Kommunedelplan for kultur

Kommunedelplan for kultur 2011-2023

Innhold 1. Innledning 2. Kulturbegrepet 3. Kommunens kulturinnsatser 4. Kultur og næring 5. Regionale samarbeidsområder 6. Fredrikstadsamfunnet i dag 7. Utfordringer på kulturområdet 8. Kultur prioritert i kommuneplanen 9. Sentrum som kulturarena 10. Hovedmål - Kultur og identitet 11. Strategier og satsingsområder s. 4 s. 5 s. 6 s. 8 s. 9 s. 12 s. 14 s. 15 s. 16 s. 18 s. 19

1. Innledning Fra kulturmelding til kommunedelplan for kultur I 2001 la kommunen fram en melding for kulturområdet i Fredrikstad. Denne meldingen skal nå fornyes og erstattes av kommunedelplan for kultur. Den nye planen vil gjelde for perioden 2011 til 2023. Som kommunedelplan blir forankringen til kommuneplanen, som er kommunens overordnede plandokument, tydeligere. (Begge rulleres hvert 4. år). Den overordnede kommuneplanen skal vise de langsiktige utfordringer, mål og strategier for hele Fredrikstad-samfunnet, og for kommunen som organisasjon. Kommunedelplan for kultur skal på det grunnlag utdype og delvis konkretisere utfordringer, mål og strategier knyttet til innsatser på kulturområdet. Forankring i kommuneplanen - kultur ledd i samfunns-byggingen Fredrikstad er landets 6. største by, og vi vokser. Dette gir oss fortrinn og muligheter, men også utfordringer, særlig knyttet til verdiskaping og tjenestebehov. Arbeidet med rullering av kommuneplanens samfunnsdel viser en økende tendens til å trekke kultur positivt inn i et mer helhetlig perspektiv på samfunnsutviklingen. To større folkemøter konkluderer med at vi framover må bygge videre på våre fortrinn som den sjarmerende byen ved Glommas utløp. En by med mange stedskvaliteter, varierte og levende lokalsamfunn, trivelig og besøksvennlig sentrumog med godt ry som pulserende og mangfoldig kultursamfunn. Kunnskap Kultur Klima En forutsetning for at kommunen skal klare å styre utviklingen i en ønsket retning, er at det er enighet om hvilke innstatsområder som skal prioriteres. Kunnskap, klima og kultur er valgt som de viktigste innsatsområder for den kommende 12-årsperioden i Fredrikstad kommune. Disse drivkreftene er valgt i troen på at de særlig kan endre utviklingen av samfunnet vårt i en positiv retning. Målet er at driverne direkte og indirekte skal påvirke framtidens verdiskaping og tjenestebehov. Kunnskap, kultur og klima er også bekreftet i forskning som sentrale drivere for endring og styrket attraksjonskraft. Planprosessen Kommuneplanen og kommunedelplan for kultur er laget av kommunen, men skal utformes i samarbeid med samfunnet for øvrig. De nevnte folkemøtene om kommuneplanen har sammen med et åpent møte om kulturplanen gitt en rekke gode innspill til planarbeidet. Både når det gjelder viktige mål og hvordan vi i fellesskap skal kunne nå dem. Det har også kommet innspill fra referansegrupper, enkeltpersoner, og gjennom mange avisinnlegg. Formannskapet har vært styringsgruppe for kommuneplanarbeidet, mens kulturutvalget styrer arbeidet med kulturplanen. Partnerskap og nye samarbeidsformer Kommuneplanen og de mer spesifikke kommunedelplaner kan brukes av politikere, av offentlig administrasjon, av kulturlivet, næringslivet, og av det sivile samfunn for øvrig. Bystyret er forpliktet på planene, men kommunen har ikke virkemidler til alene å møte de mange utfordringene. For å nå eller nærme oss målene, må mange gode krefter virke sammen. Derfor representerer næringslivet og befolkningen parter som må kunne kjenne seg igjen i planene. De må se på hverandre som likeverdige parter som skal utforme felles mål og strategier for samfunnet Fredrikstad. På kulturfeltet har det vært tradisjon for dialog og godt samspill mellom kommunen og kulturlivet. En slik ånd må fortsatt råde. Samtidig ser vi særlig i de offensive byer rundt i landet en tendens til at også tyngre krefter i næringslivet støtter opp om kulturbegivenheter og tiltak som de ser er til gagn for byutviklingen. Og man utvikler nye samarbeidsformer mellom offentlig og privat sektor. 4

2. Kulturbegrepet Hva mener vi med kultur i denne planen? Kultur skal forstås bredt, og omfatter innsatsområder som allmennkulturen, kunstfeltet, kulturbaserte næringer, og kultur som ledd i byutvikling og utvikling av vår fredrikstadidentitet. I denne planen vil begrepet kulturell virksomhet omfatte: a) skape, produsere, utøve, formidle og distribuere kunst og andre kulturuttrykk, b) verne om, fremme innsikt i og videreføre kulturarv, c) delta i kulturaktivitet, d) utvikle kulturfaglig kunnskap og kompetanse. (fra Kulturlova 2007) Kultur får egenverdi for den enkelte når den oppleves, men kultur har også verdi gjennom at vi er til stede sammen, enten som tilskuere og publikum, eller som deltakere og utøvere. Denne interessen og gleden, denne undringen og utfordringen kunst og kultur gir, gjelder langs hele livsløpet. Kultur handler ikke bare om å nyte, men vel så mye om å delta og yte. Felles identitet Når vi trives i våre omgivelser eller deler gode kulturopplevelser, blir kultur et sterkt bindemiddel som knytter oss sammen. Hvis andre bemerker hvor trivelig det er her, og når lokale krefter gjør suksess, føler vi stolthet. I den forstand styrker vi da vår felles identitet og tegner et positivt bilde av oss selv. Et godt selvbilde er viktig på alle livets arenaer.lokal patriotisme kan løse ut entusiasme og følelser. Dette gjelder i særdeleshet når 13000 er samlet på Fredrikstad stadion. Dyrking av vårt eget må imidlertid ikke innebære nedvurdering av andre. Engasjement og deltakelse Sosiale tilstelninger og kulturbegivenheter samler folk, skaper stemning, gir impulser, og vekker offentlig debatt. Kultur gir med det et grunnleggende bidrag til et folkelig engasjement og deltakelse i samfunnslivet. Kunst og kultur danner en viktig arena for folkelig engasjement og for å ivareta ytringsfriheten. 5

3. Kommunens kulturinnsatser Den nye Kulturloven Kun deler av kulturområdet har tidligere vært regulert av lover, for eksempel pålagt tilbud om bibliotek, kulturskole, og forvaltning av kulturminner. Det er derfor gledelig at Stortinget i 2007 vedtok Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd, eller Kulturloven. Loven er uttrykk for visjonen om at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kulturdimensjonen i alle deler av befolkningen. Kunst og kultur har stor verdi i seg selv, samtidig som kultursektoren påvirker andre samfunnsområder. Kulturloven er i denne sin første utgave generelt utformet. 1. Formål. Loven har til formål å fastlegge offentlige styresmakters ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan ha mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. 4. Fylkeskommunens og kommunens oppgaver. Fylkeskommunen og kommunen skal sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemidler og tiltak som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokalt. 5. Felles oppgaver. Staten, fylkeskommunen og kommunen skal sørge for: a) at kulturlivet har forutsigbare utviklingskår, b) å fremme profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbudet og legge til rette for deltakelse i kulturaktiviteter, c) at personer, organisasjoner og institusjoner har tilgang til informasjon om ordninger med økonomisk støtte og andre virkemidler og tiltak. Internt i kommunen vil kultur-planen som politisk sektorplan danne det strategiske grunnlaget og være retningsgivende for kulturseksjonens handlings-planer og årsbudsjett. 6

Vi kan si kommunens rolle i hovedsak er å initiere og tilrettelegge egnede rom og gi utviklingsmuligheter for både de tradisjonelle og eksisterende kulturinnsatser, og for de nyskapende og (særlig barn og unges) egenskapte kulturuttrykk. De ressurser seksjonen forvalter er i hovedsak todelt. For det første utvikles og driftes kommunale kulturvirksomheter i form av kulturhus. Disse skal produsere tjenester til sine brukergrupper, ta nye initiativ, og også aktivt henvende seg ut til hele befolkningen. Kulturhusene er viktige ledd i byutviklingen ved å representere en infrastruktur av kulturanlegg. De danner viktige treffpunkter og steder som gjerne uforpliktende inviterer inn til møter som gjerne skjer på tvers av alder, miljøer, institusjoner og sektorer. Som arenaer understøtter de således utviklingen av en fredrikstadidentitet. I Fredrikstad 2011 har vi virksom-hetene: Fredrikstad bibliotek Fredrikstad kino Blå Grotte og St.Croix-huset Kulturskolen/E6-Østfold medieverksted Fritidsklubber For det andre bevilger bystyret midler knyttet til ulike tilskuddsordninger som skal stimulere og støtte opp om de mange gode krefter i kulturlivet. Disse midlene skal også sikre at alle, ikke minst barn og unge, får anledning til å oppleve kunst og kultur, og delta i kulturaktiviteter. Idretten har eget planverk I kommunal sammenheng regnes idretten vanligvis med i det vi omtaler som det utvidete kulturbegrep. Flere av perspektivene og strategiene som kulturplanen trekker opp, vil trolig være i godt samsvar med idrettens tankegods. Feltet for idrett og fysisk aktivitet har imidlertid sitt eget planverk, og er i ferd med å utarbeide egen kommunedelplan. 7

4. Kultur og næring Vi søker og konsumerer i økende grad betalte opplevelser. Mulighetene for å satse på kulturutøvelse og kulturproduksjon som levevei har bedret seg. Kunst og kultur kan derfor i økende grad ses i lys av næringsutvikling og nye arbeidsplasser, først og fremst knyttet til reiseliv og kulturbaserte næringer. Benytter vi regionalplanens begrepsbestemmelse kan kulturrelatert aktivitet omfatte: Kulturnæring: Fremstilling av kommersialiserte kulturuttrykk, og som direkte baserer seg på inntekt fra publikum. For eksempel produksjon og visning av spillefilm på kino, en revyproduksjon drevet med betalt arbeidskraft, eller salgsutstillinger. Kulturbasert næring: Virksomhet som indirekte har økonomisk gevinst av kulturaktivitet. For eksempel overnattingstilbud eller salg av mat og drikke i tilknytning til et arrangement. Kreative næringer: Virksomhet som benytter kulturelle uttrykk i sitt arbeid. For eksempel tjenesteproduksjon innen design- og reklamebransjen. I en slik utvikling kan kommunen bidra som tilrettelegger og eventuelt støttespiller, mens privat næringsliv, turistnæringen, enkeltpersoner og frivillige lag og foreninger står for aktivitetene I Fredrikstad har vi for eksempel over tid satset på opplevelsesnæringer særlig knyttet til reiseliv med utvikling av historiske attraksjoner. Vår fremste ressurs er trolig fortsatt Gamlebyen med Kongsten fort og Isegran. Slik kan vår rikholdige kulturarv gi grunnlag for ny næringsvirksomhet og samtidig styrke en stedlig og regional identitet. Og vi verner gjennom bruk. Alle kan bidra I kommuneplanen fokuseres på behovet for å trekke kompetent og etterspurt arbeidskraft til Fredrikstad. Da viser attraksjonsstudier at vi må kunne vise til gode og levende lokalsamfunn og nærhet til et pulserende bysenter med variert kulturtilbud. En helhetlig kultursatsing med bred deltakelse og et rikholdig kulturtilbud er derfor viktig for å øke vår attraksjonskraft. Hva kan næringslivet gjøre som part? Samle seg om å videreutvikle og styrke Fredrikstad som attraktiv by. Benytte kultur- og idrettsaktører som ledd i å gjøre Fredrikstad til et attraktivt handelssenter og konferanseby. Sponse og samarbeide rundt profilerende festivaler og arrangementer. Styrke kunnskapen og satse videre på kulturbasert næringsutvikling. Samarbeide om utvikling av levedyktige kulturnæringer Hva kan den enkelte innbygger/famile gjøre? Delta i et rikholdig lags- og foreningsliv som inviterer til kulturelt engasjement og manges deltakelse. Engasjere seg i lokal-samfunnsarbeidet. Delta blant frivillige krefter som inviterer svakere stilte til aktiviteter og sosial kontakt, Benytte kulturtilbudene både i sentrum og i lokal-samfunnene. Opptre som imøte-kommende og gjerne stolte ambassadører for byen. Hva må gjøres i samarbeid? Skape gode og levende lokalsamfunn som inkluderer alle. Samordne større arrangementer og sam-arbeidsprosjekter. Stimulere og bidra til kultur- og idrettsaktiviteter for barn og unge preget av deltakelse og fri lek. Støtte opp om våre unge kulturutøvere og kulturarbeidere. 8

5. Regionale samarbeidsområder Østfold fylkeskommune regionalplan kultur 2010-2013 Regionalplan kultur beskriver strategier og innsatsområder på fylkesnivå. Mange av områdene og satsingene i denne planen berører Fredrikstad og vårt lokale kulturliv. Et særlig innsatsområde er å legge til rette gode forhold for de kompetente institusjonene, kunstfagmiljøene og det frivillige organisasjonslivet. Gjennom godt samarbeid og aktiv benyttelse av de regionsovergripende tiltak og ordninger, vil mange gode tilbud og ulike ressurser tilflyte befolkning og aktører i Fredrikstad. Herunder kan nevnes: Fylkeskommunen vil fortsette å utvikle Den kulturelle skolesekken, som nå også er satt i gang for videregående skole med vekt på å vise kulturfagenes relevans for skolefagene. I 2010 var det arkitekturutstilling og visning av animasjonsfilm i Fredrikstad. Fylkeskommunen vil vurdere opplegg også for barnehagene. Mange generasjoner av ungdom har opplevd og deltatt på Ungdommens kulturmønstring, en årlig og suksessrik begivenhet rundt i landets kommuner og fylker. I Fredrikstad arrangerer St.Croix denne brede mønstringen. Dette er også en arena hvor unge skapere av sceneinnslag, bilder og filmer får sjansen til å delta og treffe andre kulturinteresserte ungdommer på fylkesmønstringen og landsmønstringen. Kulturkortet Kode gir alders-gruppen 13-25 år rabatterte priser på utvalgte kulturtilbud i hele Østfold, for eksempel konserter i Fredrikstad til kr.50,- som for andre vil koste kr.300,-. Fylkeskommunen som sammen med staten refunderer mellomlegget, vil øke antall samarbeidende arrangører. Dette vil arrangører i Fredrikstad kunne tjene på, samtidig som det bidrar til at studenter og ungdom bruker kulturtilbudene mer. Fylkeskommunen viderefører sin ordning med prosjektstøtte kunstfag som er rettet mot det kompetente kunstmiljøet. Fylkeskommunen vil også opprette en støtteordning for festivaler over en 3-årsperiode for å utvikle lokalt og regionalt kulturliv og samtidig gi en næringsmessig effekt. Et slikt fylkeskommunalt initiativ vil kunne profilere regionen på festivalssiden, og gi en viktig og forutsigbar basis for å satse videre. Det er lagt et grunnlag for en filmpolitikk for Østfold ved at et regionalt filmsenter for søndre østlandet (Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold) er utredet, og nå skal følges opp. Fredrikstad, som er den kommunen i fylket som har den klart største aktivitet og produksjon innen film og audiovisuell bransje, er forespurt om å være vertsby for Østfold sin avdeling. Fredrikstad er også synlig utad som filmby gjennom gode resultater av Fredrikstad kino, E6-Østfold medieverksted, og Fredrikstad Animation Festival. Fylkesgalleriet Punkt Ø skal fremme og formidle kunnskap og forståelse for kunst gjennom å stimulere til utstillinger og festivaler i Østfold. Gjennom ordningen med Den kulturelle skolesekken må samarbeidet med kommunene styrkes. Fylkesgalleriet skal også bidra til utvikling av kulturbasert næring, og også fokusere på steder og omgivelser i Østfold med estetiske kvaliteter. Fylkeskommunens strategiske plan for opplevelsesnæringer (2009) peker på reiseliv og kulturbaserte næringer som innsatsområder. Reiselivs-opplevelser i Østfold skal gjøres bedre kjent gjennom felles markedsføring, bedre informasjon og distribusjon til potensielle gjester. De kulturbaserte næringene skal fokusere på kommersialisering, kompetanseheving, innovasjon og nettverksbygging. Østfold Teater skal styrke fylkets scenekunstmiljøer, og har sin base i Fredrikstad. Institusjonen drives av fylkeskommunen med støtte fra stat og 15 kommuner, og yter tjenester til teateraktører, og med særlig innretning mot barn og unge. En målsetting er å videreutvikles til regionteater med landsdelsstatus. 9

Fylkesscene - kulturklynge Fylkeskommunen vil etablere fylkesscene i samarbeid med Fredrikstad kommune og Værste AS. Det er planlagt å reparere og innrede den gamle Maskinhallen på FMV-området. En katedralaktig hall som skal innredes med stor fleksibilitet, og hvor for eksempel byens hotellaktører vil kunne gå sammen om større konferanser og events. Gjennom også å flytte Østfold Teater, Østfold kulturproduksjon og fylkesbiblioteket til nabolaget der kulturskolen allerede holder hus, legges grunnlaget for en sterk og dynamisk kulturklynge. Samlokaliseringen vil åpne for samarbeid på tvers, benytting av hverandres kompetanse, samt utgjøre et bredt, kompetent og kreativt miljø. Fylkesbiblioteket er utviklings-aktør på biblioteksfeltet, og skal også lokaliseres til kulturklyngen på Fmv-området. Fylkesbiblioteket er redaktør for to nettsteder. Nettstedet visitoslofjord. no er reiselivsportalen for Østfold. Og nettstedet derdskjer.no skal være en kulturkalender for Østfold der arrangører og aktører innen kulturnæringer skal gjøres synlig, og kunne bidra med innspill. Fylkeskommunen vil også utvikle nettbasert kommunikasjon for barn- og unge på nettstedet ung.ostfoldfk.no. Det er planlagt startet en ordning med kulturpraktikanter ved Østfold Teater for unge nyutdannete innen scenekunst. Tiltaket vil representere et kjærkomment tilbud for unge som satser på kultur som levevei, men som sliter med å få en fot innenfor arbeidslivet. Ordningen burde ha stor overføringsverdi til andre arbeidsområder innen kulturfeltet, også innenfor eksempelvis tekniske og logistiske sider ved arrange-menter og iscenesettelser. Kulturminnevernet Kulturminnevernet i Østfold fylkeskommune er en naturlig samarbeidspartner når det gjelder istandsetting, skjøtsel, vedlikehold og tilrettelegging av kulturminner og kulturmiljøer. Det er nylig utarbeidet en omfattende kulturminneplan for Østfold, ledet av fylkeskonservatoren. Fylkeskommunen anmoder Fredrikstad kommune å utarbeide en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer som kan samspille med kulturplanen. Fredrikstad museum våre lokale kulturminner Fredrikstad museum inngår i Østfoldmuseene, og har hovedbase i Tøihuset i Gamlebyen. Fredrikstad og Isegran er tillagt en særlig satsing på kystkultur med Isegran som arena for formidling og opplevelse, og med egen konservatorstilling. Herregårdskulturen med Elingaard i spissen er også et satsingsområde. Museet bedriver forskning, forvaltning og formidling, og samarbeider med kommunen, lokale aktører som for eksempel historielagene, forvaltningen av de nasjonale festningsverk i Gamlebyen, og også turistkontoret (Opplev Fredrikstad). Fredrikstad har vokst fram ved Glommas utløp og kan vi tale om byens sjel må den knyttes til elva. Det samarbeides om å utvikle Gamlebyen, Kongsten fort og Isegran som arenaer der forsvarsverkene står fram og kulturhistorien kan gjenfortelles. Og på Isegran ligger mye til rette for å fokusere sterkere på vår dype maritime historie. Videre ligger også et stort potensiale i å formidle fra næringshistorien langs Glommas bredder. Byen har stolte tradisjoner som plankeby, som skuteby, og som produksjonssted for granitt- og teglsten. Fra nyere historie forbindes næringen i Fredrikstad først og fremst med en stolt skipsverftindustri. Formidling og bevaring av historiske spor er verdifulle for vår følelse av tilhørighet og for etterslekten. En utfordring blir å kombinere bevaring og fornying av disse omgivelser på en bærekraftig måte. En god og levedyktig gjenbruk av bygninger og anlegg er gjerne det beste vern. 10

Nedre Glomma-regionen Gjennom Regional utvikings-avtale (RUA) har det vært fokusert på aktiv bruk av kultur, kulturminner og kulturmiljøer for å styrke attraktivitet,kombinert med reiselivssatsing og næringsutvikling. Sarpsborg og Fredrikstad har felles den rikholdige fornminnearven (Oltidsveien og helleristninger), herregårdene og de mange industriminner. Det ligger mulig-heter i å utvikle slike steder som besøksmål. Likeledes kunne Roald Amundsens Minde (polfarerens fødested) med beligghet på grensen mellom de to byer utvikles og formidles til felles beste. Vis a vis Hvaler er det nær-liggende å fokusere ytterligere på felles kystkultur og sammenhengende skjærgård. Østfoldmuseets satsing på kystkultur, kombinert med opplevelser knyttet til den nyetablerte Ytre Hvaler nasjonalpark kan være god innfallsvinkel til samarbeid. Andre samarbeidsområder i Nedre Glomma-regionen kan være: Avvikle større kultur-arrangementer med hensyn på å styrke og beholde lokal kulturkompetanse med hensyn på så vel utøvere som støttefunksjoner. Regionens unge utøvere og arrangører vil vinne erfaring ved å innlemmes i arrangementer sammen med profesjonelle. En strategi som kan bygge på det årvisse samarbeid rundt Ungdommens kulturmønstring (UKM). Stå sammen om å ønske å styrke estetiske og kulturrelaterte linjer på videregående skoler. Initiere større prosjekter sett i regional sammenheng, blant annet Interreg. Og EU-prosjekter. Østfold kunstnersenter Institusjonen eies og drives av fagorganisasjonene for de profesjonelle kunstnere og holder hus i Fergestedsveien i Fredrikstad. Flertallet av billedkunstnere og kunst-håndverkere i Østfold bor og virker i vår kommune. I første rekke gir staten og fylkeskommunen driftstilskudd, og Fredrikstad kommune bidrar som vertsby. Kunstneresenteret formidler arbeidsoppgaver og utsmykningsoppdrag til kunstnere i Østfold. Befolkningen i Fredrikstad har glede av senteret gjennom deres formidling og salg av kunst. Senteret tar initiativ som fremmer kunstfeltet, og samarbeider med Orkla Eiendom om etablering av større produksjonsmiljø for kunstnere i gamle Hydrogenfabrikken på Øra. Høgskolen i Østfold Akademi for scenekunst, Høgskolen i Østfold, tilbyr to unike bachelorprogram i fysisk og visuell scenekunst. Utdanningen rekrutterer studenter fra hele Europa, og henter inn undervisningskrefter fra hele verden. Akademiet representerer et internasjonalt faglig kompetansemiljø, og har som mål å utvikle seg til et senter for forskning og utdanning innen scenekunst. Stikkord her vil være internasjonalt masterprogram, etter- og videreutdanning, forskningsfaglig miljø, og residens for gjestende forskere og kunstnere. Utdanningen kan også kobles til høgskolens helse- og sosialfag, og til design og arkitektur. Miljøet rundt Akademi for scenekunst, i første rekke med Østfold Teater og Studium Actoris, kan således danne grunnlag for en form for kulturuniversitet i Fredrikstad. Høgskolen tilbyr i dag også bachelorprogram i industriell design. Deler av utdanningen er basert på samarbeid med bedrifter der studentene i prosjekter får mulighet til å vise hva designkunnskap kan tilføre produksjonsbedriften. Fylkeskommunen ber i sin regionplan kultur 2010-2013 om at Høgskolen ser på mulighetene for å drøfte samarbeidsformer og eventuelt åpne nye studietilbud innen eller med relasjon til kulturfeltet. Det blir generelt viktig med god kommunikasjon mellom kulturklyngene på Værste og på Øra (Hydrogenfabrikken) og høgskolens studenter. Transporttilbudet utgjør en viktig faktor. 11

6. Fredrikstadsamfunnet i dag Fredrikstad har godt etablerte og levende lokalsamfunn med stedlige kvaliteter. Det har vært en sterk vekst i antall studenter i Fredrikstad. Fredrikstad har en unik lokalsamfunnsmodell med sine 21 lokalsamfunn, basert på partnerskap, frivillighet og engasjement. Fredrikstad har et rikt kulturliv, der innbyggerne i stigende grad opplever nærhet til flere kulturer gjennom mangfold av livsstiler, internasjonale impulser og økt innvandring. Idretten spenner fra elitesatsing til breddesatsing, og over en rekke ulike grener. Idrettsgleden og lokal-patriotismen er stor i Fredrikstad. Fredrikstad har flere solide kulturinstitusjoner der flere også er fylkesovergripende. Enkelte mer folkelige eller alternative kulturhus og møtesteder er også etablert, samt enkelte større festivaler. Fredrikstad er rik på fornminner. Langs Oltidsveien fra Solberg-tårnet til Gamlebyen ligger gravfelt og helleristninger som er blant de mest kjente i landet. Fredrikstads historiske by-sentrum, Gamlebyen fra 1567, er en av Nord-Europas best bevarte festningsbyer. 12

Glomma gir byen dens særpreg, og har vært utgangspunktet for bydannelsen og næringsvirksomhet knyttet til sagbruk, teglverk, skipsbygging og stenhugging. Langs bredden finner vi mange spor av denne aktiviteten. Fredrikstad-samfunnet står overfor store endringer i by-struktur. Flere nye utviklingsområder, som Værste og sykehuset, er store også i nasjonal målestokk. Det tidligere Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) huser nå Høgskolen i Østfold og tilrettelegges for kunnskaps-bedrifter, samt utvikling av idrett, helse og kulturtilbud. I byens omland ligger herregårder og vakre kultur-landskap. Fredrikstad har en unik skjærgård og flotte marka-områder. Det er gode muligheter for å drive et aktivt og variert friluftsliv. Deler av den nye Ytre Hvaler Nasjonalpark ligger i Fredrikstad. Tilreisende til Hvaler og Fredrik-stad i sommerhalvåret øker innbyggertallet med mer enn 30 000. Mål i Fylkesplanen Kommuneplanen skal også følge føringene gitt i fylkesplanen Østfold mot 2050, herunder: Levekår og folkehelse God livskvalitet for alle som bor i Østfold. Verdiskaping Østfold skal være attraktiv for mennesker og kapital og tilby et velfungerende arbeids-marked med et bærekraftig næringsliv preget av innovasjon, kompetanse og samhandling. Miljø Østfold skal være et fylke som ivaretar klima, natur og kulturlandskap, og som tar miljøhensyn i offentlig og privat sektor. 13

7. Utfordringer på kulturområdet Fredrikstad ønsker å framstå attraktivt også i framtiden. Det blir en utfordring å utvikle trivelige møtesteder og varierte kulturarenaer som imøtekommer folks forventninger til hva som skjer i lokalsamfunnene og i byens sentrum. Vi trenger stadig å støtte opp om ildsjeler og lokalt engasjement der folk bor og barna vokser opp. De omfattende innsatser i lag og foreninger utgjør her grunnfjellet som tilbyr fysisk aktivitet og sosial tilhørighet for svært mange. Arbeidet skal være basert på frivillighet og gleden ved å delta. Men frivilligheten er i endring, og særlig barneforeldre opplever å komme i tidsklemma. Vi ønsker å framstå som et inkluderende samfunn, men utfordres av større nærhet til mange kulturer gjennom økt innvandring og et mangfold av livsstiler. Vi må utvikle arenaer og møteplasser der vi alle kan framstå som ressurser, og til berikelse for hverandre. Frivillige organisasjoner og ikke minst idretten bør løftes fram som viktige arenaer for integrering. I vår del av verden endres våre kultur- og fritidsvaner, og det gode liv innebærer forventninger om et variert og attraktivt kulturtilbud. Vi søker og verdsetter opplevelser, men blir samtidig stadig mer kravstore til det som tilbys oss. Både som konsumerende publikummere og som deltakere. Vi ønsker flere studenter til byen, og vi vet unge gjerne tiltrekkes av pulserende byliv. Det ligger utfordringer i å utvikle en mer urban kultur, og skape gode sirkler mellom studenter og innbyggere, kultur- og utelivet, og næringslivet. Kulturarven blir gjerne trukket fram som ressurs i en bærekraftig samfunnsutvikling. Da ligger det en utfordring i å gjøre kulturarven bedre kjent og formidle den på nye måter. De kulturhistoriske stedene Gamlebyen med Kongsten fort og Isegran er høyt verdsatt av lokalbefolkning og besøkende og eksempel på miljøer med stort potensial knyttet til kulturturisme og historiefortelling. Fredrikstad har mange minneverdige steder som kan tilstrebes å finne sin form for gjenbruk. 14

8. Kultur prioritert i kommuneplanen Bystyret har nylig vedtatt kommuneplan 20112023 og prioritert 3 innsatsområder: Kunnskap Kultur Klima Det årnær sæ i Fredrikstad gjennom en bevisst prioritering av: Kultur Attraktive møteplasser i sentrum og i lokalsamfunnene. Gode kultur- og idrettstilbud til barn og unge. Attraktive kulturbegivenheter og arrangementer. Å løfte fram vår fremste kulturarv. Et godt ry som arrangørby. Et synlig og levende studentmiljø. Arenaer for kulturbaserte opplevelser. Hovedidrettsanlegg som er tilgjengelig for alle. Kunnskap Å videreutvikle Fredrikstad som studentby. Å motivere barn og unge til kunnskap. Å tiltrekke høykompetent arbeidskraft og kunnskapsbaserte arbeidsplasser til regionen. Å utvikle næringsklynger basert på kompetanse. Klima Samarbeidet Framtidens byer for å redusere klimagassutslippene og utvikle et bedre bymiljø. Et attraktivt lokalt og regionalt kollektivtilbud (ferge og buss) Et sammenhengende sykkelveinett. 15

9. Sentrum som kulturarena Kommunedelplan for Fredrikstad byområde (sentrumsplanen) utarbeides parallelt med kulturplanen og omhandler blant annet krav til utforming av byens arkitektur, bevaring av bygninger og anlegg, forbindelser og tilgang til byens fellesrom. Arkitektur gir fysiske rammer vi ønsker skal være vakre og innbydende, men disse skaper ikke i seg selv byens liv og kvaliteter. Begge planer fokuser derfor gjensidig på hvordan byens arkitektur og kultur kan virke sammen for å gjøre Fredrikstad attraktiv. Vi må styrke det sosiale liv, tilby varierte kulturopplevelser, og gi byen særpreg og identitet. Kultur blir tydelig som en drivkraft i byutviklingen. Bykjernen som møtested Livet i byens offentlige rom har på få tiår skiftet karakter. Et overordnet trekk, er et skifte fra vårt bilde av byen som sted for nødvendige aktiviteter (arbeid og produksjon) til byen som sted vi selv velger å oppsøke i fritiden og for fornøyelser (urban rekreasjon). Dette nye byliv (Byforsker Jan Gehl) gjelder særlig sommerstid, da rekreasjon og fornøyelser i overveiende grad er et sommerfenomen. Byrommet i form av gater, parker og plasser, danner da rammen rundt folks møter med hverandre. Vi ser og blir sett seende, treffer på kjente, og kanskje mer ukjente. En vellykket utvikling av dette nye byliv i Fredrikstad gir trolig den beste garanti for en trygg og trivelig by, og også for opplevelsen av en inkludrende og demokratisk by. Det er når steder er tomme for folk vi opplever dem utrygge og utrivelige. I vårt klima stiller dette bylivet særlige krav til omtanke, sammenheng og kvalitet ved etablering av de enkelte byrom og gateløp. Det kan handle om beplantning, god belegning og gatemøblering, og bryggelangs kan eksempelvis restaurantene utvide utesesongen med overdekninger og varmelamper. Og vi må avsette plasser for skiftende arrangementer og spontane begivenheter. Særlig på våre torv og plasser. Vi tiltrekkes av livet i sentrum fordi det er rikt på impulser og overraskelser. Bykjernen er også stedet vi særlig blir påminnet om og kan venne oss til at vårt samfunn i økende grad er mangfoldig og flerkulturelt. Livsstilene florerer, og særlig hos de unge brer nye kulturelle strømninger seg raskt. Og innvandrere bidrar bla. til et utvidet butikk- og restauranttilbud. 16

Byhistorien synlig Skal steder og bygningsmiljøer gi oss følelsen av å høre til i Fredrikstad må de ikke være pregløse og utflytende, men gis karakter og avgrensning. Vi kan ikke minst gjøre synlig at Fredrikstad har vokst fram over mange hundre år. Innslag fra gamle dagers Fredrikstad ivaretar erindringen, stedr og bygninger hefter ved seg historier som kan gjenfortelles for nye generasjoner. Ny arkitektur og bygningsarven blir på sett og vis to sider av samme sak, der samtidsarkitekturen tilføyer noe som vil utgjøre morgendagens kulturminner. Dermed bevarer vi kontinuiteten i utviklingen. Målbeskrivelsen i sentrumsplanen Sentrumsplanen setter som mål at det skal utvikles en bykultur med et variert byliv, kunst og kulturopplevelser og sosiale møteplasser. Vitalisere og styrke bykjernen som mangfoldig kulturarena og møtested, og med gode formidlingsmuligheter for kunst og kultur. Bygge et nettverk av attraktive møtesteder ute, der utvalgte plassrom, deler av gater eller parker, opparbeides for å invitere til lek, opphold og deltakelse i ulike kulturaktiviteter Offentlige bygninger, kulturhus, kirker, skulpturale anlegg og utescener må gis god utforming, og framheves som lande-merker og knute-punkter i by-landskapet. Kultur-husene må annonsere og åpne seg ut mot byen, og nye bygninger, scener og anlegg skal gis bymessig karakter, og tilby gode presentasjons-muligheter for ulike uttrykk og begivenheter. Elvelangs urban rekreasjon Gamlebyen, dagens sentrum og gamle FMVområdet behandles i sentrumsplanen som tyngdepunkter i byformingen, og der Vesterelva binder sammen og bidrar til byens særpreg. Planen foreslår blant annet å sikre muligheten til å bevege oss elvelangs til fots/med sykkel, eller på elven, og med innslag av tilgrensende parker og oppholdsplasser for å åpne opp underveis. På den bakgrunn skal det arbeides tverrfaglig og helst sammen med eiendomsbesittere og næringsaktører i prosjektet Elvelangs. Prosjektet er del av et interreg.prosjekt og skal belyse positive muligheter ved en utvikling av områdene langs Vesterelva sett under ett som et urbant rekreasjonsområde. Prosjektet søker mot å forsterke de fortrinn elverommet har som naturgitt og historisk sted, med båtliv på elven, varierte tilbud om servering og handel, og med interessante kulturinnslag. Vi må kunne promerere, jogge, sykle langsetter elven, i omgivelser preget av at folk promenerer, barn leker, eksamenslesende studenter, med mer. Elvelangs fokuserer på byhistorien og kulturmiljøer som ressurs for kultur- og opplevelsesbasert nærings-utvikling, kombinert med et styrket friluftsliv i sentrum. Samtidig er det gitt at sentrum skal fortettes i årene framover. Og mange parter og aktører har planer og ideer for utnyttelse av eiendommer langsetter elven. Elvelangs studerer mulighetene ved å samle en del tråder og spinne videre på disse. Prosjektet lykkes i den grad ulike parter/aktører velger å se seg tjent med å inngå i dette større tenkte rekreasjonsområdet. 17

10. Hovedmål - Kultur og identitet Fredrikstad i 2023: Den lille storbyen Fredrikstad har befestet sitt ry som rikholdig og dynamisk kultursamfunn. Byen har puls, og det skjer stadig noe i den lille storbyen. Mange gode krefter har arbeidet sammen. Vi har innbydende og offensive kulturarenaer i omfang og formater vi kan være stolte av. Vi er kjent som god arrangørby. Byarrange-menter og festivaler er godt besøkt. Flere konferanser krydret med kultur legges til byen. Fredrikstad = den sjarmerende byen ved Glommas utløp Vi har bygget videre på våre fortrinn som den sjarmerende byen ved Glommas utløp. Med varierte og levende lokalsamfunn, og med skjærgården og fine naturomgivelser rundt byen. Elven gir Fredrikstad særpreg og identitet, og Gamlebyen er viden kjent. Ikke bare bydannelsen, men også vår dype kulturhistorie og vårt lynne er nært knyttet til Ælva. Stolt by Vi er som innbyggere stolte av hjembyen vår og har en aktiv og engasjerte befolkning som føler for byen sin. Gode krefter innen idrett og kultur fostres stadig fram. Vi oppleves som et inkluderende samfunn der alle ønskes velkommen til å delta i et rikholdig lag- og foreningsliv. Tilreisende ser på oss som hjemmekjære, men imøtekommende. Vi er et inkluderende og lite selv-høytidelig folkeferd. Kultur- og handelssenter I bykjernen ferdes vi i et attraktivt og levende sentrum. Bylivet har puls, og det skjer stadig noe. Folk i alle aldre benytter sentrum på fritiden. Sommer n er herlig i Fredrikstad, og opplevelsene bryggelangs er viden kjent. Handel og kulturopplevelser går hånd i hånd. Utesteder og kafélivet tar seg stadig opp. Flere velger også å legge konferanser og møter til Fredrikstad. Alle er ispedd kulturinnslag. 18

Blåser liv i kulturminnene Regionen er kjent for sine mange fornminner og rikholdige kulturarv. Gamlebyen med Kongsten fort og Isegran er utviklet som godt besøkte kulturarenaer. Også andre steder elvelangs er ulike deler av kulturhistorien godt synlig. Dette gir historisk sus, og vitner om Glommas betydning for utviklingen av byen vår. Også andre kulturminner, som Oldtidsveien mellom Solberg-tårnet og Gamlebyen er etablert som innholdsrike besøksmål. Studentvennlig Stadig flere unge mennesker bor og trives i Fredrikstad. Antallet studenter øker og de kreative studiene er etterspurt. Vi har godt omdømme som kultur- og kunnskapsby, og byen bærer preg av studentliv. Vi er bevisst på å løfte fram unge krefter, og vi fostrer stadig dyktige kulturutøvere i mange sjangere. Vi benytter oss av ung kompetanse som har nese for skiftende tegn i tiden, og som gir oss urbane impulser. Fredrikstad betegnes som byen du vender tilbake til. Opplevelser og rekreasjon ælvelangs Bryggepromenaden er forlenget på begge sider av Vesterelven og framkommelig for alle. Gamlebyen, dagens sentrum og FMV-området er dermed bundet sterkere sammen. Vi nyter utsikten, møtes på Brygga, promenerer og utfolder oss i friluft. Med god broforbindelse og hyppig byferge framstår området som et sammenhengende urbant rekreasjonsområde med opplevelsestilbud og skiftende kulturinnslag. 19

11. Strategier og satsingsområder Kultur for alle Styrke tilskuddsordninger for å stimulere et levende lokalt kulturliv og støtte opp om ildsjelarbeid og frivillighet. Utvikle gode oppvekstmiljøer og møtearenaer som oppleves inkluderende. Sats på varierte og gode øvingslokaler og konsert-lokaler for det frivillige musikklivet. Støtte opp om større festivaler og byarrangementer, og styrke vårt ry som god arrangørby. Utvikle Fredrikstad sin utgave av kulturnatten, en modell der kulturlivet presenterer seg gjennom et mangfold av begivenheter som finner sted i sentrum innenfor et døgn. Tiltaket bør skje i samarbeid med byens utesteder og handelsstanden. Uten-landske artister kan trekkes inn gjennom våre kulturaktørers nettverk. Samarbeide med student-samskipnaden om attraktive kultur- og fritidstilbud for studenter, eldre ungdom og unge bosettere. Etablere ordning for å stimulere Ung kunst og kompetanse der kreativ ungdom enkelt kan søke bidrag for å realisere sin idè og presentere denne. Fremme ønske fra Fredrik-stad kommune om en videre-gående skole privat/offentlig for dans/ scenekunst/drama på Værste-området. Kirkene representerer steder med stor kulturaktivitet. Forruten gudstjenester arrangeres konserter for flere titalls tusen tilhørere. Profesjonelle musikere er ansatt (kantorer), og det er etablert rundt 30 kor. Kirken vil særlig styrke sitt samarbeid med Rikskonsertene med sikte på å opprettholde et godt og variert konserttilbud i Domkirken. De kommunale virksomheter Kulturhusene Blå Grotte og St. Croix ønsker å sikre byen et kulturelt mangfold av forestillinger og konserter, med sine ulike lokaler og størrelser på scenene. Ambisjonen vil kreve ytterligere profilbygging og programmering. St. Croix-huset legger også til rette for et bredt spekter av kulturaktiviteter, slik at alle kan gis en mulighet til deltagelse og opplevelser. Huset har et særskilt fokus på å gi barn og ungdom en mulighet til å øve og utvikle kunnskap og talent. Man må dermed være lydhøre i dialogen og samspillet med de unge som har nese for nye impulser og skiftende tegn i tiden. Hovedbiblioteket er ikke bare utlån av bøker, men bør bli utviklet bredere som uforpliktende møtested og base for kunnskap. Bygget må moderniseres og utvikles for å møte framtidens utfordringer, gjerne i samarbeid med andre aktører. Fredrikstad Kino skal være et levende kulturknutepunkt i Fredrikstad som bidrar til liv i sentrum hver dag gjennom hele året. Kinoen skal presentere et aktuelt og allsidig tilbud for alle deler av befolkningen og samarbeider med mange kulturaktører. Her er også hele byens billettluke med billettsalg for alle typer arrangementer. Kinoen er en viktig del av Fredrikstad som filmby, og er samarbeidspartner for lokale filmprosjekter og arena for lokale filmskapere. Gjennom premiérer og andre arrangementer markerer kinoen seg både lokalt og nasjonalt. Kinoen er også arena for Fredrikstad Animation Festival. 20