Karakterisering av svarthinne hos torsk til saltog klippfiskproduksjon - prosjektpresentasjon

Like dokumenter
Konsept liten båt. SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord - automatisk sortering på art og størrelse

vanninnhold og andre kvalitetsegenskaper

Mulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk

Muligheter og utfordringer

Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet

Markedstilpassede produksjonskonsepter for fersk og frosset / tint torsk

Hvem vil ha råtne epler i kurven?

Perspektiver på fremtidens ombordproduksjon. Karsten Heia, Kjell Midling, Sjurdur Joensen, Stein Olsen og Torbjørn Tobiassen

Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013.

Automatisert filetproduksjon i hvitfisknæringen. Hamn i Senja, 5. mai Frank Jakobsen, FHF.

Råstoffkvaliteten - en utfordring for automatisering

FHF #900951: Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse ved levering fra fisker Leif Akse - Nofima

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking

ITTEL OPPDRAGSGIVERIEI. Bacalaoforum FFIL- FFIF OPPDRAGSGIVERS REF. Lorena Gallart Jomet PROSÆKTNIL. PRONJEKTLEDER INAVNy IN I.

klippfisk produksjon Ann Helen Hellevik Workshop faggruppe saltfisk / klippfisk Tromsø

1. Automatisk singulering og ensretting av rund fisk og filet

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at:

Levendefangst og mellomlagring

Marine Harvest Norway Sammenheng mellom fiskestørrelse, lokalitet, utvalgte driftsdata og utvikling av spalting og bløthet hos laks

MØRKE FLEKKER I LAKSEFILET

Markedstilpasset produksjon av fersk og frosset/tint torsk

Fersk/ fryst torskefisk prioriteringer 2017

Teknologi akvarena: Hva kan andre industrier bidra med inn mot oppdrettsnæringen av kunnskap og nye løsninger?

SALTO. SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering i næringsmiddelindustrien. Low Salt Products avslutningsseminar

STERNER AS «Best der det gjelder» «Slambehandling i settefiskindustrien» Kim David Lid, DL Sterner Biotek AS

Bruk av fosfat ved produksjon av fullsaltet torsk

Filetbedriftene har vært lokalisert nært de store fangst- og gytefeltene for den nordøstatlantiske torsken. Deres fortrinn har vært en unik tilgang

automatisering og energisparing

Effekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter

Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011

Om FHF Prioriteringer fiske og fangst Prioriteringer hvitfisk fersk frossen Fangstbasert akvakultur eksempler

Utvikling av en industritest for evaluering av fasthet og spaltning i laksefilet

VRI Møre og Romsdal. Kompetansemeglermøte Wenche Emblem Larssen. VRI Møre og Romsdal. Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune

NY TYPE SORTERING SORTERING AV SILD OG MAKRELL

Mathias Produkter. En oversikt over våres produkter

Hva kan tang og tare brukes til?

andre egenskaper enn fra villtorsk? Grete Hansen Aas Rubinkonferansen 3.Februar 2010

Hvilken kvalitetsheving på fisken kan oppnås med ny teknologi?

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Hva er myndighetskrav og hva er praksis?

Handlingsplan for FoU-aktiviteter innen saltfisk og klippfisk

Biffens tilstand - Saken er biff!

Mindre salt = mer problemer?

Kvalitetsdifferensiering laks Prosjektaktiviteter

Produksjon av superfersk røykelaks nytt råstoff, ny teknologi og nye utfordringer

Sluttrapport. Sigurjon Margareth. Kjerstad

Automatisk Kvalitetssortering

Klassifikasjonsrapport

Lerøy Seafood Norsk verdiskaping. Sørøya 8. mars Ivar Wulff Direktør Forretningsutvikling

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Gjenvinning av fosfor fra Grødaland biogassanlegg

Rapport nr. 4014/126 Potensialet for ingredienser, konsumprodukter eller fôr fra marine biprodukter

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Metoder og utførelse for redusert saltbruk

Marine næringer i Nord-Norge

Trine Marie Stene, SINTEF

Tørrfisk en opplevelse av tradisjon og smak som beriker vår matkultur Norsk Sjømatsenter, Bergen 29. mars 2011

Norsk marin ingrediensindustri økonomi og utviklingstrekk

Nytt kraftsenter for havbruksoperasjoner Tekmar Hans V. Bjelland,

Mulighet til å forske bort lusa?

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?

ANALYSE, EKSTRAHERING OG STRUKTURERING AV INFROMASJON KNYTTET TIL DIAGNOSTISERING AV PROSTATAKREFT.

UTBEDRING AV AVLØPSRØR - RELINING. Seminar ved Teknologisk Institut, Danmark Pål Harstad & Karolina Stråby, SINTEF Byggforsk

Automatisering av foredlingsprosesser

Din foretrukne partner for utvikling av innovative teknologier for havnæringene. Jon O. Hellevang GCE Ocean Technology

ØKT PRODUKSJON OG REDUSERT ENERGIKOSTNAD VED SLUTTTØRKING PÅ EGNET LAGER

Fisk på tunga. noe som gir mening for dem. De har felles erfaringsbaserte referanser på hva disse begrepene faktisk tilsvarer. Foto: Snöball Film

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april Company proprietary and confiden0al

Typhoon Ventil: Syklonisk strømning gir renere produksjon

Nye utfordringer i kystsonen

Teknologi som konkurransefortrinn for sjømatindustrien i Norge

1 Innledning. 2 Mål. 3 Innledende forsøk. 4 Forsøksoppsett

Marine Proteiner, tekniske utfordringer for produksjon av smaksnøytrale proteiner.

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

Transportbehovet for hvitfisknæringen mot Narvik, 10. april 2018 Jan Birger Jørgensen, assisterende generalsekretær, Norges Fiskarlag

NORDISK WORKSHOP OM RESTRÅSTOFF FRA VILLFANGET OG OPPDRETTET TORSK

I vårt katalog finner du en god variasjon av finkuttede travertin og naturstein i mange former.

Kan flyveaske benyttes til å fange CO 2?

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Høring - forslag til forskrift om tildeling av tillatelser til havbruk med laks, ørret og regnbueørret i sjøvann Grønne tillatelser

Anbefaling av rutiner for god praksis ved om bord håndtering av industrireker

Tørrfisk konferansen 27. Mai En kort status på teknologiske muligheter

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Norsk farmasøytisk produksjon

Optimal fangstbehandling av råstoff til klippfiskindustrien

Rammebetingelser for havbruk:

Utviklingen på Island -> mer ferske varer

Presentasjon av avdeling for Havbruksteknologi

Havbruksforskning

Sluttrapport. Automatisk bedøvning og bløgging av hvitfisk ombord på snurrevadfartøy. Oppsummering av resultater. Forfattere

Automatisk lakesalting av torsk i HeliX skrutank

Beredskap i forhold til eksterne trusler harmoni eller disharmoni mellom situasjon og kapasitet?

Økt gjennvinning gjennom bedre sortering

Membranfiltrering aktuell teknologi som smittebarriere mot Moritella viscosa i lukkede oppdrettssystemer

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore?

TOTAL INNSYNSBESKYTTELSE MED ETT TASTETRYKK

Transkript:

Innhold 1. Innledning 2. Forprosjektets målsetning 3. Prosjektarbeidet 4. Resultater 5. Konklusjon 6. Videre arbeid (Video/foto: SINTEF Fiskeri og havbruk, 2009) SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1

1. Innledning Prosjektet Karakterisering av svarthinne hos atlanterhavstorsk og stillehavstorsk er satt i gang etter et initiativ fra Bacalaoforum. Hovedmålet; Å automatisere en krevende og slitsom arbeidsoperasjon og bedre lønnsomheten i næringa. SINTEF Fiskeri og havbruk AS har, i samarbeid med NTNU, gjennomført de praktiske oppgavene i forprosjektet. Se rapport; SFH80 A095073 SINTEF Fiskeri og havbruk AS 2

2. Forprosjektets målsetninger Karakterisering av svarthinne Kjemisk og mekanisk karakterisering Variasjoner i råstoffet Innen samme torskeart og mellom atlanterhavstorsk og stillehavstorsk Mellom fersk og tint råstoff Teknologier Peke på mulige teknologier for automatisk fjerning av svarthinne SINTEF Fiskeri og havbruk AS 3

3.1 Prosjektarbeidet Kjemiske analyser av svarthinne Tørrstoff Aske Salt (NaCl) Totalt fett Totalt protein Total aminosyreinnhold Aminosyresammensetning Kollageninnhold Bleking Bruk av natriumhypokloritt og hydrogenperoksid SINTEF Fiskeri og havbruk AS 4

3.2 Prosjektarbeidet Mekaniske tester av svarthinne Kartlegging av hinneoppbygging i torskens buk Feste til bukhinne og muskulatur Fargevariasjoner mellom arter og individer Strekkstyrke Tykkelse Struktur SINTEF Fiskeri og havbruk AS 5

4.1 Resultater Kjemisk fjerning Hydrogenperoksid 15 min 30 % H 2 O 2 SINTEF Fiskeri og havbruk AS 6

4.2 Resultater Kjemisk fjerning Natrium hypokloritt 30 min 0,1 % NaOCl Enzymatisk fjerning Er vurdert, men ikke testet SINTEF Fiskeri og havbruk AS 7

4.3 Resultater Mekaniske metoder for fjerning Trykkluft Trekking Fryseelement Vakuumsug Børsting Vanndamp Vurdert ikke egnet til formålet SINTEF Fiskeri og havbruk AS 8

4.3 Resultater a) Blåsekonsept b) Kaldflatekonsept SINTEF Fiskeri og havbruk AS 9

5.1 Konklusjon Kjemisk innhold i svarthinne Hovedsakelig protein og mellom 40 og 70 % kollagen(bindevev). Ikke vesentlige forskjeller mellom atlanterhavs- og stillehavstorsk. Kjemisk/biokjemisk fjerning Natrium hypokloritt og hydrogenperoksid ikke aktuell på grunn av giftighet. Enzymatisk fjerning kan være aktuell. Vil kreve mye forskning for å finne/designe enzymsystem som kan fjerne svarthinna uten at kvaliteten på råstoffet endres SINTEF Fiskeri og havbruk AS 10

5.2 Konklusjon Mekaniske egenskaper ved svarthinne Mellom bukhinna og svarthinna ble det funnet et naturlig skille. Dette ble funnet hos begge torskeartene. Fargen kan variere mye, fra lys grå til helt ugjennomsiktig svart. Spesielt stillehavstorsken hadde svart svarthinne, men det var individer blant disse som også hadde lys farge. Det er ikke mulig å si at det er forskjell mellom de to artene. SINTEF Fiskeri og havbruk AS 11

5.2 Konklusjon Mekaniske egenskaper ved svarthinne Svarthinna sitter som regel fastere til bukhinna ved buksnittet og ved svømmeblæra. Men det er også andre områder hvor svarthinna sitter godt fast og disse områdene ser ut til å variere mellom individer. SINTEF Fiskeri og havbruk AS

5.3 Konklusjon Mekanisk fjerning Bruk av fryseelement til fjerning av svarthinne er det som synes å ha størst potensial. En hurtig metode Fjerner ikke annet enn svarthinna Uavhengig av råstoffkvalitet Påvirker ikke produktets kvalitet forøvrig Mulig å automatisere prosessen. 1 2 3 4 SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Videre arbeid med fjerning av svarthinne Klargjøre krav til teknologien for automatisert fjerning av svarthinne Gjøre et valg av kuldeteknologi for bygging av prototyp for lab. Gjennomføre laboratorietester for fjerning av svarthinne hos torsk med ulik kvalitet; fast bløt størrelse Art Utvikle konsepter for automatisk system for fjerning av svarthinna Gjøre endelig valg av kuldeteknologi og automatiseringskonsept som grunnlag for effektiv oppstart og gjennomføring av utviklingsprosjektet (fase 3). SINTEF Fiskeri og havbruk AS 14