STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE MATEMATIKKVANSKER MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER. Bjørn Einar Bjørgo

Like dokumenter
EFFEKTIV LÆRING MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER! STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE MATEMATIKKVANSKER

EFFEKTIV LÆRING MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER! STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE MATEMATIKKVANSKER

Grunnleggede tall- og mengdeforståelse Telling, tall-linje, tall-lesing, tall-skriving, mengder

LÆREFORUTSETNINGER OG

1. «Tempolex matematikk» har fire anvendelsesområder. 2. Kort innføring i hvordan øve med «Tempolex matematikk»

Om å komme i gang med «Tempolex matematikk»

Generelle matematikkvansker / spesifikke matematikkvansker (dyskalkuli)

Oversikt over innholdet i «Tempolex matematikk, ver. 1.5», veilederversjon 1.0

Om automatisering. Hjernen vår inneholder to store læringssystemer. Psykologspesialist Bjørn Einar Bjørgo. Versjon 2.0

Innføring i bruk av «Tempolex matematikk, ver. 1.5», veilederversjon 1.0

Måling av ferdigheter

1 LESETEORI LESEFORMLER UTROLIG HVA SOM ER LESBART! Lesing = Avkoding x Forståelse

2) Automatiseringssystemet Ferdigheter som etter å ha blitt innøvd og automatisert, går av seg selv uten bevisst tankevirksomhet (f.eks. å gå).

Måling av ferdigheter

Om tall-listesystemet

Prosedyre for innøving av bokstavlydene. innlæring av lyderingsprinsippet. ved hjelp av

Er utstrakt bruk av strategitenkning fornuftig i tidlig fase av matematikkopplæringen?

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Dyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori-

Lær å lese med Tempolex Oppnå god leseflyt med Tempolex. Bjørn Einar Bjørgo

Fokus på matematikkvansker og matematikkfaget. Jeanette Wagelid Schjetne

Kompetansesenter for læringsutvikling. Matematikkvansker

LÆR Å LESE MED TEMPOLEX! OPPNÅ GOD LESEFLYT MED TEMPOLEX! Bjørn Einar Bjørgo Nevropsykolog.

MATEMATIKK HALVÅRSPLAN 7. TRINN HØSTEN 2017

Fra matematikkvansker til matematikkmestring. Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken?

PRESISJONSOPPLÆRING FLUENCY (FLYT) «Et system av strategier og taktikk som gjør det mulig å måle effekt av undervisning.

Kartlegging av bokstav-lyd kunnskap. før og under øving. med

Årsplan matematikk 8. trinn

Årsplan matematikk 8. trinn

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 5.trinn Lærebok: Grunntall 5A og 5B

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN

Årsplan for 3. klasse

Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/2018 Læreverk: Multi 7a og 7b Lærer: Irene J. Skaret

Regning som grunnleggende ferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

Du betyr en forskjell!

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

Tidlig innsats i regning hva er det og hvordan gjør vi det? Click to edit Master title style

1 Utrolig hva som er lesbart! Filosofien bak Tempolex Prinsipper basert på Best practice

Hva er Multi Smart Øving, MSØ

Årsplan for 3. klasse

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52

Lokal læreplan Sokndal skole:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET Side 1 av 8

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Du betyr en forskjell. (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot)

Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering Uke 34-38

ÅRSPLAN I MATEMATIKK

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11

Addisjon og. subtraksjon. Muntlig tilbake- - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning - Addisjon. enn

Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing»

Årsplan matematikk 6.klasse, Multi 6a Temaer kan bli flyttet på. Med forbehold om større eller mindre endringer i løpet av året.

Årsplan Matematikk 7. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele året

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2017/18 Trinn: 7. Fag: Matematikk. Wilds Minne Skole. Grunnleggende ferdigheter. Vurdering for læring. - mål

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

Dyskalkuli og matematikkvansker. Anita Helseth 2018 Gaupen skole

Årsplan i matematikk 2017/18

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN

Eksempel på grubliser

Vi jobber med fremmede tallord. Definisjon. Øvingsoppgaver. Sekundære matematikkvansker. Forebygging av matematikkvansker

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

Kursprogram for PP-klinisk spesialisering Revidert

Uke Tema: Kunnskapsløftet

ÅRSPLAN Laudal skole

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 - Uke 34-44

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

Årsplan matematikk 8. trinn

Spesifikke matematikkvansker (dyskalkuli) en stor faglig utfordring.

Ja, men han kunne det jo i går!

GAMLEBYEN SKOLE Strategisk plan 2015

Dette opplegger er primært basert på Addisjon / Legge sammen.

Hoderegningsstrategier trinn. Tine Foss Pedersen

FERDIGHETER Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy

Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse. Kom i gang med Relemo.

Årsplan i Matematikk 7. trinn

5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2

ÅRSPLAN. Skoleåret: Trinn: 7. Fag: Matematikk

2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring

Årsplan Matematikk 7. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele året

Årsplan i matematikk 8 trinn. Svelvik ungdomsskole 2010/2011

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45

Intervensjonsprogram for tidlig tallferdigheter - individuelle økter -

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn

Administrasjonsveileder for Tempolex-lærer

Transkript:

MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER Bjørn Einar Bjørgo Nevropsykolog bjorn.einar@tempolex.no www.tempolex.no 1 MATEMATIKKVANSKER 1. Generelle matematikkvansker. Store forståelsesvansker. Forekomst: 10% (1-2% psyk. utv. - 8% «lette» generelle lærevansker). 2. Spesifikke matematikkvansker. En rekke ulike vansketyper. Forekomst: 3,5% 3. Matematikkvansker relatert til angst/emosjonelle vansker. Ofte sammen med dyskalkuli eller innslag av dyskalkuli. Forekomst: Ukjent 4. Matematikkvansker relatert til uhensiktsmessig undervisning og for lite øving. Rammer mange, trolig særlig udiagnostisert dyskalkuli og de som har innslag av dyskalkulatoriske vansker uten at de fyller kriteriene for dyskalkuli. Rammer også de svakeste + grenseproblematikken. Forekomst: Ukjent 2 STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE 2010-2017 Tempolex www.tempolex.no 3 1

ULIKE VANSKETYPER I DYSKALKULI Prosedurale matematikkvansker Funksjonsnedsettelse i frontale systemer i hjernen Nedsatt funksjons i forestillingssystemene Kognitive integrasjonsproblemer Svikt i hukommelses-funksjoner Avvikende oppmerksomhetsfunksjon Avvik i hjernens aktivering og/eller energiregulering 4 MATEMATIKKTEORI FORHOLD SOM PÅVIRKER MATEMATIKKFERDIGHETENE Elevens evneforutsetninger. Elevens automatiseringsevne. Andre funksjonssvikter i hjernen. Miljømessige forhold i vid forstand. Total øvingsmengde og øvingsmåte: På skolen Hjemme Riktig/feil øvingsfokus Kvaliteten på matematikkundervisningen og øvingen: Elevstyrt undervisning (øving til lærestoffet sitter) Balanse mellom å jobbe med forståelse og mengdeøving. Forståelse mengde forståelse / stein på stein. Viktig å jobbe med konkreter innledningsvis og dersom en sliter med å forstå. 5 VARIANTER AV MATEMATIKKVANSKER Sammen med: ADHD Dysleksi Spesifikke språkvansker Nonverbale lærevansker Psykisk utviklingshemming Grenseproblematikk (IQ i område 70 til 80) Emosjonelle vansker 6 2

AUTOMATISERING HVA SKAL TIL FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER? Mange repetisjoner Øving hver dag/flest mulig dager. Øving flere ganger daglig. Øving i korte økter. Øving med høy intensitet/tempo. Frekvens pr minutt. Øving med spesifikt fokus. Øve nøyaktig på det som skal automatiseres. Øving med tilpasset antall enheter. Maks 10-12 enheter. Stor nok øvingsmengde totalt sett. Øving til flyt / til ferdighetene er automatisert. Måling av effekt av øving. 7 MATEMATIKKTEORI DEFINISJON FLYT I MATEMATIKK Flyt i matematikk er evnen til å regne raskt, automatisk og uanstrengt. Med andre ord: Flytende matematikkferdigheter er rask regning som foregår med lite bevisst oppmerksomhet på den mekaniske matematikken, slik som de fire regneartene og prosedyrene. 8 HVORDAN JOBBE SYSTEMATISK STEIN PÅ STEIN Telling Remse-telle Flytte-telle Peke-telle Tall-linje 1-2-3-4-5 10-9-8-7-6-5 Fortsett telling fra 7 2-4-6 / 3-6-9 / 4-8-12 Neste tall Tall som mangler Forrige tall 0,1-0,2 osv. Tall-lesing Alle tall Tall som blandes Tallskriving Øv til tallene skrives riktig Automatisering Plusstabell Gangetabell Sammenhenger Brøk - % - desimal Måleenheter (l og dl) Basisen først Konstruksjon Prosentregning Likninger Klokketrening Automatiser hele timer Automatiser halvtimer Øv resten innenfor samme time 9 3

10 11 29.11.2016 HVORDAN LÆRE Å TELLE SÆRLIG MYNTET PÅ DE SOM IKKE TAR TELLING SPONTANT Remsetelling Telle antall ting Flytte-telle Peke-telle Lær barnet å telle i passe sekvenser. Først til 3, så til 5, så til 7 og så til 10. Når barnet kan remse-telle til 10 kan en begynne å flytte-telle. Må lære at tallet en er en ting og tallet 2 er to ting. Viktig at barnet, til en hver tid, kan remse-telle lenger enn han/hun kan flytte-telle/peke-telle. Jobb parallelt med å utvide telle-området for alle tellemåtene. Etter hvert kan en begynne å addere (ikke subtrahere) ØVING MATEMATIKK Ikke øk kompleksiteten før eleven kan godt det en skal bygge videre på. Automatiser 2+1 før en lærer 5+4. Automatiser 2+1 før 1+2. Ikke øv på 7+6 dersom barnet ikke kan forskjell på 6 og 9. Sier eleven 7+9, så får han 16 til svar og feil på oppgaven. Kan øve 5+4, mens en øver videre på å lære 6 og 9. Bør ikke øve på å lage en 30 graders vinkel før en kan lage 90 og 60 graderes vinkel. Basisvinklene. HVA KAN GJØRES FOR BARN SOM BLANDER TALL SOM LIGNER HVERANDRE? Hva kan gjøres?: Mengde-tren tall-lesing for å tette hull. Aller viktigst å automatisere tall-lesingen fra 0 til 20. Velegnet for øving i små grupper (gjerne på tvers av klasser) Fortsette å jobbe med f.eks. addisjon, men uten de tallene eleven blander. Vær så snill! - Ikke den defensive varianten: - Slik er det for noen barn! - Det retter seg etter hvert! Det kan være at noen barn må vente litt, men viktig at alle blir vurdert mht mulighet for å starte øving. 12 4

HVA SOM ABSOLUTT MÅ AUTOMATISERES! Telling Må kunne telle stabilt med flyt uten feil. Tall-lesing Må kunne lese et tall i det området en behersker uten å møtte telle seg frem. Ser en tallet 7, skal 7 komme umiddelbart. Ulike tall-linjer Viktig for de ulike regneartene. Tall-skriving Øve til speilvendingene er borte. Plusstabellen Plusstabellen er grunnlaget for all matematikk. Gangetabellen 13 KONKRET EKSEMPEL PÅ HVORDAN JOBBE MED BASIS - KONSTRUKSJON Lær å konstruere en 90 vinkel. Øv til det sitter Lær å konstruere en 60 vinkel. Øv til det sitter Lær hvordan halvere en vinkel. Øv til det sitter Lær å konstruere en 45 vinkel. Øv blanding med disse tre vinklene, til det sitter. Lær å konstruere 30-15 -75-22,5-67,5 vinkler. Øv mye før en går over til vinkler som er mer enn 90 Vurder hvem som har forutsetninger for å øke kompleksiteten. De som ikke har, fortsetter å øve på de samme vinklene. Ny øvingsdag: Eleven må utfordres på å finne ut hvordan lage vinklene Ikke mal før de har prøvd. Dersom eleven ikke kan halvparten av/dobbelte av så blir det vanskelig. Mengde tren dobbelt av og halvparten av, i alle fall for de aktuelle verdiene! Svake ferdigheter her, svekker innlæringen, fordi det stjeler kognitiv kapasitet! 14 ØVINGSMENGDE Øving hver dag, 5 (7) dager i uken Læringsmål: Automatisering av grunnferdigheter. Oppnås gjennom: Mengde: Øv 5 til 10 minutter 2 til 5 økter pr. dag, 5 dager i uken Øving til flyt.. Tilrettelegg for øving hver dag Mengdeøvingen må ha høyeste prioritet. Prioriter minimum en øvingsøkt på dager med alternativt. skoleopplegg (unntak heldagsopplegg ute/borte). 15 5

HVOR LENGE MÅ EN ØVE? Øvingen fortsetter til elevene oppnår følgende fart: Skriftlig: 40 til 60 regnestykker per minutt Muntlig: 60 til 80 regnestykker per minutt For noen type oppgaver lavere flytkriterier skriftlig Fortsett og øve etter at denne flytkriteriet er nådd. Øv så lenge at eleven oppnår flytkriteriet i 4-5 økter på rad. Flytkriteriet bør være noe lavere på 1. og 2. trinn. Flytkriteriet må være lavere for de med munnmotoriske vansker eller skrivemotoriske vansker. Øv gjerne muntlig i kor. 16 ØVING AV PLUSSTABELLEN (EVT. GANGETABELLEN) Øv med passe mange oppgaver (8-12). Øv med økende vanskegrad. Begynn lett. Start øvingen med største tall først: 1+0= 1+1= 2+0= 2+1= 2+2= 3+0= 3+1= 3+2= Unngå variasjon i presentasjon av regnestykke. Varier undervisningen, men ikke de regnestykkene som skal automatiseres, mens automatisering pågår Fortsett med: (Tåler litt flere oppgaver. Kan noen fra før) 1+0= 1+1= 2+0= 2+1= 2+2= 1+0= 0+1= 0+2= 1+2= 3+0= 3+1= 3+2= 0+3= 1+3= 2+3= 17 MATEMATIKKTEORI TEKNISKE MATEMATIKKFERDIGHETER ER NYTTIG FOR DE SOM HAR LITEN GRAD AV FORSTÅELSE? Gode tekniske matematikk-ferdigheter viktig, selv om matematikkforståelsen er dårlig. Telle ting (eks. dekke på bord), måle opp ting, lage mat, handle mm. Gode tekniske matematikkferdigheter kan utgjøre forskjellen mht. å klare seg selv eller ikke. 18 6

Fem-åringer som har svake telle-ferdigheter / svakt mengdebegrep / (svake plussferdigheter). Eventuelt alle femåringer. Alle på 1. til 4. trinn. Mange av elevene i 5. til 10. klasse som er blant de 20-30% svakeste i matematikk. Noen av disser et gode teknisk og trenger å jobbe med forståelse. Mange av de med spesifikke matematikkvansker: Særlig de som har prosedurale vansker. Alle med svak matematikkforståelse kombinert med dårlig automatiserte tabeller. 19 Øve basisferdigheter Tall-lesing De 4 regneartene Brøk-%-desimal Måleenheter Tekstoppgaver Effektivitet Høy intensitet i øvingene Korte økter Raskt å stille inn programmet Alle øvinger forhåndslaget Fleksibilitet Lage tilpassende ordlister Tilpasse øvingstid Måling/motivasjon Måling av fremgang Fra dag til dag Over tid Mål på når flyt er oppnådd Synlig mål for eleven Oppdage mangel på fremgang Dataprogrammets utforming Enkelhet / rene flater Kun en meny og innstillingsside Ingen snakkende elefanter Lett å forstå øvingsprinsippene 20 OPPSUMMERING Automatiser grunnferdigheter Telling/tall-lesing Tabeller Fremgangsmåter Automatiser begreper innenfor hvert tema Eks: topp-punkt, normal Mengdetren basisen i hvert tema før en går videre Eks: Lær 20% av noe grundig, før en lærer hvor mange prosent rabatt en har fått. 21 7