Vedlegg til prospekt for Dvergsnesheia Tomter

Vedlegg til prospekt for Dvergsnesheia Tomter Beskrivelse av prosjekt Tomteinformasjon Reguleringsplan/Bestemmelser Reguleringsplan Kart Illustrasjon/skisse på nabofelt Utbyggingsavtalen Formingsveileder Velforeningsvedtekter Forslag til hustegninger utleveres på forespørsel

Nøkkelinformasjon Dvergsnesheia B28 og B29

H02:36,0 H01:33,0 U:30,0 H02:36,8 H01:33,8 U:30,8 H02:37,7 H01:34,7 U:31,7 G=36,6 H02:32,6 H01:29,6 U:26,6 Tomteareal = 287 m2 G=37,5 H02:33,5 H01:30,5 U:27,5 Tomteareal = 306 m2 G=38,5 H02:34,5 H01:31,5 U:28,5 Tomteareal = 318 m2

B27 H02:36,8 H01:33,8 U:30,8 H02:37,7 H01:34,7 U:31,7 H02:38,7 H01:35,7 U:32,7 G=37,5 H02:33,5 H01:30,5 U:27,5 Tomteareal = 306 m2 G=38,5 H02:34,5 H01:31,5 U:28,5 Tomteareal = 318 m2 G=39,4 H01:35,4 H01:32,4 U:29,4 Tomteareal = 408 m2

B27 H02:39,7 H01:36,7 U:33,7 H02:37,7 H01:34,7 U:31,7 G=38,5 H02:34,5 H01:31,5 U:28,5 Tomteareal = 318 m2 H02:38,7 H01:35,7 U:32,7 G=39,4 H01:35,4 H01:32,4 U:29,4 Tomteareal = 408 m2 G=40,1 H02:36,1 H01:33,1 U:30,1 Tomteareal = 454 m2 B28 G=40,5 H02:36,5

B27 H02:38,7 H01:35,7 U:32,7 G=39,4 H01:35,4 H01:32,4 U:29,4 Tomteareal = 408 m2 H02:39,7 H01:36,7 U:33,7 G=40,1 H02:36,1 H01:33,1 U:30,1 Tomteareal = 454 m2 B28 G=40,2 H02:36,2 H01:33,2 U:30,2 Tomteareal = 252 m2 G=40,5 H02:36,5 H01:33,5 U:30,5 Tomteareal = 292 m2

B27 H02:39,7 H01:36,7 U:33,7 G=40,1 H02:36,1 H01:33,1 U:30,1 Tomteareal = 454 m2 B28 39,0 36,0 0 =39,5 02:35,5 01:32,5 29,5 areal = 253 m2 G=40,2 H02:36,2 H01:33,2 U:30,2 Tomteareal = 252 m2 G=40,5 H02:36,5 H01:33,5 U:30,5 Tomteareal = 292 m2

H01:36,7 U:33,7 H02:36,1 H01:33,1 U:30,1 Tomteareal = 454 m2 H02:38,6 H01:35,6 U:32,6 H02:39,0 H01:36,0 U:33,0 G=39,5 H02:35,5 H01:32,5 U:29,5 Tomteareal = 253 m2 G=39,3 H02:35,3 H01:32,3 U:29,3 Tomteareal = 299 m2 G=40,2 H02:36,2 H01:33,2 U:30,2 Tomteareal = 252 m2 G=40,5 H02:36,5 H01:33,5 U:30,5 Tomteareal = 292 m2

2:38,2 1:35,2 32,2 F9 G=38,3 H02:34,3 H01:31,3 U:28,3 H02:38,6 H01:35,6 U:32,6 H01:36,0 U:33,0 G=39,5 H02:35,5 H01:32,5 U:29,5 Tomteareal = 253 m2 G=39,3 H02:35,3 H01:32,3 U:29,3 Tomteareal = 299 m2 G=40,2 H02:36,2 H01:33,2 U:30,2 Tomteareal = 252 m2 G=40,5 H02:36,5 H01:33,5 U:30,5 Tomteareal = 292 m2

H02:38,2 H01:35,2 U:32,2 H01:35,6 U:32,6 G=39,5 H02:35,5 H01:32,5 U:29,5 Tomteareal = 253 m2 G=39,3 H02:35,3 H01:32,3 U:29,3 Tomteareal = 299 m2 G=40,2 H02:36,2 H01:33,2 U:30,2 Tomteareal = 252 m2 U:30,5 Tomteareal = F9 G=38,3 H02:34,3 H01:31,3 U:28,3 Tomteareal = 343 m2 G=37,3

, H01:32,3 U:29,3 Tomteareal = 299 m2 F9 H01:30,5 H02:33,5 H03:36,5 G=38,3 H02:34,3 H01:31,3 U:28,3 Tomteareal = 343 m2 01:29,5 02:32,5 03:35,5 G=37,3 H02:33,3 H01:30,3 U:27,3 Tomteareal = 347 m2 B29 G=36,3 H02:32,3 H01:29,3 U:26,3 Tomteareal = 370 m2 snesheia

F9 H01:30,5 H02:33,5 H03:36,5 G=38,3 H02:34,3 H01:31,3 U:28,3 Tomteareal = 343 m2 H01:29,5 H02:32,5 H03:35,5 G=35,3 H02:31,3 H01:28,3 G=37,3 H02:33,3 H01:30,3 U:27,3 Tomteareal = 347 m2 B29 G=36,3 H02:32,3 H01:29,3 U:26,3 Tomteareal = 370 m2 Dvergsnesheia

B30 G=37,3 B29 G=36,3 H02:32,3 H01:29,3 U:26,3 Tomteareal = 370 m2 G=35,3 H02:31,3 H01:28,3 U:25,3 Tomteareal = 393 m2 Tomteareal = 347 m2 Dvergsnesheia H01:28,3 H02:31,3 H03:34,3 1:27,5 2:30,5 3:33,5 H01:29,5 H02:32,5 H03:35,5 H02:33,3 H01:30,3 U:27,3 G=34,5 H02:30,5 H01:27,5 U:24,5 Tomteareal = 388 m2

B30 B29 G=36,3 H02:32,3 H01:29,3 U:26,3 Tomteareal = 370 m2 Dvergsnesheia H01:27,5 H02:30,5 H03:33,5 H01:28,3 H02:31,3 H03:34,3 G=35,3 H02:31,3 H01:28,3 U:25,3 Tomteareal = 393 m2 :26,5 2:29,5 3:32,5 G=34,5 H02:30,5 H01:27,5 U:24,5 Tomteareal = 388 m2 G=33,6 H02:29,6 H01:26,6 U:23,6 Tomteareal = 413 m2

G=35,3 H02:31,3 H01:28,3 U:25,3 Tomteareal = 393 m2 Dve H01:26,5 H02:29,5 H03:32,5 H01:27,5 H02:30,5 H03:33,5 G=34,5 H02:30,5 H01:27,5 U:24,5 Tomteareal = 388 m2 G=33,6 H02:29,6 H01:26,6 U:23,6 Tomteareal = 413 m2 F10

H01:26,5 H02:29,5 H03:32,5 G=34,5 H02:30,5 H01:27,5 U:24,5 Tomteareal = 388 m2 G=33,6 H02:29,6 H01:26,6 U:23,6 Tomteareal = 413 m2 F10

KRISTIANSAND KOMMUNE PLANBESTEMMELSER Side 1 av 8 PLAN NR. 991-C. 26/05-2009,12.05.2010, rev. 12.07.2010, 24.09.2010 DVERGSNES FELT B NORDLIG DEL, DELFELT B2 OG B3, BEBYGGELSESPLAN 1 Fellesbestemmelser Byggemelding Byggemelding skal vedlegges snitt som viser forhold til nabotomt/ nabobebyggelse og tilstøtende vei. Situasjonsplan skal vise garasje/carport/parkering, planering av uteområder samt oppføring av forstøtningsmurer. Byggemelding skal dokumentere at leiligheter i B10, B16, B21, B22 og B28 har tilfredsstillende støynivå, er gjennomgående og har minst ett soverom mot stille side. Støy Langs ny Dvergsnesvei skal det bygges ny mur med 2 meters høyde og støyskjerm i 1,5 meters høyde som angitt på plankartet. Verandaer og takterrasser i B16, B21, B22 og B28 skal ha tett rekkverk. Byggehøyder På plankartet er maksimale byggehøyder angitt med kotehøyde for maksimal gesimshøyde G. Hovedetasje er angitt med maksimal kotehøyde, H01. Der det skal bygges underetasje er denne angitt med maksimal kotehøyde, U. Takform Alle bygg skal ha flate tak. Materialbruk og farger Det skal være enhetlig material- og fargebruk innen hvert enkelt delområde. Universell utforming Minimum 70% av all bebyggelse skal utformes etter prinsippene om universell utforming. Følgende områder skal være universelt utformet: Alle boligene i B1 med unntak av tomt 2, 3 og 9. Alle boligene i B2, B3, B4, B33. Bolig 4, 5 og 6 i B5. Alle boligene i B8 og B9. Alle boligene i B16 B18. Alle leilighetene i B21 - B25. Rekkehus i feltene B10-B19 skal ha planløsning slik at innvendig heis kan ettermonteres. Parkering Følgende parkeringsdekning gjelder: 2 p-plasser pr. boenhet for eneboliger og rekkehus med parkering på egen tomt, 1,75 p-plasser pr. boenhet for rekkehus med parkering i fellesanlegg, 1,25 p-plasser pr. boenhet for blokkbebyggelse i fellesanlegg.

KRISTIANSAND KOMMUNE PLANBESTEMMELSER Side 2 av 8 PLAN NR. 991-C. 26/05-2009,12.05.2010, rev. 12.07.2010, 24.09.2010 Minimum 5% av p-plassene skal være HC-plasser med oppmerka felt 4,5 x 6 meter. Plassene skal ligge i tilknytning til inngangspartier / i parkeringskjeller. Hver boenhet skal ha ¼ gjesteparkeringsplass på offentlig parkeringsplass, eller i fellesanlegg. For hver boenhet i B21-B25 skal det være 1 sykkelplass innendørs og en utendørs. Kabler og ledninger Kabler og ledninger tillates lagt i offentlig trafikkareal, friareal, med unntak av F3 og F5, og fellesområder. Kummer og andre innretninger på overflate skal ikke legges inn i lekeplassareal. Avkjørsler Avkjørsel til private eiendommer skal ha bredde, stigning og frisikt i henhold til Kristiansand kommunes veinormal. 2 Byggeområder, pbl 25 1. ledd nr 1 2.1 Byggeområder for eneboliger, B1 B9, B14 - B15, B20, B31 - B33. I områdene B1 - B9, B14 B15, og B31 - B33 tillates en boenhet på hver tomt I område B20 samt i tomt nr. 9 i B1 tillates en boenhet med én tilhørende sekundærleilighet med maks bruksareal på 55m2. En forutsetning for at det kan tillates sekundærleilighet er at det avsettes 3 biloppstillingsplasser på egen tomt og 80m2 uteoppholdsareal pr. boenhet. For tomter med bebyggelse i to plan er tillatt bebygd areal (BYA) inntil 180 m2. Dette gjelder alle tomter der høydeforskjell mellom laveste bygningsnivå (U eller H01) og gesimshøyde (G) er minst 6,5 meter som angitt på plankartet, med unntak av B14, B15 og B20 som har egne bestemmelser om bebygd areal.. For tomter med bebyggelse i ett plan er tillatt bebygd areal (BYA) inntil 250 m2. Dette gjelder alle tomter der høydeforskjell mellom laveste bygningsnivå (U eller H01) og gesimshøyde (G) er 3,5 meter, som angitt på plankartet. I B14 og B15 tillates en boenhet på hver tomt som skal ha to etasjer mot Dvergsnesskauen. Tillatt bebygd areal (BYA) er inntil 200 m2. I øverste etasje tillates inntil 100 m2 bolig, øvrig areal tillates som terrasse. Bebyggelsen skal ha form og uttrykk som harmonerer med tilgrensende rekkehusbebyggelse mot Dvergsnesskauen. I B20 er tillatt bebygd areal (BYA) inntil 200 m2. Øverste etasje skal ikke utgjøre mer enn 12 m2 bolig, øvrig areal tillates som terrasse. Bebyggelsen skal ha form og uttrykk som harmonerer med øvrig rekkehusbebyggelse mot Dvergsnesskauen.

KRISTIANSAND KOMMUNE PLANBESTEMMELSER Side 3 av 8 PLAN NR. 991-C. 26/05-2009,12.05.2010, rev. 12.07.2010, 24.09.2010 Følgende boliger skal ha tett vegg i fasade mot nabotomt i øst eller nord; - Delfelt B1, tomtene 3 til og med 9. - Delfelt B2, tomtene 2 og 3. - Delfelt B4, tomtene 2, 3, 5 og 6. - Delfelt B5, tomtene 2, 3, 5 og 6. - Delfelt B6, tomtene 2 og 3. - Delfelt B7, tomt 2. - Delfelt B8, tomtene 2 og 3. - Delfelt B20. - Delfelt B31, tomtene 1 og 2. - Delfelt B33, tomtene 1, 2 og 3. Forstøtningsmurer skal være i naturstein og tillates oppført i en høyde inntil 1,5 meter og med terrassering med minimum 3 meters horisontal avstand. Garasje med BRA inntil 40m2 og gesimshøyde maks 3 meter tillates plassert utenfor byggegrense mot vei, jf. bestemmelser i veinormal for Kristiansand kommune. 2.2 Byggeområder for rekkehus, B10 B13, B16 B19, B27-B30. I områdene B10 B13, B16 B19 og B27 B30 tillates rekkehus med én boenhet på hver tomt. I område B10 tillates garasjer med avkjørsel fra Fa1 med BRA inntil 40m2 og gesimshøyde maks 3 meter. Garasjetak kan benyttes til takterrasse med gesimshøyde inntil 4,5 meter. Delfeltene B11, B12 og B13 skal ha felles parkeringsareal, delvis i plan under boligbebyggelsen som vist på plankartet. Forstøtningsmurer skal være i naturstein og tillates oppført i en høyde inntil 2 meter. For følgende områder (tomtenummer) gjelder følgende BRA: Delområder / tomtenr. i delområder Maks Derav maks BRA i toppetg. BRA, B10, inkludert garasje 160 m2 50 m2 B11 (tomt 1-3), B12-1 (tomt 4-5), B13 (tomt 4-5) 120 m2 50 m2 B11(tomt 4-7) 135 m2 50 m2 B12-1 (tomt 1-3), B12-2, B13 (tomt 1-3) 155m2 20m2 B16-1 (tomt 1) 175 m2 20 m2 B16-1 (tomt 2-3) 155 m2 20 m2 B16-2, B17, B18, B19 150 m2 20 m2 B27 180 m2 20 m2 B28, B29 200 m2 20 m2 B30 200 m2 20 m2

KRISTIANSAND KOMMUNE PLANBESTEMMELSER Side 4 av 8 PLAN NR. 991-C. 26/05-2009,12.05.2010, rev. 12.07.2010, 24.09.2010 2.4 Byggeområder for blokker, B21, B22, B23, B24 og B25 I områdene B21 og B22 tillates inntil 10 boenheter i hvert delområde. I område B23 tillates inntil 30 boenheter og i område B24 inntil 46 boenheter. I område B25 inntil 48 boenheter. Heisoppbygg, ventilasjonsoppbygg og tekniske innretninger tillates inntil 1,4 meter over maksimal gesimshøyde. Oppbygg og innretninger kan maksimalt dekke 10% av takarealet. Areal under terreng inngår ikke i grad av utnytting. Feltene har følgende maksimale utnyttelse (BRA): - B21, B22: 920 m2 i hver blokk. - B23-1, B23-2, B24-1, B24-2, B24-3, B25-1, B25-2:1680 m2 i hver blokk. - B25-3: 1920 m2. For blokk B23 B25 skal øverste plan ha veggliv som er tilbaketrukket minimum 2 meter fra fasadeliv i underliggende etasje mot syd og vest..(endret) B21 og B22 skal ha et felles arkitektonisk uttrykk og søknad om rammetillatelse for B21 og B22 skal sendes samtidig. 3. Offentlig trafikkområde pbl 25 1. ledd nr 3 Innenfor planområdet skal det anlegges kjøreveier, gang-/sykkelveier og fortau med grøfter og skråninger i samsvar med gjeldende kommunal veinormal. Det tillates kjøring på offentlig gang/sykkelveg i forbindelse med drift og vedlikehold av trafo i område K2 og pumpestasjon i K1. 4. Friområder pbl 25 1. ledd nr 4 4.1 Offentlige friområder: Alle offentlig tilgjengelige friområder innenfor planområdet skal dimensjoneres og utformes i tråd med Normaler for utomhusanlegg i Kristiansand kommune. Eksisterende vegetasjon og markflater på regulerte friområder skal bevares uberørt, inntil godkjent utomhusplan foreligger. Utenomhusplanen skal fastsette endelig bevaring og opparbeidelse av friområdene. Hovedregelen er at terreng og vegetasjon skal bevares i alle friområder, men tette bestander kan tynnes og noe må vike for å gi plass til lekeplasser, stier og lignende. Alt berørt terreng skal revegeteres. Lekeplassene, og adkomst til disse skal være universelt utformet. F1, F16, F17, F18, F19: Områdene skal opparbeides som sandlekeplass og turvei med bredde 2 meter. I F16 og 17 skal turveien ha maksimal stigning 1:12. I område F18 skal eksisterende steingjerde bevares. F2, F6: Områdene skal opparbeides med tursti, bredde 1,5 meter. F3, F5:

KRISTIANSAND KOMMUNE PLANBESTEMMELSER Side 5 av 8 PLAN NR. 991-C. 26/05-2009,12.05.2010, rev. 12.07.2010, 24.09.2010 Områdene skal bevares med opprinnelig terreng og vegetasjon. Det tillates tynning etter avtale med kommunens parkvesen. F4: Området skal opparbeides som kvartalslekeplass, ballbane og turvei med bredde 2 meter og maksimal stigning 1:12. I området finnes en stor gammel eik som vurderes bevart. Treet koordinatfestes og tegnes inn på utenomhusplan for F4. F7, F12, F13, F14, F21: Områdene skal opparbeides med turvei med bredde 2 meter og maksimal stigning 1:12. F8: Området skal opparbeides som sandlekeplass. F9, F10, F20: Områdene skal opparbeides med tursti/trapp, bredde 1,5 meter. I F9 og F10 skal sti/trapp kobles til boligfelt i øst. I F20 skal sti/trapp kobles til turvei i vest. F11 Området skal bevares med opprinnelig terreng og vegetasjon. Det tillates tynning og framføring av sti med bredde 1,5 meter til utsiktspunkt. 4.2 Offentlig turvei: Turveien skal ha stigning maksimalt 1:10 og være utformet etter prinsippene om universell utforming. Turveien detaljeres i utomhusplan. Det tillates kjøring på turveien i forbindelse med drift og vedlikehold av pumpestasjon for VA-ledninger i område K1. 5. Spesialområder pbl 25 1. ledd nr 6 5.1 Frisiktsoner ved vei: I frisiktsonene tillates ikke vegetasjon eller gjerder høyere enn 0,5 meter over tilstøtende veiers nivå. Terreng kan ikke planeres høyere enn tilstøtende veiers nivå. 5.2 Kommunaltekniske anlegg: Det kan oppføres transformatorer for el. tilførsel til området som vist på planen. Det kan anlegges pumpestasjon for VA-ledninger som vist på planen. 5.3 Kulturelt bevaringsområde (fornminner) Innenfor spesialområde R3 ligger det steinalderlokaliteter som er automatisk fredet etter kulturminneloven. Det tillates ikke tiltak som kan skade, forandre, tildekke eller skjemme kulturminner eller kulturmiljøer. Alle nye tiltak i områdene skal avklares med Vest-Agder fylkeskommune ved fylkeskonservatoren. I område R3 tillates det i turveitraseen anlegg av kommunaltekniske ledninger som er vist på kart og koordinatfestet. Arbeidet skal utføres i samråd med fylkeskonservator. 5.4 Bevaringsområde av landskap og vegetasjon Innenfor spesialområde i F18 skal tre bevares. Det tillates ikke inngrep i marka Innenfor den sonen som krona utgjør.

KRISTIANSAND KOMMUNE PLANBESTEMMELSER Side 6 av 8 PLAN NR. 991-C. 26/05-2009,12.05.2010, rev. 12.07.2010, 24.09.2010 6. Fellesområder pbl 25 1. ledd nr 7 6.1 Felles avkjørsel 1. Fa1 er felles adkomst til boliger i B10 og tomt 1 i B1. 2. Fa2 er felles adkomst til boliger i B11. 3. Fa3 er felles adkomst til boliger i B12. 4. Fa4 er felles adkomst til boliger i B13. 5. Fa5 er felles adkomst til parkeringskjeller i B23 for boliger i B16 og B23. 6. Fa6 er felles adkomst til parkeringskjeller i B24 for boliger i B17 og B24, samt adkomst for drift og vedlikehold av trafo i område K3. 7. Fa7 er felles adkomst til parkeringskjeller i B25 for boliger i B18, B19 og B25. 6.2 Felles gangareal 1. Fg1, Fg2 og Fg3 er felles for alle boliger i planområdet. 2. Fg5 er felles for B12. I området tillates anlegg av trapp, samt heisforbindelse med maks gesimshøyde for heishus på kote +31,2. 6.3 Felles parkeringsplass 1. Fp101 er felles parkeringsplass for boliger i B21. 2. Fp 2 og Fp102 er felles parkeringsplass for boliger i B11. 3. Fp3, Fp4 og Fp103 er felles parkeringsplass for boliger i B12. 4. Fp104 er felles parkeringsplass for boliger i B13. 5. Fp105 er felles parkeringsplass for boliger i B22. 6. Fp106 og Fp9 er felles parkeringsplass for boliger i B16 og B23. 7. Fp7 og Fp107 er felles parkeringsplass for boliger i B17 og B24. 8. Fp8 og Fp108 er felles parkeringsplass for boliger i B18, B19 og B25. 6.4 Felles grøntanlegg 1. Fgr1 er felles grøntanlegg for B23 og B16. 2. Fgr2 og Fgr3 er felles grøntanlegg for B24 og B17. 3. Fgr4 og Fgr5 er felles grøntanlegg for B25, B18 og B19. 4. Fgr6 er felles grøntanlegg for B12-1 og B7. 5. Fgr7 er felles grøntanlegg for B12-2 og B8. 6. Fgr8 er felles grøntanlegg for B16-1 og B16-2 7. Fgr9 er felles grøntanlegg for B17-1 og B17-2 8. Fgr10 er felles grøntanlegg for B17-2 og B17-3 9. Fgr11 er felles grøntanlegg for B18-1 og B18-2 10. Fgr12 er felles grøntanlegg for B18-2 og B18-3 7. Rekkefølgebestemmelser 1. Før det kan gis igangsettingstillatelse til anleggsarbeider på delfelt, skal det være gitt rammetillatelse for hvert byggetrinn. 2. Før det gis igangsettingstillatelse til fradeling eller grunnarbeider i planområdet, skal det være utarbeidet godkjente tekniske planer for vei, vann og avløp samt utomhusplaner for friområder i hele planområdet. 3. Før det gis igangsettingstillatelse til noen av feltene B1-B5 i denne bebyggelsesplan må friområde F3 i overordnet reguleringsplan være allment tilgjengelig og uten bebyggelse og innretninger annet enn det som samsvarer med formålet.

KRISTIANSAND KOMMUNE PLANBESTEMMELSER Side 7 av 8 PLAN NR. 991-C. 26/05-2009,12.05.2010, rev. 12.07.2010, 24.09.2010 4. Før det gis igangsettingstillatelse til noen av feltene B6-B33 i denne bebyggelsesplan må friområde F1i overordnet reguleringsplan være allment tilgjengelig og uten bebyggelse og innretninger annet enn det som samsvarer med formålet. 5. Før det gis igangsettingstillatelse til bolig nr. 16 i feltene B1-B5, skal friområde F3 i overordnet reguleringsplan være tilgjengelig for allmennheten og opparbeidet i henhold til godkjent utomhusplan. 6. Turvei som grenser til feltene B1-B3 skal opparbeides samtidig med planering av tilgrensende deler av byggeområder 7. Før bolig nr. 135 gis igangsettingstillatelse skal område F1 i overordnet reguleringsplan, med blant annet nærmiljøpark, ballfelt og badeplass, friområde F7 i overordnet reguleringsplan, turvei vist i denne plan samt i F5 i overordnet reguleringsplan og videre frem til eksisterende/utbedret Dvergsnesvei, være opparbeidet i henhold til godkjent utomhusplan og tekniske planer. 8. Før bolig nr. 1 gis innflyttingstillatelse skal gang/sykkelvei samt del av F1 vest for gang/sykkelvei i overordnet reguleringsplan være ferdig opparbeidet i henhold til godkjent utomhusplan og tekniske planer. 9. Før det gis brukstillatelse til den enkelte boenhet skal det være ferdig opparbeidet vei og tekniske anlegg frem til boligen. 10. Utbygging av ny/utbedret Dvergsnesvei skal være ferdig fra Kystveien i nord til og med regulert kryss med eksisterende fylkesvei i syd, før første bolig i planområdet gis brukstillatelse. 11. Før det gis brukstillatelse til boenheter i områdene B23-B25, skal området være sikret for ras/utglidning. 12. Områder for blokkbebyggelse skal bygges ut i følgende rekkefølge: B25-1, -2 og -3, B24-1, -2 og -3, så B23-1 og -2, B21 og B22. 13. Delfeltene B21 og B22 skal bygges ut etter at alle andre delfelt i området er bygget ut. 14. Følgende friområder skal være planlagt, godkjent og opparbeidet før følgende boenheter gis brukstillatelse: Friområde Type opparbeidelse Tidspunkt F1, F2 Sandlekeplass og sti Før siste boenhet i den først ferdigstilte av blokkene i B23. F4, Kvartalslekeplass Før boenhet nr. 135 F6, F7 Ballbane, sti Før første boenhet i den sist ferdigstilte av blokkene B24. F8 Sandlekeplass Før første boenhet i B18, B19, B20, B25, B29, B30, B31, B32, B33. F9 Sti Før siste boenhet i B28 og B29. F10 Sti Før siste boenhet i B29. F11 Sti Før første boenhet i B31, B32, B33. F12 Sti Før siste boenhet i B18-3 og B19. F13 Sti Før første boenhet i B25. F14 Sti Før første boenhet i B24. F15 Sti Før boenhet nr. 135 F16 Sandlekeplass og sti Før første boenhet i det sist ferdigstilte av B8, B9, B12-2 og B13 F17 Sandlekeplass og sti Før siste boenhet i det sist ferdigstilte av

KRISTIANSAND KOMMUNE PLANBESTEMMELSER Side 8 av 8 PLAN NR. 991-C. 26/05-2009,12.05.2010, rev. 12.07.2010, 24.09.2010 B6, B7, B11og B12-1. F18 Sti og sandlekeplass Før første boenhet i B1, B2, B4, B5, B6, B7, B8, B10, B11, B12Før første boenhet i det sist ferdigstilte av feltet B1 og B10. F19 Sandlekeplass og sti Før siste bolig av nr. 3, 6 i B4 eller nr. 1, 4 i B5 F20 Sti/trapp Før første bolig av nr. 8, 9 i B1 eller nr. 1 i B2. F21 Sti Før første boenhet i B2, B3. Godkjent av Byutviklingsstyret i Kristiansand den 10.06.2010 som sak 156. Plan- og bygningssjefen. Mindre endring i best. 2.1 og 2.2, godkjent 24.09.2010.

F22 R3 F21 B2 B20 B15 F15 B3 B8 F19 B33 F12 F17 B6 lia B12-1 B31 B11 F6 B32 F8 B30 F7 F5 F10 B10 B29 F4 B24-1 F2 F1 F3 B23-1 F18 F9 B23-2 B16-1 B16-2 B24-2 B24-3 B25-1 F13 F14 B17-1 B17-2 B17-3 B25-2 B25-3 F11 r B18-1 B18-2 B12-2 B7 B18-3 B13 F16 B5 B19 B14 B9 ia esl gsn Dv er es erg F20 D ve gs n Dv en F22 au ssk sn e B4 D eia B1 esh sn ve rg B27 B22 B21 B28 Sivilarkitekt Gunnar Knutsen SKANSKA BOLIG AS 11.05.2009 H Dvergsnes felt B, nordlig del, delfelt B2 og B3 KRISTIANSAND KOMMUNE PLAN NR. 991-C Bebyggelsesplan for: PBL. 25. REGULERINGSFORMÅL TEGNFORKLARING

Moderne idyll Formingsveileder Dvergsnes Boligområde, B2 og B3 Hensikten med denne formingsveilederen er at utbyggeren av Dvergsnes boligområde, Skanska Norge AS, ønsker en helhetlig, attraktiv og moderne utforming av delfeltene B2 og B3. Den skal gi retningslinjer for prosjektering og utbygging av boligene for å sikre at områdets karakter og kvaliteter blir ivaretatt. Moderne idyll er den overordnede visjonen som skal ligge til grunn til enhver tid for de ulike prosjekteringsfasene. Veilederen skal ses på som et supplement til reguleringsplanens bestemmelser som ligger til grunn for all prosjektering og utbygging. Retningslinjene gjelder alle bygg på området. Dette innebærer at bygninger som for eksempel garasjer og boder skal i tillegg til selve boligen, utformes med et helhetlig arkitektonisk uttrykk. Avvik fra denne veilederen skal forelegges Skanska Norge AS. TOMTEOPPARBEIDELSE Flere tomter i området ligger innenfor 100-metersbeltet og det skal derfor legges stor vekt på bygningenes og uteområdenes utforming og tilpasninger til omkringliggende natur. Uteområder Uteplasser og terrasser skal så langt det lar seg gjøre integreres i bygningsvolumene og som opparbeidede arealer på bakkenivå. Ved bruk av utenpåliggende verandaer over bakkenivå skal understøttelsen integreres som en del av bygningens arkitektur. Underliggende søylerekker med skråavstivning som vist på illustrasjonen under, skal unngås. Parkering For de boligene som har parkering på egen tomt må garasje og biloppstillingsplasser prosjekteres slik at uttrykket samsvarer med boligens arkitektur. På uteområdene skal det også planlegges for sykkelparkering. For eneboligene skal det i tillegg planlegges for plassering av avfallsdunker og postkasse egen tomt. Gjerder og levegger Avgrensning og skjerming på tomtene som for eksempel levegger og gjerder skal være i tilsvarende materialer som resten av bebyggelsen på tomten. Stakittgjerder og lignende ferdigproduserte avskjerminger er et uønsket uttrykk for områdets karakter og tillates derfor ikke.

Belysning All utebelysning skal være i børstet eller galvanisert stål eller naturaluminium. UTFORMING AV BYGNINGENE Reguleringsplanen legger til grunn at alle boligene i området skal ha flate tak. Det gis da mulighet for utstrakt bruk av takterrasser. Gesimshøyder for hver enkel bolig er oppgitt i reguleringsplanen. Det tillates å benytte takutstikk og pergolaer for å skjerme og overdekke uteområdene og takterrassene så sant boligens BRA tillater det. Farger Området skal være preget av en lys og moderne arkitektur. Fasadene skal i hovedprinsipp ha to ulike fargenyanser i et forhold på 70/30. Dette innebærer at 70 % av fasaden skal være innenfor den lyse fargeskalaen, mens resterende fasade skal ha en mørkere farge. Tillatte fargeskalaer er i henhold til NCS fargesystem og oppgitt i tabellen under. Lys fargeskala Nyanse: NCS 0500 NCS 1500, hvorav kulørhet (2 siste siffer) er fra 00-02 Kulørtone: N, Y og Y10R Y50R Mørk fargeskala Nyanse: NCS 4500 NCS 8000, hvorav kulørhet (2 siste siffer) er fra 00-05 Kulørtone: N, Y og Y10R Y20R Eksempel på tillatte farger: *NB! Fargegjengivelsen i skalaen over kan avvike fra de originale NCS-kodene og må derfor sjekkes opp mot originale fargeprøver. I tillegg til gitte fargeskalaer vil det også være mulig å benytte en kontrastfarge for et begrenset areal i forbindelse med dør- og vinduspartier.

Fasadematerialer Trekledning For liggende trekledning tillates kun bruk av spilekledning eller dobbeltfalset kledning med endepløying slik at skjøtene mellom bordene blir tettest mulig. Sistnevnte kledningstype kan også benyttes som stående kledning. I tillegg vil det for stående kledningstyper tillates bruk av omvendt lektekledning. Eksempler på tillatte kledninger: Dobbeltfalset kledning Omvendt lektepanel Eksempler på ikke tillatte kledninger: Enkel liggende kledning uten fals Tømmermannskledning med profilert overligger

Fasadeplater Fasadeplater skal bare benyttes på den mørke delen av fasaden, det vil si at kun 30% av arealet kan ha platekledning. Platene må ha en glans- og fargegaranti for å unngå at de falmer over tid. Platene skal være slette uten grov tekstur og bør kunne monteres uten synlige skruer. Det er svært viktig at komposisjonen av plater sees på i sammenheng med vindus- og dørinnsettinger, se eksempler under. God løsning Uheldig løsning Betong/tegl: Ved bruk av betong eller tegl skal materialet eventuelt behandles slik at det tilfredsstiller fargekravene i tabellen over.

Naturstein/skifer: Ved bruk av naturstein/skifer skal de naturlige fargene i steinen være innenfor den mørke delen av skalaen. Zink: Zink kan benyttes i den mørke delen av fasaden. Beslag og nedløp Farger på beslag og nedløp skal vær i zink eller et zinkfarget materiale. Vinduer og dører Vinduer og ytterdører skal tilpasses boligens arkitektur samt det overordnede arkitektoniske utrykket for området. Det er ikke tillatt med løse sprosser for vinduene. Solavskjerming skal integreres i bygningsvolumet. Detaljering For å tilfredsstille det moderne utrykket for området skal detaljer som for eksempel vindusinnsetting, hjørner og overganger mellom de ulike bygningselementene være presise og nøye detaljert. Det tillates ikke bruk av hjørnekasser og utenpåliggende skjøtebord og vindusinnramminger.

Utkast til Vedtekter for Dvergsnes felt B2 og B3 Stiftet den. Vedtatt den 1. Navn Foreningens navn er Dvergsnes felt B Vel 2. Formål og virkemidler 2.1 Velforeningens formål er å ivareta og fremme medlemmenes felles interesser knyttet til området definert i 3, herunder å forvalte og stå for den daglige driften av felles areal/eiendom Foreningen kan ta opp alle saker som er egnet til å fremme disse formål. 2.2 Foreningen er partipolitisk uavhengig. 2.3 Foreningens styre kan samarbeide med andre foreninger eller institusjoner i saker av felles interesse. 3. Velforeningens geografiske område 3.1 Velforeningens område er definert slik: Området er vist på vedlagte kart datert 30.04.02 jfr. Reguleringsplan for Dvergsnes felt B godkjent av bystyret 26.09.90, og reguleringsplan for Dvergsnes felt B tilknytning til FV3 vedtatt av bystyret 21.06.2000. Evt overføring av fellesareal til Kristiansand kommune begrenser ikke velforeningens plikt til vedlikehold. 4. Juridisk person 4.1 Foreningen er en selveiende og frittstående juridisk person med upersonlig og begrenset ansvar for gjeld. 4.2 Velforeningen skal være medlem av Norges Velforbund. 5. Medlemskap 5.1 Enhver husstand i definert område er pliktig medlem i foreningen. 5.2 Usolgte enheter blir fortløpende med i Velforeningen etter hvert som de plir solgt. Den nye eiers plikter til å betale kontingent inntrer fra og med overtakelsen av eiendommen. Ved eiendomsoverdragelse skal styret skriftlig meddeles om kjøpers navn og adresse.

2 5.3 Eierne og deres rettsetterfølgere er pliktige til å være medlem av foreningen, samt på en lojal måte å følge de til enhver tid gjeldende vedtekter og vedtak fra styret og årsmøtet. 5.4 Medlemmer er pliktig til å gjøre seg kjent med gjeldene reguleringsplan og bestemmelser, for å herunder til en hver tid følge gitte bestemmelser. 6. Kontingent 6.1 Årsmøtet fastsetter medlemskontingenten som innbetales innen en fastsatt frist. Kontingenten skal fastsettes på grunnlag av de utgifter foreningen har hatt som følge av utgifter til fellesskapet (faste kostnader). I tillegg kommer en forholdsmessig andel av administrasjonskostnadene. 6.2 Medlemmer som ikke har betalt sin kontingent innen regnskapsårets utgang, kan etter purring bli ilagt følgende sanksjoner/krav etter vedtak fra årsmøtet: - Krav om betaling med tillegg av påløpte renter, beregnet i henhold til Lov av 17. des. 1976 nr. 100 (Forsinkelsesrenteloven). - Bortfall av vedtektenes oppstilte rettigheter, herunder adgang og stemmerett til årsmøtet og styret, samt valgbarheten til disse organer. - Tap av eventuelle ansiennitetsbetingende særrettigheter Ubebygde tomter og hus som ikke er tatt i bruk svarer utbyggere ikke kontingent/utgifter for. Eiendommer som er leid ut skal utbygger svare kontingent/utgifter for. 7. Årsmøte 7.1 Velforeningens øverste myndighet er årsmøtet. Ordinært årsmøte holdes innen utgangen av april måned. Tid og sted bestemmes av styret og bekjentgjøres med minst 4 ukers varsel. I varselet skal det også angis innen hvilken frist forslag til saker som ønskes behandlet på årsmøte, skal være innsendt til styret. Innkallingen skal angi de saker som skal behandles på årsmøtet, og skal være tilgjengelig for medlemmene minst én uke før årsmøtet. Årsmøtet kan bare fatte vedtak i de saker som er satt opp på innkallingen. 7.2 Alle foreningens medlemmer har adgang til årsmøtet. Årsmøtet er vedtaksført med det antall medlemmer som møter. Ingen har mer enn en stemme, og stemmegivning kan (evt. kan ikke) skje ved skriftlig fullmakt. 7.3 Årsmøtet behandler: Årsmelding fra styret Revisorbekreftet regnskap Innkomne forslag Planer for kommende år og budsjett, herunder fastsettelse av kontingent Valg av: - leder (særskilt valg)

3 - to styremedlemmer - revisor - valgkomité på tre medlemmer - Alle ferdigstilte deler innenfor området skal være representert i styret. - eventuelle komiteer. 7.4 Det velges møteleder til å lede årsmøtet og en referenter. Møteleder behøver ikke være medlem i foreningen. Møteleder undertegner årsmøteprotokollen sammen med referenten. Årsmøtets beslutninger og dissenser som forlanges protokollert - sendes samtlige medlemmer. Leder og styremedlemmene velges for to år av gangen. Ved første valg velges to styremedlemmer for ett år, slik at to er på valg hvert år. Varamedlemmer og revisorer velges for ett år. Samtlige kan gjenvelges. 7.5 Med mindre annet er bestemt, skal et årsmøtevedtak for å være gyldig være truffet med alminnelig flertall av de avgitte stemmene. Blanke stemmer skal anses som ikke avgitt. Valg foregår skriftlig når det foreligger mer enn ett forslag. Bare foreslåtte kandidater kan føres opp på stemmeseddelen. Skal flere velges ved samme avstemming, må stemmeseddelen inneholde det antall forskjellige kandidater som skal velges ved vedkommende avstemming. Stemmesedler som er blanke, eller som inneholder ikke- foreslåtte kandidater, eller annet antall kandidater enn det som skal velges, skal anses som ikke avgitte. 7.6 Revisorene og valgkomiteen rapporterer direkte til årsmøtet. 8. Ekstraordinært årsmøte 8.1 Ekstraordinært årsmøte skal avholdes når styret finner det påkrevd eller når minst 10 prosent av medlemmene (evt. minst 10 medlemmer i små foreninger) kommer med skriftlig krav om det. Innkalling og avvikling følger samme prosedyre som ved ordinært årsmøte jfr. 7. Innkallingsfristen er dog minst 14 dager. 9. Medlemsmøter 9.1 Medlemsmøter avholdes når styret finner det nødvendig og skal bekjentgjøres minst 8 dager forut. Det bør avholdes minst ett medlemsmøte mellom hvert årsmøte. 10. Velforeningens ledelse (styret) 10.1 Velforeningen ledes av et styre som er foreningens øverste myndighet mellom årsmøtene. Styret skal forestå den alminnelige forvaltning av foreningen.

4 10.2 Styret skal: iverksette årsmøtets vedtak og bestemmelser, herunder vedtak rettet mot et medlem som unnlater å betale kontingenten stå for velforeningens daglige ledelse og ivareta medlemmenes interesser overfor andre instanser forvalte velforeningens eiendeler/eiendom, herunder føre kontroll med foreningens økonomi etter behov oppnevne komiteer eller personer til å løse spesielle oppgaver. etter beste evne søke og oppfylle foreningens formål etter gjeldende vedtekter. representere foreningen utad sørge for at foreningen er forsvarlig forsikret ut fra de verdier foreningen innehar og den virksomhet som bedrives 10.3 Styret har disposisjonsrett over velforeningens midler til alminnelige administrative formål og rett til å bevilge beløp til gjennomføring av vedtak på årsmøtet. Alle utbetalinger skal attesteres av leder og kasserer før utbetaling. Uten samtykke fra årsmøtet har styret imidlertid ikke adgang til å treffe beslutninger av større betydning for foreningen. 10.4 Styret holder møte når leder bestemmer eller et flertall av styremedlemmene forlanger det. Alle medlemmene har rett til innsyn i protokollene fra styremøtene. Innsyn kan nektes av styret i enkeltsaker, dersom hensynet til tredjemann tilsier det eller dersom styret anser det å være til foreningens beste. Utover dette har medlemmene ikke rett til løpende innsyn i styrets arbeid mellom årsmøtene. 10.5 Alle saker og all korrespondanse skal legges fram på styremøtet. Styrets vedtak skal protokolleres. Det skal fremgå av protokollen om vedtaket er enstemmig. Eventuelle dissenser skal protokolleres. 10.6 Styret er beslutningsdyktig når et flertall av styremedlemmene, deriblant leder eller nestleder, er tilstede. Leder eller i hans/hennes fravær nestleder, leder styrets møter. Styrebeslutninger krever alminnelig flertall blant de fremmøtte som er stemmeberettigede. Ved stemmelikhet har fungerende leder dobbeltstemme. Et styremedlem kan ikke avgi stemme i saker hvor dette har særinteresser på tvers av foreningens interesser. 11 Regnskap og revisjon 11.1 Regnskapsåret går fra 1/1-31/12. 11.2 Styret skal påse at regnskap blir ført.

5 12. Vedtektsendringer 12.1 Vedtektsendringer krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer, og må vedtas på ordinært eller ekstraordinært årsmøte. Endringen trer i kraft umiddelbart, dersom årsmøtet ikke har besluttet noe annet. Vedtektsendringer har ikke tilbakevirkende kraft. 13. Oppløsning. Sammenslutning. Deling. 13.1 Oppløsning av foreningen kan bare behandles på ordinært årsmøte. Blir oppløsning vedtatt med minst 2/3 flertall, innkalles ekstraordinært årsmøte 3 måneder senere. For at oppløsning skal skje, må vedtaket gjentas med 2/3 flertall. Det kan velges et avviklingsstyre som skal forestå avviklingen. Det ordinære styret kan velges til avviklingsstyre, og får stilling som avviklingsstyre om intet valg foretas. 14 Forholdet til annen lovgivning I den utstrekning disse vedtekter ikke inneholder avvikende bestemmelser, skal lov om sameie av 18. juni 1965 nr. 5 komme til anvendelse.