Helse Møre og Romsdal HF Styret for Helse Møre og Romsdal HF Vår ref.: 2016/6049-1- 44936/2016 HF Dykkar ref.: Dato: 29.11.2016 Innkalling til styremøte 07. desember 2016. Vi kallar med dette inn til: styremøte onsdag 07. desember kl. 10:00 stad: Ålesund, administrasjonen, styrerommet. Sakliste og saksframlegg blir lagt ut på styreadministrasjonen fortløpande. Forfall meldast til styresekretær. Vi ønskjer alle vel møtt. Med vennleg helsing Stein Kinserdal Styreleiar Kopi: Varamedlemmer Brukarutvalet v/leiar Espen Remme adm.direktør Telefon: Molde/Kristiansund: 71 12 00 00 Postadr.: 6026 Ålesund Ålesund: 70 10 50 00 Internett: www.helse-mr.no Org.nr.: 997005562 Volda: 70 05 82 00 E-post : postmottak@helse-mr.no
SAKLISTE TIL STYREMØTE Saker til behandling: ONSDAG 28. september 2016 Sak 2016-79 Godkjenning av innkalling og sakliste. Underskrift av protokoll nr. 09/16 frå møte 25.11.16 (utan saksframlegg) Sak 2016-80 Orienteringssaker Orientering frå administrerande direktør Forbetringshistorie o «Sykefravær og arbeidsmiljø på Medisin B, Molde «. v/birgitte Alsvik, seksjonsleiar, Med.avd., Molde sjukehus. Mediesak Bruk av tvang i psykisk helsevern KLP v/pål Kristiansen - Informasjon og status fra vår pensjonsleverandør. Sak 2016-81 Referatsaker (utan saksframlegg) Referat frå Brukarutvalet 05.12.2016 (deles ut i møtet) Referat frå AMU 06.12.2016 (deles ut i møtet) Referat frå Overordna samhandlingsutval 22.11.2016 Sak 2016-82 Nyoppnemning av representasjon i Overordna samhandlingsutval Sak 2016-83 Budsjett 2017 Sak 2016-84 Eventuelt Sak 2016-85 Godkjenning av protokoll nr. 10/16 frå møte 07.12.2016
Saksframlegg Orienteringssaker Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2016/80 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 07. desember -16 Saksbehandlar: Hilde Amundsen Flø Arkivreferanse: 2016/6049 Forslag til vedtak: Styret i Helse Møre og Romsdal tar framlagte saker til orientering. Ålesund, 30. november 2016 Espen Remme Adm. direktør 1
Saksutgreiing: I styremøte 07.12.16 blir styret i Helse Møre og Romsdal gitt orienteringar frå administrerande direktør. Orientering frå administrerande direktør Forbetringshistorie o «Sykefravær og arbeidsmiljø på Medisin B, Molde «. v/birgitte Alsvik, seksjonsleiar, Med.avd., Molde sjukehus. Mediesak Bruk av tvang i psykisk helsevern KLP v/pål Kristiansen - Informasjon og status fra vår pensjonsleverandør.
Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Protokoll nr. 04/16 Møtedato 22.11.16 Medlemar: Tilstades: x x Petter Bjørdal, Nestleiar styret HMR, leiar x Svein Anders Grimstad, Styremedlem HMR Varamedlemar: Kirsti Slotsvik, Styremedlem HMR Torbjørg Vanvik, Styremedlem HMR Maritta Ohrstrand, KS, Kristiansund kommune x Sidsel Rykhus, KS Molde kommune x Grete Teigland, Direktør Helse- og sosialavdelingen, Fylkesmannen MR Marit Hovde Syltebø, Ass. direktør, Fylkesmannen MR x Ragnhild Velsvik Berge, KS, Herøy kommune Wenche Solheim, KS, Ørsta kommune x Anders Riise, KS, Hareid kommune Geir Stenseth, KS Ålesund kommune x Målfrid Monge, KS, Eide kommune x Ingrid Løset, Leiar Brukarutvalet HMR Ann Helene Skare, Nestleiar Brukarutvalet HMR Hild Våge, LO Hilde Furnes Johannesen, LO x Kaspara Nesseth Tørlen, Fylkesleiar, NSF representant for UNIO Solveig Kiperberg Viddal, Tillitsvalt NSF, representant for UNIO x Helge Ristesund, Ass. direktør HMR Espen Remme, Adm. direktør HMR x Britt Valderhaug Tyrholm, Samhandlingssjef HMR Andre: Hans Olav Ose, Jo Volle, Tanja Alme, Asbjørn Kjelsvik, Espen Remme, Nils Arne Skagøy Sekretariat: Helse Møre og Romsdal HF v/lena Bjørge Waage Møtet i Overordna Samhandlingsutval Møre og Romsdal vart halde ved Ålesund sjukehus, styrerommet. Møtet starta kl. 11:00. Utvalet var på befaring ved Ålesund ambulant seksjon frå kl 11:55-12:25. Leiar Petter Bjørdal ønska alle velkomne. Fråvær: Maritta Ohrstrand, Hild Våge, Hilde Furnes Johannesen
2 Anders Riise fekk permisjon etter orienteringssak nr 6. Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal behandla følgjande saker i møtet: Sak 2016/28 Godkjenning av innkalling og sakliste underskrift av protokoll nr. 03/16 frå møte 13.09.2016. Innstilling: Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal godkjente innkalling og sakliste. Overordna samhandlingsutval skreiv under protokoll nr 03. frå møtet 13. september 2016. Vedtak: Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal godkjente innkalling og sakliste. Overordna samhandlingsutval skreiv under protokoll nr 03. frå møtet 13. september 2016. Sak 2016/29 Orienteringssaker Innstilling: I møtet 22.11.2016 blir Overordna samhandlingsutval gjeve følgjande orienteringar: 1. Orientering om styrevedtak KS Møre og Romsdal Kommunens ansvar for døgntilbod og øyeblikkeleg hjelp for pasientar innan psykisk helse og rus v/ samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm. 2. Orientering om fakturaklage frå Molde kommune utskrivingsklare pasientar v/samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm.
3 3. Utskrivingsklare pasientar Møre og Romsdal 2016 v/samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm. 4. Avvik 3. kvartal 2016 v/ samhandlingsrådgivar Lena Bjørge Waage. 5. Samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede utkast til handlingsplan 2016-2018 v/ beredskapsleiar Hans Olav Ose. 6. Orientering om ambulante akutteam og befaring v/dps Ålesund ambulant seksjon v/ seksjonsleiar Jo Erling Volle. Vedtak: Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal tek framlagte saker til orientering. Sak 2016/30 Referatsaker utan saksframlegg - Referat frå Lokalt samhandlingsutval Molde sjukehusområde - Referat frå Lokalt samhandlingsutval Ålesund sjukehusområde - Referat frå Lokalt samhandlingsutval Volda sjukehusområde - Referat frå Lokalt samhandlingsutval Kristiansund sjukehusområde Sak 2016/31 Oppfølging av handlingsplan Innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal Innstilling: 1. Overordna samhandlingsutval tek høyringsinnspela til orientering. 2. Overordna samhandlingsutval sluttar opp om forslag til justering av innhald og arbeid med handlingsplanen som det går fram i saksframlegget. Vedtak: 1. Overordna samhandlingsutval tek høyringsinnspela til orientering. 2. Overordna samhandlingsutval sluttar opp om forslag til justering av innhald og arbeid med handlingsplanen som det går fram i saksframlegget.
4 Sak 2016/32 Oppfølging av handlingsplan Digital samhandling Møre og Romsdal Innstilling: 1. Overordna samhandlingsutval tek høyringsinnspela til orientering. 2. Overordna samhandlingsutval vedtek handlingsplanen utan ytterlegare justering. Forslag til vedtak: 1. Overordna samhandlingsutval tek høyringsinnspela til orientering. 2. Overordna samhandlingsutval vedtek handlingsplanen utan ytterlegare justering. Sak 2016/33 Oppfølging av handlingsplan Pasientforløp for den eldre multisjuke pasient i Møre og Romsdal Saka vert utsatt til møte i februar 2017. Sak 2016/34 Retningslinje for bistand frå kommunalt personell for personar med spesielle oppfølgingsbehov ved innlegging i Helse Møre og Romsdal HF Innstilling: 1. Overordna samhandlingsutval tilrår at vedlagde retningslinjer og skjema for avtale om ledsager for bistand frå kommunalt personell for personar med spesielle oppfølgingsbehov ved innlegging i Helse Møre og Romsdal HF vert sendt på høyring i kommunane og relevante klinikkar. Høyringsfristen blir satt til 25. januar 2017. 2. Overordna utval rår til at «Retningslinjer for bistand frå kommunalt personell for personar med spesielle oppfølgingsbehov ved innlegging i Helse Møre og Romsdal HF» blir iverksatt frå 1.mars 2017. Vedtak: 1. Overordna samhandlingsutval tilrår at vedlagde retningslinjer og skjema for avtale om ledsager for bistand frå kommunalt personell for personar med spesielle oppfølgingsbehov ved innlegging i Helse Møre og Romsdal
5 HF vert sendt på høyring i kommunane og relevante klinikkar. Høyringsfristen blir satt til 25. januar 2017. 2. Overordna utval rår til at «Retningslinjer for bistand frå kommunalt personell for personar med spesielle oppfølgingsbehov ved innlegging i Helse Møre og Romsdal HF» blir iverksatt frå 1.mars 2017. Sak 2016/35 Oppfølging etter dialogmøtet Evaluering og oppsummering av drøftingsoppgåver Kva må rettast merksemd mot i 2017? Innstilling: 1. Overordna samhandlingsutval tek evaluering og oppsummering av drøftingsoppgåver frå dialogmøtet 2016 til orientering. 2. Overordna samhandlingsutval rår til at det blir retta merksemd mot dei identifiserte og vektlagde utviklingsområda i samhandlingsarbeidet i 2017. Vedtak: 1. Overordna samhandlingsutval tek evaluering og oppsummering av drøftingsoppgåver frå dialogmøtet 2016 til orientering. 2. Overordna samhandlingsutval rår til at det blir retta merksemd mot dei identifiserte og vektlagde utviklingsområda i samhandlingsarbeidet i 2017. Sak 2016/36 Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF Innstilling: 1. Overordna samhandlingsutval tek sak om utviklingsplan til orientering. 2. Overordna samhandlingsutval ber om å bli orientert om planarbeidet og innhald etter kvart som arbeidet skrid fram. 3. Overordna samhandlingsutval ynskjer at Helse Møre og Romsdal HF går i dialog med samhandlingsutvala i regionråda i Møre og Romsdal for å drøfte korleis kommunane best kan involverast i utviklingsplanarbeidet, slik at ein sikrar heilskapen og krav om gjensidige prosessar. 4. Overordna samhandlingsutval ber om at Helse Møre og Romsdal HF sitt arbeid knytt til akuttkirurgisk beredskap ved Volda sjukehus, også vert sikra med omsyn til involvering av kommunane.
6 Vedtak: 1. Overordna samhandlingsutval tek sak om utviklingsplan til orientering. 2. Overordna samhandlingsutval ber om å bli orientert om planarbeidet og innhald etter kvart som arbeidet skrid fram. 3. Overordna samhandlingsutval ynskjer at Helse Møre og Romsdal HF går i dialog med samhandlingsutvala i regionråda i Møre og Romsdal for å drøfte korleis kommunane best kan involverast i utviklingsplanarbeidet, slik at ein sikrar heilskapen og krav om gjensidige prosessar. 4. Overordna samhandlingsutval ber om at Helse Møre og Romsdal HF sitt arbeid knytt til akuttkirurgisk beredskap ved Volda sjukehus, også vert sikra med omsyn til involvering av kommunane. Sak 2016/37 Samarbeid om døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp etablering av arbeidsgruppe for justering av delavtale 4 til samhandlingsavtalen Innstilling: 1. Overordna samhandlingsutval tek til etterretning at det kommunale øyeblikkeleg hjelp tilbodet skal omfatte vaksne pasientar med psykisk helseog rusproblem frå 2017. 2. Overordna samhandlingsutval er oppteken av at det skal vere god samhandling mellom kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta med felles mål for øyeblikkeleg hjelp tilbodet til innbyggarane i Møre og Romsdal. 3. Overordna samhandlingsutval tilrår at det blir etablert ei arbeidsgruppe som får i mandat å konkretisere endringane knytt til ØHD- tilbodet slik det går fram av ny nasjonal rettleiar*). Herunder - kva er det partane skal forplikte seg til ved revidering av delavtale 4 i samhandlingsavtala. 4. Overordna samhandlingsutval ber KS om å oppnemne tre kommunale representantar, helseføretaket oppnemner to representanter og Brukerutvalet oppnemner ein representant. Utvalet tilrår at KS stiller med sekretariat. 5. Overordna samhandlingsutval ber om at arbeidsgruppa har forslag til justert tekst i delavtale 4, klart innan medio april 2017.
7 Vedtak: 1. Overordna samhandlingsutval tek til etterretning at det kommunale øyeblikkeleg hjelp tilbodet skal omfatte vaksne pasientar med psykisk helseog rusproblem frå 2017. 2. Overordna samhandlingsutval er oppteken av at det skal vere god samhandling mellom kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta med felles mål for øyeblikkeleg hjelp tilbodet til innbyggarane i Møre og Romsdal. 3. Overordna samhandlingsutval tilrår at det blir etablert ei arbeidsgruppe som får i mandat å konkretisere endringane knytt til ØHD- tilbodet slik det går fram av ny nasjonal rettleiar*). Herunder - kva er det partane skal forplikte seg til ved revidering av delavtale 4 i samhandlingsavtala. 4. Overordna samhandlingsutval ber KS om å oppnemne tre kommunale representantar, helseføretaket oppnemner to representanter og Brukerutvalet oppnemner ein representant. Utvalet tilrår at KS stiller med sekretariat. 5. Overordna samhandlingsutval ber om at arbeidsgruppa har forslag til justert tekst i delavtale 4, klart innan medio april 2017. Sak 2016/38 Møtedatoar 2017 Innstilling: Tysdag 14. februar, Kristiansund Tysdag 16. mai, Volda Tysdag 12. september, Molde Tysdag 21.november, Ålesund Dialogmøte måndag 30. oktober Vedtak: Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal vedtek møteplan for 2017 Tysdag 07. februar, Kristiansund Torsdag 18. mai, Volda Tysdag 12. september, Molde Onsdag 22. november, Ålesund Dialogmøte måndag 30. oktober
8 Sak 2016/39 Eventuelt Det vart ikkje lagt fram sak under eventuelt. Sak 2016/40 Godkjenning av protokoll nr. 04/16 frå møte 22.11.16 Innstilling: Overordna Samhandlingsutval Møre og Romsdal godkjenner protokoll nr. 04/16 frå møte 22.11.16. Vedtak: Overordna Samhandlingsutval Møre og Romsdal godkjenner protokoll nr. 04/16 frå møte 22.11.16. Møtet slutt kl. 14.50 Petter Bjørdal Svein Anders Grimstad Sidsel Rykhus Grete Teigland Ragnhild Velsvik Berge Anders Riise Målfrid Monge Ingrid Løset Kaspara Nesseth Tørlen Helge Ristesund Britt Valderhaug Tyrholm
Saksframlegg Nyoppnemning av representasjon i Overordna samhandlingsutval Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2016/82 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 07.12.2016 Saksbehandlar: Britt Valderhaug Tyrholm Arkivreferanse: 2016/6049 Forslag til vedtak: 1. Styret oppnemner følgjande representant og vararepresentant til Overordna samhandlingsutval i Møre og Romsdal: Fast medlem: Petter Bjørdal Vara: Svein Anders Grimstad 2. Styret gjer adm.direktør fullmakt til å peike ut to administrative representantar og to vara representantar. Ålesund, 30. november 2016 Espen Remme Adm. direktør Vedlegg: 1. Delavtale 12 til Samhandlingsavtalen - Samhandlingsstruktur i Møre og Romsdal mellom kommunene og Helse Møre og Romsdal HF 1
Saksutgreiing: Denne saka handlar om oppnemning av representasjon frå styret til Overordna samhandlingsutval. Ved siste evaluering/reforhandling av Samhandlingsavtalen mellom kommunane i Møre og Romsdal og helseføretaket blei det gjort ei endring i samansettinga av representasjonen til Overordna samhandlingsutval. Det går fram av vedlagde delavtale 12. Det skal no vere slik representasjon i utvalet: 3.2. Sammensetting og oppnevning 3.2.1. Sammensetting Overordnet samhandlingsutvalg skal sammensettes med 3 representanter og 3 vararepresentanter fra både helseforetaket og kommunen, 2 tillitsvalgte, hvorav en fra kommune og en fra helseforetaket, samt en representant med vara for Brukerutvalget. Fylkeslegen har møte og talerett. Representant fra de lokale samhandlingsutvalgene møter ved behov. 3.2.2. Oppnevning o Styret i Helse Møre og Romsdal HF oppnevner 3 representanter og 3 vararepresentanter, 1 (2) eierrepresentanter fra styret og 2 (1) administrative representanter o KS Møre og Romsdal oppnevner 3 representanter og 3 vararepresentanter, 1 (2) politikere fra kommunene og 2 (1) administrative representanter fra kommunene o 1 tillitsvalgte fra kommunene og 1 tillitsvalgte fra helseforetaket o En representant og vararepresentant oppnevnt av Brukarutvalget i Helse Møre og Romsdal HF o Fylkeslegen har møte og talerett Representantene blir oppnevnt for 2 år av gangen. Overståande endring inneber ein reduksjon i talet på representantar i utvalet frå at det i dag er 4 representantar frå helseføretaket og 4 frå kommunane til at det skal vere 3 representantar frå partane. Leiinga går på omgang. Det er kommunane som skal ha leiinga av Overordna samhandlingsutval i komande to års periode (2017-2018). Direktøren tilrår at det skal vere slik fordeling av representasjonen: To representantar med vara frå administrativ leiing og ein representant med vara frå eigerrepresentantane i styret. Direktøren ivaretek den administrative oppnemninga og ber styret om å oppnemne ein representant og ein vara frå styret.
Delavtale 12 til Samhandlingsavtalen Samhandlingsstruktur i Møre og Romsdal mellom kommunene og Helse Møre og Romsdal HF 1. Samhandlingsfora For å sikre gjennomføringen av samhandlingsavtalen er det etablert følgende samhandlingsfora: Dialogmøte Overordnet samhandlingsutvalg 4 lokale samhandlingsutvalg Kliniske samhandlingsutvalg Samhandlingskonferanse 2. Dialogmøte og samhandlingskonferanse Dialogmøte er et forum der representanter for politisk og administrativ ledelse i helseforetaket og kommunene møtes for informasjonsutveksling og drøfting av prinsipielle saker. Styreleder, administrerende direktør og fagdirektør fra helseforetaket deltar sammen med relevant fagpersonell i helseforetaket. Ordførere og rådmenn deltar sammen med relevant fagpersonell i kommunene. Representant fra KS i Møre og Romsdal og Fylkesmannen i Møre og Romsdal blir invitert. Brukerutvalget blir invitert. Det skal være minst et møte i året. Administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal HF innkaller til møte, og setter opp sakliste i samarbeid med Overordnet samhandlingsutvalg. Møteledelse og møtested går på omgang. Overordnet samhandlingsutvalg kan samtidig med dialogmøtet arrangere en samhandlingskonferanse for ledere og relevant fagpersonell i kommunen og helseforetaket. De lokale samhandlingsutvalgene inviteres. 3. Overordnet samhandlingsutvalg Overordnet samhandlingsutvalg er et partssammensatt, overordnet strategisk og utviklingsorientert utvalg mellom Helse Møre og Romsdal HF og kommunene i Møre og Romsdal. 3.1. Oppgaver 1. Ha en proaktiv rolle med å peke ut retning for arbeidet med samhandling og oppgavefordeling mellom kommunene og helseforetaket
2. Følge opp at samarbeidsavtalene som er inngått mellom helseforetaket og kommunene i Møre og Romsdal blir praktisert etter intensjonen. Gjennomføre evaluering og utarbeide forslag til justering av avtalene 3. Holde seg orientert om virksomheten i de lokale samhandlingsutvalgene. 4. Godkjenne omforente rutiner og prosedyrer som angår samhandling om felles pasientforløp etter forslag fra kliniske samhandlingsutvalg eller en eller flere av partene 5. Ansvar for å etablere, evaluere og vedlikeholde system for håndtering av avvik omkring samhandling. Ha en årlig gjennomgang av avviksstatistikk på overordnet nivå 6. Melde saker til dialogmøtet 7. Søke å løse saker av prinsipiell karakter om samhandling og samarbeidsavtalen 8. Oppnevne faste eller midlertidige kliniske samhandlingsutvalg/fagutvalg etter forslag fra fagmiljøene 9. Arrangere samhandlingskonferanse ved behov 10. Holde seg orientert om gode modeller for samhandling andre steder og medvirke til utvikling og spredning av disse i Møre og Romsdal 11. Informere om utvalgets aktivitet 12. Ha en oppdatert oversikt over ulike samhandlingsprosjekt i Møre og Romsdal 3.2. Sammensetting og oppnevning 3.2.1. Sammensetting Overordnet samhandlingsutvalg skal sammensettes med 3 representanter og 3 vararepresentanter fra både helseforetaket og kommunen, 2 tillitsvalgte, hvorav en fra kommune og en fra helseforetaket, samt en representant med vara for Brukerutvalget. Fylkeslegen har møte- og talerett. Representant fra de lokale samhandlingsutvalgene møter ved behov. 3.2.2. Oppnevning Styret i Helse Møre og Romsdal HF oppnevner 3 representanter og 3 vararepresentanter, 1-(2) eierrepresentanter fra styret og 2 (1) administrative representanter KS Møre og Romsdal oppnevner 3 representanter og 3 vararepresentanter, 1 (2) politikere fra kommunene og 2 (1) administrative representanter fra kommunene 1 tillitsvalgte fra kommunene og 1 tillitsvalgte fra helseforetaket En representant og vararepresentant oppnevnt av Brukarutvalget i Helse Møre og Romsdal HF Fylkeslegen har møte- og talerett Representantene blir oppnevnt for 2 år av gangen. Helse Møre og Romsdal HF har sekretærfunksjonen. Utvalget skal oppnevne et eget arbeidsutvalg for å forberede saker til møtene. Begge parter har ansvar for å fremme
og forberede saker til utvalget. Utvalget skal minimum ha 4 årlige møter. Partene dekker egne kostnader. Leder- og nestlederfunksjonen alternerer annen hvert år mellom Helse Møre og Romsdal HF og kommunerepresentantene. 4. Lokale samhandlingsutvalg Lokale samhandlingsutvalg er partssammensatte utvalg mellom Helse Møre og Romsdal HF og kommunene i Møre og Romsdal. 4.1. Antall utvalg Det skal være 4 utvalg, et for hvert sykehusområde. Kommuner som ligger i grensesonen velger selv hvilket samhandlingsutvalg de vil tilhøre. 4.2. Oppgaver 1. Iverksette godkjent kompetanseplan 2. Medvirke til utvikling og spredning av lærings- og mestringstiltak i kommunehelsetjenesten 3. Iverksette lokal implementering av faglige retningslinjer og pasientforløp mellom helseforetaket og kommune-helsetjenesten. 4. Arbeide aktivt for en felles kultur for læring, forbedring og fagutvikling. 5. Ansvarlig for å arrangere faste samarbeidsmøter mellom sykehuset og kommunene. 6. Bidra til utvikling av og spre gode modeller for samhandling. 7. Ha en oppdatert oversikt over ulike samhandlingsprosjekt i sitt nedslagsfelt 8. Utveksle gjensidig kunnskap om de utfordringene tjenestene står overfor. 9. Holdes orientert om årlig status på avvik og avviksregistrering. Motta til orientering oversiktsrapport over avvik i samhandlingsområdet. 10. De lokale samhandlingsutvalg skal holde Overordnet samhandlingsutvalg orientert om sin virksomhet/faglige utfordringer i samhandlingsområdet. 4.3. Sammensetting Hvert samhandlingsutvalg har følgende sammensetting: Adm. direktør i Helse Møre og Romsdal HF oppnevner 4 representanter og en av representantene skal være praksiskonsulent. Det blir oppnevnt en representant fra hver kommune i sykehusets opptaksområde Representantene fra kommunene skal ha overordnet/koordinerende fagansvar i sine kommuner, av disse minst en kommune(over)lege. 1 representant og vararepresentant blir oppnevnt av Brukerutvalget i Helse Møre og Romsdal HF Representantene blir oppnevnt for 3 år av gangen. De respektive regionråd er ansvarlig for sekretærfunksjonen. Begge parter har ansvar for å fremme og forberede saker til utvalget. Utvalget skal minimum ha 2 møter pr. år. Partene dekker egne kostnader.
5. Kliniske samhandlingsutvalg/faglige samarbeidsråd Kliniske samhandlingsutvalg/ faglige samarbeidsråd kan opprettes fast eller midlertidig ved behov for å drøfte faglige og/eller administrative utfordringer mellom kommunene og helseforetaket. Slike utvalg blir oppnevnt av Overordnet samhandlingsutvalg. Dato,. kommune Dato, Møre og Romsdal HF
Saksframlegg Budsjett 2017 Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2016/83 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 07.12.2016 Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen Arkivreferanse: 2016/4247 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal tar framlegg om budsjett til orientering og ber om at det blir lagt frem eit driftsbudsjett, eit likviditetsbudsjett, aktivitetsbudsjett per sektor og budsjett for netto månadsverk til styremøte 25. januar 2017. 2. Styret for Helse Møre og Romsdal vedtek at resultatkravet for 2017 settast til 0 kroner. 3. Styret for Helse Møre og Romsdal slutter seg til samla investeringsnivå beskrive i saka og ber adm. direktør avklare med Helse Midt Norge RHF at naudsynt likviditet er tilgjengeleg. Ålesund, 01. desember 2016 Espen Remme Adm. direktør 1
Saksutgreiing: Saka som blir lagt fram er eit overordna budsjett for inntektsrammer, resultatkrav og investeringsnivå. Driftsbudsjett, likviditetsbudsjett, aktivitetsbudsjett per sektor og budsjett for netto månadsverk vil bli lagt fram for styret i januar 2017. Det er mange prosessar som gjennomførast samtidig i Helse Møre og Romsdal og ein har difor ikkje lykkast med å legge fram eit detaljert budsjett til styret i desember. OU-prosessen har medført at det for enkelte områder er endringar i leiarlinene. Adm. direktør ser det som viktig at budsjettet er godt forankra i alle leiarnivå og blant tillitsvalde og verneteneste i den nye organisasjonen. Ein vil difor nytte tida fram til midten av januar til å forankre dette. Bakgrunn Ein viser til tidlegare styresaker i Helse Møre og Romsdal: Sak 2016-64 - Status budsjet 2017 Sak 2016-31 - Langtidsbudsjett 2017-2022 (2032) Ein viser vidare til styresaker i Helse Midt-Norge som har betyding for rammevilkåra i budsjett 2017: sak 80-16 Inntektsfordeling og aktivitet 2017 sak 51-16 Langtidsplan og -budsjett Helse Midt-Norge 2017-2022 Vedtak i sak 80-16, Inntektsfordeling og aktivitet 2017, Helse Midt-Norge, dannar grunnlaget forinntektsrammene til Helse Møre og Romsdal for budsjettåret 2016. Styret i Helse Midt Norge RHFgjorde følgjande vedtak i saka: 1. «Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar inntektsfordeling for 2017 i henhold til tabell under:
2. Styret viser til samlet aktivitetsbestilling i Prop. 1 S (2016-2017). Veksten innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal hver for seg være høyere enn veksten innenfor somatikken, jf. den gylne regel. 3. Helseforetakenes krav til resultat for 2017 skal fastsettes med utgangspunkt i investeringsplaner i langtidsplan og budsjett 2017-2022 4. Styret vedtar fremlagt budsjett for Helse Midt-Norge RHF som gjeldende for 2017, men ber om at det på neste styremøte gis en gjennomgang av kostnadsfordeling 5. Styret viser til prosessen med innføring av risikostyring og internkontroll Helseforetakene må etablere gode rutiner for konsekvens og risikostyring i omstillingsprosessen. 6. Administrerende direktør gis fullmakt til å gjøre mindre endringer i budsjett 2017» Etter at inntektsfordelingssaka var lagt fram for styret i HMN er det gjort endringar i den vedtekne inntektsfordelinga over. Dette gjeld hovudsakeleg midlar som er flytta frå det regionale helseføretaket til dei lokale helseføretaka. Dette er midlar som tidlegare har blitt utbetalt etter faktura. Endeleg resultat- og investeringsbudsjett 2017 leggjast fram for styret i Helse Midt Norge RHF primo februar 2017.
Kontinuerlig forbetring Helse Møre og Romsdal har gjennom fleire styresaker og gjennom avtale mellom styret i HMN og HMR lagt til grunn eit større omstillingsarbeid. Kontinuerlig forbetring er eit av dei sentrale grepa helseføretaket satsar på. Ein ynskjer ei innføring av kontinuerlig forbetring som arbeidsmåte og kompetansefelt i HMR (for klinikkar, avdelingar, seksjonar og stab) som eit sentralt tiltak for å optimalisere fagleg kvalitet og for å få effektive spesialisthelsetenesteleveransar gjennom fokus på auka pasientverdi i pasientens helsevesen. Med bakgrunn i overordna føringar for introduksjon og etablering av kontinuerlig forbetring som strategisk grep i HMR, er det etablert ei prosjektgruppe for å sikre metodeutvikling, prosessrettleiing, kurs og opplæring, samarbeid og dokumentasjon knytt til dette viktige arbeidet i helseføretaket. Prosjektgruppa har i samarbeid med Culturum arrangert fagdagar med fokus på temaet kontinuerlig forbetring «Frå skrivebordsteori til praktisk forbetringsarbeid». Dette er kurs arrangert for leiarar, legar og for andre som er interessert i arbeid med kontinuerlig forbetring. Desse fagdagane har som formål å tilføre kursdeltakarane kunnskap om kva som er dei viktigaste drivarane, korleis vite om ei endring er ei forbetring og korleis ein kan gå fram for å skape ein positiv forbetringskultur. Om lag 700 tilsette har deltatt på fagdagar eller kurs arrangert av Culturum. Prosjektet er no i fase to der prosjektgruppa er ute i klinikkane for å støtte leiarar og andre som har vært med på kursa med å vidareformidle kunnskap dei har tileigna seg gjennom fagdagane, og for å hjelpe dei med å sette tiltak ut i live og til å starte prosjekt. Styret for helse Møre og Romsdal har gjennom ulike presentasjonar i løpet av 2016 fått innsikt i noko av det ein har jobba med innanfor området. Ventetid og fristbrot Helseføretaket har jobba systematisk for å redusere ventetida og for å avskaffe fristbrot. Gjennom implementering av ny pasient- og brukarrettigheitslov har dette arbeidet vist gode resultat. Kontinuerleg forbetring av arbeidsprosessar, etablering av langsiktige aktivitetsbaserte driftsplanar og arbeid med kvalitetssikring av pasientadministrative rutinar har vore viktig i dette arbeidet. Det er særskilt to faktorar som har ført til at HMR no har ventetider innanfor kravet, og det er å setje pasientane direkte på time og gjere ein særleg innsats mot lengeventande pasientar. Gjennomsnittleg ventetid for pasientar som starta si helsehjelp i spesialisthelsetenesta var ved utgangen av oktober 2016 57 dagar. I same periode 2015 var ventetida 81. dagar. Gjennomsnittleg ventetid for dei framleis ventande var 49 dagar i oktober. Utvikling siste 12 månader er vist i grafen under.
Sjølv om ventetidene har gått ned er det områder helseføretaket må ha ekstra fokus på i 2017. Ventetida innanfor barn- og unge ligg i oktober på 71 dagar for avvikla pasientar. Ventetida for ventande pasientar var i oktober på 38 dagar innanfor området. Klinikken melder at det er fortsatt auke i tilvisingar til PHBU. Innanfor psykisk helsevern vaksne ligg ventetida for avvikla pasientar på 48 dagar ved utgangen av oktober. Dette er ei auke på 4 dagar i høve til oktober 2015. Innanfor TSB var ventetida for avvikla pasientar 29 dagar i oktober. Ein forventar innanfor TSB å ligge om lag på same nivå i 2017. Somatikken har gjennomsnittleg ventetid på 58 dagar for avvikla pasientar ved utgangen av oktober. Totalt ser ein at talet på nytilviste går ned. Innanfor medisin og rehabilitering er det berre innanfor kreftområdet inklusive strålebehandling det er redusert tal nytilviste. For alle andre fagområde er det stabilt tal eller aukande tal tilviste/innlagte. Klinikken vil framleis ha fokus på tal kontrollar, og korleis ein kan avvikle desse forsvarleg med tanke på det fokus/den prioritet det er på nytilviste. Klinikken har ulike tiltak med jobbgliding, heimemonitorering, overføring til fastlegar mm. Innanfor kirurgiområdet har ein hatt ein positiv utvikling i alle fag med unntak for augefaget. Klinikken kartlegge no kva for mulegheiter som kan gjennomføras for å møte utfordringane for augefaget. Innanfor bildediagnostikk er ventetida generelt lav. I høve til den gylne regel skal ventetidene innanfor psykisk helse og TSB reduserast meir enn i somatikk. Signal i budsjettarbeidet frå dei ulike fagområda tyder på at ein må sjå nærare på tiltak for å følgje opp den gylne regel. HMR har arbeidd med tiltak for reduksjon av talet på fristbrót og arbeidet vart særleg aktualisert gjennom førebuingane til endring i lov om pasient- og brukarrettar. Arbeidet har mellom anna vore retta inn mot pasientadministrative rutinar, og det er oppretta ansvarlege på klinikknivå som melder fristbrót inn i ein nasjonal «Fristbrót-portal». I oktober var det 47 fristbrot, noko som var ein nedgang på 77 målt mot same periode i 2015. Målet er null fristbrot. Samhandling Helse Møre og Romsdal ønskjer å medverke til å styrke heilheita i forløpet ovanfor pasientar med særskilte behov for koordinerte tenester på tvers av tenestenivåa. Godt fagleg samarbeid mellom kommunar og helseføretaket om gode behandlingsforløp og kompetanseutveksling er vesentlege faktorar for å lukkast med omstilling i helsesektoren. Spesielle fagområdar som har vore prioritert i 2016 er helsetenester for barn og unge, rus og psykisk helse, kronikarforløp somatikk. Innafor fagområdet kronikarforløp somatikk er den multisjuke eldre og palliativ plan
valt som hovudsatsing. Satsinga for 2017 har til hensikt å sikre ein best muleg pasientverdi. Dette skal skje ved forankring og implementering av prioriterte pasientforløp på tvers av tenestenivå. Det er og eit mål å få utforma ein felles kompetanseplan som synleggjer kompetanse som eit verkemiddel for å kunne realisere dei planlagde tiltaka i pasientforløpa. Samhandlingsavtalane mellom helseføretaket og kommunane skal reforhandlast i 2017. Ved denne justeringa er det ynskjeleg at avtalane i auka grad blir utforma slik at partane sine forpliktingar blir konkretiserte og tydeleggjorde. 2016 starta med eit høgt press på sengepostane knytt til utskrivingsklare pasientar. Talet på utskrivingsklare pasientar har gått ned i løpet av året og ligg no på om lag same nivå som tidlegare år. For 2017 har helseføretaket føresett at ein framleis må planlegge med kapasitet for utskrivingsklare pasientar. Inntektsrammer 2017 Budsjettarbeidet for helseføretaket byggjer på dei føresetnadene som var lagt gjennom langtidsbudsjettet for 2017-2022. I arbeidet med budsjett 2017 er det føresett at ein skal oppnå minst same krav til effektivisering som er sett i langtidsbudsjettet og same investeringsnivå. I sak 2016-31 Langtidsbudsjett 2017-2022 (2032) var det lagt fram eit resultat på 5,2 mill. kroner. Dette ble seinare endra til 14 mill. kroner da inntektsføresetnadene auka med 9 mill. kroner i HMN si førebelse inntektsfordeling. No føreligg endeleg inntektsfordeling og talla viser at det er ein nedgang i inntektsrammene i høve til det som var føresett i LTB 2017-2022 med om lag 32 mill. kroner (I LTB var det ein føresett at basisramma auka med 10,5 mill. kroner.) I motsett retning har ein fått sysselsettingsmidlar frå regjeringa på 15 mill. kroner i 2017. Nytt resultatkrav blir difor foreslått sett til rekneskapsmessig balanse, det vil seie 0 kroner. I tabellen under har vi samanlikna inntektsramme for 2016 mot inntektsramme for 2017. Driftsramme frå 2016 til 2017 2016 2017 endring Basisramme, særfinansiering og kvalitetsbas.fin 4 169 778 3 806 927-362 851 Tilskudd turnustjeneste 2 149 2 278 129 Diverse tilskudd flyttet fra HMN til særfinansiering i 2017 30 069-30 069 Sum basisramme inkl særfin og andre tilskudd 4 201 996 3 809 205-392 791 Endringar som ikke gjev auka/redusert driftsramme: Pris- og lønnsvekst -108 470 Pensjon (nettobeløp) 247 914 Nøytral mva 263 470 Div endringer statsbudsjett -18 490 Underregulering aktivitetsbaserte inntekter -13 500 Endring i driftsramme frå 2016 til 2017-21 867 Sysselsettingsmidlar 50 000 15000-35 000 Planleggingsmidlar frå HMN, bygningsmasse Sunnmøre 8 200 8 200 Inntektsrammene til HMR er redusert i 2017 med om lag 363 mill. kroner. Inkludert i ramma er det midlar som tidlegare har vore budsjettert på RHF et og overført til helseføretaka etter rekning. Dette gjeld mellom anna driftstilskot til Aure rehabiliteringssenter, medikamentfritt tilbod PHV, regional stilling fritt sjukehusval, pakkeforløp kreft, mv. Pris- og lønsveksten for 2017 er anslått til 2,6%. Dette utgjer 108,4 mill. kroner berekna av basisramme inklusiv særfinansiering og andre tilskot for 2016.
Basisramma er justert for lågare kostnader knytt til pensjon. Trekket for HMR utgjer -248 MNOK og er fordelt etter Magnussenmodellen. For Helse Møre og Romsdal samsvarar dette med endringane i aktuarberekninga frå KLP. Det er stor usikkerheit knytt til trekk i ramma som følgje av nøytral mva. Berekninga er gjort basert på Magnussenmodellen, med justeringar for å ta høgde for skeivheit i fordeling gjennom særfinansieringa. Berekninga av mva er ikkje endeleg, og det kan kome endringar i løpet av året. Sidan det er lagt opp til at trekk i basisramme blir gjort etter andel basisramme og ikkje etter reelle utgifter til MVA, vil ikkje ordninga vere budsjettnøytral for det enkelte HF. På noverande tidspunkt har ein ikkje oversikt over korleis trekket på 263 mill. kroner vil slå ut for HMR. Det blei gjennom statsbudsjettet også gjort nokre korrigeringar mellom ulike utgiftskapittel. Dette gjeld hovudsakeleg finansieringsansvar for nye legemidlar (-36,5 mnok), delfinansiering av legemidlar flyttet frå basisramme til ISF (30 mnok), omlegging av aktivitetsbasert refusjon psykisk helsevern og TSB (-10,5 mnok) og diverse mindre endringar (-1,5 mnok). Frå 1.januar 2017 er poliklinisk aktivitet ved psykisk helsevern og rus underlagt ISF systemet. Formålet med utvidinga er å etablere eit aktivitetsbaseret finansieringssystem som på ein betre måte understøtter tenesta. I dag skjer finansieringa basert på takstar kor om lag 60% av takstrefusjonane skjer som kompensasjon for timeverk, og er difor ikkje knytt direkte til pasientbehandlinga. Forslaget skal vere budsjettnøytralt gjennom ei tilføying av midlar gjennom ISF i staden for gjennom takst. For somatiske fagområdar har ISF ein sats på 50%, men basert på kostnadsdata er satsen tenkt lågare for PH og TSB. Det er framleis uklart korleis innføring av DRG innanfor psykisk helsevern og TSB vil slå ut. Einingsprisen til DRG, polikliniske takstar og takstar innanfor laboratoria og radiologi er regulert med ein lågare sats enn den generelle pris- og lønsveksten. Dette skuldast mellom anna avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma i tillegg til ein forventa effektivisering innanfor lab og radiologi. Underreguleringa er berekna til om lag 13,5 mill. kroner. Det er frå regjeringa foreslått eit eingongsvedlikehaldstilskot på 100 MNOK retta mot regionar med sysselsettingsutfordringar. 15 mill. kroner er tiltenkt Helse Møre og Romsdal. Dette er eit tilskot som ikkje var teke høgde for i LTB og er soleis ei styrking sjølv om dette er ein reduksjon i vedlikehaldstilskot på 35 mill. kroner samanlikna med 2016. Helse Møre og Romsdal la i styremøte 25. november fram konseptrapporten for SNR til behandling. Behovet for bygningsmessig utvikling og utbetring er også stort elles i helseføretaket. Arbeidet med oppdatering av den bygningsmessige utviklingsplanen for heile føretaket som ikkje omhandlar SNR vil starte opp i 2017. Arbeidet må sjås i samanheng med arbeidet med utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal. Helse Midt Norge har i særfinansieringa for 2017 gjeve eit tilskot på 8,2 mill. kroner til dette arbeidet. Inntektsrammer til klinikkane, stab og fellesområder Inntektsrammene til klinikkane var fordelt med utgangspunkt i langtidsbudsjettet og ei korrigert prognose for 2016 som viser eit avvik på -66 mill. kroner i høve til resultatkrav frå eigar. Dette medfører eit effektiviseringskrav som ligg 26 mill. kroner høgare enn det som var føresett i LTB.
I sak 2016-64 Status budsjett 2017 var det omtalt kva for prinsipp leiargruppa la til grunn for å fordele inntektsramma internt mellom klinikkane, stab og fellespostar. Alle klinikkar og fellesområder inkludert stab har for 2017 fått eit innsparingskrav i høve til 2016. Dei klinikkane som har dei største økonomiske avvika har fått økonomisk omstillingsstøtte, men har framleis dei største utfordringane. Ein har i tillegg søkt å ikkje auke utfordringsbilete innanfor psykisk helsevern utover nivået i 2016 og ein har flytta midlar frå fellesavdelingar til klinikkane. Flytting av midlar frå fellesavdeling betyr mellom anna at budsjettposten til ekstraordinert vedlikehald og mindre medisinteknisk utstyr finansiert over driftsmidlar er redusert frå 19 mill. kroner i 2016 til 9 mill. kroner i 2017. Det er vidare tatt ut effektar frå å vri frå dyre medikament til billigare medikament med same virkemåte, lønnsreserveposten for 2016 er fordelt ut, driftsbudsjettet til SNR er redusert og diversepostar er noko redusert. Samtidig har ein på fellesområdet tatt høgde for auka kostnader til IKT og driftssenter LØ, heilårseffekt knytt til auke i vidareutdanning for sjukepleiarar og eit utviklingsfond på 17 mill. kroner. Utviklingsfondet skal nyttast til å styrke naudsynte fagmiljø og fremme forsking når ein ser at ein har økonomisk handlingsrom til dette. Økonomisk bilete ved inngangen til 2017 Helse Møre og Romsdal har, etter etableringa i 2011, ikkje klart å oppnå dei måla som er sett i budsjettet det enkelte år for å sikre seg økonomisk handlingsrom til investeringar. Dette har medført eit lågare investeringsnivå enn planlagt i tillegg til eit høgare trekk på kassakreditten enn føresett. I perioden har HMR overført likviditet til regionale prosjekt slik at HMR har ein fordring til HMN på 635 mill. kroner ved utgangen av 2016. Kassakreditten forventast å ligge på i overkant av 300 mill. kroner ved årsskiftet. Netto har HMR framleis ein fordring i rekneskapen og ikkje ei stor gjeld som det ofte blir vist til. Føretaket er ansvarlige for drift, vedlikehald og oppgradering av eiget utstyr og bygningsmasse. HMR kan sjølv prioritere den interne fordelinga mellom drift og investeringar for å realisere krav knytt til pasientbehandling og pasientsikkerheit. Det er difor det økonomiske handlingsrommet og tilgjengelig likviditet som avgjer kor mykje Helse Møre og Romsdal kan investere for i 2017. Det blir meldt tilbake frå klinikkane at det er naudsynt å auke investeringsnivået minst på nivået som var føresett i langtidsbudsjettet til MTU, vedlikehald og mindre bygningsmessige tilpassingar. Dette betyr samtidig at ein i 2017 må klare å omstille frå å bruke pengar på drift til å bruke pengar på investeringar i tråd med det som er føresett i langtidsbudsjettet og i budsjett 2017. Ved utgangen av oktober er det eit avvik mot budsjett på -24,8 mill. kroner noko som svarer til eit negativt avvik på -52,6 mill. kroner målt i høve til nytt resultatkrav. Kurva under viser avvik målt mot resultatkrav for den einskilde månad og akkumulert. Den blå kurva er avvik knytt til lønn korrigert for pensjonskostnader. Resultatet har vist ein positiv utvikling dei siste månadene sjølv om ein ser at det framleis er utfordringar i den underliggande drifta.
Avviket i 2016 kan hovudsakeleg knytast til at ein ikkje har klart å redusere kostnadene til løn. Lønsavvik korrigert for pensjon utgjer aleine 53,8 mill. kroner, noko som tilsvara 98% av det totale avviket knytt mot resultatkravet. Økonomisk omstilling I langtidsperioden er det forventa at inntektene framleis vil vekse, men at ein må disponere dei totale inntektene noko annleis enn i dag. Helseføretaket må gjerast i stand til å møte dei demografiske utfordringane, krav til behandlingskvalitet og kostnadsutvikling innan teknologi og legemidlar. Dette betyr at helseføretaket må omstille både i 2017 og åra framover. Det er viktig å fokusere på forbetringsarbeid som fører til markante og vedvarande forbetringar i helsetenesta. Dette vil både auke kvaliteten samtidig som ein fokuserer på kostnadseffektivitet. Ute i klinikkane arbeidast det hovudsakeleg med tiltak knytt til lønsområdet for å generere ein mest mogleg effektiv drift. Fleire plasser ser ein at løysinga ikkje nødvendigvis ligg i å redusere talet på faste tilsette, men i størst mulig grad å unngå overtid og innleie av personell. Det vil mellom anna seie ein lågare kostnad per årsverk. Diagrammet under viser samansetninga av netto månadsverk innanfor ulike kontogrupper ved utgangen av oktober 2016.
Rekneskapen ved utgangen av oktober viser at det er utbetalt 178 mill. kroner til overtid, ekstrahjelp og engasjement. Det er vidare utbetalt 162 mill. kroner til vikarar og 18,5 mill. kroner til innleie frå byrå. I tillegg kommer feriepengar og arbeidsgivaravgift. Dette betyr at i overkant av 500 mrd. kroner på årsbasis er knytt til lønskostnader som ikkje er utbetalt som fast løn. Det er innanfor fleire seksjonar satt i gang arbeid med å vurdere om ein kan bygge opp turnusane på ein meir effektiv måte for å redusere omfanget av overtid og innleie. Noko av timane knytt til overtid vil bli gjort om til faste stillingar for å oppnå lågare kostnader per time. Innanfor Psykisk helsevern vaksne jobbar ein med å slå saman turnusane på seksjonar for å skape meir robuste einingar som igjen vil føre til mindre overtid og vikarar. Innanfor områder det er mogleg vil ein også halde stillingar vakante eller fjerne dei på permanent basis ved naturleg avgang. Når ein mottar prosjektmidlar eller innførar nye tilbod blir det som oftast tilsett personar for å dekkje desse oppgåvene. Eit overordna prinsipp framover er at ein i størst muleg grad må omdisponere det personalet ein har for å løyse desse oppgåvene. Det er mellom anna ei føring for sentral stab at effektivisering må skje gjennom turnover og ekstern prosjektfinansiering av oppgåver knytt til staben. Som eksempel er det sett av midlar knytt til OU- prosjektet SNR, prosjekt knytt til ventelistar og fristbrot og innføring av pakkeforløp. Helseføretaket har i alle år hatt eigne planar for ferieavviklinga. Dette inneber koordinert stenging og planlagt lavaktivitet ved kliniske avdelingar og seksjonar både på det einskilde sjukehus, og på tvers av sjukehusa. God planlegging vil gje lågare kostnad til vikarar. Innanfor kirurgi ser ein også på korleis ein kan ha ein betre utnytting av periodane med lav produksjon. HMR har periodevis utfordringar med korridorpasientar og høgt belegg ved sengepostane med dei konsekvensar dette får for kvalitet, logistikk, og arbeidstilhøve. I tillegg har ein utfordringar ved akuttmottaka, og ein syner til tidlegare tilsynsrapportar og føretaket sine rapporterte tiltak. På den bakgrunn har leiargruppa vurdert ulike tiltak, og har innhenta informasjon mellom anna om tiltak ved SUS både gjennom vitjing ved SUS og invitert foredrag. I prosjektet «Plan for høg aktivitet» i HMR vil ein kartlegge omfanget av og eventuelle konsekvensar av høgt belegg/høg
aktivitet ved sengepostane i sjukehusa i føretaket (som til dømes beleggsprosent, korridorpasientar etc.) Prosjektgruppa vil leggje fram ein overordna plan for høg aktivitet der ein vurderer ulike delprosjekt, omfang, prioritering mellom tiltak, implementeringsplan, og tidsplan. Ein vil innanfor ulike fagområder ha fokus på å begrense veksten i varekostnader. I 2016 er det budsjettert med 356 mill. kroner til medikament. Innanfor klinikk for medisin og rehabilitering vil ein sjå nærare på utgiftene ein har til medikament. Det er lagt ned ein god jobb i 2016 som vil fortsette i 2017 for å vri frå dyre medikament til billigare medikament der medisinane har same virkemåte. Det er også eit satsingsområde å få opp betre innkjøpsavtalar innanfor ulike varesortiment. Gjennom nasjonal organisering av innkjøpsfunksjonen er det tenkt at innkjøpsressursane spesialiserer seg mot ulike kategoriar og køyrer felles anbod regionalt og nasjonalt. Det forventast etter kvart at det hentast ut gevinstar gjennom denne satsinga på innkjøpsområdet. Det blir også uttrykt frå klinikk for drift og eigedom at ein vil sjå på handlingsrommet for å redusere andre driftskostnader. Det er starta prosessar for aktiv bruk av benchmarking og KPP-tall for å sette mål på ulike ressursforbruk. Dette er knytt både til personalforbruk, varekost og liggetid. Dette arbeidet tek noko tid da det er viktig å forankre tala i miljøa som blir samanlikna. Det er også kome opp ein pilot på styringsdata som er tenkt å gje eit betre samla bilete over viktige styringsparameter. Leiarane er ansvarlege for dagleg drift og utvikling av verksemda. Gjennom organisasjonsutviklinga har ein presentert krav og forventningar til «den nye leiaren». Leiarrolla i føretaket endrar seg med organisasjonsutviklinga og nye strukturar. Den nye leiarrolla vil føre til endra fullmaktsstruktur, meir omfattande personalansvar, større budsjettansvar, større fagansvar og endra oppgåveområde/driftsansvar. Helseføretaket er heilt avhengig av gode leiarar for sikre ei god og berekraftig drift. Det er ei klar forventning til alle leiarar at det er «bunnlinja» som tel og at budsjettet er til for å haldast. Netto månadsverk Utvikling i netto månadsverk er ein måleparameter som vil bli følgt opp jamleg også i 2017. Det har frå hausten 2015 vore ein vekst netto månadsverk som igjen har spegla seg i avvik i kostnadene knytt til løn og det totale økonomiske avviket til helseføretaket. Ei samla leiargruppe ser det som avgjerande at HMR ikkje fortsett å vekse i bemanning dersom ein skal klare naudsynt omstilling framover. Styringa av bemanning må skje gjennom strategiske prioriteringar. Dette betyr at nokre områder framleis vil ha en vekst, medan ein må gjere tilpassingar innanfor andre områder. Det er forventa at arbeidet med omstilling vil stagnere veksten i netto månadsverk. Grafen under viser netto månadsverk per månad i perioden 2013 til 2016. Tala er korrigert for organisatoriske endringar knytt til TSB og prehospitale tenester.
Netto Sjukefråvær Helse Møre og Romsdal hadde i slutten av 2015 høg inngangsfart mot 2016 når det gjeld sjukefråværet. Dette fortset fram til mars 2016 kor trenden snudde. Frå og med mai 2016 har føretaket i alle månadar utan august hatt eit sjukefråvær under tal for 2015. Per oktober hadde Helse Møre og Romsdal HF eit sjukefråvær for året på 7% mot 7,8% i 2015. 10,0 % Netto sjukefråvær 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 201601 201602 201603 201604 201605 201606 201607 201608 201609 201610 201611 201612 2016 2015 Tidlegare Klinikk for rus- og avhengigheitsbehandling er klinikken med høgast sjukefråvær både for 2015 og 2016 på høvesvis 11,9% og 8,8%, mens tidlegare Klinikk for kirurgi Volda og Klinikk for prehospitale tenester er dei med lågast sjukefråvær både for 2015 og 2016.
13,0 % 12,0 % 11,0 % 10,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % Netto Sjukefråvær per klinikk 2015 2016 Klinikkane jobbar med å få ned talet på sjukefråværet, og setter inn tiltak og opprettar sjukefråværsprosjekt spesielt i dei seksjonane som har dei største utfordringane. Bedriftshelsetenesta, personalavdelinga og NAV er inne i fleire seksjonar for å hjelpe til med å få ned sjukefråværet. Klinikkane rapporterer med varierande prognoser for inngangsfart mot 2017. Nokre klinikkar har hatt god effekt av tiltak dei har satt inn for å få ned sjukefråværet, og går dermed mot eit lågare sjukefråvær i 2017. Andre rapporterer om økte utfordringar, og forventar eit høgare sjukefråvær i 2017. Det er dermed vanskeleg å fastslå noko om eit samle nivå og inngangsfart for sjukefråværet i 2017. Aktivitet Aktivitetsbudsjettet for 2017 er framleis ikkje ferdigstilt. Førebelse tal viser eit planlagt nivå på line med aktivitet 2016 innanfor somatikk med unntak av auka som kjem knytt til medikament. I bestillinga frå HMN er det lagt inn ei auke i DRG-poeng som er høgare enn kva som så langt er planlagt frå HMR si side. Det har for 2017 vært viktigare å fokusere på kostnadsreduserande tiltak framfor å auke aktiviteten. Tabellen under viser bestillinga på aktivitet frå HMN. Innanfor psykisk helsevern og TSB er det for 2017 frå HMN satt mål for refusjonsberettiga konsultasjonar. Tabellen viser måltalet for 2017 og forventa vekst ut frå prognose 2016.