Rogaland fylkeskommune Fellesmøte 16. desember 2016 Trond Nerdal fylkesrådmann
Regionreformen
ROGALAND (FT 13.12) Går inn for at RO består som egen region inntil videre. Åpner for samtaler med HO forutsatt nye oppgaver. HORDALAND (FT 14.12) Går for HO + SF. Er videre positiv til at enkelte kommuner i Nord-Rogaland som ønsker å bli en del av Vestlandsregionen søker om det. SOGN OG FJORDANE (FT 07.12) Går for Vestlandsregionen, alternativt nye samtaler med HO og MR. MØRE OG ROMSDAL (FT 13.12) Går inn for at MR består som egen region (Rindal kan gå til ST).
Fylkestinget i Sogn og Fjordane vedtak: 1. Fylkestinget i Sogn og Fjordane er positiv til at det vert etablert ein sterk og attraktiv folkevald vestlandsregion med høg kvalitet i tenestene til innbyggjarane og ei framtidsretta samfunnsutvikling. 2. Fylkestinget legg til grunn at eit fleirtal i Stortinget i handsaminga av Meld. St. 22 (2015-16) tidlegare i år har sagt at tal folkevalde regionar skal reduserast vesentleg. Fylkestinget vil at Sogn og Fjordane vert ein del av ein større region, og syner i denne samanheng til intensjonsplanen av 15.09.2016 og den gjennomførte høyringsprosessen. Fylkestinget syner særleg til dei innkomne uttalane frå kommunane. Fylkestinget vil, med grunnlag i inndelingslova, søkje statleg styresmakt om samanslåing med grunnlag i intensjonsplanen. Det er ein føresetnad at Hordaland og Rogaland fylkeskommunar søkjer tilsvarande. Fylkestinget vil nemne opp sine representantar til fellesnemnda i april 2017, jf. inndelingslova 26. Fylkestinget vil då også ta stilling til kva mandat og avgjerdsmynde fellesnemnda bør få. 3. Fylkestinget understrekar at det er heilt uakseptabelt å dele noverande Sogn og Fjordane mellom ulike regionar.
4. Fylkestinget legg intensjonsplanen av 15.09.16 til grunn for ein ny vestlandsregion, med følgjande presiseringar: a) Det er ein viktig føresetnad at krava om oppgåver som er fremja i kapittel 10 i intensjonsplanen vert følgde opp frå sentrale styresmakter både når det gjeld eksisterande og nye oppgåver. b) Den framtidige administrasjons- og tenestestrukturen må byggje på desentralisering, maktspreiing og prinsippet om å ta heile regionen i bruk. Tilsette må gjennom ein brukarnær og desentralisert struktur kunne utføre sine oppgåver innanfor alle sentrale fagområde og sektorar, sjølv om dei ikkje arbeider der den administrative leiinga har hovudsete. Ved framtidig rekruttering må dette prinsippet stå sentralt. c) Fylkestinget i Sogn og Fjordane føreset at Vestlandsregionen skal ha nynorsk som administrasjonsspråk. Fylkestinget i Sogn og Fjordane føreset at Vestlandsregionen gjer vedtak om at staten bruker nynorsk til regionen. d) Dersom dei nye folkevalde regionane (nasjonalt) får svært ulike innbyggjartal, må Stortinget kunne fråvike generalistprinsippet for oppgåvedeling mellom staten og regionane.
e) Ekspertutvalet som i 2017 skal opprettast i samband med regionreforma, må leggje til rette for at Stortinget kan overføre viktige samfunnsoppgåver frå statleg til regionalt folkevalt nivå. Både rolla som samfunnsutviklar og rolla som leverandør av offentlege tenester og velferdsytingar må styrkast. Fylkeskommunane må vere godt representerte i nemnde utval. f) Fylkesmannsembetet på Vestlandet må få ei organisering og ei regional inndeling som samsvarer med det folkevalde regionale nivået sin geografiske struktur. Fylkesmannsembetet må få ei desentralisert forvaltning lokalisert i dagens fylke, med leiing frå Sogn og Fjordane. g) Vi syner elles særleg til premissane i intensjonsplanen sitt kapittel 10, som også er omtala tidlegare i dette vedtaket. 5. Dersom dei andre fylkeskommunane gjennom vedtak på fylkestinga i desember 2016, ikkje går inn for etablering av ein vestlandsregion, går fylkestinget inn for at det oppnemnde forhandlingsutvalet for regionreforma får fullmakt til å starte og gjennomføre ny dialog og forhandlingar om alternativ ny regionløysing: Samanslåing av fylkeskommunane Sogn og Fjordane og Hordaland, der det også vert opna opp for å invitere Møre og Romsdal inn i forhandlingar om ei slik løysing.
Slike eventuelle forhandlingar føreset at Møre og Romsdal, innan utgangen av 2016, stadfestar at dei vil vere med å forhandle om ein intensjonsplan med ein struktur og eit detaljeringsnivå tilsvarande planen av 15.09.16. Møre og Romsdal må òg akseptere ei framdrift som gjev grunnlag for nye fylkestingsvedtak innan utgangen av januar 2017. Dette føreset at også Hordaland aksepterer ein slik invitasjon. Dette føreset også at ein på statleg side aksepterer at vi får høve til å gjere nye fylkestingsvedtak innan utgangen av januar 2017. I dette tilfelle gjeld pkt. 2, 2. og 3. avsnitt, og pkt. 4 tilsvarande, men då tilpassa dei fylkeskommunar som vert med på ei slik subsidiær løysing. Fylkestinget vil nemne opp sine representantar til fellesnemnda i april 2017 jf. inndelingslova 26. Fylkestinget vil då også ta stilling til kva mandat og avgjerdsmynde fellesnemnda bør få. Vedtaket ble fattet med stemmene fra Ap, Høgre, KrF, Venstre og FrP (19) som stemte for Vestlandsregionen. SP, SV og MdG stemte mot.
Fylkestinget i Rogalands vedtak: 1. 2. 3. 4. 5. Rogaland fylkesting vil at Rogaland består som egen region inntil videre. Rogaland fylkesting vil etter stortingsbehandlingen og avklaringer om nye oppgaver av tilstrekkelig omfang og karakter se om det er grunnlag for å ha en videre prosess mot Hordaland. Rogaland fylkeskommune forutsetter at dagens oppgaver, som kollektivtransport, videregående opplæring, fagskole og tannhelse, beholdes. Fylkestinget vil sterkt understreke Rogaland fylke som udelelig i den nye regionstrukturen, enten fylket videreføres som i dag, utvides, eller i en løsning sammen med andre fylker. Den statlige inndelingen må følge den nye regionstrukturen. Vedtaket fra fylkestinget er enstemmig.
Fylkestinget i Hordaland vedtak: 1. Fylkestinget viser til inngått intensjonsavtale for etablering av Vestlandsregionen og går inn for at Hordaland fylkeskommune, Rogaland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune går saman i ein ny folkevald region på Vestlandet. Det er ein viktig føresetnad at krava om oppgåver som er fremja i kapittel 10 i Intensjonsplanen vert følgt opp frå sentrale styresmakter både når det gjeld eksisterande og nye oppgåver. Fylkestinget søkjer med grunnlag i inndelingslova om slik samanslåing. 2. Fylkestinget vil understreke at folketal og geografisk utstrekning ikkje må vere til hinder for etablering av Vestlandsregionen i ein ny regionstruktur, og at generalistprinsippet for oppgåvedeling mellom statlege og regionale ansvarsområder må kunne fråvikast i ein regionstruktur med svært ulikt innbyggjartal i dei nye regionane. Fylkestinget ber om at oppgåvedifferensiering vert lagt inn i mandatet til ekspertutvalet som skal vurdere overføring av nye statlege oppgåver til regionalt folkevald nivå.
Fylkestinget i Hordaland 3. Fylkestinget går inn for at nynorsk vert administrasjonsspråket i den nye Vestlandsregionen. 4. Fylkestinget i Hordaland ønskjer primært ein Vestlandsregion som består av Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane. Fylkestinget i Rogaland har sagt nei til ei slik løysing. På denne bakgrunn gjev fylkestinget i Hordaland det oppnemnde forhandlingsutvalet for regionreforma fullmakt til a starta opp ny dialog og gjennomføra nye forhandlingar om ein intensjonsavtale for samanslåing av fylkeskommunane Sogn og Fjordane og Hordaland. Fylkestinget i Hordaland er positiv til at einskilde kommunar i Nord- Rogaland som ønskjer å bli ein del av den nye Vestlandsregionen søkjer om det. Vedtaket ble vedtatt med stemmene til Ap, KrF, SP, V, MdG, FrP (41 stemmer) Høyre stemte for Vestlandsregion med de tre fylkene. Alternativt Hordaland og Rogaland. SV og Raudt stemte nei.
Ja og nei-svar fra fylkene ØSTFOLD (FT 07.12) Nei til stor-regionen Viken (ØF, AK, BU) AKERSHUS (FT 05.12) Nei til stor-regionen Viken (ØF, AK, BU). Setter som forutsetning at Oslo blir med i en ny region. OSLO Ingen info om regionreformen. HEDMARK (FT 14.12) Nei til sammenslåing med Oppland. OPPLAND (FT 14.12) Nei til sammenslåing med Hedmark.
BUSKERUD (FT 14.12) Går inn for stor-regionen Viken (BU, AK, ØF) TELEMARK (FT 07.12) Ønsker sammenslåing mellom TE, BU og VE. (BTV) VESTFOLD (FT 15.12) Ønsker sammenslåing av VE; TE, BU. (BTV) AUST-AGDER (FT 13.12) Går for sammenslåing med VA til ett Agder. VEST-AGDER (FT 14.12) Går for sammenslåing med AA til ett Agder.
ROGALAND (FT 13.12) Går inn for at RO består som egen region inntil videre. Åpner for samtaler med HO forutsatt nye oppgaver. HORDALAND (FT 14.12) Går for HO + SF. Er videre positiv til at enkelte kommuner i Nord-Rogaland som ønsker å bli en del av Vestlandsregionen søker om det. SOGN OG FJORDANE (FT 07.12) Går for Vestlandsregionen, alternativt nye samtaler med HO og MR. MØRE OG ROMSDAL (FT 13.12) Går inn for at MR består som egen region (Rindal kan gå til ST).
SØR-TRØNDELAG FT-vedtak i april 2016 om sammen slåing med NT. Kjører sin egen prosess utenom selve regionreformen. NORD-TRØNDELAG FT-vedtak i april 2016 om sammenslåing med ST. Kjører sin egen prosess utenom selve regionreformen. NORDLAND (FT 07.12) Vedtok å innlede forhandlinger med Troms med tanke på sammenslåing. TROMS (FT 16.12) Innstilling fra fylkesrådet: Primært Troms som egen region, men er åpen for grensejusteringer mot Nordland samt samtaler med Finnmark. FINNMARK (FT 08.12) Går inn for at Finnmark skal være egen region.
Hvor står landet? Antallet regioner/fylker etter vedtak i fylkestingene er 13 (Forutsetter at Troms og Nordland slås sammen + etablering av BTV)
Når blir det endelig avgjort? Stortinget behandler saken om regioner våren 2017. Bestillingen er rundt 10 regioner Skissen er 10 regioner Stortinget tar den endelige beslutningen Hva betyr vedtakene i det enkelte fylket? Hva om vedtakene blir ulike? Hva er alternativene?
Spørsmål? Tilbakemeldinger?
Økonomiplan 2017-2020
Med Rogaland inn i ei ny tid tekstpunkter Rogaland skal være en åpen, aktiv, kunnskapssøkende og nyskapende fylkeskommune, med fokus på innovasjon, sikring av arbeidsplasser og tilrettelegging for grønn utvikling i hele fylket. 1 Sentraladministrasjon og politisk ledelse 1.1 AV-OG-TIL - fylkeskommune 2 Opplæring 2.1 Lærlinger 2.2 Tilrettelegging for praksisplasser 2.3 Elevers psykososiale arbeidsmiljø 2.4 Glidelåsprosjektet 2.5 Vikarordning og klassesammenslåing
3 Næring, regional planlegging og kultur 3.1 Regionale idrettsanlegg 3.2 Kulturkort 3.3 Kartlegging av klimautslipp 4 Samferdsel 4.1 Trafikksikkerhet: Veibelysning mm. 4.2 TT-ordningen 4.3 Teknologivalg busser/bussveien Det skjer en rask utvikling i fremtidens kjøretøy fra leverandørene. Flere byer i Europa bytter nå ut fossilt drivstoff på bussene med batteriteknologi. Rogaland fylkeskommune vil ta en ledende posisjon i Norge på dette området for å sikre 0-utslipp fra busser innen 2025. Fylkestinget tar en ny vurdering av teknologivalg i forhold til bussveien når avklaringer og anbefalinger fra statlig hold foreligger, jfr. FT sak 66/15 20. oktober 2015.
4.4 Utredning skinnegående kollektivtransport 4.5 Ingen omklassifisering av fylkesveier 4.6 Ryfylkeporten 4.7 Redusere dødsfall i trafikken 4.8 Øke sykkelandelen 4.9 Prisøkning periodekort 4.10 Utsiraruten 5 Ansvarlig økonomisk styring 5.1 Salg av eiendom:
Merknader til talldelen 1. Reduksjon i reise-/møteutgifter 2. 3. 4. Reduksjon i arrangementsutgifter Forventet redusert kostnader til alkoholservering er lagt inn med kr 100 000. Opptrapping av lærlinger i fylkeskommunen Antall lærlinger i egen virksomhet trappes opp til 80-85-90-95 stk for årene 2017-2020. Reduksjon i forslag om nye stillinger Det er redusert kr 5 000 000 i budsjettet. Rådmannen bes vurdere hvilke stillinger som skal opprettes med nye midler, og hvilke som kan dekkes over rammen og hvilke som eventuelt ikke skal besettes. Dette sees også i sammenheng med bruk av flere lærlinger i egen virksomhet.
5 Fiberutbygging Det settes av kr 2 500 000 til fiberutbygging jamfør fylkestingsvedtak, fortrinnsvis i områder med lav dekning. Fylket ser det som viktig å fortsatt støtte arbeidet med utenlands fiberkabel som er viktig for næringsetablering i Rogaland. 6 - Hele Rogaland leser Ordningen videreføres med økt fylkeskommunalt tilskudd forutsatt medfinansiering av andre eksterne bidragsyterne. 7 - Tilskudd regionale kultur og idrettsanlegg. Posten økes i 2018 med kr 1 000 000. Totalrammen vil da være kr 9 000 000 pr år i årene 2018-2020
8 - Telefongodtgjørelse for lærere Det legges til grunn at lærere skal motta telefongodtgjørelse. Denne støtten skal dekkes over skolenes egne rammer. 9 - Bergesenhuset Restaureringen av Bergesenshuset sluttføres innenfor krav som vist i rådmannens innstilling, som må sees som en minimumsløsning. Tidligere total ramme for siste byggetrinn på kr 21,7 mill reduseres 39 til kr 17,7 mill.
Spørsmål?
Åpenhetskultur
Visjon og verdier Vi utvikler ett godt Rogaland Våre verdier: Vi skal være åpne Vi skal være kompetente Vi skal vise respekt
Ytringsfrihet, åpenhetskultur Det er et klart ønske at ansatte bruker sin ytringsfrihet og at de har frimodighet til å gi beskjed når noe ikke er som det skal være Vi vil jobbe med å få fram en åpenhetskultur.
Statsråd Sanner skriver (13. april 2016): «Det er viktig å skape et arbeidsmiljø hvor de ansatte føler de kan ytre seg. Kommunene bør sette seg mål om å ha en ha en ytringskultur i kommunen, der ansatte i kommunen kan bruke ytringsfriheten sin. De ansatte i kommunene sitter på viktig kunnskap og har informasjon som kan bedre både samfunnsdebatten og kvaliteten på tjenestene. Samtidig må kommunene sikre at ledere og folkevalgte godtar at ansatte ytrer seg om kommunale forhold. Dette kan gjøres gjennom holdningsskapende arbeid om ytringsfrihetens grenser og innholdet i lojalitetsplikten.»
Bakgrunn og prosess Etikkutvalget (utvidet hovedarbeidsmiljøutvalg) ba i 2015 om en gjennomgang av de etiske retningslinjene rutinene for varsling av kritikkverdige forhold Rutinene for varsling av misligheter Fylkestinget vedtok: «Rogaland fylkeskommune skal ha gode rutiner for varsling. Administrasjonsutvalget bes om i 2016 å sikre at rutinene er tilfredsstillende og godt kjent»
Partssammensatt gruppe - Trond Nerdal, fylkesrådmann - Håkon Schwalb, assisterende fylkesrådmann - Joar Loland, fylkesdirektør for opplæring - Erling Gilje, fylkeshovedverneombud - Bjørn Brown, Utdanningsforbundet - Torhild Østhus, Fagforbundet - Arne Hope, personal- og organisasjonsavdelingen
Mandat 1. Er de forskjellige rutinene for varsling klare og tydelige nok? 2. Er de godt nok kjent? 3. Er kulturen omkring varslingsrutinene gode nok? 4. Er retningslinjene omkring representasjon og kontakt med forretningsforbindelser tydelige nok?
De sentrale problemstillingene: Ytringsfrihet, åpenhetskultur Adgang til anonym varsling? Varslingssekretariat? Internt eller eksternt? Varsling via web?
Anonyme varsler Åpne varslinger er det ideelle Men mange kvier seg for å varsle åpent Bedre med anonym varsling enn ingen varsling Saken som ligger til grunn for varselet er det viktigste, ikke varslerens identitet Kontradiksjonsprinsippet gjelder uansett
Varslingssekretariat etter modell fra Stavanger kommune: En fra arbeidsgiver Fylkeshovedverneombud En ekstern representant Ser enkelte utfordringer med modellen, men vil prøve den ut
Varsling via web Finnes løsninger der en kan kommunisere åpent eller anonymt med varsler via kryptert kanal Vi ser på dette
Videre prosess: De nye retningslinjene gjøres kjent i organisasjonen Fellesmøte for rektorer og ledere i sentraladministrasjonen Opplæring av ledere og tillitsvalgte Varslingssekretariat etableres Web-varsling vurderes Evaluering i løpet av 2018
Dokumentet "visjon, verdier, mål og ledelsesprinsipper" Under ledelsesprinsippet i dette dokumentet tas denne teksten inn: Ledere i Rogaland fylkeskommune Har god rolleforståelse de bygger tillit og har godt samspill med de folkevalgte og de ansatte organisasjoner Er inkluderende de gir tillit og ansvar til sine medarbeidere, kommuniserer tydelige forventninger og tilbakemeldinger de involverer og skaper oppslutning om endringer Er strategiske de styrer etter verdier, mål og rammer og tar beslutninger i tråd med politiske vedtak og føringer de ser helhet og sammenheng i organisasjonen for å sikre god utnyttelse av kompetanse og ressurser Er nyskapende de er åpne for nye måter å løse oppgavene på, legger til rette for innovasjon og verdsetter initiativ og kreativitet Har god fagkompetanse