BEBOERNES INNVIRKNING PÅ ENERGIBRUKEN

Like dokumenter
Passivhus Norden , Göteborg. Judith Thomsen, SINTEF Byggforsk

Inneklima i norske passivhus

Inger Andresen og Guro Hauge. Evaluering av boliger med lavt energibehov

KOMFORT PÅ KONTORET. Norsk Bygningsfysikkdag Steinar Grynning

Energibruk i 9 passivhus- Sammenligning mellom beregnete og målte verdier

Nytt fra forskningen. Eksempler på nye publikasjoner og pågående forskning innen bygningsfysikk ved NTNU og SINTEF. Norsk bygningsfysikkdag

Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk

OPPFØLGING PASSIVHUS STORHILDEREN

Framtidens Byer Nytt fra Lavenergiprogrammets. Guro Hauge daglig leder i Lavenergiprogrammet

INTENSJON KRAV TILTAK

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død?

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Energianalyse av lavenergiboliger Trolldalslia 35 A,B,C,D. Studenter: Linn Borgersen, Doris Poll Bergendoff, Jan Raanes, Per Atle Aanonsen

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Faktahefte. Make the most of your energy!

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Norsk bygningsfysikkdag , Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

Økolandsbyen i Hurdal. Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten?

Bo smart - spar penger. 80 moderne lavenergiboliger og passivhus. 5 min fra sentrum. Svært gunstig finansiering i Husbanken

Nytt fra SINTEF Byggforsk Boligprodusentenes fagdager 5.-6.november 2014 Konserndirektør Hanne Rønneberg

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. « passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

Rapportnummer Fortrolig. Rapport. POUB: Passivhus Oppgradering Universell utforming Beboermedvirkning. Undertittel. Lars Gullbrekken Solvår Wågø

Passivhus Storhilderen

Lønnsom rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga borettslag, Skedsmo

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt!

Energibruk i boligplanleggingen Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

RØA MILJØBOLIGER ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS.

Manglende varme i leiligheter

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Hindrer fjernvarme passivhus?

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier

Er lavenergiboliger og barnehager mulig i Norge?

Hvorfor må energibruken ned?

Flexit boligventilasjon

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987

Referanser. - luft- vann varmepumpe montert i privatboliger

Råd om energimåling av varmepumper for boligeiere

Energisparing og forbedring av inneklima.

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016

Passivhus: Mo i Rana Furumogata 14

Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser?

Driftskonferansen Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS

Solvarme i Nordland Et VRI projekt. Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv

Energismart bygging ved involvering

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

PROSJEKTRAPPORT HiB Living Lab et laboratorium for bærekraftig bokomfort

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier

TEK 15 - innspill fra Norconsult

Energikonsept Strindveien 4

Miljøhuset GK. «Hva sa vi, hva gjorde vi og hva har vi lært?!» ITB Brukerforum Oslo 6.mars 2014

Løsninger for energiforsyning med reviderte energiregler

Lavenergiprogrammet og deltagende organisasjoner i programmet, må søke å koordinere sine aktiviteter for høyest mulig resultatoppnåelse.

Men selv om det totale årlige forbruket blir lavt er det uvisst om forbrukstoppene vil reduseres. Introduksjonen av effektkrevende elek-

Løvåshagen Borettslag, Bergen

Passivhus Framtidas byggestandard?

RØA MILJØBOLIGER

Lørenskog Vinterpark

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga BRL

Hvor varmt er det i norske hjem?

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

NY BOLIG bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Hvilke krav til gode løsninger?

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

Elverum kommune bygger nye skoler i massivtre godt inneklima og bærekraftig bygg

Brukerveiledning Aventa mc:floor regulerings- og energimålingssystem for vannbåren gulvvarme

SEOPP - Systema-sk EnergiOPPgradering for småhus

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

Passivhusstandarden NS 3701

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk

Norsk bygningsfysikkdag Hva kan oppnås ved fuktbufring i innvendige treoverflater? Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport

Er lufttette hus farlige for helsen?

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

Brød og Miljø. prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger. forslag til ny Norsk Standard

Total Concept metoden

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo

Anders Bredesen Markedsdirektør Together we can do it.

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

Neste generasjon behovsstyring. Geir Bruun Frokostmøte

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Innledning

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift

(1) Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel.

Færder energifabrikk. Presentasjon dialogkonferanse Skagerak arena

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene Lillestrøm, 21. oktober Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

- Vi tilbyr komplette løsninger

Hvor kommer alle standardene fra? Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard

Transkript:

BEBOERNES INNVIRKNING PÅ ENERGIBRUKEN -ENERGIBRUK OG INNETEMPERATUR I BOLIGER MED LAVT ENERGIBEHOV Lars Gullbrekken(presenterer), Judith Thomsen, Steinar Grynning Norsk Bygningsfysikkdag, 24.11.2016

Agenda Forskningsprosjektet EBLE Presentasjon av byggeprosjektene i EBLE Oppsummering av resultater: Beboerperspektiv Innetemperatur Energibruk Teknologi for et bedre samfunn 2

Om EBLE-prosjektet EBLE (2012-2016): norsk forskningsprosjekt som evaluerer boliger med lavt energibehov Finansiert av Norges Forskningsråd, Lavenergiprogrammet, Direktoratet for byggkvalitet og Enova, samt ved egeninnsats fra partnerne i EBLE Teknologi for et bedre samfunn 3

76 boliger inngår i studien 64 passivhus Teknologi for et bedre samfunn 4

EBLE oversikt forskningstemaer Brukeropplevelse Inneklima Energibruk Byggeteknikk og byggeprosess Fukt i konstruksjoner Kostnader Teknologi for et bedre samfunn 5

Problemstillinger Innetemperatur Hvordan opplever beboerne innetemperatur i boligen? Hvordan er målte vinter- og sommertemperatur? Energibruk Hvilke holdninger har beboerne til energibruken? Hvordan er samsvaret mellom målt og beregnet energibruk? Teknologi for et bedre samfunn 6

Sitater- synspunkter på innetemperatur og komfort " I mine øyne innebærer komfort god standard, planløsning for å trives, og viktig er også å kunne sitte inne i t-skjorte på vinterhalvåret. Ønsker minst 22 C på stua. Det må vel gå an i nye boliger?" "Jeg liker å ha det like varmt i alle rom. Det var det jeg ventet meg her, det er komfort. Soverommet er unntak, der vil jeg ha det kaldest mulig. Der har jeg igjen døra og lufter før jeg legger meg. Men det er over 20 grader på soverommet, varmt, det er jeg ikke vant til. Jeg ønsker å kunne ha bedre styring på temperaturen på soverommet." "Vi liker å ha det varmt. Kunne hatt det en grad kaldere, men da må vi ha på ekstra genser." Teknologi for et bedre samfunn 7

Teknologi for et bedre samfunn 8

Teknologi for et bedre samfunn 9

Målt innetemperatur i 4 boliger i samme prosjekt, februar 2015 Forskjell mellom boligene Fornøyde beboere Teknologi for et bedre samfunn 10

PH 1: Innetemperatur i to vinterperioder Misnøye med vintertemperatur på grunn av feildimensjonering av varmeløsning: Radiator byttet mot viftekonvektor Opplever økt termisk komfort i vinter nr 2. Teknologi for et bedre samfunn 11

Oppsummering innetemperatur Ønsket innetemperatur oppholdsrom 22-24 C, soverom 15-19 C. Målingene viser gjennomsnittlig temperatur i stue og oppholdsrom i de fleste prosjekter mellom 22-24 C. Soveromstemperaturen er noe høyere enn ønsket. Opplevelse av innetemperatur er i hovedsak positiv, men med unntak. Gjennomgående ønske om bedre differensiering av innetemperatur mellom ulike rom: kaldere på soverommet. Teknologi for et bedre samfunn 12

Sitater- synspunkter på energibruk "Når man bor i et så godt hus som dette er det ikke vits i å være opptatt av å spare strøm da det går så lite strøm uansett". "Vi tenker nok litt over strømbruken, men justerer lite i atferden. Vi liker å ha høy innetemperatur, 23-24 C. Gulvvarme på badet på 26 C, også om sommeren". "Vi har tilpasset noen av våre vaner for å utnytte solenergien, f.eks setter vi på vaskemaskin og oppvaskmaskin (med timer) når det er sol på dagen." Teknologi for et bedre samfunn 13

Målt og beregnet levert energi alle prosjekt Teknologi for et bedre samfunn 14

Målt og beregnet energibruk til oppvarming Teknologi for et bedre samfunn 15

Oppsummering energibruk Egen komfort vektlegges høyere enn energisparing. Lav energibruk i passivhus er sjeldent et kjøpsargument alene, men ses på som en bonus. Strømregningen er redusert sammenlignet med tidligere bolig. Noen syns allikevel de bruker mer enn forventet. Kunnskap og ønske om energisparing og atferd henger ofte ikke sammen. Oppvarmingsbehovet underestimeres i energiberegningene Målt gjennomsnittlig energibruk til oppvarming (51 kwh/m²) er 164 % høyere enn beregnet behov (19 kwh/m²). Energibruk til varmtvann varierer mellom 11 og 55 kwh/(m²). Standardisert verdi er 29,8 kwh/(m²). Teknologi for et bedre samfunn 16

Takk for oss! Kontaktinformasjon: Steinar Grynning, forsker, SINTEF Byggforsk, energimålinger, Steinar.grynning@sintef.no Judith Thomsen, forskningsleder, SINTEF Byggforsk, brukeropplevelse Judith.thomsen@sintef.no Lars Gullbrekken, forsker, SINTEF Byggforsk, inneklimamålinger lars.gullbrekken@sintef.no Teknologi for et bedre samfunn 17