Norges beste interne bedriftsblad 2007: 1 Et tidsskrift for deg som jobber i Helse Bergen NR3 2008 Tema: Barn og brannskadars. 11 Sporty medisin s. 3 Kunst frå sjukesenga s. 18 1
Sykehus for hele landet Linda Hilland Redaktør / journalist Redaksjon Finnes det et sykehus for hele landet? Både ja og nei. Det finnes ikke noe sykehus som har all sin pasientbehandling rettet mot pasienter fra hele landet. Men det finnes flere sykehus som er sykehus for hele landet innen ett eller flere spesielle fagfelt. Og dette gjelder ikke bare sykehus i Oslo, slik man skulle tro etter enkelte artikler og reportasjer i riksdekkende media. Også sykehus i distriktet har områder der de har landets ypperste ekspertise og tar imot pasienter fra hele landet. Haukeland Universitetssykehus har fire landsfunksjoner. Vi har blant annet to av de største landsfunksjonene knyttet til kreftbehandling, nemlig strålekniv og hyberbarbehandling. Hvert år tar vi imot en lang rekke pasienter fra hele landet som får behandling av våre fagfolk. Vi har også en rekke nasjonale og regionale kompetansesentre innenfor ulike fagområder. Det vil si at vi skal ha den beste ekspertisen på området, vi skal forske og vi skal dele vår kunnskap med kolleger rundt om i landet. Så selv om vi ikke nødvendigvis tar imot pasienter fra hele landet innen disse fagområdene, så er vi likevel sykehus for hele landet når det gjelder å ivareta og utvikle faget. I denne utgaven av Hospitalet får du vite mer om den mest kjente landsfunksjonen vår: Brannskade avsnittet (BSA). Våre fagfolk innen brannskadebehandling har den ypperste eksper tisen i landet på dette området, og det er hit de hardest rammede brannskade pasientene kommer. I tillegg til å behandle pasienter, skal fagmiljøet på BSA drive opplæring i brannskadebehandling til helsepersonell i resten av landet. De skal også drive forebyggende arbeid. Det de er mest opptatt av nå, er å informere om at det er mange barn som har blitt skadet av varm væske. Det er en selvfølge at vi passer på å skjerme våre små mot kokende gryter på komfyren. Men det er lett å overse vannkokerne som vi plugger inn i nærmeste stikkontakt. En økende bevissthet rundt dette kan spare mange barn for store skader og mye smerte. Det er fantastisk å få være direktør for alle de flotte fagfolkene vi har på alle avdelinger. Det gjelder ikke bare de medisinske avdelingene, men også alle støtteavdelingene som er helt nødvendige for at hjulene skal gå rundt. Alle dere bidrar på hver deres måte til at vi kan gi pasientene den pleie og behandling de skal ha. Ragnhild D. Olsen Journalist / foto Ole-Chr. Amundsen Grafisk / foto Vi i redaksjonen håper du er fornøyd med Hospitalet. Men for at vi skal kunne lage et godt internblad, er vi avhengig av å få vite hva dere lesere synes. Send ros og ris og tips til gode saker til info@helse-bergen.no eller som brev til Informasjonsavdelingen. God lesning! Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Mona Høgli Redaktør: Linda Hilland Redaksjon: Linda Hilland, Ragnhild Dårflot Olsen, Ole-Christian Amundsen og Hilde Sander Meling E-post: info@helse-bergen.no Telefon: 55976000 Grafisk design: Ole-Christian Amundsen Annonsesalg: Cox Bergen Trykk: Grafisk formidling Opplag: 7.000 Mona Høgli Ansvarlig redaktør Hilde S. Meling Journalist Administrerende direktør Stener Kvinnsland Informasjonsavdelingen, Helse Bergen 2008 2
Psykiatri Aktiv depressiv Å være aktiv gir meg selvtillit. Det gir meg følelsen av å være brukbar til noe her i livet, sier Trym Eirik Skogerbø. Tekst & foto: Linda Hilland 3
21-åringen sitter på en benk utenfor Askviknes voksenpsykiatriske senter i Os og ser utover fjorden. Solen speiler seg i sjøen. Han gnir seg i øynene, mens han drikker dagens første kaffe. Bak han ligger skogen, fjellet og turløypene. Her er det greit å være. Jeg har mye natur rundt meg og i løpet av fem minutter er jeg ute i skauen. Det er godt å få brukt kroppen. Jeg liker det bedre og bedre, sier Trym. Siden november i fjor har han bodd på Askviknes etter at han forsøkte å ta sitt eget liv. Trym har diagnosen bipolar 2, en lettere variant av manisk-depressiv sykdom, som kjennetegnes av tilbakevendende depresjoner med en eller noen få oppstemte perioder. Det går mye bedre nå. I slutten av mai skal jeg ut herfra. Planen er å gå fra Ryfylke til Oslo. Over Hardangervidden med telt og full oppakning for deretter å komme meg på skolen til høsten, sier Trym. Han smiler og nikker til aktivitetsleder Tommy Johansen, som har fulgt Trym sin utvikling og vet hvor mye det har betydd for han å være fysisk aktiv under oppholdet på Askviknes. Målet vårt er å få folk tilbake til samfunnet. Fysisk aktivitet er et av virkemidlene for å nå det målet, sier aktivitetslederen. Han har ansvaret for å legge opp et ukentlig aktivitetstilbud til de 26 pasientene fordelt på tre avdelinger. Programmet er ganske variert. Jeg prøver å finne på aktiviteter som de fleste kan være med på, sier Johansen. Og i løpet av en uke blir det gjerne både tid til fjelltur, svømming, vedhogging, ballspill, trening på det lokale treningsstudioet, bowling, fisketur og kajakkpadling. Treningen har også et sosialt aspekt. Derfor prøver vi å være fysisk aktive ute blant folk. Å reise på det lokale treningssenteret Effekten av fysisk aktivitet er godt dokumentert. eller i svømmehallen gir en form for sosial trening også, påpeker Johansen. Med sin unike beliggenhet har Askviknes alltid hatt fokus på fysisk aktivitet, men man prøver nå å få til et mer systematisk tilbud. For oss er det viktig at pasienten bidrar til sin egen behandling ved å være med på fysiske aktiviteter. Effekten av fysisk aktivi tet er godt dokumentert ved ulike lidelser som blant annet milde til moderate former for depresjoner og angst. Dessuten gir fysisk aktivitet bedre selvbilde og en viktig følelse av å mestre, sier styrer Wenche Goss Gill. Hun håper Askviknes på sikt kan måle hvilken effekt satsingen på fysisk aktivitet har på pasientene. Johansen ble ansatt som aktivitetsleder for et knapt år siden. Han har selv bakgrunn fra idrettshøyskolen og fikk seg flere aha-opplevelser da han begynte å jobbe i psykiatrien. Altfor mange mennesker med psykiske lidelser er i dårlig fysisk form. Det blir for mye stillesitting. Men det er viktig å huske på at alle som er her er syke pasienter. Vi kan ikke presse noen til å være aktive, men vi kan prøve å motivere. Balansegang blir et nøkkel ord for oss som jobber med fysisk aktivitet, sier Johansen. Trym merker det selv både kroppslig og på humøret dersom han ikke er aktiv en periode. Men det første steget til å være fysisk aktiv kan være veldig vanskelig å ta. Derfor bør psykiatrien satse mer på å motivere pasientene til å være aktive. Jeg har tro på å ansette rene motivatorer i psykiatrien. Folk som får pasientene til å se at du ikke taper noe ved å prøve. En tur i skogen gir deg så mye mer enn å sitte stille foran tven, sier Trym. I tillegg til å satse på fysisk aktivitet som et tilbud til pasientene, har Askviknes også arbeidstrening i et eget verksted der pasientene får være med og lage trekasser, og de driver også med ulike typer monte Askviknes i Os har en unik beliggenhet for fysisk aktivitet. 50 meter fra senteret ligger fjorden og kajakken og venter. Vi prøver å motivere alle pasientene til å være aktive, sier aktivitetsleder Tommy Johansen (t.v.). Her sammen med pasient Trym Eirik Skogerbø, på en morgentur i kajakken. 4
Psykiatri ringsarbeid for bedriftene Frank Mohn og Unik. Dette er et eget prosjekt der inntektene går tilbake til brukerne i form av en symbolsk lønn, men også til reising og utstyr til de sosiale og fysiske aktivitetene på Askviknes. Hadde vi ikke hatt dette unike arbeidsverkstedet, hadde vi aldri hatt råd til for eksempel fritidsbåter og kajakker til pasienter, forteller Johansen. Fakta Fysisk aktivitet og psykisk helse Mennesker med psykiske lidelser er i gjennomsnitt i dårligere fysisk form enn normalbefolkningen. Fysisk inaktivitet medfører økt risiko for å rammes av depresjon. For den mentalt sunne mosjonist vil regelmessig fysisk trening medføre økt velvære, mer energi og bedre søvn. Ved milde til moderate former for depresjon og kronisk tretthetssyndrom er fysisk aktivitet et godt dokumentert behandlingsalternativ. Ved panikklidelse, generalisert angstlidelse, schizofreni, kroniske smertetilstander, konversjonslidelse og alkoholavhengighet/ misbruk foreligger en viss dokumentasjon av behandlingseffekt. Ulike former for fysisk aktivitet har likeverdig psykologisk effekt. (Ref: Egil Martinsen, Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120; 2054-6 utg) TRAVLE HVERDAGER OG VONDE FØTTER? - Vi har kompetanse og lang erfaring med tilpassing og veiledning! Ansatte ved Helse Bergen får 10% ved kjøp av blant annet sko, sandaler, innleggsåler, støtte- og kompresjonsstrømper. Vi ser frem til å kunne hjelpe deg! Møllendalsveien 8, 5009 Bergen Telefon 55 20 64 60 www.drevelin.no drevelin@drevelin.no Mandag - Fredag: 08.00-16.00 Lørdag stengt 5
Organdonasjon Livet i gåve Sju intensivpasientar ved Haukeland vart organ donorar i 2007. I heile landet var talet 94. Til ei kvar tid står nærare 300 menneske i Noreg på venteliste for organtransplantasjon. Tekst: Ragnhild Dårflot Olsen Foto: Rikshospitalet Å vere donor betyr å vere ein som gir gåver. Frå dei sju donorpasientane ved Haukeland fekk sju personar nytt hjerte. Seks andre fekk ny lever og tre fekk nye, doble lunger. I tillegg kom nyrer, bukspyttkjertel og vev til beinbanken. Det er ikkje akkurat små gåver det er snakk om. Noreg er gode når det gjeld utnytting av organ per donor, seier donoransvarleg lege i Helse Bergen, Gunhild Holmaas. Organa blir i stor grad utnytta, anten i Noreg eller i andre skandinaviske og europeiske land som vi samarbeider med. Auke nasjonalt På landsbasis var det ein auke på 18 donasjonar frå 2006 til 2007. Holmaas trur auken nasjonalt skuldast ei auka satsing frå Helse- og omsorgsdepartementet og større fokus i media dei siste åra. Det at regjeringa, departementet og samfunnet set fokus på det, gjer at folk snakkar om det heime. Då kjenner dei pårørande haldninga til avdøde når dei må velje å seie ja eller nei til organdonasjon, seier ho. Holmaas er medlem i ei nasjonal arbeidsgruppe som har som mål å finne tiltak for å auke talet på donasjonar. Opp draget Vi ønskjer sjølvsagt at dei pårørande som kan seie ja, gjer det. kjem frå Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringa har ei ambisiøs målsetting om å auke talet på donasjonar frå 20 til 30 per million innbyggjarar, fortel ho. Viktig med kursing Nokre tiltak for å nå dette målet er alt sett i verk. Frå 1. januar 2008 vart det innført ein økonomisk kompensasjon for gjennomførte organdonasjonar i sjukehusa. Kvart helseføretak skal ha ein donoransvarleg lege, og transplantasjonskapasiteten ved Rikshospitalet, det einaste sjukehuset i Noreg som gjennomfører transplantasjonar, må vere god nok. Det er også viktig med god kursing og oppfølging av helsepersonell. Det skal ikkje bli ei for stor belastning for dei å jobbe med organdonasjon. Nettopp difor er det så viktig å ha gode prosedyrar for å ta opp temaet og for å følgje opp pårørande både dei som har sagt ja og dei som har sagt nei, seier Gunhild Holmaas. Må fangast opp tidleg For å bli donor, må ein person vere påvist hjernedød. Det vil seie sikker sjukdom/ skade i hjernen, ingen respons frå hjernenervane ved testing og ingen blodsirkulasjon ved hjerneangiografi. Dei pårørande blir spurde om dei veit, eller kan tenkje seg, kva avdøde ville ha meint om organdonasjon, og dei svarer ja eller nei på vegne av avdøde. I Helse Bergen i fjor vart alle respiratorbehandla pasientar som var mistenkt hjernedøde, utreia med tanke på organdonasjon, fortel Holmaas. Av 23 med mistenkt hjernedød, vart sju donorar. Nokre døydde før donasjon var aktuelt, andre hadde andre sjukdommar som gjorde dei uaktuelle. Av dei ni familiane som vart spurde om organdonasjon, svara to familiar nei. På landsbasis var 193 intensivpasientar mistenkt hjernedød. 21 av desse vart ikkje utreia med tanke på donasjon, dei fleste fordi det ikkje vart tenkt på donasjon ved sjukehuset, og nokre få fordi det var usemje i teamet rundt pasienten eller det ikkje var kapasitet på Intensivavdelinga. Dersom vi hadde unngått at nokon fall av på dette tidspunktet, kunne vi hatt 22 donorar per million innbyggjar i Noreg i 2007, seier Holmaas. Vi må ikkje miste nokon på grunn av at dei ikkje er oppdaga, eller på grunn av manglande plass og tid, eller fordi vi gløymer det. 6
-- Godt jobbet! Kjenner du en hverdagshelt? En som gir litt ekstra av seg selv til glede for pasienter eller kolleger? Hver måned skal vi gi Godt jobbet! -prisen til en ansatt i Helse Bergen. Prisen består av diplom til å henge på veggen, bilde i Hospitalet og et eksemplar av de svært eksklu sive Godt jobbet! -krusene! Kandidater til Godt jobbet! sendes til info@ helse-bergen.no. Vi trenger navn, avdeling og selvsagt en god begrunnelse for hvorfor akkurat denne med arbeideren fortjener Godt jobbet! -prisen. Transplantasjonsteamet frå Rikshospitalet har kome over til Haukeland for å operere ut organ frå ein donor og ta med tilbake til Oslo. Overlege og transplantasjonskirurg Pål Foyn Jørgensen (t.h.) leier teamet. På eit seinare tidspunkt fall fleire frå av medisinske årsaker. 27 familiar sa nei, anten fordi det var pasienten sitt ønskje eller pårørande ikkje ønskte det. Kva ville avdøde ha ønska Og det er altså kva avdøde sjølv ville ha ønska legane spør om når dei tek opp temaet donasjon med pårørande. Vi ønskjer sjølvsagt at dei pårørande som kan seie ja, gjer det. Vi vil ikkje presse nokon, men saman med pårørande prøver vi å kome fram til kva haldning avdøde hadde. På den måten blir det ikkje eit val dei i like stor grad må ta åleine. Vi respekterer begge svar heilt og fullt, samtidig er vi opne om at det er eit mål å få til ein donasjon. Det blir heilt feil viss vi signaliserer likegyldigheit ovanfor valet deira, men vi gir dei tid, høve og respekt til å finne riktig svar, seier Holmaas. Mai Kari Schrøder Hansen Seksjonsoverlege Kirurgisk avdeling Kari er en person som ved første møte innbyr til respekt og tillit. Det er vanskelig å finne få ord som dekker det hun står for. Derfor ramser vi opp: Dyktig og engasjert fagperson, noe både sykehuset og internasjonale prosjekter har nytt og nyter godt av. Viser stor interesse for faget og å lære det bort. God på administrering og organisering. Verdsatt høyt av medisinerstudentene og andre grupper under utdanning på HUS. Lett å samarbeide med. Møter både pasienter, pårørende og kollegaer fra forskjellige fagfelt med alltid like godt humør. Stor tillit hos pasienter og pårørende. Empatisk, hjelpsom, har alltid tid til å lytte. Hilsen oss i 4. etasje, Berit, Eli og Åsa 7
Døyr utan pustehjelp Siri Fransson (40) er født med ein muskelsjukdom som gjer at ho har svært svake lunger. Bruk av respirator når ho søv er heilt nødvendig for å overleve. Tekst: Ragnhild Dårflot Olsen Foto: Ole-Christian Amundsen 8
Heimerespirator I periodar om natta sluttar eg å puste, fortel Siri. Før eg fekk heimerespiratoren kunne eg vakne om morgonen og vere heilt utsliten. Hovudet heldt på å eksplodere, eg var blå på leppene og hadde ingen krefter. Med heimerespiratoren fekk Siri mulegheita til å leve eit tilnærma normalt liv heime. I dag får rundt 1000 personar på landsbasis denne typen behandling. Det er ei tredobling av talet på pasientar frå 2001, då Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling ved Haukeland Universitetssjukehus vart etablert. Dødsdom Siri er født med muskelsjukdommen spinal muskelatrofi type 2, som blant anna medfører sterkt redusert muskelkraft og dårleg lungefunksjon. Ho har aldri kunna gå, og har gradvis vorte svakare. Ho fekk sin første elektriske rullestol som åtteåring. Foreldra mine fekk beskjed om at eg kom til å bli verre og verre, og døy innan eg var 10 år gamal. No er eg 40! Ho ler, men det er ein latter i blanda smerte. Eg er i grunnen litt bitter på den dødsdommen. Eg har tenkt mykje på det, spesielt i ungdommen. Det gjer livet verre å takle for den som er sjuk å få ein slik dom servert på toppen av dei andre vanskane. Først for 15 år sidan vart Siri så dårleg at ho trudde dødsdommen skulle bli ein reali tet. Lungefunksjonen var svært redusert. På den tida budde ho heime i Ølen, og på lokalsjukehuset vart ho sendt heim med oksygen. Eg fekk beskjed om at det ikkje var meir å gjere, fortel ho. Det einaste dei kunne tilby var å gje meg oksygen, og oksygenet forgifta meg. Eg var for svak til å få det ut igjen, og vart kjempedårleg. Heilt avhengig Til slutt tok fastlegen affære og sendte Siri til Lungeavdelinga ved Haukeland Universi tetssjukehus, der Jan Grebstad Eg fekk beskjed om at det ikkje var meir å gjere. då var overlege, initiativtakaren til tilbodet om heimerespiratorbehandling. Ved Lungeavdelinga vart det gjort grundige målingar av Siri medan ho sov, blant anna oksygenmetning og puls, og pustesvikten vart oppdaga. Ganske snart starta opplæringa i bruk av heimerespirator. Det var vanskeleg å venne seg til å puste saman med respiratoren, seier Siri. Men etter kvart vart eg vant med den, og det var fantastisk. No er eg heilt av hengig. Utan heimerespiratoren ville eg ikkje vore i live. 20 år gamalt tilbod Tilbodet om heimerespiratorbehandling hadde sin spede start ved Lungeavdelinga på Haukeland for vel 20 år sidan. I starten var det mest pasientar med dårlig pustefunksjon som følgje av ryggdeformitetar, lungeskade etter tuberkulose og seinskadar etter polio som var aktuelle for behandling. Utstyret var stort og kostbart og tilpassinga tidkrevjande, men for dei pasientane som var eigna fekk ein rask forbetring av plagsame symptom. Som for eksempel trøttleik, konsentrasjonsvanskar, hovudpine, mangel på appetitt, tungpust og luftvegsinfeksjonar. I korte trekk viste behandlinga seg å gi ei vesentleg forbetring av livs kvalitet. I tillegg vart det ganske tidleg klart at prognose med omsyn til levetid og færre sjukehusopphald vart kraftig forbetra. I åras løp har metodar for utgreiing og våre kunnskapar om nytteverdien av behandling for ei rekke andre diagnosar medført ein kraftig auke i talet på pasientar, fortel Ove Fondenes, senterleiar ved Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling på Haukeland. I tillegg har den teknologiske utviklinga gjort at utstyret er blitt både enklare å tilpasse og bruke for pasient og klinikar, og billigare. Eit rikare liv Haukeland har i dag 188 pasientar som er tilknytt Lungeavdelinga og lungepoliklinikken. Dei fleste pasientane brukar pustehjelp med respirator berre om natta under søvn og eventuelt i korte periodar med kvile på dagtid. Ei lita gruppe pasientar, omkring 10 prosent, er avhengig av pustehjelp heile døgnet, fortel Fondenes. Behov for andre hjelpemiddel og hjelp til pleie og omsorg varierar også sterkt. Felles for alle er elles at behandling gir høve for å leve med sjukdommen heime, og i nokre tilfelle eit tilnærma normalt liv med jobb eller utdanning. Ein langt betre livskvalitet enn tidligare, samt betre utsikter med omsyn til levetid og det å unngå komplikasjonar til grunnsjukdommen. Det kan Siri Fransson skrive under på. Eg var i 50 prosent stilling som kontorarbeidar då eg vart skikkeleg dårleg for 15 år sidan, men vart uføretrygda. Eg var så sjuk i denne perioden at eg stort sett sat heime med oksygen. Etter at eg fekk respiratoren flytta eg til Bergen, og eg lever no eit svært sosialt og aktivt liv. Eg har gifta meg og i august 2007 byrja eg i jobb hos Respons Analyse, 10 timer i veka, fortel Siri. Eg vert fort sliten i musklane grunna muskelsjukdommen min og synest dermed to kveldar i veka er nok. Men om ikkje to kveldar i veka er så mykje, er ho trass alt i arbeid igjen etter 12 år som 100 prosent ufør. Helsa er betrakteleg betre etter at eg fekk respiratoren, konstaterer ho. Eg har eit mykje rikare liv. Fakta Etablert i 2001 Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling Eit nettverk av 27 medarbeidarar er etablert over heile landet Meir enn 20 ulike diagnosar er registrert og nokon av desse er svært sjeldne tilstander. Grovt sett utgjer ulike muskel- og nervesjukdommar halvparten av alle pasientar. Gruppa av pasientar med rein lungesjukdom utgjer omkring ein femtedel. Det same gjer ei gruppe pasientar med kombinasjon av svær fedme og sviktande regulering av pustefunksjon. Hordaland ligg i toppsjiktet med omsyn til førekomst av pasientar, først og fremst fordi ein har lang tradisjon og derfor mykje kunnskap om denne behandlinga ved Lungeavdelinga på Haukeland. Det er i dag 188 pasientar tilknytt Lungeavdelinga og lungepoliklinikken ved Haukeland. 9
Aktuell MOT eller rot? Tekst: Linda Hilland Foto: Ole-Christian Amundsen I årets fem første måneder var det 125 ansatte som ikke fikk utbetalt fastlønn. I tillegg var det et par hundre som ikke fikk vakttillegg. I denne perioden var det totalt 40 000 lønnsutbetalinger i Helse Bergen. Hva er det egentlig som har vært problemet med det nye lønnssystemet? Vår utfordring er at vi fra nyttår tok i bruk et nytt lønnssystem, Agresso, samtidig med ressursstyringsverktøyet GAT. Kompleksi teten ved å gå over til et nytt system er problematisk. Overordnet er det vanskelig å sette fingeren på en spesifikk problemstilling, men i det enkelte tilfelle kan man identifisere hvor feilen ligger. Dette er et organisasjonsendringsprosjekt, og det innebærer at alle ansatte må lære å tenke nytt på mange områder. Det tar tid, men jeg er overbevist om at resultatet blir en enklere arbeidshverdag for alle. Er det blitt gitt nok opplæring i hvordan de ansatte skulle bruke systemet før det ble satt i verk? Jeg mener at de ansatte har fått tilstrekkelig tilbud om opplæring. Vi arrangerte flere allmøter og i tillegg tilbød vi tre dagers opplæring for ledere som skulle ta i bruk GAT. Det er også laget et enkelt e-læringsprogram der du kan lære mer om hva de ulike elementene på lønnsslippen betyr. Men vi kunne nok vært flinkere til å informere de ansatte om problemene underveis. Er det Lønnsseksjonen sin feil at det har vært lønnskaos i Helse Bergen? Nei, overhodet ikke. Det er mange aktører som er involvert i dette systemet og problemet er ganske sammensatt. Lønnsseksjonen har jobbet ekstremt mye for å sikre hver enkelt ansatt den lønnen de skal ha. De fortjener ros for dette arbeidet. Hva er fordelen med MOT? Målet med MOT er bedre arbeidsflyt innen områdene ledelse, personal og lønn. Selv om MOT-prosjektet inne bærer en rekke nye IT-systemer, er det en forbedring av arbeidsprosessene som er hovedmålet. Med MOT skal alle ansatte få tilgang til å oppdatere egne personalia, sjekke og godkjenne timelister og turnus, be om ekstravakter og lage og vedlikeholde sin egen kompetanseprofil. Jobbsøknader må sendes elektronisk og lønnsslippen er som kjent bare på nett. MOT-prosjektet forventes ferdig innført om halvannet år. Hva er ulempen med MOT? Ved å skifte system, blir alle ansatte nybegynnere, og det er krevende for alle. En annen ulempe er at vi ikke har prøvd ut systemene i forkant. I en overgangsfase må vi også forholde oss til både den manuelle og den elektroniske verden, og sjansene for feil er dermed flere. Navn: Janiche Heltne Alder: 41 år Stilling: Prosjektleder for MOT ved Seksjon for organisasjon og lederutvikling i Helse Bergen Sivil status: Gift, 3 barn Aktuell: Heltne er ansvarlig for innføringen av det nye lønnssystemet i Helse Bergen, Agresso, som er en del av MOT (Medarbeider, Organisasjon, Teknologi). Som kjent gikk ikke dette helt smertefritt. Systemene blir en tidstyv inntil vi har lært dem å kjenne. Hvordan har du som MOT-prosjektleder opplevd trykket fra både ansatte og media? For meg er det viktig å aldri miste troen på prosjektet. Det er jeg som skal være motivator og vise vei i bedriften når det butter imot. Det har til tider vært tøft, og det har vært mye jobbing under press. Men det er utrolig lærerikt å jobbe med et så stort prosjekt. Jeg jobber med mange dyktige mennesker, og den måten vi løser kompliserte problemstillinger på gir meg stor verdi og det føles virkelig meningsfylt å gå på jobb. Har alle fått siste lønnsutbetaling? Lønnsutbetalingene har gått greit, men feil i oppsettet i Agresso har ført til at ansatte har fått feilaktig tilbakebetalt skatt. Mer informasjon kommer på Innsiden. 10
TEMA Brannskadar Å bade i stamp ved sårskift er vanleg behandling for barn. Når sjukepleiar Anne Kari Knutsen skal ta nye bandasjar på Brage (2), er mamma si hand god å ha. Barn som brenn seg Brannskadar er fem gonger så hyppig hos barn under fem år som i resten av befolkninga. Dei fleste har skåldingsskadar etter å ha fått varm væske over seg. Tekst: Ragnhild Dårflot Olsen Foto: Ole-Christian Amundsen Av 35 pasientar under 10 år på Brannskadeavsnittet ved Haukeland Universitetssjukehus i fjor, var 20 barn under tre år innlagt med skåldingsskadar. Det er altfor mange barn som får skadar på grunn av skålding. Vi ønskjer å redusere dette talet, seier overlege Anne Berit Guttormsen. Det gjekk så fort. Det vil Brannskadeavsnittet gjere gjennom folkeopplysning retta mot småbarnsforeldre. Først og fremst gjennom aktiv informasjon frå Helsesøster og helsestasjon. Enkle men viktige ting som å ikkje drikke varm kaffi med minstemann på fanget, gøyme vasskokaren og å ikkje late småbarn leike i dusjen åleine. Vatnet kan lett bli for varmt, seier Guttormsen. Sår barnegråt møter oss i det døra til Brannskadeavsnittet går opp. Ein liten lyslugga pjokk kjem ut frå første pasientrom. Tilsynelatande heilt frisk, med eit godt tak i mamma si hand. Først når dei passerer og forsvinn nedover gangen mot badet, blir grunnen til tårene synleg: Ein raud rygg under ei oppbretta t-skjorte. Brage (2) var med familie og vener på hyttetur i pinsen. Ungane var ute og leikte, og inne i hytta varma vi vatn til oppvasken, fortel mamma Karianne. Etterpå vart det varme vatnet midlertidig plassert i ein balje på kjøkengolvet. Då alle igjen var samla inne i hytta, snubla plutseleg Brage baklengs oppi baljen. Det gjekk så fort, seier Karianne og ser på sonen. Heldigvis går det bra no. Brage hamna først på Ullevål, men vart overført til Haukeland 16. mai. Delar av skaden var så djup at han måtte operere. Vi skar ned den forbrente huda og dekka med delhudstransplantat, fortel overlege og plastikkirurg Bjørn E. Rosenberg ved Brannskadeavsnittet. Etter vel to veker med sårbehandling på Brannskaden skal Brage og mamma no endeleg få reise heim. Men først må siste sårstell gjerast unna. Det skjer i ein stamp på badet. Bad i stamp ved sårskift er del av behandlinga for barn, forklarar Rosenberg. Dei fleste klarar seg med skift kanskje kvar andre eller tredje dag. Ein naken toåring plaskar ivrig. Å få bandasjane av er ein liten augneblink av rein Kvart år søker om lag 11 000 personar lege etter at dei har brent seg. Cirka 700 av disse pasientane vert behandla på sjukehus. 11
lukke. Rosenberg nyttar tida til å fortelje mor om kompresjonsbuksa Brage skal få før han reiser heim. Den gjer arra flatare og penare. Når sjukepleiar Anne Kari byrjar å ta på nye bandasjar, er mamma si hand igjen god å ha. Små hulk slepp ut, men Brage er tapper. Mamma, legar og sjukepleiarar er rause med rosen, og snart er han ferdig. Den klassiske skåldeskaden er eit barn som veltar noko over seg, fortel Rosenberg. Det kan vere ein kopp, ei panne eller ein vasskokar. Då blir ofte høgre kinn og arm brent, og delar av bryst og mage. Heldigvis ser vi ofte at desse skåldeskadane ikkje er så djupe som dei først verkar, og mange av dei er overflatiske og gror av seg sjølv med godt sårstell. Brannskadeavsnittet ved Haukeland har hatt landsfunksjon for avansert brannskadebehandling sidan 1984. Barn frå heile landet med skadar som er over 10 prosent av kroppsoverflata kan kome hit for behandling. Vaksne med skadar som er over 20 prosent av kroppsoverflata blir vurdert for overflytting. I tillegg blir pasientar med djupe brannskadar i ansikt, på hender og på kjønnsorgan også behandla på Haukeland, sjølv om den totale brannskaden ikkje er så omfattande. Det same gjeld ved mistanke om inhalasjonsskadar. I ein fersk artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening, tar professor Henning Onarheim, seksjonsoverlege Einar Eriksen og overlege Den klassiske skåldeskaden er eit barn som veltar noko over seg. Anne Berit Guttormsen for seg brannskadebehandling gjennom vel 20 år ved Haukeland Universitetssjukehus. Frå 1984 til 2007 var 1 524 pasientar innlagt på Brannskadeavsnittet. 25 prosent av pasientane Med racerbilen Lynet McQueen på bordet, mamma Karianne ved si side, ei god flaske juice i handa og siste sårstell unnagjort, er det ein fornøgd Brage (2) som gler seg til å reise heim etter vel to veker på Brannskadeavsnittet. var under tre år, og dei fleste av desse barna var gutar. Kvifor brannskadar er så hyppig hos barn, og spesielt hos gutar, har ikkje artikkelforfattarane klare svar på. Eg kjenner ikkje til nokon studiar om dette, men barn er jo høgt og lågt, påpeikar Guttormsen. Og kanskje gutar er noko meir viltre. Det er også viktig at foreldre eller andre vaksne er påpasselege med kor dei set i frå seg alt som kan rivast ned av nyfikne barnehender, understrekar Rosenberg. Koppar godt inn på bordet, panner med hanken inn, vasskokarar med korte leidningar då det er lange leidningar på vasskokaren som er farleg dei er det lett for ein liten tass å få tak i. Og vasskokarar med lause lokk. Det er ofte lite som skal til, men det er lett å gløyme. I Brage sitt tilfelle var det ikkje den klassiske skåldeskaden, men likevel eit typisk eksempel på kor fort det kan gå gale. Men den vonde hendinga i pinsen er langt frå toåringen sine tankar når han, ferdig påkledd, blid og opplagt, fortel kor han skal litt seinare på dag. Heim med fly, smiler han. Og drosjebil! Brannskadeavsnittet ved Haukeland Universitetssjukehus mottar pasientar med alvorlege brannskadar frå heile landet. 85 prosent av alle liggedøgn er for pasientar busett utanom Hordaland fylke. 70 prosent av pasientane som har vore innlagde ved Brannskadeavsnittet er menn. 12
TEMA Brannskadar Stort team rundt kvar pasient Behandling av brannskadar kan vere kompleks og krev personale med brei kompetanse innan fleire fagfelt. Når ein ny pasient kjem inn står eit tverrfagleg team klart til å ta imot. Brannskadegrad 1. grads skade Tekst: Ragnhild Dårflot Olsen Det er viktig å berekne djupne på skaden og skada areal som prosent av total kroppsoverflate med det same, seier overlege Anne Berit Guttormsen. Då får vi kartlagt kor alvorleg skaden er og behov for væskebehandling. Eit døgn per prosent skade Nye pasientar blir tatt i mot på badet. Bandasjane blir fjerna og såra vaska med såpe og vatn. Laus hud blir fjerna og kirurgen tar stilling til kor djup skaden er og kor stort omfang den har. Sårbehandling er smertefullt og pasientane treng vanlegvis narkose for å tåle smertene. Med barn er vi spesielt konservative når det gjeld operasjon. Dersom det er tredjegradsforbrenning opererer vi vanlegvis innan tre dagar. Elles ventar vi og ser korleis det ser ut etter berre sårbehandling i 14 dagar, seier overlege og plastikkirurg Bjørn E. Rosenberg. Erfaring tilseier at pasientar med stor brannskade er innlagt i om lag eit døgn per prosent skada kroppsoverflate, fortel Rosenberg. Hudtransplantasjon Dei fleste brannskadar innlagt på Brannskadeavsnittet krev stor og omfattande kirurgi, gjerne i fleire omgangar. Ved operasjon skjer ein bort daudt vev og dekker såra med hud. Huda blir hausta frå eit område med heil hud og flytta over. Dersom pasienten ikkje har nok eiga hud til å dekke såra kan ein i ein periode dekke med bandasjar/salve eller hud frå dyr eller andre menneske. Dette vil alltid berre vere ei midlertidig løysing, og alle sår må til slutt dekkast av pasienten si eiga hud, understrekar Rosenberg. Hittil i år har det vore 45 innleggingar på Brannskadeavsnittet. I same periode har det vore utført 64 operasjonar av brannskadepasientar på Sentraloperasjonen. Det betyr at fleire pasientar er operert mange gongar, og nokon få ikkje er operert i det heile tatt. Dei aller fleste pasientane blir operert, og dei treng som regel fleire inngrep, seier Rosenberg. Tverrfagleg Brannskadeavsnittet har eit tverrfagleg behandlingsteam med plastikkirurg, anestesilege, spesialsjukepleiar, sjukepleiar, fysioterapeut, sosionom, barnepsykiater, psykolog og prest. Det kan òg vere nødvendig å inkludere spesialistar frå andre fagfelt. Tørt, raudt, smerte, ingen blemmer. 2. grads skade Fuktig, smertefullt, blemmer. Kapillærfylling avgjer om det er overflatisk eller djup 2. grad. 3. grads skade Tørt, ingen smerter, læraktig, inga kapillærfylling. Huda lar seg ikkje ekspandere. Brukt med løyve frå NAForum, vol. 21; 2008, nr. 2. www.nafweb.no I perioden 1984 til 2007 var 1524 pasientar innlagt på Brannskadeavsnittet ved Haukeland Universitetssjukehus. 25 prosent av pasientane var under tre år, og dei fleste av disse var gutar. Brannskadeavsnittet har ein poliklinikk som årleg har om lag 250 konsultasjonar. Pasientane treng oppfølging over fleire år, både med tanke på rekonstruksjonar, arrbehandling og psykiske reaksjonar. 13
Gutebarn mest utsett for brannskade Nesten halvparten av barna som får brannskadar er mellom 0 og 2 år, og det er særlig gutane som vert ramma. Tekst: Hilde Sander Meling Figur: Ole-Christian Amundsen Det viser ein fersk studie om brannskadar hos barn i Bergen gjennomført i 2007. Dei aller fleste brannskadar hos barn under 16 år skuldast kontakt- eller skåldings skade. Og det viser seg at dei aller fleste uhell skjer mellom klokka 15 og 19 på kvar dagar, fortel seksjonsoverlege Hallvard Vindenes ved Kirurgisk klinikk på Haukeland Universitetssjukehus. Han og Christina Brudvik ved Bergen legevakt har vore rettleiarar for medisinarstudentane Eli Leirdal Hoem og Brita Luggenes som nyleg har levert inn den ferske studien. Skjer heime Dei desidert hyppigaste årsakene til at barn brenn seg, er varm mat og drikke eller peis, vedomn og varmeomn. Komfyr er også ei hyppig årsak og over 90 prosent av alle skadane skjer innandørs. Vi ser at dei aller fleste ulykkene skjer heime eller på besøk hos familie og vener, opplyser Vindenes. Han legg til at det er muleg å førebygge mange av desse skadane, og viser til ein studie i Harstad frå 1986 til 1999. Der ville ein finne ut om systematisk førebyggande tiltak verka. Sikring av komfyr, senking av temperaturen i varmtvannsberedar og informasjon til foreldre og føresette førte til ein stor nedgang i brannskadar blant barn under fem år. Gjennomsnittleg vart brannskadane reduserte med 51,5 prosent. I Bergen har ein ikkje gjennomført tilsvarande systematisk arbeid for å førebygge brannskadar, seier Hallvard Vindenes. Inga endring Tilsvarande registrering av brannskadar blant barn i Bergen er gjort tidlegare i 1989 og 1998. Den tredje studien viser at det ikkje er noko endring i kor mange barn som vert råka av brannskadar. Rundt tre av 1000 barn under 15 år får brannskadar som gjer at dei må oppsøkje legevakt eller sjukehus. I fjor var det 145 barn under 15 år som fekk behandling for brannskadar. Dei som oppsøkte fastlege for denne typen skadar, er ikkje med i studien. 51 prosent av brannskadane skuldast kontakt med varme overflater. 44 prosent av brannskadane skuldast skålding. 5 prosent av brannskadane skuldast blant anna solforbrenning og elektriske skadar. Heile 42 prosent av skadane skjer i tidsrommet mellom klokka 15 og 19 på kvardagane. Studien blei gjennomført ved Bergen Legevakt, vaktstasjonane i Fana, Åsane og Loddefjord og ved Brannskade avsnittet ved Haukeland Universitetssjukehus. Internasjonalt samarbeid Hausten 2000 starta eit samarbeidsprogram mellom Plastikkirurgisk avdeling/brannskadeavsnittet ved Haukeland og Ministry of Health i Addis Abeba, Etiopia. Prosjektet hadde som målsetning å utvikle den første brannskadeavdelinga i landet og fekk økonomisk støtte frå NORAD. Innan 2010 skal ei fullverdig avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, etablert innanfor landet sitt universitetssystem, vere i drift på Yekatit 12 sjukehuset i Addis Abeba. For alle aldersgrupper sett under eitt ville ein brannskade som omfattar 60 prosent av kroppsoverflata, gje omkring 50 prosent sjanse for å overleve. Gjennomsnittleg liggetid på Brannskadeavsnittet er 19,5 døgn. 14
TEMA Brannskadar Eksempel på skåldingsskadar Foto: Brannskadeavsnittet Skåldingsskade forårsaka av varmt vatn ved innkomst. Skåldingsskade, forårsaka av varmt vatn dagen etter innkomst. Skaden viser seg å vere av djup 2. grad og må opererast. Skåldingsskade, forårsaka av varmt vatn 5 dagar etter hudtransplantasjon. Redusert helse - god livskvalitet Til tross for at brannskadde har redusert helse, opplever desse pasientane å ha ein god livskvalitet. Tekst: Hilde Sander Meling Pasientane som gruppe gjev tilbakemelding om ei tilfredsheit med livet som er god og lik den ein finn i den generelle befolkninga, fortel lektor i vidare utdanning for intensivsjukepleiarar, Asgjerd Moi. Ho har i si doktorgrad, som nyleg er levert, sett på opplevinga av livskvalitet hos pasientar som har vore behandla for brannskadar. Belastning Kvart år vert om lag 600 pasientar innlagt ved norske sjukehus på grunn av brannskadar. Rundt 10 prosent av dei kjem til Haukeland Universitetssjukehus. Utvalet har vore blant desse pasientane. Studien som omfattar ei spørjeundersøking og ein intervjustudie, viser at overlevande sjølv fleire år etter større brannskadar kan oppleve store belastningar. Desse kan relaterast til fysiske og psykososiale problem. Redusert helse kan være hinder for både det å greie kvardagen og for å kome i arbeid att. Mange opplever den brannskadde kroppen som både krevjande, framand og sårbar, fortel Moi. Godt liv Å gå vidare i livet etter ein slik skade, inneber på ulike måtar å prøve å akseptere det som ikkje kan forandrast. Samstundes er det ein stadig kamp for å endre det som kan endrast. Studien viser at helse vesenet og samfunnet kan bidra meir til at livet etterpå blir lettare for pasientane, seier Moi. Målet for eit godt liv er å gjenvinne ei oppleving av personleg fridom. Personlege mål, sjølvstende, gode relasjonar med andre og auka fokus på det som er viktig i livet, er alle faktorar som bidreg til å auke livskvaliteten. Hos mange pasientar gjekk derfor positive kjensler av vekst hand i hand med sorg og liding, noko som kan vere med å forklare kvifor brannskade pasientane hadde like stor tilfredsheit med livet som andre, trass i at dei hadde problem med helsa, seier Asgjerd Moi. Gjennomsnittlig skadestorleik hos ein pasient er 20 prosent av kroppsoverflata. 140 pasientar døydde før utskriving (8-10 prosent). Disse hadde gjennomgåande signifikant høgare alder og skadestørrelse enn dei 1 154 pasientane som blei utskrivne i live. 15
TEMA Brannskadar Lærer Noreg om brannskadar Brannskadar er noko av det vanskelegaste å vurdere. Difor er det svært viktig at både små og store sjukehus veit kva dei skal gjere i møte med ein brannskadd pasient, seier spesialrådgivar Eli Haugsmyr ved Kirurgisk klinikk. Tekst: Linda Hilland Saman med sjukepleiefagleg ansvarleg Åsa Rommetveit Remme har Haugsmyr hovudansvaret for å gje opplæring i og spreie informasjon om brannskadebehandling til helsepersonell eksternt i Noreg. Både på små og store sjukehus, men også til allmennpraktiserande legar og til bedrifter der brannskadar lett kan oppstå. I enkelte tilfelle kan det stå om liv eller død for pasienten. Derfor er det viktig at helsepersonell melder seg på våre årlege nasjonale kurs i brannskadebehandling. I år vert det nasjonale kurset i november her i Bergen, fortel Rommetveit Remme. Heilt sidan Brannskadeavsnittet (BSA) vart oppretta i 1984 har dei jobba med utstrekt undervisning av brannskadebehandling. Årleg hospiterer både sjukepleiarar, legar og aktuelle yrkesgrupper i Forsvaret ved BSA. I tillegg har avsnittet eigne team som driv ekstern undervisning og kvart år inviterer dei til tverrfaglege kurs. Sterke inntrykk Å gje helsepersonell tilstrekkelig kunnskap til å handtere ein omfattande brannskade på ein riktig måte, betyr alt for pasi enten. Å ta seg av pasientar med omfattande brannskadar er svært krevjan Eit av bileta som blei brukt under kursa viser eit team ved Brannskadeavsnittet som tar i mot ein ny pasient. Foto: Brannskadeavsnittet de, også psykisk. Synsinntrykka er sterke og det luktar ofte vondt av brann skadar, derfor går vi også igjennom korleis inntrykka kan påverke deg som helsepersonell. Folk får ofte panikk når dei ser omfattande brannskadar. Kursa skal gje kunnskap og tryggleik til å takle ein brannskade, seier Rommetveit. Kurs for offshoreindustrien For første gong i fjor arrangerte BSA kurs for helsepersonell i offshoreindustrien. Risikoen for at det kan skje brannskadar offshore er stor. Difor er det viktig at dei tilsette er oppdatert, seier Haugsmyr. BSA er også i gang med å lage ein undervisningsfilm som snart er ferdig. I tillegg har BSA utvikla ei metodebok i brannskadebehandling som vert distribuert rundt på sjukehusa i Noreg. Meir ressursar til førebygging Det eg skulle ønske vi hadde meir ressursar til, er å jobbe utelukkande med førebygging inn mot skular, barnehage og helse stasjonar. Vi prøver å gjere noko ekstra i forhold til barn som har vore innlagt på brannskaden. At vi er med dei heim i nærmiljøet og spreier informasjon i barnehage, skule og i nærmiljøet. Men dette gjer vi ikkje nok av sjølv om vi meiner at dette er viktig å gjere. Vi har rett og slett ikkje nok ressursar til det, seier Haugsmyr. Nokon blir også varig medisinsk uføre. Ei rekkje pasientar vil seinare ha behov for eitt eller fleire rekonstruktive inngrep. 16 I gjennomsnitt vert 65 pasientar overflytta til Brannskadeavsnittet ved Haukeland Universitetssjukehus kvart år. Trass i ulike brannførebyggjande tiltak er det gjennom 20 års drift ingen tendens til reduksjon i talet på brannskadepasientar som blir overflytta til Haukeland. Kilde: Tidsskrift Nor Lægeforen. 2008 / Brannskadeavsnittet
Tenerife Modell 25020 Kvalitet: Imitert skinn med microfiber såle Borrelåslukking Farge: Hvit Størrelse: 36-41 kr. 299,- inkl. mva Ibiza Modell 24090 Kvalitet: PU med nubukk Borrelåslukking Farge: Grå/navy - Grå/lysblå - Sort Størrelse: 36-42 kr. 199,- inkl. mva Foot-print Modell 23950 Kvalitet: Oil nubukk med innersåle av skinn Farge: Sort Størrelse: 36-46 Kvalitet: Nubukk med innersåle av skinn Farge: Kamel Størrelse: 36-45 kr. 299,- inkl. mva Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker. Lys grønn 36-46 - den originale Hvit/lys grå 37-46 Lys blå 37-46 Kobolt 36-46 Fuchsia 36-46 Rød 36-46 Sort 36-46 Crocs Cayman Modell 25050 Farge: Lys grønn - hvit/lysgrå - lys blå - kobolt - fuchsia - rød - sort kr. 399,- inkl. mva Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no - der du kan se hele Praxis kolleksjonen av arbeidsog fritidsklær samt fottøy. Eller send inn kupongen under - porto er allerede betalt. Praxis Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand Hospitalet nr. 2. 04/2008 Send eller fax kupongen - eller bestill via www.praxis.no Modellnr./navn Farge Størrelse Antall Ja takk, jeg vil gjerne ha tilsendt Praxis-katalogen med hele kolleksjonen av arbeidsklær, fritidsklær og fottøy. Navn E-post Faggruppe Adresse Postnr. Telefon Sted Alle priser er inkl. 25% mva. Varerne sendes i postopp krav med et porto/ opp kravsgebyr på kr. 99,- Full retur- og bytterett innen 14 dager. Praxis AS Svarsending 8553 0097 Oslo 17
Kunst i utsikt Tekst & foto: Hilde Sander Meling Ole-Christian Amundsen Varme dagar på Haukeland har gitt Torgunn Tveit opplevingar utanom det vanlege. Når vindauge har stått ope og vinden har strøke forbi, har eg kjent ei forfriskande sjølukt. Torgunn Tveit takkar bilete på veggen for desse opplevingane, men trass dei gode kjenslene ønskjer ho å bytte ut kunsten etter ei veke med same motiv. Då Tveit flytta inn på einerom fekk ho bestemme kva bilete ho ønskjer å kvile blikket på medan ho er innlagd på Haukeland. Dette Pasient Torgunn Tveit er veldig glad for at ho sjølv kan bestemme kva for kunst ho vil ha på veggen medan ho e R. Skarsten opplever dagleg at pasientane ikkje kjenner til kunstutleigetilbodet. er eit tilbod til dei aller fleste som bur på ein- og tomannsrom på sjukehuset. Eg visste ikkje at pasientbiblioteket leigde ut kunst til pasientar her på sjukehuset, fortel Tveit då vi besøkjer ho på rommet i Sentralblokken. Bilete med sjarkmotiv som hang på veggen då ho flytta inn på rommet, blir bytta ut med Kjell Torjussen sin litografi Fra den andre siden. Dette bilete minner meg om ein stad på Værlandet i Sogn og Fjordane, fortel Tveit. Praten mellom ho og artotekar Tore R. Skarsten går lett. Han kan fortelje historia om bilete Tveit har vald medan han heng opp den nye kunsten. Ukjent tilbod For seks år sidan starta Skarsten å leige ut kunst til pasientane. I dag har han 100 ulike kunstverk i samlinga. Skarsten vitjar dei ulike avdelingane med jamne mellomrom slik at pasientane får bytta ut kunsten kvar fjortande dag om ønskjeleg. Dagleg høyrer eg at dette er eit tilbod pasientane ikkje veit om, og mange trur dei må betale leige for bileta. Det må dei Fire dagar i veka går artotekar Tore R. Skarsten rundt på Haukeland for å tilby pasientane å leige kunst medan dei bur på sjukehuset. 18
Etikk Ole Frithjof Norheim Ass. Lege, Lungeavdelingen Professor, Medisinsk etikk, UiB Medlem av Klinisk etikk komité Hvordan jobber Klinisk etikk komité? Ingen har monopol på hva som er rett og galt heller ikke Klinisk etikk komité. r innlagd på Haukeland Universitetssjukehus. Artotekar Tore ikkje, kunsten er noko vi tek ansvar for, fortel Skarsten som opplever å bli tatt særs godt imot av dei inneliggjande. I fjor lånte han ut 1605 kunstverk til pasientar ved Haukeland Universitetssjukehus. Eg har berre kunstverk i rammer og glas på grunn av hygiene, fortel Skarsten. Friske fargar I samlinga si har han blant anna kunstverk av Audun Hetland, Grethe Berge, Nikolai Astrup, Eva Langaas og Edvard Munch. Men Munch blir gjerne sett på som litt dystert av dei som er på sjukehus for både Madonna, Skrik og dei andre reproduksjonane av hans kunstverk heng på artotekaren sitt depot. Blomster og landskap er det folk helst vil ha, men det er også nokre som ønskjer abstrakte motiv. Av ein eller anna grunn er det mange som elskar blått, og dei aller fleste vel gode og friske fargar som ser ut til å minne om liv og håp, seier Skarsten. Klinisk etikk komité i Helse Bergen be handler i all hovedsak tre typer saker: akutte pågående saker, refleksjon i etterkant av en sak, eller generelle spørsmål som pasienter, helsepersonell, eller ut valget selv velger. Eksempler er alder som kriterium ved valg av tiltak, prioritering og valg av diagnostiske tester ved økt risiko for Down s syndrom. I enkeltsaker benytter vi en enkel metode for etisk analyse med fem kjerne spørsmål: 1. Hva er kunnskapsgrunnlaget for det aktuelle problem? Det er alltid gunstig å kartlegge faglig enighet eller uenighet. Ofte ber vi fagpersoner gjøre rede for den kliniske tilstand og grunnlaget for aktuelle tiltak. 2. Er det aktuelle problem regulert av lover, forskrifter eller retningslinjer? I noen tilfeller er etiske problem allerede delvis regulert av forskrifter eller kliniske retningslinjer. 3. Hvem er berørte parter? Etisk analyse krever upartiskhet. Vi forsøker å se saken fra alle berørte parters perspektiv. Da er det nyttig å identifisere alle som er berørt. 4. Hvilke interesser står på spill? De berørte parter kan ha ulike interesser. Klargjøring av hvilke interesser som står på spill, eller står i konflikt, kan være avgjør ende. Pasienten kan ha et legitimt ønske om kostbar livsforlengende behandling med marginal effekt, mens legen kan ha et like legitimt ønske om å bruke disse ressursene på andre pasienter som kan ha større nytte av helsehjelpen. 5. Hvilke prinsipper og verdier står i konflikt? Et etisk dilemma som ofte oppstår er for eksempel valg i forbindelse med av slutning av behandling hos svært syke pasienter (for eksempel videre respiratorbehandling hos pasient med alvorlig hjerneskade). Da kan refleksjon over fire grunnleggende etiske prinsipper være til god hjelp. Still deg selv følgende spørsmål: 1. Forlenges en naturlig dødsprosess? (Ikke-skade prinsippet) 2. Gir behandlingen en klinisk meningsfull prognosegevinst? (Velferdsprinsippet) 3. Hva ønsker / ville pasienten selv ha ønsket? (Autonomiprinsippet) 4. Hvis behandlingen ikke er til skade, er nyttig og pasienten ønsker den, vurder likevel: har andre et sterkere krav på slik bruk av ressurser? (Rettferdighetsprinsippet) Mange etiske valg handler om beslut ninger under usikkerhet. Ingen har monopol på hva som er rett og galt heller ikke Klinisk etikk komité. Vi mener likevel at upartisk etisk analyse og bred diskusjon kan klargjøre handlingsalternativ og av og til gi hjelp til riktigere beslutninger. Ta gjerne kontakt med oss med saker dere ønsker belyst. 19
Mitt yrke Kroppsfotografen Arbeidsdagen består av radiobølger og CDer med Jim Reeves og Eagles. Nei, Hilde jobber ikke ved den lokale nærradiostasjonen. Hun er radiograf på MR. 20
Tekst: Linda Hilland Foto: Ole-Christian Amundsen Mitt yrke: Radiograf Jeg føler meg av og til som en DJ når jeg er på jobb. Favoritten til pasientene er uten tvil Jim Reeves. Han visste jeg ikke hvem var engang før jeg begynte her på Haukeland. Deretter følger Vikingarna, klassisk og Hits for kids. Og Radio 1 for ungdommen. Radiograf Hilde Skare Larsson (28) sitter foran dataskjermene i kontrollrommet utenfor MR-maskinen. Herfra styrer hun hvilke, hvordan og hvor mange bilder hun skal ta av hver enkelt pasient. Fint om du ligger helt stille nå. Pasienten har på seg øreklokker og ligger i et kraftig magnetfelt. Hilde henter opp protokollen fra røntgenlegen over hvilke bildeserier som skal tas for denne pasienten. Hun skal ta snittbilder av hjernen for å undersøke om han har en svulst. Hører du meg? Går det bra med deg, Arne? Nå skal vi ta en bildeserie som varer i åtte minutter. Det er viktig å snakke med pasientene under bildetakingen for å forsikre oss om at de har det bra, og at de føler seg trygge, sier Hilde mens hun får opp de første bildene av hjernen hans på skjermen. På grunn av at magnetfelt blir slått av og på, gir MR-maskiner fra seg høy, bankende lyd. Derfor er det ganske greit med musikk for å berolige nervene. Teknikk er vår styrke Som radiograf jobber du med å ta bilder av kroppens indre enten du jobber med MR, røntgen, mammografi, CT, angiografi eller PET. Yrket er teknisk krevende fordi du må håndtere mange forskjellige radiologiske teknikker, men det handler også om å kommunisere med pasienten på en god måte slik at han føler seg ivaretatt. Også når vi har veldig dårlig tid. Vi kan ikke la alle pasientenes skjebne gå inn på oss. Mange av pasientene er nervøse fordi de ikke vet helt hva de går til. Noen er redde for at de skal få panikk inne i den store MR-maskinen, mens andre har så store smerter at de ikke klarer å ligge i ro. Hverdagen er utfordrende for oss radio grafer som jobber døgnet rundt. I løpet av en uke jobber vi med flere ulike typer undersøkelser. Alt fra røntgen av et brudd i håndleddet, CT av en intensivpasient, eller røntgen av lungene til en pasient etter hjerteinfarkt. Eller som en kollega av meg opplevde her om dagen. Det var en gammel dement dame med brudd i hoften som skulle inn til MR. I det radiografen løfter bort dynen for å hjelpe damen ut av sengen, slår hun bort hånden hans og roper: Nei Nils, ikke i dag. Hilde ler. Hun understreker hvor viktig det er for radiografene å ha en stor dose humor på jobben hver dag. Alvoret innhenter en tidsnok når bildene kommer opp på dataskjermen. Kan ikke gi svar Hilde synes det var tøft å jobbe som radio graf i starten. Jeg husker spesielt godt at jeg tok bilder av en ung gravid kvinne som hadde kreft. Jeg klarte ikke la være å tenke på hennes ufattelige triste skjebne. Radiografer tar bilder av mye elendighet, men vi kan ikke la alle pasientenes skjebne gå inn på oss, men noen pasienter gjør det likevel. Det er dager der jeg blir litt deppa. Da hjelper det å snakke med kollegaer. Dessuten er det også hyggelige ting som skjer. Mange pasienter som vi får til kontroll har blitt friske etter behandling på sykehuset. For det er noe med alt det du ser, men ikke kan fortelle pasienten om. Radiografer har ikke det medisinske ansvaret for å tolke bildene de tar. Det er røngtenlegen sitt ansvar. Mange pasientene vet ikke det. De tror at vi skal gi dem svaret. Men selv om vi ser noe galt, for eksempel en tumor i hjernen, er vi glade for at vi slipper å informere pasienten om dette. Våre undersøkelser er en del av alle prøver en pasient må gjennom. For å komme frem til riktig diagnose, må legene se på helheten. Sikkerhet i ryggmargen Bruker du pacemaker? Har du operert noe metall inn i kroppen? Bruker du høreapparat? Tøm lommer og ta av belte. Har du løse tenner? En tirade med spørsmål kommer ut av Hilde sin munn hver eneste gang en person skal i nærheten av MR-maskinen. Sikkerhetsinstruksene sitter i ryggmargen til enhver radiograf på MR. Dersom en pasient med pacemaker blir sendt inn i en MR-maskin, kan det få alvorlige konsekvenser, på grunn av at det vil bli produsert strøm i ledningene til pacemakeren. Magnetfeltet til MR-maskinene er 30.000 ganger kraftigere enn jorda sitt magnetfelt. Her ser du tydelige merker av en saks som en sykepleier glemte å ta ut av lommen. Heldigvis gikk det bra med pasienten, forteller Hilde. Arbeidsdagen til Hilde nærmer seg slutten. Hun har i løpet av dagen gjort MR-undersøkelse av seks pasienter. I gangen utenfor venter nye pasienter som skal tas bilder av. Jeg klarer heldigvis å koble ut når jeg går hjem. Som radiograf er det viktig, sier Hilde. 21