TEAM ROCKET Problemstilling Hvordan øke overlevelsessjansene til mennesker uten tilgang på ekstern hjelp og hvordan effektivisere redningsarbeidet etter en orkan som Olav Tryggvason. Vårt mål har vært å redde liv med å holde de berørte personene selvhjulpne til hjelpepersonell kan bidra med mer hjelp. Det viktigste verktøyet har vært en nødhjelpsbag med essensielt utstyr, samt en satellittpeiler for mer effektiv sporing. Om oss Til tross for at vi er en gruppe der alle har en teknologisk bakgrunn, har vi veldig spredte interesser. Dette gjør oss til en gruppe med mye og dekkende kompetanse. Tre personer er aktive i IUG, og har innsikt i krisehjelp. Alle har flere frivillige verv og er engasjerte. Vi er glad i å løse problemer og har en god dynamikk innad i gruppen, der alle bidrar med ulike elementer som er viktig for fremgang; kreativitet, konstruktivitet, struktur, grafikkferdigheter, ros, jordnærhet, og et kritisk øye. Veronika Næss Håvard Venstad Torjus Steffensen Eirin Mærk Wehn Martin Gundersen
SITUASJONENN I 2050 er verdenssituasjonen endret. Vi ser mer ekstremvær, og folk har fått generelt høyere respekt for naturkatastrofer. Å være forberedt på katastrofer og å ha konkrete redningsplaner er mer vanlig. Vi har tatt for oss dagene før og etter at orkanen Olav Trygvason treffer Trondheim. To dager før orkanen inntreffer: Trondheim er blitt varslet om at en stor storm vil treffe de nærmeste dagene, en spesifikk advarsel er blitt sendt ut. Omfanget av stormen har tidligere blitt undervurdert, og befolkningen er dårlig varslet om det sannsynlige omfanget. Et fåtall av befolkningen har tatt forhåndsregler for stormen, noen har flyttet seg vekk fra byen, men en stor prosentandel forblir i hjemmene sine i god tro om at det går bra til slutt. Dagen før orkanen inntreffer: Stormen har allerede ført til mye regn og vind i Trondheimsregionen. Situasjonens alvor begynner å bli tydelig. Av dem som ikke allerede har forlatt byen, vil flere dra, men stormens styrke har nå økt så mye at transport langs vei begynner å bli farlig. Flere blir hjemme eller i lokale krisesentre i byen. Lavtliggende og ekstra utsatte områder evakueres. Et forvarsel av hva Trondheim har i vente kommer i form av et kraftig uvær. Noen begynner å forberede seg og boligene sine for stormen.
Dagen stormen inntreffer: Uværet har tatt seg kraftig opp, det er ikke lengre mulig å ferdes normalt. Busser og kollektivtransport er innstilt, veier er blokkert av falne trær, vrakgods og lignende. Det er ikke lenger trygt å forlate byen. De som forsøker å kjøre ut av byen blir sittende fast da hovedveiene blir ufarbare. Stormen treffer: Folk søker tilflukt innendørs og ved krisesentre. De som har begitt seg ut på veiene er bundet til kjøretøyene sine. Orkanen gjør ekstrem skade på bygninger og natur i Trondheim, som består av en stor andel eldre trehus. Tak rives av bygningene, det som er løst blir slengt som splinter og prosjektiler. Bebyggelse på leirgrunn er ekstra utsatt for jordras, flere hus skylles ned fjellsiden. Etter stormen: Trondheim er rasert, og tilstanden i deler av byen minner om u-landssituasjoner. Kommunikasjonsnettverk er nede. Peer-to-peer-radionett som VHF-nettet fungerer, men få stasjoner er operative og bruken er ikke utbredt. Togskinner er ødelagt, og veinettet er blokkert til det ubrukelige. Store antall hus er blitt ubrukelige som ly for været. Tilgang på rent vann er nærmest ikke-eksisterende. Strømnettet er nede. Mange trekker ut og vekk for å finne hjelp. Heimevernet og andre innsatsstyrker mobiliseres i henhold til sine rutiner, men mottakssentrene har ikke tilstrekkelig kapasitet for de enorme ødeleggelsene. Det er fortsatt dårlig vær. Store deler av midtbyen er under vann og kloakk-og avløpssystemet flommer over. Kompetanse og ressurser i umiddelbar nærhet er utilstrekkelig for å evakuere resten av befolkningen fanget i ulykkesområdet. Store folkemasser trekker mot hovedveiene på vei ut fra byen. De fleste har bare det de står og går i. Noen er skadet, enkelte hardt. Det er rimelig å anta at det kan ta flere dager før alle kan evakueres og få hjelp. Noen kan også sitte innesperret eller fastklemt av kollapsede bygningsmasser.
AVGRENSNING Vi har valgt å begrense oppgaven til å finne en løsning for å utstyre mennesker fra Olav Trygvason med akutt, livreddende utstyr under og etter orkanen som også skal kunne bidra til en mer effektiv evakuering. Problemstillingen: Hvordan øke overlevelsessjansene til mennesker uten tilgang på ekstern hjelp og hvordan effektivisere redningsarbeidet etter en orkan som Olav Tryggvason. Vi har antatt at Norge har god infrastruktur i områdene som ikke er berørt. Det vil derfor være viktig å få ressurser lagret ellers i landet inn i de berørte områdene. Vi har antatt at hovedproblemet med hjelpearbeidet ikke er tilgang til området etter at stormen har passert, men å vite hvor det er viktigst å drive arbeidet da tid er en faktor for dem som er mest utsatt. Personer fremdeles i flomområdene er mest utsatt, da disse er ekstra eksponert for å bli nedkjølt av vann. Videre vil sult, sykdom, tilgang på rent vann og eventuelle skader være farer menneskene må overkomme.
VÅR LØSNING Vi ønsker å gjøre de umiddelbare midlene en vil trenge etter en orkan såpass billige, kompakte og tilgjengelige at de rammede har dem, eller har mulighet til å skaffe dem, i en krisesituasjon der det er behov for dem. Vi har derfor satt sammen en go-bag eller survival-kit, med produkter som er kompakte og billige. Vi ser for oss at i en verden der ekstremvær er mer vanlig, vil folk være mer informert og forberedt på denne typen katastrofer, enn de er nå. Å ha en kriseplan eller løsning er kanskje ikke uvanlig. Inne i sekken finnes det aller mest nødvendige for å overleve, inkludert en GNSS-sender som melder om personens posisjon til hjelpemannskapene.
SURVIVALPACK
INNHOLD Termoteppe Feltrasjon Energidrikk Vannpose Enkeltmannspakke Desinfeksjonstabeletter Kokepose Desinfiserende servieter Possisjoneringsbrikke Instruksjonsbok
I KRISEPAKKEN Termopledd: Pledd i termisk isolerende, slitesterkt, vind- og vanntett materiale. Plass til to personer. Flyktningene er sannsynligvis våte, det er mye vind, og kroppstemperaturen faller raskt. Et termopledd i varmereflekterende metallfolie på innsiden og et slitesterkt, vanntett polymerstoff på utsiden hjelper til med å holde på kroppsvarmen. Tabletter for desinfeksjon av vann: Klor eller jod dreper bakterier, virus og parasitter som kan bli introdusert til flomområder som følge av overflommet kloakk og avfall. Feltrasjon: For å opprettholde energi bør pakken inneholde et måltid som kan tilsettes varmt eller kaldt vann. Kroppen bruker mindre energi på å fordøye varm mat, samtidig som at det gir et psykisk boost i en ekstremt krevende situasjon. Kjemisk vannkoker: For å produsere et varmt måltid må vann kunne varmes opp. Vi foreslår å ha en kjemisk vannkoker for engangsbruk. Energidrikk: raskt tilgjengelig energi. Minner også på behovet for å desinfisere vann og å drikke. Førstehjelpspakke med desinfiserende våtservietter: vi har ikke inkludert et fullt førstehjelpskit, men inkluderer en kompress for å dekke til mindre sår og skader samt desinfeksjonsmiddel for å rense sår utsatt for skittent flomvann. Pose til drikkevann: For å kunne destillere drikkevannet må det óg kunne oppbevares over tid. En pose som er kraftig nok er en enkel løsning som også kan brukes til oppbevaring. Posisjonssender: For å forenkle redningsarbeidet vil en indikator på hvor folk befinner seg være nyttig. Evakuering- og overlevelsesinstrukser: I pakken vil det og være klokt å ha en instruksjonsbok som både illustrerer hvordan en bruker utstyret, samt evakueringspunkter og annen relevant informasjon.
DESINFISERINGSPILLER OG DRIKKEPOSE Desinfeksjon Må: drepe det som realistisk vil være til stede av bakterier, virus og parasitter kunne oppbevares over lang tid i lukket tilstand ikke være giftig i for stor dosering ved uhell / uvettig bruk Bør: desinfisere vann for bakterier, virus og parasitter på 15-45 min Mulighet 1: Klor. Vil være det beste, men dersom det ikke er isolert vil det gå ut på dato pga kjemiske reaksjoner. Mulighet 2: Jod. varer lenger dersom ikke isolert, men ikke like effektiv Pose Må: sterkt materiale robust konstruksjon -- må ikke revne ingen reaksjon mellom plastmaterialet og desinfeksjonsmidlet håndtak for enkel håndtering Bør: kunne lukkes kunne festes til klær / sekk / kropp En robust pose av normal plast vil innfri de fleste kraven
TERMOPLEDD Må: vanntett vindtett varmt slitesterkt Bør: ta liten plass synlig billig å produsere Løsning: Vi har tatt utgangspunkt i allerede eksisterende termopledd av aluminium og plastfolie. Disse har svært god isoleringsevne. Samt de kan pakkes svært kompakt. I et fremtidig scenario ville det og vært interessant å studere andre mer avanserte materialer som Aerogel for å produsere det isolerende teppet.
FELTRASJON Må: fritt for allergener mye energi lang holdbarhet Bør: smake godt ta liten plass billig å produsere / kjøpe inn Løsning: En frysetørret suppemiks vil ta liten plass, samt inneholde få stoffer som fremkaller allergier
KJEMISK VANNKOKER Må: koke vann til matlaging på 15 minutter være innpakket uten risiko for å komme i kontakt med vann kunne lagres i lang tid bruksinstruks på forpakning Bør: vakuumpakket kunne koke opp en større mengde vann for desinfisering Løsning: En engangs vannkoker vil dekke de umiddelbare behovene for varmt vann, samt være enkel i bruk og kompakt.
FØRSTEHJELP Må: stor nok til å kunne badasjere små til middels store skader på god måte desinfeksjon: sterkt nok til å drepe bakterier raskt Bør: ta liten plass klutene bør være pakket enkeltvis Løsning: Vi har tatt utgangspunkt i at de fleste kritiske behovene; splintskader og kuttskader, kan dekkes ved å inkludere en enkeltmanspakke og desinfeksjonsservieter i hver sekk.
BAG TIL OPPBEVARING Må: Plass til alt Kunne bæres lett vanntett Bør: Være synlig Løsning: Vi tar utgangspunkt i en sterkt farget gymbag i simpelt design. Bagene vil ha refleksbånd for økt synlighet.
POSISJONSSENDER Mål: Effektivisere leting etter overlevende og evakuering av mennesker på flukt eller innesperret/fastklemt etter stormen. Å finne og evakuere de berørte og å raskt evaluere hvor situasjonen er mest kritisk vil være en stor utfordring for hjelpearbeidet i etterkant av Olav Tryggvason. Vår løsning er å bruke et globalt satelittnavigasjonssystem (på engelsk global navigation satelitte system, GNSS) for å kunne spore flyktninger. Ved at hver person i katastrofeområdet har en personlig sender koplet opp mot posisjoneringssystemet kan man lokalisere hvor enkeltindivider befinner seg samt hvor mennesker har samlet seg. Man kan for eksempel se etter grupper av sendere i tørre områder, sendere i oversvømte områder eller i bygninger som har falt sammen. Slik kan en både prioritere dem med størst behov for hjelp og bidra til hurtigere letearbeid. For hjelpemannskaper vil dette gjøre det lettere å delegere ressurser til leting og eventuelt utgravingsarbeid.
Allerede i dag er det mulig å bruke GNSS-er som amerikanske GPS, europeiske Galileo eller russiske GLONASS til å triangulere sendere til centimeters nøyaktighet. Galileo opererer med en nøyaktighet på 4 meter horisontal og 8 meter vertikalt i 95% av alle tilfeller. Vi forventer at i 2050 vil sammenlignbare satelittsystemer både ha høyere nøyaktighet, bredere tilgjengelighet og større kapasitet. Vi har valgt å se på Galileo-systemet som basis for vårt system grunnet dets allerede eksisterende SoL-system (Safety of Life) som brukes på fly, båter og tog i Europa. Det er to hovedfordeler med dette systemet: - SoL-senderen kan vise brukeren om senderen fungerer som den skal. Det betyr at brukeren kan få tilbakemelding om man har oppnådd kontakt eller ikke. Senderene bruker to frekvenser. Dette gjør trianguleringen mer nøyaktig for spesielle værsituasjoner. GPS tillater bare en frekvens til private formål. - SoL-senderen forteller ikke sluttbrukeren posisjonsdata, men data sendes til nasjonale krisesentre.
VIRKEMÅTE Senderen skal kunne fungerer i opptil 10 dager, og skal sende oppdateringer hvert kvarter. Ved å trekke ut splinten med skriften PULL, vil senderen aktiviseres. Dette skal gjøres når man åpner krisepakken. I dag finnes det, slik vi er kjent med, kun mulighet for at sendere overfører informasjon om posisjon. Med videreutvikling av satelittsystemet frem mot 2050 vil det dog være mulig å legge inn mer informasjon i signalet til posisjoneringssatelittene. Vi vil differensiere mellom to typer koder for slike sendere: Type 1: påslått, bruker i live Type 2: påslått, usikkert om sender er festet på levende bruker Hvis vi kan legge inn informasjon om brukeren er i live, vil dette hjelpe letearbeidet til å prioritere områder med mange bekreftede levende personer. Sendere i gruppe (2) kan nedprioriteres da det er uvisst om de enda er festet til en person eller om bruker er omkommet. Gruppe-2-sendere kan oppsøkes når man allerede har fått levert assistanse til levende flyktninger. For holde kostnad og kompleksitet på sluttproduktet lavt har vi valgt å ikke inkludere noen form for tilbakemelding av posisjon til bruker, og å kun sende informasjonen videre til organisasjon av hjelpearbeid.
FUNKSJONALITET Senderen skal festes til kroppen på øvre arm med et elastisk bånd. For at senderen skal sende ut type-1 signaler må minst ett av to krav være oppfylt: 1) Bevegelse 2) Puls eller kroppstemperatur (noe lavere for å kompensere for hypotermi) Båndet har enten pulsmåler, kroppstemperaturmåler eller begge deler for å sjekke om senderen er festet på en levende bruker. Hvis minst et av kravene er innfridd er sannsynligvis brukeren i live. Oppfylles kun nummer to kan personen være fanget, eller av andre grunner bevegelseshemmet.
KOSTNADSANALYSE Prisene er bassert på priser funnet på alibaba for alternativer og teknologi som eksisterer og er tilgjengelig den dag idag. Termopledd: ~2-5 kr Vanndisinfeksjonpiller (klor eller jod): billig pr. 21 tonn GPS sender (enveis) (ca dimensjoner: 80 x 40 x 10mm) : ~5 kr 1 frysetørret turmiddag: ~6-8 kr 1 kjemisk vannkoker: ~3 kr Enkeltmannspakke ~1-3 kr Desinfeksjonsklut ~0.23 kr Plastpose til drikkevann ~0.5 kr Plastbag til oppbevaring ~0.5 kr Reflekstape til bag ~0.7 kr pr. 3 m Reflekstape til bag (infrarød) ~1 kr per rull Estimert totalpris: 27 kr Vi ser altså at det vil være mulig å lage et rimelig tilbud, som vil la seg gjøre å distribuere i stor kvantitet. Posisjonssender SYSTEM FOR EFFEKTIVISERING AV HJELPEARBEID
HVORDAN NÅ FOLK I 2050 er det ikke uvanlig med ekstremvær i Norge. Holdninger til ekstremvær vil som konsekvens av dette være mer seriøse, og statlige aktører vil med rimelig sikkerhet være villige til å bidra til å gjøre den jevne nordmann bedre forberedt på krisesituasjoner. Et mål med pakken vår har vært å holde sluttproduktet rimelig i produksjon med det formål at det ikke skal være urimelig å anta at statlige midler kan brukes til enten full eller delvis finansiering av produksjon og distribusjon. For at pakken skal kunne bidra når ulykken først er ute er det avgjørende at så stor del av befolkningen som mulig er utstyrt med den. Vår visjon er at pakken skal være så liten og praktisk at den får samme status som brannslukkeren, og ligger tilgjengelig i skapet eller boden til en hver tid. En mulighet kan være å lage avtaler med forsikringsselskap eller lignende der de deler den ut til sine kunder. Dette kan sammenlignes med at Gjensidige i dag deler ut røykvarslerbatterier til sine kunder. I tillegg skal det være mulig å få tak i pakken ved behov. For eksempel vil pakken deles ut lokalt fra eksisterende depoter av for eksempel Heimevernet eller andre tilgjengelige mannskaper i timene før Olav Tryggvason treffer Trondheim for fullt.