MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE OPPVEKST, UTDANNING OG SOSIAL

DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE OPPVEKST, UTDANNING OG SOSIAL Møtedato: 17.01.2006 Fra saksnr.: 001/06 Fra/til kl. kl 1700 19.30 Til saksnr.: 005/06 Møtested: Rådhuset, møterom Zik-Zaken, 4. etasje Utvalgets medlemmer: Sigrid Thielemann-H, Lene Camilla Westgaard-H, Dag Fjeld -H, Ravi Sunder-AP, Arif Erkøk-AP, Per -AP, Kjell Jensen-FrP, Ulf Erik Knudsen-FrP, Sadi Emeci-SV Forfall var meldt fra flg. medlemmer: Følgende varamedlemmer møtte: Sigrid Thielemann-H, Arif Erkøk-AP, Ulf Erik Knudsen-FrP Lars Erik Mehlen-H, Anette Vatnebryn-AP, Anne Kristin Aabo-FrP Fra administrasjonen møtte: Merknad: Utdanningsdirektør Kari E. Høyer, rådgiver Are Antonsen, rådgiver Anne Sofie Portaas Kjell Jensen-FrP ledet møte. Sadi Emeci-SV forlot møtet kl. 18.05 (etter sak 04/06). Forøvrig møtte varaordfører Freddy Hoffmann, gruppeleder for KrF Odd A. Gusrud, gruppeleder for DB Terje Vegard Kopperud. Kari E. Høyer Utdanningsdirektør

SAK NR. 0001/06 PROTOKOLL FRA BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST, UTDANNING OG SOSIAL Bystyrekomitéens behandling: Protokollen ble enstemmig godkjent. SAK NR. 0002/06 FORVALTNINGSREVISJON - RAPPORT FRA UNDERSØKELSE OM FOSTERHJEM Saksordfører : Sigrid Thielemann Bystyrekomitéens behandling: Komitéleder foreslo følgende forslag: "Bystyret tar rapporten til orientering og ber om ny statusrapport før sommeren 2006". Komitéen sluttet seg enstemmig til forslaget. Bystyrekomitéens innstilling til bystyret: Bystyret tar rapporten til orientering og ber om ny statusrapport før sommeren 2006. SAK NR. 0003/06 NOTATER OM SAKSBEHANDLING BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST, UTDANNING OG SOSIAL - 2006 Bystyrekomitéens behandling: Skolekapasitet Strømsø Side 2 av 16

Utdanningsdirektøren delte ut et notat som følger protokollen som vedlegg. Til saksordfører ble valgt: Dag Fjeld -H Lene Camilla Westgaard-H fremmet følgende forslag: "Komitéen ber om at administrasjonen ser på situasjonen med utbyggingen på Knive i forbindelse med elevgrunnlaget for Skoger ". Komitéen sluttet seg enstemmig til forslaget. SAK NR. 0004/06 NOTATER TIL BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST, UTDANNING OG SOSIAL2006 Bystyrekomitéens behandling: Videre arbeid med fattigdomsmeldingen Dag Fjeld -H fortsetter som saksordfører og komitéen sluttet seg enstemmig til at saken behandles på nytt. SAK NR. 0005/06 TILBAKEMELDINGER (SVAR PÅ SPØRSMÅL OG FORESPØRSLER I FORRIGE MØTE) OG INFORMASJON TIL BYSTYREKOMITÉEN Bystyrekomitéens behandling: Dialogmøter 2006 Datoer ble valgt ut og representanter fordelt på virksomhetene, jfr. vedlegg. Funksjonshemmede i Drammen høring på sak Side 3 av 16

Innspill fra komitéen: Ille at man omtaler tjenester som brukerne ikke får, jfr. støttekontakter. Problem at brukerorganisasjoner ikke fungerer på denne sektoren. Kan administrasjonen støtte opp under Rådet for funksjonshemmede? Må finne et bedre system med hensyn til støttekontaktordningen. Fokus på rekruttering av støttekontakter og kursing av disse. Bedre organisering. Samarbeid med frivillige organisasjoner kan også være en løsning. Savner at en hos rådmannen har det overordnede ansvaret for kontakten med det frivillige organisasjonslivet ett koordinerende kontaktpunkt på stratetgisk nivå. Sammensettingen av brukere i bofellesskap er viktig. Savner oppfølging av boligsosial handlingsplan. Bad og toalettforhold er viktig. Savner oversikt over hvor mange voksne brukere i Drammen som har individuelle planer. Behov for mer ressurser til avlastning. Oversikt over politiske saker til komitéen 2006 Oversikten ble gjennomgått og endret, jfr. vedlegg. Andre aktuelle saker, eks. Temamelding inkludering og mangfold status i tilrettelegging og oppnådde resultater 2001-2006 Innarbeides i oversikten over politiske saker. Komitéen ber om at statusrapport vedr. boligsosial handlingsplan også settes inn i oversikten. EVENTUELT: Lene Camilla Westgaard-H Tema "Barn og fattigdom og sommertilbud": Ber om at komitéen får en orientering om sommertilbud til barn inkludert Killingen og andre alternativer framover. Per -AP stiller spørsmål om hvorfor komité helse og omsorg har temaet samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten vedr. rusomsorg på sin dagsorden? Det er jo komitéen for oppvekst som har ansvar for rusomsorg. Direktøren orienterte om at det var helseaspektet som er i fokus i helsekomitéen. Side 4 av 16

Ravi Sunder-AP Bystyresak om språkkompetanse utsettes til høsten 2006 i påvente av "Den europeiske språkpermen" som kommer fra utdanningsdirektoratet. Ønsker oversikt over hvilke bydeler de fattige barna bor i. Komitéen diskuterte om en slik oversikt var ønskelig og kom fram til at det ville bli unødvendig stigmatiserende. Kjell Jensen-FrP Tema "Rusmisbrukere og ferie på Killingen". Sist Drammen kommune hadde dette tilbudet deltok 42 hvorav 2 sprakk under oppholdet. Hvilke muligheter ser administrasjonen for tilsvarende tilbud i 2006? Incestsenteret. Til orientrering har FrP utviklet en egen modell. Saksordfører har vært informert hele tiden. Flere opplysninger kommer senere. Dag Fjeld -H oversendte brosjyre vedr. organisasjonen MOT og spurte administrasjonen om dette var noe for Drammen kommune. SLT-koordinator følger opp. Barnehagenes åpningstider. Ber om orientering i neste møte: I hvilken grad er åpningstider tilstrekkelig tilpasset brukernes behov? Foreta kartlegging? Vedlegg: 1. Notat kapasitet Strømsø 2. Oversikt over dialogmøter 2006 3. Oversikt over politiske saker i komitéen Side 5 av 16

Bakgrunn for administrasjonens forslag om ny på Marienlyst I løpet av 1990-tallet skjedde det gjennomgående reformer i hele utdanningssystemet i Norge. Reformene omfattet: høyere utdanning videregående opplæring Reform 94 grunnn Reform 97 opplæring for voksne Kompetansereformen Vedlegg 1 Evalueringene viste at mange av reformenes forslag og tiltak fungerer godt og ikke bør endres. På andre områder så en at resultatene ikke oppfylte forventningene. Forskning og evalueringer viste at det fremdeles er et betydelig potensial for læring og kompetansebygging. Rapporter om læringsresultater tydet på at ikke alle får realisert sine evner og anlegg. På bakgrunn av dette la Kvalitetsutvalget (oppnevnt ved kongelig resolusjon den 5. oktober 2001) den 5. juni i 2003 sin utredning I første rekke. Utvalget foreslo bl.a. følgende: Tettere kobling mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring, både i form av programfag og valg av moduler fra videregående opplæring på ungdomstrinnet. Tettere kobling mellom grunnopplæringen og høyere utdanning ved at elever i videregående kan ta fag i høyere utdanning mens de er elever. Fylkeskommunen får ansvaret for yrkesveiledningen på ungdomstrinnet. Utvalget mener at ungdomstrinnet må moderniseres og gi muligheter for et godt faglig utbytte, med sterk sammenheng mellom denne opplæringen og den videregående opplæringen. Utvalget foreslår derfor en fortsatt vektlegging av arbeidet med de grunnleggende ferdighetene, faglig styrking i realfag og språk og muligheter til å velge fag som gir elevene erfaringer for videre valg av utdanning og yrke. Elever på ungdomstrinnet skal kunne ta fag i videregående opplæring. Utvalget legger til grunn at opplæringen på ungdomstrinnet i sterkere grad skal forankres i praksis, og anbefaler forpliktende samarbeid med bedrifter i deler av opplæringen. 2.april 2004 la Regjeringen fram St.meld. nr. 30 Kultur for læring, som fikk bred oppslutning i Stortinget. I kapittel 6.2 Fornyelse av ungdomstrinnet står det bl.a.: Evalueringen av Reform 97 (EVA 97) viser at n har store utfordringer knyttet til å tilpasse opplæringen til den enkelte elevs forutsetninger og behov, særlig i ungdomsalderen. Kvalitetsutvalget legger til grunn at ungdomstrinnet skal knyttes sterkere til videregående opplæring. Ungdomstrinnet skal gi økte valgmuligheter, tilby begynnende spesialisering og fordypning og bevisstgjøre elevene om fremtidige utdannings- og yrkesmuligheter. Det foreslås at ungdomstrinnet skal ta i bruk flere og nye læringsarenaer som lokalmiljø, lokale bedrifter og videregående r, samt legge til rette for nyskapende aktiviteter. Utvalget legger opp til at elevene stimuleres til læring og engasjement utenom n. Ungdomstrinnet er foreslått modernisert gjennom modulbaserte læreplaner, programfag, valg Side 6 av 16

av moduler fra videregående opplæring, prinsippet om livslang læring, faget teknologi og design, obligatorisk 2. fremmedspråk og økt timetall i matematikk. Høringsuttalelsene gir bred støtte til fleksible overganger og til en bedre sammenheng mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring. Det vises imidlertid til at dette i praksis kan være vanskelig, særlig i strøk med spredt bosetting. Enkelte peker på de hindringene for samordning som kan følge av at grunnn og videregående opplæring er knyttet til ulike forvaltningsnivåer. Mange uttrykker engstelse for økt teoretisering av ungdomstrinnet og viser til betydningen av praktiske fag og praktisk tilnærming til fag. Departementets vurderinger : Departementet vil fornye ungdomstrinnet og bedre overgangen til videregående opplæring gjennom en rekke tiltak, som til sammen vil gi en markert fornyelse av trinnet. For noen elever er ungdomstrinnet for teoritungt med få muligheter til praktiske aktiviteter. Andre elever møter for få utfordringer og manglende muligheter for fordypning. Dette gir n utfordringer med å tilpasse opplæringen til den enkelte og å redusere atferdsproblemer. Etter departementets vurdering vil bedre tilpasset opplæring, mer praktisk innhold og større muligheter for fordypning være grunnleggende i en fornyelse av ungdomstrinnet. Meldingens forslag til ny læreplanstruktur, med tydelige kompetansebeskrivende mål og med mål for grunnleggende ferdigheter integrert i fagene, vil gi gode muligheter for tilrettelegging for den enkelte. Forslaget om at eier kan disponere inntil 25 prosent av timetallet for lokal tilrettelegging, gir ne store muligheter for å virkeliggjøre en bedre tilpasset opplæring med praktisk tilnærming for elevene som har behov for det, og med større fordypning for de som trenger det. Det vil også gi bedre balanse mellom mestring og utfordringer, noe som vil ha betydning for å redusere atferdsproblemer. For å knytte ungdomstrinnet og videregående opplæring nærmere sammen, ser departementet forslagene om å innføre programfag og å gi elevene mulighet for å arbeide med fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet som særlig viktige. Dette vil samtidig gi gode muligheter for tilpasset opplæring både ved å gjøre opplæringen praktisk og ved å gi fordypningsmuligheter. Dette ble etterfulgt av Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur for læring, Innst.S.nr.268 (2003-2004) hvor det står: Departementet vil fornye ungdomstrinnet og bedre overgangen til videregående opplæring gjennom en rekke tiltak, blant annet ved økte muligheter for fordypning og praktiske aktiviteter. Det vil også ha betydning for å redusere atferdsproblemer. Departementet vil knytte ungdomstrinnet og videregående opplæring nærmere sammen ved å åpne for mulighet til å velge programfag og til å arbeide med fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet. Ny læreplan Kunnskapsløftet, innføres i full bredde fra høsten 2006. Programfag blir obligatorisk fra 2008, og i kapitlet Lokal utarbeiding av læreplaner i programfag til valg på ungdomstrinnet, står det bl.a. følgende i læreplanen: 2.1 Formål Programfag til valg skal: Side 7 av 16

gi elevene muligheter for valg, som skal kunne bidra til økt engasjement og bedre forutsetninger for senere utdanningsvalg gi elevene erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike utdanningsprogrammene gi elevene bedre tilpasset opplæring og mulighet for mer praktisk aktivitet eller fordypning 2.2 Retningslinjer Eier av grunnr har ansvaret for at det blir utarbeidet læreplaner i programfag til valg, for at opplæringen blir gjennomført i samsvar med læreplanene, og for at elevene blir vurdert ut fra mål i læreplanene. Som ledd i dette arbeidet vil det være aktuelt å innhente informasjon fra og søke samarbeid med videregående r, lokalt arbeidsliv og lokale/regionale utviklingsmiljøer. Det vises også til opplæringsloven 9-2 om rådgivning og kapittel 22 i forskrift til opplæringsloven om 22-2 om utdannings- yrkesrådgivning som omhandler elevenes ordinære rett til utdannings- og yrkesrådgivning. Læreplaner i programfag til valg skal utvikles lokalt på grunnlag av kompetanseplattformer og/eller læreplaner for Vg1 på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. For studieforberedende utdanningsprogrammer tas det utgangspunkt i programområdene. Læreplanene i programfag til valg skal angi mål og innhold for forberedelsesfasen, der elevene gis mulighet til å skaffe seg en oversikt over det aktuelle utdanningsprogrammet og/eller programområdet i videregående opplæring som det valgte programfaget er en del av. mål, innhold og organisering av gjennomføringsfasen, som er den delen av opplæringen der den største delen av timerammen skal brukes. Her skal elevene få erfare en smakebit av innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer det utdanningsprogrammet eleven har valgt, og de videre studier og/eller yrker dette kan føre fram til. mål og retningslinjer for vurderingsfasen, der elevene på grunnlag av dokumenterte erfaringer og kunnskaper som er ervervet gjennom arbeidet med programfaget, kan reflektere over sine egne valg relatert til videre utdanning og yrke. Da Kvalitetsutvalgets utredning, I første rekke, var ute til høring, ga høringsuttalelsene bred støtte til fleksible overganger og til en bedre sammenheng mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring. Mange var imidlertid redd for at dette i praksis kunne være vanskelig, særlig i strøk med spredt bosetting. Enkelte pekte også på de hindringene for samordning som kan følge av at grunnn og videregående opplæring er knyttet til ulike forvaltningsnivåer. Strømsø inntaksområde har de siste årene hatt svært liten kapasitet på ungdomstrinnet, og da behovsanalysen viste at det i tillegg var i dette området den største elevøkningen kom til å komme de nærmeste årene, var det logisk å forsøke å utvide kapasiteten på dette trinnet først. Med bakgrunn i de føringene som lå fra Storting og Regjering, var det naturlig for administrasjonen å se litt Side 8 av 16

på hva andre kommuner har gjort/gjør for å møte reformen i forhold til den fornyelsen som forventes skal skje på ungdomstrinnet. Oslo kommune, som er både fylkeskommune og kommune, la fram sin Skolebehovsplan 2005-2015 til behandling i byrådet i november 2005, (Byrådssak 279/05). I byrådets innstilling til bystyret går byrådet inn for å opprette fem r med elever fra 8. 13. trinn. Saken har vært ute på høring, og skal behandles i bystyret i februar 2006. Som grunnlag for å etablere 8 13 r sier byrådet bla følgende: Et annet sentralt grep i behovsplanen er forslagene om å etablere r med årstrinn 8-13. Det er i hovedsak faglige og pedagogiske begrunnelser for et slikt forslag. Oslo er både kommune og fylkeskommune, og kan benytte de forvaltningsmessige fordelene til å se opplæringen i sammenheng. I tillegg legger reformen Kunnskapsløftet viktige premisser for utviklingen i n fremover. Elever skal kunne ta fag/moduler i videregående /bedrift mens de er elever på ungdomstrinnet. Fra og med høsten 2006 inngår programfag på ungdomstrinnet. Programfagene tar utgangspunkt i læreplaner for fag innenfor utdanningsprogrammer i videregående opplæring, men læreplanene for programfagene skal utvikles lokalt og tilpasses ungdomstrinnet. For å kunne tilby elevene programfag, må det skje i nært samarbeid mellom grunnn og videregående. Elevenes valg av programfag binder ikke opp deres endelige valg av utdanningsprogram. En viktig målsetting med programfagene på ungdomstrinnet er å forberede elevene på videregående opplæring. Samarbeidet mellom grunnn/ungdomstrinnet og videregående om opplæringen skal også ha til hensikt å styrke studie- og yrkesveiledningen. En med årstrinn 8-13 kan gi økt fleksibilitet i bruk av lærernes kompetanse, og bl.a. gi styrket faglærerkompetanse på ungdomstrinnet. Skolen vil kunne tilby elever med særlige interesser større faglige utfordringer i opplæringen. En slik vil gi mulighet for bedre samarbeid /arbeidsliv. Elever som går på en med årstrinn 8-13, kan søke seg til de øvrige videregående ne innenfor rammen av inntaksreglene i videregående. I flere land, bl.a. England, Skottland, Irland og Canada, er videregående opplæring organisatorisk og administrativt knyttet til ungdomstrinnet. Oslo kommune velger forskjellige løsninger for sine 8 13 r. Eksempelvis vil Jordal ungdoms utvides med utdanningsprogrammet idrettsfag, og blir på den måten en hvor hele elevmassen er lokalisert i de samme bygningene. Søndre Nordstrand videregående blir en administrativ enhet med Bjørnholt ungdoms allerede høsten 2006. Her er det 2 300 meter mellom de eksisterende ne, og beregninger viser at man kan spare opptil 20 % undervisningsareal ved sambruk. Dette fordi spesialrom, gymsal, osv. er svært arealkrevende i tillegg til at de ikke har maksimal utnyttelsesgrad. Den nye n på Søndre Nordstrand vil ha 1000 1400 elever på videregående linjer og 360 elever på ungdomstrinnet. Ved å legge en ungdoms i nær tilknytning til en Drammen videregående, håper administrasjonen å kunne oppnå noen av de fordelene som både Kunnskapsløftet forventer, og som også Oslo kommune prøver på å oppnå nå. Side 9 av 16

Ungdomsn vil ligge i enden av Drammen videregående, og det er fullt mulig å etablere avgrensede områder hvor ungdomstrinnet kan ha sine uteaktiviteter. I tillegg til de fordeler som allerede er nevnt over, har administrasjonen lagt vekt på følgende: Skolene vil være to avgrensede r under hvert sitt forvaltningsnivå, men pga beliggenheten vil man kunne oppnå de fordelene som det gir ved sambruk av ev. spesialrom, idrettsanlegg, og lignende. Allerede dette året er det 11 elever fra ungdomstrinnet i Drammen som tar fag på videregående. Ved fysisk tilrettelegging vil dette bli mye enklere for elevene i fremtiden. Samarbeidet mellom læreren på ungdomstrinnet og videregående vil også forenkles, slik at overgangen vil bli enklere for elevene. Side 10 av 16

Nærhet vil også skape mulighet for ungdomstrinnet til å benytte seg av den kompetansen som finnes i videregående. Det er bl.a. manko på språklærere i Drammen, og man ser for seg at det kan være mulig at lærere i fremtiden har sin tilsetting både på Drammen videregående og på ungdomsn. Side 11 av 16

Vedlegg 2 DIALOGMØTER BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST, UTDANNING OG SOSIAL - 2006 Virksomhet Virksomhetsleder Ansvarlig politiker Politiker Politiker Møtedato Senter for oppvekst Liv Gjønnes Per Anne Kristin Aabo Sigrud Thielemann 30.03. Introduksjonssenteret og voksenopplæring Kjøsterud Elisabeth G. Holen Ravi Sunder Kjell Jensen Sadi Emeci 23.02. Børresens Åse Kalfoss Lene Camilla Westgaard Per Anne Kristin Aabo 09.03. Bragernes Elen Sørensen Lene Camilla Westgaard Per Anne Kristin Aabo 09.03. Øren Tove Fredriksen Lene Camilla Westgaard Per Klverud Anne Kristin Aabo 09.03. Galterud Kjersti Larssen Arif Erkøk Lars Erik Mehlen Fjell Jan Moen Arif Erkøk Lars Erik Mehlen Skoger Torunn Wister Arif Erkøk Lars Erik Mehlen Sadi Emeci 06.03. Sadi Emeci 06.03. Sadi Emeci 06.03. Gulskogen Bente Gravdal Dag Fjeld Kjell Jensen Per 08.03. Danvik Frøydis Gundersen Dag Fjeld Kjell Jensen Per 08.03. Side 12 av 16

Rødskog (Unni Grønlie) Bente Gravdal Dag Fjeld Kjell Jensen Per 08.03. Svensedammen Helga Tharaldsen Kjell Jensen Arif Erkøk Sigrid Thielemann 07.03. Hallermoen Hanne Aarthun Kjell Jensen Arif Erkøk Sigrid Thielemann 07.03. Konnerud Grethe Kolle Kjell Jensen Arif Erkøk Sigrid Thielemann 07.03. Vestbygda Cathrine Wessmann Kjell Jensen Arif Erkøk Sigrid Thielemann 07.03. Strømsø Hildegunn K. Hansen Ravi Sunder Anne Kristin Aabo Dag Fjeld 07.03. Åskollen Anne M. Marthinsen Ravi Sunder Anne Kristin Aabo Dag Fjeld 07.03. Brandengen Odd Sveen Ravi Sunder Anne Kristin Aabo Dag Fjeld 07.03. Kjøsterud Roald Steinnes Sigrid Thielemann Per Sadi Emeci 21.03. Aronsløkka Turid Evenshaug Sigrid Thielemann Per Sadi Emeci 21.03. Åssiden Lillan Fanuelsen Sigrid Thielemann Per Sadi Emeci 21.03. Senter for rusforebygging John Dutton Dag Fjeld Kjell Jensen Ravi Sunder 21.03. Sosialsenteret Sverre Helganger Arif Erkøk Dag Fjeld Sadi Emeci 29.03. Frydenhaug Else Kristin Tobiassen Lene Camilla Westgaard Per Anne Kristin Aabo 16.03. Side 13 av 16

Side 14 av 16

Oversikt over politiske saker i komité oppvekst, utdanning og sosial: Vedlegg 3. 1. Incestsenter i Drammen? 21.febOppvekst Oppfølging av økonomiplan 2006-2. 2009 14.feb 21.feb Ravi Sunder, Ap Are Antonsen 3. Lokaliseringsalternativer i Strømsø inntaksområde 21.feb Oppvekst Dag Fjeld Anne Sofie Portaas 4. Kommuneplan 21.03.2006 28.03.2006 5. Endelig lukking av pålegg i etterkant av forvaltingsrevisjon fosterhjem før sommeren Oppvekst Theis Juel Theisen Liv Gjønnes 6. Status boligsosial handlingsplan - temamelding til bystyret før sommeren Oppvekst? 7. Skriftlig vurdering i grunnn 01.04.2006Oppvekst 8. 9. 10. 11. 12. Statusrapport for språkkompetanse og oppfølging av barn med språkvansker høst 06 Oppvekst Kartlegging av rehabiliteringsbehovet av ne juni/høst 06 Oppvekst Rullering av behovsanalysen 2006-2016 høst 06 Oppvekst Vurdere dagens økonomiske støtte til eksterne samarbeidspartnere året 06 Oppvekst Utforme forebyggingsstrategier for senterets brukergrupper året 06 Oppvekst Anne Lene Camilla Margrethe Westgård H Martinsen Ravi Sunder, Ap Jan Moen Drammen Eiendom Anne Sofie Portaas Liv Gjønnes Liv Gjønnes Side 15 av 16

13. 14. 15. Utvikle en strategi for for å samordne det kommunale tilbudet til barn og unge innen området psyksisk helse året 06 Oppvekst Utrede fritidstilbudet til barn og unge med nedsatt funksjonsevne (12-18 år) året 06 Oppvekst Inkludering og mangfold i Drammenssamfunnet - status i tilrettelegging og oppnådde resultater 2001-2006. året 06 Oppvekst Sak om bosetting av flyktninger 2008-2011 året 07 Oppvekst Liv Gjønnes Liv Gjønnes Elisabeth G Holen Elisabeth G Holen 16. Utrede flytting av 17. Introduksjonssenteret året 06 Oppvekst DEKF 18. Utrede samlokalisering NAV året 06 Oppvekst DEFK 19. Gjennomføre prosjektet "Målrettet sosialhjelp" året 06 Oppvekst Styringsgruppe P13 Side 16 av 16