IY ÅPE KOKURRAE - YTT RÅDHU I ADE 1
nitt + 7,6 m + 2,1 m Plan 1:200 1. etasje Plan 1:200 2. etasje Fasade mot sør 1:200 Ill.: Bystyresal og kantine Ill.: Inngangsparti med åpning mot øst og lysinnslipp IY 2 ÅPE KOKURRAE - YTT RÅDHU I ADE
+ 11,6 m + 15,6 m Plan 1:200 3. etasje Plan 1:200 4. etasje Fasade mot vest 1:200 Fasade mot øst 1:200 IY 3 ÅPE KOKURRAE - YTT RÅDHU I ADE
isjon årt utkast er utformet med tanke på å gi byen: -et åpent, innbydende og romslig torg for byens demokrati -et synlig bygg med tydelig identitet -en god og funksjonell arbeidplass Landskaps- og bysituasjon, referanser andnes ligger innest i Gandsfjorden, og rådhustomten ligger innerst i ågen. Fjorden er orientert nord-sør og ågen innerst er orientert øst-vest. I tillegg til fjorden er Lifjellet og Dalsnuten i nordøst viktige naturreferanser. Tomten ligger i Havneparken vis a vis kulturhuset, på utfylt område utenfor den historiske strandlinjen. Området er under utvikling og dette innebærer at omgivelsene ikke er entydig definert. Området er preget av tidligere industribebyggelse i transformasjon, med bygninger og bygningsstrukturer i større skala, og utformingen av rådhuset vil selv kunne bli en premissleverandør for videre utforming av området. Landsiden, vest for jernbanelinjen, er preget av en bymessig utvikling med kvartaler med handels- og byfunksjoner, organisert langs/rundt Langgata. Bebyggelsen omkring er bebygget med villaer/småhus. Fra Langgata er det tverrforbindelser under jernbanelinjen ned til ågen. Olav Kyrres gate er den viktigste av disse, og denne går via Olavs plass og parken ved rutebilstasjonen, videre over Elvegata og ned til ågen og rådhustomten. iktige bymessige referanser/funksjoner i området vil bl.a. være nye ruten ( Lysning ), under planlegging), kulturhuset, og blandet bebyggelse med byfunksjoner/handel langs Elvegata. Rådhustomten ligger godt synlig ved havnebassenget mot sør, og det faller naturlig at rådhusets sørlige del åpner seg mot denne siden. amtidig er det en fordel hvis hovedadkomsten i noen grad skjermes mot trafikken i Elvegata. Konsept - hovedgrep Anlegget er organisert rundt ett innvendig atrium og en sekvens av utvendige atrier som går gjennom bygget. Det innvendige atriet er skåret inn fra sør og inneholder hovedadkomst, vestibyle og amfi. Den gjennomgående utvendige sekvensen er skåret inn fra nord. I det sentrale området av bygget ligger atriene mot hverandre. Hovedinngangsområdet med atrium/amfi er formet med romslig åpenhet henvendt med mot ågen. estibylen er lagt vinkelrett på kaien for å gi sentralrommet optimal kontakt med sjøen. Det er lagt inn åpning i taket utenfor hovedinngangen som gir luftighet og supplerende dagslys inn i bygget. Fra det innvendige amfiet er det god visuell og funksjonell kontakt til byggets ulike deler. De utvendige atriene som er skåret inn nordfra, blir viktige lyse og Illustrasjon - hovedgrep grønne referanser i interiøret. Mot nord er uterommet skåret ned til bakkenivå, hvor økonomiinngang er lagt. Over de midtre delene av bygget danner 2. etasje bunnivå (og korresponderer med øvre del amfi), mens denne romlige sekvensen i sør ender opp i kantinen mot havn rundt bystyresalen ved inngangsparti på 1. etasjenivå. Bystyresalen blir det synlige navet som vrir gårdsrommene sammen mot inngangsretningen og viser vei inn. Bystyresalen går over to etasjer og framstår som et tydelig og synlig element i anlegget, og signaliserer åpenhet og romslighet. Bystyresalen utgjør sammen med formannskapssal og andre møterom et møtetårn sentralt i bygget. alen danner bakvegg i kantinen og viser seg samtidig som et tydelig og lesbart element i fasaden ved inngangspartiet. Åpne funksjoner (hovedinngang, kantine, fellesareal for kompetansesenteret, vrimleareal, overdekket uteareal, etc.) er søkt plassert i tilknytning til inngangpartiet mot ågen. Gjennom sammenknytning av bystyresal, sentralrom, kantine og kaifront har vi søkt å legge til rette for bruk med lav terskel. Prosjektet er utformet med tanke på åpenhet og opplevelsesrikhet. Utformingen søker å gi en god arena for modige møter mellom borgerne og kommunen, og god intern kommunikasjon mellom kommunens ulike avdelinger. Rådhuset forholder seg i hovedsak til regulert kvartalsstruktur, med unntak av inngangpartiet mot sør som er trukket noe tilbake, særlig på bakkeplan. Hjørnet mot øst er formet som en fot med passasjemulighet bak, til østre gate. Hovedkonsept: inne, ute, bystyresal Hovedkonsept: uterom / hager målestokk 1:500 ituasjonsplan 1:500 IY ÅPE KOKURRAE - YTT RÅDHU I ADE 4 0 10 20 30
Totalt areal: 4. etasje 10 794 m2 2 578 m2 Axonometri av alle etasjer: Funksjonell oppdeling, planløsning Formannskapssal i har vektlagt hensynet til arealeffektivitet og mulighet for flerbruk gjennom utforming av åpne og generelle og fleksible romsoner. Politisk Administrasjon 4.etasje Etasjen disponeres av den politikere og administrasjon, samt noen støttefunksjoner. Det er lagt til rette for en romslig takterrasse og balkong med utsikt over ågen/byen. Partikontorer ligger mot sentralrom over inngangsparti. Rådmann m/stab, kommunikasjon Kommunaldir. m/stab, kommuneadvokaten Intern støtte Budsjett og analyse 3.etasje Forvaltere (bymiljø) og intern støtte er i hovedsak lokalisert her. Tillitsvalgte og HM-funksjoner med legekontor og undersøkelsesrom (administrasjon), ligger skjermet i sørfløyen. Partikontorer ligger lett tilgjengelig mot sentralrom over inngangparti. Teknisk (sjakter) Ill.: Perspektiv fra 2. etasje mot indre hage. Kaffebar og fellesarealer. 3. etasje 2 708 m2 4. etasje 2.etasje De myndighetsutøvende funksjonene byggesak, byplan og landbruk, er lokalisert her, med servicetorg (administrasjon) i bakkant av amfiet. Herfra er det kort vei til bakenforliggende møterom for bl.a. foråndskonferanser og saksbehandlerkontorer. Løsningen legger for øvrig opp til god intern kontakt mellom byggesak og plan. Administrasjon HM, bedriftslegen Tillitsvalgte / HO Forvaltere (Bymiljø) Om ønskelig kan servicetorget flyttes/slås sammen med resepsjonen i 1. etasje østfløy, men da må noen funksjoner som er knyttet til byarkiv /dokumentsenter flyttes opp til 2. etasje. Intern støtte Regnskap og lønn, KP Personal, skatt, kommunerevisjonen Politisk (partikontorer) Teknisk (sjakter) 2. etasje 2480 m2 3. etasje Bystyresalen ligger fremskutt og framstår som et eget arkitektonisk element i anlegget, både interiørog eksteriørmessig. Galleri bystyresal Myndighetsutøvende Ill.: Perspektiv fra 4. etasje med fellesarealer, ordførerens kontor og takhage. Det er mulig å bearbeide kantinens kjøkkenfunksjon i forhold til ønsket grad av mattilberedning. Landbruk I vestre og nordre fløy ligger IKT, dokumentsenter/byarkiv og teknisk rom. Etasjen har lyse rom i randsonene, og mørke rom med serverareal, byarkiv og tekniske rom under dekket i byggets sentrale deler, under amfi og gårdsrom. Løsningen legger opp til at funksjoner i 1. etasje kan brukes uavhengig av øvrige funksjoner på rådhuset, som da kan låses av etter vanlig kontortid. Med tanke på tekniske føringer og flyt ville det vært en fordel om tekniske rom kunne ligge i en vanntett kjelleretasje. Byplan Byggesak Administrasjon 1.etasje Hovedadkomst og resepsjon ligger ved inngangspartiet, vis a vis bystyresal og kantine. kompetansesenteret med tilhørende opplæringsarealer og konferanserom er lokalisert i vestfløyen mot Elvegata. I forlengelse av kompetansesenteret mot sør ligger pausearealene hvor det kan legges opp til sambruk med kantinen. Kantinen, som går over to etasjer, ligger inn mot bystyresalen med tilhørende galleri for publikum og journalister. ervicekontor tillerom Teknisk (sjakter) 2. etasje 1. etasje 3028 m2 Bystyresal Intern kommunikasjon Det er lagt vekt på brukervennlighet, effektive kommunikasjonlinjer og god orienterbarhet. Hovedtrapp og heiser er plassert sentralt i anlegget ved amfiet, synlig fra hovedinngang. Herfra er det kort avstand til arbeidsplasser og betjenende funksjoner rundt. Kommunikasjonsarealene er utformet med tanke på at disse samtidig skal være uformelle møtesoner. Innvendige kommunikasjonsårer ender i hovedsak opp i lyse uterom, innskåret i fasaden. Rømningsveier, som også fungerer som interntrapper, er lagt i tilknytning til eller i nærhet av disse lysrommene. I tillegg er det vist internforbindelser mellom etasjene hvor dette anses hensiktsmessig i forhold til nærhet, for eksempel mellom 3. og 4. etasje nordfløy. Kantine Konferansesenter konomiinngang er lagt via lysgård mot nord. Det er lagt en innvendig forbindelse i bakkant av kompetansesenteret, hvor det også er plassert egen separat heis og trapp. IKT og dokumentsenter m/serverareal ykkelparkering og garderober Teknisk (sjakter og teknisk rom) For detaljert arealoversikt se vedlegg i leseheftet Ill.: Perspektiv av bygget sett ovenfra sørøst Uformelle 1. etasje Formelle Ill.: Formelle og uformelle møtesteder Fasade mot nord 1:200 Ill.: Kommunikasjon innad i bygget IY ÅPE KOKURRAE - YTT RÅDHU I ADE 5
Fasadeutforming og materialer Utvendig fasademateriale er utformet med tanke på lang levetid og lave vedlikeholdskostnader. Fasadene er utformet med utgangspunkt i anleggets organisering. Hovedmaterialer er tegl og glass. i har lagt vekt på å legge mest mulig åpne funksjoner (og større rom) mot gatene i 1. etasje. Hovedtyngden av 1. etasje er utformet i glass kombinert med tett materiale i slekt med glass, eksempelvis kobber/metall. Kantinen over to etasjer er lagt på bakkeplan ved inngangsside henvendt mot ågen. Fasade rundt 2. og 3. etasje, og til dels 4. etasje, er foreslått kledd med dyp tegl/keramisk kledning, i tråd med stedets tradisjoner. Teglen kan imidlertid formes på en ikke-tradisjonell måte. For å understreke at teglen er ikke-bærende, foreslår vi i utgangpunktet påhengt shingel-tegl som kledning. Alternativet er opphengt yttersjikt i mer tradisjonell teglstein. Regulære vertikale åpninger i disse veggene søker å gi ro til fasadene, samtidig som de uttrykker de repetitive kontormodulene. Foto: andnes tæglverk - Gamlaverket Foto: Cover-stener i tegl kler fasadene Møtetårnet med bystyresal i første etasje, er et eget fasadeelement, både utad og innad i bygget. Bystyresalen, galleriet og møterommet i tredje etasje er kledd med lakkert, perforert metall. På kveldstid fungerer metallfasaden som en lanterne som lyser når disse er i bruk. På dagtid siles dagslyset inn i møterommene. Foto: Perforert og lakkert metallfasade Foto: Maison de Portugal Innskårne partier mot gatene gir lys inn i bygningen og understreker samtidig byggets indre kommunikasjonssystem. De skaper samtidig variasjoner ( skift ) i fasadene. I innvendige gårdsrom er glass i stor grad benyttet. Likeledes har vi for deler av de innskårne partier og gårdsrommene foreslått hele glassfasader med varierte sjikt (differensiert solavskjerming), avhenging av sikt- og lysforhold. Utvendig gulv ved inngangparti og innvendig gulv i vestibyle bør koordineres med valg av endelig dekke på havnepromenade. i ser for oss at inngangsparti og byggets fellesområder (vestibyle mv.) materialmessig knyttes sammen, for eksempel ved bruk av slipt betong evt. i kombinasjon med naturstein. vrige gulv innover i avdelingene kan utformes i tre eller annet materiale. i ser for oss at fast inventar utformes i et varmt materiale som tre. Miljøkonsept andnes rådhus skal profileres som et pilotprosjekt innen Fremtidens byer og som passivhus. årt bidrag er et resultat av en helhetlig energitanke. Ideen vi har gått ut fra er en kompakt bygingskropp og optimalisert vindusplassering for naturlig lys uten for mye oppvarming. Resultatet er en kompakt bygningsstruktur med gode forhold mellom utvendig overflate og maksimalt volum. Glassfasadene mot sør er minimalisert og trukket under tak for å sikre bygget mot overoppheting. Dette sikrer god termisk komfort, og legger grunnlaget for et bygg som kan detaljeres med hensyn til varmetapstall og energibehov. Dagslysforholdene har vært avgjørende for arkitekturen. Det store overlyset i atriet trekker dagslyset dypt inn i husets struktur noe som reduserer behov for kunstig belysning betraktelig. I overlyset bør det legges inn en kombinasjon av solceller og superisolerende aerogel. Aerogelen, vil i tillegg til å isolere, spre dagslyset lenger inn i bygget enn konvensjonelle overlys. Takflaten er godt egnet for plassering av solceller og solfangere. år en utover dette velger gode, varige materialer blir resultatet et bygg med godt arbeidsmiljø og lav livsløpskostnad. Teknikk Det vises til 06. Tekniske løsninger i konkurransegrunnlaget. Konstruksjoner foreslås som en kombinasjon av plasstøpte betongkonstruksjoner og elementer. i vil søke å redusere antall søylepunkter innenfor ytterveggsposisjonene for å gi bygget størst mulig grad av fleksibilitet. i ser imidlertid for oss at det må være søyler i midtsonen i vestblokk og nordblokk. I fremre del av bygget er det lagt en kontorbro som spenner over inngangspartiet med fagverk i ytterveggene. Det er i hovedsak lagt til grunn en kontormodul på 2,4 m. Foreslåtte løsning er ikke til hinder for å bygge en evt. fremtidig ekstra etasje. Det er vist mulighet for å plassere teknisk rom sentralt i 1. etasje. Det hadde imidlertid vært en fordel om dette kunne legges i kjeller, evt. med føringer i kulverter under gulv 1. etasje. om supplement er det evt. mulig å legge teknisk rom i del av blokk mot nord, for eksempel i 3. eller 4. etasje. Det er også mulig å legge tekniske rom på tak, men dette må vurderes i forhold til ønskelighet av evt. framtidige påbygg. Det er lagt opp til vertikale sjakter knyttet til våtromskjernet lokalisert ved kommunikasjonsknytepunkt rundt i bygget. Tekniske føringer legges i himling. Ill.: Perspektiv fra 2. etasje i innvendig atrium. Respesjon, hage, bystyresal og inngangsparti. Under: nitt gjennom utvendig atrium og kantine 1:200 + 19,6 m + 14,6 m + 10,6 m + 6,6 m IY ÅPE KOKURRAE - YTT RÅDHU I ADE 6