BÆRUM SYMFONIORKESTER 1951-2011

BÆRUM SYMFONIORKESTER 1951-2011 Historikk Konsertoversikt Repertoar Samarbeidspartnere Dirigenter Solister Kammerkonserter Presentasjon ved 60 års jubileumsmiddag 12. november 2011 ved Per Årva

Bærum symfoniorkester Aktivitetsoversikt 1976 2011 Antall orkesterkonserter/forestillinger *Ca 350 *Antall fremførte verk 373 (dokumentert), trolig mer enn 400 Samarbeid med kor og andre organisasjoner med kulturuttrykk: *Antall 38 *Konserter/forestillinger 171 Fem på topp: Statens operahøgskole 16 Akademisk korforening 14 Happy Feet 12 Cæciliaforeningen 11 Sandvika Bl. Kor 11 Dirigenter 27 Fem på topp *Arne Novang 100 *Dag Nilssen 72 *Kjell Seim 25 *Arnulv Hegstad 14 *Terje Boye Hansen 11 Solister 268 navn Tre på topp *Ellen Marie Vadset Aksnes 8 *Toril Carlsen 7 *Wolfgang Plagge 6 Kammerkonserter *Antall 49 *Fremførte verk 114 *Medvirkende musikere 92 Konsertfrekvens pr år *Ca 20 på topp midten av 90 årene *Snitt pr år 11,4

BÆRUM SYMFONIORKESTER 60 år Kortfattet historikk ved Per Årva Bærum Symfoniorkester har passert både 25 år jubileum, 40 års jubileum og 50 års jubileum uten at det er utgitt noe festskrift. I det følgende gis en kort oppsummering av orkestrets historie. Om de første 25 år forteller Kaare Haugen, orkesterets stifter og første formann, i sin tale ved orkesterets 25 års jubileum. Det som har skjedd de siste 35 år fra 1976 til nå, avslutter denne presentasjon. Bærum Symfoniorkesters stiftere Kaare Haugen (til venstre) og Fritjof Hinholm (til høyre) sammen med orkestrets mangeårige formann Per Årva (1989-1997) i midten. Den første konserten I programheftet til Bærum Symfoniorkesters (opprinnelig Bærum Orkesterforenings) første konsert den 24. april 1952 står det at orkesteret skal være representativ for hele bygden, og orkesteret skal være av en størrelsesorden så det til enhver tid kan ha en komplett symfonisk besetning. Foreningen teller ved starten 48 aktive medlemmer og det er dets oppgave å gjøre orkestermusikken tilgjengelig for ungdommen og det store publikum. I erkjennelse av den kulturelle betydning av det arbeid som her er tatt opp, har foreningen for inneværende sesong fått økonomisk stønad fra Bærum Kommune, som har vist orkestersaken stor interesse, og skal foreningen nå det mål den har satt seg, vil fortsatt stønad og velvilje fra Bærum Kommunes side være nødvendig. Foreningen har bruk for alle interesserte habile amatørmusikere i bygden. Det er anledning for de som ikke er aktive musikkutøvere til å bli passive medlemmer av foreningen. Musikkinteresserte bæringer! Dyrk deres hobby innen bygdens grenser, og slutt opp om bygdens nye symfoniorkester! Programmet var følgende: SYMFONI-KONSERT Dirigent: Herbert Bergene L van Beethoven: Egmont, Overture I

L van Beethoven: Symfoni nr 1, opus 21 1. Adagio molto Allergro con brio 2. Andante cantabile con moto 3. Menuetto (Scherzo) 4. Adagio Allegro molto e vivace II Johan Svendsen: 2 islandske melodier. (for strykere) Ole Bull-Svendsen: Seterjentens søndag. (for strykere) III Johan Svendsen: Norsk Rhapsodi nr 1, opus 17 Om oppstarten og den første tiden Rett til forandring i programmet forbeholdes Primus motor ved dannelsen av Bærum Symfoniorkester var Kaare Haugen i Sandvika og Fritjof Hinholm på Høvik. Om oppstarten fortalte Kaare Haugen livaktig i en tale ved Bærum Symfoniorkesters 25 års jubileum i 1976. Talen gjengis her i sin helhet (på godt og vondt for noen): Herr Formann! Mine Damer! Kjære orkestervenner! Som en av veteranene i orkesteret er jeg blitt bedt om å snakke litt om forholdene i orkesteret fra starten av. Da det stadig er avgang og tilgang av medlemmer, kan dette ha sin berettigelse da det nu bare er en håndfull av medlemmene i dag som har vært med fra starten av 1. Siden 1920-årene var der på Høvik verk et mindre orkester - et lokalt sådant - med Fritjof Hinholm som leder - først som steh-geiger - senere som dirigent: Høvik Salongorkester. Dette lille orkesteret løste imidlertid mange oppgaver i bygdens musikkliv. Fritjof vet jo bedre å fortelle om dette enn jeg. - Orkesteret var et samlingssted først og fremst for Verkets befolkning, ga ungdommen meningsfylt fritidsaktivitet, men var p.g.a. den lille besetning bundet til et begrenset repertoar - mest Salong - fähig musikk. Jeg hadde også den glede å være medlem der en stund. Det var et intimt og riktig koselig miljø. Etter hvert utvidet man repertoaret. Sammen med Sandvigens Mandskor og en damegruppe blev operaen Cavalleria Rusticana av Mascagni oppført og med stor suksess. Hinholm og O. Skaffloth delte dirigentoppgaven. Operaen blev oppført flere steder bl.a. i Drammen Theater og på Folkemuseet på Bygdø. Dette ga sannsynligvis appetitt på mer seriøs musikk, for noe senere fremførte Høvik Salongorkester, som da hadde skiftet navn til Bærum Orkesterforening, Schuberts ufullendte Symfoni på en kirkekonsert i Bryn kirke i V. Bærum, Hinholm dirigerte. Jeg overvar denne konserten som tilhører, og jeg vil si at jeg blev mektig imponert over fremførelsen. Også amatører kunne musisere -. 1 Kaare Haugen var formann i Bærum Orkesterforening de første 5 år og senere 3 år styremedlem. Haugen var aktiv 1. fiolinist til sin død i 1988.

Orkesteret var imidlertid for lite til å kunne konsentrere seg om symfonisk musikk, og ikke alle var like begeistret for Opus-musikk. Dette var imidl. noe å bygge videre på for intereserte, og derfor tok Henry Pehrson og jeg initiativet til å danne et nytt orkester med det som mål nettopp å dyrke symfonisk musikk. Dette var i 1949. Sandvika Orkesterforening så dagens lys. Vi fikk tilslutning av 35 amatørmusikere - alle entusiaster som med liv og sjel gikk inn for oppgaven. Startet om høsten - leiet 7 filharmonikere (blåsere), og holdt vår første konsert søndag før jul samme år. Bræin (Edvard Fliflet jr.) var engasjert som dirigent. Konserten blev holdt i Valler skoles gymnastikksal. 2 symfonier stod på programmet. (Haydn: Paukeslag symfonien) - Det var et forferdelig føre og vær med livsfarlig blåholke, og hvis ikke billettene til konserten var blitt solgt på forhånd, vilde det vel ha blitt så som så med publikumsfremmøte. Vi hadde fullt hus, - Personlig la jeg ut kr 1175,- på denne konserten, men da kassen ble gjort opp, hadde vi enda Kr 25,- tilbake. Men det var heller ingen som fikk time hos meg uten at de kjøpte billetter til konserten de sisste 14 dagene før denne (Kaare Haugen hadde legepraksis i Sandvika). Økonomien var imidlertid den store bøygen. Vi fandt da på å hverve passive medlemmer, som støttet orkesteret økonomisk m/ årskontingent, fikk fortrinnsrett til kjøp av billetter til våre konserter, og som samtidig var kjernen i vårt publikum. De hadde anledn. til og deltok også på våre fester. Da økonomien allikevel holdt på å velte det hele, oppsøkte jeg rådmann Halmrast personlig, og bad om økonomisk støtte fra kommunen. Jeg sa som det var at vi ingen inntekter hadde utenom kontingenten fra aktive og passive medlemmer, samt billettinntektene ved konsertene, og det holdt ikke. Personlig hadde jeg nu ikke anledn. til å satse en 1000-lapp hver gang vi skulde ha konsert. Det var jo relativt mange penger den gang. Jeg blev meget behagelig overrasket ved den interesse Halmrast viste for saken. Han var meget musikkinteressert, og lovte oss økonomisk støtte hvis de 2 orkestre vi nå hadde i bygden gikk sammen til ett stort orkester, så det kunne bli representativt for bygden. Dette kunne synes greit og enkelt, men det bød på vanskeligheter av nesten uoverstigelig art. Vi gikk imidlertid på med krum hals. Det fallt seg slik at Bærumsavdelingen av Foreningen Norden stod for arrangementet av vennskapsbesøket det år i juni måned 1951. Halmrast tilbød oss spillingen under tafflet på Dronningen, men betingelsen var at begge orkestre skulde løse oppgaven i fellesskap. Ved forhandlinger orkestrene mellem blev vi enige om å ta oppgaven, og Bræin som da var stipendiat og oppholdt seg i Paris, blev kaldt hjem for å dirigere. Dette bød også på en del vansker. Bl. a. måtte han kles opp. Han fikk låne en kjole av meg, men møtte i kjole og beksømstøvler! Siden stampet han hele utstyret! som den Bohéme som han var. Jeg fikk det tilbake senere av broren. Det hele forløp meget bra orkestrene mellem, og vi hadde nu et aldri så lite felles grunnlag for sammenslåingen, men det var langt igjen dit! Hvad skulde orkestret hete? I Sandvika blev vi enige om at når orkestret skulde representere hele bygden, var Bærum Orkesterforening et høvelig navn, men vi i Sandvika vilde ikke forsvinne inn i den gamle Bærum Orkesterforening ved ren assimilasjon. Vi var jo også flest. Det var et nytt orkester som skulde dannes med helt nye oppgaver og målsetting. Motsetningene som til å begynne med var mer enn store, mildnet etter hvert. Der blev holdt en rekke medlemsmøter, og rådm. Halmrast var så interessert i saken at han selv var tilstede på ett av disse. Sammenslutningen var et faktum. Vi hadde imidlertid også en rekke andre vansker å stri med.

Det var en tid dårlig fremmøte til øvelsene. Hvad enten det skyldtes likegyldighet eller var uttrykk for sabotasje skal være usagt, men vi reiste da rundt og hentet medlemmene i deres hjem de av oss som hadde biler, så vi blev mange nok til å kunne holde øvelse med noe utbytte. Videre: Vi manglet bass til den ene av bassistene våre (Amundsen). Jeg fikk låne komponisten Ole Olsens gamle bass av frk. Rakel Gundersen, Bærums Verk mot personlig kausjon. Hendes far eide bassen. I dag er den levert tilbake til familien efter hele 5 års purring, og dessverre i elendig forfatning (Brann - dårlig vedlikehold). Amundsen var skiftarbeider, og så lenge han hadde skift, gikk det bra. Han var da borte om natten. Så kom han på dag-tid, og da blev det komplikasjoner. Det var så trangbodd at bassen bare kunne plasseres i sengen - det var ingen annen plass til den. Når mannen var borte hele natten, gikk det knirkefritt, men når begge skulde ha plass samtidig, måtte bassen vike plassen til fordel for kona. Kona stillet følgende ultimatum; "Bassen eller jeg". Amundsen hadde jo i virkeligheten intet valg, og Peder 2 blev alene. Vel. Så skulde det holdes generalforsamling, velges styre og gis lover. For at vi skulde bli ferdige i rimelig tid, og kunne ta fatt på våre praktiske oppgaver, skrev jeg hele lovutkastet, som blev vedtatt med små forandringer. Det er også senere utført enkelte forandringer, men stort sett er våre lover de samme og uforandret fra den gang. Det skulde så ansettes fast dirigent for orkesteret. Edv. Fl. Bræin ble ansatt efter konkurranse. Nu kunne vi endelig ta fatt på våre oppgaver, men Bræin var ustabil og vankelmodig, uteblev rett som det var fra øvelsene, og han fikk sparken allerede 1 ste semester. Som vikar fikk vi Herbert Bergene, som ledet orkesteret frem til dets 1 ste konsert. Den blev holdt i Sandvika Kino samme år, og forløp rel. vellykket. Vi var så heldige å beholde Bergene som dirigent i mange år. Senere har vi hatt flere dirigenter, og vi er dem alle takk skyldig for det arbeid de har nedlagt for orkestret. - Men: Man skal ikke være blind for at det kan være sundt med lederskifte og friskt blod innimellom. Orkestrets mål er å fremme forståelsen for god musikk, hjelpe unge musikere til rutine, gi unge talenter (fortrinnsvis fra bygden) anledn. til å spille med oss som solister (konsertrutine), og å skape et miljø med meningsfyllt fritidsaktivitet for ungdom og andre. Kvaliteten i orkestret er bedret etfterhvert, nivået høyner, og det er morsomt å være med fordi det rettes store krav til hver enkelt av oss. - Det er ingen stagnasjon. - Rekrutteringen er efterhvert blitt meget god, og vi gleder oss ved å ha fått med så meget fin ungdom med høy målsetting. Vi har den tid orkestret har bestått, hatt en rekke forskj. styrer og formenn, som alle, efter evne har nedlagt et betydelig arbeid for orkestret, og vi er dem alle takk skyldig for deres innsats. Dog synes jeg at det er trist at når økonomien ble ordnet gjennom kommunal støtte, så er de passive medlemmer skjøvet ut. De var vårt elite-publikum, og hadde derigjennom sin store betydning. Dette er blitt fullstendig oversett. Orkestrets historie fra de senere år kjenner vel de fleste av dere, og derfor lar jeg dette stoff ligge. Orkestret har gj. den tid det har bestått, holdt en rekke konserter, kulturaftener og offentlige opptredener. Vi har også hatt turnéer så vel innenlands som utenlands (Københavnerturen m/ konsert i Tivolis store sal). Orkestret er et representasjonsorkester for Bærum Kommune, og vi har spilt ved mange officielle tilstelninger. 2 Peder Pedersen, kontrabassist og æresmedlem i Bærum Symfoniorkester

Orkestret har vunnet seg en fast plass i bygdens kulturliv, og er her en ikke ubetydelig faktor. Dette er også i høy grad erkjent av Bærum Kommune som nu gir oss en fast årlig økonomisk støtte, stor nok til å dekke våre utgifter. Første bidrag vi fikk var på kr 6000,-, og i dag ligger vi på ca 43.000 kr. Denne faste økonomiske støtte fra kommunen har gjort det mulig for orkestret å engasjere en profesjonell, fast ansatt konsertmester, og det har betydd et vesentlig steg videre for orkestret. Med dette vil jeg få lov til å gratulere orkestret med de første 25 år, og uttrykke mitt ønske om gode og fruktbare arbeidsår fremover. Som veteran gleder det meg spesielt å se at barnet som engang hadde en smertefull fødsel, er godt levedyktig, og at ungdommen har sluttet godt opp om orkestret. Dette lover godt for fremtiden. Så langt Kaare Haugen ved 25 års jubileet i 1976. Nå ved avslutningen av vår 60-års jubileumssesong, er fortsatt fiolinisten og æresmedlem Øystein Glad aktiv i orkesteret, som den eneste som er igjen av dem som var med fra starten. Om Bærum Symfoniorkester etter 1976 Innledningsvis fremheves at filharmonikeren og fiolinist Herbert Bergene (senere rektor ved Bærum kommunale musikkskole) var orkesterets dirigent og inspirator frem til 1962 da han ble avløst av solo-bratsjist i Oslofilharmonien, Arne Slettsjøe. Senere var Tom Klausen dirigent fra 1968 til 1977 da solo-cellist i Oslofilharmonien Arne Novang overtok som fast dirigent. Jubileumskonserten i Universitetets Aula den 21. oktober 1974. Dirigent Tom Klausen. Konsertmester Reidar Elnan solist i Egil Hovlands fiolinkonsert.

Arne Novang virket som dirigent av og til fra ca 1975, men overtok som fast dirigent og kunstnerisk leder av orkesteret etter at Tom Klausen hadde sagt opp i 1977. Både Novang og Klausen hadde bekledde ansvarsfulle posisjoner i Oslo Filharmoniske Orkester i en årrekke, Novang som solo-cellist og Klausen som solo-oboist. Bærum Symfoniorkester kunne derfor glede seg over å ha fremragende fagfolk på dirigentplassen, noe som egentlig betydde at orkesterets prøver like mye var en orkesterskole som samspilløvelser. Konsert på Henie Onstad kunstsenter den 10. desember 1980. Dirigent Arne Novang. Program: Mendelssohn Hebridene, Schumann-Cellokonsert/solist Anne-Brit Sævig, Mussorgski Bilder fra en utstilling Fra slutten av 1970-tallet samarbeidet Bærum Symfoniorkester med flere berømte solister, blant annet var Camilla Wicks, den gang professor i fiolinspill ved Norges Musikkhøgskole, solist i L van Beethovens fiolinkonsert. Senere var Terje Tønnesen flere ganger solist i samme verk. I Johannes Brahms klaverkonsert nr 1 d-moll var Jens Harald Bratlie solist. Eva Knardahl gjestet orkesteret i Griegs klaverkonsert og Rachmaninoffs klaverkonsert nr 2 c-moll. Okko Kamu, den gang sjefsdirigent for Oslo-filharmonien, opptrådte som fiolinsolist både i J. C. Bachs dobbelkonsert sammen med Erik Niord Larsen (obo), og senere sammen med Anne-Brit Sævig Årdal i J. Brahms (dobbel)konsert for fiolin, cello og orkester. Bærum Symfoniorkester nøt godt av Arne Novangs sentrale posisjon i norsk musikkliv også på andre måter, blant annet ved at han inviterte kjente dirigenter til å dirigere orkesteret under konserter, der han selv innstuderte programmet med orkesteret på forhånd. Et særlig viktig resultat av denne arbeidsmåte var samarbeidet med Filharmonisk Selskaps Kor om oppføringen av G. Verdi's Requiem under ledelse av tidligere sjefdirigent i Oslo- Filharmonien, Miltiadis Caridis. Verket ble fremført i Jar kirke i Bærum og i Moss på vårparten i 1979 under Caridis ledelse og i november 1979 i Nidarosdomen. Nå såpass lenge etterpå er det hyggelig å lese et utdrag av det som sto skrevet i

Arbeider-Avisa (Trondheim) mandag den 26. november 1979: Den største del av æren for at framføringen ble så helstøpt og fengslende som den faktisk ble, tilkommer utvilsomt Miltiadis Caridis. Han er en storartet dirigent som tydeligvis vet på en prikk hvordan han vil ha det til å låte. Og med sin usedvanlig klare og instruktive bevegelser (samt med sin autoritet og inspirasjonsevne) ble resultatet overraskende godt. Bærum Orkesterforening stilte med et amatørorkester på 70 mann. De fleste av oss rynker kanskje litt på nesen når vi hører ordet "amatørorkester", men takket være Arne Novangs solide forhåndsinstruksjon og Caridis' ypperlige ledelse klang det forbløffende profesjonelt. Noe tynn klang var det av og til i strykerne (i forhold til den store besetningen), men helhetsinntrykket var over all forventning godt. Presisjonen var langt over det man hadde ventet i dette krevende verket og renheten var det heller ikke særlig mye å utsette på". Aftenposten var også til stede i Nidarosdomen. Mandag den 26. november 1979 kunne vi lese blant annet: Kunstnerisk leder for Bærum Orkesterforening, filharmonikeren Arne Novang, sier til Aftenposten at han ikke betrakter det kunstneriske nivået som det egentlige skillet mellom profesjonelle og amatører. Novang følger en linje for orkesteret som går ut på at man bestreber seg på å skape topp-musikk med amatør-krefter. Det gode resultatet i Nidaros-domen kom ikke overraskende på Novang: - Jeg stolte fullt og fast på at de vel 70 musikerne ville gjøre sitt beste, og det visste jeg ville bli godt nok, sier han til Aftenposten. Det hører med at Filharmonisk Selskaps Kor med sin instruktør Oskar Raaum også fikk sin fortjente del av den rosende omtale, og likeså solistene Frøydis Klausberger, Astrid Hellesnes Hukvari, Kåre Bjørkøy og Almar Heggen. Under Arne Novangs ledelse kom Bærum Symfoniorkester i 1970 og 80-årene til å fremføre verk som tradisjonelt ikke hører med til repertoaret for amatør-symfoniorkestre. Her nevnes blant annet "Bilder fra en utstilling" av M. Mussorgski, urfremføring av Eskil Hembergs "Kvinder" op. 46, en scenisk kantate laget på bestilling av og oppført i samarbeid med Kvindelige Studenters Sangforening. Ved 30-års jubileet i 1981 var pianistinnen Liv Glaser 3 solist i B. Bartoks klaverkonsert nr 3. P. Hindemiths "Symfoniske metamorfoser" var et annet uvanlig verk å oppføre av et amatørsymfoni-orkester. Søndag den 18. oktober 1983 ble en vemodig dag for de fremmøtte til konsert på Henie- Onstad kunstsenter på Høvikodden. Arne Novang hadde invitert Øivin Fjeldstad, som da var i sitt 80-ende år, til å dirigere konsertens 2. avdeling. Da Fjeldstad hadde fullført Johans Svendsens "Norsk Kunstnerkarneval" kunne vi som satt i orkesteret se at han måtte ta en tablett nitroglycerin, men et øyeblikk etter segnet han om på podiet og avsluttet på denne måten et langt og fortjent kunstnerliv. 3 Liv Glaser var for øvrig medlem av Bærum Orkesterforening som oboist i 1950-årene.

Omtrent på samme tiden kom et nytt kunstnernavn til syne. Truls Otterbeck Mørk var i begynnelsen av sin karriere og fremførte med stor overbevisning A. Dvoraks konsert for cello og orkester. Senere har han befestet sin posisjon som et stort internasjonalt navn. Wolfgang Plagge var (og er) en fast gjest som solist med Bærum Symfoniorkester og har fremført flere klaverkonserter med orkesteret, blant annet sin egen klaverkonsert nr 2 som på samme måte som hans 1. symfoni i 2 satser, var et bestillingsverk av Bærum Symfoniorkester. I 1985 reiste Bærum Symfoniorkester på tur til København og holdt konsert i Tivolis Koncertsal den 18. mai med Eivind Groven, Chr. Sinding, Geirr Tveitt og Johan Svendsen på programmet. For øvrig var Terje Tønnesen solist med orkesteret i E. Chaussons Poeme og Christian Sindings suite i a-moll for fiolin og orkester. Manuel de Fallas suite nr. 1 "Den tresnutete hat" avsluttet konserten. Denne turen ble i det store og hele bekostet av orkesterets egne tjente penger gjennom honorar for plateinnspilling av Gunnar Sønstevolls "Litania in Atlanta". Miltiadis Caridis gjestet orkesteret flere ganger på 1980-tallet og ledet minnerike fremførelser av både Mozarts "Rekviem" og G. Rossinis "Stabat Mater" sammen med Raaum-koret med islett av lokale krefter. Det er ved denne anledning bare nevnt et fåtall arrangementer som Arne Novang sto i spissen for i sin tid som kunstnerisk leder av Bærum Symfoniorkester. Arne Novang fylte 70 år den 26. januar 1990. På denne dagen var ikke bare Bærum Symfoniorkester fulltallig, men orkesteret vokste til nærmere 100 mann ved at musikkvenner strømmet til og ville være med å fremføre G. Mahlers symfoni nr 1, ikke bare av interesse for verket, men like mye for å hedre Arne Novang på hans store dag. Konserten som også omfattet Beethovens fiolinkonsert med Terje Tønnesen som solist, ble gjentatt i Fredrikstad og Sarpsborg. Med denne konserten sluttet Novang sitt faste virke i Bærum Symfoniorkester, for som han sa, å slippe yngre krefter til. Vi står i stor takknemlighetsgjeld til Arne Novang for det store arbeid han nedla i løpet av ca 15 år for musikklivet i Bærum. Bærum Symfoniorkester fra 1990 På 90-tallet endret driften av Bærum Symfoniorkester seg gradvis fra å være en frivillig kulturinstitusjon til å bli en organisasjon drevet mer etter forretningsmessige kriterier. Dette var en direkte følge av skjerpede krav til målrettet arbeid fra Bærum kommunes side, om vi skulle beholde driftsstøtten. Kultursjef i Bærum Bjørn Holmvik var en iderik personlighet som viste stor interesse både for Bærum Symfoniorkesters drift og andre sentrale kulturinstitusjoner i Bærum, men som også visste å stille krav til innsats. Dertil lå det i tiden at nøyaktig dokumentasjon for voksenopplæringstiltak representerte en viktig økonomisk inntektskilde som indirekte hadde fordeler for det musikalske nivå. Den tradisjonelle arbeidsmåten med fast dirigent for orkesteret tok også slutt. Arbeidet i orkesteret fikk mer preg av prosjektopplegg med faste målsettinger. Siden Bærum Symfoniorkester alltid har lagt vekt på samarbeid med andre kulturuttrykk, særlig kor, kan kanskje 90-årene sies mer enn før å være preget av fremførelse av store korog orkesterverk. 1990-årene ble således innledet med fremførelse av L van Beethovens 9. symfoni under ledelse av Neil Dodd fra Den Norske Opera. Korkreftene var lokale og instruert av orkesterets mangeårige samarbeidspartner Ellen Marie Vadseth Aksnes. I de

påfølgende år fulgte i rask rekkefølge Mendelssohn-Bartholdys oratorium "Elias", denne gang i samarbeid med Iver Kleives Kor og under hans ledelse. Dirigenten Kjell Seim som i begynnelsen av 1990-årene gjestet Bærum Symfoniorkester ofte, ledet senere fremførelsen av G. Puccini "Messa di Gloria" med Iver Kleives Kor. Dirigenten Arnulv Hegstad har stått for flere produksjoner, blant annet Mozarts "Rekviem" i samarbeid med Akademisk Korforening, G. Rossinis "Stabat Mater" i samarbeid med Oratoriekoret Cæciliaforeningen, og som et nytt høydepunkt i orkesteret virke, fremføringen av Verdis "Rekviem" i Helgerud kirke og i Oslo Konserthus i 1996 sammen med Akademisk Korforening og Oratoriekoret Cæciliaforeningen. Arnulv Hegstad fremførte også David Monrad-Johansens "Voluspaa" med medlemmer fra Akademisk Korforening og Cæciliaforeningen. Dirigent Arnulv Hegstad leder fremførelsen av H. Berlioz Messe solennelle solister og Cæciliaforeningen i Helgerud kirke den 18. mars 2002. Under ledelse av Tone Bianca Dahl har Bærum symfoniorkester arrangert konserter sammen med Den norske studentersangforening, bl.a. J. Brahms Alt-rhapsodi, Cherubinis Requiem Kurt Weils Das Berliner Requiem. Dirigenten Dag Nilssen har i løpet av 1990 vært den mest benyttede dirigenten for Bærum Symfoniorkester og er også den dirigenten som i de senere år har tilført orkesteret mest både av teknisk ferdighet og musikalsk uttrykk. Dag Nilssen har ledet en rekke orkesterkonserter med symfonier av blant annet Sibelius, Tsjaikovski, Sjostakovitsj, Dvorak og Johan Svendsen, og samtidig solistverk med fremstående norske solister. Av kirkemusikalske verk har Nilssen blant annet ledet fremførelser av J. Brahms "Ein deutsches Rekviem" sammen med Valen-koret og G. Faures "Rekviem" med Vestre Bærum Pikekor. Et stort løft for

musikklivet i Bærum fant sted høsten 1998 da Carl Orffs "Carmina Burana" ble oppført under Dag Nilssen dyktige ledelse sammen med Bærum Korverksted, og med et særdeles vellykket innslag av ballett fremført av ballettgruppen "Happy Feet" under instruksjon av Kirsti Skullerud. Av nye aktiviteter i Bærum Symfoniorkesters virksomhet har 1990-årene også omfattet en rekke produksjoner med "populær"-musikk i Oslo Konserthus gjennom engasjement av Sponsor Service AS. Disse konsertene har omfattet musikk av G. Gershwin, Wiener-musikk (Strauss, Lehar mv) og programmer med norsk musikk. Dag Nilssen har ledet de fleste av disse konsertene. Under Dag Nilssen ledelse har Bærum Symfoniorkester også stått sentralt i vellykkede oppførelser av operettene "Flaggermusen" av Johann Strauss d.y og "Den Glade Enke" av F. Lehar i Sandvika teater. Disse produksjonene har skjedd i samarbeid med Chorus Felix som ledes av Ellen Marie Vadseth Aksnes og sammen med ballettgruppen "Happy Feet" som ledes av Kirsti Skullerud. Det må nevnes at Bærum Symfoniorkester våren 1998 arrangerte en turne i England med konserter i Chester Cathedral og i Oswestry i samarbeid med Rhos Male Voice Choir. Rhos Male Voice Choir er sannsynligvis Wales (og Storbritannias) beste mannskor med en meget imponerende merittliste som omfatter mange turneer i USA, Europa og Japan og seire i mange internasjonale prestisjefylte korkonkurranser. Det var en stor opplevelse å fremføre E. Griegs "Landkending", "Soldatkoret" fra Gounods "Faust" og "Slavekoret" fra "Nabucco" av G. Verdi sammen med dette berømte koret. Kontakten med koret kom for øvrig i stand ved at orkestermedlem Holm Birger Holmsen (trombone) sammen med musikkvenner var på kanaltur i Wales og ved passende anledninger spilte jazz på båtdekket. Dette skjedde også utenfor prøvelokalet til Rhos Male Voice Choir og dermed var kontakten opprettet. Bærum Symfoniorkesters eget program på turen til Wales besto av E. Grieg: Symfonisk dans nr 4, tre stykker fra "Hundrad Hardingtonar" av Geirr Tveitt og Johan Svendsens symfoni nr 2 B-dur, alt under ledelse av Dag Nilssen. Turen til Wales ga tydeligvis mersmak på reising. Våren 2000 dro Bærum Symfoniorkester til Tynset og Røros, denne gang med Sven Nyhus som solist i Geirr Tveitts konsert for hardingfele og orkester (Tri fjordar). Programmet var ellers helt norsk med Johan Halvorsens Norsk Rhapsodi nr 1 som åpningsverk og Johans Svendsens symfoni nr 1 som avslutning, alt under Dag Nilssens energiske ledelse. I år 2000 ved inngangen til det nye millenium medvirket Bærum Symfoniorkester ved urfremførelsen av Jens Wendelboes oratorium LOGOS 2000 bestilt av og fremført sammen med Kor90 fra Gjøvik, profesjonell blåserrekke og under ledelse av komponisten selv. Verket ble fremført i Gjøvik Fjellhall, Lillehammer kirke og i Sandvika teater. Påskeaften 2001 ble LOGOS 2000 vist på TV2 etter forutgående innspilling i Jakobs kirke i Oslo.

Konsert i Universitetets Aula den 22. oktober 2000. Dirigent Dag Nilssen. Program: Beethovens fiolinkonsert/solist Stig Nilsson, Brahms symfoni nr. 2. Våren 2001 bega Bærum Symfoniorkester seg helt til Hämeenlinna i Finland, til Bærum kommunes finske vennskapsby, i forbindelse med Foreningen Nordens vennskapsmøte der. Konsertprogrammet var nordisk med Johans Svendsens Festpolonaise som åpning, så J. Sibelius fiolinkonsert med 19 år gamle Kirsi-Marja Alanen fra Hämeenlinna som fremragende solist, og så H. Alvens Midsommarvaka, islandske Jón Leifs Hinsta kvedja, C. Nielsen Hanedans fra Maskerade og E. Griegs Symfoniske dans nr 4. Dirigenten Dag Nilssen bant det hele sammen med tekst og sang endog Såg du noke til kjærringa mi til publikums store fornøyelse og avsluttet konserten med Finlandia. Det virket som finnene likte det godt og det gjorde åpenbart også ordfører Odd Reinsfeldt som var til stede sammen med sentrale politikere fra Bærum og Foreningens Nordens Venner fra de nordiske land. Kulturkonsulent Marke Vornanen i Hämeenlinna kommune var vår hjelpsomme og hyggelige vert under oppholdet. Fra slutten av 1990-tallet har Bærum Symfoniorkester samarbeidet med dirigenten Bjarte Engeset flere ganger. Det startet med Romeo og Julie, herunder Johan Svendsens Orkesterfantasi Romeo og Julie, P. Tsjaikovskijs Romeo og Julie Ouverture og S. Prokofieffs Suite fra ballettmusikken til Romeo og Julie. I november 1998 gjestet Bjarte Engeset orkestret igjen, denne gang i J. Brahms: Tragisk overture, R. Schumann: Konsert for cello og orkester a-moll (solist Katharina Hager) og E. Elgar: Enigma -variasjoner. Blant høydepunktene i de senere å teller konserten med Bjarte Engeset i mars 2000 med J. Sibelius 2. symfoni og med fiolinfantomet Ju-Young Baek (Korea/USA) som solist i J. Sibelius fiolinkonsert. Markeringen av Bærum Symfoniorkesters 50 års jubileum fant sted med konsert i Sandvika teater den 24. november 2001. Det var naturlig å legge vekt på de musikalske ressurser som befinner seg i Bærum. Johan Kvandals verk Triptychon innledet konserten. 14 år gamle Anna Margrethe Haugland Nilsen var imponerende dyktig solist i P. Tsjaikovskijs fiolinkonsert. Som avslutningsverk hadde dirigenten Dag Nilssen valgt I. Stravinskys Ildfuglen (suite 1919-versjon). Verk med så stor vanskelighetsgrad som Ildfuglen er ikke noe naturlig valg for et amatør-symfoniorkester, men vi får se det slik at ferdighetsnivået på

amatørmusikerer er blitt meget bedre på 50 år, det er ikke sannsynlig at Ildfuglen kunne vært spilt i Sandvika kino den 24. april 1952. I driftsåret 2002 samarbeidet orkestret igjen med dirigenten Arnulv Hegstad og Cæciliaforeningen med oppføring av Hector Berlioz Messe solennelle, uroppført i 1825 og 1827 i Paris og senere glemt til den ble gjenfunnet 1992. Våren og høsten 2002 feiret Bærum Symfoniorkester sammen med dirigenten Dag Nilssen komponisten Richard Rodgers 100 års jubileum med konserter i Hjertnes amfi i Sandfjord og i Sandvika teater. Programmet var sammensatt av de musikalske høydepunkter fra musikalene The King and I, Carousell, Oklahoma, South Pacific og Sound of music blant andre. Utover på 2000-tallet samarbeidet orkestret i flere år med Dag Nilssen og kunstforeningen Kulturelt initiativ i Sandefjord om sommerkonserter i Hjertnes amfi. Konsertene hadde et stort publikum der en rekke kjente solister medvirket. I september 2003 hadde Bærum symfoniorkester gleden av å medvirke under åpningen av Bærums nye Kulturhus i Sandvika. Som naturlig var, besto programmet av musikk bestilt av Bærum kommune for anledningen: Wolfgang Plagges Konsertstykke med tema av Geirr Tveitt som er å høre fra klokkespillet i Bærum rådhus. Kulturhuset er for Bærum symfoniorkester stedet der vi stadig vender tilbake til for konsertfremførelser. I denne sammenheng må særlig nevnes Bærum symfoniorkesters Nyttårskonserter som har vært et fast og populært innslag hvert år siden januar 2004. Programmene har omfattet helaftens verk som Lehars Czardasfyrstinnen og Rodgers/Hammersteins Carousell, eller sammensatte programmer med vekt på festlig musikk ved inngangen til det nye året. I desember 2004 samarbeidet orkestret med ballettgruppen KGB (Kristine Glennes Ballettskole) om fremførelse av så godt som hele P. Tsjaikovskijs ballett Nøtteknekkeren. Kulturhusets orkestergrav viste seg romme hele orkestrets ca 60 medlemmer og akustikken fra orkestergraven viste seg å være utmerket i salen. Ved 100-årsjubileet i 2005 arrangerte Bærum symfoniorkester en Nasjonal festkonsert i Kulturhuset, selvfølgelig med bare norsk musikk. Trygve Madsens ouverture Et gjenhør med året 1905 var bestilt av NASOL og ble fremført sammen med bl a Johan Halvorsens Fossegrimen med Sven Nyhus som solist på hardingfele. I september 2005 var Bærum symfoniorkester vertskap for Akademisches Orchester Leipzigs besøk i. Akademisches Orchester Leipzig er et tradisjonsrikt amatørorkester som ble grunnlagt i 1950-årene og opprinnelig hadde tilhørighet til Universitetet i Leipzig. Orkestrets grunnlegger Dr. Horst Förster var fortsatt orkestrets dirigent ved besøket hos oss. Han ønsket å fremføre Beethovens 9. symfoni samt Harald Sæveruds Kjempeviseslåtten under besøket. Bærum symfoniorkester tok utfordringen og takket være Arnulv Hegstads innstudering av verket både for Bærums symfoniorkester og for medvirkende kor, Akademisk korforening, Cæciliaforeneingen og Bærum Bachkor, var vi godt forberedt til konserten i Oslo konserthus den 24. september. Fra Leipzig-orkestret deltok ca 60 musikere, herunder en nærmest komplett blåserbesetning, men med atskillig bistand av strykere fra Bærum symfoniorkester. Konserten ble en stor opplevelse for de medvirkende. Dirigenten Horst Förster kunne vel sies å stille strenge krav til kvalitet, men markerte det på en måte som kanskje passet bedre i den tradisjon han hadde sin bakgrunn fra. Hans kommentar ved avreisen var nach den gegebenen Voraussetzungen war das Konzert einigermassen gut

gelungen. Det hører med til historien at samarbeidende kor og Bærum symfoniorkester fremførte Beethovens 9. symfoni med egne krefter i Hjertnes, Sandefjord, under ledelse av Arnulv Hegstad uken før besøket fra Leipzig. Kjære publikum! Det er en glede å ønske Akademiske Orkester velkommen til Bærum og Oslo. Sammen med Bærum Symfoniorkester vil orkestret oppføre Ludwig van Beethovens store verk symfoni nr. 9. Konserten ledes av Leipzig Akademiske Orkesters gründer og dirigent Dr. Horst Förster. Samarbeidet er kommet i stand som et ledd i programmet for Deutsche Kulturtage in Norwegen 2005 og gjennom de internasjonale kontakter Norske Symfoniorkestres Landsforbund (NASOL) har. Orkestret blir for anledningen på godt over 100 musikere, og i symfoniens 4. sats deltar profesjonelle solister og et kor på ca. 120 sangere, vesentlig bestående av Cæciliaforeningen og Bærum Bachkor. Leipzig Akademiske Orkester feirer denne sesongen sitt 50- års jubileum. Det er et amatørorkester med ca 50 medlemmer og spiller stadig for fulle hus i Leipzigs berømte Gewandhaus store sal. Det er svært hyggelig for Bærum Symfoniorkester og norsk amatørmusikk at de i anledning jubileet har tatt kontakt med oss. Bærum Symfoniorkester rundet 50 år for et par år siden og har ca 70 medlemmer. Orkestret er rregnet som et av landets beste amatørsymfoniorkestre og arrangerer en rekke konserter hvert år. Bente Sundsdal, styreleder Bærum Symfoniorkester Senere på høsten 2005 gjestet for første gang dirigenten Cathrine Winnes Trevino orkestret. Om ung Bærums-jente hadde hun noen år tidligere vært solist med orkestret i Glasunovs saksofon- konsert. Hennes instruksjon og ledelse av Mozarts ouverture til Tryllefløyten og Mendelssohns Reformasjonssymfoni ble meget godt mottatt av orkestret, og ikke å forglemme hennes samarbeid med pianisten Tor Espen Aspaas i Sjostakovitsj klaverkonsert nr. 2. Ved Nyttårskonserten i januar 2006 samarbeidet Bærum symfoniorkester igjen med dirigenten Dag Nilssen, denne gang med fremførelse av Richard Rodgers operette «Carusell» og med hyggelig samarbeid med solister, Drammen Operakor og ballettgruppen Happy Feet. Denne oppsetningen viste seg å bli den siste av et noe større format som Bærum symfoniorkester hadde ansvar for å gjennomføre. Ingen av de medvirkende solister, regissør eller dirigent hadde urimelige lønnskrav, men alt til sammen utgjorde en samlet utgiftspost som orkestret senere ikke har hatt mulighet til dekke. I februar 2006 hadde Bærum symfoniorkester besøk av Nasjonalballetten for fremføring av en forkortet versjon av P. Tsjaikovskijs ballett Svanesjøen. Initiativtaker til samarbeidet var sjefsprodusent ved Nasjonalballetten Helle Sørbye Larsen, godt kjent med vårt orkester fra tiden som balletansvarlig i Kulturadministrasjon i Bærum kommune. Forestillingene ble ledet av den alltid velsette dirigenten Terje Boye Hansen. I mai 2006 gikk så ferden til Leipzig for gjenbesøk av Akademisches Orchester Leipzig. Nå var det vår tur å være gjest. Akademisches Orchesters faste konsertlokale var intet mindre enn

verdensberømte Gewandhaus. Der ble Bærum symfoniorkester vist til rette for konsert den 15. mai. Presis kl 20.00 entret orkestret podiet for et fullsatt Gewandhaus Grosser Saal. Forventningen av til å ta og føle på, sikkert også for dirigent Dag Nilssen og klaversolist Helge Kjekshus. Både Griegs symfoniske danser, Griegs klaverkonsert og Johan Svendsen symfoni nr 2 B- dur ble særdeles godt mottatt med langvarig stående applaus fra publikum. Omtalen i avisen dager etter var som følger: Under Dag Nilssens ledelse spilte gjestene Edvard Grieg: En musikalsk patriot, som mer enn noen annen både før og etter ham, gjorde landets vakre musikk verdensberømt. Slik begynner aftenen med sats 1 og 4 fra de symfoniske danser, der Grieg for første gang bearbeider norske folkedanser i et orkesterverk. Og Nilssen leder de to Allegro-satser i høyt tempo, noe som tjener totalinntrykket, men som blant treblåserne uttvisker mange solo-løp til opphetede fingerøvelser. Det er de store buer, de svulmende crescendi som fasinerer, også i påfølgende klaverkonsert i A-moll som får en helt egen karakter. Sammen med Helge Kjekshus ved flygelet skaper Nilssen kraftfulle høydepunkter. Også den melankolsk myke side, særlig i andre sats i denne udødelige komposisjon, lykkes Kjekshus med noen inntrykksfulle filigrante piano-passasjer. Publikum er overbegeistret, og viser, etter den gjennomgående vellykkede fremføring av B-dur symfonien av Griegs samtidge og landsmann Johan Severin Svendsen, et så energisk bifall at Nilssen med sjarmerende aksent (på tysk) bekjentgjør at som ekstra spilles et utsnitt av symfonisk dans nummer fire... Ja, vi elsker dette landet, synger nordmennene i dag, de rives med og begeistres av musikken til Grieg og Svendsen. Anmeldt av Susan Weitershagen Norsk oversettelse ved Per Årva Kritkkk skrevet av Susan Weitershagen: Gewandhauskonsert, Vi elsker dette landet? Hyllene på supermarkedene er utsolgt, også for rødhvite-blå hatter, av flagg og girlandere er det knapt noe til overs. De omtrent fireogenhalv million innbyggere i Norge holder nemlig idag sin nasjonalfestdag og gjør det så eksessivt, som man knapt ville tiltro det kjølige skandiviske gemytt. Ikke bare feirer norske kvinner og menn de korte sommernettene storartet tvers igjennom, men de har også tilbøyelighet til musikalsk eufori, det beviste konserten, som Akademisches Orchester Leipzig hadde invitert Bærum symfoniorkester til mandag aften. Jo, vi orkestret var nok litt oppstemt da vi tok fatt på hjemveien den 16. mai, men ikke verre enn at bare ett orkestermedlem forsov seg og måtte ta seg hjem på egen hånd.

Det kan også tilføyes at vårt orkesters medlemmer selv dekket reise og opphold på hotell i Leipzig, til forskjell fra besøket hos oss av Akademisches Orchester Leipzig der Bærum Symfoniorkester sørget for innkvartering av våre gjester hos orkestermedlemmene og medlemmer i Deutsch-Norwegische Gesellschaft. Transport til prøvelokale, konsert og forpleining ble satt stor pris på av våre gjester. Fra Bærum Symfoniorkesters besøk i Leipzig i 2006 Unge dirigenter Men orkesterarbeidet måtte gå videre. Som et nytt innslag ble det for første gang engasjert kvinnelige dirigenter. Halldis Rønning gjorde et pålitelig inntrykk i Mozarts symfoni g-moll nr. 40 og likeledes Cathrine Winnes Trevino i Mendelssohns Reformasjonssymfoni. Som et høydepunkt må også nevnes fremførelsen av Sjostakovitsj symfoni nr 7 i november 2007 under Bjarte Engesets ledelse. Et svært krevende verk som gjorde det nødvendig med flere profesjonelle forsterkninger på flere instrumentgrupper. Et ytterligere høydepunkt var orkestrets turne til Altea i Spania i juni 2008, Bærum kommunes vennskapsby og hvor Bærum kommune eier og driver et aldershjem. Bærums ordfører Odd Reinsfeldt og kultursjef Trine Bendixen ledsaget delegasjonen til Altea. Begge deltok ved orkestrets konserter som var meget godt besøkt av nordmenn med tilhold i området. Naturlig nok valgte dirigenten Dag Nilssen å fremføre et spansk-inspirert program.

Unge solister I årene 2008 og 2009 hadde Bærum symfoniorkester gleden av å akkompagnere søstrene Elbjørg og Ragnhild Hemsing, Elbjørg i Bruchs fiolinkonsert og Ragnhild i Tsjaikovskijs fiolinkonsert. Begge har gjort stor suksess som solister og er etablert som internasjonale kunstnere. Deres medvirkning ved våre konserter ble mottatt av et begeistret publikum. I november 2009 gjorde Bærum Symfoniorkester et nytt musikalsk «gjennombrudd» ved fremføringen av A. Bruckners 4. symfoni, et verk som i omfang og vanskelighetsgrad nok ikke hører med til amatørsymfoniorkestres repertoar. Dirigenten Kjell Seim tok på seg oppgaven å innstudere verket, god assistert av dirigenten Jon Terje Svendsen, som også ledet en av de to oppførelser. Blant mange fortjenstfulle medlemmer i Bærum Symfoniorkester er det grunn til å nevne Rolv Tvedtnæs. Som musiker var han alltid på plass i kontrabassgruppen og i tillegg påtok han seg i løpet av mange år tillitsverv som sekretær og kasserer. Han døde brått på vei til konsert i Store Studio i april 2010. Allerede på dette tidspunkt var hans eget orkesterverk «Postludium» planlagt fremført på en av orkestrets konserter. Han fikk dessverre ikke oppleve fremføringen som skjedde den 13. juni 2010 i Bærum kulturhus. Året 2010 munnet ut med nok et musikalsk høydepunkt for mange av Bærum Symfoniorkesters medlemmer. Bjarte Engeset hadde valgt å fremføre J. Brahms Klaverkvartett op 25 i G-moll, arrangert for orkester av Schönberg. Som solist var pianisten Christian Ihle Hadland engasjert til å fremføre A. Dvoraks klaverkonsert. Begge verk må sies å ha en spesiell musikalsk tyngde som setter varige spor. Både dirigent og solist befestet sine kunstneriske kvaliteter på denne konserten. Jubileumsåret 2011 Bærum Symfoniorkester innledet sin 60-års jubileumssesong med nyttårskonsert i Bærum kulturhus i januar. Det var den åttende tradisjonelle nyttårskonserten etter at Bærum kulturhus åpnet 2003. Orkestrets nyttårskonserter er med årene blitt omfattet av stadig større oppmerksomhet og publikumstallet har økt jevnt og trutt. Bærum kommune har vist Bærum Symfoniorkester en særlig oppmerksomhet ved disse konsertene ved at Bærum kommunens

kulturpris utdeles i forbindelse med konsertene. Ved en av disse anledningene kunne Bærum Symfoniorkester glede seg spesielt da vår mangeårige samarbeidspartner Kjersti Skullerud, leder av Happy Feet ballettensemble, mottok kulturprisen. Vi har også merket oss at Bærum kommunestyre sluttet å arrangere julemiddag for sine representanter og isteden har kjøpt billetter til våre nyttårskonserter. Nå i jubileumsåret 2011 har Bærum symfoniorkester vært på utenlandstur igjen i juni. Denne gang til Island og Reykjavik for musisering med gamle venner, Reykjavik Operakor som besøkte oss i 2002 med oppføring av Mendelssohns oratorium Elias under ledelse av dirigenten Gardar Cortes. Vår tur til Island ble motivert av å samarbeide med det fremragende operakoret og gjerne med bakgrunn til vår felles norrøne kulturarv. David Monrad Johansens Voluspaa for solister, kor og orkester med tekst fra Den eldre Edda var et naturlig valg som ble godt mottatt av våre samarbeidspartnere på Island. Det ble en stor opplevelse å fremføre dette verket i Reykjaviks nyåpnede og storslåtte konserthus Harpa. Denne opplevelse i tillegg til sosialt samvær med turer til de berømte severdighetene som Island kan vise frem, gjør at trivselen for orkestermedlemmene seg i mellom blir av beste merke. Fra Bærum Symfoniorkesters konsert i Harpa konsert og operahus i Reykjavik I skrivende stund nærmer vi oss utgangen av året 2011. Bak oss har vi en rekke konserter som ikke er omtalt i detalj i denne fremstilling, men som fremkommer i vedlegget fullstendig konsertplan 1976-2011. Likevel er det naturlig å nevne de siste konsertene dette året, C. Saint- Saëns orgelsymfoni nr. 3 og F. Schuberts symfoni i h-moll fremført i Jar kirke den 25. september, kanskje den beste prestasjon noensinne i Bærum symfoniorkesters 60-årige virke. På en måte har Kaare Haugens ønske ved 25-årsjubileet slått til om gode og fruktbare arbeidsår fremover. Forfatteren av dette lille skrift nå ved 60-årsjubileet gjør Kaare Haugens ord gjerne til sine. Kammerkonsertene på Bekkestua bibliotek I januar 1993 begynte Bærum Symfoniorkester å arrangere kammerkonserter i samarbeid med Bekkestua biblioteks musikkavdeling. I første omgang tok vi sikte på å arrangere tre konserter frem til påske det året. Ambisjonene var ikke beskjedne når vi ser tilbake på repertoaret som ble spilt på åpningskonserten den 30. januar:

Joseph Haydn: Strykekvartett op. 77 nr 1 Fremført av Petter Nyborg, 1. fiolin Anne-Berit Halvorsen, 2. fiolin Per Årva, bratsj Hans-Jørgen Østraat, cello Dertil Paul Hindemith: "Kleine Kammermusik für fünf Bläser" Fremført av Lage Jonsborg, fløyte Eystein Paasche, oboe Bjørn Horgmo, klarinett Bjørn Ringstad, fagott Svein Rasmussen, horn Journalist Sverre Ørstavik i Budstikka var til stede og omtalte konserten i velvillige ordelag. Det har vist seg at initiativet var levedyktig og kammermusikkserien har fortsatt med ca tre konserter hvert år, hovedsakelig med musikere fra Bærum Symfoniorkester, men også i samspill med velsette gjester fra andre musikkmiljøer. Nå 18 år etter at kammerkonsertene startet har det vært arrangert 49 konserter (+) og 114 verk der ca 80 musikere har deltatt. Først og fremst har Bærum blåserkvintett utvist stor aktivitet med 15 fremførelser. Som individuelle musikere ligger Bjørn-Ketil Sveen, fiolin, og Jon Fanavoll, obo, på topp med 15 individuelle opptrender hver. Det vises ellers til egne vedlegg om fremførte verk og musikerliste. Det har vært en økende oppslutning fra publikum gjennom årene til glede for de medvirkende. Kammerkonsert på Bekkestua bibliotek den 17. november 2001. Bjørn-Ketil Sveen er fiolinsolist og Tor Erik Langset bratsjsolist i Kurt Atterbergs Suite for fiolin, bratsj og strykere.

Andre viktige medspillere Bærum Symfoniorkester har siden begynnelsen av 1990-tallet hatt et vellykket samarbeid med Statens Operahøgskole der operahøgskolens avgangsklasser har vært solister med orkestret under ledelse av rektor Kresimir Sipusch. Orkesteret medlemmer har hatt stor glede av å oppleve å få spille noe av den vidunderlig vakre operalitteraturen sammen med begavete unge sangere, som vi nå etter hvert ser igjen og hører fra den Norske operas hovedscene. Dette samarbeidet har fortsatt etter at Sipusch sluttet som rektor og har fortsatt med Terje Boye Hansen som dirigent og inspirator. Bærum symfoniorkester har hatt gleden av å samarbeide med en lang rekke andre organisasjoner med musikk, teater eller dans som kulturuttrykk. I alt har Bærum symfoniorkester arrangert 171 konserter/forestillinger i samarbeid med andre der Statens operahøgskole topper listen med 16 konserter, deretter Akademisk korforening med 14 konserter. Dansegruppen Happy Feet under ledelse av Kirsti Skullerud har vært vår velsette samarbeidspartner i 12 forestillinger, Cærciliaforeningen oratoriekor i 11 konserter og Sandvika Blandede Kor også 11 ganger. Et eget vedlegg gir detajert oversikt. Bærum kommune Et lokalt amatør-symfoniorkester er avhengig av støtte fra ulike hold. I den tiden Bærum Symfoniorkester har eksistert har Bærum kommune vært en nødvendig og velvillig samarbeidspartner. Som nevnt tidligere kom Bærum kommune sterkt med i orkestrets drift allerede fra begynnelsen gjennom rådmann Halmrasts initiativ. Senere da Carsten Munch ble ansatt i kommunen som kinosjef og senere kultursjef, fikk Bærum Symfoniorkester til overmål gode vilkår gjennom et årlig driftsbidrag som andre orkestre bare kunne drømme om. Carsten Munch deltok også aktivt i avviklingen av og ved tilstedeværelse under orkestrets konserter i mange år. Etter Carsten Munch kom filharmonikeren Bjørn Holmvik til Bærum som kultursjef. Han hadde allerede gjort furore som orkestersjef i Norrköping og forventningene var store. Vi ble ikke skuffet, med sin kunstneriske innsikt og evne til å gjennomføre prosjekter, støttet han opp om Bærum Symfoniorkesters drift gjennom veiledning i orkesterstyrets møter og ved invitasjon til samarbeid om fellesprosjekter med andre kulturuttrykk. For vårt vedkommende er det særlig hyggelig å tenke tilbake på de vellykkede operetteforestillingene Flaggermusen og Den Glade Enke som konsertteater, som han tok initiativ til å arrangere i Sandvika teater. Det gode samarbeid med kulturetaten i Bærum kommune har fortsatt frem til denne dag, senere år ved kultursjef Trine Bendixen og hennes medarbeidere. Siden 2004 har Bærum symfoniorkester hatt status som Fyrtårn i kommunen noe som vi kan oppfatte som en erkjennelse av at vår virksomhet er verdsatt og trolig også vært vurdert som kvalitetsmessig verdifull. Statusen som Fyrtårn betyr også betydelige overføring av driftsmidler som gjør det mulig for orkestret å planlegge langsiktig. Dette er vi selvsagt meget takknemlig og glad for. Asker og Bærums Budstikke Kulturinstitusjoner som retter sin virksomhet mot publikum trenger et godt samarbeid med media og helst positiv omtale. Asker og Bærums Budstikke har i alle år vært Bærum Symfoniorkesters viktigste mediakontakt og det er all grunn til å fremheve journalist Sverre

Ørstaviks betydning ved å gjøre kjent for allmennheten det som gjennom årene har skjedd på kulturfronten i Bærum. Vi savner Sverre Ørstaviks kvalifiserte omtaler av kulturarrangementer i Bærum etter at han for noen år siden trådte inn i pensjonistenes rekker. Årene fremover Det legges ned mye ressurser i musikkopplæring av barn og ungdom i Bærum. Grunnlaget for at Bærum Symfoniorkester som voksenorkester skal leve videre og utvikle seg er derfor opplagt til stede. Det er imidlertid en utfordring å motivere de unge til fortsatt musikalsk utfoldelse i konkurranse med alle andre aktiviteter som tilbys de unge. Bærum Symfoniorkester har sammen med utdanningsinstitusjonene her en viktig arbeidsoppgave foran seg. Vedlegg BSOs konserter 1976 2011 (totaloversikt) BSOs repertoar 1976 2011 Samarbeidende Kor og kulturorganisasjoner Dirigenter engasjert i BSO Solister som har medvirket ved BSOs konserter BSOs kammerkonserter, totaloversikt BSOs kammenkonserter, medvirkende musikere BSOs kammerkonserter, verkliste Konsertfrekvens pr år Styresammensetning 1951-2011 Irene Burazers programillustrasjoner og Elisabeth Zieglers grafiske programomslag