Søknad om midlertidig utslippstillatelse for avløpsvann i Syrdalsfjorden Utgave: A Dato: 2011-12-19
Søknad om midlertidig utslippstillatelse for avløpsvann i Syrdalsfjorden 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Søknad om midlertidig utslippstillatelse for avløpsvann i Syrdalsfjorden Utgave/dato: A / 2011-12-19 Arkivreferanse: - Oppdrag: 527462 Detaljprosjekt transportsystem og renseanlegg Lindesnes Oppdragsbeskrivelse: Søknad om midlertidig utslippstillatelse Oppdragsleder: Tomren Per Helge Fag: VAR Tema Avløp;Ledningsanlegg;Pumpestasjon;Renseanlegg Leveranse: Detaljprosjekt Skrevet av: Kvalitetskontroll: Jacob Jacobsen www.asplanviak.no
Søknad om midlertidig utslippstillatelse for avløpsvann i Syrdalsfjorden 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utarbeide en utslippssøknad for et utslipp fra kommunalt avløpsanlegg ved Agnedalstjønna til Syrdalsfjorden. Enhetsleder Karen Merete Larsen har vært kommunens kontaktperson for oppdraget. Steinar K. Bretvik, Prosjektgruppen AS har også deltatt i arbeidet. Per Helge Tomren har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Utslippssøknaden er utarbeidet av Jacob Jacobsen Sted, dato Arendal 19. desember 2011 Per Helge Tomren Oppdragsleder Johnny Hommefoss Kvalitetssikrer
Søknad om midlertidig utslippstillatelse for avløpsvann i Syrdalsfjorden 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...5 2 Orientering...6 3 Opplysninger om søker...9 4 Krav til utslipp/søknad om midlertidig fravik...9 5 Hvordan utslippet skal etableres og drives...10 5.1 Dimensjonering og utforming av den midlertidige slamavskilleren...10 5.2 Drift...11 6 Plassering av slamavskiler og utslippsledning...11 7 Utslippets størrelse...12 8 Utslippssted, utslippsanordning - og dyp...13 9 Interesser som antas å bli berørt av etableringen, oversikt over tiltak og hvem som skal varsles...15 10 Vedlegg...17
Søknad om midlertidig utslippstillatelse for avløpsvann i Syrdalsfjorden 5 1 INNLEDNING har bedt Asplan Viak om å utarbeide en søknad om midlertidig utslipp til Syrdalsfjorden av kommunalt avløpsvann som er renset i slamavskiller. Utslippet er under 10 000 pe og til sjø, og vil følgelig sortere under kapittel 13 i Forurensingsforskriften slik at kommunen, ved kommunestyret, vil være forurensningsmyndiget etter 13-2 i dette kapittelet. I følge Forurensningsforskriften skal utslippet tilfredsstille kravet til fosforrensing (90 % rensing av fosfor som middel over året). Denne søknaden omfatter imidlertid en søknad om midlertidig utslipp fram til 2022 der rensingen begrenses til behandling i slamavskiller med utslipp på 30 meters dyp i Syrdalsfjorden. I 2022 skal slamavskilleren erstattes med et hovedrenseanlegg for kommunen med forskriftsmessig rensing. Ny utslippssøknad vil bli utarbeidet for dette når den tiden nærmer seg. I begge tilfellene er det forutsatt å benytte den samme utslippsledningen med utslipp på 30 meters dyp i Syrdalsfjorden. Den midlertidige løsningen er avklart med Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) i møte 27.01.2011 og Fylkesmannen i Vest-Agder i møte 06.06.2011. Forutsetningen for en trinnvis utbygging av renseanlegget er at resipientundersøkelsen viser at lokaliteten for utslippet anses som tilfredsstillende. Foreløpig resultater fra NIVAs resipientundersøkelse viser at dette er tilfelle. har i kommunestyret 16.06.2011 vedtatt en forpliktende plan for den trinnvise utbyggingen. Søknaden i denne rapporten følger i hovedsak malen angitt i 13-4 i Forurensingsforskriften over hva en slik søknad skal omfatte. I tillegg er det en orientering om utbyggingen og pebelastingen
Søknad om midlertidig utslippstillatelse for avløpsvann i Syrdalsfjorden 6 2 ORIENTERING arbeider med å oppgradere sitt totale avløpsanlegg for å bringe det i tråd med kravene i den nye Forurensningsforskriften. For å oppfylle dette ha kommunen et langsiktig mål, og en forpliktende plan, med å få overført alle kommunale utslipp, pluss noen større private, til ett forskriftsmessig hovedrenseanlegg, som er planlagt plassert ved Agnedalstjønna, med utslipp til Syrdalsfjorden. Av hensyn til kommunens geografiske struktur og antall abonnenter vil dette bli gjennomført som en trinnvis utbygging i henhold til vedtak PS 32/11, Etappevis utbygging av nytt hovedrenseanlegg i, i kommunestyret 16.06.2011. Etappevis utbygging av renseanlegget innebærer at kostnadene kan fordeles over flere år. Vedtaket, som er angitt i sin helhet under, innebærer at kommunen har en forpliktende plan for gjennomføringen av dette. Vedtak PS 32/11 Etappevis utbygging av nytt hovedrenseanlegg i, kommunestyret 16.06.2011: Den vedtatte planen for etappevis utbygging var på forhånd diskutert og avklart både med Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) i møte 27.01.2011 og med Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Vest-Agder (FMVA) i møte 06.06.2011 der Fylkesmannen ga sin tilslutning til planen. Referatene fra disse møtene er vedlagt søknaden som Vedlegg 1 og 2. Som angitt er hovedrenseanlegget planlagt etablert i løpet av 2022, og som midlertidig løsning skal avløpsvannet gjennomgå en enklere rensing i form av slamavskilling. Det skal derfor bygges en slamavskiller på den regulerte tomta for det framtidige hovedrenseanlegget
Søknad om midlertidig utslippstillatelse for avløpsvann i Syrdalsfjorden 7 ved Agnedalstjønna. Denne søknaden omhandler da utslipp av slamavskilt kommunalt avløpsvann til Syrdalsfjorden, og gjelder fram til det planlagte hovedrenseanlegget er satt i drift. Tabellen under viser en mer detaljert og punktvis framstilling av hvordan utbyggingen er planlagt gjennomført Etappe Beskrivelse Ferdigstillelse 1 Bygging av slamavskiller ved Agnedalstjønna med utslipp I løpet av 2012 på 30 meters dyp i Syrdalsfjorden Overføring av utslippene vest for Agnedalsjønna via ny pumpestasjon, PS Åvik. Overføring av avløpet fra Lohne/Lohnestrand via ny pumpestasjon, PS Lohnestrand Overføring av avløpet fra Naversundområdet via ny pumpestasjon, PS Naversund Eksisterende anlegg for slamavskilling og utpumping av avløpsvannet fra Vigeland og Snik til utslippet utenfor Tjøm beholdes. 2 Overføring av avløpsvannet fra Vigeland og Snik via ny I løpet av 2016 pumpestasjon, PS Snik. o Vannet fra Vigeland pumpes over til den nye pumpestasjonen PS Snik som også tar det lokale avløpet fra Snik o Dette vannet skal være behandlet i slamavskiller før overpumping til Agnedalstjønna for å slippe å bygge større slamskiller der enn nødvendig: Eksisterende slamavskiller på Hesthagen for Vigeland beholdes fram til 2022 Eksisterende slamavskiller på Torshaug for Snik beholdes fram til 2022. Alternativt må det bygges ny slamskiller for dette avløpet i perioden om den eksisterende må legges ned innen 2022 på grunn av reguleringsmessige forhold. 3 Bygging av sivbedanlegg på det gamle deponiområdet I løpet av 2020 ovenfor Agnedalstjønna for behandling av slammet fra det planlagte hovedrenseanlegget 4 Bygging av hovedrenseanlegget ved Agnedalstjønna Slamavskillerne for Vigeland og Snik og slamavskilleren på Agnedalstjønna tas ut av drift når hovedrenseanlegget settes i drift. I løpet av 2022 Oppdelingen i Etappe 1 og 2 er ikke absolutt ved at Etappe 2 kan inngå i Etappe 1. Overføringen av det slamavskilte avløpsvannet fra Vigeland og Snik kan derfor skje før 2016. Hovedsystemet når det er ferdig utbygd er vist skjematisk på figur 1.
Søknad om midlertidig utslippstillatelse for avløpsvann i Syrdalsfjorden 8 Figur 1: Oversikt over hovedsystemet. De to gule punktene er private pumpestasjoner for hyttefeltene Urvikodden og Lussevika som også skal føres inn på systemet. Tabell 2 viser en oversikt over pe-belastningen på anlegget ved Agnedalstjønna pr 2030 basert på foreliggende prognoser og utbyggingsplaner samt framdriften angitt i tabell 1. Øvrige forutsetninger: o Lussevika hyttefelt (180 hytter) belastes PS Åvik fullt ut allerede innen 2016 (trolig allerede i løpet av 2013) o Øvrige vekst antas lineært mellom 2012 og 2030 Det må angis at prognosene for utviklingen av pe belastningen er svært optimistiske. Belastingen vil derfor med all sannsynlighet være en god del mindre enn beskrevet i tabellen, i alle fall i det angitte tidsperspektivet. Tabell 2: Pe-belastning på anlegget ved Agnedalstjønna fordelt på de pumpestasjonene som pumper direkte mot anlegget. Fra pumpestasjon til Agnedalstjønna Antall pe Pr 2012 Pr 2016 Pr 2022 Pr 2030 PS Åvik 1670 2506 3010 3830 PS Lohnestrand 50 58 70 90 PS Naversund 810 810 810 810 SUM 2530 3374 3890 4730 PS Snik (inkl Vigeland) 2180(1884 fra Vigeland og 296 fra Snik) 2570 (1965 fra Vigeland og 605 fra Snik) 3220 (2100 fra Vigeland og 1120 fra Snik) SUM inkl PS Snik 5554 6460 7950
Søknad om midlertidig utslippstillatelse for avløpsvann i Syrdalsfjorden 9 Siden vannet som overføres fra PS Snik skal være behandlet i slamavskiller på forhånd dimensjoneres slamavskilleren ved Angedalstjønna for 3890 pe som er belastningen i 2022 fra PS Åvik, PS Lohnestrand og PS Naversund. For ikke å belaste slamavskilleren ved Agnedalstjønna for vannet fra PS Snik føres dette vannet inn på utslippsledningen fra slamavskilleren. Kapasiteten til slamavskilleren på både Hesthagen (for Vigeland) og Torshaug (for Snik) er tilstrekkelig for å ta den planlagte økningen i belastningen på disse fram til 2022. Av tabell 2 går det da fram at denne søknaden, som gjelder situasjonen fram til den nye hovedrenseanlegget er i drift i 2022, omfatter utslipp av slamavskilt vann fra inntil 6 460 pe til Syrdalsfjorden. 3 OPPLYSNINGER OM SØKER Underpunkt a) i 13-4 i Forurensningsforskriften. Søkers navn og adresse: Postboks 183 Vigeland 4524 Lindesnes 4 KRAV TIL UTSLIPP/SØKNAD OM MIDLERTIDIG FRAVIK Underpunkt b) i 13-4 i Forurensningsforskriften. Utslippets størrelse er mellom 2000 og 10 000 pe og skal føres til Syrdalsfjorden, dvs til sjø. Utslippet vil ikke være i nærheten av elvemunning og skal derfor behandles i henhold til kapittel 13 i Forurensningsforskriften. Resipienten er i henhold til vedlegg 1 i kapittel 11 i Forurensningsforskriften klassifisert som «Følsomt område». I følge 13-7 skal utslippet derfor minst etterkomme krav til 90 % reduksjon av fosformengden beregnet som middel over året. Kommunen har sammen med Fylkesmannen i Vest-Agder komet fram til at renseanlegget etableres trinnvis. Dette innebærer at det legges opp til begrenset rensingen i form av slamavskilling fram til hovedrenseanlegget står klart i 2022. Som angitt har kommunen vedtatt en forpliktende plan for den trinnvise utbyggingen der en bygger en midlertidig slamavskiller på tomta til det planlagte hovedrenseanlegget. Utslippet fra denne føres ut på 30 meters dyp i Syrdalsfjorden. Utslippsledningen er planlagt benyttet for det framtidige renseanlegget. Slamavskilleren som bygges er også tenkt benyttet i den framtidige løsningen som utjamningstank for utløpet fra dette om det velges renseanlegg av typen som har batchvis drift. Byggingen av slamavskilleren inkluderer også grunnarbeidene for å tilrettelegge for det framtidige hovedrenseanlegget samt adkomstveg.
Søknad om midlertidig utslippstillatelse for avløpsvann i Syrdalsfjorden 10 Det nødvendige transportsystemet for overføring av de kommunale utslippene til Agnedalstjønna skal etableres innen 2016. Eksisterende utslipp blir dermed sanert og overført til det nye utslippspunktet. Dette vil også gi kommunen en betraktelig bedre kontroll med utslippene i forhold til dagens situasjon. Transportsystemet bygges ut i to trinn som beskrevet. Alt utenom Vigeland/Snik overføres til det nye anlegget ved Agnedalstjønna allerede i løpet av 2012 mens resten overføres senest i løpet av 2016. 5 HVORDAN UTSLIPPET SKAL ETABLERES OG DRIVES Underpunkt c) i 13-4 i Forurensningsforskriften. 5.1 Dimensjonering og utforming av den midlertidige slamavskilleren Som angitt foran bygges en midlertidig slamavskiller ved Agnedalstjønna for avløpsvannet fra alle områdene unntatt Vigeland og Snik. Pr dato behandles avløpet fra disse to områdene i eksisterende slamavskiller på Hesthagen og Torshaug før det pumpes ut til utslipp utenfor Tjøm. Dette vil fortsette bortsett fra at dette vannet, innen 2016, isteden pumpes til det omsøkte utslippet i Syrdalsfjorden. Med dette får kommunen et felles hovedutslipp for kommunalt avløpsvann. Slamavskilleren ved Agnedalstjønna dimensjoneres derfor for 3890 pe. Om en ikke hadde valgt å beholde Hesthagen og Torshaug slamavskiller måtte en ha dimensjonert den nye slamavskilleren for hele 6 460 pe, noe som vill ha økt volumbehovet med nærmere 70 %. Det forutsettes derfor at driftene av disse to slamavskillerne videreføres til hovedrenseanlegget er etablert ved Agnedalstjønna eller at det av andre årsaker må etableres ny slamavskiller for å dekke disse områdene før den tid. Slamavskilleren dimensjoneres i henhold til NORVARs VA/Miljø-blad 48/2001 for 9 timers oppholdstid ved dimensjonerende vannføring og slamtømming hver måned. Hyppig tømming er valgt siden slamavskilleren er midlertidig og en minimalisering av volumet er prioritert. Slamavskilleren får dermed et totalt våtvolum på 370 m 3 der slamlagervolumet utgjør 80 m 3. Slamavskilleren bygges i plass-støpt betong i to linjer. Volumet passer godt for den eventuell framtidige bruk som utjamningstank om hovedrenseanlegget bygges av den typen som skal driftes i batcher. Dimensjonering og utforming av slamavskilleren er angitt i notat vedlagt som Vedlegg 3. Slamavskilleren på Hesthagen og på Torshaug har tilstrekkelig kapasitet til å ta den planlagte økningen i belastingen på disse fram til de skal saneres når hovedrenseanlegget settes i drift.
Søknad om midlertidig utslippstillatelse for avløpsvann i Syrdalsfjorden 11 5.2 Drift 5.2.1 Slamtømming Belastningen vil variere betydelig over året siden en stor del av avløpsvannet kommer fra fritidsbebyggelse. I perioder, og da særlig i vinterhalvåret, vil det ikke være behov for å tømme ofte. I sommerhalvåret kan det imidlertid bli behov for opptil månedlig tømming. Det bygges veg til slamavskilleren og god snuplass slik at tilgjengeligheten for slamsugebil blir tilfredsstillende. Siden slamavskilleren bygges i to linjer kan en ha en linje i drift mens en slamtømmer den andre slik at en opprettholder en relativt god slamavskillereffekt også når slamavskilleren skal tømmes. 5.2.2 Kontroll/prøvetaking I henhold til 13-12 og 13-8 i Forurensningsforskriften er det ikke krav om prøvetaking av slamavskiller. Det legges derfor ikke opp til prøvetaking. Alt vann inn på avskilleren blir pumpet til anlegget. I de aktuelle pumpestasjonene vil det være mengdemålere for registering av vannføringen. Dataene fra disse benyttes til å kontrollere at slamavskilleren ikke tilføres mer vann enn forutsatt ved dimensjoneringen av denne. Dette, og jevnlig slamtømming/tilsyn, vil sikre at slamavskilleren har den forventede funksjonen. Når det gjelder de to slamavskillerne som en søker om å få beholde inntil det planlagte renseanlegget er i drift, vil driften av disse videreføres slik det gjøres pr dato. 5.2.3 Lukt Slamavskilleren vil få en isolert og skjermet beliggenhet relativt langt fra nærmeste bebyggelse og trafikkert veg. Nærmeste bolig/fritidshus ligger mer enn 200 m unna. Det planlegges bygging av småbåthavn langs stranden nedenfor anlegget i forbindelse med at vegen som bygges fram til anlegget og ned til sjøen utløser mulighet for en slik etablering. Om dette skjer så lenge slamavskilleren vil være i drift kan det bli luktsjenanse for forbipasserende. I så tilfelle vil nødvendige tiltak for å redusere luktproblemet kunne iverksettes, som å føre ventilasjonsledningene ett stykk opp langs den bratte heia på nordsiden eller montere kullfilter på fraluftsledningen. 6 PLASSERING AV SLAMAVSKILER OG UTSLIPPSLEDNING Underpunkt c) i 13-4 i Forurensningsforskriften. Kart som viser plasseringen av slamavskilleren og utslippsledningen er vist på kart på Vedlegg 4. Slamavskilleren er plassert på tomta for det framtidige renseanlegget, og slik at den er tilpasset plasseringen av dette. Ved plasseringen er det også tatt hensyn til mulighetene for å benytte slamavskilleren som utjamningsvolum på utløpet fra renseanlegget om dette bygges som et SBR anlegg der en har støtvis og syklisk belastning.
Søknad om midlertidig utslippstillatelse for avløpsvann i Syrdalsfjorden 12 Tomta for renseanlegget er i henhold til vedtatt «Reguleringsplan for Kloakkrenseanlegg ved Agnedalstjønna». Plasseringen er vist på Figur 2. Figur 1: Plasseringen av slamavskilleren på tomta for det framtidige renseanlegget. En mulig utforming av renseanlegget er også angitt på figuren. 7 UTSLIPPETS STØRRELSE Underpunkt e) i 13-4 i Forurensningsforskriften. I følge forurensningsforskriften skal utslippets størrelse angis i personekvivalenter (pe). Antall pe skal beregnes i henhold til 11-3 bokstav m). Der er det angitt at antall pe skal beregnes utfra organisk stoff belastningen som biokjemisk oksygenforbruk målt over 5 døgn, BOF 5 der en pe tilsvarer 60 g oksygen per døgn. Anleggets størrelse skal beregnes på grunnlag av den største ukentlige mengden (middelverdien over den uken som har størst belastning). Dette forutsetter omfattende målinger og registreringer. I dette tilfelle foreligger ikke dette. Det gis da mulighet for beregning av pe-belastningen ut fra NS 9426 der beregningen gjøres teoretisk ut fra angitt spesifikke verdier for ulike virksomheter. Dette er gjort i dette tilfelle, og kombinert med utbyggingsplanene/prognosene i kommunen for boligbebyggelse og fritidsbebyggelse etc er den framtidige pe-belastingen beregnet. Resultatene er angitt foran, i kapittel 2. Den totale maksimale belastningen tilsvarer, i henhold til tabell 2, 6 460 pe i 2022, som er siste driftsår for den midlertidige løsningen.
Søknad om midlertidig utslippstillatelse for avløpsvann i Syrdalsfjorden 13 8 UTSLIPPSSTED, UTSLIPPSANORDNING - OG DYP Underpunkt f) i 13-4 i Forurensningsforskriften. Utslippet skal føres ut på ca 30 meters dyp i Syrdalsfjorden som vist på kartutsnitt på figur 3 og kart Vedlegg 4. Utslippspunktet vil være omtrent midtfjords, ca 300 m fra nærmeste land på begge sider (odden mellom Gunderstøa og Selvoien på østsiden og odden mellom Langvika og Russevika på vestsiden) og ca 200 m nordnordvest for Midtfjordsholman. Det er den samme utslippsledningen som skal benyttes ved det framtidige renseanlegget. Figur 3: Kartutsnitt som viser utslippspunktet i Syrdalsfjorden Agnedalstjønna Langvikan Russevika Utslippspunkt Gunderstøa Selvoien Midtfjordsholman Utløpsledningen fra slamavskilleren er planlagt utført som en PE250 ledning med lengde i sjøen ca 600 m. Det er ikke forutsatt diffusor. Slamavskilleren (og det framtidige renseanlegget) vil ligge så høyt at vannet vil bli ført med selvfall ut i resipienten. Alt vann som pumpes til anlegget, og som ikke er behandlet i slamavskiller på forhånd, skal ledes gjennom slamavskilleren. Det bygges en nødutløpsledning, som sikkerhet, i tilfelle feil på den ordinære utslippsledningen. Nødutløpsledningen føres ned på 10-15 meters dyp ca 20-30 m fra land. Sannsynligheten for at det vil bli sluppet ut vann i nødutløpsledningen vurderes som svært liten. Dette er derfor ikke vurdert nærmere i denne sammenhengen. Utslippet og resipienten er vurdert av NIVA på bakgrunn av datainnsamling i perioden junioktober 2011, se NIVAs notat i Vedlegg 5. Det har vært gjennomført strømmålinger, tatt hydrografiske profiler og sedimentprøver, og det er utført innlagringsberegninger. Konklusjonen fra NIVA, ut fra det grunnlaget de har, er punktvis angitt:
Søknad om midlertidig utslippstillatelse for avløpsvann i Syrdalsfjorden 14 Lokaliteten for utslippet anses å være tilfredsstillende De foreløpige simuleringene tilsier at utslippsvannet vil innlagres i mellomsjiktet Strømmen er for det meste utgående slik at forurensinger i hovedsak vil transporteres ut mot kysten og i mindre grad innover mot mer skjermede farvann Det var ikke perioder med stagnerende bunnvann i resipienten i noen av stasjonene gjennom måleperioden Det er høye oksygenkonsentrasjoner i bunnvannet både sommer og høst, og ingen indikasjoner på stagnerende bunnvann i resipienten i dagens situasjon. I starten vil utslippet være relativt lite (2500 pe, gradvis økende til opptil ca 6 500 pe i 2022), slik at forurensingsaspektet i vannet (primærproduksjon, eutrofiering) neppe blir noen kritisk faktor. Det må imidlertid anføres at det naturlige innholdet av organisk karbon i sedimentene på lokaliteten er høy og at det pr i dag er innslag av forurensingstolerante arter, slik at risiko for en viss lokal forringelse av sedimentene ikke kan utelukkes. Lokaliteten anses derfor for å ha begrenset kapasitet for ytterligere organisk materiale, og det vurderes risiko for oksygensvikt og lokal forstyrrelse av bunnfaunaen på lokaliteten. Tilstanden bør derfor følges opp etter en tid, for eksempel etter 3 år. Det bør også følges opp ved større endringer i utslippsmengde og/eller rensemekanisme. En eventuell forstyrrelse vil muligens være midlertidig ettersom forholdene kan forbedres ved en forbedret rensing når hovedrenseanlegget er ferdig utbygd, og det er viktig å overvåke resipienten gjennom en slik utvikling. Dette blir et utslipp basert på bruk av slamavskiller fram til 2022, og det skal deretter etableres et nytt hovedrenseanlegg med samme utslippspunkt. Basert på de foreløpige analysene og på forutsetninger som nevnt vil et utslipp på den foreslåtte lokaliteten etter vårt syn kunne aksepteres.
Søknad om midlertidig utslippstillatelse for avløpsvann i Syrdalsfjorden 15 9 INTERESSER SOM ANTAS Å BLI BERØRT AV ETABLERINGEN, OVERSIKT OVER TILTAK OG HVEM SOM SKAL VARSLES Underpunkt g) og h) i 13-4 i Forurensningsforskriften. Virksomheter/personer som kan tenkes å bli berørt av utslippet er i første rekke knyttet til rekreasjon/turisme. I tillegg kan det også være fiskeriinteresser. Følgende tiltak vil gjøres for å begrense eventuelle negative konsekvenser: Tiltak Vannet behandles i slamavskiller Vannet slippes ut på 30 meters dyp midt ute i fjorden Kontroll av bunnfaunaen ved utslippslokaliteten etter 3 år, og deretter jevnlig oppfølging ut fra behovet Effekt/kommentar Avløpssøppel og mindre partikler fjernes Faren for at utslippet skal ha noen synlig effekt på overflaten reduseres betraktelig Tilslammingen av bunnen rundt utslippspunktet reduseres betraktelig. Utslippet er såpass beskjedent at forurensingsaspektet i vannet (primærproduksjon/eutrofiering) neppe blir noen kritisk faktor Målinger og beregninger basert på situasjonen i fjorden i sommersesongen 2011 viser: Vannet vil i stor grad bli innlagret under overflaten på 10-15 meters dyp og vil da ikke trenge opp til overflaten Fremtredende strømretning er slik at utslippsvannet i hovedsak vil bli ført til havs og i mindre grad inn mot kystnære områder. Oppfølging av NIVAs anbefaling for å sjekke utviklingen. Om uønsket utvikling vil etableringen av hovedrenseanlegget, som vil medføre en betydelig økning av rensegraden, trolig endre dette, og på noe sikt vil derfor bunnforholdene i stor grad bli restituert. At utslippet via slamavskilleren er midlertidig, med varighet fram til 2022 når slamavskilleren skal erstattes med et høygradig renseanlegg, må også tas i betraktning.
Søknad om midlertidig utslippstillatelse for avløpsvann i Syrdalsfjorden 16 Søknaden vil bli lagt ut til offentlig ettersyn. I tillegg vil følgende instanser få tilsendt søknaden for uttalelse: Instans Adresse 01 Fiskeridirektoratet Region Sør Postboks 286 4379 Egersund 02 Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen Serviceboks 513 4605 Kristiansand 03 Kystverket sørøst Serviceboks 2 6025 Ålesund 04 Lindesnes Fiskeriforening v/reidar Svendsen Njerve 4521 Spangereid 05, Havnevesenet- Postboks 183 4524 Vigeland 06, Plan og miljøvernleder Postboks 183 4524 Vigeland 07, Kommunelegen Postboks 183 4524 Vigeland 08 Mattilsynet i Vest-Agder Serviceboks 506 4605 Kristiansand 09 Vest-Agder Fylkeskommune, Plan og Miljø Serviceboks 517 4605 Kristiansand
Søknad om midlertidig utslippstillatelse for avløpsvann i Syrdalsfjorden 17 10 VEDLEGG Nr Tittel 1 Oppsummering fra møte i Klima- og forurensningsdirektoratet 27.01.2011 2 Referat fra møte med Fylkesmannen i Vest-Agder 06.06.2011 3 Slamavskiller Agnedalstjønna. Dimensjonering og beskrivelse. Notat utarbeidet av datert 2011-11-29 4 Detaljprosjekt Transportsystem og renseanlegg. Oversikt sjøledninger. Tegning HB001 rev 01A. Foreløpig utgave 200-10-03. Asplan Viak AS 5 Notat vedrørende forundersøkelse i forbindelse med utslipp av avløpsvann for. Foreløpig vurdering vedrørende planlagt midlertidig utslipp i Syrdalsfjorden. Datert 2011-12-07. Norsk institutt for vannforskning ved Hilde C. Trannum og Lars G. Golmen