FINN DITT FAVORITT- PROSJEKT

Like dokumenter
Oslo misjonskirke Betlehem

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

VERDIPLATTFORM FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBANDS BARNEHAGER. NLM-barnehagene ILLUSTRASJONSFOTO: SHMEL - FOTOLIA.COM

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

En reise i Randesund og ut i verden!

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Fladbyseter barnehage 2015

-den beste starten i livet-

JAKTEN PÅ PUBLIKUM år

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag?

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Tekst: Eirik Svenke Solum, Foto: Fredrik Blom/ Joacim Jørgensen, one people visjon 17

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Sjømannskirkens ARBEID

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

CRUX Huset oppfølgingssenter

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

PFs humanitære prosjekt SOS-UNGDOMSHJEM I MURMANSK

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Oppgaveveiledning for alle filmene

Kapittel 11 Setninger

Barn som pårørende fra lov til praksis

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

likeverd inkludering tilrettelegging

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Visjon Oppdrag Identitet

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Context Questionnaire Sykepleie

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn

Et lærested for unge voksne med utviklingshemming

Rapport og evaluering

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge. Geir Skeie

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

Forvandling til hva?

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Lisa besøker pappa i fengsel

Drammensskolen. Vi traff blink - her blir profesjonelle lærere tatt på alvor

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Den spennende fortsettelsen...

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI

Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken. Jesaja 43, 19

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Learning activity: a personal survey

STRATEGI FOR FROGNER MENIGHET

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

FaceBook gjennomsnittsalder: år og år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

Velkommen til minikurs om selvfølelse

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

Prinsipprogram. For human-etisk forbund Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?

Soneplan for Rød sone

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: ,

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014.

Du kan skape fremtidens muligheter

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås

Strategi for Stavanger bispedømme Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

- empowers deaf people world wide - - tro og håp for fremtiden. Tretti år med. Internasjonal Døvemisjon

Barnehagen mål og satsingsområder.

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

1. januar Anne Franks visdom

Hjelp oss å få tak over hodet!

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Kandidater til Fana sokneråd 2015

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Transkript:

PROSJEKT- KATALOGEN 2014 2016 FINN DITT FAVORITT- PROSJEKT AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014 2016 1

30 Forandrer folks liv Vår tid roper etter møteplasser. Stille møteplasser mellom Gud og det dypeste i meg. Og den roper etter livsforandrende møteplasser med dem som tenker og tror annerledes enn meg. «En av dialogkveldene spurte fire afghanske jenter med hijab om de kunne bli frivillige i Fransiskushjelpen,» forteller Iselin Jørgensen på side 25 i denne prosjektkatalogen. Møtene forandrer de som deltar, også henne selv: «Erfaringene fra dialogarbeid hjelper meg til å møte mennesker uten fordommer. Folk er aldri som man tror.» Hele tiden erfarer vi at det å skape sanne møteplasser, som ikke er basert på overflatene våre, gjør noe med folks liv. Dialog forandrer liv. Nestekjærlighet forandrer folks liv. Ny verdighet forandrer liv. Å finne et større rom for troen sin forandrer liv. Det er dette du kan lese om i denne katalogen. Du møter mennesker som har gjort det til en livsoppgave å vise andre mennesker respekt og medmenneskelighet uavhengig av religiøst ståsted, av deres kulturelle og religiøse bakgrunn og av deres såkalte funksjonsnivå. Du finner prosjekter som skaper nye uttrykksformer for kristen tro. Du kan forandre andres liv gjennom å støtte disse prosjektene. Eller du kan bli frivillig i arbeidet. Du kan ta med deg katalogen til menigheten din og oppfordre til kirkeoffer eller menighetsavtale. Du kan gi en gave eller bli fast giver. Den Gud som vi møter i dypet sender oss ut. Til bråket i byen, til sårbarheten menneskene deler, til fellesskap, til kamp for rettferdighet og skaperverket. Det er i denne bevegelsen mellom dybde og overflate sann kristen tro må befinne seg. Bli med oss. Vi trenger din støtte. raag rolfsen, direktør i Areopagos PROSJEKTKATALOGEN 2014 2016 ansvarlig utgiver Areopagos redaktør Ann Kristin van Zijp Nilsen grafisk produksjon Torill Stranger forsidefoto Arnfinn Pettersen, Ann Kristin van Zijp Nilsen og Tone Leksbø Walgermo trykt av Grøset på Scandia 2000 kontakt Areopagos Pb. 6763 St. Olavs plass (Bernhard Getz gate 3) 0130 Oslo areopagos@areopagos.no telefon 23 33 17 00 Areopagos er en organisasjon som arbeider med religionsdialog og -studier, kristen åndelighet og bistand. Vi startet med det i 1922 og nå arbeider vi i Norge, Danmark, Kina og Hongkong. Foto: Erlend Berge 24 10 Foto: Ann Kristin van Zijp Nilsen 8 Foto: Tone Leksbø Walgermo 22 Foto: Mehda Zolfaqari AREOPAGOS SIN GAVE- KONTO 9053 05 22325 VIL GI DE SVAKESTE «ET VAKKERT LIV» Mennesker med spesielle behov får ny hverdag i Kina 8 FINNER SEG SELV Kultursenter gir kinesisk ungdom nye impulser 10 FORSKJELLIGHET BLIR RESSURS Tidenes dialogsatsing forebygger frustrasjon og vold 22 BEKJEMPER HAT OG FORDOMMER Dialogsenter lærer ungdom å snakke skikkelig sammen 24 UT AV KOMFORTSONEN Substans lar folk teste digital avrusning og moderne askese 30 Har du spørsmål? foto: Tone Leksbø Walgermo Vi hjelper deg gjerne! Få svar om å være giver eller samarbeidspartner fra Therese Gabrielsen telefon 23 33 17 00 e-post tg@areopagos.no Få svar om prosjektene i Kina og Hongkong fra Grethe Raddum telefon 23 33 17 05 e-post gr@areopagos.no Få svar om prosjektene i Norge og menighetsavtaler fra Tore Laugerud telefon 23 33 17 05 e-post tl@areopagos.no 2 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014 2016 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014 2016 3

Unner du flere å møte respekt og godhet? Hjelp heltene i prosjektene våre med å forandre verden. Vil du at mennesker skal møte respekt for sin åndelige lengsel og tro? Vil du at mennesker skal oppleve nestekjærlighet, bli verdsatt og erfare Guds kjærlighet? På de neste sidene finner du mange ulike prosjekter i Kina, Hongkong og Norge som Areopagos står bak på ulike måter. Felles for dem er at de er fulle av helter som får gode ting til å skje både nær deg og i Asia. Men de trenger folk som deg til å støtte dem. Vil du hjelpe dem? Foto: Menighetsfakultetet wu (helen) yuerong fra TCG Nordica side 10 daniel yueng fra Institute for Sino- Christian Studies side 16 DETTE KAN DU GJØRE SEND SMS Det aller, aller letteste er dette: Send sms AGAVE til 2434 og gi 200 kroner til dagsenterprosjektet i Kina. Da hjelper du heltene på dagsentrene i Nanjing å gi mennesker med spesielle behov «et vakkert liv». Du kan lese om prosjektet på side 8. FINN DITT FAVORITTPROSJEKT Se gjennom prosjektkatalogen og finn det prosjektet du liker best. Hjelp heltene i akkurat det arbeidet ved å gi en gave til bankkonto 9053.05.22325. Merk gaven med prosjektnummeret du finner på siden som forteller om prosjektet. BLI FAST GIVER Faste støttespillere er bakkemannskapet som hjelper heltene å få prosjektet på steinar ims fra Kirkelig dialogsenter side 24 vingene. Vil du bli fast giver? Da kan du sende inn skjemaet på baksiden, eller gjøre det letteste: krysse av for «fast trekk» når du oppretter en betaling i nettbanken din. Du kan støtte et spesielt prosjekt eller la Areopagos bruke gaven der den trengs mest. Det gjør du ved å enten skrive opp prosjektnummeret, eller la være. SPAR I ETISK FOND OG STØTT AREOPAGOS Mange sparer i aksjefond. Slik investerer de i egen, barnas eller barnebarnas framtid. Nå kan du spare i aksjefond og samtidig støtte Areopagos sitt arbeid. Vi har inngått avtale med Alfred Berg Humanfond, et fond som foretar grundige etiske undersøkelser av alle investeringer. 2 % av din oppsparte kapital hvert år går til Areopagos. Resten silje trym mathiassen fra Kirkelig dialogsenter Stavanger side 27 beholder du. På areopagos.no finner du mer informasjon og tegningsblankett. BLI SPONSORBEDRIFT Sammen med Areopagos kan bedriften din ta viktig samfunnsansvar. Som samarbeidspartner i et av prosjektene i Norge eller Kina, kan dere skape et bedre samfunn gjennom holdningsskapende arbeid. Du finner kontaktinformasjon på side 3, om du vil snakke med oss om å bli sponsorbedrift. BLI SAMARBEIDSMENIGHET Inngå samarbeidsavtale mellom menigheten og Areopagos, så kan dere hjelpe heltene i prosjektene våre med å forandre verden, og samtidig få kurs og andre tilbud fra Areopagos. Les mer om menighetsavtaler på areopagos.no. Foto: Sigbjørn Kiserud/Digni DERFOR ER BEATE FRIVILLIG «Det føles veldig bra å være frivillig i en organisasjon jeg føler for, og hvor jeg trives sammen med menneskene som er der. Jeg hadde ikke tenkt på at Areopagos trenger frivillige, men så var jeg med på å starte opp de meditative kveldsmessene «Capella Johannea» i Oslo og ble med som et slags vertskap. Det betyr en liten praktisk innsats en gang i måneden. Det finnes ikke noe i Oslo som ligner på disse kveldene, og jeg er stolt av å være med på å arrangere dem.» beate pettersen, fakultetsdirektør BLI FRIVILLIG Vi trenger stadig praktisk hjelp på små og store arrangementer. Vil du bidra? Ta kontakt med oss på telefon eller e-post: 23 33 17 00/ areopagos@areopagos.no Foto: Erlend Berge DERFOR GIR KÅRE TIL AREOPAGOS «I en tid hvor misjonsbevegelsen grånes og kirkebenkene står glisne, trenger vi noen som kan peke ut retningen for framtidens kirke. Areopagos er en slik veiviser, som virkelig tar menneskers lengsler på alvor. En gave til Areopagos er en gave til hele kirken.» kåre eriksen, kommunikasjonsrådgiver Engasjer deg på andre måter BLI MEDLEM Ved å bli med i Areopagos, blir du del av en bevegelse som vil gjøre verden litt bedre gjennom dialog, nestekjærlighet og kristen trospraksis. Meld deg inn på areopagos.no DERFOR ER SOLFRID MEDLEM «Jeg føler meg hjemme i Areopagos med mitt åpne livssyn. Her er det høy himmel og rom for undring, refleksjon og dialog mellom ulike måter å ha kontakt med noe større på. Areopagos sitt magasin Tørst er som godteri for sjelen!» solfrid molland, musiker, sanger og komponist START LOKALLAG Vil du starte Areopagos-aktiviteter der du bor? Ta kontakt med oss for å få tips om å starte lokallag på telefon eller e-post: 23 33 17 00/areopagos@ areopagos.no 4 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014 2016 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014 2016 5

KINA Foto: Tone Leksbø Walgermo NYE TIDER: I Kina øker etterspørselen etter andre verdier enn penger. DET KINESISKE SAMFUNNET er i endring etter mange år med enorm økonomisk vekst. Stadig flere opplever at landet har et verdimessig vakuum, og man ETTERSPØR ET NYTT ETISK FUNDAMENT for samfunnet. Mange leter i buddhistiske og ulike kinesiske tradisjoner. Andre ønsker informasjon om kristendom. Areopagos samarbeidspartnere i Kina viser hva KRISTNE VERDIER er i praksis. AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014 7 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014 2016 7

KINA Prosjekt 3033 Dagsenterprosjektet Vil du være med å gi psykisk funksjonshemmede og syke et godt liv i Nanjing? STØTT ARBEIDET Foto: Home of Grace Et godt liv I Nanjing skal dagsentre og lærere gjøre unge og voksne med nedsatt funksjonsevne selvstendige, trygge og glade. Bli fast giver ved å fylle ut og sende inn skjemaet på baksiden eller gi en enkeltgave Bruk kontonummer 9053 05 22325 og merk gaven «Dagsenter 3033» MØNSTERSENTERET: På Home of Grace har elevene blant annet tegne timer og Kung Fu Panda-trening, leser nyheter og lærer å re opp sengen sin. Foto: Tone Leksbø Walgermo BUDSJETT Dagsenterprosjektet i Nanjing trenger 390 000 kroner i året. Det finnes nesten ikke skole- eller omsorgs - tilbud for mennesker med psykisk funksjonshemming over 16 år i Kina, sier Birgith Omland Sjaastad, regionsrådgiver i Areopagos. I Kina får de fleste bare ett barn. Et funksjonshemmet barn kan ha store økonomiske konsekvenser for familien. Sjaastad mener at kampen for denne gruppens verdighet handler både om menneskerettigheter og om å vise det kristne menneskesynet i praksis. 40 lærere. Dette er grunnen til at Nanjing KFUK og Areopagos driver et stort dagsenterprosjekt i storbyen Nanjing. Det er nært knyttet til myndighetenes nye satsing på dagsentertilbud. Gjennom prosjektet blir 40 dagsenterlærere hvert år utdannet i temaer som rettigheter, psykologi og autisme. Storsamfunnet ser gjerne på psykisk funksjonshemmede og syke som én gruppe, uansett om man har Downs syndrom eller psykose. Prosjektet skal gi lærerne økt forståelse og evne til å gi tilpasset omsorg, sier Sjaastad. Generell folkeopplysning om det å ha nedsatt funksjonsevne er også en del av arbeidet. ny selvtillit. Dagsenteret Home of Grace, som drives av Nanjing KFUK med støtte fra Areopagos, er et mønstersenter for de nye dagsentrene i byen. Der kalles brukerne for «elever». På dagsenteret får elever mellom 16 og 60 år opplevelser og utfordring er de aldri har hatt, enten det er å reise på tur til dyreparken eller å re opp en seng. De lærer å skrive, tegne, lage mat og gjøre enkelt husarbeid. Hver morgen har de kroppsøving: «kung fu panda-trening» ute. Muren i bakgården har store kung fu panda-tegninger, slik at det skal være morsommere å gjøre øvelsene. I tillegg driver senteret arbeidstrening og småskala-produksjon av varer som småkaker. Vi vet at når mennesker greier ting de aldri har gjort før, blir selvtilliten bedre og bedre. Der er mange eksempler på folk som kommer hit, redde og sjenerte, og som blir glade, nysgjerrige og utadvendte etter en stund, fortalte daværende prosjektleder Fung Shiu Wing til Areopagos sitt magasin Tørst i 2012. Han kunne opplyse at noen av elevene aldri har gått på vanlig skole eller fått øve opp sosiale ferdigheter. På Home of Grace er målet å gjøre elevene så selvhjulpne og uavhengige som mulig, Egentlig ønsket jeg at dagsenterprosjektet skulle hete Project Life Beautiful, fordi jeg vil at elevene våre skal ha et vakkert og verdifullt liv, sa Fung. mindre tabu. Gjennom dagsenteret har også foreldrene fått et sted å møtes, i tillegg til veiledning og undervisning fra fagfolk. Samtaler har fjernet tabuer og lettet opplevelsen av å være alene. De møtes jevnlig og arbeider for å å sikre de psykisk funksjonshemmede livslang verdighet. Birgith Omland Sjaastad kan fortelle at foreldrene har vært viktige pådrivere for prosjektet. De deltar aktivt i det som skjer på sentrene. Det sikrer at prosjektet har et sterkt lokalt eierskap. begynte å snakke. En times kjøring fra Home of Grace ligger Truls Eco Garden, et landsbyhus med kjøkkenhage som er feriested for dagsenterelevene. Nanjing KFUK leier stedet med støtte fra norske Truls og familien hans. Han er 30 år og psykisk funksjonshemmet. I helgene fylles huset opp av ivrige elever fra bykjernen og gir dem eksotiske opplevelser. En overnattingshelg hjemmefra med turer, kaninmating, arbeid i kjøkkenhagen og sengereiing kan være en stor og spennende utfordring. En av elevene som var på besøk i Truls Eco Garden hadde aldri snakket før. Både lærere og foreldre regnet med at hun manglet språk helt til de fant henne pratende med kaninene i hagen. DAGSENTER- PROSJEKTET drives av Nanjing KFUK (YWCA) i samarbeid med Areopagos hever kompetansen til spesiallærere og andre som ivaretar psykisk funksjonshemmede og syke hjelper foreldre til å være gode talsmenn for sine voksne barn med særskilte behov driver folkeopplysning om psykisk utviklinghemmedes behov og rettigheter videreutvikler Home of Grace som lokalt mønstersenter for nye dagsenter ble startet våren 2011 er godkjent og støttet av NORAD (2012-2016) Ble butikksjef gjennom dagsenteret 8 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014 2016 Foto: Tone Leksbø Walgermo Shu Zhan har en psykisk funksjonshemning. Da han var i 20-30 årene, fikk han jobb som avisselger. Flere ganger opplevde han at folk tok aviser uten å betale. Da ville ikke avisfirmaet betale ut lønn, og foreldrene hans måtte ta ham ut av arbeidet. Som godt voksen var Zhan en av de første elevene på Home of Grace, og lærerne ville gjerne gi ham arbeidstrening. Da Nanjing KFUK startet en bruktbutikk i kontorets inngangsparti, ble Zhan oppmuntret til å søke på jobben som butikk-sjef. Han fikk den, og i dag sier de KFUK-ansatte at han har god kontroll på økonomien og gjør en flott innsats i minibutikken. På fritiden liker Zhan å skrive dikt. Før KFUK s årlige festkveld for å samle inn penger til funksjonshemmede i Nanjing, satt han oppe til sent på kveld i dagevis for å skrive et festdikt. Da kvelden kom, framførte Zhan diktet til stor begeistring for de frammøtte. Han var også konferansier sammen med leder Li Enlin. Psykisk funksjonshemmede blir vanligvis holdt i bakgrunnen, så det var en viktig kveld i Nanjing for flere en Shu Zhan. AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014 2016 9 Foto: Nanjing KFUK

KINA Prosjekt 4001 Kultursenter Viser menneskets verdi gjennom kunst og kultur I forbindelse med et aids-prosjekt vi hadde, inviterte vi prostituerte til å delta på et dansekurs. Det var fantastisk å se hvordan dansen ga dem kontakt med sin egen kropp igjen. De fikk nytt eierskap til kroppen og en annen verdighet, forteller Wu (Helen) Yuerong. Hun leder kultursenteret TCG Nordica i den kinesiske storbyen Kunming. tilbyr noe annet. Menneskeverdet er nøkkelordet i kultursenterets visjon. Siden starten har målet vært «å stimulere til refleksjon rundt menneskets verdi uttrykt gjennom forskjellige kunstformer». I Kina, hvor økonomien har gjort flere tigersprang på kort tid, forsøker senteret å tilby noe annet enn materialisme gjennom frittstående, ikke-kommersiell kunst. Fotografi, performance, dans, musikk i alle sjangre og tradisjonell kinesisk kunst er blant uttrykkene i det gamle fabrikklokalet. aidssyke. Før det ble stuerent å snakke høyt om hiv og aids, hadde TCG Nordica en samleutstilling som gjorde publikum kjent med hiv- og aidssyke som enkeltmennesker. Prosjektet Arts support HIV Aids er noe av det jeg er aller mest stolt av gjennom de årene vi har drevet kultursenteret. Arbeidet med utstillingen involverte mange lokale kunstnere og forandret retningen på livet deres fra selvopptatthet til uselviskhet. De fikk øynene opp for de marginaliserte i samfunnet, forteller Wu. livsforandrende. Hun har vært vitne til mange menneskers livsforandrende møter med kunst, musikk og dans på TCG Nordica. Ulike kunstformer «når folks hjerter og vekker deres sjel», sier hun. Hvis en by er et piano, er Nordicas funksjon å spille på det. Hvis byen er en kropp, er Nordica kalt til å arbeide for byens sjel. Det vakre har ikke skjedd på enkelt vis, men gjennom en samtidig kamp. KULTURSENTER: Chen Jia er univeritetslærer i dans og underviser på TCG Nordica. menneskets verdi. Hun sier at menneskets verdi, slik det er reflektert i FNs menneskerettighetserklæring, fikk en ny betydning for henne da hun ble kristen. Selv om jeg er født inn i denne kulturen, blir jeg stadig sjokkert over ting som foregår i samfunnet. Kunstnere har gjerne høyere bevissthet, men de lever ofte i sin egen boble. Jeg håper vi kan være med på å gi dem mer ansvarsfølelse for samfunnet. At de kan formidle menneskeverdet slik bare kunst kan gjøre det, sier hun. Foto: Ann Kristin van Zijp Nilsen TCG NORDICA er et kinesisk-skandinavisk kultursenter i Kunming, drives i tett samarbeid med Areopagos ble etablert i 2000 fremmer menneskeverd, respekt og vennskap vil være en bro mellom samfunn og kirke gjennom kunst og kultur Aegge foto: Ann Kristin van Zijp Nilsen STOR AKTIVITET: På TCG Nordica er det alltid rom for samtaler (Nina Cheng fra staben i stolen til venstre) og musikk (Gong Zheng på fløyte). BLE KRISTEN Chen Jia underviser jazz på TCG Nordica og inviterte meg med. Hun sa det var en fantastisk plass, og det er det, forteller danseren Xiao Luo. For henne er det beste ved kultursenteret atmosfæren, den er veldig tilbakelent og hyggelig. Når jeg er her, føler jeg meg alltid så avslappet, forteller hun. Etter hvert forstod hun at de fleste i staben er kristne. Da hun hadde danset her i tre år, bestemte hun seg for å bli kristen selv. Jeg tror at å bli kristen, handler ikke bare om det utenpå. Det inni er viktigst. Nå føler jeg fred i hjertet, sier Xiao Luo. miks er mulig. Dansestudenten Ding Ding har sekulær bakgrunn og tror ikke på noe. Han vil bli profesjonell danser og synes det er fantastisk at man finner på å kombinere ulike dansetradisjoner, som minoritets-kinesisk og samtidsdans. Lærerne på universitetet er veldig finne seg selv. I voksen alder fikk Wu en sterk personlig tro, men målet hennes er at TCG Nordica er et sted for alle, uansett ståsted. De unge får rom til å utfolde seg på scenen og i samtaler, for å finne seg selv og utvikle talentet sitt. Av de mange studentene som kommer innom, ønsker noen etter hvert å bli kristne. Lokalet har vært strategisk i forhold til kunst- og studentmiljøet i byen, men for et par år siden flyttet kunstuniversitetet ut av byen uten tilgang til offentlig transport. Nå ønsker TCG Nordica og flytte deler av virksomheten til det nye universitetsområdet, for å være tettere på studentene. kulturutveksling. Hvert år setter norske og danske volontører fra Areopagos og svenske folkehøgskoleelever preg på kulturaktivitene. I tillegg reiser både skandinaviske kunstnere til Kunming og omvendt. De ansatte ved TCG Nordica ser ikke bare stor verdi i kulturutveksling mellom øst og vest, men også mellom Kunming og minoritetslandsbyene i provinsen. I samarbeid med lokale minoritetsgrupper driver de både diakonalt arbeid og kulturturisme. BUDSJETT Kultursenteret i Kunming trenger 300 000 kroner. WU (HELEN) YUERONG er daglig leder på TCG Nordica. Vil du gi kinesisk ungdom et unikt kulturtilbud? STØTT ARBEIDET Bli fast giver ved å fylle ut og sende inn skjemaet på baksiden eller Gi en enkeltgave Bruk kontonummer 9053 05 22325 og merk gaven «Kultursenter 4001». puristiske og strenge, de liker ikke miks. Her på Nordica ser folk plutselig at det kan være mulig, og de liker det. Senteret er en bro mellom kulturer, det er kjempekult! TRE DANSERE: Xia Luo (t.v.) har blitt kristen gjen- nom TCG Nordicas dansegrupper. Ding Ding tror ikke på noe, men liker den frie utfoldelsen som danselærer Chen Jia (t.h.) og kultursenteret formidler. 10 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014 2016 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014 2016 11

Foto: Solveig Omland KINA/HONGKONG Smånytt MINORITET: Gjennom et nytt Areopagos-prosjekt skal miao-folkegruppen «den store blomst» i Yunnan bevare kulturen sin for nye generasjoner. Bevarer minoritetskultur Folkegruppen miao er en av de store minoritetsgruppene i Kina. Den har nærmere 9 millioner mennesker fordelt over flere provinser og i mange undergrupper med ulike språk og klesdrakter. I provinsen Yunnan bor blant annet gruppen «blomstrende miao» som igjen er oppdelt i «den lille blomst» og «den store blomst». De fleste er fattige bønder med lite utdannelse, ofte bosatt på åsrygger og fjell med skrinn jord. I 1899 startet vestlige misjonærer en skole blant «de blomstrende miao». Det ble starten på deres eget skriftspråk og egen kirke. I dag er om lag 30 prosent av miaoene i Yunnan-provinsen kristne og tilhører den registrerte «tre selv-kirken». De har sin egen salmebok og bibeloversettelse, men det er bare i kirka at skriftspråket fortsatt benyttes. Miaoene har en rik musikk- og håndarbeidstradisjon, som de er stolte av. nytt utviklingsprosjekt Kultursenteret TCG Nordica i provinshovedstaden Kunming (mer om det på side 10) har samarbeidet med miao-kirker og -sangkor i Fumin fylke i flere år. Nå ønsker ti miaolandsbyer i området hjelp til å bevare språket og kulturen sin i møte med utviklingen i storsamfunnet. Sammen med Areopagos og TCG Nordica skal de starte et landsbyutvikl ingsposjekt. De har selv definert tre viktige satsingsområder: Barnehage der læreren snakker miao, yrkesutdannelse for ungdom og kommersiell utvikling av brukskunst/håndarbeid. Videre skal de selv kartlegge landsbyenes liv og behov og så definere hva de vil og kan gjøre for å forbedre oppvekst og skole. Følg med på nyheter om prosjektets framdrift på areopagos.no. Drømmereise til Kina Nå gir kultursenteret TCG Nordica deg muligheten til å oppleve Yunnan fra innsiden gjennom sitt kulturturisme-program. Kulturturistene får bo i en gjesteleilighet i lokalt nabolag i provinshovedstaden Kunming. Staben arrangerer landsbyopphold, der gjestene får bo lokalt og delta i hverdagslivet til minoriter, for eksempel miao-folket. Gjestene får også bidra selv i kulturutvekslingen, med blant annet engelskundervisning av barn. TCG Nordicas store nettverk av kunstnere gir turistene muligheter til å lære kinesisk kalligrafi, batikk, dans, (minoritets)musikk, kampsport og andre ting. Kultursenteret skreddersyr ulike turer over en eller flere dager for å gi en-gang-i-livet-opplevelser av Kinas vakre natur og unike kultur. Ta kontakt med culture-tourism@tcgnordica.com for mer informasjon. REISE: Kultursenteret TCG Nordica tilbyr engang-i-livet-opplevelser i Yunnan. Illustrasjonsfoto: Tone Leksbø Walgermo Foto: privat GJENÅPNET: Backpackerne er velkomne tilbake på Ascension House og Tao Fong Shan. Favoritt-gjestehuset i Hongkong Ascension House var et populært gjestehus for ryggsekkturister i tjue år, nevnt i reiseguiden Lonely Planet som et ideelt og fredfylt sted å overnatte i Hongkong. Det ligger i rolige omgivelser på det kristne dialog-, spiritualitets- og studiesenteret Tao Fong Shan i Hongkong, som ble grunnlagt av Karl Ludvig Reichelt (som også grunnla Areopagos). Etter at gjestehusdriften var avviklet fra 2008, er tilbudet gjenopprettet med skandinaviske volontører som vertskap siden 2013. Ascension House har seks gjesterom. Booking og mer informasjon på ascensionhousehk.com. Bør være litt voksen Verken Hanne Nilsen Nygård eller Knut Ove Nygård kjente til Areopagos før de ble volontører i 2013. Et søk på nettet ledet dem til organisasjonens hjemmeside og muligheten for å jobbe frivillig på det kinesiske kultursenteret TCG Nordica i Kunming. Nygård er ingeniør og jobbet med tekniske ting som lys og lyd. Nilsen Nygård hadde kunst- og designrelaterte oppgaver, siden hun er kunstner. Hun mener at man bør være litt voksen for å takle utfordringene som frivillig. Er man 20 år og vil ha et litt gøyalt år, så er det ikke nødvendigvis her man får det. Men hvis man tør og er fleksibel, så får man mye igjen, sa volontøren til areopagos.no våren 2014. ETT ÅR I KUNMING: Hanne Nilsen Nygård og Knut Ove Nygård var volontører på kultursenter. Foto: Ann Kristin van Zijp Nilsen «Måtte klype meg i armen» It is so nice to feel needed, skrev John Meyrick på bloggen johnogingrid.weebly.com en av de første dagene etter at han og kona Ingrid Meyrick hadde begynt som seniorvolontører for Areopagos på Tao Fong Shan. Sammen med ledelsen har de begynt å planlegge ulike aktiviteter de skal ha ansvaret for og delta i de ti månedene de skal bo og arbeide på det kristne dialog-, spiritualitets- og studiesenteret i Hongkong. Det norsk-engelske paret skal bidra med alt fra engelskundervisning og meditasjons-workshops til å være verter for internasjonale gjester. aper og gekkoer. «Eg måtte verkeleg klype meg i armen for å sjå om det berre var ein draum. Her får vi utfordringar som vi aldri ville fått heime. Vi er medrekna att sjølv om vi er pensjonistar!» skriver Ingrid Meyrick på bloggen. Der forteller hun også om hverdagsmøter med aper på stien til huset og gekkoer på taket. «Det er også masse slangar, ville grisar og hundar rundt i området, men dei har vi enno ikkje sett. Men vi let oss ikkje skræme så lett. Til det er det altfor spennande å vera her.» I tillegg til Meyrick-paret er det unge danske ekteparet Heidi og Steffen Koldtoft Engedal volontører for Areopagos på Tao Fong Shan i 2014/2015. De er verter på Ascension House og blogger på heidiogsteffen. weebly.com. SENIORVOLONTØRER: John og Ingrid Meyrick arbeider frivillig for Areopagos i Hongkong. BLI VOLONTØR I KINA ELLER HONGKONG Areopagos trenger stadig unge og eldre som vil bli volontører og seniorvolontører på Tao Fong Shan (bildet) i Hongkong og kultursenteret TCG Nordica i Kunming. Les mer på areopagos.no eller ta kontakt med Grethe Raddum (gr@areopagos.no/23 33 17 05). Foto: Tone Leksbø Walgermo 12 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014 2016 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014 2016 13

HONGKONG Foto: Jonathan Kos-Read/Flickr GATEBILDE: Buddhistmunker på morgenvandring i nærmiljøet mottar gaver fra troende til livets opphold. SIDEN 1930-ÅRENE har Areopagos arbeidet med å gjøre kristen tro relevant for mennesker i Hongkong. På en ås over byen bygde Karl Ludvig Reichelt opp TAO FONG SHAN (Taovindens fjell), et kristent dialogsenter i kinesisk tempelstil, for å ta i mot buddhist- og taoistmunker på pilegrimsvandring. Det er fremdeles et viktig RETREAT- OG STUDIESENTER for hele kinaregionen. AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014 2016 15

HONGKONG Prosjekt 1063 Institute for Sino Christian Studies Skaper kinesisk språk for tro «ET KJENT SLAG - ORD HAR VÆRT: ÉN KRISTEN TIL EN FÆRRE KINESER! DERFOR ER LIVSKAL- LET MITT Å BYGGE EN KINESISK TEOLOGI.» Daniel Yeung INSTITUTE FOR SINO CHRISTIAN STUDIES ble etablert i 1993 har oversatt og gitt ut 250 bøker om klassisk teologi fra vest og øst og distribuert dem til universiteter i Kina utgir en akademisk bokserie av kinesiske forskere utgir «Logos & Pneuma» på kinesisk to ganger i året, et internasjonalt anerkjent vitenskapelig tidsskrift om kinesisk-kristne studier og teologi inviterer forskere på studieopphold ved ISCS gir årlig åtte «Tao Fong Shan Scholarship», stipend for unge forskere til å prioritere kinesisk-kristne studier Det inspirerer meg å se at mennesker forandres uten at de mister seg selv, sier Daniel Yeung, leder for ISCS. Instituttet ligger på en stille åsrygg i Hongkong, som del av det kristne dialogog retreatsenteret Tao Fong Shan. Alle foto: Ann Kristin van Zijp Nilsen Arbeidet til et lite institutt i Hongkong gir store ringvirkninger ved kinesiske universiteter. Kristendommen har lenge vært sett på som ødeleggende for kinesisk kultur og identitet, og derfor blitt hardt motarbeidet. Et kjent slagord har vært: «Én kristen til en færre kineser!». Derfor er livskallet mitt å bygge en kinesisk teologi, sier Daniel Yeung, direktør for Institute for Sino Christian Studies (ISCS). tilgjengelig. Instituttet fremmer kinesiskkristne studier, både for å berike kinesisk kultur og skape en stedegen kristen teologi. Vi har tre enkle prinsipper, forteller Yeung. For det første gjør vi teologisk litteratur tilgjengelig på kinesisk språk. For det andre støtter vi kinesiske studenter som ønsker å fordype seg i teologiske emner, og for det tredje inviterer vi kinesiske forskere til å fordype seg her på Tao Fong Shan. Derfor er naboen vår, det lutherske seminaret (LTS), en uvurderlig samarbeidspartner. røttene. ISCS ligger sammen på en stille åsrygg i utkanten av Hongkong, som en del av Tao Fong Shan, det kristne dialog- og retreatsenteret som ble opprettet av Areopagos på 1930-tallet. Grunnleggeren av både Tao Fong Shan og Areopagos, Karl Ludvig Reichelt, var en av datidens største kinavitere (sinologer). Han studerte kinesisk religion og kultur for å kommunisere med kinesere om kristen tro og praksis på en måte som ga gjenklang i deres egen kultur. Hans arbeidsform, dialogen, videreføres i dag av Institute for Sino-Christian Studies (ISCS). ser forandring. Det er ikke noe som inspirerer direktør Yeung mer enn forandring. Jeg har sett det på alle nivåer, fra toppen til bunnen: Forskere forandres, fellesskap forandres, studenter forandres, universiteter, væremåter og moral forandres. Og forandring skjer uten at mennesker mister seg selv! I tillegg ser han helt konkrete resultater av arbeidet. Når vi oversetter enda en bok, erstatter den ikke en annen. Den legges til i det biblioteket vi kan tilby de store kinesiske universitetene. På samme måte når vi støtter en student eller en forsker, så forsvinner de ikke ut i det blå. De blir del av et stadig større nettverk av mennesker og kompetanse som gir stadig større ringvirkninger. HJELPER TEOLOGISTUDENTER FRA FASTLANDS-KINA Areopagos-direktør Raag Rolfsen har selv besøkt Yunnan-provinsen i Kina flere gagner. Han har møtt studenter der, som mottar stipend for å studere ved Insititute for Sino-Christian Studies i Hongkong. Stipendene er finansiert av norske givere. Teologi som fag er forbudt ved kinesiske universiteter, sier Rolfsen. I en kommunistisk og materialistisk virkelighetsforståelse er det ikke plass til åndelighet. Samtidig, og nettopp derfor, er det en enorm sult etter å studere teologi. I Kina finnes det modige mennesker som finner plass til teologien innenfor fag som filosofi, litteratur, samfunnsfag og historie. Det er disse menneskene og deres studenter våre givere gir en mulighet. BUDSJETT Gaver til arbeidet på ISCS når langt: 19 000 kroner dekker et helt sett på 250 bøker til et seminar, universitet eller en kirke i Kina. 37 000 kroner gir en student fra Fastlands-Kina stipend for et helt semester ved ISCS eller en forsker studieopphold i tre måneder. 30 000 kroner betaler hele oversettelsen av en bok fra engelsk til kinesisk. Samme sum er nok til hele redigeringsarbeidet eller trykke- og distribusjonskostnadene. 90 000 kroner betaler hele prosessen med å lage en ny bok. Vi trenger hjelp til å drive og utvikle instituttet for kinesisk-kristne studier videre. VIL DU STØTTE ARBEIDET? bli fast giver ved å fylle ut og sende inn skjemaet på baksiden eller gi en enkeltgave Betal til kontonummer 9053 05 22325 og merk gaven «ISCS 1063» FORELESNING: Studenter fra Kina får delta i teologiundervisning under studieopphold i Hongkong. 16 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014 2016 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014 2016 17

HONGKONG Prosjekt 1059 Diakoni-utdannelse Hjelp kinesiske kirker å drive bedre diakoni. VIL DU STØTTE ARBEIDET? Foto: Ann Kristin van Zijp Nilsen STØTTE: Diakoni handler om å være til stede for mennesker i alle situasjoner, sier Lene Birgitte Bjølverud- Rødningsby. Bli fast giver ved å fylle ut og sende inn skjemaet på baksiden eller Gi en enkeltgave Betal til kontonummer 9053 05 22325 og merk gaven «Diakoni 1059» IKKE NABOEN: I Kina er «min neste» gjerne noen i familien, forteller diakon Lene Birgitte Bjølverud-Rødningsby. Skal vi bry oss om naboen i gata? Kirkene i Kina og Sørøst-Asia får utvidet syn på nestekjærlighet og sosialt arbeid gjennom ny diakoni-utdannelse. Illustrasjonsfoto: Terje Bringedal ingen av lærerne har teologisk utdannelse ut over bachelor-nivå. I Kina mener mange at kirkens største trussel er utvikling av sekter og usunn religiøsitet, nettopp på grunn av det lave kunnskapsnivået, sier hun. første i sitt slag. Lutheran Theological Seminary (LTS) på Tao Fong Shan i Hongkong tilbyr masterog doktorgradsstudier til studenter fra kirkene på det kinesiske fastlandet. Studentstipender fra norske givere gjør det mulig. Nå har LTS opprettet et ettårig masterprogram i diakoni. Det er det første i sitt slag i Sørøst-Asia, opplyser Raddum. Hun mener at kunnskap og større bevissthet om diakoni som fag gjør at kirken bedre kan møte mennesker på en helhetlig måte. Etter fullført utdanning, kan masterstudentene undervise andre i diakoni og ta ansvar i diakonale prosjekter i menigheter og organisasjoner. mye praksis. I samarbeid med LTS og Areopagos, har norske Diakonhjemmet, Diakonova og Menighetsfakultetet har vært sentrale aktører for å bygge opp det nye studiet i Hongkong. Kjell Nordstokke, Tormod Kleiven og Knud Jørgensen har alle forelest på diakonistudiet ved LTS. Samtidig sender LTS årlig en doktorgradsstudent til Norge, for å bygge opp skolens diakonikompetanse. Diakonen Lene Birgitte Bjølverud-Rødningsby var den første norske studenten ved masterstudiet i Hongkong. Studiet er veldig bra og mer praktisk enn i Norge, forteller hun. Selv hadde hun praksis på et sosialsenter i Hongkong. I tillegg var det caseundervisning i timene, der man spilte ut aktuelle situasjoner: Det kunne være alt fra vold eller spillavhengighet i hjemmet til å være kristen i en buddhistisk sammenheng. Diakoni handler om å være til stede for mennesker i alle situasjoner, sier Bjølverud-Rødningsby. ikke evangelisering. Som mange andre diakoner, kaller hun diakonien for «kirkens kroppsspråk». Den har sin egen verdi og er ikke noe man skal drive for å evangelisere. Selv om barmhjertighetstanken er til stede, finnes ikke begrepet diakoni i kinesiske kirker. Det drives mye bra hjelpearbeid, men det er også viktig å hvite hvorfor man gjør det, mener hun. Diakoni må ha sitt eget uttrykk i Kina, men må samtidig ha et faglig solid grunnlag. BUDSJETT Stipender for studenter fra Fastlandskina, lærerlønninger og kompetanseheving koster over 220 000 kroner årlig. LUTHERAN THEOLOGICAL SEMINARY opprettet Sørøst-Asias første masterstudium i diakoni i 2011 ble grunnlagt i Kina i 1913 ble flyttet til Hongkong og Tao Fong Shan i 1948 pga. borgerkrig har et bredt tilbud, fra kveldskurs til doktorgradsstudier har studenter fra Hongkong, Fastlandskina og Mekong-landene DIAKONI er nestekjærlighet basert på en kristen forståelse brukes om sosialt arbeid drevet av kristne kirker kommer fra det greske ordet «diakoneo» som bl.a. betyr å «være til tjeneste» og «ha omsorg for» tar utgangspunkt i Jesu omsorg for syke og utstøtte I Kina tenker man litt annerledes om hvem som er «min neste» enn i Norge. Man føler gjerne ansvar for sin nærmeste familie, men ikke for naboen eller den gamle faren hennes. Det er ikke nødvendigvis høflig bry seg om ting man ikke har noe med, sier Lene Birgitte Bjølverud-Rødningsby. Hun er diakon og har skrevet masteravhandling om diakoni i Kina. dårlig karma. Det kinesiske verdensbildet er sterkt preget av buddhistisk og konfutsiansk tradisjon. Grethe Raddum, regionleder i Areopagos, mener at dette kan være en viktig årsak til at man først og fremst bryr seg om familien. En vanskelig livssituasjon blir ofte sett på som et resultat av dårlig karma. Å akseptere skjebnen sin er et viktig ideal i hele samfunnet, mener hun. Både regionlederen og diakonen mener at et snevert syn på hvem som er ens neste og idealet om å akseptere lidelse, også kan prege kristne kirker i Kina. sug etter kunnskap. Kinesiske kirker står bak mye hjelpearbeid, men aller mest i form av diakonale institusjoner. Kirkene selv ønsker å drive mer diakonalt arbeid i menighetene, og der er et enormt behov for kompetanse, forteller Raddum. Suget etter teologisk kunnskap er generelt stort, fordi veksten i de kinesiske kirkene har vært så stor, kombinert med lite tilgang til utdanning. Den offisielle kirken har 21 teologiske seminarer, men nesten MYNDIGHETENE INVOLVERER KIRKENE MER I Hongkong blir 30-40 prosent av det sosiale arbeidet gjort av staten, resten blir drevet av frivillige organisasjoner. De fleste er kristne, forteller rektor Simon Chow på Lutheran Theological Seminary. Myndighetene betaler for og stiller krav til arbeidet organisasjonene utfører. Mange av medarbeiderne er høyt utdannet, for eksempel innen eldreomsorg. Selv om mange av dem er kristne, vet de lite om diakoni. Vi ønsker at studentene våre skal lære opp kollegene sine i diakonal tankegang, sier Chow. For at studiet skal være lettere tilgjengelig for yrkesaktive, vil LTS prøve å ha noen kveldskurs i sentrum av Hongkong. Rektoren forteller at kirken i Kina er i ferd med å involvere seg mer i samfunnet. Myndighetene vil skape det de kaller et «harmonisk samfunn», slik at alle står sammen og bidrar positivt. For eksempel ønsker de at kirkene Foto: Ann Kristin van Zijp Nilsen KOMPETANSE: Når myndighetene ønsker kirkelig hjelpearbeid, må kirken ha en teologisk basis for arbeidet, mener rektor Simon Chow. kan drive nødhjelp i katastrofesituasjoner som jordskjelv. Da er det vesentlig at kirken har en teologisk basis for arbeidet. 18 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014 2016 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014 2016 19

NORGE Foto: Tone Leksbø Walgermo GJENGANGER: På norske alternativmesser finner du engler i alle varianter og Areopagos på fast standplass. Mer om det på side 28. VIL DU at mennesker i Norge skal forstå hverandre bedre på tvers av ulik tro og ikke-tro? Bli med og skap FLERE MØTESTEDER OG MER DIALOGARBEID. Vil du at de som ønsker det, skal finne nye måter å praktisere kristen tro på? Bli med og gi folk INSPIRASJON OG HJELP i menigheter, grupper, nettverk og på alternativmesser. AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014 2016 21

NORGE Prosjekt 2029 Dialogsatsing Tidenes dialogsatsing i Norge Vil ha nye dialogsentre over hele landet «DIALOG HINDRER UTE STENGELSE OG FRUSTRASJON. DET FOREBYGGER VOLD OG EKSTREMISME.» HILDEGUNN ISAKSEN I KIRKELIG DIALOGSENTER BERGEN DIALOG- PROSJEKTET Areopagos arbeider for å etablere nye dialogsentre i alle bispedømmer innen 2020. Kirkelig dialogsenter finnes i dag i Oslo, Bergen og Stavanger. Sentrene driver kompetansebygging, erfaringsdeling og tar initiativ til konkret dialogarbeid bl.a. på skoler, i asylmottak, i kirker, moskéer og i religiøse lederfora. Areopagos har arbeidet med religionsdialog i Norge i over 20 år. I 1992 ble dialogsenteret Emmaus opprettet i Oslo, som ble erstattet av Kirkelig dialogsenter i 2010. Dette senteret er viktig i det nye nasjonale nettverket. Norge blir i stadig større grad preget av mangfold. Forskjellighet kan føre til konflikt og vold. Areopagos vil at det norske samfunnet skal holdes sammen av åpenhet og respekt for forskjellighet. Ved å starte flere dialogsentre i norske storbyer, vil vi bidra til at religionsdialog blir tilgjengelig og alminnelig for vanlige mennesker ikke minst ungdom. forebygging. Hildegunn Isaksen, daglig leder i Kirkelig dialogsenter Bergen, har tatt initiativ til å besøke asylsentre i Hordaland sammen med representanter fra andre tros- og livssynssamfunn, for å snakke om religionsfrihet, respekt og dialog. Hun er overbevisst om at slike møter er konfliktdempende, noe som er særlig viktig for asylbarna. Dialog hindrer utestengelse og frustrasjon. Slik er dialogarbeid forebygging av vold og ekstremisme, sier Isaksen. seks nye sentre. I løpet av de siste årene har Areopagos tatt initiativ til dialogsentre i Oslo (2010), Bergen (2011) og Stavanger (2012). Sentrene driver kompetansebygging, erfaringsdeling og tar initiativ til konkret dialogarbeid bl.a. på skoler, i asylmottak, i kirker, moskéer og i religiøse lederfora. Alle drives i samarbeid med lokale bispedømmer (og flere steder i samarbeid med kommuner), og de ansatte er teologer med spesialkompetanse som samarbeider tett med ulike tros- og livssynssamfunn. IDENTITET: «Vi må lære våre unge å bli trygge på og stolte av sin egen tro, uten å øve vold mot eller karikere andres», mener Iselin Jørgensen (t.v.) fra Kirkelig dialogsenter. Her på internasjonal dialogkonferanse for unge. Foto: Mehda Zolfaqari UNGDOM: Konfirmanter og venner med annen tro møttes på gjestebordsgudstjeneste i Rødtvedt kirke gjennom Kirkelig dialog senter. Les mer på s. 24. Areopagos er i samtaler om flere nye sentre. Men vi trenger private givere, samarbeidsmenigheter og sponsorer som vil hjelpe oss med å realisere drømmen om dialogsentre i elleve storbyer, sier areopagosdirektør Raag Rolfsen. folk vil ha dialog. 88 prosent av Norges befolkning vil nemlig ha mer dialog mellom mennesker med ulik tro. Fire av ti nordmenn ønsker å delta i dialoggrupper for tro og livssyn, viser en undersøkelse TNS Gallup har gjort for Samarbeidsrådet for tros- og livssyn våren 2012. «Forskjellighet er en ressurs» Vi trenger et dynamisk, trygt og skapende samfunn. Det oppnår vi ved å se forskjellighet som en ressurs. Det er det dialog handler om, sier Steinar Ims entusiastisk. Han er daglig leder ved dialogsenteret i Oslo og har erfaring fra pionérsenteret Emmaus, som Kirkelig dialogsenter har tatt opp arven etter. bygge identitet. Ims og kollega Iselin Jørgensen har utarbeidet ressursmateriellet «Homo-hore-jøde-terrorist-svarting sier vi» for ungdom. Målet er å kjenne igjen fordommer og ta et oppgjør med bevisst hat eller ubevisste holdninger. 15-åringer arbeider hardt for å bygge sin egen identitet - ofte i kontrast til det de ikke er. Vi må lære våre unge å bli trygge på og stolte av sin egen tro, uten å øve vold mot, karikere eller fortegne andres tro, mener Ims og Jørgensen. Foto: Lars Flydal BUDSJETT Areopagos trenger i overkant av en million kroner i ekstra støtte de neste fire årene for å etablere flere dialogsentre i norske storbyer. STEINAR IMS er daglig leder og ISELIN JØRGENSEN har ansvar for dialog mellom unge, begge ved Kirkelig dialogsenter. Bli med på tidenes dialogsatsing i Norge VIL DU STØTTE ARBEIDET? Bli fast giver ved å fylle ut og sende inn skjemaet på baksiden eller Gi en enkeltgave Betal til kontonummer 9053 05 22325 og merk gaven «Dialog 2029» 22 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014 2016 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014 2016 23

NORGE Prosjekt 1001 Kirkelig dialogsenter «Religionsdialog bidrar også til å øke bevisstheten om vår egen tro.» Steinar Ims Vil få dialogen ned på grasrota KIRKELIG DIALOGSENTER (KD) ligger i Oslo er et verksted, ressursog kompetansesenter for religionsdialog vil bidra til økt dialogaktivitet i menighetene har to fulltidsansatte: Steinar Ims og Iselin Jørgensen ble etablert som prosjekt i 2010 og har vært i ordinær drift fra 2013 eies og drives av Areopagos og Oslo bispedømmeråd bygger bl.a. på lang erfaring og kompetanse fra Dialogsenteret Emmaus har samarbeidsavtaler med Mellomkirkelig Råd og Kirkens Nødhjelp er forankret i Den norske kirkes tro og bekjennelse, har en kristen økumenisk holdning og møter andre med åpenhet og respekt Kirkelig dialogsenter i Oslo hjelper menigheter og lokalsamfunn til å møte flerkulturelle utfordringer og ha religionsdialog. LÆRER BORT DIALOG: Dere skal være opptatt av personen dere snakker med. Da viser dere respekt, sa Steinar Ims til konfirmantene som skulle intervjue venner med annen tro i Rødtvedt kirke. Kirkelig dialogsenter har også laget konfirmantkurset «homo-hore-jøde-terrorist-svarting» sier vi for å motarbeide fordommer og hat. mange i kirken har et godt teologisk utgangspunkt for å gå i gang med ulike former for dialog i menigheten, men de trenger litt større frimodighet for å starte opp, sier Steinar Ims, daglig leder for Kirkelig dialogsenter (KD). se mulighetene. KD er et ressurs- og kompetansesenter som skal veilede og oppmuntre menighetene til å drive med religionsdialog. Vår utfordring er å finne nøkler og verktøy som gir folk lyst og mot til å starte opp og ikke minst: Se mulighetene. En konfirmantgudstjeneste kan brukes til dialog med klassekamerater som har annen religiøs bakgrunn, forteller han. I samarbeid med KD arrangerte Rødtvedt menighet i Oslo en gjestebudsgudsteneste i fastetiden, der Foto: Lars Flydal/Vårt Land Foto: Privat konfirmantene snakket sammen med venner om faste. bevisste på egen tro. Vi mener at religionsdialog ikke bare er et møte med mennesker som har en annen tro. Den bidrar også til å øke bevisstheten om vår egen tro. Derfor arbeider vi for at dialog skal bli en naturlig del av menighetenes arbeid, uttaler Ims. KD driver egne dialogprosjekter, både på grasrotplan og på offisielt plan (f.eks. den buddhistisk-kristne dialogen), ikke minst for å ha egne erfaringer å dele av. Men det viktigste er å hjelpe lokalmenigheter med konkrete råd, refleksjon rundt utfordringer og arbeid og ikke minst til å dele erfaringer med hverandre, sier han. ikke alene. Mange ansatte og frivillige i kirken ser behovet for religionsdialog, men opplever at de har for mye å gjøre til å prioritere det, sier Steinar Ims. Han mener at mye kan gjøres ved ENGASJERTE: Iselin Jørgensen (t.v.) og Mehda Golabi. Vil spørre de kristne selv bevisstgjøring og at et naturlig fokus på dialog ikke trenger å være mer ressurskrevende. Tvert om kan det være til hjelp i møte med konkrete utfordringer man står overfor i et flerkulturelt lokalsamfunn. Mange tror de er alene om erfaringer med alt fra gravferd for buddhister til kristne ungdomsklubber med barn og unge fra andre religiøse tradisjoner. Så viser det seg at gjennom erfaringsutveksling og kursing behøver man ikke å finne opp kruttet på nytt, sier Ims. for vanlige folk. Dialogsenteret arrangerer nettverkssamlinger, seminarer og større konferanser på ulike nivå. Men noe av det viktigste er å utvikle ressursmateriell for menighetene, som konfirmantkurset «homo-hore-jøde-terrorist-svarting» sier vi. Alt dette er ting som kan komme hele landet til gode. Det er viktig for oss å gjøre inspirasjonsog ressursstoff tilgjengelig for vanlige folk, forteller Steinar Ims. Jeg vil ikke sitte hjemme og lese hva muslimer mener om kristne, jeg vil spørre de kristne selv! For meg er dialog å lære om andre på deres egne premisser. Når vi lærer om hverandres tro, forebygger vi misforståelser og fordommer. Dessverre ser det ut til at de fleste religiøse mennesker er mye mer opptatt av sin egen tro enn å forstå andres. Ofte er det bare en snever gruppe som er interessert i dialog, gjerne godt voksne mennesker. Derfor er det viktig at pådrivere som Kirkelig dialogsenter finnes. Etter 22. juli har vi i Islamsk studiesirkel på norsk hatt møter med unge kristne i Majorstuen menighet sammen med Iselin fra dialogsenteret. Nå har vi dialog mellom muslimer, kristne og jøder. Det er spennende å se dynamikken som foregår når vi møtes. Jeg opplever at mange konflikter egentlig ikke handler om tro, men om kommunikasjon. mehda zolfaqari, Islamsk studiesirkel på norsk BUDSJETT: Dette arbeidet koster Areopagos 780 000 kroner per år Folk er aldri som man tror En av dialogkveldene spurte fire afghanske jenter med hijab om de kunne bli frivillige i Fransiskushjelpen. Noe av det mest spennende jeg er med på, er dialoggruppa som oppstod etter at unge muslimer ringte meg etter 22. juli 2011 og ville ha kontakt med unge kristne. Nå møtes 30 ungdommer mellom 18 og 30 år fra Majorstuen menighet og «Islamsk studiesirkel på norsk» jevnlig. En av kveldene spurte fire afghanske jenter med hijab om de kunne bli frivillige i Fransiskushjelpen, fordi de synes besøkstjenesten gjør en så god jobb. Når slike ting skjer, blir jeg rørt. Erfaringene fra dialogarbeid hjelper meg til å møte mennesker uten fordommer. Folk er aldri som man tror. iselin jørgensen, Kirkelig dialogsenter KIRKELIG DIALOGSENTER er avhengig av bidrag fra givere og menigheter. VIL DU STØTTE ARBEIDET? Bli fast giver ved å fylle ut og sende inn skjemaet på baksiden eller Gi en enkeltgave. Betal til kontonummer 9053 05 22325 og merk gaven «KD 1001» 24 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014 2016 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014 2016 25

NORGE NORGE Prosjekt 2028 Dialog Bergen Bygger ned fordommer og gir ny forståelse I Bergen skal samtaler med ungdom og asylsøkere øke respekten for andres tro. VIL DU STØTTE DIALOG BERGEN? Bruk konto 9053 05 22325 og merk gaven «Bergen 2028», eller støtt senterets arbeid fast (se baksiden). Areopagos sitt budsjett for Dialog Bergen er 150 000 kroner per år. Prosjekt 1004 Kirkelig dialogsenter Stavanger Vil motvirke frykt og utvikle folks tro I Stavanger skal dialogarbeidet skape en bedre by og gjøre kirkedør-terskelen lavere. Foto: Arbeiderpartiet IKKE BARE KONFLIKT: Daglig leder for Kirkelig dialogsenter Stavanger, Kian Reme, mener at religion må være en del av løsningen for mangfoldssamfunnet. Foto: Dialog Bergen DIALOG BERGEN er et ressurs- og kompetansesenter for menigheter, organisasjoner, skoler og andre ble formelt stiftet i 2011 har to ansatte: Hildegunn Isaksen og Yvonne Margareta Wang vil utvikle en folkelig forank ret tros- og livssynsdialog i Bergen og møteplasser for dette vil også bidra til dialog mellom det nyåndelige miljøet og Den norske kirke skaper rom for stillhet og kristen spiritualitet eies og drives av Areopagos og Bjørgvin bispedømme støttes i tillegg av Bergen kommune, Bergen kirkelige fellesråd, Bergen Domkirke menighet, Kulturdepartementet og private givere BESØKER ASYLMOTTAK: Daglig leder for Dialog Bergen, Hildegunn Isaksen, og imam Adboulatif lærer asyl søkere respekt for andres tro og ikke-tro. BEDRE BY: Dialog Bergen mener at dialogarbeid hindrer utestengelse og frustrasjon. Kunnskap er viktig, men det er først når teorien fylles med menneskelige møter at den blir relevant for ungdommenes liv, sier Hildegunn Isaksen, daglig leder og prest i Dialog Bergen. Bergenssenteret ønsker å starte dialogarbeid ved videregående skoler i byen, der planen er å la elevene delta i samtaler mellom en prest, en imam og en humanetiker. trosfrihet på asylmottak. Dialog Bergen har også utviklet et undervisningsopplegg om dialog og trosfrihet for asylsøkere i Hordaland i samarbeid med Utlendingsdirektoratet, Bergen Moske og Ytrebygda asylmottak. Imam Adboulatif og prest Hildegunn Isaksen reiser sammen rundt på asylmottakene. De snakker blant annet om retten til å praktisere egen tro, retten til å kunne skifte tro (konvertere) og retten til ikke å ha en tro. Jeg er overbevist om at slike møter er konfliktdempende, noe som er særlig viktig for asylbarna, sier lederen for dialogsenteret. rom for stillhet. I tillegg til å skape mer tro- og livssynsdialog på ulike arenaer i Bergen, vil dialogsenteret også skape kontakt og gjensidig respekt mellom Den norske kirke og det nyåndelige miljøet i Bergen. Senteret står også bak kveldsmessene «Under Åpen Himmel» i Johanneskirken og andre initiativ for å skape større rom for stillhet og kristen spiritualitet i byen. Illustrasjons foto: Johannes W. Berg KIRKELIG DIALOGSENTER STAVANGER arbeider for å fremme dialog, toleranse og respekt ble etablert i 2012 samarbeider med menigheter og kommuner for å styrke mangfoldsamfunnet. arrangerer åpne dialogkvelder og har nettopp startet «Ung dialog» holder månedlige dialogmesser i St. Petri kirke og meditativ bønn i Bispekapellet annenhver mandag har to ansatte: Kian (Odd Kristian) Reme og Silje Trym Mathiassen. eies og drives av Areopagos og Stavanger bispedømme og - kirkelig fellesråd VELVILJE: Dialog som er preget av gjensidig velvilje og åpenhet skaper et rom av trygghet. Da kan vi berøre hverandres liv, sier dialogprest Silje Trym Mathiassen, her på domkirketrappen i Stavanger. VIL DU STØTTE KIRKELIG DIALOGSENTER STAVANGER? Bruk konto 9053 05 22325 og merk gaven «Stavanger 1004», eller støtt senterets arbeid fast (se baksiden). Areopagos sitt budsjett for KDS er 130 000 kroner per år. Mange etniske nordmenn frykter det nye og fremmede, i stedet for å se berikelsen fra et mer mangfoldig samfunn. Noen av våre nye landsmenn er preget av frykt for det moderne og liberale, og fristes til å isolere seg. Frykten skaper igjen holdninger som kan bli ekstreme. Vi må motvirke dette ved å møte hverandre og forstå grunnlaget for usikkerhet og frykt, sier daglig leder og prest Kian Reme i Kirkelig dialogsenter Stavanger. en del av løsningen. Reme tror at frykten kan være basert på at ens eget religiøse verdigrunnlag blir utfordret. Selv om religion kan være en kilde til konflikt, mener han og partnerne bak dialogsenteret at den også må den også være en del av løsningen. I tillegg til å samarbeide med menigheter og kommuner i distriktet, arrangerer dialogsenteret i Stavanger blant annet åpne dialogkvelder med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Framover er både samarbeid med asylmottak og dialogarbeid for ungdom særlige satsingsområder. se gud i min neste. Dialogmessene i St. Petri kirke skal bidra til å gjøre terskelen inn i kirken lavere for de nysgjerrige og er en viktig arena for kirkens dialog med nyåndelige. Dialogprest Silje Trym Mathiassen har ansvaret for stavangersenterets arbeid med dette. For henne er dialog «å se Gud i vår neste» og å være kristen er å leve I kjærlighet og dialog. Dialog som er preget av gjensidig velvilje og åpenhet skaper et rom av trygghet. Da kan vi berøre hverandres liv, sier Mathiassen. Foto: Jon Ingemundsen 26 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014 2016 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014 2016 27