Forklarende note Europass-sprogpasset er en del af Den Europæiske Sprogmappe, som er udarbejdet af Europarådet. Det registrerer pasindehaverens sprogkundskabers niveau i et standardformat under anvendelse af de seks kompetenceniveauer fra den fælles europæiske referenceramme for sprog (CEF). Yderligere oplysninger om Europass-sprogpas findes på: http://europass.cedefop.europa.eu Yderligere oplysninger om Den Europæiske Sprogmappe findes på: www.coe.int/portfolio. Skabelonen til Europass-sprogpas kan downloades gratis fra ovennævnte websteder. 2004, Europarådet og De Europæiske Fællesskaber 20060628 Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må du kanskje slette bildet og deretter sette det inn på nytt.
Indeks Innledning side 3 Oppgave nivå A1 side 4 Oppgave nivå A1-A2 side 5 Oppgave nivå A2 side 6 Oppgave nivå A2-B1 side 7 Oppgave nivå B1 side 8 Oppgave nivå B1-B2 side 9 Oppgave nivå C1 side 10 Oppgave nivå C1-C2 side 12 Egenvurderingsmatrisen side 13 2
Innledning Våre kursnivåer oppfyller kravene til beskrivelse av språkferdigheter i henhold til det felles europeiske rammeverk for språk "Europass":.: kurs for 100% nybegynnere -> nivå A1;.: kurs A2 tilsvarer nivå A2, krav er å ha fullført nivå A1;.: mellomnivå B1 krav er å ha fullført nivå A2;.: mellomnivå B2 krav er å ha fullført nivå B1;.: kurs for viderekomne tilsvarer nivå C1, krav er å ha fullført nivå B2;.: samtalekurset tilsvarer nivå C2, krav er å ha fullført nivå C1. Test dine kunnskaper Prøv å løse alle oppgaver, start med de første på nivå A1 og fortsett frem så langt du klarer. Dersom noe skulle være vanskelig å forstå så hopp over til neste setning/oppgave. For å kunne oppnå et mest presist resultat er det viktig at du ikke bruker andre hjelpemidler enn en vanlig ordbok. Husk å notere hvor mange minutter du bruker til å løse hver oppgave. Oppfylte oppgaver sendes til: post@allora.no 3
Oppgave A1 NAVN:.. TID: minutter 1) (La-Le-L ) ragazza con il maglione bianco è la (vår) collega Clara. 2) Monica (å ha) un fratello. (Hennes) fratello si chiama Roberto. 3) La mia penna è (rød). 4) Augusto e Piero (å kjøre/guidare) una Ferrari. 5) Giovanni (å sove) dieci ore a notte. 6) Lui (å ikke se/ non vedere) bene senza (gli-lo-li-l ) occhiali. 7) Come (å gå)? Va bene, grazie! E tu? 8) (Hvor) sono le penne di Martino? - Le (hans) penne sono sul tavolo. 9) Perché (vil du) imparare l italiano? - (Fordi) è una bella lingua! 10) (Hvem kommer) Chi con me a mangiare un gelato? - Noi (å komme)!!! 11) Quanti studenti (å gå/å reise) in Italia questa estate? 12) Quali sono i tuoi (farge/colore) preferiti? Sono il blu e l arancione. (Og dine?) E? 4
Oppgave A1-A2 NAVN:.. TID: minutter 1) Loro non (å kunne spille) il piano. Non hanno (å lære). 2) Noi non (å kunne lage) il risotto. Abbiamo (å glemme) di comprare il riso. 3) Marcello (må reise) in Svezia per lavoro. 4) Io ho (lyst til) mangiare un gelato. Io (å ville gå) in gelateria. 5) Clara e Nina (å ikke ha kommet) a lezione giovedì. 6) Allora, Stefano!!! (å kunne gå) a rispondere al telefono? Io facendo la doccia!!! 7) Guarda! Alessandro e Gianna (å holde på med å danse) il mambo!!! 8) (Min) figlio (å ville ha) il trenino elettrico per Natale. (Den der) che (å ha sett) ieri. 9) L appartamento (til) vicina è più grande del mio. (Hennes) è anche molto bello. 10) Io e mia moglie (å gå) sempre (hos) fornaio per comprare il pane. 11) Ieri Pina (å ha vært) (i) Milano. (I) centro (å ha truffet) Monica. 12) Dove sono (mine) libri? Guarda, (å være) (på) divano. 5
Oppgave A2 NAVN:.. TID: minutter 1) Oggi la mia collega Anna (å føle seg) male e non viene al lavoro. 2) Tiziano ama dormire molto! La mattina (å stå opp) sempre tardi! 3) Quando (å være) piccola, (å gå) a scuola in bicicletta. 4) L anno scorso io (å ha vært) in vacanza in Portogallo, (å regne) sempre. 5) Romina e Vanessa (å ha kommet) con il treno delle ore 16 e 30. 6) La Vespa di Silvia è vecchia. (Den der) di Alfredo è nuova. 7) Hai guardato la partita ieri? No, (å ikke elske) il calcio. 8) Marco, dove (å være) ieri sera? Io (å være) a casa. 9) Sul tavolo (det var) le chiavi della macchina. Adesso non (det er) più. 10) A Oslo (å være / å gjøre) freddo la scorsa settimana. 6
Oppgave A2 -B1 NAVN:.. TID: minutter 1) Quando (å slutte) di lavorare oggi? (Det vet jeg ikke). 2) A Simone (å like) il pane e la NUTELLA. La NUTELLA è (kjempegod)! 3) (Til) noi (å like) le canzoni di Mina. E a te che cosa (å like)? 4) Amo la Francia! L anno (forrige) ho abitato (i) tre mesi in Normandia. 5) (Om) un mese vado in Toscana a trovare un amico. La Toscana (å like) molto! 6) Puoi (å skrive til dem) una lettera? 7) (Å ikke klare) a trovare la mia giacca. (Den) ho vista due minuti (siden). 8) Isabella e Maurizio sono a casa ma (å gå ut) tra dieci minuti. 9) Io (å gå opp) sempre a piedi. Ho paura dell ascensore. 10) Pronto Marcello, sono in ritardo. Sono (å forbli) bloccato nel traffico. 11) (Kjenner du) Fulvio? Quel ragazzo che lavora nel Bar Centrale? No (jeg kjenner ham ikke) non. 12) Che cosa (har du sagt til henne)? 7
Oppgave B1 NAVN:.. TID: minutter 1. Forse un giorno (å flytte) in Italia. 2. Non posso uscire adesso, (å være i ferd) iniziare a preparare la cena. 3. Ti posso raccontare una cosa? - (Snakk!), ti ascolto. 4. (Kom inn! / ENTRARE) Cristiano, la porta è aperta, ti stavo aspettando. 5. (Gå opp! -HØFLIG-) Signor Rossi, l ufficio si trova al terzo piano. 6. Scusa, ho bisogno del tuo aiuto. (Kan du være så snill/potere -HØFLIG-) prendere questo? 7. Io (vil gjerne ha/volere -HØFLIG-) un altra tazza di caffè. 8. Io prendo l impermeabile. (Det kan hende at/potere) piovere. 9. La mamma di Giuseppe è molto carina. (Hun skal ha) sicuramente non più di trent anni. 10. Un giorno (å kjøpe meg) una barca a vela. 8
Oppgave B1-B2 NAVN:.. TID: minutter 1) Hai letto I promessi sposi? A me è (å ha likt) molto. E un (god) libro. 2) Gaetano è un (pen) uomo e anche un (god) amico. Lo conosco molto (godt). 3) (Siden) sono molto stanca, non ho voglia di uscire, (derfor) sto a casa. 4) (Nå) non posso aiutarti a fare i compiti. (Etter min mening) devi imparare a (å gjøre dem) da solo! 5) Quando ho visto quei nuvoloni (utenfor) dalla finestra, ho capito che (det var i ferd) arrivare un temporale. 6) Lo vedi quel ragazzo con lo zaino celeste? Io non vedo (ingen)! 7) Hai (noen) amico che ti può prestare una bicicletta? 8) Perché hai deciso di regalare quella maglietta a Paolo? Perché mi piace (for mye). 9) Non ho (nok) soldi in tasca. (Etterpå) vado in ufficio (deretter) faccio un prelievo al bancomat. 10) L economia italiana sta andando (bedre) del previsto. 9
Oppgave C1 NAVN:.. TID: minutter Leggi questo articolo e scrivi un breve riassunto. La dolce vita dei pensionati italiani L'Italia ha una popolazione con un alta percentuale di persone anziane. Quasi il 20% degli italiani hanno più di sessantacinque anni. La causa di questo va ricercata sia nel basso tasso di natalità - le donne italiane fanno pochi figli - che nelle politiche demografiche degli anni venti. Durante la dittatura fascista, le famiglie più numerose ricevevano medaglie e premi in denaro. Allora era quasi un obbligo avere almeno dieci figli. Oggi la vita pubblica e privata in Italia è dominata da persone sopra i sessanta anni. Possiamo quasi dire che il potere in Italia sta nelle mani dei pensionati. Per questo motivo, molti giornalisti stranieri parlano dell'italia come di una "gerontocrazia", o meglio di un sistema dove il potere è in mano degli anziani. La gerontocrazia nel sistema politico italiano è molto evidente. L'età media dei parlamentari è di cinquantaquattro anni. La Repubblica Italiana ha anche una camera del parlamento, il Senato, dove si può essere eletti solo dopo avere compiuto quaranta anni. Lo stato italiano utilizza una grossa parte del suo prodotto interno lordo per pagare le pensioni. Se poi si considera che in molti vanno in pensione a 58 anni, si può capire che questo rischia di diventare un grave problema per le generazioni future. Per trovare una soluzione a questo problema, negli anni novanta, il servizio sanitario nazionale è stato riformato con l obiettivo di venire incontro alle esigenze di una popolazione sempre più formata da anziani. Una legge del 1994, chiamata "Progetto obiettivo anziani", stabilisce che le persone anziane, in caso di necessità, devono essere assistite anche fuori dagli ospedali. In Italia esistono le "Residenze Sanitarie Assistenziali" per l'assistenza degli anziani non autosufficienti, "l'assistenza comunale a domicilio" e l' "assegno di accompagnamento", o meglio uno stipendio per il parente che, in casa, si prende cura di un anziano. La famiglia ha un importanza enorme nelle politiche sociali dello stato. Sono pochissimi gli anziani che vivono in "case di cura". Per un italiano è un obbligo morale prendersi cura dei propri vecchi, tanto che si dice che: "i figli sono il bastone della vecchiaia". Rispetto alla Norvegia, l'italia ha inoltre alcuni grandi vantaggi. Il medico di famiglia è ancora gratuito e viene a casa se necessario, mentre le medicine vengono spesso solo ritirate in farmacia, in molti casi senza pagare. Il sistema sanitario italiano lavora molto sulla prevenzione delle malattie, grazie a controlli ripetuti e a numerose visite 10
specialistiche. In particolare, per quanto riguarda le visite specialistiche, le liste d'attesa sono quasi inesistenti in Italia. A questo si unisce il buon clima e un'alimentazione bilanciata ricca di frutta e verdura. Il Sole aiuta a sintetizzare la vitamina D e a combattere l'osteoporosi. In Italia poi l'olio d'oliva sostituisce spesso i prodotti caseari, riducendo la percentuale di malattie cardiache, mentre il vino - se bevuto con moderazione - aiuta gli italiani a mantenere normale la circolazione del sangue. L'Italia ha poi ha un elevato numero di ultra-centenari, più di quattromila, e la Sardegna è uno dei pochi posti al mondo dove la gente vive più a lungo, a volte fino a centonove anni, come Tzia Raffaela Monni, nata nel 1898 e morta solo qualche anno fa, o come Tziu Antonio Todde morto a 112 anni e 11 mesi, fino a pochi anni fa l uomo più vecchio del mondo. RIASSUNTO: 11
Oppgave C1 -C2 NAVN:.. TID: minutter Scrivi una breve lettera ad un giornale. Scegli tra uno di questi temi: la fame nel mondo, l economia internazionale, gli incidenti stradali, la gelosia. 12
EGENVURDERINGSMATRISEN Egenvurderingsmatrisen er basert på de seks ferdighetsnivåene i den felles europeiske referanserammen for språk (Common European Framework of Reference for Languages CEF) som er utarbeidet av Europarådet. Matrisen er inndelt i tre hovednivåer: - Begynnernivå (nivå A1 og A2) - Øvet bruker (nivå B1 og B2) - Avansert bruker (nivå C1 og C2) FORSTÅELSE - Lytteforståelse A 1: Jeg kan kjenne igjen vanlige ord og svært enkle uttrykk som angår meg selv, min familie og mine nære omgivelser når man snakker langsomt og tydelig. A 2: Jeg kan forstå vanlige ord og ytringer knyttet til områder av umiddelbar personlig betydning (f.eks. svært enkel informasjon som gjelder meg selv, min familie, mitt nærmiljø, innkjøp og arbeidsliv). Jeg kan oppfatte hovedinnholdet i enkle, korte og tydelige beskjeder og meldinger. B 1: Jeg kan forstå hovedinnholdet i klar, standard tale om kjente emner knyttet til bl.a. arbeid, skole og fritid. Jeg kan forstå hovedinnholdet i mange radio- og TV-programmer om aktuelle saker eller om emner som er av personlig eller faglig interesse for meg, når det snakkes relativt langsomt og tydelig. B 2: Jeg kan forstå lengre sammenhengende tale og foredrag og følge komplekse argumentasjonsrekker når emnet er forholdsvis kjent. Jeg kan forstå de fleste nyhets- og aktualitetsprogrammer på TV. Jeg kan forstå de aller fleste filmer der det brukes standard tale. C 1: Jeg kan forstå sammenhengende tale også når den ikke er tydelig strukturert, og når sammenhenger er underforståtte og ikke kommer tydelig fram. Jeg kan forstå TV-programmer og filmer uten altfor store anstrengelser. C 2: Jeg forstår uten problemer alle former for muntlig språk både i det virkelige liv og i media, også når morsmålsbrukeren snakker i et naturlig og hurtig tempo, dersom jeg får litt tid til å gjøre meg kjent med dialekten. 13
- Leseforståelse A 1: Jeg kan forstå kjente navn, ord og svært enkle setninger, for eksempel i annonser, på plakater eller i kataloger. A 2: Jeg kan lese svært korte, enkle tekster. Jeg kan finne spesifikke, forutsigbare opplysninger i enkel, dagligdags informasjon som reklame, brosjyrer, menyer og rutetabeller. Jeg kan forstå korte, enkle, personlige brev. B 1: Jeg kan forstå tekster der språket i stor grad er preget av vanlige, dagligdagse ord og uttrykk eller vanlige ord knyttet til arbeidet mitt. Jeg kan forstå personlige brev med beskrivelser av hendelser, følelser og ønsker. B 2: Jeg kan lese artikler og rapporter om aktuelle problemstillinger, der forfatteren gir uttrykk for bestemte holdninger eller synspunkter. Jeg kan forstå prosalitteratur fra vår egen tid. C 1: Jeg kan forstå lange, komplekse faktatekster og skjønnlitterære tekster, og legge merke til trekk som er typiske for ulike stilnivåer. Jeg kan forstå fagartikler og lengre, tekniske instruksjoner selv når de ligger utenfor mitt felt. C 2: Jeg leser uten problemer praktisk talt alle former for tekst, inkludert tekster om abstrakte emner og tekster som er komplekse når det gjelder språk eller struktur, som instruksjoner, fagartikler og litterære verk. MUNTLIG - Føre en samtale A 1: Jeg kan delta i en samtale på en enkel måte hvis samtalepartneren er villig til å gjenta, omformulere, snakke langsomt og hjelpe meg å formulere meg. Jeg kan stille og svare på enkle spørsmål knyttet til umiddelbare behov eller til svært kjente emner. A 2: Jeg kan delta i enkle og rutinepregede samtalesituasjoner som innebærer enkel og direkte utveksling av informasjon om kjente emner og aktiviteter. Jeg kan bruke og forstå vanlige høflighetsfraser, men forstår som regel ikke nok til å holde samtalen gående. B 1: Jeg kan klare meg språklig i de fleste situasjoner som kan oppstå når jeg reiser i et område der språket snakkes. Jeg kan uforberedt delta i samtaler om kjente emner, emner av personlig interesse eller som er viktige i dagliglivet (f.eks. familie, hobby, arbeid, reise, aktuelle hendelser). B 2: Jeg kan bruke språket så flytende og spontant at samtaler med morsmålsbrukere ikke byr på særlige problemer. Jeg kan delta aktivt i diskusjoner i kjente sammenhenger, og jeg kan uttrykke og begrunne synspunktene mine. C 1: Jeg kan uttrykke meg flytende og spontant uten at det i særlig grad merkes at jeg leter etter uttrykksmåter. Jeg kan bruke språket fleksibelt og effektivt både i sosiale og faglige sammenhenger. Jeg kan formulere ideer og meninger presist og forholde meg til samtalepartnere på en hensiktsmessig måte. C 2: Jeg kan uten anstrengelse delta i alle former for samtale og diskusjon og har god kjennskap til faste uttrykk og alminnelige talemåter. Jeg kan uttrykke meg flytende og formidle finere meningsnyanser på en presis måte. Hvis jeg får et språklig problem, kan jeg omformulere meg slik at det nesten ikke merkes. 14
- Uttrykke seg muntlig A 1: Jeg kan bruke enkle uttrykk og setninger for å beskrive stedet der jeg bor og mennesker jeg kjenner. A 2: Jeg kan bruke en rekke uttrykk og setninger for på en enkel måte å beskrive familie og andre mennesker, boforhold, min utdanningsbakgrunn og min nåværende eller tidligere jobb. B 1: Jeg kan gi en enkel, sammenhengende framstilling av hendelser, erfaringer, drømmer, håp og planer. Jeg kan kort forklare og begrunne mine meninger og planer. Jeg kan fortelle en historie eller gjenfortelle handlingen i en bok eller film og beskrive reaksjonene mine. B 2: Jeg kan gi klare og detaljerte beskrivelser innenfor et vidt spekter av emner knyttet til mitt interessefelt. Jeg kan forklare et synspunkt på en gitt problemstilling og gjøre rede for fordeler og ulemper ved ulike alternativer. C 1: Jeg kan gi klare og detaljerte beskrivelser av komplekse emner der jeg trekker inn delmomenter, utdyper enkelte punkter og runder av med en passende konklusjon. C 2: Jeg kan beskrive, drøfte og argumentere på en klar og flytende måte, bruke et språk og en stil som passer i sammenhengen, og strukturere det jeg sier på en hensiktsmessig og logisk måte slik at den som lytter, kan legge merke til og huske viktige poenger. SKRIFTLIG A 1: Jeg kan skrive et enkelt postkort, f.eks. et julekort. Jeg kan fylle ut skjemaer med personlige opplysninger, som navn, nasjonalitet og adresse. A 2: Jeg kan skrive korte, enkle notater og beskjeder. Jeg kan skrive et svært enkelt personlig brev, f.eks. et takkebrev. B 1: Jeg kan skrive en enkel og sammenhengende tekst om dagligdagse emner eller om emner som berører meg personlig. Jeg kan skrive personlige brev og beskrive opplevelser og inntrykk. B 2: Jeg kan skrive klare, detaljerte tekster om et vidt spekter av emner knyttet til mine interesser. Jeg kan skrive en sammenhengende framstilling eller rapport for å formidle informasjon eller argumentere for eller imot et bestemt synspunkt. Jeg kan skrive brev som tydelig viser hvilken betydning visse hendelser og erfaringer har for meg. C 1: Jeg kan skrive klare og strukturerte tekster og gi uttrykk for mine synspunkter på en utfyllende måte. Jeg kan skrive om komplekse emner (i brev, rapporter, artikler eller essays) og understreke hva jeg mener er de viktigste punktene. Jeg kan velge en stil som passer til den som skal lese teksten. C 2: Jeg kan skrive klare tekster med god flyt i en passende stil. Jeg kan skrive komplekse brev, rapporter og artikler der jeg legger fram en sak med en hensiktsmessig og logisk struktur som hjelper mottakeren å legge merke til og huske viktige poenger. Jeg kan skrive sammendrag og anmeldelser både av faglige og litterære arbeider. 15
Nå kan du velge ditt kurs:.: kurs for 100% nybegynnere -> nivå A1;.: kurs A2 tilsvarer nivå A2, krav er å ha fullført nivå A1;.: mellomnivå B1 krav er å ha fullført nivå A2;.: mellomnivå B2 krav er å ha fullført nivå B1;.: kurs for viderekomne tilsvarer nivå C1, krav er å ha fullført nivå B2;.: samtalekurset tilsvarer nivå C2, krav er å ha fullført nivå C1. 16