Namdalseid kommune Saksmappe: 2007/3170-68 Saksbehandler: Kjell Ivar Tranås Saksframlegg Konsesjonssøknad for utbygging av Statlandvassdraget, valg av løsning og godkjenning av premissene for intensjonsavtale med Namdal Settefisk as Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Namdalseid kommune søker om konsesjon for utbygging av Statlandvassdraget for kraftproduksjon og økt uttak av vann til settefiskproduksjon 2. Rådmannen gis fullmakt til å søke konsesjon etter vannressursloven og energiloven ihht anbefalt utbyggingsløsning, hovedalterativ 2, jfr saksframlegget. Dvs utbygging av kraftstasjon ved Storfossen, vannforsyningsanlegg med økt forsyningskapasitet til Namdal Settefisk AS fra Strupindammen, og med mulighet for ytterligere utbygging av kraftstasjon i Lissfossen. Det skisseres også evt senere etablering av rørledning mellom Storfossen og Strupin med kapasitet for en del av middelvannføringen i vassdraget. 3. Rådmannen gis fullmakt til å inngå intensjonsavtale med Namdal Settefisk AS om økt vannleveranse i samsvar med anbefalt løsning. Rådmannen gis også fullmakt til å inngå endelig avtale når premissene for dette er avklart. 4. Rådmannen gis fullmakt til å iverksette prosjektering av utbyggingen og foreta nødvendige avklaringer mot grunneierne og rettighetshavere når konsesjonsbehandlingen gir grunnlag for dette.
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Y Interne dokumenter i saken Y 25.01.2007 Fullmakt til rådmannen U 20.03.2007 Utredning av løsninger for utbyggiong av Statlandvassdraget - mandat for utviklingsprosjekt Kjell Ivar Tranås m.fl. I 29.08.2007 Prosjektplan utkast 2 Kjell Ivar Tranås I 20.09.2007 Melding om vedtak på finansiering - forprosjekt Utviklingskontoret i Midtre Namdal I 01.11.2007 Rovas as - rapport dat. 01.11.07 - Forvaltning av ROVAS as vannressursen i Statlandvassdraget - alternative løsninger I 29.11.2007 Hydrologirapport Statlandelva NVE I 03.12.2007 Revidert utkast konsesjonssøknad Statland Kjell Ivar Tranås Vedlegg 1 Statlandvassdraget - kart over anlegg 2 ALT 3 både og 3 ALT 1 alt vann legges i rør 4 ALT 2 vann i-langs elva som før Saksopplysninger Statland Eiendomsselskap as ble avviklet februar 2007 og Namdalseid Kommune har overtatt alle aktiva inkludert fallrettighetene i Statlandvassdraget. Kommunestyret vedtok i budsjettet for 2007 at ressursene i vassdraget skulle utnyttes, og Formannskapet delegerte i sak FSK 0010/07 til rådmannen å gjennomføre et forprosjektet som skulle utrede løsning for utbygging av vassdraget. Forprosjektet har så langt utredet løsninger i forhold til kraftproduksjon, økt vannuttak til settefiskproduksjon, og forslag til konsesjonssøknad etter vassdragslovgivningen. Kommunestyret skal i denne saken ta stilling til: o Løsning for utbygging av vassdraget o Premisser for intensjonsavtale med Namdal Settefisk as o Konsesjonssøknad Styringsgruppa i forprosjektet har bestått av rådmann Roar Pedersen, Innkjøpssjef Per Otto Mentsen og prosjektleder Kjell Ivar Tranås, Utviklingskontoret i Midtre Namdal. Premisser for forprosjketet Følgende premisser er lagt tilgrunn i forprosjektet: Hydrologiske forhold, vannmengde/ vannføring: Normalt benyttes NVE`s digitale isohydatkart (avrenningskart) som grunnlag for beregning av tilgjengelig vannmengde og dermed potensiale for kraftproduksjon. Det er også gjort her og Norges Vassdragsog energidirektorat konkluderer med i en egen rapport at 40 l/s/km2 skal brukes ved planlegging for vassdraget.
Det er imidlertid en del usikkerhet knyttet til beregningene på hvor mye vatn som er tilgjengelig i vassdraget. Tidligere Statland Eiendomsselskap as har siden 1998 utført nøyaktige registreringer i Sjålidammen. Utifra disse dataene har man forsøkt å regne seg fram til hvor mye vatn som finnes i vassdraget. Men det er aldri foretatt fysisk vannmengdemåling for å verifisere disse teoretiske beregningene. Dette arbeidet er påbegynt og under disse arbeidene har det fremkommet informasjon om at kanalen innvendig i dammen nedstrøms luka har kraftig innsnevring pga utrast stein. Samtidig er det rapportert om kraftig tilgroing av jernrist montert på damvegg foran tappeluke. I tidlige rapporter fra Rovas as ble det benyttet 50% mer vann enn det som eksisterende nedbørsdata (digitale isohydatkart) fra NVE viser. Ut fra dette ble det valgt gjennomsnittlig avrenning på 51 l/s/km2. Dette tilsvarer den årlige middelvannføring som vi finner i ovennevnte datamateriale (registreringer fra eiendomsselskapet). For øvrig kan nevnes at middelavrenning på 51 l/s/km2 også tilsvarer målinger gjort ved Øyungen målestasjon i Øyensåa. Usikkerheten i beregningene på vannmengde er satt til +/- 20%, som tilsvarer usikkerheten i kartene Norges Vassdrags- og energidirektorat bruker. Arbeidet med å få kvalitetsikret dataene på vannmengde er ikke avsluttet. Dette er det tatt høyde for i konsesjonssøknaden slik at om man nå i ettertid får bekreftet at vassdraget leverer mer enn det Norges Vassdrags- og energidirektorat sin rapport sier, så vil det være de nye tallene som gjelder når konsesjon evt. blir gitt. Reguleringsregime: Høyeste og laveste reguleringsgrense (HRV og LRV) i Storvatnet og Statlandvatnet skal opprettholdes. I Storvatnet medfører dette en reguleringshøyde på 4,5m (134-129,5) og i Statlandvatnet 2,7m (109,7-107). Vannleveranse og vannkvalitet: Det er forutsatt at løsningene må levere minst 40kbm pr minutt til settefiskanlegget. Dette er dobbelt så mye som det leveres i dag. Videre forutsettes det at vanntrykket inn på anlegget må være høyt nok til å tilfredsstille kravene på anlegget. Dette har konsekvenser for hvor vatnet kan tas ut og hvor kraftstasjonene kan ligge. 40 kbm pr min forutsetter selvsagt at vassdraget kan levere så mye. Evt mulighet for økt leveranse, ut over 40 kbm, vil avklares gjennom arbeidet med kvalitetssikring av vanndata som er nevnt ovenfor, og blir lagt til grunn for konsesjonssøknaden og avtale med Namdal Settefisk as. Forsyningssikkerhet og reservevannsløsning: NVE har kommet med et nytt krav om reservevannkilde til settefiskanlegg i Norge. Dette innebærer normalt at anleggene pålegges et visst volum med vann i reservoaret som kun utnyttes i ekstreme tørkeperioder. Dette volumet skal ikke benyttes under normale år. Videre kreves det at settefiskanlegget har reservevannsløsning i tilfelle hovedforsyningen blir kuttet. Fisken er avhengig av ferskt vatn for å overleve. En sikkerhetsløsning bør omfatte en kapasitet på 30%. Potensiell kraftproduksjon: Det er forutsatt en maksimal utbygging til kraftproduksjon, innenfor en totalløsning som gir optimal avkastning, og akseptable miljømessige konsekvenser. Strømpris: Det er benyttet salgspris på strøm på 41,8 øre/kwh. I tillegg er det benyttet 4 øre/kwh som tilskudd fra staten via Enova. Dette er pris hentet fra Nordpool`s database 29. okt. 2007 for fastprisavtaler for 2008 og 2009. Dette innebærer at ved inngåelse av avtale om levering av hele strøm produksjonen for denne perioden vil selger oppnå en fastpris på 41,8 øre/kwh. Spotpris vil normalt ligge høyere enn dette. Normalt anbefales
å benytte spotpris da dette over tid vil være mest lønnsomt for produsent. Fastprisavtale innebærer en form for sikring og dette må produsenten bekoste. Markedsprisen på elkraft i Europa ligger høyere enn i Norge, og det er forventet at vi får en utjevning av prisene og dermed på sikt en høyere strømpris i Norge enn det vi har sett frem til nå. Vannpris: Det er forutsatt en pris på vatnet på kr 7500,- pr m 3 pr min pr år, og et forbruk på 40 m 3 /min såfremt vassdraget kan levere dette. Prisen tilsvarer det settefiskanlegget betaler for vatnet pr i dag. Investeringskalkyler og driftskalkyler: De økonomiske analysene baserer seg på følgende: Nominell effektiv lånerente: 7% Levetid på anleggene: 40 år Nedbetalingstid lån: 20 år Eiendomsskatt: 0,7% Inflasjon (Norges Bank): 2,5% Forprosjektet har gjennomført utredninger i forhold til følgende tema: o Tekniske løsninger (Rovas as) o Privatrettslige forhold (Dekar as) o Organisering av utbygging og drift o Avtale med Namdal Settefisk as o Forholdet til grunneierne i vassdraget o Konsesjonssøknad
Resultat av utredningene - sammendrag Tekniske løsninger (jfr. Vedlagte prinsippskisser) Det er skissert tre mulige løsninger med potensiell kraftproduksjon ca 3,8 Gwh (tilsvarende årsforbruk til ca 200 eneboliger): 1. Alt vann lagt i ett rør (kraftstasjon Strupin eller Lia) a) Til Strupin b) Til Lia/ Saltbuodden 2. Alt vann går i elva som før (kraftstasjon Storfossen) a) Med ny kraftstasjon Lissfossen b) Uten ny kraftstasjon Lissfossen 3. En kombinasjon av de to første alternativene (kraftstasjon Storfossen og kraftstasjon Strupin eller Lia/ Saltbuodden) a) 1/3 av vannet i rør til Strupin b) 1/3 av vannet i rør til Lia/ Saltbuodden Litt om alternativ 1: - Alt 1 A; Vannet ledes i eksisterende rør fra Sjålidammen ned til Storfossen kraftstasjon. Herfra etableres et nytt rør på ca 2300 m ned til Strupindammen, hvor det etableres en ny kraftstasjon. Vannet som har passert kraftstasjonen kan deretter føres i nytt rør til fiskeanlegget. Eksisterende rørledninger kan benyttes fra Strupindammen som før. - Alt 1 B; Vannet ledes i eksisterende rør fra Sjålidammen ned til Storfossen kraftstasjon. Deretter legges vannet i et nytt rør på ca 2300 m som etableres ned til Lia/ Saltbuodden ovenfor settefiskanlegget, hvor det bygges kraftstasjon. Vannet som er brukt i kraftstasjonen føres i nytt rør som forsyner settefiskanlegget. Røret vil følge trasèen til eksisterende vannforsyningsrør til NATO-anlegget. Denne løsningen gjør ny sjøledning fra Strupin til fiskeanlegg overflødig. - Økonomi alt 1: Investeringer er anslått til 18,8 mill med en nåverdi (verdien i dag av fremtidige overskudd/underskudd) på 5,7 mill. Litt om alternativ 2: - Vannet ledes i eksisterende rør fra Sjålidammen ned til ny kraftstasjon ved Storfossen. Vannet slippes ut og renner videre i elva og med full vannføring ned til ny kraftstasjon ved Lissfossen, eller med full vannføring ned til Strupin uten kraftstasjon ved Lissfossen. Vannet går herfra ned til Strupindammen hvor det vil legges en ny sjøledning til fiskeanlegget. De to eksisterende rørledningene på Ø 400 mm kan benyttes fra Strupindammen som før. Ved valg av dette alternativet får settefiskanlegget ikke vann direkte fra Sjålidammen. Vannkvaliteten vil således få større variasjon. - Økonomi alt 2a: Investering er anslått til 13,8 mill med en nåverdi på 9,4 mill. - Økonomi alt 2b: Investering er anslått til 10,8 mill med en nåverdi på 8,3 mill. Litt om alternativ 3: - Alt 3a: Vannet ledes fra Sjålidammen ned til n kraftstasjon ved Storfossen. Her ledes 2/3 av vannet til turbin og 1/3 ledes i rør direkte til ny kraftstasjon ved Strupin. Fra Storfossen går vannet videre i Stillelva med full vannføring ned til ny kraftstasjon ved Lillefossen. Vannet går herfra ned til Strupindammen og videre i en ny sjøledning til fiskeanlegget. De to eksisterende rørledningene kan benyttes fra Strupindammen til settefiskanlegget som før.
- Alt 3b: Vannet ledes i eksisterende rør fra Sjålidammen ned til ny kraftstasjon ved Storfossen. Deretter legges vannet i en ny rør på ca 2300 m ned til ny kraftstasjon i Lia/ Saltbuodden. Vannet som er brukt i kraftstasjonen, føres i nytt rør til settefiskanlegget. Røret vil følge vannforsyningstrasèen til NATO-anlegget. Denne løsningen gjør ny sjøledning fra Strupin til fiskeanlegg overflødig. - Økonomi alt 3: Investering er anslått til 22,4 mill med en nåverdi på 2,2 mill. Privatrettslige forhold Egen konsulent har vurdert følgende avtaler: 1. Kjøpekontrakt mellom Statlandbruket as og gnr 31 bnr 1,4 og 5 om fallretter med mer datert 31. januar 1913 tinglyst 22. februar 1913. (Gnr 31 skal senere være omgjort til gnr 183) 2. Avtale mellom Statlandsverftet as og Staten v/forsvarsdepartementet om kjøp av vann, tinglyst 2. januar 1979. 3. Avtale mellom Statland Eiendomsselskap as og Namdal settefisk as om vannkjøp datert hhv 14. juni 2006 og 5. juli 2006. 4. Brev fra Statland Eiendomsselskap As til Namdalseid kommune om fradeling av landbruksparsell, del av gnr 183 bnr 7, datert 9. mai 2006. 5. Kjøpekontrakt mellom Statland Eiendomsselskap as og Åshild og Jan Windseth om kjøp av deler av gnr 183 bnr 7 datert hhv 1. og 13. juni 2006. Salg av en skogteig. Følgende rettigheter/forhold ble belyst: - bruk av vannressursen til kraft og settefisk-produksjon - etablering av nødvendige anlegg - forutsigbart oppgjørsregime ift. grunneierne Konsulenten konkluderer med at det ikke er noe i de eksisterende avtalene som hindrer en utnyttelse av fallene til kraftproduksjon. Det er imidlertid avtaler og krav på vannleveranse og vannføring i elva som en må ta hensyn til ved prosjektering av anleggene. En bør avdekke faktisk forbruk av vann og eventuelle usikkerheter i forhold til om forbruket kan øke eller minke i tiden framover. Det er heller ingen av disse avtalene eller anlegg som følger med avtalene som hindrer en kraftutbygging. Imidlertid kan det være behov for å avklare de praktiske løsningene med grunneierne. I avtalen av 1913 har en også sikret seg rettigheter til grunn for rørgater, veier, tomt(er) til kraftstasjon med mer. Dette er fremdeles rettslig gyldig, men sett i lys av at avtalen ble inngått for nærmere 100 år siden, bør en legge opp til en dialog med de nåværende eierne av disse eiendommene. Tidligere avtalte vederlag og ytelser til grunneierne er rettslig gyldig. Det kan imidlertid være en fordel å finne andre løsninger for avtalte naturalytelser dersom partene kan enes om dette. Dette vil gi enda større forutsigbarhet i forhold til kostnadene. Organisering av utbygging og drift Utredningen omfatter organisasjonsmessige løsninger for forvaltning av fallrettigheter, utbygging av anlegg og drift av anlegg. Her omtales tre ulike alternativ: - 1. Kommunen som eier og driver, - 2. et eget foretak, - 3. bortleie av fallrettighetene.
Utbygging omfatter: - Rørgater og rørledninger - Rehabilitering evt. nybygg av kraftstasjoner - Installasjoner (turbin og nettoppkobling) - Bygging av veier til anleggene - Ev. rehabilitering av dammer Eierskap vil i hovedsak omfatte: - de fysiske anleggene som kraftstasjoner med bygninger, turbiner rørledninger, dammer - infrastruktur som el-linjer og veier - avtaler om leie av fallrettigheter og arealer til alle anlegg Drift omfatter: - rutinemessig vedlikehold etter et oppsatt program. Når et anlegg er satt i drift utarbeides tilsynsrutiner med regelmessig inspeksjon og funksjonsprøving av alt utstyr. - For elvekraftverk vil det i perioder av året være mye tilførsel av kvist, løv etc. I disse periodene må det påregnes en viss arbeidsinnsats med behov for hyppig rensk av varegrinder for å hindre at de tettes igjen. Dersom det installeres enkelt, robust og gjennomprøvd utstyr i kraftstasjonen bør man i utgangspunktet ha et anlegg med lave driftskostnader. - For en turbin må det forventes at det leverte utstyret ikke skal kreve mer enn normalt vedlikehold for slikt utstyr de første 20 driftsårene. Etter hvert som alderen øker på utstyret må det påregnes økende vedlikeholdsbehov. Ved levering følger med en gjennomarbeidet drifts- og vedlikeholdsinstruks som inneholder tilstrekkelig beskrivelse og dokumentasjon for daglig drift og vedlikehold. Etter et visst antall år må det for å opprettholde driftsikkerheten påregnes en mer omfattende rehabilitering av anleggsdeler eller en total utskiftning av deler hvis den økonomiske levetiden for delen er utgått. Forventet teknisk levetid for anleggsdeler vil være avhengig av kvaliteten på utstyret. For mikrokraftverk med aggregater av enkel "standard hyllevare" må det påregnes betydelig kortere levetid enn for større kraftverk med mer kvalitetsmessige og "skreddersydde" løsninger. Med teknisk levetid menes den tid en utstyrdel rent teknisk kan fungere uavhengig om det er mer økonomisk å skifte ut delen med en mer effektiv del. Med økonomisk levetid menes tidspunktet for når det lønner seg å skifte ut en del fordi den nye delen har bedre virkningsgrad, fungerer bedre slik at en utskifting vil være lønnsom. Alternativ 1. Kommunen som eier og driver: Dette alternativet medfører at kommunen står som utbygger, eier og driver av anleggene. Selve kraftproduksjonen og vannleveransen kan skilles ut i en egen avdeling, evt. legges under en eksisterende avdeling og integreres mer eller mindre sammen med øvrig kommunal drift. Kommunen kan enten forsøke å kjøpe opp eksisterende forsyningsnett lokalt for å kunne levere kraft til egne bygg og anlegg, eller leie nettet av NTE. En mellomløsning i forhold til AS vil kunne være å organisere virksomheten i et eget kommunalt foretak. Dette kan gi ryddigere forhold internt i perioder hvor driften av anleggene krever større ressurser. Slike foretak organiseres med eget styre og evt. også egen administrasjon. Alternativ 2. Et eget aksjeselskap: Kraftverket kan etableres og eies ved flere ulike selskapsformer. Hovedforskjellen ved disse forskjellige selskapsformene er at de gir ulike former for risikoprofil både for eierne og for finanskilden(e). De forskjellige selskapsformer innebærer også forskjellige skattemessige varianter som en bør ta hensyn til i en total finansiell vurdering.
For kraftverk av litt størrelse som mini- og småkraftverk er nok aksjeselskap (AS) den vanligste formen for selskapsdannelse innen bransjen og spesielt som private foretak hvor hvem som helst i prinsippet kan bli invitert til å delta på eiersiden. En mellomløsning kan være å gå inn i et AS sammen med for eksempel en etablert, profesjonell kraftprodusent. Dette vil redusere risikoen men også andelen av avkastningen som tilfaller kommunen. Avkastningen vil ellers følge av eiernes avkastningskrav. En variant av dette kan være at kommunen etablerer selskapet, og deretter evt inviterer med andre aktører med aktuell kompetanse på eiersiden Alternativ 3. Bortleie av fallrettigheter: Dette er et alternativ som ofte benyttes av kommuner som sitter på fallrettigheter og ikke ønsker å legge for mye arbeid i bruken av vannressursene. Det inngås en egen avtale om bortleie på for eksempel 30-60 år. Ofte er det da leier som planlegger, bygger og driver kraftverket. Det er videre flere måter å fastsette leien på: - Engangsutbetaling, evt. en fast godtgjørelse pr år (svært forutsigbar, kan indeksreguleres, ingen risiko, svinger ikke med kraftmarked eller nedbør) - Øre pr faktisk produsert kwh for hvert år (med evt. garanti, forutsigbar, indeksreguleres, svinger kun med kraftproduksjon) - % av brutto omsetning (prosentsats som holdes fast evt. differensieres, svinger med kraftproduksjon, svinger med spotprisen i kraftmarkedet) Forholdet til grunneierne Det ble avholdt et eget møte med det største grunneierne den 26.09.07. Foruten styringsgruppa møtte Otto Ekker, Sturla Brørs, Kristin Ekker, Åshild og Jan Windseth. Styringsgruppa orienterte om forprosjektet, bakgrunn, mål, organisering og gjennomføring, samt om alternative tekniske løsninger på utbygging slik de er gjengitt ovenfor. Ingen av grunneierne hadde noen innvendinger til noen av alternativene. Det ble derimot uttrykt en positiv holdning til prosjektet og arbeidet med å utnytte ressursene i vassdraget. Grunneierne ba imidlertid om å bli holdt underrettet om framdriften i prosjektet og ber spesielt om en tidlig medvirkning på lokalisering av de tekniske anleggene som rørgater, kraftstasjoner, veier og linjer. Avtale med Namdal Settefisk as Det er avholdt flere møter med Namdal Settefisk as, sist 16.11.07. I forkant av dette møtet ble bedriften orientert om økonomien i aktuelle alternativ. For å kunne ha inndekning på nødvendig investeringer ved levering av vatn fra Strupin, vil kommunen måtte ha ca kr 7500,- pr kbm, dvs. ca kr 300.000,- årlig for levering av 40 kbm pr min til settefiskanlegget. Dette omfatter ikke ledning fra Sjålidammen. Ledningsnett derfra medfører en tilleggsinvestering på ca kr 7 mill. som må dekkes av Namdal Settefisk as hvis dette alternativet skal være aktuelt. I møte 16.11.07 ble det konkludert med at man skal avvente løsning med rør fra Sjålidammen da dette synes for dyrt for settefiskbedriften nå. Namdal Settefisk as godtar for øvrig kubikkprisen på vatn på kr 7500,-. På bakgrunn av dette er det utarbeidet forslag til intensjonsavtale. Denne avtalen forutsetter at: Namdalseid Kommune søker om konsesjon for uttak av vatn til settefiskproduksjon. Det skal søkes om konsesjon for den vassmengde Statlandvassdraget maksimalt kan levere.
I konsesjonssøknaden skal det nevnes at det som et senere byggetrinn kan bli aktuelt med bygging av en egen rørledning for uttak av vatn direkte fra Statlandvatnet og ned til settefiskanlegget. Partene er enige om å videreføre vilkår i eksisterende avtale dat. 05.07.06. Partene er enige om å videreføre en pris pr kbm tilgengelig vatn på kr 7500,- eks mva. For øvrig med en prisregulering i samsvar med gjeldende vilkår. Vannleveransen må skje gjennom ny vannledning fra Strupindammen til settefiskanlegget som i utgangspunktet bygges og eies av kommunen. Konsesjonssøknad Dokumentet omfatter en beskrivelse av dagens situasjon, begrunnelse for tiltaket, beskrivelse av tiltaket, litt om virkninger for miljø, naturressurser og samfunn, og beskrivelse av avbøtende tiltak. Her gjengis sammendraget i konsesjonssøknaden: Det planlegges å reetablere kraftproduksjon i Storfossen kraftstasjon. Eksisterende bygning skal rehabiliteres og får avgitt generatoreffekt på 480 kw. Det er kalkulert med produksjon på 3,3 Gwh/år. Det søkes også om tillatelse til en eventuell fremtidig reetabelring av kraftproduksjon i Lillefossen med generatorstørrelse på 90 kw og produksjon på 0,64 Gwh/år. Eksisterende treoverbygg på kraftstasjon i Lillefossen rives og nytt overbygg etableres. Eksisterende damanlegg i Storvatnet, Statlandvatnet og Strupin bibeholdes og driftes. Det planlegges drift uten minstevannføring fra Sjålidammen, Lillefossen og Strupindammen. Eksisterende reguleringshøyder på Storvatnet på 4,5 meter og Statlandvatnet på 2,7 m søkes opprettholdt. Det er registrert Storlom på Storvatnet. Det foreslås derfor restriksjoner på tapping i hekketida. Fossekall samt rødlistede lav og mosearter er registrert langs elvestrekningen mellom Storvatnet og Statlandvatnet. Det foreslås derfor minimumsvannføring i denne strekningen på 10 % av middelvannføring = 45 l/s. Søknaden gjelder dermed konsesjon for reetablering av kraftproduksjon og økt uttak av vann til settefisk produksjon i Statlandvassdraget. Det søkes dermed om følgende tillatelser: 1. Etter vannressursloven, jf. 8, om tillatelse til: - å reetablere Storfossen kraftstasjon - å reetablere Lissfossen Kraftstasjon - å regulere Storvatnet mellom LRV på kote 129,5 og HRV på kote 134 - å regulere Statlandvatnet mellom LRV på kote 107 og HRV på kote 109,7 - å etablere tilleggsrør for tapping av middelvannføring frå Strupindammen (kote 24) til Namdal Settefisk AS. - å drifte uten minstevannføring fra Sjålidammen, Lissfossen, og Strupindammen. 2. Etter energiloven, om tillatelse til: - bygging og drift av Statland kraftverk, med tilhørende koblingsanlegg og kraftlinjer
Reetablering av Lissfossen er pr i dag ulønnsomt, men etter samråd med NVE har en kommet til at tiltaket likevel medtas som mulig prosjekt og samtidig fordi eksisterende anlegg må driftes og vedlikeholdes. Tiltaket er for øvrig ikke til hinder for øvrige tiltak. Vurdering De ulike alternativene er sammenlignet når det gjelder konsekvenser for økonomi for utbygger, økonomi for settefiskproduksjon og miljø. De ulike alternativene er: 1. Alt vann lagt i ett rør med kraftstasjon i Strupin eller Lia/ Saltbuodden a) Med ledning langs elva til Strupin b) Med ledning langs traseen for forsvarets ledning til Lia/ Saltbuodden 2. Alt vann går i elva som før (kraftstasjon Storfossen) a) Og i tillegg ny kraftstasjon Lissfossen b) Uten ny kraftstasjon Lissfossen 3. En kombinasjon av alternativ 1 og 2 med kraftstasjon Storfossen og i tillegg a) Kraftstasjon Strupin med 1/3 av vannet i rør fra Sjålia til Strupin b) Kraftstasjon Lia/ Saltbuodden med 1/3 av vannet i rør til Lia/ Saltbuodden Økonomi for utbygger: I rangert rekkefølge vil de ulike alternativene komme ut slik når vi ser på nåverdien: Alternativ Nåverdi (mill. kr) 2a) Alt vann i elva som før med kraftstasjon på Lissfossen 9,4 2b) Alt vann i elva som før uten kraftstasjon på Lissfossen 8,3 3a) En kombinasjon og rør til Strupin 2,2 3b) En kombinasjon og rør til Lia/ Saltbuodden 2,2 1a) Alt vatn i rør til Strupin 5,7 1b) Alt vant i rør til Lia/ Saltbuodden 5,7 Forskjellene skyldes i hovedsak størrelsen på investeringene, men også til en viss grad størrelsen på kraftproduksjon. Med et anleggstilskudd fra Namdal Settefisk as som dekker merinvesteringene for alternativ 1 eller 3 ville disse løsningene kommet vesentlig bedre ut. Ettersom dette ikke er aktuelt nå, synes dermed alternativ 2 med alt vatn i elva som før, å være klart best mhp lønnsomhet. For å skille alt 2a) med Lissfossen Kraftstasjon og 2b) uten, må en sammenligne lønnsomheten i den enkelte kraftstasjon. Da brukes begrepet spesifikk utbyggingskostnad som sier noe om hvor dyr den enkelte kraftstasjon er i forhold til mengden strøm den produserer. Jo høyere spesifikk utbyggingskostnad, jo tyngre er det å betjene investeringen de første årene. I Norge er det sjelden at man kommer under 2,0. Normalen ligger i området 2,2 2,7. Prosjekt over 3,0 bygges bare ut av kraftselskap svært god likviditet. De har råd til å vente i mange år på at kraftstasjonene skal gå med overskudd. Storfossen har spesifikk utbyggingskostnad på 2,6 og Lissfossen på 4,6.
Alternativ 2b) anbefales derfor foran 2a) selv om 2b) på sikt kan større overskudd. Det har videre betydning at kalkylen for Lissfossen er basert på teknologi som ikke er utprøvd. Med tradisjonell teknologi blir også rangeringen av disse alternativene etter nåverdi bli motsatt. Økonomi for settefiskproduksjon Alle alternativ utnytter vassdragets kapasitet i forhold til settefiskanleggets behov for økt vannmengde, sikkerhetsløsning og reservevannssløsning, og kan dermed utløse betydelig økt settefisk-konsesjon for Namdal Settefisk as. Alternativ 1 og 3 medfører imidlertid en bedre kvalitet på vatnet. Når vatnet tas direkte fra Sjålidammen får man mindre variasjon i fargetall, mindre lauv og slam inn på anlegget, og mer stabil vanntemperatur med varmere vann på vinterstid to kaldere på sommeren. Dette er spesielt viktig tidlig i settefiskproduksjonen. Namdal Settefisk as har imidlertid ikke funnet det økonomisk forsvarlig å bidra med de nødvendige finansielle ressursene for å dekke merinvesteringene med disse alternativene. Saksbehandler konkluderer derfor med at alternativ 2 også vil være best for settefiskproduksjon nå. Miljømessige konsekvenser Alternativ 1 vil bety vesentlig mindre vannføring i elva. Det vil kun være minstevannføring fra Sjålidammen og tilsig nedstrøms Sjålidammen på strekningen mellom Sjålidammen og elveutløpet. Dette kan innvirke på dyre- og planteliv som lever av/i bekker. Vegetasjonen langs elva påvirkes lite ved at bekkeløpet i perioder kan føre lite vann. Alternativ 2: Elvestrekningen mellom Sjålidammen og Storfossen blir berørt som i alternativ 1. Det vil kun være minstevannføring fra Sjålidammen og tilsig nedstrøms Sjålidammen på strekningen mellom Sjålidammen og Storfossen. Resten av elvestrekningen ned til Strupin blir ikke berørt, bortsett fra mindre vannføring i Lissfossen i alternativ 2a). Alternativ 3: Dette alternativet vil ha samme ulempene som alternativ 1. Men med mye mer beskjeden direkte overføring av vann i rør fra Sjålidammen og til Strupin eller Lia/ Saltbuooden, vil elveløpet bli skånet fra vesentlig endring i vannføringen i forhold til dagens forhold. Utbygging i elveleiet til Strupin vil sannsynligvis berøre viktigere miljøverdier enn utbygging til Lia/ Saltbiodden. Saksbehandler konkluderer med at de miljømessige konsekvensene vil være minst ved utbygging av alternativ 2b) Alt vann i elva som før uten kraftstasjon på Lissfossen, og største ved utbygging av alternativ 1a) der store deler av vatnet legges i rør langs elveleiet. Konklusjon En løsning med utbygging av kraftstasjon ved Storfossen, full vannføring i elva derfra og ned til Strupin, og ny forsyningsledning fra Strupindammen til settefiskanlegget, vil samlet gi den beste løsningen, økonomisk og miljømessig. Løsningen legger ikke beslag på areal eller andre ressurser på en slik måte at det er vanskelig å gjøre endringer senere med tanke på bedring av vannkvaliteten for settefiskproduksjon. Løsningen kan også suppleres med kraftstasjon i Lissfossen dersom de økonomiske forutsetningene for dette viser seg å være tilstede.
Disse forholdene er ivaretatt i det framforhandlede forslaget til intensjonsavtale med Namdal Settefisk AS, avtalene om videre framgangsmåte med grunneierne, og i forslaget til konsesjonssøknad. Det anbefales at kommunen søker konsesjon for utbygging av vassdraget ihht dette. Løsning for organisering av virksomheten må fastsettes senere gjennom egen sak til kommunestyret. De økonomiske konsekvensene for kommunen av en utbygging må også behandles på et senere tidspunkt. Konsesjonsbehandlingen må avklare viktige premisser, og løsningen for organisering av virksomheten vil bestemme behovet for kommunale bevilgninger. Inntil videre er bevilgningen på 2,5 mill som er gitt i Budsjett for 2007 til utbygging av ny vannforsyningsledning til settefiskanlegget, tilstrekkelig for å gå videre med prosjektet. Det forutsettes da at utgiftene med forprosjektet og videre prosess inkludert evt prosjektering kan finansieres av denne.