Gjemnes kommune Arkiv: S11 Arkivsaksnr: 2014/976-3 Saksbehandler: Heidi Jordahl Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 125/14 02.12.2014 Kommunestyret 65/14 16.12.2014 Høring og offentlig ettersyn av «Forslag til Regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram for vannregion Møre og Romsdal, vannområde nordre Nordmøre for perioden 2016-2021» Saksopplysninger Fylkesutvalget har vedtatt å legge forslag til «Regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram i vannregion Møre og Romsdal 2016-2021» ut til høring og offentlig ettersyn. Grunnet omfattende dokumentmengde ligger ikke dokumentene vedlagt, men disse kan lastes ned fra https://mrfylke.no/tenesteomraade/plan-og-analyse/regional-planlegging/regionaledelplanar/regional-plan-for-vassforvaltning-for-moere-og-romsdal-vassregion/regional-plan-forvassforvaltning-for-moere-og-romsdal-vassregion-er-lagt-ut-til-hoeyring. Dokumentene ligger under fanen dokument på høyre side. Høringsfrist er 31.12 2014. Endelig forslag til plan blir utarbeidet av vannregionmyndigheten og fylkeskommunene i samarbeid med vannregionutvalget. Sluttbehandling av planen skjer i de berørte fylkeskommunene våren 2015. Vedtatt regional plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1. juli 2015. Planen gir regionale og statlige føringer til kommunene, regionale og statlige organer. Dokumentene skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Den regionale planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Miljømålene fastsettes ihht. vannforskriften 4-6 og unntak fastsettes ihht. 8-11. Den
regionale planen legger føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden 2016-2021 eller utsettes til senere planperioder (2022-2027 eller 2028-2033). Tiltakene skal være operative innen tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt, og det er de ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltakene. Bakgrunn I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for hver vannregion, med sikte på å oppfylle miljømålene. Samtidig skal vannforskriften sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Alle vannforekomster skal karakteriseres før en begynner på undersøkelser og overvåking som gir grunnlag for tiltaksplaner. Vannkvalitet er stikkordet for alt arbeid, og målet er å oppnå minimum god økologisk og kjemisk tilstand - i utgangspunktet i alle vannforekomster. Figur 1. Miljømålet for alt vann er god tilstand. Figur 2. Planhjulet for gjennomføring etter vannforskriften. Organisering av arbeidet etter vannforskriften Alt arbeid med oppfølging av vannforskriften i Norge er delt inn i vannregioner. Møre og Romsdal vassregion er en av 11 vassregioner i landet. Vassregionen følger i hovedsak fylkesgrensene men dekker og vesentlig areal i Sør Trøndelag og Oppland, og mindre areal i Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal vassregion er videre delt inn i 5 vassområder; Nordre Nordmøre, Søre Nordmøre, Romsdal, Nordre Sunnmøre og Søre Sunnmøre. Vår kommune er med i Møre og Romsdal vannregion og vannområde Søre Nordmøre.
Organisering av vannområde Søre Nordmøre Arbeidet etter vannforskriften vil fortsette å kreve et stort engasjement fra kommunene og staten, også etter at vannforvaltnings- og tiltaksplaner er vedtatt. Vannområdeutvalget skal sikre eierkommunenes medvirkning og forpliktelse, samt faglig forankring og kontinuitet i arbeidet mot god kjemisk og økologisk vannkvalitet. Vannområdeutvalget skal også koordinere det videre tiltaksarbeidet og være en arena for kompetanseinnhenting, erfaringsinnhenting og samhandling. Hvordan og på hvilke områder planen vil påvirke kommunen Som myndighet, for eksempel for pålegg knyttet til spredte avløp (i tråd med forurensningsloven). Dette krever lokalpolitiske prosesser rundt vedtak og gjennomføring, ikke minst fordi dette i hovedsak er private anlegg som ikke er gebyrfinansiert. Som tjenesteprodusent, for eksempel innenfor VA, landbruk, kraftprodusent eller havneeier. Dette er områder som har en innvirkning på hvorvidt man når miljømål, og som kan få ansvar for gjennomføring av tiltak. En utfordring er at manglende kunnskapsgrunnlag (herunder også om faktiske effekter av tiltak) vil kunne medføre pålegg av kostnadskrevende tiltak uten sikker effekt. Som samfunnsutvikler, for eksempel i forbindelse med avveininger mellom miljømål og gode rammebetingelser for næring (fiskeri, industri). Mål og ambisjoner må avveies i forhold til kostnader og effekter. Forankring av planer i kommunen Vedtatte forvaltningsplaner med tiltaksprogram må innarbeides i den enkelte kommunes planer; kommuneplan, kommunedelplaner og handlingsplaner/sektorplaner. Mer informasjon om arbeidet etter vannforskriften og arbeidet med å lage forvaltningsplaner for alle vannområder finner dere på Vannportalen: www.vannportalen.no. Informasjon knyttet til vannområde Nordre Nordmøre finner dere under vannregion Møre og Romsdal sine sider: www.vannportalen.no/moreogromsdal.no. Beskrivelse av kostnader/finansiering Det er kostnader knyttet til arbeidet i hvert enkelt vannområde. Så langt har kommunene tatt en stor andel av kostnadene knyttet til å utarbeide lokale tiltaksanalyser. De ulike vassområdene har hatt ulike forutsetninger for gjennomføring av arbeidet, basert på varierende ressurser, manglende bakgrunnsmateriale, rettledning fra sentralt, samt stramme tidsfrister for gjennomføring. Kvaliteten og omfanget av tiltaksanalysene vil derfor variere mellom vassområdene. Detaljnivå på, og kostnadsberegninger av tiltak mangler i de fleste tilfeller, og er vurderinger som må gjøres av gjeldende sektormyndighet i de videre prosesser. I tillegg er det i forslagene til forvaltningsplaner primært definert tiltak som faller inn under kommunens sektoransvar. Det mangler informasjon og tiltaksforslag fra mange andre sektorer. Det kan derfor være fristende å gripe fatt i de tiltak som allerede er foreslått hvor kommunene har ansvaret for langt de fleste. Det finnes dermed risiko for at de endelige tiltaksplanene ikke er prioritert etter et kost-nytte-prinsipp, men at tiltakene med mest presise kostnadsvurderinger velges. Det er en risiko for at kommunene og avløpssektoren får regningen, fordi det er her det finnes konkrete tiltak og klar myndighetsoppfølging. Mange aktører er involvert, men svært mye av tiltaksoppfølgingen vil skje via kommunene. Hvis ikke sektorinteresser som landbruk, fisk, veg, jernbane og energiproduksjon blir med som fullbyrdige påvirkere i forvaltningsplan m/tiltaksprogram og der tiltak prioriteres ut fra gode kost/nytte-beregninger blir det ingen helhetlig vannforvaltning. Miljømål vil da bli innfridd på en svært kostnadskrevende måte, og det vil ikke være mulig å innfri alle mål.
Vurdering Som det står i planen så mangler konkrete målinger av miljøtilstand i vassforekomstene for Møre og Romsdal vassregion. Miljøtilstand er da basert på faglig skjønnsmessig vurdering. Det vil si at man i mange tilfeller vet at vannforekomsten er påvirket, men ikke i hvor stor grad. Det kreves her mer miljøundersøkelser. Kunnskapsgrunnlaget i arbeidet er med andre ord for dårlig til å utføre en kunnskapsbasert tiltaksanalyse for alle vannforekomster som er satt i risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021. På bakgrunn av det manglende kunnskapsgrunnlaget, samt manglende planressurser i vannområdene, valgte vannregion Møre og Romsdal etter avklaringer i vannområdeutvalg og arbeidsutvalget for Vassregionsutvalget å møte kravene for overflatevann i vannforskrifta med en pragmatisk tilnærming. Det ble vedtatt at en skulle gjøre en prioritering av vannforekomster en ser på som viktige og der en har kunnskap. Det er derfor ikke vurdert tiltak i flere av vannforekomstene som er satt i risiko. Vurdering av tiltak i disse må utsettes til neste planperiode. Det skal gjennomføres kost-nytte analyse av tiltakene, der hensikten er å komme frem til de mest kostnadseffektive og samfunnsnyttige tiltakene. Dette krever igjen kunnskap og ressurser for å kunne gjennomføres. Det har ikke vært mulighet for å gjennomføre kost-nyttevurderinger på dette stadiet i planfasen. En slik vurdering må utføres av gjeldende sektormyndighet og tiltakshaver etter vedtatt plan og når tiltakene skal endelig vurderes før gjennomføring. Tiltakene i tiltaksanalysen og tiltaksprogrammet er ikke juridisk bindende og vil i de fleste tilfeller kreve videre utgreiing før gjennomføring. Møre og Romsdal vannregion har på bakgrunn av overnevnte problemstillinger prioritert mellom vannforekomster og område, ikke på tiltak. Ingen tiltak er prioritert ned eller tatt ut, men vassområdeutvalgene har valgt å fremheve enkelte tiltak/vannforekomster som spesielt viktige. Disse er valgt fordi de er sett på som viktige for samfunnet, enten fordi en har et eksisterende engasjement eller har gode forutsetninger for viktige og til dels store miljøtiltak. Søre Nordmøre valgte ut avløp og miljøgifter som tema en vil fokusere ekstra på i denne planperioden. Dette ble gjort som et forsøk på å avgrense arbeidet. Ved å foreta en slik prioritering vil flere vannforekomster som er satt i risiko i vann-nett bli utelatt fra vurdering av tiltak denne planperioden. De vil fortsatt stå i risiko med kommentar ikke vurdert. Prioriteringen ble sett på som nødvendig for å komme i mål med tiltaksanalysen innen stramme tidsfrister. Vedtak om ekstra fokus på enkelte tema ble ikke fulgt opp som tenkt grunnet mangel på ressurser, mangel på nasjonale føringer (akvakultur), manglende virkemiddel og engasjement. Grunnet overnevnte problemstillinger har Møre og Romsdal vannregion prioritert følgende vannforekomster for Søre Nordmøre: Sunndalsfjorden der det er tenkt undersøkelser/opprydding i miljøgifter, Indre havn, Bolgsvaet og Dalasundet i Kristiansund der det er tenkt undersøkelser/opprydding, Drivaregionen med rotenonbehandling av gyro, samt interkommunalt samarbeid på spredt avløp. Intensjonene bak prosessen og planene med å sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser er god. Mye av prosessen så langt har derimot vært en utfordrende øvelse med mangel på ressurser i alle ledd, og vi savner statlige økonomiske virkemidler for at gjennomføringen av aktuelle tiltak skal være mulig. Så langt er innføring av vanndirektivet for kommunen sin del et kjempestort prosjekt som vi så vidt har fått nøstet litt i. Gjemnes kommune har 63 registrerte vannforekomster. Av disse er 6 vannforekomster satt i risiko, og 17 i mulig risiko. De største påvirkningsfaktorene for at god miljøtilstand ikke er oppnådd oppgis til påvirkninger fra landbruk, forurensing fra spredte avløp, fysiske endringer av elveløp, vannkraftproduksjon og gyro. For fjordene er det avrenning og utslipp fra fiskeoppdrett samt fiskelus som er ansett som påvirkningsfaktorer. Ved Raudsand har vi i tillegg påvirkning fra industri. For kommunen mangler gjennomføring av målinger av tilstand i de fleste vannressurser. For flere av påvirkningsfaktorene mangler man fremdeles kunnskap og virkemiddel for å komme frem til gode tiltak. Ved en utbedring for å oppnå god miljøtilstand vil dette
kunne påføre den enkelte innbygger store utgifter, samt at kommunen må etablere system for tilsyn. Det må vurderes hvordan man skaffer penger til å gjennomføre nødvendige tiltak. Skal den enkelte betale eller skal det tas inn gjennom skatter og avgifter. Prosjektet med gjennomføring av tiltak for å oppnå god miljøtilstand i alle vannressurser krever fagkunnskap på flere felt, samt kapasitet. Det må vurderes om kommunen har tilstrekkelig kapasitet og ressurser for å nå målene. Per i dag er det vanskelig å se at prosessen er gjennomførbar for kommunen uten tilførsel av ressurser og nødvendige virkemiddel. Det sies i forskrift og veiledere at det skal utgreies tiltak i alle vannforekomster som står i risiko. For Gjemnes sin del er dette Batnfjordselva, Silsetvatnet, Osvassdraget, Sunndalsfjorden, Tingvollfjorden og Trollvatnet. Kommunen spilte inn i planarbeidet at vi ønsker å fokusere på Silsetvatnet, Batnfjordselva samt Torvikelva i kommende planperiode. Gjemnes kommune har i perioden med forarbeid til planen hatt store utfordringer med lav bemanning og lite ressurser. Innsatsen fra kommunen har derfor ikke vært så stor som vi skulle ønske, og likt med mange andre kommuner har vi måtte gjøre prioriteringer over hvilke forekomster vi ønsker å gjøre noe med i planperioden. Dette har trolig medført at kommunen ikke har forankret prosessen så godt som den burde, samt at det kan være aktuelle tiltak som ikke har kommet med. Kommunen har startet arbeidet med ny kommuneplan. Hensynet til god miljøtilstand i vannressursene må innarbeides i planen der dette er mulig. Det har i prosessen vært snakk om interkommunalt samarbeid for avløp med våre nabokommuner, men dette har ikke resultert i noe konkret så langt. Rådmannens innstilling 1. Gjemnes kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Gjemnes kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen, og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. Behandling i Formannskapet - 02.12.2014 Forslag til vedtak: 3. Gjemnes kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 4. Gjemnes kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen, og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. Behandling i Kommunestyret - 16.12.2014
Enstemmig vedtak: 5. Gjemnes kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 6. Gjemnes kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen, og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. Rådmannen i Gjemnes 16.12.2014