Konkurranse i luften Konkurransedirektør Knut Eggum Johansen www.konkurransetilsynet.no 19. september 2006 Solakonferansen 2006
Hva er konkurransepolitikk? Konkurranse et virkemiddel for åfåriktig bruk av samfunnets ressurser Hindre høye priser Stimulere bedrifter til å utvikle nye produkter Sikre at bedrifter produserer til lavest mulige kostnader Viktig at bedrifter får spillerom til å kunne konkurrere Ønsket om å oppnå profitt er en viktig drivkraft for å få bedre produkter og lavere kostnader I utgangspunktet skal bedrifter få lov til å konkurrere fritt, uten inngrep fra myndighetene
Behovet for kjøreregler Men bedrifter kan oppnå profitt på en uheldig måte, sett fra samfunnets side Hever prisen i stedet for å redusere kostnadene Flere tiltak som kan ha slike uheldige effekter Samarbeid med konkurrentene Oppkjøp av konkurrenten Utestengelse av potensielle konkurrenter Viktig med kjøreregler Hva de ikke bør gjøre (etikk) Hva de ikke kan gjøre Konkurranseloven forteller hva de ikke kan gjøre Forbud for bedrifter mot visse typer adferd
En virkning av markedsmakt: Mindre salg og høyere pris Pris og kostnad Pris Omfordeling: Mer til bedriften og mindre til kundene Tap for samfunnet: Mindre kake pga mindre salg (dødvektstap) Tilbud Etterspørsel Salg
Markedsmakt kort vs. lang sikt På kort sikt høyere priser Eksisterende kunder betaler mer omfordeling Noen kunder faller fra sløsing ( dødvektstap ) På lengre sikt også mulig tap i form av lavere kvalitet og høyere kostnader Lite konkurransetrykk kan føre til lite innovasjon Lite konkurransetrykk kan gi rom for høye kostnader Tapet kan bli betydelig Et typisk priskartell fører til 25 % prisøkning Utnyttelse av markedsmakt gir mindre total kake Mindre ressurser tilgjengelig for andre gode formål
Konkurranselovens kjøreregler Forbud mot konkurransebegrensende samarbeid ( 10) Kan bl.a. ikke avtale pris med din konkurrent Forbud mot misbruk av dominans ( 11) Forbudt bl.a. å presse en konkurrent ut av markedet dersom det er skadelig for forbrukerne Inngrep mot fusjoner og oppkjøp ( 16) Kan gripe inn mot fusjoner og oppkjøp som begrenser konkurransen Påpekninger ( 9e) Kan påpeke konkurranseregulerende virkninger av offentlige tiltak, og be om en forklaring Norske regler harmonisert med EUs konkurranseregler
Konkurransepolitikk i luften Luftfarten var i en rekke tiår strengt regulert i alle land Ikke fri etablering Prisregulering Regulering av tidspunkt for avganger Deregulering fra slutten av 70-tallet USA først ute med deregulering i 1978 Deregulering i Norge fra 1994 Behov for å anvende konkurransereglene En rekke eksempler på inngrep i luftfart, både i Norge og internasjonalt
Eks. 1: Markedsdeling SAS og Maersk inngikk i 1998 hemmelig avtale om markedsdeling København Stockholm, København Athen, København Venezia, Billund Frankfurt Maersk la bl.a. ned sin rute København Stockholm, og SAS la bl.a. ned sin rute København Venezia De visste åpenbart at det var ulovlig Papirene oppbevart hos advokater, ikke selskapene EU bøtela de to selskapene i 2001 SAS fikk en bot på over 300 MNOK Maersk fikk en bot på om lag 100 MNOK Styret i SAS trakk seg i 2003 etter fremleggelsen av en granskingsrapport
Mangel på konkurranse forbudt? Flyselskapene i USA valgte etter dereguleringen i 1978 å ikke konkurrere hardt: Living by the Golden Rule Flyselskaper møtes på flere ruter, og holder høy pris dersom slik overlapping Vil ikke senke pris på en rute, fordi det kan føre til gjengjeldelse på en annen rute Fører til en naturlig markedsdeling, der en velger å forbli liten på andres ruter Det er ikke forbudt å ikke konkurrere Først når aktører har kontakt og avtaler med hverandre, er det et brudd på konkurranseloven Stor utfordring, da mangel på konkurranse ikke er bevis på ulovlig kartell
Eks. 2: SAS Eurobonus SAS har et frequent flyer program Opptjener bonuspoeng ved reise, som gir mulighet for å ta ut bonusreise senere Passasjerer blir lojale til SAS Da SAS kjøpte Braathens i 2001, fikk SAS monopol SAS bonusordning gjorde det vanskelig for nykommere å få fotfeste Forbud mot SAS Eurobonus innenlands vedtatt i 2002 av Konkurransetilsynet Det var helt avgjørende for Norwegians beslutning om å etablere seg i norsk luftfart
Bonusvedtaket bidro til priskonkurranse Solakonferansen 2006 Deregulering i 1994 Konkurransen tøt ut på feile områder Fortsatt høy pris på fleksible billetter Fløy vinge til vinge med halvtomme fly Ødeleggende konkurranse Color Air trakk seg ut i 1999, etter 400 mill. i tap Braathens fallittbedrift i 2001, og tilbake til monopol Ny konkurranse fra 2002 pga. bonusforbudet Norwegian etablerte seg på de største rutene Priskonkurranse og flyene ble fylt opp igjen Passasjerene sparte 1,5 2 mrd. kroner per år, og disse gevinstene kom store deler av landet til gode
Norsk luftfart 1998-05: - (Riktig) konkurranse gir lavere priser
Effekter av konkurranse i luften Umiddelbar effekt Lavere pris og flere reisende Økt annen aktivitet (flyplass, reisebyråer, ) Mer langsiktige effekter Nye ruter opprettes Gradvis kostnadsforbedring Ny teknologi tas i bruk, for eksempel salg over internett Nye produkter innføres, for eksempel enveispriser Ytterligere prisreduksjoner og markedsekspansjon Nye reisemål og mer aktivitet i turistnæringen
SAS tvunget til å skjerpe seg - Konkurranse gir lavere kostnader SAS var et høykostnadsselskap, selv sammenlignet med andre nettverksselskaper SAS Turnaround program fra 2002 av for hele SAS Kostnadskutt på 14 mrd. årlig fra 2006, og ytterligere kostnadskutt annonsert Når programmet er fullført vil enhetskostnad være redusert med opp mot 30 %
Betydelig flere flyruter til utlandet - Konkurranse gir større valgfrihet Norwegians rutenett: Norwegian startet direkteruter til utlandet våren 2003 Norwegian har nå over 50 direkteruter til utlandet Ruter fra Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger SAS svarte med flere nye direkte-ruter våren 2006, blant annet Bergen Roma Bergen Paris Kristiansand Alicante Stavanger Roma Stavanger Paris
Eks. 3: Rovadferd? Flott at prisene ble lavere, men kunne de bli for lave? Norwegian med betydelige underskudd utover i 2004 Var det deres egen skyld, eller var det en bevisst strategi fra SAS som var årsaken? Rovadferd kan være forbudt (misbruk av dominans) Strategien går ut på å pådra seg et tap i en periode, for å presse konkurrenten til å trekke seg ut Men hårfin balansegang Bra at SAS kutter priser i kampen mot Norwegian Konkurranseloven skal ikke beskytte en lite effektiv konkurrent Men hvor går grensen for hva som er lov?
To-sporet test i EU og dermed Norge): Pris = gj.sn. totale kostnader TRYGG HAVN? Grått område: Alle fakta relevant Intensjon Gjenvinning Effektivitet Pris = gj.sn. variable kostnader Dominerende bedrift har et spesielt ansvar MISBRUK, HVIS IKKE OBJEKTIVT BEGRUNNET?
Norsk luftfart rovadferd? Har det vært rovadferd? Braathens trakk seg ut fra Haugesund i 1999 Color Air trakk seg ut fra fire ruter i 1999 Braathens fallittbedrift i 2001 Coast Air trakk seg ut fra Haugesund i juni 2004 Norwegian ut av bl.a. Molde og Ålesund i 2004 Jf. hva SAS svarte i desember 2001 da det var aktuelt med nyetableringer: Vi får vente og se om det blir en realitet. Men Norge er et tøft marked og vi kan bare minne om luftfartskrigen i 1999 (Nettavisen, 27.12.01)
Color Air presset ut? I mai 1999 uttalte SAS: SAS har ingen planer om å skjære ned på overkapasiteten. Jeg tror det bare er snakk om måneder før Color Air er ute. (NTB, 7.05.99) Det hele er et spørsmål om hvem som gir seg først, og vi i SAS er meget utholdende. Vår målsetting er å vinne markedsandeler innenriks, og det vil vi gjøre (Dagbladet, 7.05.99) September 1999: Color Air gir opp, etter å ha tapt anslagsvis en halv milliard kroner En lite gjennomtenkt strategi kan også bidra til å forklare hvorfor de ikke lyktes (tre aktive på Ålesund)
Rovadferd av SAS på OSL HAU? Haugesund Oslo Coast Air: Etablering i juni 2003 Trakk seg ut i juni 2004 KT vedtok gebyr på 20 mill. kroner Mente at SAS hadde presset Coast Air ut av ruten SAS vant i Oslo tingrett Ble lagt vekt på andre forklaringer enn rovadferd for SAS adferd KT anker saken til lagmannsretten
Konkurransesituasjonen i norsk luftfart er i øyeblikket god Men: Konkurransetilsynet følger fortsatt utviklingen nøye: Vi har anket tingrettens dom på ruten Oslo Haugesund. Vi vil i løpet av høsten ta stilling til om vi fastholder varselet om overtredelsesgebyr på ruten Oslo Ålesund