Brystkreft Diagnose Behandling Kontroller SØ-9110
Innhold 3 4 5-7 8-9 10-11 12-13 14 15 16 Forord Brystkreftsykdommen Behandlingsformer Mulige komplikasjoner etter operasjonen Oppfølging etter operasjonen Medisinsk tilleggsbehandling Vet vi noe om hvem som får tilbakefall? Brystrekonstruksjon Generell informasjon
Til deg som skal opereres for brystkreft Du skal legges inn i Sykehuset Østfold, kirurgisk avdeling, til behandling for brystkreft. Dette er informasjon om innleggelsen, operasjonen og litt om brystkreftsykdommen. Noe av dette har du fått muntlig informasjon om under den forberedende undersøkelsen. Dersom du har spørsmål, er du selvsagt også velkommen til å ta kontakt med brystdiagnostisk senter, se kontaktinformasjon. 3
Brystkreftsykdommen Brystkreft kan deles inn i tre hovedgrupper: Forstadium til kreft Infiltrerende kreft Avansert kreft* *Svulsten er for stor til å kunne opereres, eller det er spredning til andre organer Innenfor disse gruppene finner vi undergrupper som sier oss noe om svulstens vekstmønster. Mikroskopisk undersøkelse av brystvevet gir informasjon om svulsttypen. Operasjon er den viktigste behandlingsformen. Operasjonsmåten avgjøres på bakgrunn av svulstens størrelse og type, utbredelse, kvinnens alder, brystets størrelse og muligheten for strålebehandling. Leveutsiktene er helt like om man velger brystbevarende operasjon eller ønsker å fjerne hele brystet. Lymfekjertler Melkegang Fettvev Brystvorte Melkekjertler Kreftsvulst 4
Behandlingsformer Brystbevarende kirurgi Mange kvinner får tilbud om brystbevarende kirurgi. Selve svulsten fjernes med god margin til alle sider. Det tas prøve fra lymfeknutene gjennom et eget snitt i armhulen. Dersom brystet er lite, må det tas hensyn til det kosmetiske resultatet. Vi vil bl.a. ikke anbefale denne metoden til kvinner som på mammografi har flere områder som gir mistanke om kreft. Ulempen er hovedsakelig at de som velger denne operasjonen, må gjennomgå strålebehandling av brystet. Strålebehandlingen starter noen uker etter operasjonen. Behandlingen foregår ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, og blir gitt hver dag (mandag til fredag) i 5 uker. Dette er nødvendig fordi det kan være kreftceller igjen i brystet etter operasjonen. Du må reise fram og tilbake for hver strålebehandling. Fordelen med denne behandlingsmetoden er at du beholder brystet. 5
Til tross for strålebehandling etter operasjonen, er det ca. 10 % risiko for å få tilbakefall av kreft i dette brystet senere. Uten strålebehandling vil imidlertid opptil 40 % få tilbakefall. Tilbakefall av sykdommen vil medføre ny operasjon hvor vi må fjerne hele brystet. Det er viktig å være klar over at det kan bli nødvendig med ny operasjon dersom det ikke er tilstrekkelig avstand til normalt vev rundt hele svulsten som er fjernet. Dette er noe som bare kan avgjøres etter undersøkelse i mikroskop. Fjerne hele brystet (ablatio mamma) Ved denne operasjonsmetoden fjernes hele brystet med fettvev og kjertler. Muskulaturen under brystet fjernes ikke. Prøve fra lymfeknutene tas gjennom det samme snittet eller gjennom eget snitt i armhulen. 6 Hvorfor fjerner vi lymfeknutene i armhulen? Selv om vi ikke kan kjenne forstørrede lymfeknuter i armhulen før operasjonen, kan undersøkelse i mikroskop likevel vise at det er spredning av kreft til lymfeknutene. Hos vel halvparten av kvinnene som selv oppdaget kulen i brystet, viser det seg at det er spredning til lymfeknutene i armhulen. Mellom 10 % og 20 % av kvinnene som får påvist brystkreft ved mammografi (altså uten at det er mulig å kjenne kulen i brystet), har spredning til lymfeknuter. Dette skyldes at de svulstene vi påviser ved mammografi alene, gjerne er mindre og derved oppdaget på et tidligere stadium enn de kulene som kan kjennes. Spredning til lymfeknutene har betydning for valg av eventuell tilleggsbehandling etter operasjonen. Dagen før operasjonen settes det inn et radioaktivt stoff i brystet. Dette skal hjelpe oss til å lokalisere lymfeknuten som drenerer svulsten. Denne kalles vaktpostlymfeknute eller sentinel node. Denne lymfeknuten blir tatt ut og sendt til mikroskopisk undersøkelse mens du ligger på operasjons-
bordet. I løpet av 20 minutter får vi svar om det foreligger spredning eller ikke. Dersom det ikke er spredning, avsluttes operasjonen. Dersom det er spredning, gjøres en fullstendig armhuleoperasjon hvor alle lymfeknutene fjernes. Etter operasjonen blir disse sendt til mikroskopisk undersøkelse. Noen kvinner vil kunne få forbigående problem med nummenhet og stikking på innsiden av overarmen etter et slikt inngrep. Noen få vil få problem med hoven arm (lymfødem). 7
Mulige komplikasjoner etter operasjonen Blødning Etter operasjonen vil det normalt bli litt blødning fra sårflaten. I noen få tilfeller kan det bli en større blødning som vanligvis stopper ved at vi legger på en stram bandasje på operasjonsfeltet. Det er sjelden nødvendig å operere på nytt på grunn av blødning. Sårvæske Etter operasjonen vil det normalt dannes noe sårvæske. Noen pasienter får dren (plastrør som vi legger inn i forbindelse med operasjonen) som denne sårvæsken renner ut gjennom. Drenet fjerner vi ofte dagen etter operasjonen, avhengig av hvor mye væske som kommer. Ofte vil det danne seg en del sårvæske også etter at vi har tatt ut drenene. Sårvæske er ikke farlig, bare ubehagelig. Sårvæske kan tappes ut med en sprøyte når du kommer til kontroll på poliklinikken. Sårinfeksjon og dårlig sårtilheling Infeksjon i såret og dårlig sårtilheling forekommer hos ca 5 % av pasientene. Noen ganger forekommer begge deler og det kan være en sammenheng. Røyking fører til nedsatt sirkulasjon i de små blodårene, slik at såret gror dårligere. Dersom du røyker, anbefaler vi deg røykeslutt i forbindelse med operasjonen og de første ukene etter operasjonen. Nedsatt følelse i armen og redusert bevelighet I armhulen er det flere større og mindre nerver som kan bli strukket eller delt i forbindelse med operasjonen. Det kan gi midlertidig eller varig nedsatt følelse i huden i et område på armen. Dette er en vanlig følgetilstand etter inngrepet. En sjelden gang kan det bli noe redusert muskelkraft i arm eller skulder. 8
Smerter i operasjonsarret eller armhulen og redusert bevegelighet i arm og skulder er som regel forbigående etter operasjonen. Alle som må fjerne alle lymfeknuter, får veiledning av fysioterapeut om opptrening. Ved utskriving får de rekvisisjon til videre fysioterapi. Lymfødem (langvarig hevelse i armen) Dette forekommer ikke så ofte i dag som tidligere på grunn av endret operasjonsteknikk. Plagsomt og varig lymfødem gir grunnlag for rekvisisjon til spesialbehandling (fysikalsk lymfedrenasje). 9
Oppfølging etter operasjonen Det anbefales kontroll én gang årlig i til sammen 10 år. Ved hver kontroll undersøkes operasjonsstedet og det andre brystet. Mammografikontroll bør gjøres årlig. Eventuelle andre prøver/undersøkelser gjøres bare hvis det er behov for det. Regelmessige selvundersøkelser anbefales. Dersom du selv oppdager en ny kul i et bryst, i huden langs arret eller i armhulen, bør du kontakte lege. Aktivitet Dersom du har fjernet alle lymfeknutene i armhulen, anbefaler vi at du bruker armen som før operasjonen. Man anbefaler ikke at det settes vaksiner i armen på den opererte siden, men det er greit å ta blodprøver. La skuldertrening bli en del av den daglige rutinen. Den bør vedvare til bevegeligheten i skulderen er så god som før operasjonen. All vanlig aktivitet som å gå tur, gå på ski, svømme og annen idrett er fint. Bruk armen mest mulig som før, men prøv deg litt fram. Psykologiske faktorer Det å få diagnosen brystkreft medfører psykisk belastning. Uavhengig av hvilken operasjonstype som velges, kan mange få problemer knyttet til oppfatningen av kroppsbilde og frykt for tilbakefall av sykdommen. Det er naturlig at du blir noe nedstemt i en slik situasjon. Vi håper du kan finne hjelp og støtte hos familie og venner, men vi kan også tilby deg noe hjelp i forbindelse med sykehusoppholdet og den første tiden etterpå. 10
Foreningen for brystkreftopererte (FFB) Dette er en pasientforening under Den Norske Kreftforening som ivaretar brystkreftoperertes interesser. Praktiske råd og annen hjelp kan du få av representanter fra FFB. De kommer innom sykehuset hver uke for å snakke med dem som har behov for det og dele ut midlertidig brystprotese. Du kan også få informasjon om økonomiske støtteordninger for kreftopererte, om foreningens møter og om muligheter for opphold ved Montebello-senteret. Dette kurs- og informasjonssenteret for kreftpasienter ligger på Mesnalia, Ringsaker kommune i Hedmark. Lærings- og mestringssenteret i Sykehuset Østfold Kurset Livet etter kreft holdes hvert år i mars/april. Alle som har hatt kreft og er ferdig med sin behandling, kan melde seg på dette kurset. Påmelding til: Lærings- og mestringssenteret i Sykehuset Østfold, telefon 69 86 33 80 Du finner mer informasjon på: www.ffb.no. 11
Medisinsk tilleggsbehandling Tilleggsbehandling kan være aktuelt for å minske risikoen for tilbakefall av brystkreftsykdommen. Det er utført mange store studier for å avklare hvem som har best effekt av de forskjellige typene tilleggsbehandling. Vi følger i dag disse retningslinjene: Strålebehandling Alle pasienter som har fått utført brystbevarende kirurgi, skal ha strålebehandling etter operasjonen på grunn av risiko for tilbakefall i brystet. Er det påvist spredning til lymfeknuter i armhulen, vil man også i mange tilfeller gi strålebehandling. Strålebehandling kan gi bivirkninger som rødhet og hevelse. Brystet kan i en periode føles veldig fast å ta på. Noen vil føle seg trettere enn vanlig. Disse bivirkningene vil normalt gå tilbake etter avsluttet behandling, men det kan ta opptil ett år før forholdene har normalisert seg helt. Det er få andre komplikasjoner. Cellegift (kjemoterapi, cytostatica) Mange kvinner under 55 år (før overgangsalder), og også noen mellom 55 og 75 år, tilbys cellegift. Dette avhenger av svulstens type og størrelse. Effekten av denne tilleggsbehandlingen er best hos kvinner før overgangsalderen. Behandlingen bør starte innen 6-8 uker etter operasjonen, og gis som regel i form av 6 kurer med 3 ukers mellomrom i løpet av 4 måneder. Varigheten av behandlingen varierer, og vurderes individuelt av kreftlege. Mulige bivirkninger er tretthet, kvalme, oppkast og hårtap. Håret vil komme tilbake når behandlingen er avsluttet. Såre slimhinner i munnen eller øynene kan eventuelt behandles dersom 12
det blir et problem. Noen kan også få problemer med tørrhet, sårhet og kløe i skjeden. Hormonbehandling Brystkjertelen påvirkes av flere hormoner, hvorav de viktigste er østrogen og progesteron. Følsomheten for disse hormonene varierer fra kvinne til kvinne, avhengig av om svulsten har såkalte reseptorer eller bindingssteder for østrogen eller progesteron. Vi undersøker alltid brystkreftsvulsten på hvilken følsomhet den har for disse hormonene. Avhengig av dette svaret, vil noen få tilbud om hormonbehandling. Hormonbehandling gis i form av tabletter og er effektiv for alle aldersgrupper. Det finnes to typer hormontabletter som senker østrogennivået i blodet: Antiøstrogener (Nolvadex = Tamoxifen) og aromatasehemmere (Letrozol er mest brukt). Kvinner under 50-55 år (før overgangsalder) skal ha antiøstrogener 20 mg daglig i 5 år. Denne hormonbehandlingen kan også ha en gunstig effekt på innholdet av visse fettstoffer i blodet og motvirker benskjørhet. De fleste kvinnene over 50-55 år (etter overgangsalder) som skal ha hormonbehandling, vil få aromatasehemmer i alle 5 årene. Bivirkninger ved hormonbehandling Bivirkningene er størst hos kvinner som ennå ikke har kommet i overgangsalderen. Tørrhet i skjeden, tap av seksuallyst og hetetokter er de vanligste bivirkningene. Halvparten vil miste menstruasjonen som følge av behandlingen med antiøstrogener, mens andre får uregelmessige menstruasjoner. En tredjedel får uendrede menstruasjonsforhold. Hos eldre kvinner er det noe økt risiko for kreft i livmoren. Disse kvinnene bør derfor gå til gynekologisk kontroll dersom det oppstår blødning fra skjeden. For øvrig er det lite bivirkninger av antiøstrogenbehandlingen etter overgangsalderen. Bivirkninger til aromatasehemmer kan være ledd-/muskelsmerter og øket risiko for benskjørhet. Det bør derfor gjøres bentetthetsmålinger. 13
Hva vet vi om tilbakefall? Generelt kan vi si at ulike svulsttyper har ulik risiko for spredning, men følgende faktorer ser ut til å ha betydning for risikoen for tilbakefall: Svulstens størrelse Jo større svulsten er når den oppdages, desto større er risikoen for tilbakefall. Spredning til armhulen Det er større risiko for tilbakefall ved spredning til lymfeknuter i armhulen. Fjernspredning Det er dårligere prognose dersom det er påvist spredning til andre organer. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til prognose etter brystkreftbehandling, men det foregår mye forskning på dette området. På denne måten kan vi bedre finne ut hvilke kvinner som bør få tilleggsbehandling og hvilke som kan spares for det. Prognosetall sier kun noe om sannsynligheten for helbredelse, ikke noe om hvem som blir helbredet eller ikke helbredet. Et vesentlig poeng er imidlertid at alle som ikke har fjernspredning (til lunger, lever eller skjelett) kan helbredes for brystkreftsykdommen. 14
Brystrekonstruksjon Dersom du har fjernet hele brystet, vil du etter operasjonen få tildelt en midlertidig vattprotese. Når operasjonssåret har grodd, kan du få tilpasset en utvendig protese som legges i behåen. Rekvisisjon til dette kan du få ved første kontroll, utgiftene dekkes av NAV. De aller fleste er fornøyd med denne protesen når de bare har vent seg til den. Noen ønsker å få laget et nytt bryst, såkalt brystrekonstruksjon. Operasjonene utføres av plastikkkirurg, vanligvis minst ett år etter operasjonen. Det finnes forskjellige operasjonsmetoder. Man kan legge en silikon- eller saltvanns-protese inn under huden eller flytte muskulatur og fettvev fra magen opp til brystet. Eventuelt kan man flytte frem en hudmuskellapp fra ryggen, men man må da i tillegg legge inn en silikoneller saltvannsprotese. Noen ganger kan det være aktuelt å redusere størrelsen på det gjenværende brystet for å få best mulig kosmetisk resultat. Mer informasjon Denne informasjonsbrosjyren er utarbeidet av overleger og spesialister i kirurgi, patologi og radiologi, kreftsykepleier og fysioterapeut ved Sykehuset Østfold i samarbeid med Oslo universitetssykehus, Ullevål. Du finner mer utfyllende informasjon på følgende internettsider: www.kreftforeningen.no www.ffb.no www.sykehuset-ostfold.no/ pasient/diagnoseogsykdommer/sider/side.aspx 15
Poliklinikk for bryst- og endokrin kirurgi Telefon: 69 86 07 69 Besøksadresse: Cicignongata 19, Fredrikstad www.sykehuset-ostfold.no