Sammendragsrapport: Miljøovervåkning av olje- og gassfelt i Region IV i 2014

Sammendragsrapport: Miljøovervåkning av olje- og gassfelt i Region IV i 2014 Miljø SAM-Marin

Innhold Sammendrag og konklusjoner... 3 1. Innledning... 4 2. Materiale og metoder... 5 3. Omtale av feltene... 8 4. Omtale av regionen... 12 5. Anbefalinger... 14 6. Oppsummerende tabeller... 17

Sammendrag og konklusjoner Etter oppdrag fra Statoil Petroleum AS gjennomførte Uni Research Miljø SAM-Marin miljøovervåkningen av Region IV i 2014. I undersøkelsen inngikk følgende felt: Vega, Visund Nord, Visund, Visund Sør, Snorre A-TLP, Snorre B, Gjøa, Vigdis B,C,G,H, Vigdis D, Vigdis F, Tordis, Statfjord A,B,C, Gullfaks A,B,C, Gullfaks Sør, Kvitebjørn og Valemon. Prøveinnsamlingene ble foretatt fra M/S Ocean Response i perioden 19. mai til 10. juni 2015. I alt ble det tatt prøver fra 258 stasjoner, hvorav 16 var regionale stasjoner. Det ble totalt samlet 700 prøver til biologisk analyse, 774 prøver til THC-analyse, 774 prøver til tungmetallanalyse (Cu, Cr, Zn, Ba,Pb, Cd og Hg), 270 prøver til NPD/PAH-analyse og 140 prøver til geologisk analyse. Fra feltene Statfjord C og Snorre A-TLP og de tilhørende regionale stasjonene SFC-06R og SRP-10R ble det i tillegg tatt seksjonerte sedimentprøver til måling av radioaktive isotoper. Tilsvarende undersøkelser er foretatt i 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og 2011 og sammenligninger er foretatt og vist i kapitlene som omhandler hvert enkelt felt. I 2014 ble regionen inndelt i tre subregioner, som tidligere. subregion Dyp (283-359 m dybde), som omfatter feltene Gjøa, Snorre B, Snorre A-TLP, Vigdis B,C,G,H, Visund og Visund Sør var dominert av pelitt (61 %), med et innslag av sand (39 %). Subregion Grunn(127-246 m dybde) omfatter Gullfaks A, Gullfaks B, Gullfaks C, Gullfaks Sør, Kvitebjørn, Statfjord A, Statfjord B, Statfjord C, Tordis, Valemon, Vigdis D og Vigdis F, og var dominert av sand (88 %). Subregionen som omfatter Visund Nord, Vega (Central) og Vega Sør hadde det største dypet (377-380 m dybde), finest sediment (84 % pelitt) og høyest innhold av metaller, blant subregionene. Subregionen omfattet i 2014 tre felt, og fikk navnet Dyp-sentral, for å reflektere både dyp og geografisk posisjon i forhold til de andre subregionene. Innholdet av metaller var høyest i subregion Dyp-sentral og lavest i subregion grunn. Dette tilskrives naturlige egenskaper ved sedimentet, der fint sediment binder mer metaller enn grovere sediment. Undersøkelsen i 2014 omfattet 20 felt. Ved fem av disse (Visund Sør, Vigdis D, Vigdis F, Gullfaks B og Valemon) nådde innsamlingsprogrammet ut til upåvirket sediment for alle undersøkte parametere i alle retninger. Ved de øvrige 15 feltene lå minst en av parameterne THC, barium, eller andre metaller over LSC for subregionen ved ytterste stasjon i minst en retning. For én av disse femten feltene (Gullfaks Sør) nådde man ukontaminert sediment ved fem av seks rammer. Når man ikke finner yttergrensen for kontaminert område, er det ikke mulig å beregne et nøyaktig maksimumsareal for kontaminering. Faunaen ble ikke undersøkt ved Vigdis D i 2014. Bunnfaunaen var forstyrret på en eller to stasjoner ved åtte av feltene (Gullfaks A, Gullfaks C, Tordis, Snorre A-TLP, Snorre B, Statfjord A, Statfjord B og Statfjord C). De viktigste observasjonene som kan oppsummeres er: - På grunn av et utslipp av injisert borevæske på Statfjord B ble det registrert et høyt nivå av THC (max 3 100 mg/kg, snitt 2 800 mg/kg) ved SF-01. Side 3 av 21

- Stasjoner nær feltsenteret ved Gullfaks C, Snorre A-TLP, Snorre B, Statfjord A og Statfjord C hadde THC konsentrasjoner over 100 mg/kg. I tillegg til disse feltene, hadde Vigdis nordliggende templater, Vigdis D og Tordis stasjoner med gjennomsnittlige THC konsentrasjon over 50 mg/kg. - Dataserien viser at det gradvis har skjedd en reduksjon i nivåene av tungmetaller og oljehydrokarboner siden undersøkelsene i 1996, når man ser bort fra uhellsutslippene. - Ved felt der man nylig har startet boreaktivitet og utslipp av prosessvann, observeres økninger i metaller og oljeinnhold i sedimentet i forhold til grunnlagsundersøkelsene. - Antall stasjoner med påvirket fauna er redusert i forhold til 2011. 1. Innledning Etter bestilling fra Statoil Petroleum AS ble Uni Research AS, SAM-Marin, gitt i oppdrag å gjennomføre en miljøovervåkning ved offshore olje- og gassinstallasjoner i Region IV i 2014. Undersøkelsen som ble utført i perioden 19. mai til 9. juni 2014 var den syvende regionale overvåkingsundersøkelsen i Region IV. Den første ble utført i 1996 (Jensen et. al., 1997), den andre i 1999 (Mannvik et. al., 2000), den tredje i 2002 (Mannvik et. al., 2003), den fjerde i 2005 (Mannvik et. al., 2006), den femte i 2008 (Vassenden et al 2009) og den sjette i 2011 (Johansen m. fl., 2012). Før de regionale overvåkingsundersøkelsene startet ble det utført feltspesifikke undersøkelser på mange av feltene, både i Region IV, og ellers på norsk sokkel, men resultatene fra undersøkelser før 1996 er ikke tatt med, eller vurdert i denne rapporten. Hensikten med undersøkelsen har vært å fastslå miljøstatus for hvert enkelt felt og for regionen, samt å vurdere eventuelle endringer i miljøforholdene i forhold til tidligere undersøkelser. Materialet som er opparbeidet i forbindelse med denne undersøkelsen vil inngå i bakgrunnsmateriale for fremtidige vurderinger av miljøstatus. Alle de 20 feltene som ble besøkt i 2014, har alle blitt undersøkt før. Ved Vega, Visund Sør og Valemon var dette den første regulære overvåkingsundersøkelsen. I alt ble det samlet prøver fra 258 stasjoner, hvor av 16 var regionale stasjoner og 242 var feltspesifikke stasjoner. Innsamlingen fulgte prøvetakingsprogrammet som var utarbeidet for undersøkelsen med kun mindre endringer i forhold til posisjonering av prøvetakingsstasjoner. De innsamlede prøvene har blitt undersøkt med hensyn på fysisk sedimentkarakteristikk, kjemisk innhold og bunnfauna. Prøveinnsamling, prøveopparbeiding og behandling av resultatene ble utført etter Retningslinjer for miljøovervåking (TA-2848/2011). Ellers er prosedyrer beskrevet i NS-EN ISO 5667-19 for sedimenter og NS-EN ISO 16665 for bunnfauna, samt de kvalitetssikrede og akkrediterte arbeidsprosedyrene hos Seksjon for Anvendt Miljøforskning (SAM-Marin), Eurofins Environment Testing Norway AS og Molab AS. Side 4 av 21

2. Materiale og metoder Prøveinnsamlingen ble foretatt fra M/S Ocean Response som var innleid til formålet av Statoil Petroleum AS. Toktet startet fra Coast Center Base (CCB), lokalisert på Ågotnes i Fjell, 19. mai 2014 og ble avsluttet 10. juni. På turen var det med prøvetakingsmannskap fra Uni Research AS og Kvitsøy Sjøtjenester AS. Prøveinnsamlingen begynte ved Gjøa og ble avsluttet ved Visund Sør (Figur 1). Region IV ligger mellom 60 og 61 N på norsk sokkel i Nordsjøen og vanndypet varierte mellom 127 og 385 meter. Figur 1. Kart som viser plasseringen av feltene i forhold til Norges vestkyst. Kartkilde: ArcGis Prøvestasjonenes posisjon (UTM Zone 31 ED-50) var opplyst i programmet for undersøkelsen med korrigeringer foretatt av oppdragsgiver. Surveyer fra NCS Survey holdt rede på posisjoneringen av fartøyet. Posisjon for hver enkelt stasjon er gitt i vedlegget til toktrapporten, samt i rapporten fra surveyer. Vanndypet ble målt ved hjelp av fartøyets ekkolodd. Fullt prøvesett fra en stasjon inkluderte 5 prøver til biologisk analyse, 3 prøver til kjemisk analyse og 1 blandprøve til geologisk analyse (samlet fra de 3 grabbhuggene som ble benyttet til kjemisk analyse). På stasjoner hvor det ved foregående overvåkingsundersøkelse ble målt THC-verdier på over 50 mg/kg ble det også tatt seksjonerte prøver (0-1, 1-3 og 3-6 cm dyp) for metall og NPD/PAH. Fra feltene Statfjord C og Snorre A-TLP og de to tilhørende regionale stasjonene SFC-06R og SRP-10R ble det tatt seksjonerte sedimentprøver til måling av radioaktive isotoper. Det ble totalt samlet 700 prøver til biologisk analyse, 774 prøver til THC-analyse, 774 prøver til tungmetallanalyse (Cu, Cr, Zn, Ba,Pb, Cd og Hg), 270 prøver til NPD/PAH-analyse og 140 prøver til geologisk analyse. Sedimentprøvene ble tatt med van Veen grabb med en åpning på 0,1 m 2. Prøvetakingen ble gjennomført vha. to van Veen kombigrabber, tre kortarmede van Veen grabber med justerbare vekter og to langarmede van Veen grabber. Toppen av van Veen grabben kunne åpnes, slik at en fikk fri tilgang til overflaten av bunnprøven. For geologiske og kjemiske analyser ble prøvene godkjent dersom de kom opp i Side 5 av 19

lukket grabb og det var klaring mellom toppen av prøven og lokket til grabben. For faunaanalyse ble prøvene godkjent dersom grabben var lukket og den inneholdt minst 10 liter løst sediment og 10 liter fast sediment. Dersom det er etter gjentatte forsøk med best egnet grabb ikke var mulig å innhente godkjent prøve, ble prøver likevel beholdt og merket i toktlogg som «ikke godkjent» i henhold til ISO 16665:2014. Prøvene som ble benyttet til organiske analyser (THC, PAH/NPD), ble tatt fra toppen (0-1 cm) av bunnprøven med metallspatel, mens prøver til analyse av tungmetaller ble tatt med plastskje fra samme dybde. Det ble analysert tre replikater fra hver stasjon fra 0-1 cm. Seksjonerte sedimentprøver ble tatt fra grabben ved hjelp av en corer som ble presset ned i sedimentet. Sedimentet i coreren ble videre delt i 3 delprøver fra henholdsvis 0-1, 1-3 og 3-6 cm dyp i sedimentet. Det ble ikke utført replikate analyser fra 1-3 og 3-6 cm, unntatt for metaller. En blandprøve fra tre hugg ble tatt til kornfordelingsanalyse og TOM fra 0-5 cm dyp. Prøvene til analyse av radioaktive isotoper ble seksjonert i lagene 0-1, 1-3 og 3-6 cm. En analyse per seksjon ble utført. Alle prøver til kjemiske, geologiske og radioaktive analyser ble oppbevart i medbragt fryser ( 20 C) inntil videre opparbeiding i laboratoriet på land startet. De biologiske prøvene ble tatt kvantitativt ved å tømme alt innholdet i grabben på et arbeidsbord hvor innholdet ble vasket ned i et ristarrangement bestående av først en grovrist med 5 mm runde hull, og deretter en finrist med 1 mm runde hull. Ristene ble grundig rengjort mellom hver prøve. Materialet (prøven), som ble holdt tilbake på ristene, ble samlet med skje og lagt i plastbokser. Deretter ble prøven tilsatt Boraks (Natriumtetraborat) og 4 % formalin i sjøvann, og pakket i en plastpose individuelt merket med merkelapp. Plastboksene ble oppbevart i merkede transportkasser inntil opparbeidingen av prøvene startet i laboratoriet på land. Relevante opplysninger om hver enkelt prøve ble fortløpende ført i toktjournalen. Side 6 av 21

Tabell 1 Posisjoner og dyp regionale stasjoner i Region-IV, 2014 (ED50 UTM sone 31) Stasjon Nærmeste Felt ED50 UTM sone 31 Dyp N Ø (m) VegaR Vega 6792150 511250 380 VIN-R Visund nord 6802390 481968 377 GFA-11R Gullfaks A 6787533 454676 137 GFC-12R Gullfaks C 6790971 457820 223 GFS-R Gullfaks Sør 6776589 452901 138 KV-14R Kvitebjørn 6776806 467617 187 TO-17R Tordis 6797046 450122 195 SFC-06R Statfjord C 6789925 448744 137 VAR Valemon 6762495 470428 127 VTD-R Vigdis D 6804027 448393 246 GJ-R Gjøa 6793300 551300 359 RegIV-03 (Visund Sør) 6799983 459929 283 SNB-16R Snorre B 6828803 450989 342 SRP-10R Snorre TLP/UPA 6820500 447325 314 VGB-19R Vigdis (VGPT1-19R) 6808979 451534 291 VI-RB Visund 6806898 469661 338 Figur 2. Oversikt over innbyrdes plassering av regionale stasjoner ved undersøkelsen i 2014. De fleste av de undersøkte feltene ligger i en skråning som heller mot øst ned mot Norskerenna og er derfor preget av en gradient mht. miljøvariabler nedover mot dypet (Figur 2). Inndelingen i de tre subregionene i region-iv var basert på resultatene fra PCA- og Cluster-analyser av innholdet av kjemiske parametere (THC, NPD, PAH, barium, kvikksølv, bly, kadmium, krom, kobber og sink), dyp, pelitt (leire og silt) og totalt organisk materiale i sedimentet. Gjøa ligger på den østre siden av Norskerenna, men har de samme trekkene som en del av feltene som ligger i vestre skråningen. De to dypeste stasjonene som tilhører Visund Nord og Vega ligger mer sentralt plassert i Norskerenna. Side 7 av 19

3. Omtale av feltene Det har vært boreaktivitet på Vega fra 2011-2014 med noe utslipp av baritt og vannbasert borevæske. Sedimentet ved Vega (Central) og Vega Sør var dominert av pelitt (97,9 og 92,4 %). De gjennomsnittlige THC konsentrasjonene ved Vega (Central) og Vega Sør hadde økt fra 2,7 og 3,4 mg/kg i snitt til henholdsvis 12 og 15 mg/kg i snitt. Åtte av ni stasjoner ved Vega (Central) og seks av ni stasjoner ved Vega Sør hadde THC over LSC. De høyeste konsentrasjonene ble funnet sørøst for feltsenteret (VC-12 og VS-08). Barium viste konsentrasjoner over 2xLSC på to av ni stasjoner ved Vega (Central) og fem av ni stasjoner ved Vega Sør. Det ble ikke påvist verdier over LSC for andre metaller. Det hadde skjedd en endring i faunasammensetning på stasjonene ved Vega fra 2007 til 2014 og variasjonen mellom stasjonene har økt, men faunaen ble ikke ansett som forstyrret. Ved Visund Nord ble et nytt templat (VIN-NT) nordøst for det tidligere feltsenteret (VIN) undersøkt. Ved det nye feltsenteret har det blitt boret 3, 7 og 4 brønner i hhv. 2012, 2013 og 1. halvår av 2014. Sedimentet ved VIN-21 er dominert av pelitt (92,5 %), og med et organisk innhold (8,9 %). Gjennomsnittet for THC lå mellom 4,3 og 28,3 mg/kg TS, og var høyest ved VIN-21 som ligger 250 m sørøst for feltsenteret. To av fem undersøkte stasjoner, 250 m sørøst og sørvest for feltsenteret, hadde THC verdier over LSC. Barium hadde over 2xLSC på tre av stasjonene men ellers var ingen metallkonsentrasjoner over LSC. Faunaen ble ikke ansett som forstyrret. Det har vært boreaktivitet og noe utslipp ved Visund i perioden 2011 2013, med utslipp av baritt og borekaks. Sedimentet ved Visund var i likhet med tidligere dominert av pelitt (snitt: 74,7 %), og med et lavt organisk innhold (snitt: 4,2 %). To av syv undersøkte stasjoner, 500 m og 1250 m sørøst for feltsenteret, hadde THC verdier over LSC. Barium hadde verdier over 2xLSC på fire stasjoner sør (til 1250 m) og øst (529 m) for feltsenteret. Andre metaller viste verdier over LSC på stasjonene 500 m og 750 m sør for feltsenteret. Faunaen ble ikke ansett som forstyrret. Det har vært boreaktivitet og noe utslipp ved Visund Sør i perioden 2011 2013, med utslipp av baritt, borekaks og vannbasert borevæske. Sedimentet ved Visund Sør var dominert av veldig fin sand (snitt: 61,4 %), og med et lavt organisk innhold (snitt: 2,2 %). Tre av 13 undersøkte stasjoner, 250 m øst, 250 m og 500 m vest for feltsenteret, hadde THC verdier over LSC. To av 13 undersøkte stasjoner, 250 m øst og nord for feltsenteret, hadde bariumverdier over 2xLSC. I de vertikaldelte seksjonene hadde ingen av metallene konsentrasjoner over LSC. For andre metaller er det ikke påvist kontaminert sediment. Bunnfaunaen viser ingen tegn til forstyrrelse. I perioden 2011-2014 har det vært boreaktivitet på Snorre A-TLP, med utslipp av blant annet olje i produsert vann. Sedimentet ved Snorre A-TLP var dominert av svært fine sedimenter (snitt: 57,7 % pelitt), og med et organisk innhold (snitt: 3,6 %). Ni av elleve undersøkte stasjoner (langs alle aksene) hadde THC konsentrasjoner over LSC og stasjonene 250 m nordvest, sørvest og sørøst og stasjonen 500 m i sørøst hadde THC konsentrasjon over 50 mg/kg. Konsentrasjonene av NPD var over LSC ved fire av fem undersøkte stasjoner nært feltsenteret, og konsentrasjonen av PAH var over LSC ved to av stasjonene. I de Side 8 av 21

seksjonerte prøvene var THC konsentrasjon over LSC i alle tre sjiktene. PAH oversteg LSC i toppsjiktet ved to stasjoner. NPD i de seksjonerte prøvene oversteg LSC i alle sjiktene på to stasjoner. Alle undersøkte stasjoner i nordvest, nordøst og sørøst hadde bariumkonsentrasjoner over 2xLSC. Andre metaller hadde konsentrasjoner over LSC ut til 500 m i sørøst og 250 m nordøst. På to av stasjonene mot sørøst viser resultatene en markert økning av radioaktive isotoper og kan ha sammenheng med et utslipp av 201 tonn olje i produsert vann/forurenset vann i 2012-2013. En helhetsvurdering av forholdene indikerer at stasjonen 250 m nordøst for feltsenteret fortsatt er tydelig påvirket og stasjonen 250 m sørøst har en svak faunaforstyrrelse. Det har vært boreaktivitet på Snorre B i perioden 2011 2013 med utslipp av baritt, borekaks og vannbasert borevæske. Det har også vært noe utslipp av olje i produsert vann og noen mindre akuttutslipp i perioden. Sedimentet ved SNB var dominert av pelitt (snitt: 75,2 %) med noe sand (snitt: 24,4 %) og med et organisk innhold like over snittet (snitt: 4,4 %). Seks av ni stasjoner hadde THC konsentrasjoner over LSC, med de høyeste verdiene på SNB-12 og SNB-13 på 250 og 500 m vest for feltsenteret. Syv av ni undersøkte stasjoner hadde barium over 2xLSC og fire av disse hadde også konsentrasjoner over LSC for andre metaller. I de seksjonerte prøvene fra SNB-12 og SNB-13 lå THC- og bariumkonsentrasjonen over LSC i alle tre sjiktene og NPD og andre metaller over LSC ned til 3 cm. Resultatene tyder på at faunaen fortsatt er forstyrret på SNB-12 og SNB-13. Produksjonsboringen på Gjøa ble avsluttet i 2012. Det produseres både olje og gass på feltet. Det ble sluppet 13,4 tonn olje i produsert vann og 3,6 tonn sementeringskjemikalier på feltet i perioden 2011 til 2014. Sedimentet ved Gjøa var dominert av pelitt (snitt: 39,7 %) og veldig fin sand (snitt: 59,4 %) og med et uendret organisk innhold (snitt: 3,8 %). Ni av tjueni undersøkte stasjoner hadde THC over LSC med de høyeste konsentrasjonene ved BCD templatet på stasjonene 500 m nord og 250 m vest for feltsenteret. Ved Gjøa BCD var det to stasjoner med bariumkonsentrasjoner over 2xLSC. Fem av tjueni stasjoner hadde metallkonsentrasjoner over LSC, og da hovedsakelig bly. Faunaen ble ansett som uforstyrret. Det har vært boreaktivitet ved Vigdis B,C,G,H i perioden 2011 2013, med utslipp av baritt, borekaks og vannbasert borevæske. Sedimentet var dominert av veldig fin sand (snitt: 34,6 % pelitt, 64,9 % sand), og med et lavt organisk innhold (snitt: 2,1 %). Elleve av sytten undersøkte stasjoner hadde THC nivåer over LSC, og de høyeste konsentrasjonene ved Vigdis H templatet, med samtlige undersøkte stasjoner var over LSC. Ni av atten undersøkte feltstasjoner hadde barium over 2xLSC, med de høyeste konsentrasjonene på stasjonen 500 m sørøst for feltsenteret på VTC. Ingen andre metaller hadde konsentrasjoner over LSC. Ved VTC-10 var konsentrasjonen av barium over LSC i alle de undersøkte sjiktene i sedimentet ned til 6 cm. Faunaen ble ansett som uforstyrret. Det har ikke vært boring på Vigdis D etter 2009. I 2011 var det utslipp av 195 tonn kompletteringskjemikalier, men ingen utslipp av baritt, borekaks eller olje i produsert vann. Det ble ikke tatt prøver til geologisk analyse. To av seks stasjoner hadde THC nivåer over LSC med de høyeste konsentrasjonene på stasjonen 250 m sørøst for feltsenteret. Her var også THC og NPD over LSC, ned til 6 Side 9 av 21

cm og PAH var over LSC ved 0-1 cm. Barium var over 2xLSC ned til 3 cm og kobber var over LSC ved 0-1 cm. Faunaen ble ikke undersøkt. Det var boring ved Vigdis F i 2012 med utslipp av baritt, borekaks og vannbasert borevæske. Det var ca. 0,2 m3 uhellsutslipp i perioden 2011 til første halvdel av 2014. Sedimentet ved dominert av sand (snitt: 89 %) og med lavt organisk innhold (snitt: 1,4 %). Av seks undersøkte stasjoner var det THC- og bariumkonsentrasjoner over LSC (2xLSC for barium) på stasjonen 250 m sørøst for feltsenteret. Ingen stasjoner hadde forhøyede verdier for andre metaller og faunaen ble ansett som uforstyrret. Det har vært boreaktivitet og noe utslipp ved Tordis i perioden 2011 2013, med utslipp av baritt, borekaks og vannbasert borevæske. Sedimentet var dominert av sand (snitt: 15,5 % pelitt, 83,4% sand), og med et lavt organisk innhold (snitt: 2,1 %). Fem av åtte undersøkte stasjoner hadde THC verdier over LSC, med de høyeste verdiene på TO-04 250 m øst for feltsenteret hvor det var et utslipp av injisert vann i 2008. De seksjonerte prøvene fra TO-04 hadde THC, PAH og NPD verdier over LSC ned til 6 cm. To av åtte stasjoner hadde bariumkonsentrasjoner over 2xLSC, med høyeste verdier på stasjonen 500 m nordøst for feltsenteret. Tre stasjoner hadde metallkonsentrasjoner over LSC. Faunaen ble ansett som forstyrret på stasjonen 500 m øst for feltsenteret. Det har vært boreaktivitet på Statfjord A i perioden 2011-2014 og det har vært utslipp av olje i produsert vann i den samme perioden. Sedimentet var dominert av sand (snitt: 90,3 %) og med et lavt organisk innhold (Snitt: 1,5 %). Elleve av fjorten stasjoner hadde THC nivåer over LSC med de høyeste konsentrasjonene på stasjonene 250 m og 500 m sørøst for feltsenteret. Det var også verdier over LSC for THC, PAH, NPD, barium (2xLSC) og andre metaller i alle seksjonene ned til 6 cm på disse stasjonene. Tre av tretten stasjoner hadde bariumverdier over 2xLSC, med de høyeste konsentrasjonene på stasjonene 250 m og 500 m sørøst for feltsenteret. Ti av fjorten stasjoner hadde nivåer over LSC for andre metaller. Faunaen ble ansett som forstyrret på stasjonene 250 m og 500 m sørøst for feltsenteret. Det var boreaktivitet på Statfjord B i perioden 2011-2014. Det har ikke vært utslipp av baritt, borekaks eller borevæske på Statfjord B i perioden, men et uhellsutslipp av oljebasert borevæske på 219 m 3 skjedde i 2013. Dette førte til opprettelsen av stasjonene SF-01, SF-04, SF-06, SF-08. Sedimentet var dominert av medium fin sand (snitt: 84,8 %) og med et lavt organisk innhold (snitt: 1,4 %). Alle de atten undersøkte stasjonene ved Statfjord B hadde THC nivåer over LSC, med svært høye verdier ved den nye stasjonen SF- 01 som ligger 280 m sør for feltsenteret. Avviket ved prøvetakningen, som besto i at prøven tok i lokket ved alle huggene, anses ikke som en mulig årsak til de ekstreme verdiene. SFB-01 som ligger 250 m sørøst for feltsenteret hadde THC konsentrasjon over 50 mg/kg. De seksjonerte prøvene fra stasjonene 250 m og 500 m mot sørøst hadde verdier over LSC for THC, PAH, NPD, barium (2xLSC) og andre metaller ned til 6 cm. Fire av atten undersøkte stasjoner hadde verdier over 2xLSC for barium, med de høyeste konsentrasjonene på stasjonene nærmest feltsenteret mot sør og sørøst. Ni stasjoner hadde verdier over LSC for andre metaller. Faunaen på stasjonen 250 m sørøst for feltsenteret ble ansett som forstyrret. Side 10 av 21

Det var boreaktivitet på Statfjord C i perioden 2011-2014. Det har i denne perioden vært utslipp av olje i produsert vann. Sedimentet var dominert av medium sand (snitt: 91,8 %) og med et lavt organisk innhold (snitt: 1,2 %). Syv av ti stasjoner hadde THC nivåer over LSC, med de høyeste konsentrasjoner på stasjonen 250 m sørøst for feltsenteret. Denne stasjonen hadde også forhøyede verdier for PAH, NPD og barium (2xLSC). Syv av ti stasjoner hadde konsentrasjoner over LSC for andre metaller (de samme som for THC). De radioaktive isotopene ble betegnet som lavradioaktive (LRA). Stasjonen 250 m mot sørøst (SFC-01) hadde en tydelig faunaforstyrrelse. Det har vært boreaktivitet og noe utslipp ved Gullfaks A i perioden, med utslipp av baritt, borekaks og vannbasert borevæske, hovedsakelig i 2011-2013, og mindre i 2014. Sedimentet var dominert av medium sand med noe grus (snitt: 80,3 % sand, 11,8 % grus) med en større andel pelitt enn tidligere, og med et lavt organisk innhold (snitt: 1,4 %). Fem av elleve undersøkte stasjoner hadde THC nivåer over LSC, med de høyeste konsentrasjonene på stasjonen 250 (GFA-20) m og 500 (GFA-02) m sørøst for feltsenteret. GFA-20 hadde også verdier over LSC for THC, PAH, NPD, barium (2xLSC) og andre metaller i alle tre sjiktene ned til 6 cm. GFA-02 hadde verdier over LSC for THC og andre metaller i alle tre sjiktene ned til 6 cm, mens NPD hadde nivåer over LSC ned til 3 cm og barium (2xLSC) i 0-1 cm og 3-6 cm sjiktet. Fem av elleve stasjoner hadde en eller flere metaller over LSC. GFA-20 hadde en tydelig faunaforstyrrelse. Det har vært boreaktivitet på Gullfaks B i perioden 2011-2014 med utslipp av baritt, borekaks, vannbasert borevæske og olje i produsert vann. Sedimentet var dominert av medium sand (snitt: 87,4 %), men med et høyere innslag av grus enn i 2011 (snitt: 9,2 %), og med et lavt organisk innhold (snitt: 1,5 %). Av seks undersøkte, ble det på stasjonene 250 m og 500 m sørøst for feltsenteret funnet nivåer over LSC for THC, NPD, barium (2xLSC) og andre metaller og også for NPD på stasjonen 500 m mot vest. PAH hadde verdier over LSC på stasjonen 500 m mot sørøst. Faunatilstanden var bedret fra 2011 og ble ikke lenger ansett som forstyrret. Det har vært boreaktivitet på Gullfaks C i perioden 2011-2014, med utslipp av baritt og borekaks, vannbasert borevæske og olje i produsert vann. Det er registrert 4 m 3 uhellsutslipp av olje i perioden. Sedimentet var dominert av fin sand (snitt: 90,8 %), og med et lavt organisk innhold (1,3 %). Seks av elleve undersøkte stasjoner hadde nivåer av THC over LSC, med de høyeste konsentrasjonene på stasjonen 250 m sørøst for feltsenteret. Denne stasjonen hadde også nivåer over LSC for PAH og NPD og for NPD også på stasjonen 500 m sørøst. Tre stasjoner hadde verdier over LSC for barium (2xLSC) og andre metaller hvor de høyeste konsentrasjonene ble funnet på stasjonen 250 m mot sørøst. De seksjonerte prøvene fra stasjonene 250 m og 500 m mot sørøst hadde nivåer over LSC for THC, NPD, barium (2xLSC) og andre metaller i alle tre sjiktene, mens PAH var over LSC på stasjonen 250 m mot sørøst. Faunaen ble ansett som forstyrret på samme stasjon, hvor antall individ hadde sunket betraktelig og var like lavt som i 2005 med det laveste detekterte nivået. Det har blitt boret på Gullfaks Sør (D, H, K og F/G, L/M, O/P) i perioden 2011-2014 og det har vært utslipp av baritt, borekaks og vannbasert borevæske. Sedimentet var dominert av sand (snitt: 86,5 %) og med lavt og organisk innhold (snitt: 1,2 %). Andelen pelitt har økt siden 2011 (snitt: 10,7 %). THC lå under LSC på de Side 11 av 21

undersøkte stasjonene ved GFD, GOP og GFK. Ved GFF/G hadde stasjonene 250 m nordvest og sørøst for senteret THC over LSC. Og ved GFLM og GFH var THC over LSC 250 m mot sørøst. Høyeste THC verdi ble funnet på GFF/G-01 med 45,3 mg/kg. Konsentrasjoner over LSC for andre metaller ble funnet ved stasjonene 250 m sørøst for GFLM og GFF/G. Stasjonene på GOP og GFF/G hvor faunaen ble undersøkt ble ansett som uforstyrret. Det har vært boreaktivitet på Kvitebjørn i perioden 2011-2014, men ikke utslipp av baritt, borekaks eller borevæske, og et uhellsutslipp på 0,002 m 3 i 2013. Sedimentet var i likhet med tidligere dominert av veldig fin sand (snitt: 87,5 %) og med et lavt organisk innhold (snitt: 1,2 %). Fire av syv stasjoner hadde THC nivåer over LSC, med de høyeste konsentrasjonene på stasjonen 250 m sørøst for feltsenteret. her var også NPD over LSC. Barium var under LSC på alle stasjonene, mens det for andre metaller var verdier over LSC på to stasjoner. Faunaen ble ansett som uforstyrret. Det har vært noe boreaktivitet på Valemon borerigger i perioden 2012-2014, med utslipp av baritt, borekaks og vannbasert borevæske, særlig i forbindelse med den høy boreaktivitet i 2012 (12 brønner). Det var ett registrert uhellsutslipp av 1 m 3 oljebasert borevæske i 2012. Sedimentet var dominert av medium til grov sand (snitt: 95,2 %) og med et lavt organisk innhold (snitt: 1,2 %). To av seksten stasjoner hadde THC konsentrasjon over LSC, med de høyeste konsentrasjonene på stasjonen 250 m sørvest for feltsenteret. Det var ikke verdier over LSC for PAH, NPD, barium eller andre metaller ved noen stasjoner og faunaen ble ansett som uforstyrret. 4. Omtale av regionen Med bakgrunn i materialet som ble samlet i denne undersøkelsen gis en betraktning av miljøtilstanden for feltene som ble undersøkt og for regionen sett under ett i 2014. Oversikt over beregnet kontaminert areal for THC, barium, andre metaller samt areal med påvirkning av bunnfaunaen for 2008, 2011 og 2014 er oppgitt i Tabell 2. Maksimal- og minimalverdier av de undersøkte parameterne ved feltstasjoner og regionalstasjoner for 2002, 2005, 2008, 2011 og 2014 er gitt i Tabell 4 inndelt etter subregion. Gjennomsnittsverdier med standardavvik er oppgitt i Tabell 3. Som ved tidligere undersøkelser ble regionen inndelt i en grunn og dyp subregion og subregionen som i 2011 bestod av feltet Visund Nord, ble i år utvidet med feltene Vega (Central) og Vega Sør, og fikk navnet Subregion dyp-sentral. De regionale stasjonene ved dyp-sentral subregion ligger mellom 377-380 m dyp, mens de regionale stasjonene ved dyp- og grunn subregion ligger mellom henholdsvis 283-359 m og 127-246 m dyp. Regionalstasjonene ligger så langt fra respektive feltsentra at det antas å være utenfor påvirket område, men har sedimentstruktur og dyp som kan sammenliknes med feltstasjonene. Den dype subregionen omfatter feltene Gjøa, Snorre B, Snorre A-TLP, Vigdis B,C,G,H, Visund og Visund Sør. Den grunne subregionen omfatter Gullfaks A,B,C, Gullfaks Sør, Kvitebjørn, Statfjord A,B,C, Tordis, Valemon, Vigdis D,F, og dyp-sentral subregion omfatter Visund Nord, Vega (Central) og Vega Sør. De regionale stasjonene i Subregion dyp-sentral hadde det største dypet, finest sediment (snitt: 84 % pelitt) og høyest Side 12 av 21

innhold av metaller, blant subregionene. Den dype subregionen var også dominert av pelitt (snitt: 61 %) men med et større innslag av sand (snitt: 39 % sand) og innholdet av metaller var lavere enn subregion dyp-sentral og høyere enn subregion grunn. Ulike sedimenttyper har ulik evne til å binde kjemiske forbindelser, som fester seg på overflaten til partiklene. I tillegg har sedimenttypen betydning for den naturlige utbredelsen av bunnfaunen, som lever i sedimentet. Ved beregning av grenseverdier for kontaminering vil konsentrasjonene av miljøgifter være naturlig høyere i finkornet sediment enn mer grovkornet sediment. Det er derfor naturlig høyt innhold av metaller i sedimentet ved subregion dypsentral og subregion dyp. Dette medfører høyere grenseverdier for LSC i disse subregionene enn subregion grunn. De regionale stasjonene er lagt i antatt uberørte områder og har derfor generelt lave konsentrasjoner av THC og metall. Unntaket var regionalstasjonen ved Gjøa der innholdet av bly i sedimentet lå over LSC og det skyldes trolig et naturlig forhøyet nivå av dette metallet. Det ble ikke påvist faunaforstyrrelse på noen av de regionale stasjonene. Resultatene fra de regionale stasjonene reflekterer en normaltilstand med naturlige variasjoner i bakgrunns-kontaminering og faunaforhold og benyttes som sammenligningsgrunnlag for målinger foretatt på feltene i regionen. Undersøkelsen i 2014 omfattet 20 felt. Ved fem av disse (Visund Sør, Vigdis D, Vigdis F, Gullfaks B og Valemon) nådde innsamlingsprogrammet ut til upåvirket sediment for alle undersøkte parametere i alle retninger. Ved de øvrige femten feltene lå minst en av parameterne THC, barium, eller andre metaller over LSC for subregionen ved ytterste stasjon i minst en retning. For én av disse femten feltene (Gullfaks Sør) nådde man ukontaminert sediment ved fem av seks rammer. Når man ikke finner yttergrensen for kontaminert område, er det ikke mulig å beregne et nøyaktig maksimumsareal for kontaminering. Faunaen ble ikke undersøkt ved Vigdis D i 2014. Ved åtte av tjue felt var bunnfaunaen forstyrret (Gullfaks A, Gullfaks C, Tordis, Snorre B, Snorre A-TLP, Statfjord A, Statfjord B og Statfjord C). Ved de øvrige var stasjonene vurdert som uforstyrret. I 2011 hadde tretten av nitten felt forstyrret bunnfauna. Utvalget stasjoner er ikke det samme som ved undersøkelsen i 2011, slik at det lavere antallet ikke direkte kan tas til inntekt for en forbedring ved alle felt. I den grunne subregionen er den laveste artsdiversiteten for feltstasjonene litt høyere enn i 2011, mens den høyeste er noenlunde uendret. I den dype subregionen er minimumsverdier av artsdiversitet noe lavere enn 2011, ved både feltstasjoner og regionalstasjonen. I subregion dyp-sentral er maksimal artsdiversitet ved regionalstasjonen litt høyere enn i 2014, mens det ikke finnes sammenlikningsgrunnlag for feltstasjonene. Gjennomsnittet for artsdiversiteten ligger over 5,1 for både regional og feltspesifikke stasjoner i alle subregionene (Tabell 3). Det beregnede arealet for kontaminering for THC, barium og andre metaller viser både økninger og reduksjoner fra 2011 til 2014 for alle subregionene. Samlet sett ble det en reduksjon i kontaminert areal. Arealet for faunaforstyrrelse sank også litt samlet sett, men det var også områder hvor kontaminert areal økte, Snorre A, Vigdis C og G, Tordis, (Tabell 1). Beregningene er imidlertid ikke eksakte pga. tilfeller med kontaminering til ytterste stasjon. Side 13 av 21

I den grunne subregionen økte den høyeste målte konsentrasjonen av THC fra 303 mg/kg til 3100 mg/kg fra 2011 til 2014. Økningen skyldtes stasjon SF-01 ved Statfjord B, der det var et utslipp av injisert borevæske i 2013. Snittverdien ved SF-01 var 2800 mg/kg. Stasjoner nær feltsenteret ved Gullfaks C, Snorre A-TLP, Snorre B, Statfjord A og Statfjord C hadde THC konsentrasjoner over 100 mg/kg. I tillegg til disse feltene, hadde Vigdis D, Vigdis nordliggende templater og Tordis stasjoner med gjennomsnittlige THC konsentrasjon over 50 mg/kg. I snitt var THC-konsentrasjonene for alle de grunne feltstasjonene 35±243 mg/kg i 2014, og det høye standardavviket skyldes de høye konsentrasjonene ved Statfjord B (SF-01). I den dype subregionen sank den maksimale konsentrasjonen av THC fra 3900 mg/kg til 660 mg/kg fra 2011 til 2014. Reduksjonen var stor ved SNB-12 og SNB-13 som hadde reduksjoner fra henholdsvis 1490 og 3900 mg/kg i 2011 til 540 og 500 mg/kg i 2014. Videre hadde tre stasjoner ved Snorre A TLP og en stasjon ved Vigdis H (VGH) THC konsentrasjon over 100 mg/kg. Ved Snorre A-TLP hadde også SRP-01 THC over 50 mg/kg. I snitt var THC-konsentrasjonene for alle de dype feltstasjonene 25±84 mg/kg i 2014, som er en tydelig reduksjon siden 2011 (82±467 mg/kg). I den subregionen Dyp-sentral sank den maksimale THC konsentrasjonen fra 92 til 31 mg/kg mellom 2011 og 2014. Ingen stasjoner hadde altså THC konsentrasjon over 50 mg/kg. Snittverdien for THC var 13±6 mg/kg, som er lavt sammenliknet med de andre subregionene. Stasjonene ved subregionen er også forholdsvis mye yngre. Fra 2011 til 2014 økte den maksimale konsentrasjonen av barium i den grunne subregionen fra 2100 til 3000 mg/kg og i den dype subregionen sank den fra 3500 til 3300 mg/kg. De høyeste barium konsentrasjonene (> 3000 mg/kg) ble funnet ved Snorre-feltene og Visund i den dype subregionen, men også og Vega (Central) i Subregion dyp-sentral. Maksimalverdiene for konsentrasjonene av de øvrige metallene synes å være noe redusert i subregion grunn og dyp fra 2011 til 2014, og noe økt i subregion Dyp-sentral, der det har vært mer aktivitet, og flere stasjoner er inkludert i 2014 enn i 2011. Gjennomsnittsverdiene for THC og metaller er høyere for feltstasjonene enn de regionale stasjonene i subregionene, men forskjellene er små i subregion Dyp-sentral. For undersøkelsen i 2014 lå den gjennomsnittlige diversiteten på feltstasjonene på samme nivå som på de regionale stasjonene. Antall taksa var litt høyere på feltstasjonene sammenlignet med de regionale. 5. Anbefalinger Region-IV viser stor variasjon med hensyn til dyp og egenskapene til sedimentet. Inndelingen i subregioner er i hovedsak basert på fysisk/kjemiske parametere og fungerer godt for kjemiske analyser i denne regionen. Faunasammensetningen innen en subregion i region-iv viser imidlertid stor variasjon med Side 14 av 21

hensyn til tid og rom og det kan gi seg utslag ved at de regionale stasjonene ofte skiller seg fra de upåvirkede feltspesifikke stasjonene. På basis av resultater/ observasjon gis følgende anbefaling: Sammensetningen av bunnfauna viser at enkelte av feltene ikke har representative tilhørende regionale stasjoner. Dette gjelder spesielt Valemon med VAR som regional stasjon. På feltet Valemon hadde de feltspesifikke stasjonene flere individer og arter enn den regionale. Antall arter har også økt på de feltspesifikke, mens antallet synker på den regionale fra 2011 til 2014. MDS-figuren visualiserer ulikhetene ved Valemon, og sedimentsammensetningen underbygger dette. Det bør opprettes ny regional stasjon for Valemon. For å sikre kontinuiteten, bør man samtidig beholde eksisterende regional stasjon til ny er etablert. På bakgrunn av erfaring, anbefaler vi at det alltid tas prøver til geologiske analyser som støtte for kjemianalyser. Prøvene kan oppbevares og analyseres i ettertid dersom man har behov for avklaring av kornfordeling. Dette gjelder særlig ved ekstra-stasjoner der sedimentets fysiske egenskaper ikke tidligere er kartlagt. Uni Research har tidligere observert blå plastkuler eller plastperler i sediment ved installasjonene. Dette er så langt ikke systematisk undersøkt. Man vet nå at mikroplast er et økende problem i havet. I forbindelse med riggene er det mulig at mikroplast benyttes ved «airblasting» under vedlikehold. Det er også andre mulige kilder til plast på havbunnen, som langtransportert plast fra bruk av plastmaterialer, tap av materiell eller uforsiktig deponering av avfall. Plast-pellets fra plastindustri kan også havne i sjøen under lossing eller transport. Forekomsten av plast i tilknytning til installasjoner bør kartlegges for å avklare om oljeinstallasjonene er en kilde til mikroplast, og om dette er en ny og hittil lite kjent miljøforurensning som man bør gjøre tiltak for å begrense. Dersom mikroplast forekommer bør man også undersøke målrettet hvilke effekter dette kan ha på økosystemet. Forslag til forbedring og modernisering av metodikken Den etablerte metoden for monitorering av biodiversitet krever faglærte taksonomer. Kun fauna over 1 mm blir kvantifisert, mens meio- og mikrofauna ikke kartlegges. Metoden skaper dertil en flaskehals, og er tidkrevende og kostbar, noe som reduserer frekvensen på overvåkningsprogrammene. I en del tilfeller reduseres også detaljnivået i bestemmelsene på grunn av tidsmangel. Videre tar det tid før eksponering for en menneskelig påvirkning gir målbare effekter på makrofauna. Dette betyr at man først har mulighet til å bli oppmerksom på problemet i ettertid, og verdifull tid som kunne ha begrenset omfanget av skaden er da gått tapt. Encellede organismer har kortere generasjonstid enn makrofauna og kan derfor være brukbare indikatorer på miljøendringer, fordi man får tidligere varsler på at systemet er i endring. En Next Generation Sequencing (NGS) av fylogenetiske gener (metabarcoding-metode) som kartlegger et mer komplett bilde av økosystemet basert på all DNA i sedimentet (også mikrobiologi) kunne ha økt følsomheten i overvåkningsprogrammer. Det bør være en akademisk og industriell prioritet både å løse den taksonomiske flaskehalsen i marin overvåkning, og å få Side 15 av 21

et mer helthetlig bilde over økosystemet. Metabarcoding kan også gi data for en mekanistisk forståelse av det bentiske økosystemet, og vil danne grunnlaget for en mer kunnskapsbasert forvaltning. Tidligere har grupper ved Uni Research brukt slike metoder og vist at de kan gjenspeile biologiske signaturer i sedimentet. Et forhold mellom innholdet av barium (som en markør for boreaktivitet) og total og eukaryotisk diversitet av mikroorganismer ble funnet ved bruk av sekvenseringsmetoder på kontinentalsokkelen. Side 16 av 21

6. Oppsummerende tabeller Tabell 2: Tabellen gir en oversikt over kontaminert areal for THC, barium, andre metaller samt areal med påvirkning av bunnfaunaen i 2011 og 2008. Arealet for 2008 inkluderer ytterste ukontaminerte stasjon. Kolonnesummene kan ikke sammenliknes direkte på grunn av at det for enkelte år mangler verdier og at kun er beregnet maksimumsverdier. Der en ytre stasjon var kontaminert, ble arealet ansett som et minimumsareal. For Vega er historiske data hentet fra grunnlagsundersøkelsen i 2007, for Visund Sør er historiske data hentet fra grunnlagsundersøkelsen i 2010, for Valemon er historiske data hentet fra grunnlagsundersøkelsen i 2011. THC Ba Andre metaller Fauna Region IV 2014 2011 2008 2014 2011 2008 2014 2011 2008 2014 2011 2008 Dyp-sentral subregion Visund Nord 0,29 0,29 >0,29 0,29 0,29 1,18 0,20 0,20 0,29 0,20-0,20 Vega - Vega Central 1,18 - - 0,44 - - 0,20 - - 0,20 0,20 - Vega Sør 1,18 - - 0,79 - - 0,20 - - 0,20 0,20 Dyp subregion Visund 1,62 >2,55 >1,62 2,55 >2,55 >1,62 1,62 >2,55 >5,05 0,82 0,82 0,82 Visund Sør 0,59 0,20-0,44 0,20-0,20 0,20-0,20 0,20 - Snorre A-TLP >2,33 >1,18 1,18 >1,44 >2,90 >5,89 0,74 2,90 2,90 0,59 >0,34 0,79 Snorre B >2,29 2,36 >3,93 >3,16 4,72 >5,89 >3,15 >7,08 >5,89 1,48 1,48 1,18 Gjøa -Bunnramme BCD >1,18 >1,18 0,20 0,44 0,29 0,20 0,88 >1,18 0,20 0,20 0,20 0,20 -Bunnramme E >0,59 0,20 0,20 0,20 0,20 0,20 >1,57 >1,57 >0,44 0,20 0,20 0,20 -Bunnramme F 0,29 >0,29 0,20 0,20 0,20 0,20 >0,88 >0,79 0,20 0,20 0,29 0,20 Vigdis -VTB >1,12 1,51 >1,51 1,12 1,12 >1,51 0,43 0,62 0,62 0,43 0,43 0,45 -VTC/VTG >1,17 2,41 >2,92 >0,88 0,57 >2,41 0,57 0,37 0,56 0,37 0,27 0,37 -VGH 0,29 - - 0,29 - - 0,29 - - 0,20 - - Grunn subregion Vigdis D 0,49 1,18 1,18 0,49 1,18 1,18 0,29 0,79 >1,18-0,20 0,20 Vigdis F 0,29 1,18 >1,57 0,29 0,59 1,18 0,20 >1,18 0,79 0,59 0,59 0,79 Tordis >1,77 3,53 >2,95 >0,59 0,44 >1,47 >0,79 >0,79 >0,88 0,93 0,54 1,47 Statfjord A >10,60 >14,14 >5,50 1,57 2,36 >5,50 >14,14 >14,14 >5,50 1,18 1,18 1,18 Statfjord B >23,56 >28,27 >9,62 1,18 1,18 5,5 >10,60 >28,27 >9,62 0,79 0,79 0,79 Statfjord C >8,45 >11,00 >9,42 0,79 1,22 4,06 >8,45 >6,99 >5,42 0,79 0,79 1,22 Gullfaks A 3,53 1,77 >5,45 0,79 0,79 3,5 >2,36 >10,91 >5,45 0,79 1,31 0,79 Gullfaks B 1,18 1,18 >1,57 1,18 0,79 2,36 1,18 >1,77 >2,36 0,59 0,79 0,79 Gullfaks C >1,77 1,18 >2,36 0,74 0,79 2,36 0,74 2,75 1,18 0,79 0,79 1,18 Gullfaks Sør -GFD 0,20 0,20 0,20 0,20 0,20 0,20 0,20 >0,79 0,20 - - 0,20 -GFF/G 0,39 0,39 0,39 0,39 0,29 1,57 0,20 0,49 0,29 0,20 0,20 0,29 -GFH 0,79 - - 0,20 - - 0,20 - - - - - -GFK 0,20 - - 0,20 - - 0,20 - - 0,20 - - -GFLM >0,39 - - >0,29 - - >0,49 - - - - - -GOP 0,39 - - 0,29 - - 0,49 - - 0,20 - - Kvitebjørn >0,79 0,79 >1,18 0,21 0,21 0,21 0,39 0,32 0,43 0,21 0,21 0,21 Valemon 0,59 0,20-0,20 0,20-0,20 0,20-0,20 0,20 - Totalt areal (større enn) 69,50 83,9 61,23 21,84 30,4 57,28 52,04 93,15 56,59 11,87 12,12 16,33 Side 17 av 21

Tabell 3 Gjennomsnitt med standardavvik (sd) for analyserte geologiske, kjemiske og biologiske parametere ved de tre subregionene i Region IV i 2014. Regionalstasjoner Dyp-sentral Subregion Dyp Subregion Grunn Subregion Snitt sd Snitt sd Snitt sd TOM (%) 10,2 1,9 3,2 0,8 1,4 0,4 pelitt (%) 84,4 3,0 61,4 9,6 7,8 5,0 Barium (Ba) 205 27 147 75 79 63 Bly (Pb) 28,33 4,93 6,54 3,11 3,93 1,09 Kadmium (Cd) 0,064 0,009 0,039 0,008 0,033 0,018 Kobber (Cu) 8,13 0,98 3,07 0,67 1,06 0,44 Krom (Cr) 21,50 2,66 7,66 2,10 4,07 1,24 Kvikksølv (Hg) 0,026 0,003 0,008 0,004 0,003 0,001 Sink (Zn) 36 4 11 7 0 0 THC C12-C35 <1 <1 2,9 2,3 2,2 2,4 NPD Sum 0,057 0,024 0,020 0,012 0,003 0,003 Sum PAH(16) EPA 0,144 0,046 0,054 0,024 0,008 0,005 Antall individ 474 59 1021 470 791 228 Antall taksa 84 15 117 17 105 15 Arrtsdiversitet 5,39 0,18 5,46 0,55 5,10 0,58 Feltstasjoner Dyp-sentral Subregion Dyp Subregion Grunn Subregion Snitt sd Snitt sd Snitt sd TOM (%) 10,9 1,0 3,2 1,1 1,4 0,4 pelitt (%) 95,7 6,5 47,4 16,7 6,9 7,9 Barium (Ba) 928 725 1022 956 469 591 Bly (Pb) 29,71 6,26 9,80 8,00 9,56 12,45 Kadmium (Cd) 0,057 0,009 0,041 0,027 0,036 0,027 Kobber (Cu) 8,86 1,42 5,06 5,12 9,44 20,79 Krom (Cr) 22,57 4,18 10,11 5,73 8,07 8,58 Kvikksølv (Hg) 0,028 0,008 0,015 0,014 0,007 0,010 Sink (Zn) 40 5 20 14 31 72 THC C12-C35 13,1 6,3 25,0 83,9 35,2 242,9 NPD Sum 0,059 0,031 0,063 0,113 0,181 0,444 Sum PAH(16) EPA 0,120 0,051 0,049 0,062 0,037 0,059 Antall individ 608 99 437 437 932 296 Antall taksa 90 11 131 19 110 21 Arrtsdiversitet 5,47 0,14 5,45 0,56 5,07 0,64 Side 18 av 19

Tabell 4: Oversiktstabell over minimum og maksimum verdier for enkelthugg ved regionale stasjoner og feltstasjoner i hver subregion i Region IV for perioden 2002 til 2014. Utvalget felt og stasjoner kan variere mellom årene. Dyp-sentral Subregion Regionale stasjoner 2014 min max 2011 2008 2005 2002 Antall stasjoner 2 1 1 0 1 Dyp 377 380 377 385-377 % pelitt 82,2 86,5 97,44 97,8-96,8 % TOM 8,9 11,5 8,83 7,37-9,9 Barium (mg/kg) 170 240 190-230 279-358 Kvikksølv (mg/kg) 0,023 0,030 Bly (mg/kg) 21,0 33,0 18-21 21,4-29 Kadmium (mg/kg) 0,056 0,080 0,078-0,08 0,079-0,133 Kopper (mg/kg) 6,60 9,50 7,1-7,9 11,3-15 Krom (mg/kg) 18,00 26,00 16-17 21,3-29 Sink (mg/kg) 30 41,00 41-47 56,4-59 THC (mg/kg) <1 <1 6,6-8,9 3,8-15 Antall individ 432 516 562-481 481-469-552 Antall taksa 73 94 87 84-90-94 Artsdiversitet (H') 5,26 5,51 5,41 5,26-5,5-5,7 Dyp-sentral Subregion Feltspesifikke stasjoner 2014 min max 2011 2008 2005 2002 Antall stasjoner 19 7 1 14 16 Dyp 368 385 377-381 382-385 379-381 377-382 % pelitt 74,7 99,5-97,2-98,2 91,6-96,6 93,1-97,8 % TOM 8,9 12,2-5,08-7,49 7,7-9,3 8,7-12,9 Barium (mg/kg) 160 3200 330-1733 268-1539 425-3540 308-3733 Kvikksølv (mg/kg) <0,001 0,05 Bly (mg/kg) 15,0 42,0 19,7-24,7 18,8-25,8 20-38,1 24-32 Kadmium (mg/kg) 0,033 0,073 0,063-0,077 0,056-0,097 0,115-0,146 0,129-0,154 Kopper (mg/kg) 6,40 13,00 13-15 10,5-15,9 13,3-16,8 15-17 Krom (mg/kg) 15,00 36,00 16-20 19,9-23,4 28-33,3 27,7-31,7 Sink (mg/kg) 31 55 51,3-62,7 53,3-83,7 57,1-67,5 56-66 THC (mg/kg) 4,20 31,00 3,6-92 <1-11,1 5,2-1791 10-363 Antall individ 426 821-469-762 423-569 354-602 Antall taksa 67 112-74-94 75-99 67-100 Artsdiversitet (H') 5,13 5,64-5,09-5,47 5,1-5,5 5,1-5,6 Side 19 av 21

Tabell 4: (forts) Dyp subregion Regionale stasjoner 2014 min max 2011 2008 2005 2002 Totalt antall stasjoner 6 6 5 5 5 Dyp 283 359 283-359 288-346 283-342 283-341 % pelitt 45,5 71,7 34,23-65,53 32,2-72,9 28,1-52,6 32,1-52,1 % TOM 2,4 4,4 2,21-4,01 1,6-3,1 2,1-3,6 2,2-4,2 Barium (mg/kg) 48 260 67-190 80-251 118-304 107-378 Kvikksølv (mg/kg) 0,001 0,013 Bly (mg/kg) 3,8 13,0 3,7-13,0 3,3-7,2 5,6-9,6 4,7-8,8 Kadmium (mg/kg) 0,023 0,053 0,027-0,052 0,027-0,06 0,055-0,088 0,062-0,09 Kopper (mg/kg) 2,00 4,20 2,1-4,4 2,1-4,1 3,3-5,7 3,5-6,6 Krom (mg/kg) 5,40 12,00 5,8-9,1 5,8-8,9 8,3-11,6 8,1-11,6 Sink (mg/kg) <10 19,00 15-24,7 13,6-26,5 15,5-23,7 13-22 THC (mg/kg) <1 6,00 <1-7,83 <1-22,3 1,7-5,1 1,5-3,9 Antall individ per stasjon 532 1798 563-1322 857-1619 643-1141 788-2042 Antall taksa per stasjon 99 142 98-137 123-143 98-123 114-143 Artsdiversitet (H') 4,38 5,96 5,54-6,1 5,49-5,89 5-5,5 5-5,8 Dyp subregion Feltspesifikke stasjoner 2014 min min 2011 2008 2005 2002 Totalt antall stasjoner 45 5 59 61 77 Dyp 275 366 275-381 301-360 281-352 273-355 % pelitt 18,2 89,9 0-88,3 37,6-86,6 16,9-74 14,3-79,9 % TOM 1,9 6,1 1,9-5,4 1,78-5,11 1,8-6,1 1,7-7 Barium (mg/kg) 26,00 3300 98-3500 120-2869 345-10750 141-7620 Kvikksølv (mg/kg) <0,001 0,06 Bly (mg/kg) 3,0 26,0 3,2-41,7 3-32,5 4,6-59,9 3,9-62 Kadmium (mg/kg) 0,017 0,110 0,022-0,143 0,028-0,139 0,047-0,243 0,044-0,228 Kopper (mg/kg) 1,70 19,00 1,8-36,1 2,1-32,2 2,7-50,9 mar.47 Krom (mg/kg) 4,50 24,00 4-37,3 5,9-48,2 7,1-58,5 6,1-78,6 Sink (mg/kg) <10 80 11,3-120 13,5-141,7 12,6-207 10-140 THC (mg/kg) <1 660,00 <1-3900 2,8-2666,7 0,8-330 <1-119 Antall individ per stasjon 562 2497 297-1814 597-2182 809-2306 420-5694 Antall taksa per stasjon 79 174 70-158 44-175 57-159 14-181 Artsdiversitet (H') 2,92 6,39 3,87-6,24 2,88-5,76 2,9-5,6 1,5-5,7 Side 20 av 21

Tabell 4: (forts) Grunn subregion Regionale stasjoner 2014 min max 2011 2008 2005 2002 Totalt antall stasjoner 8 9 9 8 8 Dyp 127 246 137-359 138-273 137-268 133-266 % pelitt 1,3 14,9 0,66-6,94 0,9-6,1 2,4-4,4 2,5-6,6 % TOM 0,8 1,9 0,87-1,72 0,8-1,6 0,9-1,5 1,1-2 Kvikksølv (mg/kg) <0,001 0,006 Bly (mg/kg) 2,2 6,0 2,5-4,8 2,1-5,3 3,1-9,1 2,9-7 Kadmium (mg/kg) 0,013 0,071 0,019-0,07 0,015-0,084 0,026-0,125 0,024-0,1 Kopper (mg/kg) <0,8 1,5 0,5-1,4 0,7-1,4 1-2 1,2-2,5 Krom (mg/kg) 2,30 8,30 2,6-7 2,7-7,5 3,8-12,7 3,5-8,6 Sink (mg/kg) <10 <10 5-10,1 6,2-10,7 6-12,9 5,5-11 Barium (mg/kg) 13 250 20-107 21-136 32-289 32-248 THC (mg/kg) <1 5,80 <1-5,53 <1-2,6 0,9-5,8 <1-8 Antall individ per stasjon 466 1094 456-1033 470-926 344-644 341-1122 Antall taksa per stasjon 81 124 83-137 58-142 73-108 75-127 Artsdiversitet (H') 4,32 5,94 4,27-5,96 3,91-5,97 4,5-5,6 4,3-5,1 Grunn subregion Feltspesifikke stasjoner 2014 min min 2011 2008 2005 2002 Totalt antall stasjoner 61 13 161 168 160 Dyp 128 252 128-284 133-296 132-284 131-285 % pelitt 0,0 48,5 1,22-76,8 0,6-91,8 1,5-39,7 1,3-18,9 % TOM 0,7 3,5 0,7-2,23 0,62-3,68 0,8-6 0,7-2,7 Kvikksølv (mg/kg) <1 0,11 Bly (mg/kg) 1,9 64,0 2,2-85 1,8-80,1 2,8-105 0,2-112 Kadmium (mg/kg) <0,01 0,110 0,013-0,143 0,005-0,22 0,013-0,273 0,018-0,262 Kopper (mg/kg) <0,8 120,0 0,8-170 0,5-137 0,9-262 0,3-189 Krom (mg/kg) 1,90 60,00 2,4-56,3 2,4-46,1 mar.77 2,7-82 Sink (mg/kg) <10 410 4,7-503,3 5,4-495,3 5,7-726 0,6-629 Barium (mg/kg) 15,00 3000 22-2100 28-3073 26-7407 20-4327 THC (mg/kg) <0,001 3100 <1-303,3 1,4-2633,3 0,5-387 <1-1149 Antall individ per stasjon 293 2083 196-1764 13-3648 272-3322 223-4899 Antall taksa per stasjon 62 187 47-141 7-170 37-129 48-159 Artsdiversitet (H') 2,69 6,26 1,87-6,25 0,66-6,14 1,1-5,9 1,2-6 Side 21 av 21