Reglement for sambandstjenesten i politiet ved bruk av Nødnett. Versjon 3

Reglement for sambandstjenesten i politiet ved bruk av Nødnett Versjon 3

Reglement for sambandstjenesten i politiet ved bruk av Nødnett ets beredskapssystem del II (PBS II) Utgitt 01. oktober 2013 Ikrafttredelse 01. oktober 2013 Utgitt av direktoratet ISBN 978-82-8256-041-2 POD publikasjon 2013/08 Alle henvendelser om reglementet kan rettes til direktoratet, postboks 8051 Dep, 0031 Oslo E-post: politidirektoratet@politet.no Internett: www.politi.no Revisjonshistorikk Versjon 1 13. juni 2008 Versjon 2 5. mars 2010 Versjon 3 1. oktober 2013

Forord Nødnett er fellesbetegnelsen på det digitale sambandet for politi, brann, helse og andre beredskapsbrukere. Nødnett er generelt sikrete mot avlytting slik at nødetatene kan kommunisere uhindret i det daglige og ved større hendelser. et vil i tillegg sikre sine etatsinterne talegrupper med ende til ende kryptering. Reglementets nivå 1, 2 og 3 er førende for all bruk av radiosamband i operativ tjeneste. Det er viktig at det øves på korrekt bruk av samband og reglementene skal legges til grunn ved all sambandsopplæring og trening i politiet. Reglementet inngår i politiets beredskapssystem del II (PBS II)

Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Formålet med reglementet... 1 1.2 Virkeområde... 1 1.3 Forvaltningsansvar og myndighet... 1 1.4 Fagleder samband... 1 2 Sikkerhet og autorisasjon i Nødnett... 2 2.1 Sikkerhet på kommunikasjon i Nødnett... 2 2.2 Autorisasjon og brukertilgang... 2 2.3 Tilgang til teknisk rom... 3 2.4 Andre sikkerhetsrelaterte forhold... 3 2.5 Internkontroll... 3 3 Opplæring... 4 3.1 Brukere på operasjonssentral... 4 3.2 Brukere på radioterminaler... 4 3.3 Teknisk personell... 4 4 Talegrupper og sambandsstruktur... 5 4.1 Generelt... 5 4.2 ets talegrupper - Lytteplikt... 5 4.3 Talegrupper i direktemodus (DMO)... 7 4.4 Internasjonale talegrupper... 8 4.5 Opplæringsgrupper... 9 4.6 Dynamiske talegrupper... 9 4.7 Talegrupper for departement og livvakt-/eskortetjeneste mv.... 10 4.8 Talegrupper på nasjonalt nivå... 11 4.9 Nummerplan... 12 4.10 Prioritet... 13 5 Kallesignaler for politiets radiosamband... 13 5.1 distrikts og institusjonsnummer... 13 5.2 Kallesignaler for politiets radiosamband... 14 5.3 Spesielt for Utrykningspolitiet (UP)... 15 5.4 Oppbygging av kallesignaler mellom 11X-sentralene... 15 5.5 Oppbygging av kallesignaler ved samhandling... 16 6 Generell bruk - radioterminaler... 17 6.1 Uvedkommendes anledning til avlytting... 17

6.2 Bæring av radioterminal... 17 6.3 Bruk av radioterminal i politiets kjøretøy... 17 6.4 Håndholdte radioterminaler oppbevaring... 17 6.5 Tap av radioterminal... 17 6.6 Statusmeldinger... 18 6.7 Tekstmeldinger i Nødnett (SDS)... 18 6.8 En-til-en samtaler (individanrop)... 18 6.9 Ringe til og fra nødnett... 18 6.10 Skanning... 18 6.11 Posisjonering av radioterminaler... 18 6.12 Radioterminaler på service... 19 6.13 Kjøretøy på service/verksted... 19 6.14 Gateway-terminal... 19 7 Generell bruk - operasjonssentral... 20 7.1 Køer og anropstyper... 20 7.2 Katalog... 20 7.3 Hurtigavspilling av lydlogg... 20 7.4 Terminalavlytting... 20 7.5 Fallbackløsninger på operasjonssentralen... 20 8 Sikkerhetsalarm... 21 8.1 Utløst sikkerhetsalarm i TMO... 21 8.2 Utløst sikkerhetsalarm i DMO... 21 9 Generelt om lydlogg ved operasjonssentralen... 22 10 Drift... 22 10.1 Driftstøtte... 22 10.2 Feilmeldingsrutiner... 22 10.3 Service og vedlikeholdsrutiner... 22 10.4 Oversikt over radioterminaler... 23 10.5 Lokalt ansvar for driftsikkerhet... 23 10.6 Mobil basestasjon... 23 10.7 Kryptoadministrasjon... 23 11 Lokalt reglement for politidistrikt, særorgan og PST... 23 VEDLEGG... 24

1 Innledning ets hovedoppgave er å forebygge og bekjempe kriminalitet. et skal ivareta publikums trygghet og beskytte sentrale samfunnsfunksjoner og sentral infrastruktur mot uønskede hendelser. et er den sentrale aktøren i det sivile samfunnets beredskap i en rekke ulike situasjoner, og en viktig samarbeidspartner i arbeidet med samfunnssikkerhet. Sambandsreglementet er delt inn i tre nivåer: Felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere (Nivå 1) Reglement for sambandstjenesten i politiet ved bruk av Nødnett (Nivå 2) Lokalt reglement for politidistrikt, særorgan og PST (Nivå 3) 1.1 Formålet med reglementet Reglementet skal bidra til en effektiv og ensartet sambandstjeneste i politiet og mellom nødetatene. Enhetlig bruk av samband er nødvendig for å sikre god og effektiv håndtering av akutte situasjoner, store ulykker, krisesituasjoner, naturkatastrofer og terrortrusler. 1.2 Virkeområde Reglementet regulerer politiets radiosamband ved bruk av Nødnett og utstyr som inngår i nødnettleveransen. Dette reglement gjelder i politidistrikt, særorgan og PST som har tatt i bruk Nødnett. 1.3 Forvaltningsansvar og myndighet direktoratet (POD) har forvaltningsmessig ansvar og myndighet for Reglement for sambandstjenesten i politiet ved bruk av Nødnett. ets data- og materielltjeneste () drifter politiets brukere og brukerutstyr knyttet til Nødnett. er også kontaktpunkt for politiet for driftstjenester som Direktoratet for Nødkommunikasjon (DNK) leverer i Nødnett. Det enkelte politidistrikt, særorgan og PST skal ha en fagleder samband som er utpekt av mester, sjef for særorgan og PST. 1.4 Fagleder samband Fagleder samband har det daglige lokale ansvaret for radiosamband og bruk av integrert radio- og telefoniløsning (ICCS) i politidistrikt, særorgan og PST. Fagleder samband skal planlegge lokal drift og forvaltning av sambandsmidlene, herunder saker som angår budsjett og regnskap. Fagleder samband skal ved kontroller og inspeksjoner forsikre seg om at sambandet er operativt og virker etter sin hensikt. Vedkommende skal påse at det treffes tilfredsstillende lokale tiltak med hensyn til vedlikehold av sambandsmidlene herunder sørge for at software på radioterminaler og utstyr er oppdatert i henhold til retningslinjer gitt av. 1

Fagleder samband er ansvarlig for at det føres materielloversikt som viser hvor utstyr til enhver tid er plassert. Det skal minimum en gang årlig foretas fysisk kontroll av sambandsmateriellet ved bruk av s programmeringsløsning som loggfører at den enkelte radio er kontrollert. Rapportering gjøres i henhold til pkt. 10.4 Fagleder samband skal aktivt delta under planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser, for å sikre at samband inngår som en naturlig del av IP trening/øvelser og at det blir trent på korrekt bruk. Fagleder samband skal videre sørge for at personell som ikke deltar på IP trening og som har/bruker samband, årlig oppdateres på endring i bruk og reglement. Det skal kontrolleres at de fortsatt behersker et minimum av kunnskaper om bruk, jfr. Vedlegg 2 Fagleder samband skal ha god kunnskap om politiets operative bruk av radiosamband. Fagleder samband skal ha gjennomført lokal sambandsteknikker (Technical manager )kurs i regi av PHS/. Dette for å kunne utføre lokalt vedlikehold på nødnettsutstyret uten at dette går ut over leverandørens garantier. Fagleder samband har det overordnede ansvaret for at feilmeldingsregimet i henhold til sentrale retningslinjer er etablert i distriktet og skal følge opp rapporterte feil og mangler. Fagleder samband skal ha fast stedfortreder. 2 Sikkerhet og autorisasjon i Nødnett 2.1 Sikkerhet på kommunikasjon i Nødnett Ordinær kommunikasjon i forbindelse med politiets oppdragsavvikling og øvrig virksomhet, herunder polititaktiske og taushetsbelagte opplysninger kan kommuniseres over Nødnett. Ved en endring av trusselbildet i Norge kan direktoratet beslutte nye forebyggende sikkerhetstiltak knyttet til Nødnett. 2.2 Autorisasjon og brukertilgang Adgang til bruk av Nødnett for den enkelte bruker gis av fagleder samband i politidistriktene, særorganene og PST. Kun brukere med tjenestelig behov skal gis tilgang til Nødnett. Opplæring skal kunne dokumenteres før brukere gis tilgang til radioterminaler og integrert radio- og telefonisystem (ICCS) på operasjonssentralen. ICCS skal være beskyttet mot ulegitimert bruk med brukernavn og passord. Brukernavn og passord er personlig. gir brukertilgang til systemet etter innmelding fra fagleder samband. er ansvarlig for rutiner for innmelding og opprettelse av bruker i henhold til innmeldt tilgangsnivå. Det er ikke tillatt å tilgjengeliggjøre personlig brukernavn og passord, eller bruke andres brukernavn og passord til pålogging på ICCS. Aktivitet blir logget ut fra brukernavn. Fra MMS-PC kan man gis tilgang til systemer for avspilling av lydlogg, system for uthenting av statistikk, system for administrasjon av systemet og system for overvåking av løsningen og radionettverket. Det skal være personlig pålogging for å få tilgang til applikasjoner på MMS-PC som krever autorisasjon (eksempelvis for avspilling av lydlogg). 2

Brukertilgang kan gis til personell som har gjennomført nødvendig opplæring og som er godkjent av fagleder samband. Brukertilgang gis av etter melding fra fagleder samband i forhold til behov, funksjon og kompetanse til den enkelte bruker. Radioterminaler som har støtte for tilgangskontroll skal minimum være beskyttet mot ulegitimert bruk med pin kode. Fagleder samband skal føre oversikt over brukere som gitt tilgang på ICCS og MMS-PC samt hvilket tilgangsnivå som er gitt. Oversikten skal kontrolleres en gang pr år med oppdaterte lister som henter ut fra ICCS og MMS-PC. Brukere som er gitt tilgang skal slettes når det tjenstelige behovet opphører. Fagleder samband skal minimum en gang per år gjennomføre en vurdering av autorisasjon med henblikk på tjenestelig behov og tilgangsnivå på både radioterminaler, ICCS og MMS-PC. 2.3 Tilgang til teknisk rom Adgang til teknisk rom hvor utstyret i nødnettsleveransen er plassert skal være sikret med adgangskontroll og tilgangen skal begrenses til personell med tjenestelig behov. Personell som skal betjene datautstyret i teknisk rom skal ha personlig pålogging på den enkelte maskin. Eksternt personell i teknisk rom skal ha tilsyn. 2.4 Andre sikkerhetsrelaterte forhold Det skal være tilstrekkelig sporbarhet i Nødnett, slik at bruken kan kartlegges. Systemet skal ha funksjon for logging for å forebygge, oppklare eller avdekke eventuelle brudd på sikkerheten. 2.5 Internkontroll direktoratet har ansvar for å utarbeide, implementere og oppdatere det overordnede regelverket for sambandstjenesten i politiet. direktoratet er også øverste behandlingsinstans for internkontroll. distrikt, særorgan og PST skal etablere egne rutiner for internkontroll i henhold til instruks fra direktoratet for å sikre at alle behandlinger skjer i samsvar med regelverket. Brukere har ansvaret for å påse at systemet og dets komponenter brukes, oppbevares og behandles i tråd med overordnede reglementer og prosedyrer. Bruker skal rapportere avvik i henhold til politidistriktets, særorganets eller PST egne rutiner for internkontroll. 3

3 Opplæring operativ tjeneste kan innebære svært krevende oppdrag, og et effektivt og sikkert samband er en forutsetning for at denne tjenesten kan utføres godt. 3.1 Brukere på operasjonssentral distriktets operasjonssentral er det koordinerende ledd i håndteringen av ordinære og ekstraordinære hendelser. Operasjonssentralen vurderer og prioriterer henvendelser og har den overordnede ledelsen av den politioperative innsatsen i distriktet. Det kreves at personell som tjenestegjør på operasjonssentralen er i stand til å omsette tidskritisk informasjon som ivaretar mannskapenes sikkerhet og sikrer optimal tjenesteutførelse og ivaretakelse av publikums trygghet. Brukere skal før de får tilgang til å betjene nødnettsutstyr i operasjonssentralen ha gjennomført og bestått opplæring i henhold til godkjent kursplan utarbeidet av høgskolen. Opplæringen skal gjennomføres av godkjente instruktører innen fagfeltet og opplæringen skal dokumenteres. Det skal årlig gjennomføres strukturert trening etter nærmere retningslinjer for å sikre at personellet opprettholder nødvendig kompetanse og er oppdatert på endringer i betjening og instrukser for bruk av Nødnett. 3.2 Brukere på radioterminaler For å ivareta en effektiv og ensartet sambandstjeneste i politiet er det et krav at brukere av radioterminaler har gjennomført og bestått opplæring i henhold til godkjent kursplan utarbeidet av høgskolen. Opplæringen skal gjennomføres av godkjente instruktører innen fagfeltet og opplæringen skal dokumenteres. Brukere som deltar på årlig IP trening skal som et ledd i IP treningen øve på korrekt bruk og oppdateres på endringer i betjening og instrukser for bruk av Nødnett. Brukere som ikke deltar på årlig IP trening plikter å holde seg oppdatert på endringer i betjening og instrukser for bruk av Nødnett i henhold til retningslinjer fra fagleder samband. 3.3 Teknisk personell Teknisk personell skal ha gjennomført opplæring iht. kontraktsmessige krav for å opprettholde leveransens garanti. Opplæringen skal gjennomføres i henhold til godkjente kursplaner, av godkjente instruktører og skal kunne dokumenteres. Teknisk personell skal holde seg faglig oppdatert og delta på oppdateringskurs når dette avholdes av PHS/. 4

4 Talegrupper og sambandsstruktur 4.1 Generelt Nødnett er et felles radionettverk for nødetatene og andre brukergrupper med ansvar innen sikkerhet, beredskap, redningstjeneste og viktig infrastruktur. I nødnettet er det definert en logisk sambandsstruktur som gir mulighet for kommunikasjon mellom brukergrupper, samtidig som hver brukergruppe får dekket internt kommunikasjonsbehov uten tilgang fra andre brukere. ets hovedtalegrupper er endetil-ende kryptert. 4.2 ets talegrupper - Lytteplikt Kommunikasjon i talegrupper er en av de viktigste funksjonene i nødnettet. Talegrupper brukes til kommunikasjon fra en bruker til en eller flere andre brukere i gruppesamtaler. Hvert politidistrikt har et fast oppsett av talegrupper (fleetmap) som programmeres av. Det er lytteplikt på følgende talegrupper/kanaler: distriktets talegruppe 1 (f.eks. talegruppe OSLO1), som er politidistriktets hovedtalegruppe Tildelt analog arbeidskanal inntil beslutning om nedleggelse av det gamle sambandet foreligger Felles talegruppe 11X og BAPS1 Operasjonssentralen leder sambandstrafikken i politidistriktet og administrerer bruken av politidistriktets talegrupper i den daglige operative tjeneste. distriktets talegruppe 7 (f.eks. talegruppe Østfold-7) benyttes fortrinnsvis for trafikktjeneste/utrykningspolitiet (UP). 5

Tabellen nedenfor viser deler av Oslo politidistrikt sitt oppsett. Talegruppe Beskrivelse Dekning 0 OSLO-0 En skjult talegruppe som alltid scannes i alle radioer. Oslo + Akershus Kun operasjonssentralene kan sende i denne - benyttes til 98 meldinger 1 OSLO-1 Første talegruppe i Oslo, Hovedtalegruppe Oslo + Akershus 2 OSLO-2 Andre talegruppe i Oslo Oslo + Akershus 3 OSLO-3 Tredje talegruppe i Oslo Oslo + Akershus 4 OSLO-4 Fjerde talegruppe i Oslo Oslo + Akershus 5 OSLO-5 Femte talegruppe i Oslo Oslo + Akershus 6 OSLO-6 Sjette talegruppe i Oslo Oslo + Akershus 7 OSLO-7 Syvende talegruppe benyttes fortrinnsvis for trafikktjeneste/up Oslo + Akershus 8 OSLO-8 Åttende talegruppe i Oslo Oslo + Akershus 9 OSLO-9 Niende talegruppe i Oslo Oslo + Akershus 10 OSLO-10 Tiende talegruppe benyttes fortrinnsvis ved flyplasser Oslo + Akershus 11 OSLO-11 Talegruppen har kun luftkryptering, benyttes ved patching mot analogt nett Oslo + Akershus 12 OSLO-12 Spesialgruppe med annen kryptering og prioritet Oslo + Akershus 13 OSLO-13 Spesialgruppe med annen kryptering og prioritet Oslo + Akershus 14 OSLO-14 Spesialgruppe med annen kryptering og prioritet Oslo + Akershus 15 OSLO-NØD Gruppe for mottak av sikkerhetsalarm, er skjult i radio inntil alarmknapp Oslo + Akershus aktiveres 16 OSLO-11X Tverrlinje til 110 og 113 - Kun tilgjengelig fra operasjonssentralen Oslo + Akershus 17 OSLO-BAPS 1 BAPS 1 Oslo for bruk mellom nødetatene Oslo + Akershus 18 OSLO-BAPS 2 BAPS 2 Oslo for bruk mellom nødetatene Oslo + Akershus 19 OSLO-BAPS 3 BAPS 3 Oslo for bruk mellom nødetatene Oslo + Akershus 20 OSLO-BAPS 4 BAPS 4 Oslo for bruk mellom nødetatene Oslo + Akershus 21 OSLO-BAPS 5 BAPS 5 Oslo for bruk mellom nødetatene Oslo + Akershus 22 OSLO-BAPS 6 BAPS 6 Oslo for bruk mellom nødetatene Oslo + Akershus 23 OSLO-BAPS 7 BAPS 7 Oslo for bruk mellom nødetatene Oslo + Akershus 24 OSLO-BAPS 8 BAPS 8 Oslo for bruk mellom nødetatene Oslo + Akershus 25 OSLO-BAPS 9 BAPS 9 Oslo for bruk mellom nødetatene Oslo + Akershus 26 OSLO-SAMV 1 Samvirke 1 Oslo for bruk mellom nødetatene og andre brukere med behov Oslo + Akershus 27 OSLO-SAMV 2 Samvirke 2 Oslo for bruk mellom nødetatene og andre brukere med behov Oslo + Akershus 28 OSLO-SAMV 3 Samvirke 3 Oslo for bruk mellom nødetatene og andre brukere med behov Oslo + Akershus 29 OSLO-SAMV A Samvirke ALLE Oslo for bruk mellom alle beredskapsbrukere Oslo + Akershus 30 SAR - XX Talegruppe for sjø/vann hendelser (eies av HRS) E.N.O HRS 31 SAR - XX Talegruppe for sjø/vann hendelser (eies av HRS) E.N.O HRS 32 SAR XX Talegruppe for sjø/vann hendelser (eies av HRS) E.N.O HRS 33 SAR XX Talegruppe for sjø/vann hendelser (eies av HRS) E.N.O HRS 34 SAR - XX Talegruppe for sjø/vann hendelser (eies av HRS) E.N.O HRS osv 6

4.3 Talegrupper i direktemodus (DMO) Talegrupper i direktemodus kan brukes dersom man mangler kontakt med nettverket (TMO). Operatører ved operasjonssentralen har kun mulighet til å benytte DMO via fallbackradio ved operasjonssentralen. Gruppenavn Gyldighetsområde Tilgang Adminrettighet (gruppealias) POLITI DMO 1 Hele landet et POLITI DMO 2 Hele landet et POLITI DMO 3 Hele landet et POLITI DMO 4 Hele landet et POLITI DMO 5 Hele landet et POLITI DMO 6 Hele landet et POLITI DMO 7 Hele landet et POLITI DMO 8 Hele landet et POLITI DMO 9 Hele landet et POLITI DMO10 Hele landet et POLITI DMO11 Hele landet et POLITI DMO12 Hele landet et POLITI DMO13 Hele landet et POLITI DMO14 Hele landet et DMO BAPS Hele landet B/A/ P DMO SAMVIRKE Hele landet Beredskaps- brukere NORGES BANK Hele landet et Eks. politiets talegrupper i direktemodus (ikke uttømmende liste) 7

4.4 Internasjonale talegrupper I sambandsstrukturen (fleetmap) er det planlagt med talegrupper for kommunikasjon med Sverige og Finland over nødnettet. I felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere i vedlegg B, s. 22-23 er det gitt en beskrivelse av felles nordiske talegrupper, mens det på side 24 er en oversikt over internasjonale DMO talegrupper. et har i tillegg egne talegrupper for samhandling med politiet i Sverige og Finland Gruppenavn (gruppealias) Gyldighetsområde Tilgang NOR-SWE-POL1 Najonal Norsk og Svensk politi NOR-SWE-POL2 Najonal Norsk og Svensk politi NOR-SWE-POL3 Najonal Norsk og Svensk politi NOR-SWE-POL4 Najonal Norsk og Svensk politi NOR-SWE-POL5 Najonal Norsk og Svensk politi NOR-SWE-POL6 Najonal Norsk og Svensk politi NOR-SWE-POL7 Najonal Norsk og Svensk politi NOR-SWE-POL8 Najonal Norsk og Svensk politi NOR-SWE-POL9 Najonal Norsk og Svensk politi POLIISI Troms Norsk og V.Finnmark Finsk Ø.Finnmark politi Administrasjonsrettighet ets talegrupper grensekommunikasjon med politiet i Sverige og Finland Eierskap 8

4.5 Opplæringsgrupper høgskolen disponerer 27egne talegrupper for opplæring. Disse består av 25 vanlige talegrupper, en gruppe for mottak av sikkerhetsalarm og en varslingsgruppe. Talegruppene har lav prioritet i nettet, og brukes innenfor høgskolens øvingsområder. høgskolen administrerer felles BAPS og samvirkegrupper for øvingsformål. Disse talegruppene har ØVING foran i aliaset. Hovedområder for opplæring er Stavern, Oslo (Majorstua), Kongsvinger og Bodø. I tillegg foregår kjøreopplæring ut fra disse stedene, slik at talegruppene dekker ett relativt stort geografisk område. Gruppenavn Gyldighetsområde Tilgang Admin- Eierskap (gruppealias) rettighet PHS 0 Hele landet PHS PHS 1 Hele landet PHS PHS 2 Hele landet PHS PHS 3 Hele landet PHS Osv. Eks. tabell - ets opplæringsgrupper 4.6 Dynamiske talegrupper Det er opprettet nasjonale dynamiske talegrupper som kan brukes når statisk talegruppestruktur ikke passer eller det er behov for ekstraordinære talegrupper. Talegruppene kan tildeles enkeltoppdrag som ved f. eks statsbesøk, store idrettsarrangement eller andre operasjoner som krever rask forflytning gjennom flere politidistrikter. Talegruppene kan også brukes dersom ett distrikt midletidig har behov for flere talegrupper enn de normalt disponerer. Det er opprettet 32 dynamiske talegrupper som dekker hele landet. Bruk av dynamiske talegrupper besluttes av det enkelte politidistriktet, særorgan og PST, og koordineres av. distrikt, særorgan eller PST som ønsker å benytte dynamisk talegruppe kontakter på vakttelefon for å få tildelt ledig dynamisk talegruppe. Tidsrommet for bruk av tildelt talegruppe skal så langt det er mulig avtales med ved oppstart. Ved behov for forlengelse av avtalt tidsrom skal kontaktes på ny. Brukere som blir gitt tilgang til dynamisk gruppe skal ved avsluttet bruk forlate talegruppen. Anmodende enhet skal varsle om at bruk av gruppen er avsluttet. Gruppenavn Gyldighetsområdrettighet Tilgang Admin- Eierskap (gruppealias) DYNAMIC 1 Hele landet DYNAMIC 2 Hele landet DYNAMIC. DYNAMIC 32 Hele landet Eks. tabell - politiets dynamiske grupper 9

4.7 Talegrupper for departement og livvakt-/eskortetjeneste mv. Det er opprettet talegrupper for biltjenesten ved departementene (SMK-Statsministerens kontor, FD-Forsvarsdepartementet og UD-Utenriksdepartementet) og Stortinget. Den Kongelige eskorte (DKP) vil i tillegg disponere talegrupper som legges inn under Oslo politidistrikt, og vil dekke hele landet. Biltjenestene vil ha tilgang til talegruppene 1 til 11 i hvert politidistrikt i tillegg til BAPS og samvirketalegruppene. Gruppenavn (gruppealias) Gyldighetsområde Tilgang Adminrettighet DEP- POLITI Oslo + Oslo pdi + DEP DEP-BIL Hele + Oslo pdi + landet DEP STORT- Oslo + Oslo pdi + POLITI Storting STORTING- Hele Oslo pdi + BIL landet Livvakt 1 Hele Oslo pdi + landet Livvakt 2 Hele Oslo pdi + landet Livvakt 3 Hele Oslo pdi + landet Livvakt 4 Oslo + Oslo pdi + DEP Livvakt 5 Oslo + Oslo pdi + Storting DKP 1 Hele Oslo pdi + landet DKP 2 Hele Oslo pdi + landet DKP 3 Hele Oslo pdi + landet Eks. tabell ets spesielle talegrupper Eierskap 10

4.8 Talegrupper på nasjonalt nivå Normalt vil spesialenhetene nytte en talegruppe som tilhører det politidistriktet de assisterer. Ved behov for koordinering disponerer politiets spesialenheter talegrupper som dekker hele landet. I tillegg er det riksdekkende talegrupper for bruk ved statsbesøk etc. POD, Kripos, ets utlendingsenhet (PU), Økokrim, og PST er tildelt faste rikstalegrupper. Distrikt som ønsker å bruke en ledig rikstalegruppe tar kontakt med på vakttelefon. Bruk avtales som beskrevet i pkt. 4.6 Gruppenavn Fast Gyldighetsområdrettighet Admin- Eierskap (gruppealias) bruker Riks 1 Hele landet et Riks 2 Hele landet et Riks 3 Hele landet et Riks 4 Hele landet et Riks 5 Hele landet et Riks 6 Hele landet et Riks 7 Økokrim Hele landet et Riks 8 Økokrim Hele landet et Riks 9 PU Hele landet et Riks 10 PU Hele landet et Riks 11 Kripos Hele landet et Riks 12 Kripos Hele landet et Riks 13 Kripos Hele landet et Riks 14 Kripos Hele landet et Riks 15 Kripos Hele landet et Riks 16 Kripos Hele landet et Riks 17 Hele landet et Riks 18 Hele landet et Riks 19 Hele landet et Riks 20 Hele landet et Riks 21 Hele landet et Riks 22 Hele landet et Riks 23 Hele landet et Riks 24 Hele landet et Riks 25 Hele landet et Riks 26 Hele landet et Riks 27 Hele landet et Riks 28 Hele landet et Riks 29 Hele landet et Riks 30 Hele landet et Riks 31 Hele landet et Riks 32 (Tekn) Hele landet et Riks 33 Hele landet et Riks 34 Hele landet et Riks 35* Hele landet et Riks 36 Hele landet et Riks 37 Hele landet et Riks 38 POD Hele landet et Riks 39 POD Hele landet et * Talegruppen er ikke synlig i radioterminaler 11

4.9 Nummerplan Gruppenavn Gyldighetsområdrettighet Tilgang Admin- Eierskap (gruppealias) VIP 1 Hele landet VIP 2 Hele landet VIP 3 Hele landet VIP 4 Hele landet VIP 5 Hele landet VIP 6 Hele landet VIP 7 Hele landet VIP 8 Hele landet ets talegrupper på nasjonalt nivå Nødnettets nummerplan er inndelt i brukergrupper. Første siffer angir hvilken etat radioterminalen tilhører. Første siffer Etat /organisasjon 1 Brann 2 3 Helse 4 DNK disp Ikke i bruk for radioterminalnummer 50-58 Statlige organisasjoner 59 Forsvaret 60-64 Medlemmer av Frivillige org. redningsfaglige forum(forf) 65-69 Frivillige / Beredskapsorganisasjoner 7 Andre organisasjoner/selskaper, inkl. offentlig eide selskap 8 Fylkeskommunale og kommunale brukere 9 I reserve (DNK) 9997-9999 Radioer for testformål Nummerplan For politiet angir sifrene 2 og 3 i ISSI-nummeret geografisk tilhørighet. Tabell under oppsummerer betydningen av hvert av de 7 sifrene for radioterminaler i etaten. Siffer 1 Siffer 2 Siffer 3 Siffer 4 Siffer 5 Siffer 6 Siffer 7 Etat Distrikt Distrikt Type Individ Individ Individ terminal Nummerstruktur for radioer og brukere i politiet Nummerplan for andre nødetater og beredskapsbrukere er gjengitt i Felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere (Nivå 1) 12

4.10 Prioritet I Nødnett er prioriteten i nettet bestemt av talegruppen som brukes. ets talegruppe 1-11 har lik prioritet. Talegruppe 12-14 er gitt høyere prioritet i nettet. Operasjonssentralene har mulighet til å bryte ned pågående samtale i en talegruppe. Øvingsgrupper for PHS har lavere prioritet enn politiets ordinære talegrupper. 5 Kallesignaler for politiets radiosamband Kallesignaler er bokstaver og/eller tallkombinasjoner som identifiserer en spesifikk enhet/bruker og er en del av et radioanrop. 5.1 distrikts og institusjonsnummer distriktsnummer: Nr. Distrikt Nr Distrikt 01 Oslo 15 Haugaland og Sunnhordland 02 Østfold 16 Hordaland 03 Follo 17 Sogn og Fjordane 04 Romerike 18 Sunnmøre 05 Hedmark 19 Nordmøre og Romsdal 06 Gudbrandsdal 20 Sør-Trøndelag 07 Vestoppland 21 Nord-Trøndelag 08 Nordre Buskerud 22 Helgeland 09 Søndre Buskerud 23 Salten 10 Asker og Bærum 24 Midtre Hålogaland 11 Vestfold 25 Troms 12 Telemark 26 Vestfinnmark 13 Agder 27 Østfinnmark 14 Rogaland Andre institusjoner: Nr. Institusjon Nr Distrikt 31 Sysselmannen på Svalbard 48 ets utlendingsenhet 40 direktoratet 51 Kystvakten 41 ets sikkerhetstjeneste 60 Justisdepartementet 42 Kripos 61 Statsministerens kontor 43 høgskolen 63 Redningshelikopter 44 Økokrim 64 Fengselsvesenet 45 Utrykningspolitiet 66 Stortinget 47 67 Norges Bank 13

5.2 Kallesignaler for politiets radiosamband Distrikt / Institusjon Angis med 2 siffer Sone / Enhet Angis med bokstav Patruljetype Angis med 2 eller flere siffer. Bokstav bak kan benyttes som skille mellom patruljens medlemmer o.l Distrikt / Institusjon Tall fra 01-99 Faste reserverte kallesignaler Beredskapstroppen D Retningsgivende patruljetyper Det kgl. eskorte W Fellestjenester / ledere 01 til 09 Helikoptertjeneste Heli Fotpatruljer 10 til 19 PST/Livvaktstjeneste O Uniformerte cellebiler 20 til 29 Hundetjeneste V Uniformerte personbiler 30 til 39 Arrest Transporttjeneste Z Sivile biler 40 til 49 Trafikktjeneste T Til distriktets disp. 50 til 59 Felles operativ enhet / Motorsykler/Snøscooter 60 til 69 Innsatsledelse U Til distriktets disp. 70 til 79 Øvrige bokstaver i alfabetet benyttes til lokale kallesignaler Båt/sjøtjeneste 80 til 89 Spesialpatrulje/funksjon 90 til 99 Innsatsleder Innsatsleder i politidistriktet skal benevnes som U05. Innsatsledere under opplæring benevnes U06. Innsatsledere på planlagte arrangementer / innsatser benevnes U07, U08 osv. etter behov. Distrikter som dekker store areal eller av andre årsaker har delt inn distriktet i flere innsatsområder (flere innsatsledere) benytter U05 med tillegg av bokstav som angir område for den enkelte innsatsleder. Eks. U05N = Innsatsleder nord, U05S = Innsatsleder sør, U05H = Innsatsleder Halden osv. Forhandlertjenesten Forhandlertjenesten benevnes som U90-U99 når denne funksjonen benyttes. Tall 4 som andre siffer Angir at patruljen er enmannsbetjent eller består av tjenesteperson/er i kategori 5 (jfr. PBS 1 pkt. 4.2.1). Tilsvarende gjelder også for patrulje som består av student/er alene eller student og veileder, samt hundepatruljer hvor hundefører kjører alene med hund. For eksempel S34, V34. Ved flere like enheter av denne typen i tjeneste samtidig, kan et tredje siffer benyttes for å skille patruljene. For eksempel S340, S341, osv. 14

Spesielt for hundetjenesten Tall 0-2 som andre siffer angir at patruljen er en fulloperativ patruljehundpatrulje Tall 5 som andre siffer angir at patruljen består av en patrulje- og en narkotika hund (to hunder), eller en kombihund (patrulje/narkotikahund, en hund) Tall 6 som andresiffer angir at patruljen består av en bombehund Tallet 8 som andresiffer angir at patruljen består av en eller flere narkotikahund/er Ledige tall som andresiffer disponeres av distriktet etter behov Som for øvrige enheter benyttes tre siffer dersom flere hundeenheter innenfor samme kategori er på jobb samtidig. Bruk av bokstav etter kallesignal I daglig bruk benyttes bokstav etter kallesignal for å identifisere den enkelte tjenesteperson innen en patrulje dersom dette er nødvendig i forbindelse med løsning av oppdrag. For eksempel, S30A, S30B, S30C osv. Bokstavene fordeles etter tjenestegrad og eldstemannsprinsippet slik at høyest tjenestegrad/eldste tjenesteperson alltid er A, neste B osv. Dette for at operasjonssentralen skal kunne utpeke/vite hvem som er leder på patruljen/oppdraget. 5.3 Spesielt for Utrykningspolitiet (UP) Utrykningspolitiet følger eksisterende kallesignalstruktur for Utrykningspolitiet. Utrykningspolitiet kan benytte kallesignal UP i stedet for institusjonsnr. 45, som beskrevet i tabell i punkt 5.1. Hvis UP benyttes som kallesignal skal ikke institusjonsnr. 45 benyttes foran UP ved oppkall. 5.4 Oppbygging av kallesignaler mellom 11X-sentralene Kallesignalene mellom 11X-sentralene tilkjennegir hvilken etat man tilhører etterfulgt av hvor den enkelte 11X-sentral (brann og politi) har sitt hovedsete. For helse tilkjennegis helseregionen. Etat Distrikt / geografisk område Brann ets distriktsnummer * ets distriktsnummer Helse AMK-området (eks. AMK-Østfold) * Der 110-sentralen dekker flere politidistrikt, anvendes det politidistriktsnummer hvor sentralen har sete. 15

5.5 Oppbygging av kallesignaler ved samhandling Kallesignalene er bygd opp av en kombinasjon med etatsnavn, tall og bokstaver: Etatens navn tilkjennegis først i klartekst Ved innsats utenfor eget distrikt benyttes først en distriktsidentitet. For brann og politi brukes politidistriktsnummeret og for helse brukes AMK-område i klartekst En bokstav angir region/enhet innenfor politidistriktet (gjelder kun brann og politi) Påfølgende siffer (2 eller flere) angir type ressurs Ved samhandling mellom nødetatene bør funksjonsbeskrivelse på leder benyttes som kallesignal, for eksempel innsatsleder, fagleder brann og operativ leder helse. Ved to eller flere innsatsområder samtidig, legges innsatsområdets geografiske plassering på - etter kallesignalet. Betegnelsen bestemmes av innsatsleder. Eksempler på oppbygging av kallesignaler Etat Distrikt/ Helseregion Region/AMK område Angis med Angis med siffer: bokstav Enhet Angis med 2 eller flere siffer Beskrivelse 02 F 30 (P) (02)Østfold, (F)Fredrikstad pst., (30)Uniformert patrulje Brann 02 M 13 (B)Brann (02)Østfold (M)Moss område (1)Moss brannstasjon (3)Høyderedskap Helse 1 3 12 (H)Helse (1)Sør-Øst (3)Østfold AMK-område (1)Stasjon Halden (2)Ambulanse nr. 2 Skjematisk oversikt over kallesignaloppbygging Bruk ved samhandling Etat/ Distrikt/ ressurs Helseregion Region/AMK Enhet Uttales Beskrivelse område 02* F 30 (02*)Fox3-0 *Østfold, Fredrikstad pst., Uniformert patrulje Brann 02* M 13 Brann (02*)Mike1-3 Brann *Østfold Moss område Moss brannstasjon Høyderedskap Ambulanse 1* 3 12 Ambulanse (1*)3-1-2 Helse *Sør-Øst Østfold Amk-område Stasjon Halden Ambulanse nr. 2 Lege Sarpsborg 17 Lege Sarpsborg 1-7 Sarpsborg kommune Legevaktslege * Brann og politi benytter kun distriktsangivelse når de er i annet distrikt enn eget hjemmedistrikt og ambulansetjenesten benytter kun helseregion når de har oppdrag innen et annet RHF-område 16

6 Generell bruk - radioterminaler 6.1 Uvedkommendes anledning til avlytting For å hindre at uvedkommende overhører politiets sambandstrafikk skal det ved bruk av håndholdte radioterminaler tilstrebes bruk av øregarnityr e.l. Kjøretøymonterte radioer skal skrues av når kjøretøyet forlates og brukeren ikke er i umiddelbar nærhet av kjøretøyet/radioterminalen. Volumet skal tilstrebes holdt på ett nivå som hindrer personer utenfor kjøretøyet å høre sambandstrafikken. Ved operasjonssentralen bør hodesett primært brukes som lydkilde. For å sikre mot uønsket avlytting skal kun godkjente 1 hodesett benyttes til ICCS. 6.2 Bæring av radioterminal Tjenestepersonell som utfører uniformert tjeneste skal bære radioterminal høyt plassert på skulder i bæreløsning utarbeidet og godkjent av. Dette for å sikre best mulig dekning for radioterminalen og GPS posisjonering ved utløsning av sikkerhetsalarm. Annet personell bør tilstrebe og bære radioterminalen høyt plassert på kroppen. 6.3 Bruk av radioterminal i politiets kjøretøy Alle kjøretøy i politiet som har fastmontert radioterminal skal utstyres med handsfree løsning. Fører av politiets kjøretøy som bruker radioterminal for Nødnett, skal bruke godkjent handsfree løsning dersom sambandet betjenes under kjøring. 6.4 Håndholdte radioterminaler oppbevaring mester, sjef for særorgan og PST er ansvarlig for å etablere trygge rutiner for oppbevaring av radioterminaler i eget distrikt/organ. mester, sjef for særorgan og PST regulerer medbringelse av håndholdte radioterminaler utenfor tjenestetid i forhold til beredskap. Radioterminalene skal være avslått hvis den ikke bæres av brukeren eller brukeren befinner seg i umiddelbar nærhet av radioterminalen. 6.5 Tap av radioterminal Ved tap av radioterminal skal operasjonssentralen i eget distrikt umiddelbart varsles. Operasjonsleder skal vurdere behovet for umiddelbart å sperre radioterminalen fra nødnettet (deaktiver). Før sperring av radioterminalen skal operasjonsleder vurdere om posisjonering er mulig og forsøke en en-til-en samtale til radioterminalen. Bruker av radioterminalen skal rapportere tjenestevei til fagleder samband om at radioterminalen er tapt hvis denne ikke kommer til rette innen rimelig tid. Enhver situasjon hvor brukeren ikke lenger har kontroll på sin radioterminal skal håndteres på samme måte som ved tap. 1 Godkjent hodesett er hodesett levert av nødnettsleverandør eller hodesett godkjent av iht. rammeavtale 17

Ved tilfeller der radioterminalen raskt kommer til rette skal denne gjenåpnes av operasjonssentralen (reaktiver). Fagleder samband skal til enhver tid holde oversikt over radioterminaler som er deaktiverte. Fagleder samband vurderer om radioterminalen skal gjøres permanent ubrukbar fra nødnettet og melde til dersom den skal gjøres permanent ubrukbar. skal holde oversikt over alle radioterminaler som er gjort permanent ubrukbare. Dersom en radioterminal er gjort permanent ubrukbar og denne kommer til rette skal fagleder samband sende radioterminalen til for videre behandling. 6.6 Statusmeldinger Statusmeldinger er korte datameldinger fra radioterminal til operasjonssentral. Statusmeldinger kan bidra til å gi operasjonssentralen oversikt over ressursenes status. Statusmeldinger sendes i den talegruppen radioterminalen er i. Hvert politidistrikt, særorgan og PST må regulere bruken i eget distrikt/organ. 6.7 Tekstmeldinger i Nødnett (SDS) Tekstmeldinger er tekst som sendes mellom radioterminaler og/eller operasjonssentraler. Tjenesten tilsvarer SMS i mobiltelefoninettet. SDS meldinger kan benyttes som ett supplement til 98-meldinger for å gi detaljerte opplysninger om signalement, registreringsnummer osv. 6.8 En-til-en samtaler (individanrop) et skal primært benytte seg av gruppesamtaler. Nødnett gir mulighet for en-til-en samtaler i halv eller full dupleks. Tjenesten funger i utgangspunktet slik man snakker i en telefon. Når brukerens radioterminal er opptatt i en en-til-en samtale, kan ikke gruppeanrop mottas samtidig. 6.9 Ringe til og fra nødnett Systemet gir mulighet for tilkobling til offentlig telenett til/fra hver enkel radioterminal. 6.10 Skanning ets terminaler støtter skanning på flere talegrupper. Ved skanning vil man miste samtaler i valgt talegruppe dersom det er aktivitet i skannede grupper. Skanning bør ikke benyttes på primær radioterminal for å unngå tap av viktige gruppeanrop. I standardoppsett er skanning av denne grunn slått av. 6.11 Posisjonering av radioterminaler ets bærbare og kjøretøymonterte radioterminaler i Nødnett er utstyrt med GPS som gjør at radioen kan posisjoneres. Radioterminalene vil være satt opp slik at siste GPS posisjon sendes til operasjonssentralen ved utløsning av sikkerhetsalarmen på radioterminalen. Posisjonen vises i politiets kartsystem på operasjonssentralen. 18

6.12 Radioterminaler på service Radioterminaler med feil skal leveres til politidistriktets 1.linje for feilretting av utstyr. Bruker skal fylle ut feilmeldingsskjema utarbeidet av, og dette skal følge radioterminalen. Den defekte radioterminalen oversendes dersom 1. linje ikke kan rette feilen. Før oversendelse av defekt radioterminal til, skal feilen meldes i s brukerstøttesystem. Eget feilmeldingsskjema utfylt av 1. linje skal følge med radioterminalen og gjenpart vedlegges i s brukerstøttesystem i samme sak. Oversending av radioterminal pr. post kan skje som pakkepost express over natten sending dersom radioterminalens innhold er sikret med pin kode eller annen pålogging. Dersom det ikke er mulig å sikre radioterminalen som beskrevet må denne fysisk transporteres av klarert personell til. Radioterminaler skal så langt det er teknisk mulig ikke ha aktive kryptonøkler ved oversending til eksterne aktører for reparasjon, vedlikehold etc. 6.13 Kjøretøy på service/verksted Radioterminalene anses som sikret når radioen er avslått hvis radioen har pin kode for aktivering. Det anses normalt ikke nødvendig å fjerne radioterminaler som har pinkode, under service og verkstedbesøk. 6.14 Gateway-terminal En Gateway-terminal kan benyttes til å øke signalstyrken i et område/utvide nødnettets dekningsområde. Når tjenesten er aktivert må brukeren på sin radioterminal velge å koble seg til gatewayen ved å benytte DMO talegruppen som gatewayen er satt opp til å videresende signalet til. 19

7 Generell bruk - operasjonssentral 7.1 Køer og anropstyper Køer i ICCS er definert sentralt og administreres av. distrikt, særorgan og PST definerer eget behov for anropstyper innenfor de muligheter som er i systemet. Anropstyper meldes av fagleder samband til som oppretter anropstypene. 7.2 Katalog ICCS har katalog for telefoni og Nødnett hvor man ved søk vil få oppslag fra begge kataloger. Endringer i lokal del meldes av fagleder samband til som vedlikeholder katalogen, dersom ikke distriktet selv har utdannet personell til å utføre dette. 7.3 Hurtigavspilling av lydlogg ICCS har en funksjon for avspilling av all lyd som har gått via operatørplassen de siste 60 minuttene. Denne lydloggen slettes ved avlogging av ICCS. 7.4 Terminalavlytting Det er mulighet for operatører ved operasjonssentralene å avlytte all lyd som en radioterminals mikrofon fanger opp. Det vil ikke være noen indikasjon på radioterminalen eller i displayet at tjenesten er i bruk. Slik avlytting fungerer kun dersom radioterminalen som skal avlyttes fysisk er slått på. Tjenesten skal kun brukes i de situasjoner hvor en tjenestemann har kommet opp i en situasjon hvor han/hun ikke kan be om hjelp eller ikke kan be om hjelp uten å sette sitt eget eller andres liv i fare (f.eks. gisselsituasjon o.l). Det er mester, sjef for særorgan eller PST som beslutter iverksettelse av denne tjenesten i hvert enkelt tilfelle. Dersom mester, sjef for særorgan eller PST ikke er tilgjengelig og forsinkelsen kan føre til tap av menneskeliv eller alvorlig personskade, kan operasjonsleder beslutte iverksettelse av tjenesten. mester, sjef for særorgan eller PST skal i hvert enkelt tilfelle orienteres om benyttelse av tjenesten snarest. Operasjonsleder/operatør som har foretatt terminalavlytting skal skriftlig rapportere tjenestevei til mester, sjef for særorgan eller PST hvorfor tjenesten er benyttet. Tilgang til å benytte denne tjenesten på ICCS er rollestyrt. For å aktivere funksjonen må operatør på ICCS taste pin kode. Det kan defineres per radioterminal om terminalavlyttning skal være mulig å gjennomføre. 7.5 Fallbackløsninger på operasjonssentralen For å opprettholde kommunikasjon ved eventuelle funksjonsfeil på ICCS skal det være etablert fallbackløsninger for radiosamband og telefoni på operasjonssentralen. 20

8 Sikkerhetsalarm Radioterminalene har en dedikert knapp (alarmknapp) for utløsing av sikkerhetsalarm. Sikkerhetsalarmen skal kun utløses dersom brukeren selv eller andre er i en nødsituasjon eller opplever en sikkerhetsmessig vanskelig situasjon hvor man har akutt behov for bistand. Sikkerhetsalarmen aktiveres ved å trykke på alarmknappen og radioterminalen går i alarmmodus som gir høyeste prioritet i nettet og man blir koblet mot en operasjonssentral. Når sikkerhetsalarm utløses får operasjonssentralen overført all tale som fanges opp av radioen ( Hotmic ). Funksjonen gjør at operatørene kan orientere seg om situasjonen og brukeren som har utløst sikkerhetsalarmen behøver ikke tenke på nøkling for å overføre meldinger/snakke med operasjonssentralen. I displayet på radioen er det tydelig synlig at alarmen er utløst og at sending pågår. Ved utløst sikkerhetsalarm sendes radioterminalens siste GPS posisjon til operasjonssentralens kartsystem. En utløst sikkerhetsalarm fra en radioterminalbruker skal prioriteres på samme nivå som en utløst mobil voldsalarm og 112 anrop, og håndtering skjer etter en til hver tid gjeldende prosedyre jfr. vedlegg 1. Har brukeren utløst sikkerhetsalarmen ved en feil skal operasjonssentralen uten opphold varsles om dette. 8.1 Utløst sikkerhetsalarm i TMO Sikkerhetsalarmen for radioterminaler til brukere tilhørende politidistrikt overføres til egen operasjonssentral. Brukere ved POD, særorgan og PST overføres til operasjonssentralen som har ansvaret for det området der brukeren befinner seg. Utløst sikkerhetsalarm i TMO vil ikke indikeres eller høres av andre enn operasjonssentralen som mottar sikkerhetsalarmen. 8.2 Utløst sikkerhetsalarm i DMO Sikkerhetsalarm utløst i DMO går til alle terminaler i samme talegruppe innen rekkevidde fra radioterminalen som har utløst alarmen. Alarmen overføres som en SDS melding til de øvrige terminalene og displayet i radioene får rød bakgrunnsfarge. 21

9 Generelt om lydlogg ved operasjonssentralen 10 Drift Operasjonssentraler i politidistrikt, særorgan og PST med integrert radio- og telefonisystem (ICCS) har lokal lydlogg (DIVOS) som er plassert på teknisk rom sammen med øvrig utstyr i nødnettleveransen. Lokal lydlogg logger all telefon og radiotrafikk som behandles eller monitorers ved operasjonssentralen. Den kan ikke logge samtaler over Nødnett i full- eller halv dupleks som foregår som entil-en samtaler mellom radioterminaler med mindre operasjonssentralen er part i samtalen. Den kan heller ikke logge samtaler i DMO med mindre operasjonssentralen via fallbackradio er part i samtalen (Krever fysisk nærhet til operasjonssentralen.) I tillegg til lokal lydlogg kan alle operatører ved operasjonssentralen lytte tilbake 60 minutter i tid på sin egen aktivitet på operatørplassen. Denne lydloggen slettes ved avlogging av ICCS. Personell som skal betjene MMS-PC for avspilling av lokal lydlogg skal ha gjennomført nødvendig opplæring. 10.1 Driftstøtte ets driftstøttesenter er lokalisert hos på Jaren og har vakt 24 timer i døgnet. Dette driftstøttesenteret er kontaktpunktet for driftsstøtte til politiet. Vedlikehold av utstyr levert til politidistrikt, særorgan og PST i Nødnett driftes i utgangspunktet av etter anvisninger fra leverandør. Vedlikehold gjelder ikke utstyr utover nødnettleveransen og analog radioinfrastruktur (lokalt anskaffet utstyr, telefonsentraler og analoge radioterminaler). kan pålegge fagleder samband driftsoppgaver lokalt. 10.2 Feilmeldingsrutiner Feil på ICCS, radionettverk eller radioterminaler skal meldes til driftstøttesenteret til i gjeldende brukerstøttesystem. Kritiske feil meldes til vakttelefonen til. Feil som er meldt vakttelefon skal også meldes i brukerstøttesystemet. Så langt det er mulig skal konfereres før noe utstyr restartes, dette for sikring av logger og lignende. 10.3 Service og vedlikeholdsrutiner Service og feilretting på utstyr levert i nødnettleveransen skal kun utføres av personell utsendt fra leverandør, teknisk personell ved /Oslo politidistrikt som har gjennomført teknisk kurs hos leverandøren, eller lokalt personell som har gjennomført lokal sambandsteknikerkurs (technical manager). Hvis uautorisert personell benyttes kan garantiansvar bortfalle fra leverandør, jfr. sentrale retningslinjer i nødnettleveransen. skal ha rutiner som sikrer at nettverket holder driftsmessig god kvalitet og varsle fagleder samband/operasjonsleder dersom det avdekkes feil eller mangler i systemet som påvirker den operative driften. 22

10.4 Oversikt over radioterminaler skal føre oversikt over hvilke radioterminalert som befinner seg i det enkelte politidistrikt, særorgan og PST. distrikt, særorgan og PST skal ha kontroll og oversikt over hvor den enkelte radioterminal befinner seg i egen organisasjonen. Radioer som er tapt håndteres som beskrevet i punkt 6.5. distrikt, særorgan og PST skal årlig rapportere status på radiobeholdningen til i henhold til retningslinjer fra. 10.5 Lokalt ansvar for driftsikkerhet distrikt, særorgan og PST skal ha rutiner som sikrer oppetid på nødnettutstyret i henhold til sentrale oppetidskrav. Dette innebærer lokale rutiner for service og vedlikehold på UPS, nødstrøm, kjøling, brannslukningsutstyr, mv. Det skal jevnlig foretas tester på at det tekniske utstyret fungerer. Dette innebærer også test av fallbackradioer og backup telefoni. 10.6 Mobil basestasjon DNK tilbyr mobile basestasjoner som kan transporteres til områder som normalt ikke har dekning. Behov for mobil basestasjon meldes fra politidistrikt, særorganer eller PST til vakttelefon ved. 10.7 Kryptoadministrasjon Nødnettet har kryptert luftgrensesnitt. et benytter i tillegg ende-til-ende kryptering (E2EE). har ansvaret for administrasjon av kryptonøkler for ende-til-ende kryptering for politiet. Utstyr for administrasjon av kryptonøkler skal når det ikke er i bruk oppbevares på forsvarlig måte. Personell som håndterer slikt utstyr skal være autorisert for HEMMELIG i h.h.t. Sikkerhetsloven. Radioterminaler skal så langt det er teknisk mulig ikke ha aktive kryptonøkler ved oversending til eksterne aktører for reparasjon, vedlikehold etc. 11 Lokalt reglement for politidistrikt, særorgan og PST distrikt, særorgan og PST skal utarbeide lokalt reglement (nivå 3) som ivaretar lokale forhold og rutiner. mester, sjef for særorgan og PST har forvaltningsmessig ansvar og myndighet for lokalt reglement (nivå 3). 23

Reglement for sambandstjenesten i politiet VEDLEGG Vedlegg nr Overskrift Side 1 Prosedyre for håndtering av sikkerhetsalarm 25 2 Årlig kontroll av minimumskunnskaper om bruk 26 24

Vedlegg 1- Prosedyre for håndtering av sikkerhetsalarm Følgende prosedyre gjelder for mottak og håndtering av utløst sikkerhetsalarm i nødnettet 1. Sikkerhetsalarmer som mottas på operasjonssentralen skal prioriteres på samme nivå som mobil voldsalarm og 112 anrop. 2. Operatør på operasjonssentralen skal kvittere for mottak av sikkerhetsalarmen og starte lytting på anropet. Operatøren som besvarer anropet må sluttføre håndteringen av sikkerhetsalarmen. Det er mulig for andre operatører ved operasjonssentralen å lytte til anropet fra den enkelte operatørplass. 3. Operatør foretar en vurdering av situasjonen. Momenter som skal vurderes: Lytt på hva som skjer og vurder trusselbildet Kan operatøren opprette kommunikasjon uten å eskalere situasjonen eller utsette bruker for ytterligere fare? Opprett kommunikasjon med brukeren hvis dette vurderes som trygt. Kontroller radioterminalen sin GPS posisjon i kartet og vurder hvor sikkert det er at bruker befinner seg der posisjonen er markert (innendørs/ikke oppdatert posisjon). Harmonerer posisjonen på radioterminalen med brukers eventuelle kjøretøyposisjon? Er bruker i eget politidistrikt vurder uten opphold behov for bistand og eventuelt iverksett umiddelbart. 4. Ressursstyring og disposisjon av mannskapene som skal bistå bruker som har utløst sikkerhetsalarmen må gjennomføres i vanlig talegruppe (f.eks. talegruppe ROMERIKE 1). 5. Når situasjonen er avklart må operatøren som har kvittert for sikkerhetsanropet utkvittere sikkerhetsalarmen. Bruker som har utløst sikkerhetsalarmen må også utkvittere alarmen på sin radioterminal. Når brukeren befinner seg i et annet politidistrikt enn operasjonssentralen som mottar sikkerhetsalarmen Er bruker som har utløst sikkerhetsalarmen ikke i det samme politidistriktet som operasjonssentralen som mottar sikkerhetsalarmen må operasjonssentral som har mottatt alarmen uten opphold kontakte operasjonssentralen til det politidistriktet brukeren befinner seg i. Operasjonssentralene må samhandle og operasjonssentralen i politidistriktet brukeren befinner seg i må disponere ressurser til stedet bruker er hvis dette er påkrevd. Hvis sikkerhetsalarmen er utløst ved en feil skal brukeren som har utløst alarmen uten opphold varsle operasjonssentralen om dette. 25

Vedlegg 2 Årlig kontroll av minimumskunnskaper om bruk Det forutsettes at brukeren har gjennomført godkjent opplæring før terminal er tildelt. Punktene nedenfor skal som minimum mestres ved årlig kontroll: Kunne slå av og på radioterminaler som benyttes av brukeren Kjennskap til struktur for talegrupper og kunne skifte mellom: o TMO/DMO o andre distrikts/organs talegrupper o BAPS/samvirke grupper Kunne prosedyrer for samhandling med andre nødetater og beredskapsbrukere Kunne løse ut og avstille en sikkerhetsalarm Ha kjennskap til hvordan bruke håndholdt- og kjøretøymontert radio knyttet mot gateway Kunne gjeldene sambandsreglementer og lokale rutiner 26