Markeds- og aktøranalyse Trøndelag

Markeds- og aktøranalyse Trøndelag IPT-samling, Trondheim FMLA Sør-Trøndelag 2. oktober 2013 Annes Strøm Prestvik og Ivar Pettersen

Markeds- og aktøranalyse Trøndelag Observasjoner Lærdommer Muligheter

Svarprosent på landsbasis Antall kommuner med svar Antall svarende med IPT Andel av svar med IPT Andel Fylke i fylket Akershus 17 77 % 10 59 % Aust-Agder 14 93 % 6 43 % Buskerud 18 86 % 11 61 % Finnmark 15 79 % 7 47 % Hedmark 20 91 % 15 75 % Hordaland 29 88 % 14 48 % Møre og Romsdal 28 78 % 14 50 % Nordland 33 75 % 15 45 % Nord- Trøndelag 20 87 % 17 85 % Oppland 25 96 % 17 68 % Oslo 0 0 % 0 0 % Rogaland 22 85 % 17 77 % Sogn og Fjordane 22 85 % 14 64 % Sør-Trøndelag 22 88 % 15 68 % Telemark 9 50 % 5 56 % Troms 16 67 % 12 75 % Vest-Agder 13 87 % 6 46 % Vestfold 8 53 % 5 63 % Østfold 12 67 % 9 75 % Sum 343 80 % 209 61 %

Flere svar IPTansvarlig Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Rådmenn Etat 12 16 14 42 10 17 6 33 Totalt

IPT tilbud i Trøndelag Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Skole 12 11 Dagtilbud: Psykiske lidelser 7 4 Dagtilbud: Utviklingshemming 6 3 Demens/eldreomsorg 5 8 SFO/fritidstilbud til barn 6 7 Dagtilbud: Fysisk funksjonshemming 3 4 Gårdsbarnehager og besøksgårder 3 4 NAV 3 2 Annet 3 2 Pedagogiske tilbud til voksne 1 1 Arbeidstrening (ikke NAV) 1 2 Dagtilbud: Rusmisbrukere 0 0 Kriminalomsorg 0 2

Oppstart hvem tok initiativ? Trøndelag (prosent) Resten av landet (prosent) Etter initiativ fra gårdbruker 62 48 Etter initiativ fra 4 4 brukergruppe Etter initiativ fra kommunen 29 29 (administrasjonen) Etter politisk 20 4 initiativ/påtrykk Fylkesmanen har vært 8 28 pådriver Ildsjeler i kommunen 22 13 Andre pådrivere 2 7 Vet ikke 6 26 Antall svarende 45 201

Oppstart hvorfor? Trøndelag (prosent) Resten av landet (prosent) Fordi eksisterende tilbud 27 30 ikke forelå for brukergruppen Fordi det ikke var ledige 2 3 plasser innen eksisterende tilbud Fordi kommunen ønsket å 44 33 utvide eksisterende tilbud til brukergruppen For å imøtekomme 4 6 lovpålagt tilbud til brukergruppen Annet 4 15 Vet ikke 20 17 Antall svarende 45 201

Kontraktinngåelse og lengde Trøndelag Resten Forhandlinger 47 36 Anbud 16 13 Annet 20 24 Under 6 mnd. 1 4 6 12 mnd. 39 23 13 24 mnd. 10 7 Over 2 år 3 6 Forskjellig 16 10

Er IPT-tilbudet tilfredsstillende Prosent Trøndelag Resten Ja 49 43 Nei 18 14 Vet ikke 33 43 Antall svarende 45 223

Planer om utvidelse og reduksjon Trøndelag (prosent) Planer om utvidelse 13 14 - Enkelt 50 53 - Vanskelig 17 34 - Vet ikke 33 13 Planer om reduksjon 4 6 - Manglende etterspørsel - Tjenesten er for kostbar - Tjenesten har for dårlig kvalitet 50 29 0 36 0 7 - Dårlig koordinering 0 7 - Manglende politisk 0 27 Resten av landet (prosent)

Vurdering av kommunens arbeid med IPT (kun etat) (med forbehold) IPT er godt forankret i kommunens planarbeid Kommunen har god oversikt over tilbydere Kommunen har undersøkt potensialet for utvikling av flere IPTtilbud Kommunen har gode rutiner for oppfølging og kvalitetssikring Trøndelag (prosent) Helt uenig Helt enig Resten av landet (prosent) Helt uenig Helt enig 13 6 18 10 0 23 7 25 10 19 14 8 6 10 5 12 Antall svarende 31 161

Vurdering av kommunens arbeid med IPT (kun etat)(alt. 2) IPT er godt forankret i kommunens planarbeid Kommunen har god oversikt over tilbydere Kommunen har undersøkt potensialet for utvikling av flere IPTtilbud Kommunen har gode rutiner for oppfølging og kvalitetssikring Trøndelag (prosent) Resten av landet (prosent) Uenig Enig Uenig Enig 35 23 35 22 6 55 14 48 19 42 28 22 19 29 21 32 Antall svarende 31 161

Grunn til at IPT ble avsluttet 1. IPT er for dyrt (1 av 7 svar) 2. Tjenestene oppfyller ikke kommunens krav til kvalitet (3 av 7 svar) 3. Ikke etterspørsel (1 av 7 svar) 4. Vanskelig å organisere (1 av 7 svar)

Grunn til at IPT ikke er tatt i bruk Ikke behov (3 av 12 svar) For kostbart (2 av 12 svar) Vanskelig å organisere (2 av 12 svar) Tilbudet (IPT-gårder) er liten (2 av 12 svar) Kvaliteten er dårlig (0)

Hva skal til for å vurdere IPT? Stort behov/etterspørsel fra bruker (11 av 25 svar) Større budsjett i kommunen (9 av 25) Større budsjett i etaten/avdelingen (6 av 25) Tjenestene blir lovpålagt (3 av 25) Hvis tjenestene har høyere kvalitet (3 av 25) Hvis tjenestene har lavere pris (3 av 25) Hvis politisk påtrykk Resten av landet, 8 svar etterlyser ekstern rådgivningi

Oppsummering av erfaringer med IPT (kun etat) Prosent Trøndelag Resten Kun positivt 19 14 Stort sett positivt 42 40 Både positivt og negativt 8 14 Stort sett negativt 0 1 (vet ikke) 31 24

Hvordan lykkes? Rangert som avgjørende eller viktig av rådmenn God kommunikasjon i kommunen (12 av 15) Ildsjeler i kommunen (12 av 15) Ildsjeler i landbruket (12 av 15) God kommuneøkonomi (12 av 15) Forankring av IPT i kommunens planarbeid (10 av 15) Klare styringssignaler fra sentralt hold (9 av 15) Ildsjeler blant brukere/pårørende/foresatte (9 av 15) Langvarige kontrakter (9 av 15) Høy faglig kompetanse i kommunen (8 av 15) Gode samarbeidsforhold mellom tjenestesektoren og landbruket (7 av 15) Stor innovasjonsevne i kommunen (7 av 15) Resten av landet, mer vekt på innovasjon i kommunen

Hvordan lykkes? Rangert som avgjørende eller viktig av etater Ildsjeler i landbruket (72 %) God kommunikasjon i kommunen (68 %) Streng oppfølging og kvalitetssikring av IPT-tilbudene (66 %) Forankring av IPT i kommunens planarbeid (64 %) Ildsjeler i kommunen (64 %) Gode samarbeidsforhold mellom tjenestesektoren og landbruket (62 %) God kommuneøkonomi (62 %) Høy faglig kompetanse i kommunen (62 %) Ildsjeler blant brukere/pårørende/foresatte (45 %) Langvarige kontrakter (58 %) Stor innovasjonsevne i kommunen (57 %) Klare styringssignaler fra sentralt hold (52 %) Ildsjeler noe mindre viktig i Trøndelag

Markeds- og aktøranalyse Trøndelag Observasjoner Lærdommer Muligheter

Lærdommer Trøndelagsfylkene har forankring og ulikhet Erfaring forståelse stor usikkerhet Ingen sterk drahjelp for fortsatt vekst

Muligheter Fjerne usikkerheten Bevisstgjøre brukerne Samle miljøet

Muligheter Fjerne usikkerheten Bevisstgjøre brukerne Samle miljøet Konsepter Arenaer

Observasjoner fra «Trondheim» Administrativ forankring Kontraktsrelasjoner Integrerte, brukerorienterte konsepter Observasjonene som formidles bygger på tidligere erfaring og presenteres med sikte på å illustrere kommunal tilpasning. Må ta forbehold om manglende helhet og oppdatering

Administrativ forankring Trøndelag har vesentlig sterkere politisk engasjement for IPT I Trondheim har det resultert i institusjonalisering Har gitt resultater

Kontraktsrelasjoner Strategisk siktemål om langsiktighet Trondheim har etablert grunnlag for langsiktig spesialisering av landbruksforetak Under samme anskaffelsregime som andre

Integrerte, brukerorienterte konsepter Brukerorientert Bestillerorientert Produksjonslandbruksorientert Profesjons-basert Forvaltningsbasert Landbruksbasert Tjeneste-konsept Arena pluss-konsept Arena konsept

Eksempel «Dagskolen» Hvor? Hvordan? Sikre læring Målgruppe Behov Alternative løsninger Løsningsetablering Løsningsvalg Evaluering ppfølging - tilpasning I praksis: Rektor har en utfordring med en elev Henvender seg til «Dagskolen» Dagskolen tilbyr et sett alternative løsninger for individtilpassing deriblandt IPT Rektor og «Dagskolen» velger ut fra behov og tjenesteegenskaper Ligger til rette for sammenligning av både tjenestevalg og tjenestekvalitet over tid Konseptet er «Dagskolen» IPT er underordnet, men potensielt viktig og kanskje utløsende!

Observasjoner fra Trondheim Kommunen tar ansvar Betyr også at de tar styringen fra landbruket eller gitt landbruket en mer naturlig rolle? Gir viktige bieffekter Kvalitetssikring kommer på plass Kanskje mer langsiktighet Brukeren og bestilleren rektoren kommer i sentrum Landbruket må bli en profesjonell partner for konseptutviklerne mer enn selvstendig konseptutvikler

IPT modell og konseptutvikling «Sort boks» / «manglende ledd» i tjenesteutvikling «Grønt arbeid» og «Dagskolen» ulike eksempler: Viktige eksempel Ulike Mye kan gjenstå Forme arenaer for god konseptutvikling

«Sort boks» eller «manglende ledd» Tjenester er kompliserte goder Avvik er gjerne minst like fatalt Derfor er konseptutvikling grunnleggende men ofte glemt

Ikke som andre goder Fysisk / immateriell Varer Fysisk Tjenester Immateriell Lagring Mulig Ikke mulig Bruker tilbyder kontakt Etableringsmuligheter Antall innsatsfaktorer Fjern og anonym Begrenset Begrenset og planlagt Direkte, personlig, ofte fysisk Ofte store, hvis ikke regulert Stort, ofte spontant og ubegrenset Ytre påvirkning Liten, kontrollert Stor, lite kontrollerbart Tilpasset etter S.M. Goldstein & al. (2002) Avhengig av tillit og samspill!

Avvik kan være fatalt Avhengig av tillit og samspill! Avvik kan svekke tilliten til hele konseptet! Dreier seg om et stort antall beslutninger som i stor grad tas spontant av tjenesteyter og bruker Konseptbevissthet skal samordne beslutninger, hindre avvik og formidle tjenesteinnhold!

Konseptutvikling er grunnleggende Den nasjonale strategien: Prioriterte tjenestesektorer => prioriterte, definerte konsepter Dialogbasert, kvalitetssikret og dokumentert Langsiktige relasjoner «Det manglende leddet»: Tjenestekonseptet Krever arenaer

Konseptutvikling er grunnleggende: Det manglende leddet Hva? Tjenesteyters strategi Tjenestekonsept Hvordan? Bruker Bestiller Styringsnivå

Tjenestekonsept Hva? Hvordan? Tjenestekonsept Samfunnskonsept Driftskonsept Samfunnets behov Brukergruppe Brukernes behov Tilpasset etter S.M. Goldstein & al. (2002) Prosess Sted Fasiliteter Fysiske tegn Personale Kvalitetssikring Utvikling Bestillerrelasjon Nettverk

Tjenestekonsept Hva? Hvordan? Tjenestekonsept Samfunnskonsept Driftskonsept Samfunnets 1. Drift: Slik leverer vi Prosess behov 2. Opplevelse: Dette Sted Brukergruppe opplever bruker Fasiliteter Brukernes 3. Effekt: Dette skjer med Fysiske tegn behov brukeren Personale 4. Verdi: Kostnad- / nytte Kvalitetssikring for bestiller og samfunn Utvikling Bestillerrelasjon Nettverk Tilpasset etter S.M. Goldstein & al. (2002)

Tjenestekonsept Drift Verdi Opplevelse Effekt

Tjenestekonsept: Fra strategien Drift: Kvalitetssikret arena Opplevelse: Trivsel Verdi: Økt mulighet for individog brukertilpasning, Mer tjenester for pengene Effekt: Mestring, utvikling,

IPT modell og konseptutvikling «Sort boks» eller «manglende ledd» i tjenesteutvikling «Dagskole» og «Grønt arbeid»: Viktige eksempler Ulike Mye kan gjenstå Forme arenaer for god konseptutvikling

«Grønt arbeid» Gården som underleverandør til tiltaksbedrift Tjenesteinnhold: Formål: «Komme ut i arbeid eller aktivitet» Arbeidstrening og opplæring, unntaksvis varig tilrettelagt sysselsetting Avklare arbeidsevne Gi arbeidserfaring Personlig utvikling Strukturert og meningsfylt hverdag Sosial trening Bidra til bedre fysisk og psykisk helse Bidra til å finne nye mål for arbeidsrehabilitering Målgruppe Beskrivelse av tjeneste Personer med nedsatt arbeidsevne, primært med psykiske og/eller rusproblemer Tilrettelagt og fleksibel arbeidstrening, kan inneholde: Stell og fôring av dyr Skogsarbeid og vedproduksjon Planteproduksjon Vedlikehold av bygninger og maskiner Matlaging og kjøkkenarbeid Fysisk trening Generell gårdsdrift Profensjonskrav Tiltaksbedrift skal ha den nødvendige administrative og faglige kompetanse Gårdbruker må ha nødvendig erfaring, holdninger og kunnskap formell kompetanse kan være nødvendig Allsidig gårdsdrift (mulighet for varierte arbeidsoppgaver)

Leveringskjede og aktører NAV Fylkesledd Finansiering Forutsetninger: Brukerbehov Gård som kan tilby plass Finansiering (statlige tiltaksplasser) Godkjent tiltaksbedrift NAV-kontoret Avklare brukere Utarbeide aktivitetsplan Følge opp brukere Tiltaksbedriften Formelt ansvarlig Kvalitetssikring Rapportering til NAV Oppfølging av gårdbruker Gården Daglig drift av tiltaksplass Daglig oppfølging av bruker Fylkeskoordinat or for arbeid og psykisk helse Fagressurs Helsetjenester Fagressurs

Kvalitetssikring av grønt arbeid Tiltaksbedrift KSL Matmerk Institusjonell HMS KSL-standard 1 (generell) Generell for alle gårdsbruk Institusjon generell kompetanse KSL-standard 11 (IPT) Egen sjekkliste for Grønt arbeid (u. std 11) Etter godkjenningsrevisjon kan gården selge IPT-tjeneste Profesjonskompetanse Ansvarlig for opplæring og veiledning av gårdbruker og kvalitetssikring EQUASS Assurance? Tiltaksbedrift er ansvarlig for faglig oppfølging av brukeren Tjenestekvalitet EQUASS Assurance Egenrevisjon (std 11), noe ekstern Usikkerhet om forholdet mellom EQUASS og std 11

Avtaleverk og veiledere KSL Matmerk. Standard avtale med generell del og spesiell del Sjekkliste med veileder for gårdbruker Attføringsbedriftene Gjennomføringsavtale med tiltaksarrangør og gårdbruker NAV Avtaledokument: Gjennomføring av tiltaket Grønt Arbeid Veileder til NAV-kontorene

Tjenestekonsept: Grønt arbeid Drift: Standard tjenestebeskrivelse Kvalitetssikret arena Kvalitetssikrede tjenester og kompetanse Yrkesrelevante ferdigheter Standard kontrakter (flere) Opplevelse: Sosialt stimulerende Læring Personlig utviklende Helsebringende (psykisk, fysisk) Verdi: Mer effektiv: Avklaring av muligheter Kompetanseheving Grunnlag for nye mål Effekt: Aktualiserte yrkesmuligheter Bedre rustet; sosialt, psykisk og fysisk Bedre mestring av hverdag

Tjenestekonsept: Grønn omsorg mulige spørsmål Drift: Forhold mellom KS-systemer Kompetansetilbud for gård Nettverk: gårder - til arbeidslivet Pedagogisk metode Sosial læring metode Utvelgelse av brukere Verdi: Evalueringsmetode og - system Opplevelse: Involvering (bruker og brukers nettverk) Effekt: Kartleggingsmetode System for informasjonsbehandling

Skape arenaer Grønt arbeid: Norges Vel, NAV, Faglag En innovasjonsarena krever Fokusert Tilbyderdrevet: Variert, gjerne privat, aktørgruppe Kunnskapssynergier Realistisk potensial Knapphetsfaktor: Mangfold i aktørgruppen med eierskap Nære muligheter Demens / tilpasset undervisning Trøndelag, Vestfold Utvide tilbudssiden; engasjere lokale ressurser