INFORMASJON FRA ROGALAND RØDE KORS M/FLEKKEFJORD BY NR. 2 - DESEMBER 2010 23. ÅRGANG Røde Kors Rogaland Røde Kors I denne utgave: Henry ekspert på førstehjelp Henry er en tøydukke som snart skal ut til alle distriktets barnehager. Der skal han bidra til at barn lærer å hjelpe til når uhellet er ute. Les mer på side 3 Suksess på Utsira Høstferien i regi av Ferie for alle fant i år sted på Utsira. Både selsafari og hummerfiske stod på programmet, og generalsekretæren i Norges Røde Kors, Børge Brende, dukket opp. Vannredning til Pakistan Kompetansen innen vannredning har ført Karmøybuen Per Olav Stange ut på mange reiser. Sist var han i Pakistan, og inntrykkene etter den store flommen var overveldende. Les mer på side 4 Les mer på side 8 og 9 Motivert til topps Lederen av Karmøy Røde Kors Omsorg, Anne Ferkingstad, skulle lede en gruppe flyktninger til toppen av Galdhøpiggen. Det skulle vise seg at det var flyktningene som måtte motivere henne til topps. Les mer på side 6 Plikt og moro Det er nesten fristende å kalle det genialt. Stavanger Røde Kors har sammen med Stavanger Skateklubb etablert en leksehjelps-ordning som nærmest er uimotståelig for de unge. Les mer på side 7
2 RØDE KORS ROGALAND Leder John Sjursø Den viktige ferien Trettito barn og unge fikk i høst en ferie de sent vil glemme. Rogaland Røde Kors, i godt samarbeid med lokalsamfunnet Utsira, sørget for en høstferie der høydepunktene sto i kø. De trettito vil forhåpentlig leve en stund på gode minner fra Utsira, men det finnes tusenvis av andre barn som aldri kommer på ferie, som blir tause når klassekameratene forteller alt det spennende de har opplevd i sin ferie. I rike Norge finnes det barn som ennå ikke har opplevd sin første ferietur. Dette gjør Røde Kors noe med. Gjennom tilbudet Ferie for alle får mellom 150 og 200 barn fra Rogaland et kjærkomment lysglimt i hverdagen. Denne gang ble det altså plass til trettito barn og unge. Dobbelt så mange søkte om å få bli med. Det er fryktelig tungt å avvise folk. Foreldre gråter på telefonen når vi sier at de ikke får plass, har generalsekretær i Røde Kors, Børge Brende uttalt. Trygge og inkluderende nærmiljø er viktig for å sikre barn og unge en god oppvekst. Sosial ulikhet og fattigdom har de siste årene blitt stadig mer synlig. Forskning har vist at barn i fattige familier lettere blir utestengt fra sosiale arenaer enn andre barn. Gjennom Ferie for alle gis barn, unge og deres familier mulighet for bistand og deltakelse. Røde Kors sin uavhengige og nøytrale rolle gjør det mulig å hjelpe sårbare grupper som myndighetene ellers ikke når, eller der familienes økonomiske, sosiale eller etniske ståsted vanskeliggjør deltakelse. På denne måten er Røde Kors en viktig aktør som bidrar til å jevne ut sosiale forskjeller i lokalsamfunnene. Ferie for alle ble startet etter levekårsundersøkelsen Sosial Puls 2001 Brister i velferdssamfunnet - utført av ECON/Opinion på oppdrag fra Norges Røde Kors. Barn som rammes av fattigdom var en av utfordringene som ble trukket frem i rapporten. Til tross for sterk inntektsvekst over tid, og stor politisk oppmerksomhet rundt temaet, er det likevel registrert en økning i barnefattigdommen de siste årene. Åtte prosent av alle barn i Norge lever under EUs fattigdomsgrense, noe som utgjør omkring 85 000 barn i alderen 0-17 år. I ukene framover vil vi igjen oppleve hvordan det er å leve i et rikt land. Butikkene flommer over, julebordene står i kø, og gavehaugene vokser for hvert år. De fleste har nok av alt. Samtidig jobber Røde Kors for å gi barn som trenger det en ferie også i 2011. Det kan dreie seg om vinterferie, sommerferie på Sørlandet, eller forhåpentligvis - en ny høstferie på Utsira? I tillegg kommer det en rekke helgeturer i regi av lokalforeninger i fylket. Her får ungene stå på ski, fiske, bade og delta i mange andre aktiviteter, helt gratis. Ferieturer er noe av det første som forsvinner i familier med dårlig råd. For å realisere planene om flere tilbud trenger Røde Kors flere frivillige hender og flere glade bidragsytere. Vår oppfordring er derfor: Meld deg som frivillig i Røde Kors. Og til bedriftsledere: Et bidrag til Ferie for alle er en utmerket julegave til de ansatte. Utgiver: Rogaland Røde Kors med Flekkefjord by Kongen hedret Tore Kopren Tore Kopren har bare vært pensjonist i en uke når vi møter ham i foajeen til Rica Hotels i Stavanger. Han venter på ordfører Leif Johan Sevland, som høytidelig skal overrekke ham Hans Majestets Kongens fortjenestemedalje. Post- og besøksadresse: Hovebakken 1, 4306 Sandnes Telefon: 51 66 83 30 Telefax: 51 68 86 97 Webside: www.rodekors.no/rogaland E-MAIL: dk.rogaland@redcross.no «Avisa s» opplag: 120 000 Distribueres gjennom Norpost AS Redaktøransvar: Turid Mong Redaksjonsutvalg: Per Arne Lea, Tom Gaudland og John Sjursø Trykking: Nr 1 Trykk AS - 63 80 50 80 Annonser OG LAYOUT Media Direct Norge AS Gråterudveien 1, 3036 Drammen Postboks 2385, 3003 Drammen Tel.: 32 20 56 00 Alle henvendelser om annonser rettes til Media Direct Norge Av Trond Anfinnsen Kopren får denne hedersbevisningen for sin innsats gjennom mer enn 50 år i Norges Røde Kors og 33 år ved Sentralsykehuset i Rogaland. - Hvor lenge har du visst dette? - Jeg fikk greie på det for to uker siden. - For å ta etter sportsjournalistene: Hva følte du da? - Det første jeg tenkte var: Hvorfor meg? I det daglige har jeg jo bare gjort jobben min ved sykehuset. Og i Røde Kors har jeg vært med i så mange år, og det er jo så mange mennesker som er med der. Jeg har aldri tenkt at det skulle være noe grunnlag for en medalje, sier Kopren, mens foajeen er i ferd med å fylles opp av et knippe festkledde mennesker. Har vært heldig Kopren sier videre at familien reagerte veldig positivt på utmerkelsen, og han innrømmer at han kjenner det i kroppen nå når tiden har kommet. - Når jeg tenker etter så handler det litt om at jeg har vært heldig. Jeg har vært på rett sted til rett tid. Det er mye tilfeldigheter som har styrt. Dessuten har jeg en kone som har ukependlet i ti år. Det har gitt meg mye tid til rådighet. Nå er jeg pensjonist, og får mer fritid. Kanskje jeg skal se mer på fjernsyn nå? spekulerer Kopren med et lurt smil. Han vil ikke si noe bestemt om hvordan han vil bruke tiden framover, men kommer likevel med en kjapp korrigering av seg selv. - Det blir nok neppe så mye fjernsyn, hehe Faglig kunnskap og hjerterom Ordfører Sevland kommer inn i foajeen med en stor blomsterbukett. Han tar på seg ordførerkjedet, og alle de festkledde går inn i lokalet med langbordet. Sevland tar ordet, og sier at vi i dag skal hedre en mann som har gjort en ekstraordinær innsats. Han trekker fram Koprens brede erfaring, hans arbeidsinnsats og hans fleksibilitet. - Når uventede ting skjer, så er du der. Du har alltid vært tilgjengelig, og alltid til stede. Du har vist engasjement på så mange områder. Og hvis Røde Kors har deg å takke, så har alle deg å takke. Du er den glade og gode gutten som alltid har vært opptatt av oss andre, og tenkt mer på andre enn deg selv. Du er Tore Kopren har gjort en uvurderlig innsats for både Røde Kors og Universitetssykehuset. Derfor har han fått Hans Majestets Kongens fortjenestemedalje. Ordføreren i Stavanger, Leif Johan Sevland, delte ut medaljen. ildsjelen som har demonstrert faglig kunnskap kombinert med hjerterom, sier Sevland. Stor respekt Distriktsleder i Rogaland Røde Kors med Flekkefjord by, Turid Mong, trakk spesielt fram den store respekten Kopren hadde som distriktsleder, først i 1985 til 1989, og så i en ny periode fra 2003 til hun selv overtok i 2009. Hun trakk videre fram Koprens innsats i pilotprosjektet med førstehjelp ut til barnehagene, og sa avslutningsvis: - Han brenner virkelig for de som trenger det, og han har et enormt engasjement.
RØDE KORS ROGALAND 3 Første møte med førstehjelp Lille Henry har tilbrakt noen uker i Havhesten Barnehage på Ullandhaug. Henry er ikke helt som andre barn, han er nemlig laget av tøy, og hans misjon er å gjøre barn mer bevisste på hva de må gjøre når de små hverdagsuhellene er ute. Av Trond Anfinnsen Det er Rogaland Røde Kors og Laerdal Medical som har unnfanget lille Henry, og nå er de tilbake på Havhesten for å hente ham hjem. Men bare for en periode. Han skal nemlig gjennomgå noen små forandringer. Men før det blir vi med når barna i barnehagen har en samling med Henry og førskolelærer May Holmen. De ti barna setter seg i en hestesko, og Holmen forklarer: - I dag skal Henry reise hjem, men det er bare for en periode. For i sommer kommer han kanskje tilbake. Han har vært med oss på mye gøy, spist frokost med oss, og trillet i vogner. Hverdagsuhell Holmen har også et stativ med plansjer som hun viser til barna. På plansjene er det bilder av Henry i forskjellige situasjoner der han har vært litt uheldig. - Hva har skjedd med Henry her? - Han har falt av sykkelen. - Ja, og hva gjør vi da? - Finner en voksen, foreslår noen av barna. - Ja, fint. Har dere skadet dere noen gang? - Ja, jeg har skåret meg med kniv, sier en. - Jeg også! sier en annen, og mange hiver seg på når de tenker tilbake. Å skjære seg med kniv er visst en gjenganger, forstår vi. Holmen blar opp den ene plansjen etter den andre, og over hver plansje er det små ark som hun kan vippe over. På den måten får barna tenke litt selv, før hun viser hvordan de bør opptre i hver situasjon. Barna har øynene på stilk, og er veldig oppmerksomme. Det er tydelig at Henry fenger. På slutten setter Holmen på en CD, og alle danser til Henrysangen, inklusiv Henry selv. Ikke for mye ansvar Når Henry har sagt et foreløpig farvel til sine nye venner, får vi noen ord med frivillighetskoordinator Cathrine Th. Tellnes fra Rogaland Røde Kors. Hun forteller om hvordan pilotprosjektet kom i stand: - Vi i Rogaland Røde Kors har lenge tenkt at vi skulle hatt flere aktiviteter for de aller minste barna. Vi har hatt instruktører rundt på barnehagene og lært opp personalet i førstehjelp. Personalet lurte på om vi ikke hadde noe opplegg innen førstehjelp for barn. Vi tenkte at Plansjene som er utviklet til Henry gir barna et fint og oversiktlig bilde av hva som har skjedd, og hva som bør gjøres. Barna i Havhesten barnehage har blitt godt kjent med Henry, men i dag drar han hjem. Heldigvis kommer han tilbake til sommeren. kanskje det kunne vært en ide, minnes Tellnes, og går så litt inn på opplegget som nå skal gjennom en siste evalueringsrunde før det er klart. - Barna skal ikke drilles i konkret førstehjelp. De skal ikke ha ansvar for livredding, og skal få slippe å være ansvarlige for at vi feiler eller lykkes når noe går galt. Men de kan lære seg å spørre hva som har skjedd, og de kan lære seg å hente en voksen, og sånt sett ta ansvar for situasjonen. Og så gjør det jo ikke noe om de lærer litt om det de voksne så må utføre av førstehjelp, sier Tellnes. - I begynnelsen så tenkte vi på ordentlig førstehjelp for de små, men når vi snakket med de ansatte på barnehagene, fikk vi raskt beskjed om å ta det ned på barnehagenivå. Grundig testperiode Tellnes sier videre at et samarbeid med Laerdal Medical falt helt naturlig siden det er de som sitter på den type kompetanse her i området. Prosjektet har nå vært gjennom tre testrunder, og i den siste runden som nå nylig er avsluttet har hele tjue barnehager vært involvert. - Først hadde vi bare en runde der vi viste det fram for barn og ansatte. Jeg hadde en liten samling med Henry og plansjene bare for å se om vi er på rett spor. Svaret var helt klart ja. De kom med innspill på flere typer skader, og hva som burde være i veiledningspermen som skal brukes av personalet. Vi fikk også beskjed om at vi burde lage sanger til opplegget. Dette var våren 2009. Så kom høsten og vi var ute i seks barnehager som hadde Henry i en uke, og brukte det intensivt. Så hadde vi evalueringsmøter, og fikk veldig konkrete tilbakemeldinger. Versjonen vi har nå er nokså ferdig. I denne tredje testrunden har vi sett på hvordan barnehagene faktisk bruker Henry. Bruker de det en fast dag i uken, eller er det tilfeldige dager? Bruker de det kun når noen har slått seg, eller bruker de det i det hele tatt? Er det for vanskelig? Trenger de mer opplæring? Slike ting har vi sett på. Mange har vært med - Vi har prøvd å lage opplegget mest mulig fleksibelt. Dokka skal kunne snakke selv, eller bli brukt som en figur. Den kan danderes ved en veltet trehjulssykkel og brukes mer som en teaterdukke. Det skal lett kunne tilpasses ulike barnegrupper, og det skal heller ikke være mye å forberede for de voksne. Det skal altså være lett å ta i bruk, og det er også de tilbakemeldingene vi har fått. - Når vil det være helt klart? - Det er ikke helt sikkert, men trolig i løpet av våren. Da vil vi samarbeide med lokalforeningene i Røde Kors om hvordan vi skal distribuere det, sier Tellnes, og legger til at det i første omgang vil være gratis for barnehagene. Illustrasjonene til Henry er laget av illustratør Berit Sømme. Universitetsrektor i dramapedagogikk, Jorunn Melberg, har vært med, og Kjetil Nilsen har skrevet de tre Henrysangene som er spilt inn i Arne Hovda sitt SOS Studio. Det er barn fra Lunde skole som synger, og Thomas Dybdahl har vært med på gitar i studio. Cathrine Th. Tellnes i Rogaland Røde Kors (t.v.) sammen med produktutvikler Ingunn Anda Haug ved Laerdal Medical, og sist men ikke minst hovedpersonen Henry.
4 RØDE KORS ROGALAND Frivillig i Pakistan Varm og fuktig opplevelse Under den gigantiske flomkatastrofen var Karmøybuen Per Olav Stange i Pakistan for å bistå med sin kompetanse innen vannredning. Det ble en varm og fuktig opplevelse for den erfarne Røde-Kors`eren. Av Trond Anfinnsen - Jeg fikk en forespørsel om å reise ned for å gi opplæring i bruken av noen gummibåter som Norges Røde Kors hadde gitt til Pakistansk Røde Halvmåne. Det var fire nye båter som ble sendt ned i forbindelse med den store flomkatastrofen, forklarer Stange. - Her hjemme fikk vi høre at flommen hadde enorme dimensjoner. Var det overveldende? - Ja, flommen var sånn cirka på størrelse med Storbritannia. Det var vann så langt øyet kunne se, i hvert fall i det området som jeg var i. - Hvordan er situasjonen der nå? - Nå har vannet begynt å trekke seg tilbake igjen. Problemet er at det har vært oversvømmelse så lenge at alt nå bare er leire og gjørme. Det er ingen god plass å komme tilbake til for de som måtte flykte fra flommen, sier Stange alvorlig. Varmt - Fortell hvordan du opplevde å komme ned dit. - Jeg reiste ned alene. I Islamabad hadde jeg møte med generalsekretæren i Pakistans Røde Halvmåne. En av provinssekretærene var også til stede, og de bestemte hvor de ville sette inn disse ressursene. Så reiste jeg til distriktet Khairpur, Med sin kompetanse innen vannredning har Karmøybuen Per Olav Stange (t. h.) fått reise med Røde Kors til mange kriserammede områder. Sist var under den store flommen i Pakistan. rett ved av Sukkur-deminingen. Det var mye snakk om denne demningen, og om den ville briste. Heldigvis gjorde den ikke det. Der måtte jeg vente i tre dager på båtene, så jeg fikk mulighet til å gjøre meg kjent i området, og bli vant med varmen. Det var 42 grader pluss i skyggen, og det er varmt for en Karmøybu, sier Stange og ler godt. Kroppsspråk - Når båtene kom fram så begynte vi opplæringen blant de frivillige. Det var de fem som kunne svømme som fikk være med fra den lokale Røde Halvmåne-foreningen, sier Stange og humrer. - Er det dårlige svømmeferdigheter i Pakistan? - Det er faktisk ikke så mange som kan svømme, nei. Det er langt inne i innlandet. På landsbygda der det er rismarker, kanaler og demninger er det nok noen gutter som lærer å svømme, men jentene får ikke lov. - Hvordan gikk opplæringen? - Vi holdt på i tre dager, og gikk gjennom hvordan de skulle sette båtene sammen og bruke dem. Opplæringen var kjapp og praktisk, og det gikk stort sett på engelsk og kroppsspråk. Noen snakket godt engelsk, mens andre ikke forstod engelsk. Men så lange du kan kroppsspråk, så får du gjort det meste sier Stange, og ler godt igjen. - Når vi var ferdige der, gikk turen videre til distriktet Larkana på andre siden av Induselven. Der var det ti frivillige som fikk opplæring, sier Stange. Lang erfaring - Når begynte du i Røde Kors? - Oi, det er lenge siden. Skal vi se. Det var nok sommeren 1989 da jeg begynte på førstehjelpskurs. Etterpå ble jeg med i Hjelpekorpset. Jeg var leder for distriktsrådet for Hjelpekorpset i Rogaland, og har vært operativ leder i en periode. Jeg sitter også som medlem i ressursgruppen for vann i Norges Røde Kors, sier Stange, og ramser videre opp en rekke forskjellige verv. - Har du vært på mange utenlandsoppdrag? - Det kommer an på hva du mener med mange, sier Stange, og tar oss med tilbake til midten av nittitallet: - Første gang jeg var med Røde Kors Norge på utenlandsoppdrag var i 1996 da vi dro til Sarajevo. Norsk Røde Kors hadde donert femten ambulanser til det lokale Røde Kors der nede, og jeg var med å kjøre bilene ned, og så pusset vi opp en ambulanse. Vi ga også ambulansearbeiderne opplæring i det nye utstyret, minnes Stange. Til Asia I etterkant av den store tsunamien i Sør-Øst-Asia i 2004 ble det også behov for kompetansen til Stange. - Jeg var fire ganger i Thailand og drev opplæring av lokalt Røde Kors-personell i utviklingen av en frivillig basert redningstjeneste. Vi hadde da et felles nordisk samarbeid med Thailandsk Røde Kors, sier Stange, og understreker samtidig at han var skånet for de verste inntrykkene fra katastrofen fordi hans innsats ble satt inn i etterkant av de dramatiske hendelsene. - Ellers har jeg vært med på et lokalt prosjekt i Constanza i Romania, og jeg har vært to ganger i Estland med Sogn og Fjordane Røde Kors. - Det er liksom sjø og vann som er din greie. Har du lenge vært interessert i det våte element? - Ja, jeg har drevet lenge med dykking, og også fått brukt den erfaringen i Røde Kors. - Blir det tid til andre ting enn Røde Kors? - Ja, si det? Hehe. Jeg har jo jobbet med data i tjue år, men for halvannet år siden skiftet jeg yrke. Nå driver jeg med elektronikk, reparasjon og installasjon av sambands- og alarmsystemer, avslutter den erfarne Røde Kors-mannen fra Karmøy.
RØDE KORS ROGALAND 5 Blodtørstig, livsviktig aksjon Årets Røde Kors blodgiveraksjon, løp for livet!, gikk gjennom hele atten av landets byer, deriblant Haugesund, Stavanger, Sandnes, Bryne og Egersund. En liten bamse var også med på jakten etter de 30.000 nye blodgivere som er målet. Tekst: Ragnhild Ås Harbo og Per Arne Lea Bli blodgiver! Det skal ikke så mye til for å bidra til å redde et liv. Alle friske mennesker mellom 18 og 65 år, og som veier over 50 kilo, er potensielle blodgivere. Å gi blod er ikke noe vondt, og tar femten til tjue minutter. Det tappes en halv liter blod hver gang, og man kan gi blod inntil fire ganger i året. I Rogaland kan man gi blod i Sauda, Haugesund, Stavanger, Kverneland, Bryne, Nærbø og Egersund. Mange begynner ikke å gi blod før de selv opplever at noen overlever takket være blodoverføring. Gå inn på www.giblod.no Den myke stafettpinnen var bamsen til fire år gamle Johannes fra Fredrikstad. Han har en sjelden og uhelbredelig blodsykdom hvor kroppen ikke danner røde blodlegemer. Dette gjør at han er avhengig av blodoverføring hver femte uke for å overleve. Med andre ord er Johannes helt avhengig av mennesker som stiller opp som blodgivere. Norge trenger 30.000 nye blodgivere De norske blodbankene er tommere enn de burde være. I Norge er det 90.000 blodgivere. I forhold til folketallet gjør det oss til det tredje dårligste landet i Europa. I tillegg slutter 10-15 prosent av disse hvert år. Dette står ikke i stil til den norske dugnadsånden, og heller ikke med det faktum at femti prosent av befolkningen vil trenge blodtilførsel en eller annen gang i løpet av livet. Målet er derfor å verve 30.000 nye blodgivere, noe som tilsvarer et fullsatt Holmenkollen. Derfor Varaordfører Kåre Hauge holder appell mens leder i Sandnes Røde Kors Sveinung Rotevatn er klar til å ta imot nye blodgivere. Foto: Arne Birkemo, Sandnesposten kan man trygt si at blodgiveraksjonen er en livsviktig aksjon. Ferske blodgivere i Sandnes Bamsen til Johannes har vært med på å skaffe eieren sin, og flere til, mange nye blodgivere. På standen i Sandnes stilte også varaordfører Kåre Hauge (Ap) opp for å lokke Sandnesbuene til å bokstavelig talt gi litt av seg selv. Leder i Sandnes Røde Kors, Sveinung Rotevatn, forteller til Røde Kors-Avisen at han vervet tre givere før standen i det hele tatt var satt opp. Og flere skulle det bli. - Jeg synes det er en fin ting å gjøre. Kanskje jeg trenger blod selv en gang, sier den nyrekrutterte blodgiveren Anette Tjesshem til Røde Kors-Avisen. Opptog i Haugesund Løp for livet! var også innom Haugesund. Her stilte Haugesund Røde Kors, 29 barnehagebarn og bamsen til Johannes opp og gikk i tog for å få flere blodgivere. - I Haugesund ligger vi dårlig an. Det er faktisk ett av de stedene der vi har færrest blodgivere i forhold til behovet, sier Carl Fahlvik i Haugesund Røde Kors. Men han kan ikke forklare årsaken, og mener at Haugesundere er sunne folk som burde kunne gi blod. En vellykket blodgiveraksjon i Rogaland I Rogaland har Røde Kors rekruttert rundt tusen nye blodgivere i september og oktober. - Det er nesten like mange som vi normalt rekrutterer på et helt år, sier en meget godt fornøyd Ole von Erpecom Vikse. Han er leder i Rogaland Røde Kors blodgiverutvalg. I Norge var det 1. oktober rekruttert ca. 17.000 nye givere, mot normalt ca. 10.000 i løpet av hele året. Aktiv besøkstjeneste i 40 år Behovet for besøkstjeneste er ikke blitt mindre i løpet av de 40 årene denne tjenesten er drevet i Kopervik. - Vi burde være uunnværlige, men dessverre er det behov for oss, sier Berit Skaar, nestleder i Karmøy Røde Kors Omsorg. Hun har satt stor pris på å gjøre en innsats for ensomme. Tekst og foto: Ruth Sunnanå Sveistrup (Haugesunds Avis) Under jubileumsfesten i oktober ble det markert at en av deltakerne hadde vært med siden starten for 40 år siden: Kitty Larsen. Jubileet ble ellers markert med sang, musikk, god mat og god drøs. Og for anledningen var det medlemmer av hjelpekorpset som sto for serveringen. Besøkstjenesten er en del av Røde Kors Omsorg. Blant tilbudene i Kopervik er handletur for eldre hjemmeboende, eldretreff i samarbeid med Lions, besøk og vaffelsteking på Kopervik bu- og behandlingsheim på Bygnes hver fjortende dag, ukentlige besøk på Kopervik aldershjem og Avaldsnes aldershjem, og ikke minst hjemmebesøk. Moren til Røde Kors Omsorg - Vi trenger flere medlemmer til dette arbeidet, sier Inger Johanne Lilleaas, leder for arbeidsgruppen i Kopervik. John Sjursø er leder av distriktsrådet for omsorg i Rogaland Røde Kors. Han overbrakte hilsener og gaver fra distriktet, og skryter av aktiviteten i Kopervik: - Den innsatsen besøkstjenesten gjør er imponerende og svært viktig. Ensomhet er en av det moderne samfunnets største utfordringer, og Røde Kors sin besøkstjeneste har i mer enn 60 år bidratt til å gi ensomme mennesker et lys i hverdagen. Besøkstjenesten i Kopervik er en av våre beste avdelinger, som i mange år har løst sin oppgave på en måte få gjør etter dem. Jeg pleier å kalle besøkstjenesten «mora til Røde Kors Omsorg», sier Sjursø. Han tror ikke oppgaven med å hjelpe mennesker i sårbare situasjoner blir mindre i årene som kommer. Bredt tjenestetilbud - Besøkstjenesten vil være en viktig del av dette, men tidene skifter og vi står overfor flere og mer sammensatte utfordringer. Derfor har Røde Kors Omsorg Langbordene var dekket til fest på Røde Kors-huset i Kopervik fredag kveld. Nestleder i Karmøy Røde Kors Omsorg Berit Skaar (t.v.), leder Anne Ferkingstad, Kitty Larsen og leder for arbeidsgruppa i Kopervik Inger Johanne Lilleaas. blant annet visitorer i fengslene, flyktningguider, leksehjelpere, ferietilbud til barn og unge, nettverkstilbud og barnegrupper for å nevne noe. Derfor trenger vi flere frivillige og håper på god rekruttering på Karmøy, sier Sjursø. Ifølge Statistisk sentralbyrå plages rundt 1,1 millioner nordmenn av ensomhet, og 280.000 av disse sier at ensomhet plager dem ofte. Besøksvennens oppgave er å være medmenneske. Dette kan være til hjelp og støtte for ensomme, syke, eldre, unge, enslige forsørgere og andre som ønsker det, skriver Røde Kors på sin nettside.
6 RØDE KORS ROGALAND Til Topps med Røde Kors Femti deltakere fra Rogaland deltok i år på Til Topps. Femten kom fra Karmøy, og en av dem var leder av Karmøy Røde Kors Omsorg, Anne Ferkingstad. Sammen med mannen, Kjell, og Synnøve Sandhåland fra Røde Kors, fikk de med seg til sammen tolv flyktninger fra fem land. Bare et fåtall hadde vært på en slik tur før. Her forteller Anne om turen: En stor og motivert gjeng var samlet for å ta seg til Norges høyeste punkt: Galdhøpiggen. Klede og sko måtte vera skikkelig. Då nesten ingen hadde fjellsko og overtrekksbukse, fekk Røde Kors handla inn dette til ein rimelig penge. Astrid Ø. Røthing var reiseleiar, og med Lars, verdas blidaste bussjåfør, så var me i gode hender. Ingen av deltakarane hadde sett så mykje av Noreg før, så det blei fort stille i bussen. Ein liten stopp ved Låtefoss måtte me ta. Ein foss var ei ny oppleving. Turen første dag gav eit lite innblikk i kor mykje fin natur me har i Noreg. Voss viste seg fram frå si beste side, men me skulle vidare til Lom. Sjåføren valde å køyra om Vikafjellet. Me kryssa Sognefjorden på Vangsnes, og så var det over Sognefjellet. Å køyre gjennom dette landskapet i det nydelege sommarvêret blei ei fantastisk oppleving for alle, og det blei mykje fotografering. På kvelden var det kulturfest i Lom for alle deltakarane i Til Topps. Her fekk me god mat, og me trefte andre frå heile landet som hadde same målet som oss. Her var det det underhaldning, og det blei mykje musikk. Til slutt dansa me alle saman til hip hop-artisten Stella Mwangi sine rytmer. Laurdag, den stor dagen Vêret var flott. Me hadde frukost og smurte nistepakke. Det tok 45 minutt å køyra til Juvasshytta som me skulle gå frå. Då 700 mann skulle gå turen denne dagen, fekk me frå Rogaland tidspunktet 10.15 for vår utmarsj. Oppe ved Juvasshytta blåste det kaldt, så alle måtte ha med hanskar, lue, skjerf og godt med drikke. Og det som skulle vise seg som det viktigaste: solbriller og godt med solkrem! Sikkerheita er viktig, og alle måtte ta på selar som skulle brukast då me skulle over breen. Me fekk kvar vår kvikklunsj, og var klare for tur. For tungt for nokre Langt der opp kunne me sjå Galdhøpiggen. Lange rekker av folk var på vei opp, og me såg at dette ville bli hardt. Den siste biten var bratt. Då det hadde vore mykje snø i fjellet, var det snø heilt frå Juvashytta. Dei som var tyngst i gruppa fekk vanskar frå staren av. Dei trødde gjennom snøen der dei fleste andre gjekk oppå. Ved fyrste høgda fekk dei anbefaling frå breføraren om å snu og heller gå turar rundt hytta den dagen. Me andre fortsette til me kom på kanten av Styggebreen, som skulle kryssast. Her blei det ein pause mens tau blei lagt ut og alle blei knytte saman. Fin Styggebre Styggebreen var faktisk fin den dagen. Me møtte blinde Tahir Hussain og hans følgjar, Vidar Børe, samen med Sven Mollekleiv og Børge Brende, president og generalsekretær i Røde Kors. Dei var på veg ned. Utsikta var heilt ubeskriveleg, og vêret var nydeleg. Det var varmt og fint på Noregs tak, og heile Jotunheimen låg rundt oss. Me var no på 2269 meters høgde. Den siste biten på ein kilometer var 200 høgdemeter, og det var bratt og ulendt. Fleire av deltakarane hadde nådd sin topp og stoppa her. Eg var sliten, og såg med skrekk og gru på den smale, bratte kammen som skulle forserast, og hadde òg mest lyst til å stoppa der. Men mine eritreiske venner sa nei, me måtte prøva litt til. Så det bar i veg, og me kom oss over steinura. Ein bratt bakke igjen til topps Alle som var på veg ned oppmuntra oss. Så då gjekk me på; eg, Saba, Tsega, Meley og Bereket. Me møtte bussjåføren Lars, og saman klarte me å nå toppen. Då var me slitne. Då eg mottok diplomet mitt og ei nål, kom Achmed frå Somalia smilande: «Anne, eg vil gå neste år òg,» sa han. «Ikkje eg,» var nok mitt svar. Toppen av Galdhøpiggen i det flotte vêret var ubeskriveleg. Mange bilete blei tatt, og me hadde ein god matpause. Så bar det ned igjen. Vel nede fekk med oppleva det nest beste på turen: å få gå på do. Då var klokka blitt 18.30. Eg blei motivert Vel tilbake til Nordal Turistsenter fekk me ein god dusj og ein god middag. Me blei sitjande ei stund ved middagsbordet, men på campingplassen var dei i full gang med fotballkamp med lag frå alle nasjonar. Dei som hadde gjort vendereis tidleg på turen, var nå midt i kampen, og alle var venner. Der kom nokre tårer då, men føtene var ikkje klar for fotball på det tidspunktet. Det å ha nådd toppen av Galdhøpiggen med denne gjengen, var ei ubeskriveleg oppleving. Dette er Til Topps Til Topps er Norges Røde Kors og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) sitt turarrangement mot Galdhøpiggen og Galdhøpiggens nærområder. Målet med Til Topps er å bidra til å knytte kontakt mellom mennesker fra ulike kulturer, slik at det kan skapes varige lokale nettverk gjennom frivillighet mellom majoritet og minoritet. Til Topps ble arrangert både i 2007 og i 2009, og til sammen har over 2000 mennesker fra over 80 ulike nasjoner vært med på å bestige Norges høyeste fjell. Deltakerne kommer fra hele landet, og består blant annet av Røde Kors-grupper, asylmottak, flyktningkontor i kommuner, norskopplæringssentre og skoleklasser. Vi ønsker at arrangementet Til Topps bidrar til: At det skapes varige lokale nettverk gjennom natur-, kultur- og relasjonsopplevelser At vennskap og kjennskap som etableres lever videre etter at turen er gjennomført Å gi positiv oppmerksomhet om integreringsarbeidet Å bygge opp under folks vilje til å delta i det praktiske integreringsarbeidet i sine nærmiljøer Å gi inspirasjon til å komme seg ut på treningsturer Reise, opphold og nødvendig turutstyr må deltakerne finansiere selv. Turene og tilhørende aktiviteter er gratis for deltakerne.
Hvis en tenåring skulle fått valget mellom lekser og rullebrett, er vel oddsene ganske åpenbare. Men hva om vi slår de to aktivitetene sammen? Da får vi Lekseskate, en oppskrift som har vist seg uimotståelig for mange unge. Av Trond Anfinnsen Det er nesten litt fristende å kalle samarbeidet mellom Stavanger Skateklubb og Stavanger Røde Kors for genialt. Varm mat og lekser først, og så gratis tilgang til skatehallen. Kan det bli bedre? Dette må vi ta en kikk på. Vi parkerer utenfor et noe beskjedent og forfallent industribygg i Stavanger Øst, og blir vinket opp til andre etasje. På et lite kjøkken putrer det i en gryte med tomatsuppe, og ved bordene sitter det noen unge sjeler og fordyper seg i matematikk. Langs en korridor er det flere små avlukker for de som har lyst å sitte litt mer i fred. Vi går inn i et av disse. Maten lokker Der møter vi Håkon Lea og Alexander Jonasson. De går Det var Monika Austerheim som tok initiativet til lekseskaten. Det skulle vise seg å være en god ide. RØDE KORS ROGALAND 7 Lekser og rullebrett Det er ikke første gang Håkon Lea (t.v.) og Alexander Jonasson er på lekseskaten. Ifølge de to guttene er det vel så mye varm mat som fri tilgang på skatehallen som lokker. i åttende klasse på Ullandhaug skole. - Har dere vært her mange ganger før? - Ja, svarer de i munnen på hverandre, og gir klart uttrykk for at lekseskaten er veldig populær. - Er det skatingen som lokker? - Nei, det er gratis mat, sier de, men vi tipper at tilgangen til skatehallen er med og bidrar. Alexander forteller at han har skatet i tre år, og Håkon sier han har holdt på i halvannet år. - Får dere gjort alle leksene før dere går og skater i hallen? - Nei, eller forresten, nå er jeg snart ferdig. Men vi har veldig mye lekser, sier Alexander, og viser oss en ganske så omfattende ukeplan. Håkon legger til at han nok må regne med å gjøre litt lekser hjemme også. - Får dere konsentrert dere skikkelig her? - Ja, det er faktisk veldig lett å konsentrere seg her. Her kan vi også jobbe sammen om leksene, sier Håkon. Kjekkere enn leksehjelpen på skolen I et av de andre rommene treffer vi Lotte Nevland, Pia Årsland, Monica Monsen, og Caio Lambraia. De går alle i klasse 6C på Nylund skole, og har alle vært på lekseskaten mange ganger før. - Dette er mye kjekkere enn leksehjelpen på skolen, sier jentene nærmest i kor. - Her kan vi både skate, spise gratis mat og få hjelp med leksene. Så har vi helt fri når vi kommer hjem, sier Monica. En av de andre jentene sier at det er så kjekt her at hun har glemt at hun skulle på korpsøving i dag. De sier at de får varm mat hver gang. - Var tomatsuppen god? - Ja, veldig god, slår Monica fast. Leksehjelpen er hver mandag, og varer fra klokken 14:30 til 17:00. Etter endt lekseøkt får deltakerne fri tilgang på den store skatehallen i første etasje. Populært fra starten Torill Mjølsnes, frivillighetskoordinator i Stavanger Røde Kors, forklarer oss bakgrunnen for Lekseskaten: - Det var lederen i skatehallen, Monica Austerheim, som tok initiativet til dette. Hun tok kontakt med oss, og sa at hun ønsket å legge forholdene til rette slik at ungdommen kunne kombinere lekser med det de setter aller mest pris på i verden, nemlig skating. Det var på forsommeren vi begynte å snakke om dette, og så kom det i gang i september. Så det er ganske nystartet, sier Mjølsnes. - Hvordan har responsen blant ungdommen vært? - Den har vært veldig bra. I begynnelsen var vi litt forsiktige med markedsføringen fordi vi var usikre på om vi fikk nok frivillige leksehjelpere. Første gangen kom det ti stykker, andre gangen kom det femten, så var det opp i tjuefem, og så var det trettito. Så responsen har vært ekstremt bra, og ungdommene er veldig ivrige. De får gjort leksene sine, og mange sitter lenger enn de må for å fullføre. Av og til får de gjort lekser til langt inn i neste uke, og får dermed en veldig fin start på uken. Dessuten synes de det er kjekt å gjøre lekser sammen med andre, forklarer Mjølsnes. Det er visst ikke uvanlig at alle bordene er fylt opp under lekseskaten i Stavanger Øst. Samtidig så gjorde den meg litt audmjuk. Eg hadde tenkt å motivera dei til topps, men det viste seg at det var eg som blei motivert. Eg hadde aldri nådd toppen utan mine eritreiske venner. Grensesprengjande pusterom Presidenten i Noregs Røde Kors, Børge Brende, sa: «For meg dreier ikkje integrering seg om å seie kom til oss og bli med oss, men kom til oss, så blir me litt som kvarandre.» Alle hadde sitt mål, og alle nådde sin topp. Alle hadde ei helg som dei aldri har hatt før. Det å få visa dei det flotte landet vårt, var like stort som å nå toppen. Det å få sjå at dei fekk nye venner, sprengde nye grenser, at me kunne vere ilag på tur, og at dei fekk ein tur og eit pusterom i ein vanskelig kvardag, var òg stort. For alle har si historie, sine bekymringar, og me klarte å gi dei ei frihelg. Mange spør: skal me gå turen neste år òg? Eg veit ikkje om dette blir arrangert neste år. Eg veit heller ikkje om eg klarer å nå toppen ein gong til. Men skulle det bli eit arrangement, håper eg at fleire frå Rogaland tek utfordringa og blir med, både for turen si skuld, men ikkje minst for å få oppleva det fine samhaldet.
8 RØDE KORS ROGALAND Ferie For Alle på Utsira i høst Selsafari, hummerfiske og masse kos ga barn fra hele Rogaland en ukes uforglemmelig opphold på Utsira i høstferien. Utsira Servicesenter og femten frivillige fra Karmøy, Stavanger og Kverneland Røde Kors sørget for å gi de trettito barna en flott opplevelse. - Dette var barn som ellers ikke er bortskjemt med ferietilbud, sier leirsjef og leder for Karmøy Røde Kors Omsorg, Anne Ferkingstad. Hun beklager at man ikke fikk plass til alle, og forteller at over seksti barn søkte om å få bli med. Det var Karmøy Røde Kors som hadde hovedansvaret for leiren, en oppgave de løste til en sekser på terningen. Også værgudene viste seg å være på Røde Kors sin side. Strålende meldinger og lite vind hilste ungene velkommen til et opphold der opplevelse og sikkerhet var satt i høysetet. Før avreise fra Haugesund fikk alle et navneskilt, og barna ble fordelt på gruppelederne sine. Fin båttur, varm suppe til velkomst, og informasjon om programmet for uka ble fulgt av informasjon om sikkerhet ved sjøen. Alle fikk utdelt redningsvester, og ingen skulle gå ut av huset uten redningsvest. Alle barna fikk også hvert sitt sett med superundertøy og hjemmestrikkede sokker som gave fra Karmøy Røde Kors Omsorg. Dermed var alle klare for en uke med friske aktiviteter på øya i havet. Redningsvesten var alltid på, også på tur til fyret Brende på besøk Under leiren kom generalsekretær Børge Brende i Norges Røde Kors på besøk. Hjertet til Brende banker nok litt ekstra for Ferie For Alle, så han tilbrakte like godt hele dagen sammen med barna på Utsira. Med Brende fulgte også et TV-team fra NRK, noe som selvsagt var litt ekstra spennende. Middagene ble inntatt på Krambuloftet, der blant annet kjøttkaker og gele gled ned på høykant. Innimellom var det tur på Jokeren, Utsiras eneste butikk. Førtifem barn og voksne med redningsvest i kø var litt av et syn. Mange spennende aktiviteter Selsafari var et av høydepunktene. Noen fikk sett sel, mens Ørjan viser fram dagens krabbefangst. Det blir neppe middag ut av de spennende var det nok. Mange nye vennskapsbånd blir knyttet når Ferie For Alle drar på tur. Julia med lue og Vanessa. Jone har tunga beint i munnen når han gir generalsekretær Børge Brend innføring i sløying av fisk.
RØDE KORS ROGALAND 9 ferien Dette er Ferie for alle Gjennom Ferie for alle (FFA) ønsker Rogaland Røde Kors å bidra til at barn får gode ferieopplevelser i skolens ferier. Mange familier har ikke økonomi til å reise på ferie, og for et barn kan det være en vond opplevelse å bli hjemme når alle kameratene drar. Rogaland Røde Kors har arrangert Ferie for Alle i mange år allerede. Disse har vært arrangert på Røde Kors sentrene i Sør- Norge (Haraldvigen, Merket og Eidene). I år gjorde vi en vri og arrangerte årets høstferieopphold på Utsira. Karmøy Røde Kors hadde hovedansvaret for oppholdet i samarbeid med Sildaloftet på Utsira. Ferie for alle er en aktiv ferie med friluftsaktiviteter - lek, sosialt samvær, utfordringer og glede i samvær med trygge voksne. Generalsekretær Børge Brende sier at prosjektet «Ferie for alle» må avvise halvparten av barna det søkes for. Med to millioner kroner til, kunne alle barna blitt inkludert i tilbudet, ifølge Brende. Organisasjonen hadde håpet å bli tilgodesett over statsbudsjettet, men ble skuffet. Yoel fikk prøvd fiskelykken på Utsira. andre syntes helst det var litt skummelt med høye bølger. På forhånd hadde alle fått laget flaskepost som de kastet på sjøen. I tillegg var det rebusløp, konkurranse i dart, paradis eller tegning på kaia. Befolkningen på Utsira holdt på med sine aktiviteter, som på denne årstiden er hummerfiske, og barna fikk se både hummer og krabbe. Barna fikk også fiske med stang fra brygga, padle i kano, ro, fange krabber, gå i svømmehallen og idrettshallen, og gå på oppdagelsesferd i fjæra. Torsdag var den store turdagen. De eldste tok først turen til tårngammen. Her var en pensjonert lærer på plass og fortalte de eldste et eventyr/sagn om sjødraugen. Barna og ungdommene ble helt fasinerte, og satt helt stille med store øyne. Etter dette var det mange som sjekket ut om draugen virkelig fantes på Utsira. De yngste fikk et eventyr som ikke var fullt så spennende, men helt topp. Her var det leirbål, og alle barna fikk grille marsmallows på pinne. Med redningsvest i fyret Det ble også tur til Utsira fyr. Lokalbefolkningen var på plass og fortalte om fyrets historie. Det var god utsikt fra toppen, og alle så etter om de kunne se hjem. Sikkerheten var viktig på turen, alle skulle ha redningsvest når de gikk ut av Sildaloftet. På fyret gikk vi muligens litt langt, og var trolig de første som gikk til topps i fyret med redningsvest på. Vi fikk også se hvordan en fanger og merker fugl. Det var utrolig spennende. På avslutningsfesten torsdag deltok også lokalbefolkningen, som hadde stilt opp gjennom uka, og deilig pizza, brus, sjokoladekake og muffins skapte god stemning. Selvsagt var det også utlodning der alle barna vant to gevinster hver. Uforglemmelig Også på fredag var det program: Førstehjelpsdag i idrettshallen, før hamburger og is i krambuloftet satte et punktum for en uke verken frivillige eller barn vil glemme. Trettito barn fra Det er alltid spennende å se hva som skjuler seg under fjæresteinene. hele Rogaland fra fem til fjorten år, alle med sin hverdag og sine behov, gav en del utfordringer i løpet av uka. Klare regler og forutsigbarhet ble helt nødvendig. Det var mange glade barn som hele tiden spurte: Ka tid kan me få vara med på leir igjen? - Det ble mange morsomme historier, og mange på Utsira ristet nok litt på hodet av oss. Vi hadde jo redningsvest på oss både på fotballkamp, i fyret og i idrettshallen. Men det var jo så praktisk, ta den på om morgenen, så visste vi hvor den var. Og så varmet den jo så godt, smiler Anne Ferkingstad. Ferie for alle ved strålende Svanevatn t, men Helgen 15.-17. oktober reiste ti ungdommer mellom 13 og 16 år og tre frivillige på FFA-tur til Røde Kors aktivitetssenter Svanevatn ved Egersund. Det ble en begivenhetsrik helg. På programmet sto kanopadling, pannekaker, leirdueskyting, fisking, piggsoppsanking, yatzy, grilling, stjernetitting, kortspill og bading(!). Ungdommene storkoste seg, og helgen medførte både nye opplevelser og nye vennskap. Strålende sol og nattefrost var med på å skape en riktig idyllisk ramme rundt en tur som ga mersmak for både frivillige og deltakere. e en