Dialogkonferanse Buskerud Idrettskrets 11-12 november 2016 Innspill ved
50 år i ungdomsskolen, Røyken kommune. 30 år som rektor Slemmestad u. skole 2 år som veileder Høyskolen S-Ø Norge 50 år som aktiv, trener, dommer og leder på klubb-, krets- og landslagsnivå i friidrett Æresmedlem i IL ROS, SPUVI og IK TJALVE
Dramatisk frafall! Veldig mange som har vært medlem av et idrettslag, har sluttet når de går ut av ungdomsskolen. Alvorlig: i et folkehelseperspektiv i et ungdomsmiljø-/sosialt perspektiv da det svekker betydningen av at god fysisk form er viktig for å leve/oppleve et godt liv da det svekker talentutvikling (fremtidens mestere) da foresatte ofte slutter samtidig med sine ungdommer og klubbene derved mister kompetanse
Breddeperspektivet vs. topp-perspektivet Viktig at ungdom får et evig forhold til betydningen av god fysisk form for å leve/oppleve et godt liv Viktig å legge forholdene til rette slik at ungdom som har potensiale/talent for å bli gode ( nå til topps ) får muligheten
Styringsdokument NIFs Idrettspolitisk dokument 2015-2019 1) Ta vare på alle sine medlemmer og legge til rette for idrett og fysisk utfoldelse for alle gjennom hele livet 2) Være en levende frivillig medlemsorganisasjon som utvikler og fornyer seg i takt med samfunnet for øvrig. 3) Være en pådriver for idrett og fysisk aktivitet i samfunnet.
Frafallet må reduseres Mange slutter med en negativ opplevelse fra idretten og går IKKE over i annen organisert aktivitet i idrettslaget.
Egen undersøkelse Gjennomført årlig fra 1997 til sammen 19 ganger sist i juni 2016 - til sammen ca. 2500 spørreskjema-svar
Noen tall: Medlem av idrettslag Aktiv fotball Aktiv håndball
Oppsummering i 2016 120 av 129 10 klassinger - 93% - hadde vært medlem av et idrettslag, og ved avslutningen av 10. klasse hadde 63 53% - meldt seg ut. 84 av 120 70% - hadde spilt fotball på et fotballag. 65 77% - hadde sluttet ved avslutning av 10. klasse. Nærmere 8 av 10 hadde altså gitt seg med fotball 74% av guttene og 86% av jentene. 71% av de som hadde sluttet, oppga å ha gjort dette før de begynte på ungdomsskolen. I håndball hadde 44 av 52 85% - sluttet ved avslutning av 10. klasse. 48% av de som hadde sluttet, oppga å ha gjort dette før de begynte på ungdomsskolen.
Resultat av Spørreundersøkelsen i 10. klasse Har vært medlem av et idrettslag.
Frafall idrettslag
90 Frafall idrettslag (prosentvis) 80 70 60 50 40 Totalt Gutter Jenter 30 20 10 0 1997 1998 1999 2001 2004 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Hvilken klasse gikk du i da du sluttet i idrettslaget? 40 35 30 25 20 15 10 5 0 1.-4. kl. 5.-7. kl. 8. kl. 9. kl. 10. kl. Gutter Jenter Totalt Klasse: 1.-4. kl. 5.-7. kl. 8. kl. 9. kl. 10. kl. Gutter 7 % 27 % 27 % 20 % 20 % Jenter 9 % 15 % 15 % 36 % 24 % Totalt 8 % 21 % 21 % 29 % 22 % 8 % 29 % 50 % 79 % 100 %
Har spilt fotball
Frafall fotball
120 Frafall fotball (prosentvis) 100 80 60 Totalt Gutter Jenter 40 20 0 1997 1998 1999 2001 2004 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Hvilken klasse gikk du i da du sluttet på fotballaget? 60 50 40 30 20 Gutter Jenter Totalt 10 0 1.-4. kl. 5.-7. kl. 8. kl. 9. kl. 10. kl. Klasse: 1.-4. kl. 5.-7. kl. 8. kl. 9. kl. 10. kl. Gutter 17 % 43 % 30 % 7 % 2 % Jenter 42 % 53 % 5 % 0 % 0 % Totalt 25 % 46 % 23 % 5 % 2 % 25 % 71 % 94 % 99 % 100 %
Har spilt håndball
Frafall håndball
120 Frafall håndball (prosentvis) 100 80 60 Totalt Gutter Jenter 40 20 0 1997 1998 1999 2001 2004 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Hvilken klasse gikk du i da du sluttet på håndballaget? 70 60 50 40 30 Gutter Jenter Totalt 20 10 0 1.-4. kl. 5.-7. kl. 8. kl. 9. kl. 10. kl. Klasse: 1.-4. kl. 5.-7. kl. 8. kl. 9. kl. 10. kl. Gutter 64 % 36 % 0 % 0 % 0 % Jenter 9 % 21 % 27 % 21 % 21 % Totalt 23 % 25 % 20 % 16 % 16 % 23 % 48 % 68 % 84 % 100 %
Mest avgjørende årsaker til at 15 åringene slutter med organisert idrett: Manglende kompetanse blant trenere Treneropplegget er for lite variert, for lite utfordrende og blir opplevd som kjedelig Sider ved det idrettslige opplegget Miljøet er for lite stimulerende (venner er ikke med på trening eller i idrettslaget). Barneskoleelever begynner på ungdomsskolen, og nye vennskap etableres. Er trening in blant nye venner? Hvis ikke veldig sårbart Har ikke tid. Stadig flere har svart dette de siste fem årene Gjennom 19 år år etter år går disse punktene igjen, og særlig Manglende kompetanse blant trenere.
Hva tror du er de viktigste årsakene til at barn/ungdom slutter i idrettslaget? 60,00% 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% Idrettslaget Tid Venner Skade Foreldre/ambisj oner Totalt 51,70% 25% 14,70% 8% 0,60% 84 41 24 13 1
Noen svar fra jentene: Det handler mer om det å være best enn å ha det gøy. Man får ikke nok utfordringer Var ikke interessert i å fortsette på «et høyere nivå». Mine venner sluttet, og da sluttet jeg også. Andre ting blir viktigere når en er ung Har ikke tid til treninger flere ganger i uka.
Noen svar fra guttene: Det blir for mange treninger for de som ikke satser En føler en ikke er god nok, da sporten er blitt alt for seriøs. Tar for mye av fritiden. Ønsker å bruke mer tid på skole. Får for liten tid til å være sammen med venner. I og med at datamaskiner, spill og annen type elektronisk underholdning utvikler seg så fort, tror jeg mange ungdommer har valgt å spille eller «å henge på PC en» fremfør å drive med idrett.
Min opplevelse av 15 åringen
15-åringen Med bakgrunn i 50 år i ungdomsskolen opplever jeg 15 åringen (=ungdomsskoleeleven) som en fantastisk interessant/unik person; Kreativ, krevende, kravstor, har mye spisskompetanse, vil tøye grenser, vil ha medinnflytelse osv. osv. En trener må kunne 15 åringen og ha nødvendig kompetanse. Jeg har flere ganger spurt skoleklasser om deres beskrivelse av den perfekte trener. Da kommer det spontant opp en mengde faktorer som beskriver egenskaper som nok knapt finnes hos en enkelt trener. Dette understreker igjen viktigheten av kompetente ungdomstrenere.
Hva mener 15 åringen er de viktigste egenskapene til en god trener?
15 åringens krav og forventninger til treneren, instruktøren Streng Støttende Ærlig Åpen Skape innsatsvilje Omsorgsfull Tydelige tilbakemeldinger Fokusere på det positive Oppleves som rettferdig Kunne motivere Få med seg alle Ha kompetanse kunne noe - vite hva han driver med Flink til å lære bort og til å forklare og formidle Positiv Blid Hyggelig Kunnskapsrik Ikke for streng ikke for grei Fokusere på det positive I stand til å roe seg i vanskelige situasjoner Holde ut At jeg hele tiden opplever å lære noe
Konkurranser (50) Sosiale (41) Trener/ trening (13) Idrettslaget/ Klubben (1) Anlegg (1) Cuper Vinne kamper Vinne for laget Gjøre det godt i konkurranser Venner/ sammen med venner Samhold Overnatting Lagfølelse Samlinger Positivt miljø God trener Positiv trener Trene/ komme i form Gode treninger Positiv klubb God tilgang på å trene Hvis du har vært eller er medlem av et idrettslag, hvilke hendelser/ opplevelser har gjort størst positivt inntrykk på deg? 106 registrerte svar
Hvis du har vært eller er medlem av et idrettslag, hvilke hendelser/ opplevelser har gjort størst positivt inntrykk på deg? 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Konkurranser Sosiale Trener/trening Idrettslaget/Klub Anlegg ben Totalt 47% 39% 12% 1% 1% 50 41 13 1 1
Tankekors I perioden 2005-2015 er det investert 7 milliarder kroner i kunstgressbaner, mens det i samme periode er blitt 6.000 færre fotballspillere i alderen 13-19 år. (Kilde N.I.F.). Klubbene er blitt fattigere Forblør på driftsutgifter/anlegg Innebærer dyrere treningsavgifter/egenandeler Umuliggjør å kunne lønne trenere og ledere
Konklusjoner Foreldre er den viktigste faktor for at barn rekrutteres til idrettslaget. Ofte slik at de blir med sine barn inn i idrettslaget og slutter når barna (ungdommene)slutter. Kompetansen de har opparbeidet seg, «forsvinner» når foreldrene går ut. Ny runde med nye foreldre. Gir ofte manglende (organisasjons)utvikling
Konklusjoner Idrettslaget trenger lønnede trenere og ledere som har idrettsfaglig kompetanse, som kan motivere og som er flinke til å inkludere. Utvikle nærmiljømodeller hvor skolen blir en sentral samarbeidspartner. Behov for ansettelser!
Hva kan gjøres for å møte utfordringene? Dagens anleggsmodell stammer fra den tiden idrettslagene kunne bygge anlegg på dugnad Slik er det ikke lenger på grunn av regelverk og kompleksitet. Derfor må modellen endres ved at: Anlegg som i hovedsak brukes av det offentlige skal ikke ha spillemidler Bunnlinja i dagens anleggspolitikk er at idrettslagene låner penger for å hjelpe det offentlige med finansiering av svømmehaller og idrettshaller til våre barn.
Spleiselag De frigjorte midlene (forrige slide) fra anleggsmidler brukes til å finansiere utdannede ungdomstrenere En utdannet og lønnet trener for ynge, har 10-20 ungdommer tre kvelder i uka for NOK 60 000 pr år Dette finansieres slik for hver trener: 20 000 fra frigjorte spillemidler 20 000 fra kommuner som blir med 20 000 fra klubber som blir med Landsomfattende sponsorer (f.eks Statoil)
Fantastiske anlegg
Anlegg: Sentrum stor idrettspark Stor og liten kunstgressbane Sandvolleyballbane Sandbane for fotball/håndball Ballbinge Idrettshall
I tilknytning til skolen finnes dessuten: Skatepark, støpte bordtennisbord og sandvolleyballbane i skolegården
Det haster med nye prioriteringer Veldig mange klubber er fattige. Økende frafall i ungdomsidretten. Nesten ikke kvalifiserte trenere til unge utøvere. Investert 7 milliarder kroner i kunstgressbaner, mens antall ungdomsspillere i fotball har sunket med 6000 i perioden 2005 til 2015
Det kreves modige VALG!