Hvordan kan kompetansehevingen gjennomføres?

Like dokumenter
Ordforråd på et andrespråk

Ordforråd på et andrespråk

Ordforråd i alle fag. Innledning. Ord og begrep. Ulike typer ord

Ordforråd i alle fag. Innledning. Ord og begrep. Ulike typer ord

Språk- og kunnskapsutviklende arbeid

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

Å lære et andrespråk og å lære fag på andrespråket

Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019. lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster

Lesing i naturfag. Realfagkonferansen 2012 Tone Nergård, NTNU. Bilder: bt.no; google bilder

Hva gjør vi i norskfaget på GFU?

4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

ÅRSPLAN. Skoleåret: Trinn: 4. Fag: Norsk. Utarbeidet av: Berit Michaelsen & Ida Løwø Antonsen

Grunnskole NORSK. Overordnet plan for fagene. Fag: Trinn: 4. Skole: Å Barneskole. År: 2018/2019. Grunnleggende ferdigheter (GRF) Generell del (GD)

KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING Muntlig kommunikasjon lytte etter, gjenfortelle,

Lesestrategi Førlesing. Lære å bruke BOI. Lesestrategier under lesing. Arbeide med gjenfortelling. Lesestrategier etter skriving.

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Årsplan Norsk Årstrinn: 4. årstrinn

Fagplan i norsk 3. trinn

Fjellskole: se egen modulplan Læringsstrategier

Enkel beskrivelse av islandsk språk

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Uke Tema Kompetansemål Aktivitet/ strategi for å oppnå målet 2

Sigrunn Askland (UiA)

Førlesing og vokabular for elever med noe behov for tilrettelegging på ungdomstrinnet

Last ned Språkdidaktikk for norsklærere. Last ned

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:

Hvorfor satse på lesing?

Jeg kjenner til forskjellige læringsstrategier og kan bruke den som passer best.

ÅRSPLAN Laudal skole

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse

FLERSPRÅKLIGE ELEVER I KLASSEN ELLER I SNO

Årsplan 2016/2017 NORSK 3. TRINN

Halvårsplan 3. trinn våren 2019

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk

Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

FAGSAMLING FOR LÆRERE SOM UNDERVISER NYANKOMNE MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER PÅ 1. OG 2. TRINN 5.FEBRUAR 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Årsplan Norsk 3.trinn, Salto.

Hverdagsspråk og fagspråk

FAGPLAN I NORSK FOR 7. TRINN HØSTEN 2016

Gautesete skole. Anita Gjataj og Hege Rangnes

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale.

Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: Faglærere: Kjersti Nilsen

Satsingsområder: Lesing, skriving og regning Tilpasset opplæring Digital kompetanse. Lesestrategier og skriving

Årsplan i norsk for 4.årstrinn Skoleåret 2015/2016

Hvis man skulle skrevet den samme setningen og brukt verb i stedet for nominalisering, kunne den for eksempel ha sett slik ut:

Årsplan for Zeppelin 4

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 1. februar 2017 Barnetrinn

Årsplan i norsk for 3. klasse Skoleåret: Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer)

ÅRSPLAN NORSK Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Uke Tema Kompetansemål Aktivitet/ strategi for å oppnå målet 1

Å arbeide med ord og begreper er en viktig del av leseopplæringen.

Lesing av fagtekst! Wenche Erlien!

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:

Vurdering for læring

Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Lokal læreplan i. Lærebok: Nova 9

Språk- og kunnskapsutviklende undervisning

Språk- og kunnskapsutviklende undervisning

Satsingsområder: Lesing og begrepstrening Tilpasset opplæring Regning IKT og vurdering for læring

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

Fagplan i norsk 7. trinn

Nærlese. lekser. skriftlig språk. Jeg vet hva sammensatte tekster er.

Modul nr Energibruk før og nå

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 9. trinn

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

MINORITETSSPRÅKLIG ELEV I GRUNNSKOLEN EIDSBERGSKOLEN. Skjema for vurdering av norskferdigheter

Modul nr Energi på oljemuseet-original

Slå to fluer i en smekk Ordbank på OneNote med minoritetsspråklige elever. Fredrik Zhang Sandbekken ungdomsskole

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus

Hvordan engasjere personalet i arbeidet med nasjonale prøver? Hvordan følge opp funn? KVALEBERG SKOLE

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6

1.Ordforrådet 2.Syntaksen i setningene 3.Oppbygningen av tekstene utover setningsplanet

(blå skrift: fra ikt-planen) Lese

HALVÅRSPLAN. Isfjorden barneskole. Trinn: Periode: VÅR. FAG: Norsk

Læreplanforståelse og de reviderte læreplanene. Maria Duus og Mary Ann Ronæs

Årsplan 2016/2017 Norsk 5. trinn Læreverk: Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder, aktiviteter og læringsressurser skrive bruke

På spor av forfatteren Læringsstrategier. Zeppelin SB kap.1 «Lær å lære» s Tankekart BISON Nøkkelord Sammendrag Samskjema

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Krossen skole. Årsplan i norskfaget for 6. trinn 2015/16

Årsplan i norsk 4.klasse 2019/2020

Norsk som andrespråk i alle fag. Utfordringer og muligheter i arbeidet med fagtekster i skolen.

Årsplan i norsk

Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014

NATURFAG SKOLEÅRET 2014/ TRINN HOLTE SKOLE

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Transkript:

Hvordan kan kompetansehevingen gjennomføres? Introduksjon (oppstartsamling) hele personalet) Fagstoff, refleksjon, film, diskusjon Lekse (les fordypningsartikkel) Samarbeidstid Planlegg undervisning Lekse (prøv ut i klasserommet) Erfaringsutveksling (grupper, hele personalet)

Ordforråd på et andrespråk

Hva er forskjellen på et ord og et begrep? Hvilke typer ord kan være vanskelige for elever med norsk som andrespråk? Hva vil det si å kunne et ord? Hvordan arbeide med å utvikle ordforråd?

Ord og begrep «en sånn skje med lokk» «sånn til å lage te med» Line-Marie Holum 2015

Er det ordet eller begrepet som mangler? Bukkene bruse: - Trollet bodde i vann med fart i (Kjelaas 2009)

Typer av ord i fagtekster Fagspesifikke ord Ord som brukes på tvers av fag Dagligdagse ord

Fornybare energikilder «tømmes» ikke En fornybar energikilde «går ikke tom» innen uoverskuelig framtid. Det kommer av at de fornybare energikildene fornyer seg gjennom prosesser som går av seg selv i naturen. De fornybare energikildene er altså ikke knyttet til energilagre som blir tappet etter hvert som vi bruker av dem, men de blir hele tiden «fylt opp». De fleste fornybare energikilder får energien direkte eller indirekte fra strålingen fra sola. Vi kan derfor si at disse energikildene er lagret solenergi. (Hannisdal og Haugan 2008: 230) Eureka 10, Naturfag for ungdomstrinnet

Fornybare energikilder «tømmes» ikke En fornybar energikilde «går ikke tom» innen uoverskuelig framtid. Det kommer av at de fornybare energikildene fornyer seg gjennom prosesser som går av seg selv i naturen. De fornybare energikildene er altså ikke knyttet til energilagre som blir tappet etter hvert som vi bruker av dem, men de blir hele tiden «fylt opp». De fleste fornybare energikilder får energien direkte eller indirekte fra strålingen fra sola. Vi kan derfor si at disse energikildene er lagret solenergi. (Hannisdal og Haugan 2008: 230) Eureka 10, Naturfag for ungdomstrinnet

Fornybare energikilder «tømmes» ikke En fornybar energikilde «går ikke tom» innen uoverskuelig framtid. Det kommer av at de fornybare energikildene fornyer seg gjennom prosesser som går av seg selv i naturen. De fornybare energikildene er altså ikke knyttet til energilagre som blir tappet etter hvert som vi bruker av dem, men de blir hele tiden «fylt opp». De fleste fornybare energikilder får energien direkte eller indirekte fra strålingen fra sola. Vi kan derfor si at disse energikildene er lagret solenergi. (Hannisdal og Haugan 2008: 230) Eureka 10, Naturfag for ungdomstrinnet

Ord som kan være vanskelige for andrespråkselever Fagtermer (energikilde, fornybar) Faglige ord som ikke nødvendigvis defineres som fagtermer av læreren, men som det forventes at elevene skal ha i sitt basisordforråd. grein, kvist, makt, varer, sag, maskin, etterspørsel

Ord som kan være vanskelige for andrespråkselever Ord med ulike eller beslektede betydninger Homografer: stoff (tøy, grunnstoff, narkotika) Polysemer: energi (jeg er full av energi, energikilde) Ord som man møter i flere fag, men som kan være mer frekvente på skolen enn i hverdagsspråket: undersøke, drøfte, argumentere, gjøre greie for, virkemiddel, tilsvarende, sannsynligvis, antakelig dessuten, deretter, dersom, siden, likevel, etter hvert, mens, slik at, imidlertid

Andre ord/uttrykk som kan være spesielt vanskelig for andrespråkselever Idiomatiske uttrykk: tok til å, så vidt jeg vet. Metaforer: lyden suges opp, hett boligmarked Sammensatte substantiv: energilager, solenergi verbfraser: gå tom, fylt opp, knyttet til Nominaliseringer: prioritering, fornybar, etterspørsel

Hva vil det si å kunne et ord? Ordkunnskap formell (uttale, staving, bøyninger og avledninger) syntaktisk (plassere ordet riktig i setninger) semantisk (kjenne til ulike betydninger av ordet) pragmatisk (i hvilke sammenhenger brukes ordet?) (Golden 2009 70-71)

Hvordan er et ord bygget opp? Vurdere =kjerne Vurderer /vurderte + bøyningsendelse Vurdering + avledning Underveisvurdering + sammensetning En avledning gjør ofte at et ord skifter betydning eller ordklasse (lagt belagt, demokrati demokratisere) Nominalisering: når et ord skifter fra å være et verb (vurdere, fornye) til å bli et substantiv (vurdering) eller et adjektiv (fornybar) ved hjelp av en avledning. Line-Marie Holum 2015

Hvorfor lære om ords oppbygning? Kjenner man til hvordan ord er bygget opp, kan det være lettere å forstå betydningen av nye ord man møter. Gjenkjenne ordklasser ut fra ordets form Dele opp sammensatte ord for å lette forståelsen Andre avledninger, som for eksempel uttrykker motsetninger: lykkelig ulykkelig, konstruere dekonstruere, effektiv ineffektiv

Hvordan undervise i ordforråd? Direkte og indirekte, dybde og bredde Varierte undervisningsmetoder og tilnærmingsmåter Muntlig interaksjon (par, grupper, hel klasse) Hvilke elever som samarbeider bør tilpasses formålet med ordforrådsoppgavene. Ta utgangspunkt i elevenes forkunnskaper Utnytte elevenes totale språkkompetanse Gjøre ordforrådsarbeidet konkret og satt i sammenheng Bevissthet om ords oppbygning Samarbeid mellom lærerne om utvalg av ord og metoder Langvarig og systematisk ordforrådslæring i alle fag

Eksempler på arbeid med ordforråd Felles opplevelser Konkretiseringer Definisjoner Synonymer, antonymer Klassifisere ordene i grupper Ta bilder, skrive, tegne osv. Bruke ordet i setninger, tekster Dele opp ordene i mindre deler Tankekart

Forhandle seg fram til definisjon av ord

Ords oppbygning kilde lagre etter som energi sol bølge der på vind hvert

Ressurser for arbeid med ordforråd

Litteratur Golden, A. (2009) Ordforråd, ordbruk og ordlæring, 3. utg., Gyldendal Hannisdal, Merete og John Haugan (2008) Eureka 10, Grunnbok: Naturfag for ungdomstrinnet, Gyldendal Kjelaas, Irmelin 2009: Trollet bodde i vann med fart i om stimulering av ord- og begrepskompetanse hos flerspråklige førskolebarn. I NOA norsk som andrespråk 2-2009. Oslo: Novus. Les mer: Ordforråd i alle fag