ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Møterom 2. etg. Dato: 23.05.2012 Tid: 19:00 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf. 64 99 20 06 eller 64 99 20 07. Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet. Side 1
Orientering om hjelpemiddelhåndtering v/rehabiliteringstjenesten Saksnr. PS 12/12 PS 13/12 PS 14/12 PS 15/12 PS 16/12 PS 17/12 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE VEDR ENDRINGER I HJELPEMIDDELSORTIMENTET BRUKERBETALINGER I HELSE- OG OMSORGSAVDELINGEN 2013 VEDRØRENDE ÅPNINGSTID AV KANTINE PÅ IGNATUN SAMHANDLINGSREFORMEN - UTSETTELSE AV SAK OMHANDLENDE FOREBYGGING OG FRISKLIV PLAN FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I ENEBAKK KOMMUNE 2012-2016 PS 18/12 SØKNADER OM SKJENKEBEVILLINGER 2012-2016 PS 19/12 SØKNADER OM SALGSBEVILLINGER 2012-2016 PS 20/12 SØKNAD OM GODKJENNELSE AV BELIGGENHET FOR VINMONOPOLUTSALG I ENEBAKK PS 21/12 UTKAST TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI 2012 PS 22/12 REFERATSAKER EVENTUELT TERTIAL 1. TERTIAL 2012 FOR HOS-AVDELINGEN SVAR PÅ HENVENDELSE VEDRØRENDE DROSJESITUASJONEN I ENEBAKK VEDR HENVENDELSE FRA FOLLO DEMENSFORENING OMHANDLENDE SØKNAD OM OFFENTLIG STØTTE TIL ETABLERING AV DAGSENTERPLASSER TIL DEMENTE Enebakk, 7. mai 2012 Side 2
Side 3
PS 12/12 Godkjenning av innkalling og møteprotokoll fra forrige møte / Side 4
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2012/156 Arkivkode: f12 Saksbehandler: Rune Hallingstad Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 13/12 Utvalg for helse og omsorg 23.05.2012 Formannskapet Kommunestyret Vedr endringer i hjelpemiddelsortimentet RÅDMANNENS INNSTILLING: Enebakk kommunes ordning med håndtering av ADL hjelpemidler videreføres SAKSUTREDNING: Sammendrag Endrede sentrale premisser for hjelpemiddelhåndtering har medført at brukerne i større grad selv må anskaffe ADL hjelpemidler. FUN har i vedtaksform bedt Enebakk kommune om å overta det arbeidet som NAV tidligere har hatt, og sikre at brukerne tilbys nødvendige hjelpemidler. Rådmannen anbefaler at dagens ordning videreføres, og at rehabiliteringstjenesten i Enebakk komme bistår brukerne i å anskaffe nødvendige ADL-hjelpemidler der det er behov for dette. Bakgrunn I FUN møte 10.04.2012 ble det vedtatt følgende: Når ordinære småhjelpemidler (ADL-hjelpemidler) f.o.m. 2012 ikke lenger er tilgjengelig fra hjelpemiddelsentralen, skal nødvendige hjelpemidler gjøres tilgjengelig uten kostnad for brukere ved utdeling/utlån gjennom rehabiliteringstjenesten Når personer med nedsatt funksjonsevne overføres til hjemmet etter opphold på sykehus/sykehjem, bør rehabiliteringstjenesten påse at nødvendige ADL-hjelpemidler er tilgjengelige. I HOS utvalgsmøte 18.4.2012 ble rådmannen bedt om å realitetsbehandle vedtak fattet i nevnte FUN møte. Saksopplysninger NAV hjelpemiddelhåndtering har over noe tid endret sitt tilbud ovenfor kommunene og brukerne, noe som har medført en økt arbeidsmengde i kommunene. Dette synliggjøres blant annet via endrede forutsetninger for tilpasning, montering og service på hjelpemidler, i tillegg Side 5
til at hjelpemiddelutvalget gradvis har blitt redusert. Forholdet har vært tatt opp mellom rådmannskollegiet i Akershus og NAV Akershus, uten at det har gitt endrede premisser. I statsbudsjettet for 2012 fremkommer endring av hjelpemiddelsortimentet ved at mange hjelpemidler ikke lenger skal dekkes av Folketrygden. Dette er såkalte ADL (Activity of daily living) hjelpemidler, hvor de fleste hjelpemidlene koster under kr. 200 per stk. Større ADLhjelpemidler som dusjkrakk, toalettforhøyer og sengeklosser får man fortsatt gjennom NAV. I utvalgssak 6/12 har rådmannen anmodet om at direkte fallforebyggende hjelpemidler som støttehåndtak deles ut og administreres av kommunen. Klima- og miljømessige forhold Ingen Økonomiske forhold Administrasjonskostnadene for ADL-hjelpemidler er store i forhold til prisen på hjelpemidlene. Søknad/bestillerskjema skal vurderes, hjelpemidler pakkes hos firma og sendes til kommunen gjennom hjelpemiddelsentralen. Deretter skal hjelpemiddelteknikker i kommunen kjøre ut hjelpemidlene. I tillegg vil det være behov for et lager som ivaretar alle ADL-hjelpemidler som er tatt ut fra NAV sine lister. Dette dreier seg om ca. 150 forskjellige småhjelpemidler. Videre vil det å legge tilrette for et ADL-lager i kommunen kreve økt lagerplass, jevnlig innkjøp av småhjelpemidler mv, noe som vil kreve økt stillingshjemmel for å administrere lageret. Rådmannen har ikke beregnet kostnader tilknyttet innkjøp av hjelpemidler, men kostnader tilknyttet administrasjon av ordningen vil kunne utgjøre opp mot en 50 % stilling med en kostnad på rundt kr 200 000,-. I tillegg kommer engangskostnader tilknyttet etablering av lager. Alternative løsninger Alternativet til at Enebakk kommune administrerer hjelpemiddelhåndteringen er at andre aktører overtar dette. Et konkret eksempel er hjelpemiddelfirmaet ETAC som har laget bestillingslister og veiledning til hvordan bruker kan kjøpe småhjelpemidler over nett eller ved å sende liste i posten. Dette er mange av hjelpemidlene som tidligere lå i listen til NAV. Andre alternativer kan være butikker som Enklere liv eller apotek. Ordningen vil kunne administreres ved at Rehabiliteringstjenesten veileder bruker eller pårørende i innkjøp, med mulighet for å prøve ut utstyret, og de vil kunne få hjelpemidlene sendt hjem i posten med en faktura. Vurderinger og begrunnelse Rådmannen er av den oppfatning at det er uheldig for brukerne at det fra sentralt hold gjøres endringer i hjelpemiddelhåndteringen. Dette gjelder både ADL hjelpemidler, men også andre relevante hjelpemidler (rullestoler mv). Rådmannen har innhentet opplysninger fra andre kommuner i nærområdet vedrørende problemstillingen, og av de kommunene rådmannen har vært i kontakt med er det ingen som planlegger å bygge opp et lager og en administrering av ADL hjelpemidler i tråd med det FUN anmoder. Side 6
Rådmannen vil videre understreke at rehabiliteringstjenesten i Enebakk kommune merker økt press på tjenesten. Dette både sett opp imot endrede forutsetninger ved hjelpemiddelhåndtering generelt, men også knyttet opp imot Samhandlingsreformen noe det er redegjort for i tidligere saksfremlegg (HOS sak 6/12). En ytterligere økning i tjenestene i tråd med det FUN anmoder, og forutsatt at dagens aktivitet skal opprettholdes, vil således måtte kompenseres med økte driftsmidler. Med ovennevnte som utgangspunkt anbefaler rådmannen derfor at dagens ordning videreføres ved at brukerne selv tar ansvar for å anskaffe nødvendige ADL hjelpemidler, og at rehabiliteringstjenesten bistår brukerne i bestilling og utprøving av utstyr. Side 7
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2012/304 Arkivkode: 151 Saksbehandler: Anne Helene Duvier Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 14/12 Utvalg for helse og omsorg 23.05.2012 Formannskapet Kommunestyret Brukerbetalinger helse og omsorgsavdelingen 2013 Dokumenter som er vedlagt: Uttalelse fra Eldrerådet fremlegges i møtet Dokumenter som ikke er vedlagt: Ingen RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Gjeldende satser for brukerbetaling innenfor Helse- og omsorg videreføres i 2013 2. Satser for egenbetaling ved korttidsopphold på sykehjem settes lik statens øvre grense gjeldende fra 01.01.2013. Nye satser tas i bruk fra 01.02.2013. SAKSUTREDNING: Sammendrag Rådmannen er av den oppfatning at dagens satser for brukerbetaling innenfor Helse- og omsorg bør videreføres inn i 2013. Betalingssats for korttidsopphold i sykehjem følger statens øvre grense. Denne fastsettes i statsbudsjettet i desember. Betalingssats for korttidsopphold i Enebakk kommune endres fra 01.02.2013. Bakgrunn Endring i betalingssatser skal vedtas spesielt av kommunestyret i forkant av budsjettbehandlingen. Saksopplysninger Klima- og miljømessige forhold Saken har ingen klima eller miljømessige konsekvenser. Økonomiske forhold Staten fastsetter øvre grense for egenbetaling for korttidsopphold i sykehjem i forbindelse med statsbudsjettet. Ny maksimal betalingssats blir kjent for kommunene etter at budsjettet for neste år er vedtatt. Som for 2012 settes betalingssatsen for korttidsopphold i Enebakk kommune lik statens til en hver tid øvre grense. Side 8
Øvre grense for egenbetaling ved korttidsopphold er for tiden 129 kroner pr døgn. Driftskostnadene for en sykehjemsplass for somatisk syke i Enebakk var i gjennomsnitt 1 631 kroner pr døgn i 2011, korrigert for sykelønns- og svangerskapsrefusjoner. For skjermet enhet var tilsvarende driftskostnad pr døgn kr 2 416. Kapitalkostnader og avskrivninger er ikke medregnet. Inntektene fra egenbetalinger kommer til fradrag. Det foreslås ingen andre endringer i brukerbetalinger innen helse- og omsorgstjenestene for 2012. Alternative løsninger Det foreslås ingen alternative løsninger. Vurderinger og begrunnelse Kommunens sats for brukerbetaling ved korttidsopphold i sykehjem bør til enhver tid være lik statens maksimalsats. Dette begrunnes ved at satsen er forholdsvis lav i forhold til kostnadene for kommunen. Brukerbetaling for korttidsopphold i sykehjem endres fra 01.02.2013 dersom statens øvre grense økes. Side 9
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2012/304 Arkivkode: 151 Saksbehandler: Rune Hallingstad Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 14/12 Eldrerådet 21.05.2012 Brukerbetalinger helse og omsorgsavdelingen 2013 - Eldrerådets behandling Dokumenter som er vedlagt: Ingen Saksprotokoll for Eldrerådet - 21.05.2012 Behandling: Votering: Innstillingen enst. vedtatt. VEDTAK: 1. Eldrerådet er tilfreds med at dagens satser for brukerbetaling innenfor helse og omsorg vidreføres i 2013. 2. Eldrerådet har ikke merknader til at egenbetaling ved korttidsopphold på sykehjem følger statens øvre grense. INNSTILLING: 1. Eldrerådet er tilfreds med at dagens satser for brukerbetaling innenfor helse og omsorg vidreføres i 2013. 2. Eldrerådet har ikke merknader til at egenbetaling ved korttidsopphold på sykehjem følger statens øvre grense. SAKSUTREDNING: Sammendrag Rådmannen er av den oppfatning at dagens satser for brukerbetaling innenfor Helse- og omsorg bør videreføres inn i 2013. Betalingssats for korttidsopphold i sykehjem følger statens øvre grense. Denne fastsettes i statsbudsjettet i desember. Betalingssats for korttidsopphold i Enebakk kommune endres fra 01.02.2013. Bakgrunn Endring i betalingssatser skal vedtas spesielt av kommunestyret i forkant av budsjettbehandlingen. Side 10
Saksopplysninger Klima- og miljømessige forhold Saken har ingen klima eller miljømessige konsekvenser. Økonomiske forhold Staten fastsetter øvre grense for egenbetaling for korttidsopphold i sykehjem i forbindelse med statsbudsjettet. Ny maksimal betalingssats blir kjent for kommunene etter at budsjettet for neste år er vedtatt. Som for 2012 settes betalingssatsen for korttidsopphold i Enebakk kommune lik statens til en hver tid øvre grense. Øvre grense for egenbetaling ved korttidsopphold er for tiden 129 kroner pr døgn. Driftskostnadene for en sykehjemsplass for somatisk syke i Enebakk var i gjennomsnitt 1 631 kroner pr døgn i 2011, korrigert for sykelønns- og svangerskapsrefusjoner. For skjermet enhet var tilsvarende driftskostnad pr døgn kr 2 416. Kapitalkostnader og avskrivninger er ikke medregnet. Inntektene fra egenbetalinger kommer til fradrag. Det foreslås ingen andre endringer i brukerbetalinger innen helse- og omsorgstjenestene for 2012. Alternative løsninger Det foreslås ingen alternative løsninger. Vurderinger og begrunnelse Kommunens sats for brukerbetaling ved korttidsopphold i sykehjem bør til enhver tid være lik statens maksimalsats. Dette begrunnes ved at satsen er forholdsvis lav i forhold til kostnadene for kommunen. Brukerbetaling for korttidsopphold i sykehjem endres fra 01.02.2013 dersom statens øvre grense økes. Rådmannen fremmer følgende innstilling til HOS-utvalget, formannskapet og kommunestyret. 1. Gjeldende satser for brukerbetaling innenfor Helse- og omsorg videreføres i 2013 2. Satser for egenbetaling ved korttidsopphold på sykehjem settes lik statens øvre grense gjeldende fra 01.01.2013. Nye satser tas i bruk fra 01.02.2013. Side 11
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2009/236 Arkivkode: 644 Saksbehandler: Rune Hallingstad Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 15/12 Utvalg for helse og omsorg 23.05.2012 Formannskapet Kommunestyret Vedrørende åpningstid av kantine på Ignagard RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Dagens åpningstid ved kantinen på Ignagard videreføres. 2. Kantinen stilles til disposisjon for frivillige dersom det ønskes å etablere et tilbud til beboerne på Ignatun. SAKSUTREDNING: Sammendrag Eldrerådet anmoder om at kantinen på Ignagard holdes åpen lørdager og søndager. Rådmannen anbefaler at dagens åpningstid ved kantinen videreføres, men åpner for at frivillige som ønsker å etablere et tilbud til beboerne på Ignatun kan benytte kantinen til dette. Bakgrunn Frem til 2010 har var kantinen i flere år åpen på søndager. Grunnet få besøkende og lite etterspørsel etter matservering ble det i HOS utvalgsmøte 27.1.2010 vedtatt følgende: 1. Enebakk kommune holder kantinen på Ignagard steng på søndager. Beboere som har benyttet kantinen til matservering får tilbud om utkjørt mat fra kjøkkenet 2. Kantinen vurderes åpnet igjen dersom etterspørselen endres. Som følge av dette ble det fra eldrerådet fremmet ønske om ny behandling, og i møte i HOS utvalget 29.9.2010 ble følgende vedtatt: Dagens åpningstid ved kantinen på Ignagard videreføres I Eldrerådets møte 10.4.2012 ble saken på nytt løftet frem og følgende ble vedtatt: Eldrerådet anmoder om at HOS-avdelingen innarbeider tilstrekkelige midler i budsjett/øp fra 2012, slik at middagstilbud på Ignagard kafeteria kan etableres på nytt. Side 12
I HOS utvalgsmøte 18.4.2012 ble rådmannen bedt om å realitetsbehandle vedtak fattet i nevnte Eldrerådsmøte. Saksopplysninger Kantinen på Ignagard er et tilbud på dagtid i ukedagene som er tilrettelagt for beboere på Ignatun og ansatte i Enebakk kommune. Det har generelt vært lite etterspørsel etter matservering fra kantinen siste år. Beboerne på Ignatun er gitt tilbud om å få matombringing fra kjøkkenet, uten at det er særlig etterspørsel etter dette. Forutsatt at det skal opprettes et tilbud på dagtid lørdag og søndag må det gjennomføres økte tilsetninger. Kantinen på Ignagard benyttes tidvis av frivillige organisasjoner, lag og foreninger med aktiviteter også ovenfor beboerne på Ignatun. Klima- og miljømessige forhold Ingen Økonomiske forhold Kostnader for å holde kantinen åpen to dager i helgen, forutsatt at det selges 10 middagsporsjoner pr dag, er kr 63 000 pr år. Alternative løsninger Beboerne vil kunne få levert middagsmat i deres hjem. Vurderinger og begrunnelse Rådmannen er av den oppfatning at kantinen på Ignagard er et viktig samlingssted for beboerne ved Ignatun. Det er herunder viktig at det sosiale aspektet gis anledning til å videreføres og videreutvikles. Rådmannen er videre av den oppfatning at etterspørselen etter middag i kantinen på lørdager og søndager ikke er tilstrekkelig til å kunne forsvare økt åpningstid og økte kostnader. Det er herunder også en vurdering hvorvidt drift av kantine/kafe er en kommunal oppgave. Rådmannen stiller seg positiv til at andre kan benytte utstyr og areal for å tilrettelegge for ideell og frivillig drift inn mot de eldre som bor på Ignatun. Rådmannen vil derfor å gå i dialog med aktuelle parter (frivillighetssentralen) for å se om det kan etableres en alternativ løsning til at kommunen drifter kantinen på lørdager og søndager. Side 13
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2009/909 Arkivkode: G00 Saksbehandler: Rune Hallingstad Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 16/12 Utvalg for helse og omsorg 23.05.2012 Kommunestyret Samhandlingsreformen - utsettelse av sak omhandlende forebygging og friskliv Ikke vedlagte dokumenter: Prosjektbeskrivelse Samhandlingsreformen i Follo Søknad midler til Friskliv i Enebakk kommune Vedlagte dokumenter: Prosjektdirektiv Friskliv i Follo RÅDMANNENS INNSTILLING: Utsettelse av sak omhandlende forebygging og friskliv tas til etterretning SAKSUTREDNING: Sammendrag Grunnet det interkommunale prosjektarbeidet som gjennomføres i Follo, samt de uavklarte forhold omhandlende økonomiske prosjektmidler i Enebakk kommune, utsettes bestilte sak omhandlende forebygging og friskliv til høsten 2012. Bakgrunn I kommunestyremøte 19.12.2011, sak 118/11 pkt 23 ble det vedtatt følgende: Bestilling av sak: Rådmannen bes legge frem en sak om forberedelser forebygging og friskliv omtalt i samhandlingsreformen. Herunder samarbeid med frivillige og ideelle organisasjoner, helsestasjon for eldre etc. Første halvår 2012. Saksopplysninger Enebakk kommune er deltaker i prosjekt Samhandlingsreformen i Follo. Et delprosjekt i dette prosjektet tar for seg friskliv og forebygging (se vedlagte mandat). Prosjektet skal levere sin innstilling innen utgangen av mai 2012. Enebakk kommune har via interne endringsprosesser frigjort en delstilling til frisklivskoordinator for å ivareta arbeidet inn i Follo samt for å igangsette arbeidet i Enebakk kommune. Dette arbeidet startet opp 1. april 2012 (se utvalgssak 9/12). Side 14
I tillegg til dette har Enebakk kommune søkt midler fra sentralt hold til Friskliv både til eldre via Rehabiliteringstjenesten, og til barn og unge via Helsetjeneste barn og unge. Utfallet av disse søknadene er pr dags dato ikke kjent. Vurderinger og begrunnelse Rådmannen er av den oppfatning at det arbeidet som er initiert og igangsatt i Follo er en viktig premiss inn mot det forebyggende arbeidet i Enebakk kommune. Samtidig er utfallet av søknadsprosessen om prosjektmidler ikke avklart, og vil kunne ha betydning for kommunens videre satsing. Med ovennevnte som utgangspunkt anbefaler rådmannen derfor at sak omhandlende friskliv og forebygging utsettes inntil supplerende opplysninger foreligger. Side 15
Prosjekt Samhandlingsreformen i Follo Delprosjekt 4 Friskliv Dato: 6. januar 2012 Fra Prosjekteier: Kontaktperson: E-postadresse: Prosjektstart: 1.1.12 Prosjektgruppa Follorådet Navn på prosjektet: Samhandlingsreformen i Follo Delprosjekt 4 Friskliv Ingvild Belck-Olsen Ingvild.belck-olsen@ski.kommune.no Prosjektslutt: 31. mai 2012 Overordnede føringer/strategier: St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen, Meld. St.16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2015, Prop. 91 L (2010-2011) Helse- og omsorgstjenesteloven Veileder Friskliv Prioriteringskriterier for delprosjektet Interkommunalt samarbeid Helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak Læring og mestring Bakgrunn for prosjektet Hensikt med prosjektet Prosjektet samhandlingsreformen i Follo ble nedsatt høsten 2009 for å jobbe med forslag til hvordan Follokommunene skal møte utfordringene samhandlingsreformen introduserer. Også Ahus deltar i prosjektet. Reformens mål er bedre samhandling mellom kommune og sykehus for helhet for pasientene. Flere helse- og omsorgsoppgaver skal ivaretas i kommunene. Innsatsen for å forebygge og begrense sykdom skal øke. Høsten 2011 ble det vedtatt å utrede etablering av lokalmedisinsk senter i Follo for å løse kompetansekrevende helse- og omsorgsoppgaver. Dette vil si oppgaver den enkelte kommune vil ha nytte av å løse sammen med andre kommuner, da særlig knyttet til kompetanse, rekruttering og robusthet. Etablering av lokalmedisinsk senter må ses uavhengig av fysisk lokalisering i regionen for de funksjoner som inngår i tiltaket. Utrede etablering av lokalmedisinsk senter med tjenester før, i stedet for og etter sykehusopphold med satsing på forebygging, læring og mestring. Beskrivelse av prosjektet. Hvilke resultater skal prosjektet gi. (resultatmål) Prosjektet er knyttet opp mot følgende strategier og handlingsplaner Beskrivelse av forventet effekt av prosjektet, både kvantitative og kvalitative (bare utredn.fasen?) 1. Utrede og anbefale interkommunale frisklivstiltak i (tilknytnings til) lokalmedisinsk senter 2. Utrede grenseoppgang mellom spesialisthelsetjenestens og kommunenes ansvar og anbefale interkommunale lærings- og mestringsfunksjoner i (tilknytning til) lokalmedisinsk senter 3. Foreslå følgeforskning av delprosjektet Delrapport per 14.10.11 og prosjektplan 23.11.11 Samhandlingsreformen i Follo For pasienten: økt egenmestring For ansatte: jobbe forebyggende For kommunene: kostnadsøkonomisk og bærekraftig Side 16
Prosjekt Samhandlingsreformen i Follo Delprosjekt 4 Friskliv Dato: 6. januar 2012 Hva er gjort tidligere av lignende arbeid Friskvernklinikken, Asker Lærings- og mestringssentre Beskrivelse av prosjektrisiko (mulige årsaker til at prosjektet ikke lykkes) Anslått ressursbehov (antall og stillingsbrøk) Avgrensning hva prosjektet ikke skal omfatte Lykkes med interkommunalt samarbeid Prioritering av ressurser i kommunene, herunder tid 1 delprosjektleder i 20 % stilling Arbeidsgruppe ca. 7 personer, ca. 1-2 halvdagsmøter per måned, samt arbeid mellom møtene Det legges opp til samarbeidsmøter mellom delprosjektlederne Konsekvenser hvis prosjektet ikke gjennomføres Manglende satsing på forebygging vil gjøre at kommunene ikke klarer å møte den demografiske utviklingen på en bærekraftig måte. Finansiering Hovedprosjektet finansieres med hhv statlige prosjektmidler og egenfinansiering fra kommunene og Ahus ved deltakelse i arbeidsgrupper Er prosjektet avhengig av andre prosjekt/ har andre avhengigheter spesifiser Satsing på frisklivssentraler og ansettelse av Frisklivskoordinatorer i den enkelte Follo-kommune Milepælsplan Oversikt over den enkelte Follo-kommunes satsing på Frisklivsordningen og lærings- og mestringstiltak Mars 2012 Anbefaling om frisklivstiltak i (tilknytning til) lokalmedisinsk senter April 2012 Anbefaling om lærings- og mestringsfunksjoner i (tilknytning til) lokalmedisinsk senter Mai 2012 Anbefaling om følgeforskning av tiltaket Mai 2012 Sluttrapport Mai 2012 Arbeidsgruppe Side 17
Prosjekt Samhandlingsreformen i Follo Delprosjekt 4 Friskliv Dato: 6. januar 2012 Folkehelserådgiver Frisklivskoordinator Fysioterapeut/ergo/sykepleier Fastlege NAV Lærings- og mestringskompetanse Forskningskompetanse Delprosjektleder Medlem (kommune) Medlem (kommune) Medlem (kommune) Medlem (kommune) Medlem (kommune) Medlem (kommune) Medlem (UMB el Ahus) Medlem, brukerrepr. Anbefalt av leder: Dato: Navn: Anbefalt av prosjekteier: Dato: Navn: Side 18
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2012/268 Arkivkode: 144 Saksbehandler: Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 17/12 Utvalg for helse og omsorg 23.05.2012 Formannskapet Kommunestyret Plan for salgs- og skjenkebevillinger 2012-2016 Dokumenter som er vedlagt: Plan for salgs- og skjenkebevillinger 2012 2016 Dokumenter som ikke er vedlagt: Delplan til ruspolitisk handlingsplan 2010-2012 RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Plan for salgs- og skjenkebevillinger i Enebakk kommune 2012 2016 vedtas. 2. Rådmannen gis fullmakt til å oppdatere planen ved mindre vesentlige endringer. SAKSUTREDNING: Sammendrag Det anbefales at planen vedtas og betegnes Plan for salgs- og skjenkebevillinger i Enebakk kommune. Bakgrunn Gjeldende Delplan til ruspolitisk handlingsplan gjelder for perioden 2010 2012. Saksopplysninger Delplan til ruspolitisk handlingsplan 2010 2012 er vedtatt sammen med Ruspolitisk handlingplan i KST-sak 103/09, 07.12.2009. Delplanen omhandler salgs- og skjenkebevillinger i Enebakk kommune og behandles nå sammen med søknader om fornyelse av salgs- og skjenkebevillinger. Det anbefales at planen betegnes Plan for salgs- og skjenkebevillinger i Enebakk kommune og gjelder for bevillingsperioden. Planen er en arbeidsplan og det anbefales at rådmannen gis fullmakt til å oppdatere planen fortløpende uten politisk behandling ved mindre vesentlige endringer, for eksempel når det gjelder antall bevillinger, gebyrer og lignende. Ruspolitisk handlingsplan ses sammen med plan for psykisk helsearbeid og behandles senere. Det er ikke foretatt vesentlige endringer i planen, kun oppdateringer/omarbeiding, jfr. nedenstående tabell. Side Pkt. Merknader Side 19
Side Pkt. Merknader Side 4 Pkt. 2.2 oppdatert Gjelder antall bevillinger Side 5 Pkt. 2.4 omarbeidet Side 5 Nytt pkt. 2.5 Kommunal forskrift Forskriften tatt inn i sin helhet Side 6 Pkt. 2.6 Gebyrer oppdatert Tidligere side 8 Bevillingsreglement utgår Bestemmelser i forskriften Klima- og miljømessige forhold Ingen. Økonomiske forhold Gebyrene fastsettes sentralt og i forbindelse med budsjettbehandlingen. Det foreslås ikke endringer i minstegebyrene for salg og skjenking. Vurderinger og begrunnelse Rådmannen anbefaler at planen vedtas. Side 20
Plan for salgs- og skjenkebevillinger i Enebakk kommune 2012-2016 Side 21
Innholdsliste 1. Karakteristiske trekk ved alkoholloven 3 1.1 Hensyn bak loven 3 1.2 Tildeling av salgs- og skjenkebevillinger 3 2. Nærmere om salgs - og skjenkebevillinger 3 2.1 Delegering av myndighet 3 2.2 Salgs- og skjenkebevillinger pr 01.01.2012: 4 2.3 Bevillinger for en enkelt anledning og ambulerende bevillinger 4 2.4 Salgs- og skjenketider i kommunen 5 2.4.1 Salgstider 5 2.4.1 Skjenketider 5 2.5 Kommunal forskrift om åpnings- og skjenketider på utsalgssteder og om tid for salg av alkoholholdig drikk 5 2.5.1 Tid for salg/utlevering av alkoholholdig drikk med høyest 4,7 volumprosent alkohol: 5 2.5.2 Skjenketider for serveringssteder: 6 2.5.3 Skjenketider for lukkede selskap og leilighetsvis skjenking 6 2.6 Gebyr for salg og skjenking m..v. 6 2.6 Gjennomføring av kunnskapsprøven om alkoholloven 7 2.7 Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger og reaksjoner ved overtredelse 7 3. Oppsummering 7 Vedlegg 2 - Retningslinjer ved saksbehandling 9 Side 22 2
1. Karakteristiske trekk ved alkoholloven All omsetning av alkoholholdig drikk krever særskilt offentlig tillatelse (bevilling). Loven bestemmer hvilken offentlig myndighet som kan gi slik bevilling. De fleste bevillinger gis av kommunen, men for enkelte typer virksomhet uten lokal tilknytning, eller med særlige krav til geografisk likhet, er staten bevillingsmyndighet. Prinsippet bak det kommunale bevillingssystem er at tilgjengelighet av alkohol for forbrukerne, i hovedsak skal bestemmes av lokale politiske organer. Alle bevillinger skal utøves i henhold til alkohollovens regler. Overtredelse av alkoholloven eller forskrifter gitt i medhold av den, kan medføre inndragning av bevillingen. Slike overtredelser er også straffbare. 1.1 Hensyn bak loven Alkohol er en lovlig vare det er i utgangspunktet lovlig både å drikke og omsette alkohol. Mange mennesker har stor glede av å nyte alkohol i moderate mengder, og har et ønske om at alkoholholdige drikker skal være rimelig tilgjengelige både for innkjøp og i form av servering ved skjenkesteder. Det er dessuten relativt store næringsinteresser knyttet til salg og skjenking av alkoholholdig drikk. Salgs- og skjenkenæringen ønsker naturlig nok å kunne drive sin virksomhet med så få restriksjoner som mulig, og i alle fall med gode og trygge rammevilkår. Dette til tross, er det utstrakt enighet om at man, med ulike virkemidler, skal begrense bruken av alkohol. Omfanget av alkoholskadene har direkte sammenheng med omfanget av forbruket. Begrenset tilgjengelighet anses som ett av de viktigste virkemidler for å redusere alkoholkonsumet. I alkoholloven søkes de ovennevnte kryssende hensyn ivaretatt bl.a. ved at all omsetning og tilvirkning av alkohol i utgangspunktet er bevillingspliktig, ved bestemmelser om åpnings- og skjenketider, aldersgrensebestemmelser og forbud mot reklame for alkoholholdig drikk. I tillegg er kommunene gitt en utstrakt frihet til å drive sin egen alkoholpolitikk. 1.2 Tildeling av salgs- og skjenkebevillinger Kommunen kan tildele to hovedtyper bevillinger: Salgsbevillinger Skjenkebevillinger, permanent eller for enkelt anledning. Med hjemmel i alkohollovens 1-7a kan kommunen legge vekt på en rekke hensyn ved tildeling av salgs- eller skjenkebevillinger. Det kan blant annet legges vekt på antall eksisterende bevillinger, stedets karakter, beliggenhet og målgruppe. Flere av hensynene i 1-7 kan slå begge veier dvs. både begrunne avslag og godkjenning av bevillingssøknader avhengig av hvilke prioriteringer kommunen gjør i alkoholpolitikken. 2. Nærmere om salgs - og skjenkebevillinger Det kan være flere typer salgsbevillinger i en kommune, salg fra dagligvareforretninger, kommunale ølmonopol og vinmonopolutsalg. I tillegg har nå enkelte store kjeder begynt med ulike former for hjemmesalg, salg via Internett og telefon. Det kan være nyttig å se spørsmålet om bevilling for denne type hjemmesalg i nær tilknytning til kontroll av slik virksomhet. 2.1 Delegering av myndighet Kommunestyret har i sak 55/08 den 16/6-08 gjort følgende vedtak; Side 23 3
- Avgjørelser om tildeling av bevilling, og om tiden for salg og skjenking delegeres til formannskapet, jf alkoholloven 1-12, 1. ledd - Formannskapet delegeres også saker om inndragning av skjenke- og salgsbevillinger etter alkoholloven 1-8 Avgjørelser etter kommuneloven 23 nr. 4, jf alkoholloven 1-12, 2. ledd, delegeres til rådmannen: - Skifte av styrer og stedfortreder - Tildeling av ambulerende bevilling etter 4-5 og bevilling for en enkelt anledning. - Utvidelse av skjenketid for en enkelt anledning. - Dette gjelder også for utvidelse av skjenkelokale for en enkelt anledning. Videre gjelder dette avgjørelser om å avslå søknad om bevilling dersom kommunestyret har bestemt at det ikke skal gis mer enn et bestemt antall bevillinger i kommunen, og søknaden mottas etter at dette antallet er tildelt. Saker om advarsler etter brudd på alkoholloven med forskrifter behandles av helse- og omsorgsutvalget. Utvalget behandler også alle saker som skal til kommunestyret/ formannskapet. Saksgangen er som følger: 1) Søknad fremmes til helse- og omsorgsavdelingen 2) Det innhentes uttalelse fra politiet. 3) Det innhentes opplysninger fra kemneren i bostedskommunen vedrørende søkers betaling av skatter og avgifter. (Dette gjelder kun ved søknad om fast bevilling.) 4) Det framlegges sak for helse- og omsorgsutvalget. 5) Det framlegges sak for formannskapet, som fatter endelig vedtak. 2.2 Salgs- og skjenkebevillinger pr 01.01.2012: Vinmonopolutsalg (ikke startet opp pr. mars 2012) Øl klasse D: 5 dagligvareforretninger Øl, vin og brennevin: 6 skjenkebevillinger hvorav 3 med øl, vin og brennevin og 2 med øl og vin Det er innvilget fra 4-8 bevillinger pr. år for enkelt anledning og ambulerende bevillinger de siste årene. 2.3 Bevillinger for en enkelt anledning og ambulerende bevillinger Kommunen kan gi salgs- og skjenkebevilling for en bestemt del av året, eller for en enkelt anledning, jf. 1-6. Det kan gis ambulerende skjenkebevilling for øl, vin og brennevin til sluttede selskaper jf. 4-5. Tildelingen av ambulerende bevilling er delegert til administrasjonen etter 1-12. Det vises også til 8-9 vedrørende lokaler og steder som krever bevilling. I følge ruspolitisk handlingsplan skal alkoholservering ved arrangement ved kommunale anlegg eller andre fritidsanlegg begrenses. Det skal heller ikke serveres alkohol i etablissementer med ungdom som målgruppe. Dette omfatter også ambulerende bevillinger og bevillinger for enkeltanledninger. Side 24 4
2.4 Salgs- og skjenketider i kommunen Alkoholloven inneholder bestemmelser om normal- og maksimaltider for salg og skjenking av alkohol. I Enebakk er salgs- og skjenketider regulert i forskrift, jfr. pkt. 2.5. 2.4.1 Salgstider Normaltid for salg og utlevering av alkoholholdig drikk med inntil 4,7 volumprosent alkohol er fra kl. 08.00 til kl. 18.00. På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl. 15.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte salgssted innskrenke eller utvide tiden for salg i forhold til det somfølger av lovens normaltider. Det er ikke anledning til å bestemme at det kan selges eller skjenkes utover lovens maksimaltider; etter kl. 20.00 på hverdager, og etter kl. 18.00 på dager før søn- og helligdager, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Åpningstiden for AS Vinmonopolets utsalg fastsettes av departementet. Departementet kan bestemme at salgstiden skal begrenses til ukens 5 første hverdager. Åpningstiden for AS Vinmonopolets utsalg kan ikke være lengre enn fastsatt salgstid for annen alkoholholdig drikk i kommunen. Salg fra AS Vinmonopolets utsalg kan skje fra kl 08.30 kl 18.00. På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl 15.00. Dette gjelder ikke dagen før Kr. Himmelfartsdag. Salg fra AS Vinmonopolets utsalg er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften og på valgdager. 2.4.1 Skjenketider Normaltid for skjenking av brennevin etter kommunal bevilling er fra kl. 13.00 til 24.00, for vin og øl fra kl. 08.00 til 01.00. Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller utvide tiden for skjenking i forhold til det som følger av normaltiden. Fastsatt skjenketid kan utvides for en enkelt anledning. Skjenking av brennevin mellom kl. 03.00 og 13.00 og skjenking av øl og vin mellom kl. 03.00 og 06.00 er forbudt. Tiden for skjenking av brennevin kan ikke fastsettes utover den tid det kan skjenkes vin og øl. Skjenking av brennevin er forbudt på valgdager. Konsum av skjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. For øvrig vises det til alkoholloven 3-7 og 4-4 og til omtalen av disse bestemmelsene i rundskriv I-6/98. 2.5 Kommunal forskrift om åpnings- og skjenketider på utsalgssteder og om tid for salg av alkoholholdig drikk Forskriften er vedtatt av kommunestyret 22.06.2009 og endringer 21.06.2011. Forskriften har følgende bestemmelser: 2.5.1 Tid for salg/utlevering av alkoholholdig drikk med høyest 4,7 volumprosent alkohol: Hverdager fra kl 08.00 20.00 Dager før søn- og helligdager (unntatt dagen før Kr. Himmelfartsdag) kl 08.00 18.00 Jul-, påske- og pinseaften kl 08.00 15.00 Salg av alkoholholdig drikk på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, samt valgdager, er forbudt. Side 25 5
2.5.2 Skjenketider for serveringssteder: Øl og vin Fredager og lørdager kl 08.00 01.30 Andre dager kl 08.00 00.30 Brennevin Fredag og lørdager kl 13.00 01.30 Andre dager kl 13.00 00.30 Skjenketider på fredager og lørdager kan etter søknad utvides til kl 02.00. Skjenking utendørs skal opphøre kl 23.30. Skjenking av brennevin på valgdager er forbudt. 2.5.3 Skjenketider for lukkede selskap og leilighetsvis skjenking Skjenketidene i pkt. 2.5.2 gjelder også skjenking av alkoholholdig drikk i lukkede selskap og ved leilighetsvis skjenking. 2.6 Gebyr for salg og skjenking m..v. Kommunen skal med hjemmel i alkoholloven 7-1 fastsette gebyr for salgs- og skjenkebevillinger. Bevillingsgebyrer omhandles i forskrift til alkoholloven, kap. 6. Bevillingsgebyrer utgjør minimum kr 1.350 for salg og kr 4.000 for skjenking. Bevillingsmyndigheten kan i særlige tilfeller vedta at avgiften skal settes lavere. Minstegebyret skal sikre kommunen en viss dekning for utgifter til søknadsbehandling og kontroll. Omsetningsgebyret er avhengig av mengde som selges/skjenkes. Bevilling for enkelt/bestemt anledning og ambulerende bevilling innvilges uten krav om innrapportering av omsetning. Bevillingshavere betaler gebyr for avlagt kunnskapsprøve. Minstegebyr for salg og skjenking er i Enebakk fastsatt til henholdsvis kr 4.000 og kr 6.000. Disse satsene er ikke regulert på flere år. Ingen av kommunens skjenkesteder har omsetning som innebærer at det betales gebyr ut over minstegebyret. Gebyr for omsatt mengde fastsettes sentralt. Gebyrer gjeldende fra 01.01.2012: Omsetning Gebyr Minstegebyr salg 4 000,- Minstegebyr skjenking 6 000,- Enkeltbevilling (ikke oppgaveplikt) 500,- Ambulerende bevilling (ikke oppgaveplikt) 500,- Kunnskapsprøve 300,- Salg øl pr vareliter 0,18 Skjenking av øl pr vareliter 0,36 Skjenking av vin pr vareliter 0,99 Skjenking av brennevin pr vareliter 3,24 Bevillingsgebyret beregnes ut fra oppgave over faktisk omsatt mengde alkoholholdig drikk. Bevillingshaver plikter å sende inn omsetningsoppgave til Enebakk kommune, Helse- og 6 Side 26
omsorgsavdelingen, Prestegårdsveien 4, 1912 Enebakk innen 28. februar hvert år. Manglende innrapportering kan føre til inndragning av bevilling. 2.6 Gjennomføring av kunnskapsprøven om alkoholloven Kommunen er ansvarlig for å gjennomføre kunnskapsprøver for styrere og stedfortredere i virksomheter som har eller søker om kommunal salgs- og skjenkebevilling, jf. alkohollovens 1-7c. Kommunen kan også avholde slike kunnskapsprøver for kandidater uten tilknytning til virksomhet med bevilling. Sosial- og helsedepartementet har fastsatt forskrift om dokumentasjon av kunnskaper. 2.7 Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger og reaksjoner ved overtredelse Kommunens kontroll med salgs- og skjenkebevillinger er av avgjørende betydning for en god alkoholpolitikk. Kontroll med utøvelsen av bevillingen vil svært ofte være et effektivt virkemiddel for å bekjempe de vanligste problemene rundt alkoholomsetning, slik som overskjenking, vold og fyll på offentlig sted. Kontrollmyndigheten har bl.a. disse funksjoner: Føre tilsyn med at bevillingshavere følger alkoholloven, vilkårene i bevillingen og kommunens retningslinjer for øvrig. Følgende forhold bør stå sentralt ved utøvelse av skjenkekontrollen i kommunen: kontroll av salgs- og skjenketidene aldersgrensebestemmelsene om det selges eller skjenkes til åpenbart berusede personer Veilede bevillingshavere innen alkohollovens bestemmelser og lokale forskrifter. Danne grunnlag for sanksjoner, for eksempel. inndraging, der lov, vilkår eller retningslinjer brytes. Kontroll av salgs- og skjenkestedene skal gjennomføres så ofte som behovet tilsier. Det skal gjennomføres minimum tre årlige kontroller. Med hjemmel i alkoholloven 1-9 og forskrifter av 11. desember 1997 nr 1292 kapittel 10 om kommunale kontrollorgan, skal det være et utvalg i hver kommune til å forestå kontrollen med salg og skjenking av alkoholholdig drikk. Alkoholloven gir bevillingsmyndighetene adgang til å inndra en bevilling etter 1-8 dersom en bevillingshaver overtrer bestemmelser i alkoholloven. Kommunen kan også anmelde forholdet. Dette vil, sammen med den generelle kontrollen av utøvelsen av bevillingene, være det beste virkemidlet kommunen har for å bekjempe uheldige utslag av alkoholbruk. Enebakk kommune har engasjert Securitas AS til å gjennomføre kontroll med salgs- og skjenkestedene. Rapportene blir sendt til Helse- og omsorgsavdelingen. Helse- og omsorgsutvalget fungerer som kontrollutvalg. Ved overtredelse av bestemmelsene fremmes sak for helse- og omsorgsutvalget, som avgjør eventuelle sanksjoner. 3. Oppsummering Ved behandling av ruspolitisk handlingsplan 2008-2011 (KST-sak 55/08) ble det vedtatt retningslinjer/strategi for Enebakk. Disse er videreført ved rullering av planen for perioden 2010-2012 (KST-sak 103/09) og er som følger: Skjenkebevillinger skal ikke gis til bensinstasjoner, gatekjøkken, veikroer og lignende. Skjenkebevilling for enkeltanledninger gis prinsipielt kun til lag og foreninger. Skjenkebevilling arrangement på idrettsanlegg og andre fritidsanlegg begrenses. Side 27 7
Bevilling skal ikke gis til etablissement som retter seg mot ungdom. Kontroll skal skje på hvert sted minst en gang hvert år, og - kommunen skal ha minst tre ganger så mange kontroller i året som det er salgs- og skjenkesteder, jfr. forskrift til alkoholloven 9-7. Overtredelse av betingelsene for bevilling fører til inndragning. Alkoholfrie livsområder, som arbeid, idrett og organisasjonsliv, skal opprettholdes og utvides. Dette gjelder spesielt når kommunen står ansvarlig. Kommunen etablerer faste rutiner for samarbeid og kommunikasjon med politiet. Side 28 8
Vedlegg 2 - Retningslinjer ved saksbehandling 1. Ved søknad om bevilling skal det innhentes opplysninger fra politi og eventuelt mattilsyn. Det skal også innhentes opplysninger fra skatte - og avgiftsmyndighet. Det skal vurderes om søker er egnet til å ha bevilling, og om lokale forhold tilsier tildeling av bevilling. 2. Bevillingssøker skal dokumentere å ha uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte-, avgifts-, og regnskapslovgivning. 3. Det skal utpekes en styrer og (eventuell) stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. 4. Bevillingssøker plikter å sette seg inn i alkohollovens bestemmelser. Dette skal sikres gjennom avleggelse av kunnskapsprøve for bevillingshavere. Prøven skal avlegges og bestås før bevilling blir gitt. Sanksjoner ved overtredelser; Inndragning av salgs og skjenkebevilling er hjemlet i alkohollovens 1-8. Før reaksjon iverksettes skal det foreligge en rapport som nøyaktig beskriver de forpliktelser som bevillingshaver ikke har oppfylt. Bevillingshaver skal ha anledning til å gi sin uttalelse før eventuelle reaksjoner gis. Det vises også til rundskriv I-6/98 for utdyping og presisering av bestemmelsene. Bevilling kan inndras for resten av bevillingsperioden ved: bevisst salg/skjenking til mindreårige og/eller berusede personer unnlate innsendelse av omsetningsoppgaver og innbetaling av avgifter etter purring gjentatte brudd på bestemmelser om salgs-/skjenketid uriktige eller ufullstendige opplysninger i forhold til kravene for å få bevilling grove overtredelser i forhold til vandelsbestemmelsen i punkt 2 brudd på de vilkår som er satt for tildeling av bevillingen gjentatt omsetning av narkotiske stoffer på skjenkestedet hyppige utrykninger fra politiet på grunn av uro i tilknytning til skjenkestedet Inndraging kan skje uten skriftlig advarsel. Ved mindre alvorlige overtredelser skal det i alminnelighet gis advarsler. I advarslene skal det fremgå at gjentatte lignende overtredelser kan medføre inndraging etter alkoholloven 1-8. Advarsel er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, men en påminnelse om at dersom det ulovlige forholdet ikke opphører straks, risikerer vedkommende inndraging av bevilling for resten av bevillingsperioden eller for en kortere tid. Ved grovere overtredelser skal formannskapet forelegges sak om inndraging uten at det gis advarsel på forhånd. Saksbehandlingen blir som for enkeltvedtak etter fullført saksbehandling, jf forvaltningsloven kapittel 4 og 5. Som grove overtredelser regnes: - gjentatte overtredelser med påfølgende advarsler uten at utbedring foretas - flere samtidige overtredelser som i sum må anses som grov overtredelse - salg eller skjenking av eller til mindreårige, jf alkoholloven 1-5 - Narkotikaomsetning på stedet, jf alkoholloven 1-8, 3. ledd - Brudd på kravene til vandel etter alkoholloven 1-7b Ved vurdering av inndraging og tidsrom for dette kan det legges vekt på type overtredelse, overtredelsens grovhet, om bevillingshaver kan klandres og hva som er gjort for å utbedre forholdet. Det kan også legges vekt på tidligere praktisering av bevillingen, jf alkoholloven 1-8, 2. ledd. 9 Side 29
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2012/35 Arkivkode: U63 Saksbehandler: Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 18/12 Utvalg for helse og omsorg 23.05.2012 Formannskapet Søknader om skjenkebevillinger 2012-2016 Dokumenter som ikke er vedlagt: 6 søknader Alkoholloven Dokumenter som er vedlagt til medlemmene: Brev fra Politiet av 14.03.2012 (u.off, off.l. 13.1/12.1b) RÅDMANNENS REVIDERTE INNSTILLING: 1. Kafè Latter AS innvilges skjenkebevilling for øl, vin og brennevin for perioden 01.07.2012 30.06.2016. Helvi Saltnes godkjennes som styrer. Frode Saltnes som stedfortreder for styrer under forutsetning av at det avlegges godkjent kunnskapsprøve. 2. Antonios Pizzeria innvilges skjenkebevilling for øl, vin og brennevin for perioden 01.07.2012 30.06.2016. Shahzad Amin godkjennes som styrer og Faiz Mahroob som stedfortreder for styrer. 3. Veronica Stanojevic, Enebakk pizza og grill, innvilges skjenkebevilling for øl, vin og brennevin for perioden 01.07.2012 30.06.2016. Veronica Stanojevic godkjennes som styrer. Miloje Stanojevic godkjennes som stedfortreder for styrer under forutsetning av at det avlegges godkjent kunnskapsprøve. 4. Østmarka Golfklubb innvilges skjenkebevilling for øl og vin for perioden 01.07.2012 30.06.2016. Robert Hansen godkjennes som styrer under forutsetning av at det avlegges godkjent kunnskapsprøve. 5. Vangen Skistue AS innvilges skjenkebevilling for øl og vin for perioden 01.07.2012 30.06.2016. Roy Knutsen godkjennes som styrer. Frank Westlie godkjennes som stedfortreder for styrer under forutsetning av at det avlegges godkjent kunnskapsprøve 6. Søknad fra Katthult kro og bar innvilges ikke. 7. Bevillingene er avhengige av at det framlegges tilfredsstillende skatteattest. RÅDMANNENS INNSTILLING: 8. Kafè Latter AS innvilges skjenkebevilling for øl, vin og brennevin for perioden 01.07.2012 30.06.2016. Frode Saltnes godkjennes som stedfortreder for styrer under forutsetning av at det avlegges godkjent kunnskapsprøve. 9. Antonios Pizzeria innvilges skjenkebevilling for øl, vin og brennevin for perioden 01.07.2012 30.06.2016. 10. Veronica Stanojevic, Enebakk pizza og grill, innvilges skjenkebevilling for øl, vin og brennevin for perioden 01.07.2012 30.06.2016. Miloje Stanojevic godkjennes som stedfortreder for styrer under forutsetning av at det avlegges godkjent kunnskapsprøve. Side 30
11. Østmarka Golfklubb innvilges skjenkebevilling for øl og vin for perioden 01.07.2012 30.06.2016. Robert Hansen godkjennes som styrer under forutsetning av at det avlegges godkjent kunnskapsprøve 12. Vangen Skistue AS innvilges skjenkebevilling for øl og vin for perioden 01.07.2012 30.06.2016. Frank Westlie godkjennes som stedfortreder for styrer under forutsetning av at det avlegges godkjent kunnskapsprøve 13. Søknad fra Katthult kro og bar innvilges ikke. 14. Bevillingene er avhengige av at det framlegges tilfredsstillende skatteattest. SAKSUTREDNING: Sammendrag Det anbefales at fem søknader om fornyelse av skjenkebevillinger innvilges, og at en bevilling ikke fornyes. Bakgrunn Ny bevillingsperiode fra 01.07.2012. Saksopplysninger Skjenkebevillinger kan gis for inntil 4 år om gangen, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre har tiltrådt (alkoholloven 1-6). Bevillingshaverne er underrettet om dette, og det er innkommet 6 søknader om skjenkebevillinger. Samtlige søkere har bevilling nå, men det er ny styrer ved Østmarka Golfklubb, samt nye stedfortredere på Kafè Latter AS, Katthult kro og bar, Enebakk Pizza og grill, samt Vangen Skistue. Bevillingssøker Styrer Stedfortreder Søknaden gjelder Kafè Latter AS, Helvi Saltnes Frode Saltnes Øl, vin, brennevin 1914 Ytre Enebakk Antonios Pizzeria, Shahzad Amin Faiz Mahroob Øl, vin, brennevin 1911 Flateby Veronica Stanojevic, Veronica Stanojevic Miloje Stanojevic Øl, vin, brennevin Enebakk pizza og grill, 1912 Enebakk Katthult kro og bar, Sebahattin Ugur, 1914 Ytre Enebakk Sebahattin Ugur Zübeyde Ugur Øl, vin Østmarka Golfklubb, 1914 Ytre Enebakk Vangen Skistue AS, 1404 Siggerud Robert Hansen Fritatt Øl, vin Roy Knutsen Frank Westlie Øl, vin I henhold til alkoholloven 1-7c skal styrer og stedfortreder dokumentere kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av loven. Samtlige styrere, unntatt ny styrer ved Side 31
Østmarka Golfklubb, har avlagt kunnskapsprøve. Nye stedfortredere ved Kafè Latter AS, Enebakk pizza og grill, Katthult kro og bar og Vangen Skistue AS har ikke avlagt kunnskapsprøve. Politiet skal uttale seg om søkernes vandel. Bestemmelser om vandel framgår av alkoholloven 1-7b: Bevillingshaver og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte- og regnskapslovgivningen. Person som eier en vesentlig del av virksomheten eller av et selskap som driver virksomheten, som oppebærer en vesentlig del av dens avkastning eller som i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, vil alltid anses å ha vesentlig innflytelse på virksomheten. I vurderingen av om en person har vesentlig innflytelse på virksomheten, kan det også tas hensyn til personens nærstående innflytelse på virksomheten. Med nærstående menes: 1. ektefelle eller person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold. 2. slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje, samt søsken 3. ektefelle til eller person som bor sammen med person som nevnt i nummer 2 i ekteskapslignende forhold. Ved vurderingen av bevillingshavers og andre personers vandel etter første ledd kan det ikke tas hensyn til forhold som er eldre enn 10 år. Søknaden fra Vangen Skistue AS er behandlet i egen ekspedisjon fra Politiet i Follo. Politiet har ikke merknader, og uttalelsen vedlegges ikke. Uttalelse fra Politiet i Follo av 14.03.2012 til øvrige søknader vedlegges til medlemmene i HOS-utvalget og formannskapet. Vurderinger og begrunnelse I siste bevillingsperiode har det vært få merknader fra skjenkekontroller. Merknadene har i hovedsak vært manglende tilbud om alkoholfrie alternativer, samt reklame. Skjenketider er nedfelt i kommunal forskrift. Rådmannen anbefaler at søknadene fra Kafè Latter AS, Antonios Pizzeria, Veronica Stanojevic, Østmarka Golfklubb og Vangen Skistue AS innvilges. Søknad fra Katthult kro og bar anbefales ikke innvilget. Det vises bl.a. til kommunestyrets vedtak i forbindelse med ruspolitisk handlingsplan, hvor det bl.a. framgår: Skjenkebevillinger skal ikke gis til bensinstasjoner, gatekjøkken, veikroer og lignende. Side 32
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2012/35 Arkivkode: U63 Saksbehandler: Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 19/12 Utvalg for helse og omsorg 23.05.2012 Formannskapet Søknader om salgsbevillinger 2012-2016 Dokumenter som ikke er vedlagt: 5 søknader Alkoholloven RÅDMANNENS REVIDERTE INNSTILLING: 1. Følgende innvilges salgsbevilling for alkohol med inntil 4,7 volumprosent for perioden 01.07.2012 30.06.2016: Joker Enebakk, 1912 Enebakk. Merete Wilhelmsen godkjennes som styrer og Maj Britt Ramstad som stedfortreder for styrer. Rema 1000 Enebakk, Thorleif Løken AS, 1914 Ytre Enebakk. Thorleif Løken godkjennes som styrer og Torgeir Løken som stedfortreder for styrer. Kåre Dagligvare AS, 1914 Ytre Enebakk. Stian Karlsen godkjennes som styrer og Kjell Karlson som stedfortreder for styrer. Tores Mat AS, 1911 Flateby. Tore Karlsen godkjennes som styrer og Kristine Arstad som stedfortreder for styrer. ICA Nær Flateby, 1911 Flateby. Anne Lene Strømsrud Myhr godkjennes som styrer og Heidi Haugan Hjelmseth som stedfortreder for styrer. 2. Bevillingene er avhengig av at det legges fram tilfredsstillende skatteattest. RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Følgende innvilges salgsbevilling for alkohol med inntil 4,7 volumprosent for perioden 01.07.2012 30.06.2016: Matkarusellen AS, Joker, 1912 Enebakk. Merete Wilhelmsen godkjennes som styrer. Rema 1000 Enebakk, Thorleif Løken AS, 1914 Ytre Enebakk Kåres Dagligvare AS, 1914 Ytre Enebakk. Stian Karlsen godkjennes som styrer og Kjell Karlsson som stedfortreder for styrer. Tores Mat AS, 1911 Flateby. Tore Karlsen godkjennes som styrer. Flateby Mat AS, 1911 Flateby 2. Bevillingene er avhengig av at det legges fram tilfredsstillende skatteattest. SAKSUTREDNING: Sammendrag Det anbefales at søknader om salgsbevillinger fra fem eksisterende dagligvareforretninger innvilges. Side 33
Bakgrunn Ny bevillingsperiode fra 01.07.2012. Saksopplysninger Salgsbevilliger kan gis for inntil 4 år om gangen, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre har tiltrådt (alkoholloven 1-6). Bevillingshaverne er underrettet om dette, og det er innkommet fem søknader om fornyelse av bevillinger for salg av alkoholholdig drikk med inntil 4,7 volumprosent. Samtlige søkere har bevilling nå. Det er imidlertid ny styrer ved Matkarusellen AS, Joker, ny styrer og stedfortreder ved Kåres Dagligvare AS (tidligere Spar Ytre Enebakk), ny styrer ved Tores Mat AS (tidligere Spar Flateby) Bevillingssøker Styrer Stedfortreder Matkarusellen AS, Joker, Merete Wilhelmsen Maj Britt Ramstad 1912 Enebakk Rema 1000 Enebakk, Thorleif Løken Torgeir Løken Thorleif Løken AS, 1914 Ytre Enebakk Kåres Dagligvare AS, Stian Karlsen Kjell Karlson 1914 Ytre Enebakk Tores Mat AS, Tore Karlsen Kristine Arstad 1911 Flateby Flateby Mat AS, 1911 Flateby Tore Jørgen Eriksen Anne D.K. Eriksen Søknadene er sendt politiet i Follo til uttalelse. Politiet har ikke merknader til vandel på noen av søkerne. Samtlige styrere/stedfortredere har avlagt kunnskapsprøve. Vurderinger og begrunnelse I siste bevillingsperiode har det vært få merknader fra skjenkekontroller. Merknadene går på merking av hyller og lignende forhold. Det foreligger ikke merknader om salg av alkohol til mindreårige eller berusede personer. Salgstider er nedfelt i kommunal forskrift. Rådmannen anbefaler at samtlige bevillinger fornyes for 4 år. NYE OPPLYSNINGER TIL MØTET: Etter at saken var ferdig, har det kommet melding om at to av forretningene er overtatt av ny eier som søker salgsbevilling. Tidligere søker Ny søker Styrer Stedfortreder Matkarusellen AS, Joker Enebakk Merete Wilhelmsen Maj Britt Ramstad Joker Flateby Mat AS ICA Nær Flateby Anne Lene Strømsrud Myhr Heidi Haugan Hjelmseth Søknadene er sendt Politiet som ikke har merknader til søknadene. Rådmannen fremmer ny innstilling i sak 19/12. For ordens skyld tas samtlige styrere og stedfortredere, selv om de er godkjent tidligere, inn i revidert innstilling. Side 34
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2008/546 Arkivkode: U62 Saksbehandler: Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 20/12 Utvalg for helse og omsorg 23.05.2012 Kommunestyret Søknad om godkjennelse av beliggenhet for vinmonopolutsalg i Enebakk Dokumenter som ikke er vedlagt: KST-sak 108/11 Brev fra AS Vinmonopolet av 10.04.12 RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Beliggenhet for vinmonopolutsalg i Vågsenteret, Ytre Enebakk, godkjennes, jfr. alkoholloven 3-3. 2. Bevilling gitt til AS Vinmonopolet i KST-sak 108/11 gis virkning fram til 30.06.2016. SAKSUTREDNING: Sammendrag Rådmannen anbefaler at beliggenheten godkjennes, og at salgsbevillingen gis virkning fram til 30.06.2016. Bakgrunn Kommunestyrets vedtak i sak 108/11. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i ovennevnte sak å gi AS Vinmonopolet bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7% i Enebakk kommune fram til 12.12.2015. I vedtakets pkt. 2, framgår det at beliggenhet godkjennes av kommunestyret så snart dette er avklart. AS Vinmonopolet opplyser i brev av 10.04.2012 at etter annonsering i lokalpressen er det mottatt to tilbud om lokaler. Det ble valgt å gå videre med tilbud om lokaler i Vågsenteret, som ses som det beste alternativet. Lokalene innfrir krav om god atkomst, sentral beliggenhet i handelsområdet, god parkering, samt driftsmessige krav om bl.a. varemottak. Etter planene skal utsalget åpne ultimo juni 2012. Under henvisning til alkoholloven 3-3 søkes det om godkjenning av beliggenhet for Vinmonopolets utsalg i Vågsenteret, Ytre Enebakk. Alkoholloven 3-3 har følgende bestemmelse: Side 35
3-3. Fastsettelse av antall salgsbevillinger for AS Vinmonopolet Departementet kan fastsette høyeste antall salgsbevillinger og fordelingen av disse. Kommunestyret fastsetter det høyeste antall utsalgssteder for AS Vinmonopolet innen kommunen og godkjenner deres beliggenhet. Bestemmelsen i 1-7a første ledd første punktum gjelder tilsvarende. I brevet vises det til at salgsbevillingen er gitt fram til 12.12.15. Det reises spørsmål om kommunen i forbindelse med godkjenning av beliggenhet kan gi salgsbevillingen virkning fram til 30.06.2016. Dette er samme utløpsdato som er vanlig for øvrige salgs- /skjenkebevillinger. Vurderinger og begrunnelse Rådmannen anbefaler at beliggenheten godkjennes, og at salgsbevillingen gis virkning fram til 30.06.2016. Side 36
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2012/120 Arkivkode: 141 Saksbehandler: Jens Martin Langkaas/ Tore Hauger Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 30/12 Utvalg for kultur, oppvekst og skole 22.05.2012 21/12 Utvalg for helse og omsorg 23.05.2012 37/12 Utvalg for teknikk og utvikling 24.05.2012 Kommuneplanutvalget Utkast til kommunal planstrategi 2012 Dokumenter som er vedlagt: - Kommunal planstrategi 2012 (utkast til utvalgene) Dokumenter som ikke er vedlagt: - Øvrige saksdokumenter RÅDMANNENS INNSTILLING: - Utkast til kommunal planstrategi 2012 tas til orientering. SAKSUTREDNING: Bakgrunn Kommunal planstrategi skal etter Plan- og bygningslovens 10-1 være vedtatt av kommunestyret innen ett år etter konstituering av nytt kommunestyre, det vil si oktober 2012. Saksopplysninger Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i tidligere plan- og bygningslov. Det skal gjennom planstrategien vedtas om hele eller deler av kommuneplanen skal revideres Vurderinger og begrunnelse Forslag til fokusområder og vurdering av annet innhold har blitt behandlet i administrativt lederforum. I denne omgang legges forslagene fram for alle hovedutvalgene for å få innspill til endringer av eller tillegg til fokusområder og annet innhold innenfor hovedutvalgets arbeidsområde. Side 37
Dette vil bli bearbeidet administrativt før det legges fram for sluttbehandling i kommuneplanutvalget og kommunestyret. Side 38
2012 Kommunal planstrategi for Enebakk kommune Utkast til utvalgene sist endret 09.05.2012 Side 39 1
Innholdsfortegnelse 1. Kommunens plansystem i dag... 2 2. Plansystemet etter den nye plan- og bygningsloven... 3 2.1 Kommunal planstrategi... 3 2.2 Planprogram... 4 2.3 Kommuneplan med samfunns- og arealdel... 4 3. Overordnede føringer av betydning for kommunens planbehov... 5 3.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging... 5 3.1.1 Klima og energi...5 3.1.2 By- og tettstedsutvikling...5 3.1.3 Samferdsel og infrastruktur...6 3.1.4 Verdiskaping og næringsutvikling...6 3.1.5 Natur, kulturmiljø og landskap...6 3.1.6 Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø...6 3.2 Særskilte bestemmelser i den nye plan- og bygningsloven og i Markaloven... 7 3.3 Statlige planbestemmelser og planretningslinjer... 7 3.3.1 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging...7 3.4 Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging... 8 3.5 Samordnet areal- og transportplan for Oslo og Akershus... 8 3.6 Regionale planer for vannforvaltning... 9 3.7 Fylkeskommunale føringer... 9 3.8 Follorådet... 10 3.8.1 Follorådets regionale føringer...10 3.8.2 Strategisk næringsplan for Follo...11 3.9 Samarbeid med regionale myndigheter ved utarbeidelse av kommunal planstrategi 12 3.10 Innsigelser... 12 4. Utviklingstrekk og utfordringer... 13 4.1 Samfunns- og arealutvikling... 13 4.1.1 Beskrivelse av regionale utviklingstrekk...14 4.1.2 Befolkningsutviklingsutvikling og boligbygging de siste 20 årene...13 4.1.3 Befolkningsprognose 2011-2025...15 4.1.4 Boligpriser og bomiljø...16 4.1.5 Omdisponering av dyrka mark...17 4.1.6 Næringsliv og pendling...17 4.1.7 Transport...19 4.2 Kommunal tjenesteyting... 19 4.2.2 Konsekvenser av forventet befolkningsutvikling 2011-2025 for skole, barnehage og eldreomsorg...19 4.2.3 Helsestatistikk...20 5. Gjennomgang av eksisterende og framtidig planbehov... 23 5.1 Gjennomgang av eksisterende planer... 23 5.2 Framtidig planstruktur... 27 6. Vurdering av planbehovet og forslag til fokus i det videre planarbeidet... 29 6.1 Revisjon av kommuneplanen... 29 6.2. Kommuneplanens samfunnsdel... 29 6.2.1 Bærekraftig kommuneøkonomi...29 6.2.2 Bærekraftig samfunnsutvikling...29 6.2.3 Folkehelse...30 6.2.4 Samhandlingsreformen...30 6.2.5 Oppfølging av regionale vannforvaltningsplaner...30 6.3 Kommuneplanens arealdel... 30 6.4 Økonomiplan... 31 Side 40 i
6.5 Planer til politisk behandling... 31 6.6 Administrative tiltaksplaner... 32 6.7 Reguleringsplaner... 32 6.8 Regionale planer som Enebakk kommune bør engasjere seg i... 32 7. Vedlegg... 33 Side 41 ii
1. Kommunens plansystem i dag Kommuneplan Økonomiplan SENTRALADM. HELSE/OMSORG TEKNISK KULTUR/OPPVEKST Krise- og beredskapsplan Rehabiliteringsplan Hovedplan Avløp Skolebruksplan IKT-plan Pleie- og omsorgsplan Boligsosial handlingsplan Veivedlikeholdsplan Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Personalpolitisk handlingsplan Psykiatriplan Trafikksikkerhetsplan Barnehageplan/utbygging Arkivplan Ruspolitisk handlingsplan Landbruksplan Strategiplan for kulturskolen Klima- og energiplan Flyktningeplan Renholdsplan Kulturminnevernplan Vedlikeholdsplan bygg Arealplan Kirkebygda Helseberedskapsplan Skogbruksplan Administrative strategiplaner for enhetene Administrative strategiplaner for enhetene Administrative strategiplaner for enhetene Flerbruksplan for kommuneskogen Administrative strategiplaner for enhetene 2 Side 42
2. Plansystemet etter den nye plan- og bygningsloven Det overordnede plansystemet etter plandelen i plan- og bygningsloven gjeldende fra 2009 består av kommunal planstrategi, planprogram for kommuneplanen, selve kommuneplanen med arealdel og samfunnsdel, økonomiplan, kommunedelplaner og andre typer overgripende planer. De enkelte plantypene er nærmere beskrevet under. I forhold til det plansystemet vi har hatt tidligere er det den kommunale planstrategien og planprogrammet som er nytt. Disse er derfor nærmere beskrevet. 2.1 Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen (se kap. 5 og 6). Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i plan- og bygningsloven av 1985. Planstrategien setter et sterkt fokus på at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Planstrategien skal være et hjelpemiddel for å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperiodene for å møte kommunens behov. Den kommunale planstrategien er ikke en plan. Kommunal planstrategi er følgelig ikke en arena for å vedta mål og strategier, men for å drøfte utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon som grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Kommunen skal vedta en kommunal planstrategi senest ett år etter at nytt kommunestyre er konstituert. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning for kommunens innbyggere. Det kan ikke fremmes innsigelse mot kommunal planstrategi (fra Veileder - kommunal planstrategi, Miljøverndepartementet). Plan- og bygningslovens 10-1. Kommunal planstrategi: Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. Side 43 3
2.2 Planprogram Planprogram er et program for gjennomføring av kommuneplanarbeidet både med hensyn til innhold og prosess. I planprogrammet skal det gjennomføres en mer omfattende vurdering av behov og fokusområder som identifiseres under arbeidet med kommunal planstrategi, også med hensyn til formål, frister, prioriterte tema, alternative strategier, opplegg for medvirkning m.v. Planprogrammet har mer omfattende medvirkningskrav enn planstrategien, slik at innholdet blir mer tilgjengelig for offentlig debatt og diskusjon. Ved politisk behandling av planprogrammet vil dermed kommunestyret få et bredt grunnlag for å vurdere og fastsette innholdet i revisjonsarbeidet til ny kommuneplan. Planprogrammet skal fungere som et bindeledd mellom kommunal planstrategi og ny kommuneplan. Planprogram for ny kommuneplan skal legges ut offentlig ettersyn samtidig som oppstart med kommuneplanarbeid kunngjøres (fra Veileder - kommunal planstrategi, Miljøverndepartementet). Plan- og bygningslovens 11-13. Utarbeiding av planprogram: For kommuneplan skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-1. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker. Planprogrammet fastsettes av kommunestyret. Kommunestyret kan delegere myndigheten i samsvar med kommunelovens regler. Kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging skal inneholde en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn, jf. 4-2 andre ledd. 2.3 Kommuneplan med samfunns- og arealdel Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og skal gi rammer for (ønsket) utvikling av kommunen. Etter plan- og bygningslovens bestemmelser skal kommunestyret minst en gang i hver valgperiode vurdere kommuneplanen samlet og om nødvendig foreta endringer. Vurderingen av kommuneplanen gjøres i den kommunale planstrategien. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til og gi retningslinjer til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunens utvikling. Samfunnsdelen skal samordne planlegging mellom og innenfor sektorer. Kommuneplanens arealdel skal fastsette framtidig arealbruk i kommunen og være styrende for videre planarbeid i kommunedelplaner og reguleringsplaner. Arealdelen skal vise sammenheng mellom bruk av areal og mål og strategier i samfunnsdelen. Side 44 4
3. Overordnede føringer av betydning for kommunens planbehov Fylkesmannen i Oslo og Akershus har utarbeidet en liste over overordnede føringer. Denne finnes som vedlegg til dette dokumentet. De mest sentrale er nevnt under. 3.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging For å fremme bærekraftig utvikling har den nye plan- og bygningsloven fått bestemmelser hvor Kongen hvert fjerde år skal utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Bestemmelser om nasjonale forventninger kom samtidig med bestemmelser om kommunal og regional planstrategi. Bestemmelsene skal følges opp i arbeidet med planstrategi og bidra til at planleggingen i fylker og kommuner tar opp viktige utfordringer i samfunnsutviklingen. De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener er viktige fokusområder i den kommende fireårsperioden. Forventningene er retningsgivende, men ikke bestemmende. Det ble vedtatt nasjonale forventninger i juni 2011 med følgende overordnede temaer for denne perioden (med viktige underpunkter i kulepunkter): 3.1.1 Klima og energi tilpassning til klimautfordringer tilrettelegging for redusert energibruk hensynta mer robust energiforsyning i planleggingen vurdere reguleringsområder ut fra klimatiske forhold vurdere tiltak for å redusere klimagassutslipp tilrettelegge for fornybar energi risiko og sårbarhetskartlegging i sårbare områder 3.1.2 By- og tettstedsutvikling tiltak for å redusere bilbruk og øke kollektiv-, gang- og sykkelandel hindre nedbygging av verdifulle landbruks-, natur- og friluftsområder følge opp regionale planer med tanke på lokalisering av handels-, tjenesteog servicefunksjoner fortetting og omforming av tettsteder som knutepunkt for kollektivtransport hensynta tradisjonell bruk, kulturmiljø, estetikk, tilgjengelighet og universell utforming i planlegging tilrettelegging for friluftsliv og aktivitet Side 45 5
3.1.3 Samferdsel og infrastruktur delta i statlig og regional samferdselsplanlegging vektlegge planlegging av gang- og sykkelveier forebygge klimagassutslipp og luftforurensning samt redusere og forebygge støy i planlegging sikre helsemessig trygt drikkevann tilrettelegge for elektronisk kommunikasjon 3.1.4 Verdiskaping og næringsutvikling bidra til næringsutvikling over flere sektorer og bransjer gjennom planleggingen hensynta næringers behov for beliggenhet samtidig som denne vurderes opp mot andre interesser legge til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutvikling bidra til å opprettholde og videreutvikle landbruket og landbruksbasert foredlingsvirksomhet gjennom planleggingen bidra til å opprettholde bærekraftig skogbruk 3.1.5 Natur, kulturmiljø og landskap benytte oppdatert kunnskap om areal, natur, kultur og landskap i planlegging følge opp naturmangfoldlovens bestemmelser hensynta landbruksareal og kulturlandskap hensynta 100-meterssonen langs vassdrag tilrettelegge for friluftsliv registrere og verdisette kulturminner og kulturmiljøer med lokal verdi og innarbeide dette i planer sikre målrettet bruk av miljøvirkemidlene i landbruket 3.1.6 Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen styrke faktorer som bidrar positivt til folkehelse gjennom planlegging utfordringer som følge av endret alderssammensetning og helsetilstand i befolkningen inngår i arbeid med kommunal planstrategi tilrettelegge for faktorer som bidrar til å fremme psykisk helse gjennom planlegging tilrettelegge for fysisk aktivitet tilrettelegge for økt bruk av landbruksarealer og -virksomheter i folkehelsearbeid hensynta barn og unges oppvekstmiljø i planlegging bidra til universell utforming gjennom planlegging Side 46 6
forebygge nye miljø- og helseulemper (forurensning, radon, støy m.v.) gjennom planleggingen 3.2 Særskilte bestemmelser i den nye plan- og bygningsloven og i markaloven Plan- og bygningsloven 1-8 fastsetter forbud mot tiltak m.v. langs sjø og vassdrag. I paragrafen heter det for områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter 11-11 nr. 5 fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt. Markaloven lovfester markagrensen. Innenfor lovens virkeområde innføres et generelt byggeforbud (unntatt landbrukstiltak). Igangsetting av arbeid med arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven krever tillatelse fra Miljøverndepartementet. Kommunale planvedtak må stadfestes av departementet for å få rettsvirkning etter plan- og bygningsloven. Loven er videre tilpasset de særskilte utfordringer som gjør seg gjeldende for eksisterende bebyggelse og virksomhet i Marka, for eksempel etablerte lokalsamfunn og hytteområder. 3.3 Statlige planbestemmelser og planretningslinjer Statlige planbestemmelser og planretningslinjer vedtas etter plan- og bygningslovens kap. 6 De het etter den gamle plan- og bygningsloven henholdsvis rikspolitiske bestemmelser og rikspolitiske retningslinjer. Disse gjelder også etter den nye loven. Følgende har betydning for Enebakk kommune: - Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag - RPR for samordnet areal- og transportplanlegging - RPR for barn og planlegging - Rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder 3.3.1 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Hensikten med disse retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Retningslinjene gir prinsipper for en utbyggingsstruktur med bl.a. avgrensing av by- og tettstedsområdene, senter- og servicestruktur, grøntstruktur og de ulike typer hovedtransportsystemer som skal bygge opp under en arealbruk for bedre miljø i byer og tettsteder og mer ressursøkonomisk arealbruk. Side 47 7
Mål: Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. 3.4 Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging Hovedbudskapet i Fylkesmannens forventningsbrev er følgende: Et konsentrert utbyggingsmønster som bygger opp under knutepunkter på hovedårene for kollektivtrafikknettet blir en sentral oppgave. Det er videre nødvendig med bymessig utvikling og planlegging for urbane miljøer med gåavstand til daglige gjøremål. En slik utvikling vil ivareta hensynet til befolkningens helsetilstand, godt lokalmiljø, klima, naturmangfold, jordvern og effektiv arealutnyttelse. Med klimaendringer som fører til mer ekstremvær, bør kommunene vurdere klimatilpasninger og det må ikke planlegges for utbygging i flom- og skredutsatte områder. 3.5 Samordnet areal- og transportplan for Oslo og Akershus Planen er planlagt vedtatt i 2013, men foreløpige mål er uttrykt i planstrategi og planprogram: - Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa - Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur - Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernede regionen sammen, til resten av landet og til utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Gjennom plansamarbeidet skal: Klimagassutslippene reduseres slik at regionen bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om at Norge skal være klimanøytralt innen 2030. Det legges til rette for å håndtere en sterk framtidig vekst i befolkningen. Jordbruksarealer i Oslo og Akershus forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om å halvere den årlige omdisponeringen av dyrka jord. Naturmangfoldet i Oslo og Akershus forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om naturtyper og artsmangfold. Side 48 8
Næringslivets konkurransekraft bedres, ved at transporttilbudet for arbeids- og fritidsreiser samt varestrømmer (logistikk) forbedres. Investeringer og prioriteringer i transportsystemet skal understøtte utviklingen av en effektiv arealbruk og økt kollektivandel. Byer og tettsteder i Oslo og Akershus utvikles med kvalitet og innhold, ved at økonomisk, sosial, fysisk og kulturell utvikling sees i sammenheng. I planprosessen skal man identifisere målkonflikter og angi en avveining av disse. Alle involverte parter forplikter seg til å følge opp føringer og samarbeide om å finne fram til gode løsninger og realisere dem. 3.6 Regionale planer for vannforvaltning Gjennom vannforvaltningsplaner kan kommunene bli pålagt kostnadskrevende tiltak for å redusere forurensningen i vassdragene eller inngrep i vassdraget for å tilfredsstille EUs vanndirektiv. Enebakk kommune berøres av følgende planer under vannregion Glomma: Regional plan for vannforvaltning i Glomma vannregion og Handlingsplan for Morsa (Vansjø/Hobøl- og Hølenvassdragene) I tilegg er det fra 2012 startet opp samarbeid for vannområde Øyeren. Deler av Enebakk (Lyseren) tilhører også vannområde Glomma sør for Øyeren uten at kommunen foreløpig deltar i samarbeid her. Vannområdet Morsa er utpekt av Miljøverndepartementet som et pilotprosjekt for praktisk gjennomføring av EUs vanndirektiv. 3.7 Fylkeskommunale føringer Etter den nye plan- og bygningsloven kan den regionale planmyndigheten (d.v.s. fylkeskommunen) utarbeide regionale planer og planbestemmelser. Regionale planer skal i henhold til plan- og bygningsloven legges til grunn for kommunal planlegging og virksomhet i regionen, mens regionale planbestemmelser er direkte bestemmende også for kommunal planlegging og virksomhet. Det er foreløpig ikke vedtatt noen regionale planer eller planbestemmelser etter den nye loven i Akershus. Det er imidlertid startet opp eller varslet oppstart av arbeid med følgende regionale planer: PLAN PLANLAGT VEDTAK Regional plan for masseforvaltning 2013 Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Rullering av handlingsdelen i 2012 Samordnet areal- og transportplan for Oslo og 2012/13 Akershus Side 49 9
Regional plan for handel, service og senterstruktur 2012/13 Regional plan for utdanning og kompetanse sett i 2012/13 forhold til næringsutvikling Regional plan for innovasjon og nyskaping 2013 Regional plan idrett, friluft og fysisk aktivitet 2014 Samferdselsplan for Akershus 2014 Regional klima- og energiplan 2014 Regional plan for vannforvaltning i Glomma 2015 vannregion Videre finnes det en fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur fra 2001 som gjennom RPB om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder er gitt en bestemmende virkning for etablering av nye eller utvidelse av eksisterende kjøpesentre. Planen angir en maksimumsgrense for etablering av samlokalisert handelsvirksomhet i Enebakk på over 3000 m² uten nærmere tillatelse fra Fylkesmannen. Denne planen skal erstattes av den nye regionale planen for handel, service og senterstruktur nevnt over. 3.8 Follorådet Enebakk kommune samarbeider med de andre Follokommunene under Follorådet. Målsetningene med dette samarbeidet er: - mer styrke utad på ulike regionale utviklingsområder - kvalitets- og effektivitetsforbedringer gjennom interkommunalt samarbeid om samfunnsutvikling, tjenesteproduksjon, forvaltning og administrasjon. De største fokusområdene er areal og samferdsel, klima og energi, næringsutvikling og helse. 3.8.1 Follorådets regionale føringer Follorådet vedtok 25.09.09 regionale føringer. Disse gir retningslinjer for videre samarbeid mellom og utvikling av Follokommunene. Enebakk kommune har gitt sin tilslutning til disse gjennom vedtak i kommunestyret 22.06.09 gjennom følgende ordlyd: Kommunestyret slutter seg i hovedsak til Follorådets forslag til regionale føringer knyttet til utbyggingsmønster, grønne områder og transportsystem. Follorådets regionale føringer inneholder følgende overordnede regionale mål: Lokalisering av boliger Follo skal legge til rette for en boligbygging som kan ta i mot en vekst på 30.000 nye innbyggere til 2025 og med en reserve for ytterligere 10.000. Side 50 10
Lokalisering av næringsvirksomhet, handel og service Folloregionen skal bidra til en konkurransedyktig og bærekraftig utvikling av Osloregionen og til utvikling av et variert tilbud av arbeidsplasser i Follo i samsvar med Strategisk næringsplan for Follo. Det skal legges til rette for en flerkjernet utvikling ved en næringsutvikling knyttet til de viktigste transportaksene for jernbane og veg. Grønne områder Folloregionens sammenhengende grønnstruktur skal sikres som grunnlag for rekreasjon og livskvalitet. Produksjonsgrunnlaget og det biologisk mangfoldet i regionen skal bevares. Transportsystem Transportsystemet i Follo skal bidra til at kollektivtrafikken kan ta hovedtyngden av veksten i trafikken. Videre skal transportsystemet bidra til å styrke konkurransekraften for hele Osloregionen dels gjennom regionforstørring og dels ved å understøtte en flerkjernet utvikling. Dette må gjøres gjennom utvikling av skinnegående kollektivmidler, vegsystem med tilstrekkelig kapasitet, god bussframkommelighet, og god båtforbindelse til Nesodden. 3.8.2 Strategisk næringsplan for Follo Det er utarbeidet en strategisk næringsplan for Follo for perioden 2008-12. Planen innholder regionale strategier for næringsutvikling i Follo. De følgende punktene er satsingsområder: Nyskaping i eksisterende og nye virksomheter Markedsføring av regionen som lokaliseringssted Utvikling av møteplasser mellom FoU, det offentlige og næringslivet Samordnet arealstrategi Planen gir følgende føringer for etablering av næringsliv: Kortreist arbeidskraft. Bakgrunn: Målet for næringspolitikken er at Follo skal være kjent som en Skapende Region som bygger veksten i næringslivet på miljøvennlig nyskaping og høyt spesialisert kompetanse. Verdiskaping krever infrastruktur, kompetanse, forretningsideer og kapital, og det er avgjørende for regionen å beholde flere kompetente innbyggere i regionen, fordi det vil medføre en raskere tilgang til forretningsideer og kapital. Follo ønsker å videreutvikle flere kompetansearbeidsplasser. I dag pendler en stor del av Follos høyt utdannede arbeidsstyrke ut av regionen, med stor belastning både for enkeltpersoner, familier og ikke minst miljøet. Mange av pendlerne i vår region har ønske om å frigjøre reisetid til mer meningsfylte aktiviteter og de nære ting. Det ville vært interessant å bremse pendlingen ved at flere kan jobbe i nærheten av sine bosteder. I tillegg har vi UMB som jobber med miljø og næringsutvikling midt i vår region, og som kan tilføre kunnskap til tiltaket. Side 51 11
3.9 Samarbeid med regionale myndigheter ved utarbeidelse av kommunal planstrategi Kommunen har deltatt i dialogmøter om regionalt og kommunalt planstrategiarbeid i forbindelse med LUK-prosjektet i regi av Akershus fylkeskommune. Det ble fokusert på innholdet i de kommunale planstrategiene, utfordringene i Follo og eventuelle felles planbehov. Disse møtene svarte ut lovkravet om innhenting av synspunkter fra regionale myndigheter og nabokommuner. Et ukast til kommunal planstrategi for Enebakk kommune har i tilegg blitt oversendt regionale myndigheter til orientering og eventuelle kommentarer. 3.10 Innsigelser Krav i lover, forskrifter og statlige planbestemmelser er kommunen pliktig til å følge opp i kommuneplanen. Som navnet sier er statlige og fylkeskommunale retningslinjer og forventninger av mer veiledende karakter. Det skal imidlertid være tungtveiende grunner til stede for å gå på tvers av disse. Dersom vedkommende myndighet som har ansvar for oppfølgning av bestemmelsen finner at kommunen ikke følger den opp på en tilfredsstillende måte og heller ikke har tungtveiende grunner for å ikke gjøre dette kan den fremme en innsigelse til planen. Dersom kommunen ikke tar hensyn til planen og endrer den i forhold til den varslede innsigelsen, er konsekvensen at kommunen selv ikke har myndighet til å godkjenne denne delen av planen. Den må da sendes til Miljøverndepartementet til godkjennelse. Side 52 12
4. Utviklingstrekk og utfordringer 4.1 Samfunns- og arealutvikling I dette kapittelet vises det til statistikk som påvirker kommunens tjenesteyting og økonomi, samt statistikk som er interessant i forhold til foreslåtte fokusområder som nevnes i kapittel 5. 4.1.1 Befolkningsutviklingsutvikling og boligbygging de siste 20 årene Grafen under viser utviklingen i befolkningen i perioden 1992 2012. I kommuneplanen for perioden 2007-2018 er det lagt opp til en årlig befolkningsvekst på 1,5 %. Side 53 13
Grafen under viser planlagt befolkningsvekst i kommunen for kommuneplanperioden 2007-18 sammen med faktisk befolkningsøkning. 10600 10400 10200 10000 9800 9600 9400 9200 9000 8800 2006 2007 2008 2009 2011 2012 Folkemengde Kpl 2007-18 (1,5 % vekst) Grafen under viser planlagt boligbygging i kommuneplanperioden (80 pr. år) mot faktisk boligbygging (inkluderer påbegynte boliger) i perioden 2007-2011 (snitt på 47,6 pr. år). 140 120 100 80 60 40 20 0 2007 2008 2009 2010 2011 Nye boliger Kpl 2007-18 4.1.2 Forventet regional befolkningsutvikling Oslo og Akershus er forventet å få en fortsatt høy befolkningsvekst framover. Tall for 2012 viser en befolkning på 1,17 millioner mens forventet befolkningsvekst anslår samlet befolkning i Oslo og Akershus i 2025 til 1,35 millioner (lav vekst), 1,43 millioner (middels vekst) eller 1,52 millioner (høy vekst). Forventet levealder forventes å stige med ca. to år (fra 79 til 81 for menn, fra 83 til 85 for kvinner) fra 2012 til 2025 (antatt levealder for en nyfødt i 2012 og i 2025). Oslo og Akershus har en stor andel av landets fødselsoverskudd (antall fødte fratrukket antall døde). Oslos fødselsoverskudd er ved alternativet middels nasjonal vekst forventet å øke fra +6619 til +10244 (2025), mens fødselsoverskuddet for Akershus er forventet å øke fra +2779 til +3852. Side 54 14
4.1.3 Befolkningsprognose 2011-2025 Follokommunene samarbeidet i 2010 om en felles befolkningsprognose for Follo for perioden 2010-25 basert på en videreføring av vedtatt boligbyggeprogram. Prognosen ble utarbeidet i to alternativer med en noe ulik fordeling av boligene geografisk og et noe ulikt antall boliger totalt i Follo. Boligbyggingen i Enebakk var den samme i begge alternativene. Nedenfor gjengis det alternativet som gir den høyeste befolkningsveksten i Enebakk, fordelt på aktuelle aldersklasser: Folkemengde pr 31/12 hvert år, 2010-2025, Kommune - Alt 2 Region 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 0 år 110 136 133 175 131 136 137 137 141 142 146 149 151 154 156 159 160 161 162 162 163 1-5 år 605 623 660 707 754 773 797 790 808 775 791 805 819 837 852 865 877 885 892 898 905 6-12 år 1015 1023 1016 1035 1016 1011 1018 1070 1092 1163 1184 1226 1252 1278 1279 1306 1277 1301 1320 1339 1357 13-15 år 445 449 446 432 429 460 491 488 473 469 481 470 477 486 535 540 599 578 590 550 566 16-18 år 386 407 428 414 433 425 420 419 447 474 469 453 450 462 457 461 467 511 508 562 538 19-24 år 585 586 613 663 668 710 715 732 748 737 755 774 789 781 789 802 800 779 783 795 822 25-66 år 5552 5668 5791 5899 5877 5929 5986 6050 6087 6183 6220 6309 6402 6507 6601 6680 6769 6849 6906 6944 6992 67-79 år 525 531 571 592 630 676 733 786 868 915 987 1025 1058 1092 1124 1141 1145 1153 1167 1188 1200 80-89 år 192 209 204 204 206 200 208 215 223 219 221 232 241 239 246 266 277 294 313 345 378 90 år + 27 28 31 32 32 33 35 38 36 39 40 43 44 46 46 45 48 51 54 51 51 Alle aldre 9442 9660 9893 10153 10176 10353 10540 10725 10923 11116 11294 11486 11683 11882 12085 12265 12419 12562 12695 12834 12972 Abs vekst 218 233 260 23 177 187 185 198 193 178 192 197 199 203 180 154 143 133 139 138 %- vis vekst 2,3 % 2,4 % 2,6 % 0,2 % 1,7 % 1,8 % 1,8 % 1,8 % 1,8 % 1,6 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 1,5 % 1,3 % 1,2 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % Med de utbyggingsplaner som nå eksisterer i Enebakk kan det være aktuelt også å beregne et alternativ med en noe høyere boligbygging pr. år. Dette vil bli gjort som en del av en ny regional befolkningsprognose som skal utarbeides i 2012. Det vil bli redegjort for denne i kommuneplanen. Side 55 15
4.1.4 Boligpriser og bomiljø Boligpriser i Enebakk sammenlignet med nabokommunene, i kr/m² primære rom (fra repr. fra Virkes foredrag i Follorådet): Undersøkelse av i hvilken grad bomiljøet oppfattes attraktivt. Sammenligning mellom Enebakk og nabokommunene. Tall i netto driftsutgifter for kultursektoren (inkl. idrett) pr. innbygger i kr. (fra repr. fra Virkes foredrag i Follorådet): Side 56 16
4.1.5 Omdisponering av dyrka mark Det nasjonale målet for jordvernpolitikken som ble fastsatt i 2004, er i den nye landbruksmeldingen som ble lagt fram i desember 2011 videreført og konkretisert ved at den årlige omdisponeringa av dyrka mark skal holdes under 6.000 daa. Dyrka jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven, i dekar: R. Landbruk - nivå 2 (K) 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0229 Enebakk 6 5 6 2 35 28 2 EKA02 Akershus 24 11 69 22 24 : : Dyrka og dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven, i dekar: R. Landbruk - nivå 2 (K) 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0229 Enebakk 7 5 14 2 95 29 3 EKA02 Akershus 145 44 129 35 48 : : 4.1.6 Næringsliv og pendling 68,4 % av Enebakk kommunes befolkning er i yrkesaktiv alder (pr. 12.07.11). Antall registrerte arbeidsplasser i kommunen er 2451 (pr. 2010). Herav er 95 arbeidsplasser i primærnæringene. Det er registrert følgende ut- og innpendling til kommunen: Side 57 17
Det kan gis følgende oversikt over handelslekkasjer i Follo (fra repr. fra Virkes foredrag i Follorådet): 18 Side 58
4.1.7 Transport Gjennomsnittlig kjørelengde blant bileierne i Enebakk kommune er 15 047 km. Enebakk er med dette blant de 30 kommunene i Norge hvor bileierne kjører lengst. Gjennomsnittet i Norge er til sammenligning lavere, med 13 257 km pr. bileier. Kollektiv markedsandel (gjennomsnitt 2007-09) i kommunen er på 9 %, som er lavest i Follo. Snittet for Follo er 22 %, mens snittet for Akershus er 17 %. 4.2 Kommunal tjenesteyting Befolkningsøkningen de siste ti årene har gitt stort press på tjenestene i kommunen. Økningen har vært spesielt merkbar innenfor hjemmetjenesten, barnevern, helsetjenester barn/unge, samt skole og barnehage, herunder barn med enkeltvedtak. Behovet for tekniske tjenester har også økt merkbart. Kommunens alderssammensetning, hvorav ca 30 % av befolkningen er i pensjonsalder, vil gi store utfordringer spesielt innenfor helse- og omsorgssektoren. Økningen i denne gruppen samt flyttingen av funksjoner over til kommunene sett i forhold til bevilgningene fra statsbudsjettet vil innebære store driftsmessige konsekvenser for tjenestene til innbyggerne. Framtidig økning i befolkning vil gi stadig økende behov for tjenester til innbyggerne innenfor alle tjenesteområder. Hvordan samhandlingsreformen vil påvirke kommunens økonomi er fortsatt uvisst. Reformen starter gradvis i 2012 og skal være 100 % implementert fra og med januar 2016 (fra Økonomiplan 2012-2015). 4.2.4 Konsekvenser av forventet befolkningsutvikling 2011-2025 for skole, barnehage og eldreomsorg I henhold til befolkningsprognosen for perioden 2010-2025 vil barneskolekapasiteten i Ytre Enebakk bli sprengt ca. 2025, selv med maksimal bruk av de arealer som disponeres i dag. Dette inkluderer modulbygget på Ytre Enebakk skole. Kapasiteten på Enebakk ungdomsskole vises på figuren under. Kapasiteten her antas sprengt ca. 2015. Side 59 19
350 Befolkningsprognose Follo 2010-2025, 13-15 år, Enebakk US 300 250 200 150 100 50 Befolkning 13-15 år Kapasitet 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Pr. 21.05.12 har 703 barn plass i barnehage i Enebakk (245 i kommunale barnehager og 458 i private barnehager). Det er press på kapasiteten både på Flateby og i Ytre Enebakk. Kommunen har oppfylt kravet om lovfestet rett til barnehageplass, men det er 39 barn på venteliste. Endringer i definisjonen av lovfestet rett til barnehageplass vil føre til at kommunen ikke vil kunne oppfylle lovkravet med den kapasiteten som er i dag. Totalt er det 50 sykehjemsplasser i kommunen med mulighet for å utvide til 54. I tillegg er det 29 eldreboliger (trygdeboliger) i Enebakk. Eldreboligene fordeler seg med 7 på Flateby, 8 i Kirkebygda og 14 i Ytre Enebakk. Anslag over utvikling i antall eldre framgår av befolkningsprognosen i kap. 4.1.3. 4.2.5 Helsestatistikk Lov om folkehelsesarbeid trådte i kraft 1.1.2012. I forbindelse med dette har Folkehelseinstituttet utarbeidet statistikk for kommunene som hjelp i arbeidet med å skaffe oversikt over helsetilstanden i kommunens befolkning. Helse- og omsorgsdepartementet beskriver folkehelse på følgende måte: Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Tiltak for å bedre befolkningens helse kan rette seg mot for eksempel oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. På neste side finnes folkehelsebarometeret fra denne statistikken. Enebakk kommune skiller seg positivt ut (både på lands- og fylkesbasis) på andel med lav inntekt, drikkevannskvalitet (E.coli), skoletrivsel (10. klasse) og andel med psykisk lidelse (legemiddelbrukere). På noen punkter skiller Enebakk seg positivt ut på landsbasis men er dårligere enn fylkesgjennomsnittet. Dette gjelder andel uføretrygdede og andel med psykisk lidelse (behandlet på sykehus). Side 60 20
På følgende områder ligger kommunen dårligere an enn gjennomsnittet for land og fylke: andel med utdanning utover grunnskole, andel frafall i videregående skole, andel med hjerteog karsykdom (behandlet på sykehus), og andel KOLS (behandlet på sykehus). Side 61 21
Side 62 22