Side: 1 av 8 Til: Fra: Lom kommune v/terje Hoel Norconsult AS Dato: 30. juni 2006 Kopi til: Norconsult AS v/k A Ekeberg, T Fossum, B A Gravrok INNLEDENDE NOTAT SOM BESKRIVER PROBLEMSTILINGER/KONSEKVENSER FOR LOM KOMMUNES HÅNDTERING AV BESTEMMELSENE SOM ER BESKREVET I NY AVLØPSFORSKRIFT Innholdsfortegnelse: 1. Formål/Bakgrunn...1 2. Bestemmelser i ny avløpsforskrift...1 2.1. Generelt...1 2.2. Resipientklassisfisering...2 2.3. Inndeling etter størrelse på anlegg og tettbebyggelse...2 2.4. Myndighet...2 2.5. Generelle krav i forskrift....2 2.6. Spesielle krav i forskrift....3 2.7. Muligheter for å fravike krav i ny avløpsforskrift....4 3. Ny avløpsforskrift, konsekvenser ved håndtering av utslippsaker...4 3.1. Nye utslipp...4 3.2. Eksisterende utslipp...6 4. Behandling av eksisterende utslipp etter forurensingsloven...7 5. VEDLEGG...8 5.1. Renseanlegg i Lom kommune...8 1. Formål/Bakgrunn Formålet med dette notatet er å ta for seg problemstillinger rundt fastsetting av rensekrav for forskjellige typer avløpsanlegg i Lom kommune, sett i lys av ny avløpsforskrift vedtatt i desember 2005, kfr. referat fra møte den 07.02.2006, og forslag til sluttføring av arbeidet med kommunedelplan avløp, datert 10.03.06. Videre skal det vurderes hvorvidt fastsettelse av lokal forskrift, evt. utarbeidelse av lokal veileder/retningslinjer for saksbehandling, kan bidra til en forenklet og mere forutsigbar og enhetlig saksbehandling av utslippsaker. 2. Bestemmelser i ny avløpsforskrift. 2.1. Generelt Ny avløpsforskrift ble vedtatt den 15.12 2005, (Forskrift om begrensning av forurensning del 4, kap 11-16). Forskriften implementerer EU s avløpsdirektiv og følger i store trekk avløpsdirektivets inndeling av rensekrav i forhold til tettbebyggelsenes størrelse og anleggsstørrelser. Forskriften angir funksjonskrav/rensekrav i forhold til anleggstørrelse og tettbebyggelsens størrelse. En tettbebyggelse er i hovedsak en hussamling der avstanden ikke er mer enn 50 meter mellom husene. Renseanleggenes størrelse defineres som største ukentlig døgnmiddel over året mål som BOF 5. Alternativt
Side: 2 av 8 kan renseanleggets størrelse baseres på en beregning ut fra midlere døgntilførsel over året og angitt forhold mellom maks uke og midlere døgntilførsel angitt i prns 9426:2005. 2.2. Resipientklassisfisering Utslippskrav er i hovedsak definert ut fra resipientklassifiseringen følsomt, normalt og mindre følsomt område. Alle utslipp som tilhører kyststrekningen Svenskegrensen - Lindesnes med tilhørende nedbørfelt er klassifisert som følsomme områder. Lom kommune tilhører dette nedbørfeltet med unntak av Sognefjellshytta, som ligger vest for vannskillet og har avrenning mot vestlandskysten. 2.3. Inndeling etter størrelse på anlegg og tettbebyggelse. Avløpsforskriften gjelder for utslipp av sanitært avløpsvann og avløpsvann som består av en blanding av sanitært og industrielt avløpsvann. Avløpsforskriften er delt i 3 forskjellige kapitler med hensyn på utslipp fra tettbebyggelser og renseanlegg. De 3 kapitlene er: 1. Kap. 12, Utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomhet med utslipp mindre enn 50 pe. 2. Kap. 13, utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mellom 50-2.000 pe til ferskvann. 3. Kap. 14, utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp større enn 2.000 pe til ferskvann. I de samme kapitler finner en også krav til utslipp til andre typer resipienter (normale og mindre følsomme områder). For Lom kommune vil kun utslipp fra Sognefjellshytta gå til resipient klassifisert som normalt område (nedslagsfelt mot vestlandet). Utslippskravene for utslipp av denne størrelsen (90 pe) er de samme for følsomt og normalt område og vi finner derfor ikke grunn for å gå nærmere inn på utslippskravene for disse typer resipienter. Liste over størrelse på større avløpsrenseanlegg i Lom kommune er vedlagt dette notatet. 2.4. Myndighet. For alle utslipp under 2.000 pe til følsomt områder er kommunen forurensningsmyndighet (kap. 12 og 13). Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for utslipp over 2.000 pe til følsomt område (kap. 14) 2.5. Generelle krav i forskrift. Uavhengig av hvilket kapittel utslippet skal behandles etter, gjelder følgende: Krav om tillatelse før nye utslipp eller vesentlig økning i utslipp etableres. Krav til innhold i søknad om tillatelse. Krav til søknadsbehandling Krav til avløpsnett Krav til dokumentasjon av rensegrad, enten gjennom dokumentasjon av grunnforhold eller prøvetaking. Krav til utslippsted Krav mot sjenerende lukt Krav til rapportering (anlegg over 50 pe) Krav til utforming og drift av renseanlegg. Generelt gjelder det at alle anlegg skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at de har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. ved utforming av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde avløpsvann i løpet av året. Dette notatet går ikke i detalj for disse kravene da forskriftens ordlyd er ganske entydig.
Side: 3 av 8 2.6. Spesielle krav i forskrift. 2.6.1. Kap. 12, Utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomhet med utslipp mindre enn 50 pe. Kap. 12-8 angir følgende krav til følsomt og normalt område: a) 90% reduksjon av fosfor og 90% reduksjon av BOF 5 dersom det foreligger brukerinteresser i tilknytning til resipienten. b) 90% reduksjon av fosfor og 70% reduksjon av BOF 5 for resipienter med fare for eutrofiering hvor det ikke foreligger brukerinteresser, eller c) 60% reduksjon av fosfor og 70% reduksjon av BOF 5 dersom det verken foreligger brukerinteresser eller fare for eutrofiering. Renseeffekten skal beregnes som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget. Dersom det kun slippes ut gråvann, skal gråvannet gjennomgå rensing i stedegne løsmasser eller tilsvarende Kap. 12-13 angir krav til utforming og drift av renseanlegget. Bl.a settes krav om tømming slamavskiller min. hvert 2. og 4. år for henholdsvis boliger og fritidsboliger. Minirenseanlegg skal ha skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale med leverandør eller annen fagkyndig virksomhet, kfr. også pkt 2.3 i vedlegg 2 til avløpsforskriften 2.6.2. Kap. 13, Utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mindre enn 2.000 pe til ferskvann. Kap 13-7 angir krav om 90 % fosforreduksjon beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget for utslipp til følsomt og normalt område. Kap. 13-11 angir krav til utforming og drift av renseanlegget. Likeledes som i kap. 12, stilles det krav til at minirenseanlegg skal ha skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale med leverandør eller annen fagkyndig virksomhet. Renseanlegg skal utformes slik at det kan tas representative prøver av innløp og utløp. 2.6.3. Kap. 14, Utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp større enn 2.000 pe til ferskvann. Kap. 14-7 angir krav om 90 % fosforreduksjon beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget for utslipp til følsomt og normalt område, samt krav om sekundærrensing for nye anlegg og eksisterende anlegg som endres vesentlig. Kap 14-10 angir krav om at renseanlegg skal utformes slik at det kan tas representative prøver av innløp og utløp.
Side: 4 av 8 Nedenfor er hovedpunkt omtalt i kap. 1.6, satt opp i tabellform. Anleggstørrelse/ tettbebyggelse Kap. 12: Mindre enn 50 pe Kap. 13: 50-2.000 pe Kap. 14: Større enn 2.000 pe Andre forhold som har konsekvenser for rensekrav a) brukerinteresser foreligger b) fare for eutrofiering c) ingen brukerinteresser eller fare for eutrofiering Rensekrav Renseffekt (%) Konsentrasjonskrav (mg/l) Fosfor: 90 % BOF 5 : 90 % Fosfor: 90 % BOF 5 : 70 % Eksisterende anlegg Fosfor: 90 % Nye anlegg eller anlegg Fosfor: 90 % som endres vesentlig Sekundærrensing* Forurensingsmyndighet Kommunen Fosfor: 60 % BOF 5 : 70 % Fosfor: 90 % Kommunen Fylkesmannen Merknader Drikkevann, badevann etc. Næringstilførsel til Mjøsa *) Sekundærrensing: En renseprosess der både 1) BOF 5 -mengden i avløpsvannet reduseres med minst 70% av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 25 mg O2 /l ved utslipp og 2) KOF CR -mengden i avløpsvannet reduseres med minst 75% av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 125 mg O2 /l ved utslipp. 2.7. Muligheter for å fravike krav i ny avløpsforskrift. 2.7.1. Ved behandling av søknadene Kommunen, som forurensingsmyndighet, er i kapitlene 12-5 og 13-5 gitt anledning til, i enkeltvedtak, å fravike kravene i forskriften. Ved fastsettelse av andre krav, skal det legges vekt på de forurensingsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre 2.7.2. Lokal forskrift For utslipp under 50 pe har kommunen anledning til å utarbeide lokal forskrift ut i fra forurensingsmessige forhold eller brukerinteresser. 3. Ny avløpsforskrift, konsekvenser ved håndtering av utslippsaker. 3.1. Nye utslipp 3.1.1. Søknadsbehandling Den nye avløpsforskriften angir konkrete utslippskrav for de forskjellige utslipp fra tettbebyggelser og renseanlegg ut fra størrelse. Forskriften krever at det skal søkes om tillatelse ved etablering av nye utslipp og ved evt. vesentlige økninger av eksisterende utslipp. Forurensingsmyndighet for alle anlegg under 2.000 pe, med utslipp til følsomt område, gis anledning til i enkeltvedtak å fravike krav i forskriften under søknadsbehandlingen. Det skal vektlegges de forurensingsmessige ulempene ved tiltaket dersom krav skal endres i forhold i forskrift. Disse skal sammenholdes med de fordeler og ulemper som tiltaker for øvrig vil medføre. Endringene i henhold til 12-5 og 13-5 i avløpsforskriften kan være både skjerpet og lempeligere enn forskriftskravene.
Side: 5 av 8 Behandling av søknader etter kap. 12, mindre enn 50 pe, rensekrav/renseløsninger. Kap. 12 angir forskjellige rensekrav ut fra om det foreligger brukerinteresser og/eller fare for eutrofiering (litra a) - c) i kap. 12-8). Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle hvorvidt det foreligger brukerinteresser, som f. eks. drikkevannsuttak, badeplasser og uttak av vann til jordbruksvanning fra resipienten. I slike tilfeller, vil det kunne være aktuelt å sette krav til bl.a. bakterieinnhold i utslippet. Litra a) og b) angir et krav til fosforfjerning på 90%., mens litra c) angir et rensekrav på 60%. Problematikken med eutrofiering (fosfortilførsel) i Mjøsa synes å være styrende med hensyn på valg av kriterier for rensekrav. Det synes derfor lite aktuelt å tillate en så lav renseeffekt som 60% for fosfor i Lom kommune. Kravene under litra a) tilfredstilles generelt av infiltrasjonsanlegg i løsmasser og våtmarksfilter forutsatt at infiltrasjonsgrunnen er tilfredstillende og anleggene er dimensjonert riktig. Minirenseanlegg har etter SFT s kvalitetsnorm fra 1997 (TA1403) et krav om utslippskonsentrasjon på 1 mg/l med hensyn på Tot-P og 20-30 mg/l med hensyn på organisk stoff målt som BOF 7 for anlegg etter klasse 1 og 2. Det kan stilles spørsmål ved om en oppnår 90 % fosforfjerning med denne type anlegg og en bør derfor be om en ytterligere dokumentasjon på renseeffekt før en godkjenner slike anlegg etter krav i litra a) og b). Behandling av søknader etter kap. 13, 50-2.000 pe, rensekrav og dokumentasjon av disse. Kap. 13-7 angir krav om 90 % fosforfjerning av kommunalt avløpsvann med utslipp til følsomt og normalt område. Større infiltrasjonsanlegg vil tilfredsstille dette kravet ved riktig dimensjonering og tilfredsstillende infiltrasjonsgrunn. Andre typer anlegg vil måtte dokumentere renseeffekt med prøvetaking og analyser av disse med hensyn på renseeffekt. Dvs. at det må tas både innløps- og utløpsprøver. 3.1.2. Lokal forskrift: For utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende med utslipp under 50 pe, kan forurensingsmyndighet (kommunen) fastsette lokal forskrift. En fastsettelse av lokal forskrift må begrunnes ut i fra forurensingsmessige forhold og/eller brukerinteresser. Eksempler på hvor dette kan være aktuelt er svært sårbare og/eller høyt belastede resipienter og f. eks. resipienter med drikkevannsinteresser, jordbruksvanning osv. hvor det evt. bør innføres hygieniske krav til utslippet. Ved fastsettelse av en lokal forskrift vil utslippkrav kunne endres, men en vil i svært liten grad kunne påvirke f. eks. valg av renseløsninger. Forskjellige typer renseløsninger vil måtte godkjennes, dersom det fremlegges tilstrekkelig dokumentasjon på at de tilfredsstiller de rensekrav som er satt. SFT s offisielle syn er at de ønsker at kommunen ikke fastsetter egne lokale forskrifter, men i stedet utarbeider veileder eller retningslinjer. 3.1.3. Lokal veileder/ retningslinjer Rent juridisk vil en veileder ikke stå så sterkt som en lokal forskrift, men dersom en kan vise til en gjennomgående konsekvent bruk av veilederen vil også den i stor grad måtte hensyntas/godtas dersom den gjenspeiler intensjonen kommunen har i utslippssaker. En veileder kan etter vår mening i større grad angi konkrete ønskede renseløsninger enn en lokal forskrift. En prioritering av ønskede renseløsninger kan gjennomføres, men må selvfølgelig begrunnes. Dette bør gjøres ut fra forhold som resipient, forventet renseffekt, driftsstabilitet osv. Ut fra ovennevnte betraktninger bør en kunne fastsette ønskede renseløsninger.
Side: 6 av 8 Eksempler på renseløsninger er: Infiltrasjon til grunnen i stedegne løsmasser. Jordhauganlegg Tett tank svartvann, infiltrasjon gråvann Minirenseanlegg Utslipp fra løsninger skissert i kulepkt. 1-4 anses i de fleste tilfeller å tilfredsstille f. eks krav til badevannskvalitet med hensyn på innhold av TKB (<100 TKB/100ml). En lokal veileder/lokale retningslinjer vil kunne være en god støtte i saksbehandlingen av utslippssaker. En vil imidlertid ikke unngå å måtte ta opp til vurdering andre renseløsninger enn de løsninger som angis der. Dokumentasjon på omsøkte renseløsninger må uansett vurderes i den enkelte utslippssak. Lokal veileder/lokale retningslinjer vil også kunne være en viktig rettesnor for de som søker om utslippstillatelse. Det kan være enklere å velge type renseløsning når en på forhånd kjenner til kommunens innstilling til de forskjellige løsningene. 3.1.4. Styring med nye utslipp gjennom kommuneplanens arealdel Kontroll/styring med nye utslipp vil en best kunne få ved å ta dette forholdet inn i kommuneplanens arealdel. Dette anbefales også av SFT. Kommuneplanens arealdel bør ikke angi områder med muligheter for utbygging dersom avløpsforholdene ikke tilsier at slik utbygging kan finne sted på grunn av resipientforhold. En grundig forurensingsmessig betraktning av områder ved rullering av arealplanen, vil på sikt kunne forhindre uønsket forurensing og forenkle saksbehandlingen ved utslippsaker, da en unngår å føle seg presset til å gi utslippstillatelser i områder som strengt tatt ikke er egnet for dette. 3.2. Eksisterende utslipp. Eksisterende utslipp kan ha varierende renseløsninger ut fra tidspunkt for etablering og vurdering av resipientforhold. 3.2.1. Ny forskrifts påvirkning på eksisterende utslipp. For eksisterende utslipp under 50 pe vil gjeldende utslippstillatelser fortsatt være gjeldende. For utslipp som det før 01.01.2007 ikke måtte innhentes tillatelser for kan kommunen i forskrift eller i enkeltvedtak bestemme at slik utslipp er ulovlige etter en fastsatt frist. Det må da søkes om ny utslippstillatelse. For eksisterende utslipp mellom 50-2.000 pe vil den nye forskriften medføre endringer i utslippskravene for de enkelte anleggene. forskriftskravene til avløpsnett, lukt, utforming og drift vil bli gjort gjeldende fra 01.01.2007, kfr. 13-8 a). for de anlegg som har krav til renseffekt eller restkonsentrasjon, vil forskriftens krav til prøvetaking og analyse bli gjort gjeldende fra 01.01.2007, dersom rensekravene i foreliggende utslippstillatelse er lik eller strengere enn kravene i forskriften, kfr. 13-8 b). Rensekravene i tidligere utslippstillatelse opprettholdes for anlegg for øvrig vil forskriftens rensekrav og krav til prøvetaking og analyse bli gjort gjeldende fra 31.12.2008.
5. VEDLEGG 5.1. Renseanlegg i Lom kommune Nedenfor følger en oppstilling over kommunale renseanlegg i Lom kommune og renseanlegg for private virksomheter. Anleggene er delt inn kategorier etter hvilket kapittel de kommer inn under i avløpsforskriften. Anleggstørrelse/tettbebyggelsens størrelse for de private anleggene, er oppgitt etter oppgave fra Lom kommune benyttet ved KOSTRA-rapportering for 2005, og refererer til maks. tillatt belastning i foreliggende utslippstillatelser. Det kan forekomme avvik i forhold til belastningsberegning etter prns-9426, pkt. 4.2, avhengig av hvilken tidsperiode utslippstillatelse er gitt og hvilke faktorer for pe-beregning som ble benyttet på dette tidspunktet. Anleggsstørrelser for kommunale renseanlegg er beregnet etter prns-9426, pkt. 4.2. Anlegg under 50 pe, kap. 12 i avløpsforskriften: Grytin camping Synstad Høydalssæter Sandom retreatsenter 20 pe 20 pe 20 pe 20 pe Anlegg mellom 50 og 2.000 pe, kap. 13 i avløpsforskriften: Kommunale anlegg: Garmo renseanlegg Galdesand renseanlegg Leirmo renseanlegg 290 pe 310 pe 440 pe Private anlegg: Galdhøpiggen sommerskisenter 88 pe Røisheim 80 pe Brimi Fjellstue 60 pe Bøvertun 127 pe Krossbu 76 pe Leirvassbu 200 pe Spiterstulen 400 pe Juvasshytta 120 pe Sognefjellshytta 90 pe Gjendebu 130 pe Memurubu 220 pe Glitterheim 214 pe Soleggen 54 pe Jotunheimen fjellstue 99 pe Anlegg over 2.000 pe, kap. 14 i avløpsforskriften: Kommunalt anlegg: Fossbergom renseanlegg: Belastning tilknyttet ledningsanlegg: 2028 pe. I tillegg kommer belastning fra mottak av eksternt slam.