MEF-notat nr. 1 2014 Fokus på VA-Norge 4 Bak tallene: Fem kommuner på Vestlandet
Grafisk produksjon: Wittusen & Jensen 2
Innhold 1. Bakgrunn... 4 2. Utviklingstrekk i kommunene og på VA-sektoren... 6 3. Gebyrer... 12 4. Tilstanden på ledningsnettet... 14 5. Bemanning, rekruttering og konsulentbruk... 20 6. Klimaendringer, flom og overvann... 21 7. VA-normer og samarbeid med andre kommuner... 22 8. Forholdet til entreprenørene... 23 9. Oppsummering og konklusjon... 25 Notatet er utarbeidet av Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) januar 2014. Kontakt: Stein Gunnes. 3
1. Bakgrunn Hvorfor vil MEF fokusere på VA-Norge? Vann og avløp (VA) er et av MEF-bedriftenes viktigste markeder. Det er et stort utbyggingsbehov for nye VA-anlegg i mange kommuner på grunn av flytting og befolkningsøkning. Det er også et stort vedlikeholdsetterslep som gjør en bred oppgradering nødvendig (se MEF-notat nr. 3, 2011 og MEF-notat nr. 2 og 3, 2012). For MEFs medlemsbedrifter er det derfor stort potensial innenfor VA-sektoren. Samtidig er det også et utfordrende marked. Vann- og avløpsanlegg er eid av kommuner, interkommunale selskaper og private (bare små anlegg). Det er 428 kommuner i Norge, og mange av dem har sine egne normer for materiell og utforming. Prosjekterende ingeniører og utførende entreprenører får mye å sette seg inn i. Det er mange ubesatte stillinger innen VA, både innen kommunal og privat sektor, noe som forsinker planlegging både av nyanlegg og oppgradering. Vann og avløp er kommunenes ansvar, men kontroll og overordnet ansvar for en del av funksjonaliteten er fordelt på en rekke departementer og andre statlige institusjoner. Det er imidlertid ikke noe departement som har et overordnet statlig hovedansvar for VA-sektoren. 45 kommuner fra hele landet fem fra Vestlandet MEF ønsker å belyse nærmere hva denne situasjonen betyr for kommune-norge og for MEF-bedriftene. Vi har valgt ut to til fire kommuner i hvert fylke som vi ønsker å fokusere nærmere på, i alt 45 kommuner. Disse kommunene skal til sammen gi et ganske representativt bilde av VA-Norge. Vi vil rapportere hva vi finner i en serie av korte rapporter kalt «Fokus på VA-Norge». Dette fjerde nummeret i serien er laget på bakgrunn av intervjuer med VA-etatene i fem Vestlandskommuner. I tillegg presenteres noen nøkkeltall for VA-sektoren hentet fra Statistisk sentralbyrå (KOSTRA 1 -data). To små, to mellomstore og en stor by De fem kommunene ligger alle innenfor MEFs region Vest. Bergen er den største bykommunen. Fjell og Førde er mellomstore kommuner, og Eid og Sogndal er små kommuner. 1 KOmmune-STat-RApportering (KOSTRA) er et rapporteringssystem for kommunesektoren og brukes på nasjonalt nivå. Systemet benyttes for å rapportere informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder i hver enkelt kommune og fylkeskommune. Vann og avløp er et stort marked for MEFbedriftene Vedlikeholdsetterslepet på VA-sektoren antas å være på om lag 200 mrd. kroner, noe som synliggjør et stort behov for oppgradering av nettet MEF vil fokusere på 45 kommuner for å finne ut mer om tilstanden i VA-Norge 4
5 Askvoll Flora Bremanger Vågsøy Selje Eid Luster Årdal Sogndal Lærdal Aurland Vik Balestrand Høyanger Gulen Solund Hyllestad Fjaler Gaular Førde Jølster Naustdal Leikanger Gloppen Stryn Hornindal Fedje Øygården Randøy Austrheim Mastfjorden Modalen Voss Ulvik Granvin Kvam Samnanger Fusa Os Bergen Sund Austevoll Tysnes Fitjar Stord Bømlo Sveio Ølen Kvinnherad Etne Odda Ullensvang Jondal Eidfjord Lindås Osterøy Vaksdal Meland Askøy Fjell Kartutsnitt som viser kommunenes plassering. Kilde: SSB/Kartverket.
2. Utviklingstrekk i kommunene og på VA-sektoren Befolkningsveksten har stor innvirkning på VA-sektoren i kommunene. Av tabell 1 ser vi at stor aktivitet i petroleumssektoren har hatt stor betydning for folketallet. Fjell, vest for Bergen, ligger på topp av de fem kommunene med en befolkningsvekst på 23 prosent. Bergen selv har hatt 15 prosent vekst den siste tiårsperioden. Førde og Sogndal, noe mindre direkte påvirket av oljesektoren, har hatt en vekst på linje med Bergen, mens Eid kommune bare har hatt en svak økning i folketallet i perioden. Tabell 1. Folketall og befolkningsvekst i de fem utvalgte vestlandskommunene. Kommune Fylke Antall innbyggere 2012 Prosentvis vekst i innbyggertall 2002-2012 Bergen Hordaland 267950 14,9 Fjell Hordaland 23277 23,0 Førde Sogn og Fjordane 12559 16,7 Sogndal Sogn og Fjordane 7477 13,2 Eid Sogn og Fjordane 5920 2,8 25 Prosent Prosentvis økning i innbyggertall 2002-2012 20 15 10 5 0 Eid Sogndal Bergen Førde Fjell Figur 1. Endring i innbyggertall i de fem vestlandskommunene 2002-2012 Kilde: SSB/KOSTRA 6
Tilknyttingstetthet Når man ser på tilknytningstetthet på vannforsynings- og avløpsnettet i de fem kommunene, ser man tydelig hvor stor forskjell det er på en by som Bergen og mer spredtbygde kommuner som Fjell og Eid. Tilknytningstetthet på vannforsyningsnettet 250 Innbyggere/km 200 Sogndal 150 100 Førde Bergen Fjell Eid 50 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 A Tilknytningstetthet på spillvannsnettet Innbyggere/km 350 300 250 200 150 Bergen Sogndal Førde Fjell Eid 100 50 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 B Figur 2. Tilknytningstetthet til vannforsyningsnettet (A) og spillvannsnettet (B). Kilde: SSB/KOSTRA. 7
Bergen: Kommunen har høy befolkningsvekst. Politikerne har en positiv innstilling til innflytting av innbyggere og næringsliv. Dette får nødvendigvis konsekvenser for vann- og avløpstjenesten. Vann- og avløpsetaten er ansvarlig for vannforsyning og avløpshåndtering, mens driften blir utført av Bergen Vann KF, som ble skilt ut som eget foretak i 2004. Selskapet driver på kontrakt med Bergen kommune. De tilbyr også noen tjenester til nabokommunene. Cirka 5 prosent av omsetningen skjer i eksternt marked (grensen for lovlig ekstern drift er 10 prosent). I tillegg til bygging av nye anlegg foregår også mye fornyelse. For avløp er fornyelsen omtrent 10 km per år, noe som tilsvarer 1,2 prosent av avløpsnettet. Som følge av dette har gjennomsnittsalderen på avløpsledninger gått ned, men det er fortsatt et stort vedlikeholdsetterslep. Det meste av de gamle avløpsledningene er betongrør, mens de gamle vannledningene hovedsakelig er grått støpejern, i tillegg til noen asbestsementledninger. De er i god stand, og har ikke representert noe spesielt problem ettersom vannverket har startet vannbehandling som reduserer innvendig korrosjon. Det er ikke noe stort problem med utvendig korrosjon av støpejernsledninger i byen. For områder som ligger under gammel sjøvannsstand blir ledningene ekstra korrosjonsbeskyttet utvendig. Bergen har mye fellessystem. Kommunen skal erstatte dette med separatsystem, cirka 4 km per år. Årsaken er at det nå bygges nye behandlingstrinn i renseanleggene, som oppfyller nytt krav om sekundær rensing. Det betyr at det blir mye dyrere å rense per volumenhet, og det kan ikke lenger slippes så mye overvann inn på nettet. Det er også viktig for å unngå overbelastning av fellessystemene ved kraftig nedbør, hvilket gjør systemene mer robuste mot klimaendringer. Det har etter hvert blitt stort fokus på vannkvaliteten i fjorden hos både politikerne og befolkningen. De største VA-prosjektene i årene som kommer er oppgraderingen av Bergens fire store avløpsrenseanlegg. Dette vil være den største aktiviteten fram til 2015, og representerer investeringer på mer enn 1 mrd. kroner. I tillegg skal det bygges et anlegg som skal lage biogass av avløpsslammet. Kostnadene med dette anlegget er budsjettert til om lag 200 mill. kroner. På vannforsyningssiden er en ny dam under bygging for å øke magasinet for Gullfjellet vannverk. Det foreligger også planer om å oppgradere Gullfjellet vannbehandlingsanlegg, samt økning av kapasiteten på Kismul vannbehandlingsanlegg i kommende tiårsperiode. Rehabilitering av ledningsanlegg for både vann og avløp vil pågå i alle deler av kommunen i årene som kommer. Det har ikke vært vanskelig å få politisk støtte til å gjennomføre disse tiltakene. Fjell: Vann-, avløps- og renovasjonstjenesten i Fjell kommune drives av FjellVAR, som er et kommunalt aksjeselskap 100 prosent eid av Fjell kommune. Selskapet driver planleggingsarbeid, utbygging og drift, men ikke saksbehandling. Veg- og overvannsplanlegging gjøres av kommunen. Selskapet har en liten driftsavdeling som utfører tilsyn og vedlikehold. Selskapet har fått sentral godkjenning som entreprenør, men de har lite utstyr selv og bruker i hovedsak anbudsmarkedet. Fjell har hatt stor tilflytting siden Sotra-broen stod ferdig i 1972. Folketallet var om lag 7000 i 1972, mens det i 2012 var over 23 000. FjellVAR ble dannet for å håndtere alt dette har ført med seg. Fjell har lagt til rette for næringsvirksomhet, noe som har gitt store ringvirkninger. Det er stor aktivitet i Ågotnes-området, med mange leverandører til oljeindustrien. Fjell og de andre kommunene i dette området fungerer derfor ikke 8
som forsteder til Bergen, men er en region i seg selv. Boligprisene er like høye som i ytterkantene av Bergen. Fjell er en ung kommune når det gjelder VA. Ingen boliger hadde offentlig vann før i 1972. Før det hadde alle brønnvann eller vann fra små private vannverk, og avløpshåndteringen ble tatt hånd om lokalt. Fjell har derfor ikke noe gammelt nett, og fornyelse er dermed ikke noe stort tema. Det er forventet fortsatt sterk befolkningsvekst i Fjell i årene som kommer. Topp-anslaget ligger på 54 000 innbyggere i 2050. Fjæreidvannet er ikke en stor nok vannkilde til å dekke en større befolkningsøkning. Allerede i dag blir det for lite i løpet av en tørr sommer. FjellVAR skal investere 1 mrd. kroner i vann- og avløpsanlegg de neste ti årene. Førde: Førde er den kommunen i Sogn og Fjordane hvor befolkningen har økt prosentvis mest de senere årene. Veksten i fylket er hemmet av konkurranse med Bergen-, Ålesund- og Molde-regionene. Folk fra indre Sogn trekker fortrinnsvis mot Bergen. De fleste som flytter til Førde er unge mennesker mellom 25 og 45 år, og de kommer på grunn av et godt arbeidsmarked. Førde er et stort handelssenter. 60 000 mennesker bor innenfor en times biltur fra Førde. Fra et VA-perspektiv er Førde en ung kommune. De eldste kommunale ledningene er 50-60 år gamle. Før 1960-tallet var det bare private løsninger både for vann og avløp. Det var en sterk vekst i ledningsnettet på 1970- og 1980-tallet. Til forskjell fra i mange andre kommuner, ble det gjort godt arbeid. Det er derfor ikke stort forfall og det er foreløpig lite behov for utskifting. Utbygging av nye VA-anlegg skjer i privat regi, men private utbyggere har ofte et for kort tidsperspektiv i planleggingen. Kommunen vil derfor prioritere utvikling av planleggingsverktøy og styringsverktøy i tiden framover. Sogndal: Sogndal har en sterk befolkningsvekst regnet i prosent. Innvandrere utgjør 2/3 av befolkningsøkningen i kommunene. Fylkesadministrasjonen på Leikanger og Høgskolen i Sogndal trekker en del jobbsøkere. Sogndal er et attraktivt sted å bo, blant annet fordi det er mange vintersportstilbud og et stort idrettssenter der. VA-nettet er fra 1950-tallet og senere. Før det var det bare private løsninger. Kvaliteten på det eldste nettet varierer. Støpejernsledningene er fortsatt i god stand, men standarden varierer blant annet på grunn av grunnforholdene. Kommunen har bare én vannkilde og overveier å bygge ut en reservevannkilde. Utskiftningsgraden av gammelt nett er lav. Sogndal har noe fellessystem, men forurensning er ikke noe problem siden fjorden er en god resipient. Det er to renseanlegg; ett i Kaupanger og ett i Sogndal. Begge har mekanisk rensing. Eid: Folketallet i Eid er veldig stabilt, med en økning på 120 mennesker på ti år. Politikerne har ambisjoner om sterkere vekst framover. Målet er en økning på 15 prosent fra nå og frem til 2025. Ledningsnettet er fra 1960- og 1970-årene. Et problem er at det er brukt mye dårlige omfyllingsmasser, og mange steder er det brukt sand som er blitt vasket vekk. Det har også vært mye bruk av stedlige masser. Men det er lite utvendig korrosjon, da det ikke er korrosive grunnforhold. Det er bygget fjordvarmeanlegg i sentrum av Nordfjordeid, og da ble VA-ledninger skiftet samtidig og nye ringledninger ble lagt. På avløpsnettet er kvaliteten bedre, og det er derfor ikke noe stort behov for utskifting. Det er noen områder med 9
fellessystem som skal legges om til separatsystem. Kommunen skal skifte vannkilde til Hornindalsvannet, men beholder Fossevannet som reservekilde. Samtidig skal det bygges nye avløpsanlegg. Det biologiske renseanlegget i Mogrenda med avløp til Eidselva skal legges ned, fordi elva er en sårbar resipient. Avløpet skal i stedet gå ut i fjorden etter mekanisk rensing. Kommunepolitikerne har vært positive til alle disse nye prosjektene og det har ikke vært vanskelig å få deres tilslutning til disse. Tilknytningstettheten til vann- og avløpsnettet viser ingen direkte sammenheng med innbyggertall eller befolkningsvekst. Kommunenes lønnsutgifter til vann og avløp viser heller ingen direkte sammenheng med innbygger tall eller befolkningsvekst. 10
Kommunenes lønnskostnader til vannforsyningstjenesten 30,0 Kroner/innbygger 25,0 20,0 15,0 Bergen Eid Førde Sogndal 10,0 5,0 0,0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 A Kommunenes lønnskostnader til avløpstjenesten 0,40 Kroner/innbygger 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 Førde Eid Sogndal Bergen 0,10 0,05 0,00 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 B Figur 3. Kommunenes rapporterte lønnskostnader til vann (A) og avløp (B), målt i kroner per innbygger. Forskjellene gjenspeiler kommunenes ulike regnskapsmessige fordeling på henholdsvis vann og avløp i perioden, avhengig av behovene. Fjell er ikke med fordi kommunen ikke har rapportert dette til SSB, siden vann og avløp håndteres av et eget selskap (se teksten på forrige side). Kilde: SSB/KOSTRA 11
3. Gebyrer Som Figur 4 viser, varierer vann- og avløpsgebyrene mye mellom de fem kommunene. Når det gjelder vannforsyning, ligger Fjell på topp med 3738 kroner per abonnent, og Bergen ligger på bunnen med 1781 kroner per abonnent. For avløpstjenesten er Fjell på topp med 3864 kroner per år, mens Bergen også her ligger lavest med 2031 kroner per abonnent. Årsgebyr for vannforsyningen 4500 Kroner 4000 3500 3000 2500 2000 Fjell Sogndal Eid Førde Bergen 1500 1000 A 500 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Årsgebyr for avløpstjenesten Kroner 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 Fjell Førde Sogndal Eid Bergen 1500 1000 500 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 B Figur 4. Gebyrer for vannforsyning (A) og avløpstjenester (B) i de fem kommunene i perioden 2003 til 2013. Figuren viser kroner per abonnent, uten merverdiavgift. Kilde: SSB/KOSTRA 12
Bergen: Gebyrene er lave i Bergen til tross for stor aktivitet, fordi det er mange abonnenter å dele utgiftene på. Tilknytningsgebyrene er svært lave. Det er fordi disse utgjør en veldig liten del av de samlede gebyrinntektene, og man ønsker ikke å påføre de som ønsker tilknytning en stor engangsutgift. Fjell: Gebyrene er høye fordi det er dyrt å legge ledninger i Fjell. Det er mye fjellgrunn, som medfører at det må sprenges mye. Gebyrinntektene går til å gi eksisterende bebyggelse kommunalt vann og avløp, foruten til drift og vedlikehold. Det er et solidaritetsprinsipp som har sterk politisk støtte i kommunen. Førde: Nytt vannverk var ferdig i 2000. Investeringene begynner å bli nedbetalt, og derfor har gebyrene gradvis blitt satt ned. Kommunen bygde nytt avløpsrenseanlegg i 2010/2011, og det ble lagt opp et fond i forkant. Kommunen holder nå på å kvalitetssikre selvkostberegningene, også som et planleggingsverktøy. Tilknytningsgebyrene har ligget på det samme nivået en stund og skal også revideres. Det må tas en politisk beslutning om hva gebyret egentlig skal dekke. Sogndal: Gebyrene ligger litt under landsgjennomsnittet. Det er planer om å øke dem. Det virker ikke som noe problem å få gjennom slike økninger politisk. Eid: Eid har forholdsvis lave gebyrer. Avløpsgebyret har gått betydelig ned de siste ti årene. Årsaken er at avløpsgebyret var høyt i 2003 fordi det ble satt av fondsmidler til ny avløpsledning. Dette prosjektet er blitt utsatt, og gebyrene måtte derfor reduseres for ikke å overskride perioden for fondsoppbygging (fem år). Årsgebyrene er høyest i de middels store kommunene med rask befolkningsvekst. Lave gebyrer er et tegn på at det er mange å dele utgiftene på. Gebyrene varierer fra totalt 3812 kroner (Bergen) til 7607 kroner (Fjell) i 2013. 13
4. Tilstanden på ledningsnettet Lekkasjegrad Det finnes flere parametere fra KOSTRA som sier noe om tilstanden på ledningsnettet. For vannledninger er det særlig lekkasjeprosenten, vannforbruket i husholdningene og graden av fornyelse, mens det for avløp er spillvannettets alder, graden av fornyelse og antall kloakkstopper. Også her er det til dels stor variasjon mellom kommunene. I Figur 5 vises lekkasjegraden i vannledningsnettet i de fem utvalgte kommunene, basert på egenrapportering til KOSTRA. I enkelte år har noen kommuner ikke rapportert inn lekkasjegrad, og det påfølgende årets tall er da blitt satt inn. Sogndal kommune opplyser i intervju at lekkasjeprosenten som er oppgitt i KOSTRA, 10 prosent, er feil, og at det virkelige nivået er 25-30 prosent. Eid kommune, på sin side, opplyser at nivået rapportert i KOSTRA er for høyt, og i virkeligheten ligger på rundt 40 prosent. Også Førde kommune opplyser at lekkasjer har vært underrapportert helt frem til det siste året. Lekkasjeprosent på vannledningsnettet Prosent 60 50 40 Eid Fjell 30 Bergen Førde 20 Sogndal 10 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Figur 5. Lekkasjeprosent på vannledningsnettet i de fem kommunene. Kilde: SSB/KOSTRA. 14
Vannforbruk Tallene varierer veldig både mellom kommunene og gjennom tidsperioden. Dette skyldes at tallene delvis er basert på grove anslag, men at installasjon av vannmålere etter hvert har gitt et mer realistisk bilde av forbruket. Det er få kommuner som har en god oversikt over dette. Ofte blir det kun stipulert en verdi for husholdningsforbruk, f.eks. mellom 150 og 200 liter pr. person og døgn, for så å anslå lekkasjeprosent. Tall før 2005 er utelatt pga. svært stor usikkerhet. Liter/person og døgn Anslått husholdningsforbruk av vann 450 400 350 300 250 Sogndal Førde Eid Fjell Bergen 200 150 100 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Figur 6. Anslått vannforbruk i husholdningene i de fem kommunene. Kilde: SSB/KOSTRA 15
Fornyelse Andel fornyet vannledningsnett, gjennomsnitt siste tre år 1,4 Prosent 1,2 1 0,8 0,6 Eid Bergen Førde Sogndal Fjell 0,4 0,2 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 A Andel fornyet spillvannsnett, gjennomsnitt siste tre år Prosent 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 Bergen Fjell Eid Førde Sogndal 0,6 0,4 0,2 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 B Figur 7. Fornyelsestakt for vannledninger (A) og spillvannledninger (B) i de fem kommunene. Ikke alle kommuner har rapportert hvert år, derfor er det enkelte opphold i kurvene. Kilde: SSB/KOSTRA 16
Bergen: Det totale vannforbruket i kommunen har gått ned fra 53 000 mill. m 3 i 1988, via 45 000 mill. m 3 i 2000 til 36 000 mill. m 3 i dag. Lekkasjetallene har falt samtidig. Færre enn 500 private husholdninger har vannmåler. Bergen har fem hovedforsyningskilder og fem vannverk. Ett av vannverkene kan til enhver tid tas ut og fullt ut erstattes av de andre. På den måten er det konstruert et robust system med stor forsyningssikkerhet. Bygging av ny dam for Svartavatnet i Gullfjellet vil i tillegg gi 50 døgns ekstra reservekapasitet når den står ferdig i 2014. Med dette har Bergen foreløpig nok vann, men arbeidet med lekkasjereduksjon og ledningsfornyelse forventes å fortsette. Målet er å ligge på 1 prosent ledningsfornyelse per år. Fjell: Til tross for at Fjell ikke har noe gammelt nett, er lekkasjetallet likevel forholdsvis høyt hele 37 prosent. 94 prosent av lekkasjene er fra private stikkledninger. Det er særlig i anboringspunktene at lekkasjene oppstår. I en periode ble det brukt en del aluminiumsklaver som det har vært mye problemer med, både når det gjelder lekkasjer og gjengroing. Når det er aluminiumsklaver i anboringene til støpejernsrør, oppstår galvanisk korrosjon på jernet. Å få redusert lekkasjene er også viktig på grunn av forsyningssituasjonen. Vannkilden Fjæreidvannet er ikke stor nok til å dekke en ytterligere befolkningsøkning, og det er allerede i dag for lite vann i tørre somre. Førde: Det er lite forfallsproblemer i Førde og lite behov for å utskifting foreløpig. Det arbeides med å oppdatere lekkasjestatistikken, ved å registrere og kvalitetssikre tallene. Kommunen har i følge KOSTRA en lekkasjeprosent på vannforsyningsnettet på 25 prosent, som er lavt blant norske kommuner. Kommunen mener at lekkasjeprosenten har vært underrapportert i flere år, men at den likevel ligger godt under 30 prosent. Etaten holder på å oppdatere lekkasjestatistikken, samt registrere lekkasjer og kvalitetssikre nettet. Sogndal: Sogndal ligger på topp når det gjelder husholdningsforbruk og på bunnen når det gjelder lekkasjer (figur 5 og 6). Det er nok en sammenheng her, og kommunen opplyser at lekkasjeprosenten som er oppgitt på KOSTRA (10 prosent) ikke er riktig. Det virkelige nivået antas å være 25-30 prosent. Eid: Kommunen opplyser at lekkasjeprosenten er nærmere 40 prosent og ikke 52 som angitt i KOSTRA. De driver et aktivt lekkasjesøkningsprogram. 17
0,5 Antall lekkasjereparasjoner på vannledningsnettet Antall/km ledningsnett 0,45 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 Bergen Fjell Sogndal Førde Eid 0,15 0,1 0,05 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 A Kloakkstopper i ledninger og kummer 0,4 Antall kloakkstopper per km ledning 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 Bergen Fjell Sogndal Førde Eid 0,1 0,05 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 B Figur 8. KOSTRA-indikatorer for tilstanden på ledningsnettet for henholdsvis vann (A) og avløp (B). Kilde: SSB/KOSTRA 18
Lekkasjeprosenten for de utvalgte kommunene varierer, ifølge KOSTRA, fra 10 til 47 prosent. Ikke alle kommunene har sikre anslag for lekkasjeprosenten. 19
5. Bemanning, rekruttering og konsulentbruk Rekrutteringen til VA-bransjen er for lav i hele landet i forhold til behovet. Også flere av de fem vestlandskommunene erfarer dette. På Vestlandet opplever kommunal sektor sterk konkurranse med oljebransjen om arbeidskraften. Bergen: Det er utfordrende å få tak i folk med riktig fagbakgrunn, spesielt ingeniører og sivilingeniører. Kommunen konkurrerer med konsulentbransjen og oljebransjen om kompetansen. De har mange ansatte som snart skal gå av med pensjon. For å rekruttere er kommunen aktive i Norsk Vann. De arbeider opp mot lærestedene ved å tilby masteroppgaver og sommerarbeid til studenter. De arrangerer ekskursjoner og holder foredrag når de blir spurt. Det er avgjørende for kommunen å kunne tilby konkurransedyktige betingelser, også lønn. VA-etaten får en del utenlandske søkere og har flere medarbeidere av utenlandsk opprinnelse. Det viktigste for å kunne gå inn i en jobb er at de har de rette kvalifikasjoner og at de videre kan kommunisere godt på norsk både skriftlig og muntlig. Bergen benytter konsulenttjenester i stor grad og har rammeavtaler med flere firmaer. Fjell: Selskapet FjellVAR oppgir at de får tak i fagfolkene de trenger. Siden de er et aksjeselskap, er de ganske fristilt fra det kommunale regulativet når det gjelder lønn. Dessuten er det attraktivt å jobbe i en vekstkommune. De får derfor gode søkere. De ansetter også utlendinger, så lenge de kan kommunisere på norsk. De har en sivilingeniør fra Island, og de er interessert i svensker og dansker hvis de får slike søkere. FjellVAR bruker også mye konsulenttjenester, til alle mulige typer oppdrag. Førde: Bemannings- og rekrutteringssituasjonen er bra i Førde. Det er få som slutter og lite gjennomstrømning. Det er attraktivt å bo i kommunen. Førde bruker en del konsulenttjenester, og ønsker å gjøre noe mer selv. De lager hovedplan selv, men setter ut prosjektering til konsulenter. De har ambisjoner om å lære mer om moderne planleggingsverktøy slik at de også kan gjøre noe mer prosjektering selv. Sogndal: Kommunen erfarer at rekruttering generelt er vanskelig innenfor alle ingeniørfag. Når de lyser ut får de også utenlandske søkere. Svensker, dansker og islendinger, som kan kommunisere på norsk, går greit. Sogndal bruker mye konsulenthjelp, både på grunn av kapasitet og de kunnskapene de har. Eid: Det har vært lite utskiftning i Eid, og de har heller ikke hatt problemer med å rekruttere. De hadde en utlyst stilling som ingeniør og prosjektleder kommunalteknikk i 2012, og fikk da en god søker fra en nabokommune, som også ble ansatt. Men det var bare den ene søkeren. Kommunen bruker konsulenttjenester til prosjektering. Bergen og Sogndal har størst problemer med å rekruttere på grunn av konkurranse både med oljebransjen og private firmaer. For de andre kommunene går det stort sett greit. 20
6. Klimaendringer, flom og overvann Vann- og avløpssektoren har vært pekt ut som en av sektorene som kommer til å bli mest berørt av klimaendringer og nye nedbørsmønstre. De fem kommunene er derfor blitt spurt om hvordan de opplever dette og hva de gjør for å tilpasse seg. Bergen: Nedbørsmengdene har økt i Bergen de senere årene, og det er høst- og vinterregnet som øker mest. Kommunen følger veldig godt med når det gjelder klimaendringer. Bergen har en overvannsnorm fra 2005 og var den første kommunen i Norge som utarbeidet en slik. Bergen var også den første kommunen i landet med egen klimasjef. VA-etaten deltar i et EU-prosjekt om VA og klimaendringer og har et tett samarbeid med Bjerknessenteret for klimaforskning 2. De ønsker å bruke moderne overvannsløsninger og forbedre datagrunnlaget, noe som gir mange faglig interessante utfordringer. Overvannshåndteringen er spesielt krevende. I alle nye reguleringsplaner er det nå krav om en VA-rammeplan, inkludert en overvannsplan. Det er blitt mye mer samarbeid mellom de forskjellige etatene i kommunen om overvann. Byplanleggerne tenker også mer på overvann enn de gjorde før. Grønne tak blir stadig mer aktuelt, og et av Norges største grønne tak er laget på det nye IKEA-bygget i Åsane. Fjell: Kommunen har veldig lite fellessystem, så avløpsvann i overløp utgjør ikke en problemstilling. Kapasitet på overvannshåndtering er generelt ikke noe problem i Fjell, men de bruker nå fortrinnsvis infiltrasjon og lokal håndtering. Kommunen tar høyde for anslått havnivåstigning. Førde: Førde er ikke veldig rasutsatt i bebygde områder. Landbruket dominerer i dalbunnen. Det er ingen store elver. Kommunen legger sterkere styring på klima nå enn tidligere og tar litt grove anslag for klimaendringer inn i planarbeidet. Kommunen synes at de får veldig fragmentert informasjon fra statlige myndigheter, og det oppleves som problematisk. Sogndal: Overvann og flomvann er ikke noe stort problem i Sogndal. Det er laget en ny overvannsnorm som en del av kommuneplanen. I den ligger det også forslag til sanering av fellessystemet. De eldste og nederste delene av nettet skal skiftes ut, men det må også separeres lenger opp for ikke å få for stor belastning. Eid: Kommunen har ikke erfart flom av stort omfang, men derimot mer av springflo. Eid har hatt kraftige styrtregn, særlig sommeren 2011, da det var det et enormt regnvær. Kommunen har stort fokus på overvann i planlegging av nye byggefelt. Det er krav om å bruke lokal håndtering eller å lede vannet ut i nærmeste vassdrag. 2 Forskningssenter som drives av blant annet Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet 21
7. VA-normer og samarbeid med andre kommuner Det er ofte til stor praktisk ulempe både for entreprenører og konsulentfirmaer at norske kommuner har så mange forskjellige normer. Norsk Vann har satt i gang et arbeid for en felles norm og utarbeidet et forslag til norm som kommunene kan bruke (Norsk Vanns VA-norm), men det er langt igjen før denne er brukt av de fleste kommunene. Vi har spurt de fem kommunene hva slags VA-norm de bruker og hva slags samarbeid de har med andre kommuner. Bergen: Bruker Norsk Vanns VA-norm med noen spesialtilpasninger. I tillegg er det utarbeidet overvannsnorm og norm for avløpspumpestasjoner og trykkøkningsanlegg for vannforsyning. Det er igangsatt et arbeid via Driftsassistansen i Hordaland for å lage en felles norm for en del kommuner i Hordaland. Bergen er bisitter i dette arbeidet. Kommunen fokuserer veldig på kvalitet og krever ledningsanlegg som varer i minst 100 år. Byens eldste vannledning i fortsatt bruk er fra 1865. Fjell: FjellVAR har sammen med ni andre kommuner laget en felles VA-norm. Den skal i hovedsak være lik og basert på Norsk Vanns norm, men med lokale tilpasninger for hver enkelt kommune. Førde: Kommunen bruker en egen norm fra 2004. Den skal nå oppdateres, med utgangspunkt i blant annet Norsk Vanns VA-norm. De studerer også bykommunenes normer som grunnlag siden Førde har en god del tettbygd strøk. Førde er med i Driftsassistansen i Sogn og Fjordane, som også arbeider med en felles norm. 25 av 26 kommuner i Sogn og Fjordane er nå med i denne driftsassistansen. Den siste kommunen, Gulen, er med i Driftsassistansen for Hordaland. Sogndal: Kommunen har sin egen norm og overveier å oppgradere til Norsk Vanns VA-norm. Kommunene på sørsiden av fjorden har en felles VA-norm, men ikke de på nordsiden. Eid: Kommunen har en egen norm basert på Norsk Vanns VA-norm, men med lokale tilpasninger. Vågsøy og Hornindal holder nå på å lage en norm, muligens en felles norm, bygget på Eids norm. Så det blir en viss tilnærming i distriktet. Eid er med i Driftsassistansen i Sogn og Fjordane, og sitter i styret. Erfaringsutvekslingen gjennom Driftsassistansen er god. Det arrangeres seminarer, driftsoperatørsamlinger og fagdager. Tre av kommunene har sin egen VA-norm. De andre to har felles norm med én eller flere andre kommuner, normer som bygger på Norsk Vanns norm. 22
8. Forholdet til entreprenørene Spørreundersøkelser MEF tidligere har gjort blant egne medlemmer om forholdet til kommunene har vist at entreprenørene jevnt over mener de har et godt og uproblematisk forhold til kommunene som oppdragsgivere. I denne rapporten har vi spurt kommunene om deres erfaringer med entreprenørene. Bergen: Kommunen opplever konkurransesituasjonen på entreprenørsiden som varierende. De synes de får litt for få tilbud noen ganger. De har ikke hatt spesielt fokus på å periodisere innhenting av tilbud/ arbeider, bortsett fra at de søker å unngå å utføre enkelte typer arbeid på ugunstige tidspunkter på året (vinter eller våte høstmåneder). VA-etaten er godt fornøyd med mange av entreprenørene, men ikke alle. Det største problemet er hvis de tar inn for mange underentreprenører, mister de kontrollen. Det er også da det blir vanskeligst å få inn sluttdokumentasjon også. Bergen har leverandør- og kvalitetsrevisjoner. For hvert anlegg går de gjennom prosjektet når det er ferdig og gir «karakter». De har også en årlig evaluering av alle leverandører. Disse vurderingene får betydning for hvem som blir valgt for neste jobb, og dersom pris- tilbudet omtrent er likt, kan det gi utslaget. Hvem som leverer materiell varierer. Noen ganger er det kommunen, andre ganger entreprenøren. Bergen har fått flere tilbud fra utenlandske entreprenører, både svenske og danske. Utenlandske entreprenører har ikke vært så aktive på tradisjonelt VA-arbeid, men mer på vegprosjekter. Kommunen har tenkt på å innføre krav til entreprenørfirmaer om å la seg miljøsertifisere en gang i framtiden. Det stilles miljøkrav til utførelse av enkeltprosjekter, men det har normalt ikke vært krav om sertifisering. Bergen har en graveinstruks som trafikketaten er ansvarlig for. Den er streng, men det er nødvendig da det gjøres mye dårlig arbeid på utførelse. For alle anlegg som utføres i egen regi blir anleggskontroll ivaretatt av byggeleder, enten egne ansatte eller innleide. For anlegg som overtas fra utbyggere blir det foretatt stikkontroller av egne ansatte. Fjell: Kommunen er ikke fornøyd med konkurransesituasjonen. De får for få tilbydere. Det har vært utenlandske tilbydere på byggeprosjekter, men ikke på VA-prosjekter. I det store og hele er de fornøyde med entreprenørenes arbeid. De bruker ofte lokale entreprenører og mindre firmaer for de oppfattes som best. FjellVAR setter ikke karakterer eller gjennomfører annen form for skriftlig evaluering. I hovedsak er det entreprenøren som leverer materiell. Krav til sluttdokumentasjon er presisert i VA-normen. Innmåling har stort sett fungert også tidligere. Kravene til innlevering av bilder blir nå innskjerpet. FjellVAR har ingen egen graveinstruks. Fjell kommune har et kommunalt graveløyve. Selskapet driver mye anleggskontroll. Deres erfaring er at det også har en opplærende effekt på entreprenørene. Det foreligger foreløpig ingen planer om å kreve noen slags miljøsertifisering av entreprenører. Førde: Kommunen opplever konkurransesituasjonen på entreprenørsiden som god. Kommunen får mange tilbud på sine anbud når de lyser ut på Doffin. For små jobber, hvor det ikke er krav om utlysning på Doffin, anser de at de ofte spør litt for få entreprenører. Entreprenørene gjør godt fysisk arbeid. Kommunen mener selv at de ikke alltid er flinke nok til å utarbeide gode kravspesifikasjoner. De får inn sluttdokumentasjon. Kommunen har ikke fått tilbud fra utenlandske entreprenører på VA-prosjekter, kun på byggeprosjekter. Entreprenørene skaffer i hovedsak materiell som 23
en del av oppdraget. Kommunen bruker også fylkeskommunal innkjøpsordning, men den dekker ikke alle typer materiell. Førde har per i dag ingen graveinstruks. De har planer om å lage en graveinstruks etter modell av Bergen. Behovet skyldes blant annet at det kommer til å bli mye graving i sentrum fordi det er planlagt et fjernvarmeanlegg her, basert på varme fra sjøen. Førde stiller ikke krav til entreprenørfirmaer om å være miljøsertifisert. Sogndal Kommunen er ikke fornøyd med konkurransesituasjonen. De får for få tilbud, fordi det er få entreprenører i markedet i dette området. Kommunen er stort sett fornøyd med arbeidet entreprenørene gjør. Kommunen får inn sluttdokumentasjon uten problemer fra de fleste entreprenører, men ikke fra alle. For de prosjektene de selv er byggherre for er det ikke noe problem å få inn sluttdokumentasjon. Det er når noen andre er byggherre at det er vanskelig. Sogndal gjør anleggskontroll bare på de arbeidene hvor de selv er byggherre, ikke på de prosjektene hvor utbyggere er byggherre, selv om kommunen skal overta. Entreprenøren leverer materiell. Kommunen har en liten, enkel graveinstruks. De arbeider med å forbedre den. Sogndal har ikke planer om å kreve at entreprenører skal være miljøsertifiserte for å gjøre en jobb for kommunen. Eid: Kommunen gjør mye arbeid i egen regi, ikke bare akutte oppgaver og småjobber. De gjør også en del oppgaver i samarbeid med private firmaer. Kommunen anser det fornuftig å ha en del gravekapasitet selv, for å sikre fleksibilitet. Konkurransen på entreprenørmarkedet er ikke så god som de kunne ønske. De skulle gjerne hatt flere tilbydere. Eid har ikke hatt noen tilbud fra utenlandske firmaer. Kommunen er stort sett fornøyd med entreprenørenes arbeid, men sliter med å få inn sluttdokumentasjon. Hvis de ikke er fornøyde, melder de fra om dette. De kjenner firmaene godt. Kommunen gjør mye anleggskontroll. Anskaffelse av materiell er ofte en kombinasjon av at de skaffer materiellet til det arbeidet de gjør, og entreprenørene til det arbeidet de gjør. Eid har en gravenorm (beskrivelse) i tillegg til VA-normen. Det går stort sett greit å få entreprenørene til å følge den, selv om de må følge opp noen entreprenører mer enn andre. Et problem er at de tar lite hensyn ved belting inn på asfalterte veger. Bare én av kommunene er jevnt over fornøyd med antall tilbydere på anbudsoppdrag. Det er gjennomgående en utfordring for kommunene å få inn sluttdokumentasjon innen rimelig tid. Alle kommunene foretar anleggskontroll. Bare én kommune har gitt VA-oppdrag til utenlandske entreprenører. De fleste av kommunene har aldri mottatt tilbud fra utenlandske firmaer på VA-oppdrag. Alle kommunene, utenom Førde, har en graveinstruks og disse kommunene har problemer med å få entreprenørene til å følge den fullt ut. 24
9. Oppsummering og konklusjon 1. Befolkningsøkningen det siste tiåret varierer mellom 2,8 og 23,0 prosent i de utvalgte kommunene. 2. Tilknytningstettheten til vann- og avløpsnettet viser ingen direkte sammenheng med innbyggertall eller befolkningsvekst. 3. Kommunenes lønnsutgifter til vann og avløp viser heller ingen direkte sammenheng med innbyggertall eller befolkningsvekst. 4. Årsgebyrene er høyest i de middels store kommunene med rask befolkningsvekst. 5. Lave gebyrer er et tegn på at det er mange å dele utgiftene på. 6. Gebyrene varierer fra totalt 3812 kroner (Bergen) til 7607 kroner (Fjell) i 2013. 7. Lekkasjeprosenten for de utvalgte kommunene varierer, ifølge KOSTRA, fra 10 til 47 prosent. 8. Ikke alle kommunene har sikre anslag for lekkasjeprosenten. 9. Bergen og Sogndal har størst problemer med å rekruttere på grunn av konkurranse både med oljebransjen og private firmaer. For de andre kommunene går det stort sett greit. 10. Alle kommunene tar klimaendringer inn i planlegging og beregninger. Ingen av kommunene har hatt store problemer pga. store overvannsmengder. 11. Tre av kommunene har sin egen VA-norm. De andre to har felles norm med en eller flere andre kommuner, normer som bygger på Norsk Vanns norm. 12. Én kommune har en ganske stor entreprenøravdeling selv. De andre kommunene setter ut alt unntatt små jobber og reparasjonsoppdrag. 13. Alle kommunene lar i hovedsak entreprenørene skaffe materiell som en del av oppdraget, men to skaffer også en del materiell selv. 14. Bare én av kommunene er jevnt over fornøyd med antall tilbydere på anbudsoppdrag. 15. Det er gjennomgående en utfordring for kommunene å få inn sluttdokumentasjon innen rimelig tid. 16. Alle kommunene foretar anleggskontroll 17. Bare én kommune har gitt VA-oppdrag til utenlandske entreprenører. De fleste av kommunene har aldri mottatt tilbud fra utenlandske firmaer på VA-oppdrag. 18. Alle kommunene, utenom Førde, har en graveinstruks og disse kommunene har problemer med å få entreprenørene til å følge den fullt ut. Kilder 1. Intervjuer med VA-ansvarlige i kommunene 2. Statistisk sentralbyrå, KOSTRA-tabellene, https://www.ssb.no/statistikkbanken 3. Bildene er fra Norsk Vann og MEF. 25
26
27
Maskinentreprenørenes Forbund Postboks 505, Sentrum, 0105 Oslo Tlf: 22 40 29 00 www.mef.no 28