RAPPORT nr. 3-2003 Kraftressurser på østre Varangerhalvøya En delutredning i konsekvensutredningen for Varangerhalvøya nasjonalpark Båtsfjord Syltefjorden Hamningberg W N E Julelva Syltefjordelva Sandfjorden Persfjorden Vardø S Sandfjordelva Austerelva/Tverrelva Bergebyelva Vestre Jakobselva Komagelv Skallelva 1. porten Komagvær Skallelv Kiberg Nesseby Vestre Jakobselv Vadsø Krampenes Ekkerøy Verna vassdrag Verneområder Tettbebyggelse Veg Kommunegrense Skog 10 0 10 20 30 40 50 Kilometers Av Fylkesmannen i Finnmark April 2003
RAPPORT fra Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelinga, er en publikasjonsserie som presenterer resultater fra undersøkelser og utredninger som foretas i Miljøvernavdelingas regi. Formålet er blant annet å spre informasjon om miljøvernspørsmål til en videre krets av interesserte. En liste over tidligere rapporter i samme serie er gjengitt bak i rapporten. Flere av rapportene er tilgjengelige på Fylkesmannens hjemmeside, se under Miljøvern på www.fylkesmannen.no/finnmark. Vi gjør oppmerksom på at forfatterne av rapportene selv er ansvarlige for sine vurderinger og konklusjoner. Henvendelser kan rettes til: Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavdelinga Statens hus 9815 VADSØ Tlf. 78 95 03 00 Forsidebilde: Kart over verna vassdrag på Varangerhalvøya. Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelinga. Opplag: Trykkes ved behov
Forord Denne delutredningen tar for seg potensialet for energiproduksjon innenfor utredningsområdet for Varangerhalvøya nasjonalpark. To hovedtema belyses potensialet for vannkraftproduksjon og potensialet for vindkraftproduksjon. Utredningen tar videre for seg hvilke konsekvenser et vern på Varangerhalvøya vil kunne få for en realisering av de påviste kraftressursene, og ser på mulighetene for avbøtende tiltak. Delutredningen skal legges til grunn for Fylkesmannens utarbeidelse av et verneforslag for området. Utredningen er skrevet av naturforvalter Ørjan W. Jenssen. Innledning Med bakgrunn i Stortingsmelding nr. 62 (1991-92) skal Fylkesmannen i Finnmark utrede en nasjonalpark på Varangerhalvøya. Fylkesmannen har avgrenset et utredningsområde på drøyt 2000 km 2, noe som medfører at arbeidet omfattes av plan- og bygningslovens regler om konsekvensutredninger. Direktoratet for naturforvaltning har fastsatt utredningsprogrammet som bestemmer tema for konsekvensutredningen. Kraftressurser er ett tema, og behandles i denne delutredningen. Utredningsprogrammet sier følgende om kraftressurser: 2.3 Kraftressurser 1. Utredninga skal kort beskrive status i forhold til mulig utbygging av berørte vassdrag i utredningsområdet, og for mulig utbygging av vindkraft. Utredninga legges på et overordna nivå. 2. Utredninga skal belyse konsekvensene av 0-alternativet og nasjonalpark/landskapsvernområde/naturreservat med standard forskrift for kraftutbyggingsinteressene. Knytter det seg spesielle konsekvenser til avgrensa områder innenfor utredningsområdet, skal dette belyses. 3. Utredninga skal foreslå avbøtende tiltak, herunder avgrensningsendringer, i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som framkommer i punkt 2. Framgangsmåte: Fylkesmannen forestår utredningene. Vurderinger av økonomiske og tekniske løsninger må gjøres av evt. aktuelle utbyggere. Siden de fleste vassdragene er varig verna og tiltaket ikke berører Samla plan-prosjekter, kan det forventes en meget kort utredning innenfor dette deltemaet. For vindkraft vil evt. planer beskrives så langt det er mulig i dag. Oppsettet i utredningsprogrammet (status konsekvenser - avbøtende tiltak) er fulgt i oppbyggingen av delutredningen. Materialer og metoder En utnyttelse av kraftressurser krever 1) en tilstedeværende ressurs som det ikke i utgangspunktet er sperret for å utnytte, og 2) en omfattende prosess og tillatelser for å få lov til å utnytte den. Status for kraftutvinningsmulighetene i området presenteres på grunnlag av informasjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Oversikt over verna vassdrag, register over konsesjonssøknader og vindatlas på internett er de viktigste informasjonskildene.
Det skisseres et nullalternativ (antatt utvikling uten vern) basert på de planer som framkommer fra NVEs register over konsesjonssøknader samt mottatte saker og henvendelser til Fylkesmannen (sistnevnte fanger opp saker som ikke er kommet så langt som til konsesjonssøknad eller melding om konsekvensutredning). Nullalternativet sammenlignes med et vernescenario. For vernescenariet legges avgrensningen av utredningsområdets samt standard verneforskrifter til grunn. Diskusjonen rundt avbøtende tiltak baseres i stor grad på konklusjonene som kommer fram tidligere i dokumentet, samt vurderinger gjort av Fylkesmannens miljøvernavdeling. Status for vannkraftressursene Verna vassdrag I Finnmark er de fleste vassdragene omfattet av de fire verneplanene for vassdrag som Stortinget har vedtatt parallelt med behandling av Samla plan for vassdrag. Bakgrunnen for Samla plan har vært å unngå enkeltbehandling av utbyggingssaker for vassdrag, da det viste seg at en slik tilnærming sjelden tilgodeså verneinteressene. Stortingets vedtak om varig vern av vassdrag innebærer at de utvalgte vassdragene er vernet mot kraftutbygging som krever konsesjon. Det betyr at det kan gis tillatelse til mini- eller mikrokraftverk i et verna vassdrag dersom NVE vurderer at tiltaket ikke krever konsesjon. Vilkår for et slikt konsesjonsfritak vil bl.a. være at minimum vassdragets minstevassføring må slippes uhindret forbi kraftverket. Kravet vil normalt ligge vesentlig høyere enn det absolutte kravet på alminnelig lavvannføring som er gitt i vannressurslovens 10. Oppdemminger er stort sett alltid konsesjonspliktige, slik at tiltaket bør være et rent elvekraftverk. De verneverdier som lå til grunn for innlemmelse i verneplanen må heller ikke reduseres av tiltaket. I utredningsområdet (se figur 1) er alle de store vassdragene omfattet av vassdragsvernet. Unntakene er Austerelva med tilgrensende småvassdrag i Syltefjorden, Vesterelv med tilgrensende småvassdrag fra Persfjorden til Sandfjorden, noen småvassdrag øst for Komagelva, samt kildene for Storelva og Sjåbuselva over Vadsø. Planer om vassdragsutbygging Planer om kraftutbygging av/i vassdrag skal alltid behandles av NVE. Ved planer om minieller mikrokraftverk skal det sendes melding til NVE som beskriver planene og de påtenkte inngrepene i vassdraget. Slike meldinger sendes på en begrenset høring til kommunen og Fylkesmannen, og NVE avgjør om tiltaket er konsesjonspliktig. Dersom tiltaket er konsesjonspliktig, vil det som nevnt over bli satt en sperre for tiltak i verna vassdrag. For konsesjonspliktige tiltak skal det utarbeides en mer omfattende søknad om konsesjon, for større tiltak også en konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. NVE har ingen meldinger eller søknader om vannkraftutbygging på Varangerhalvøya til behandling, og har heller ikke hatt slike saker på mange år. Dette er i seg selv et kraftig signal om at utbyggingspotensialet på halvøya er lite. Fylkesmannens vurdering er at de naturgitte forhold med lite nedbør, forholdsvis små høydeforskjeller og store avstander medfører svært kostbar strøm ved utbygging i området, og at dette forklarer den manglende interessen.
Figur 1 Verna vassdrag i utredningsområdet Status for vindkraftressursene Det er en nasjonal målsetning i Norge å nå en energiproduksjon fra vindkraft på 3 TWh/år innen 2010. Dette målet kan nås ved å bygge vindmølleparker som til sammen dekker 60-80 km 2. Vindkraft i Finnmark Finnmark er et særdeles interessant fylke for vindkraftutbygging. Ingen fylker kan konkurrere med Finnmark når det gjelder store, ikke for bratte og ubebygde arealer med mye vind. Per april 2003 har da også de to aktørene Norsk Miljøkraft og Statkraft meldt totalt 9 vindkraftanlegg i fylket (Skallhalsen i Vadsø, Domen i Vardø, Laukvikdalsfjellet og Eliastoppen i Berlevåg, Skjøtningberghalvøya og Gartefjellet i Lebesby, Havøygavlen i Måsøy, Guhkesgielas i Nordkapp og Tyven i Hammerfest). Foreløpig har kun ett av disse fått konsesjon og er satt i drift (Havøygavlen i Måsøy kommune). I tillegg har en ny aktør, Hydro Energi, meldt seg på markedet og sonderer fylket for mulige lokaliteter for vindkraftverk. Det vil derfor komme enda flere saker om vindkraftverk framover. Åpne arealer og vind er det som nevnt rikelig av i Finnmark. Hovedhindringen for en storstilt utbygging av vindkraft i fylket er kraftnettet internt i fylket og fra fylket og sørover. Nettet har så dårlig kapasitet at det ikke kan takle planene som foreligger, og utbyggingsinteressene jobber derfor for å få Statnett og staten til å oppgradere sentralnettet.
I tillegg til hindringer i nettet, møter den enkelte vindpark motstridende interesser fra i første rekke Forsvaret og reindrifta. Forsvaret har signalisert sterk motstand mot flere av de meldte vindparkene fordi de vil forstyrre eksisterende overvåkingsradarer langs kysten. Reindrifta bruker nesten hele Finnmarks areal med unntak av enkelte øyer, og ønsker ikke å tape viktig beiteland til vindparker og nye kraftlinjer. Vindkraft i utredningsområdet.. Figur 2: NVEs vindatlas, delområder i Øst-Finnmark. Maksimal teoretisk produksjon av vindenergi i de 10 delområdene i figur 2 er grovt beregnet til 90 TWh/år, dersom en bygger ut alle områder der middelvinden er over 8 m/s. Sett i forhold til den nasjonale målsetningen på 3 TWh/år, er det åpenbart at det teoretiske potensialet for vindkraftutbygging på Varangerhalvøya er enormt. Topografisk sett er store deler av halvøya egnet for vindkraftverk. Per i dag er det bare områder nær eksisterende veg og større kraftlinje som det er økonomisk interessant å bygge ut. Områder uten slik infrastruktur anses derfor som uaktuelle innenfor tidsrammen av denne utredningen. Slike områder finnes langs kraftlinja fra Vardø til Båtsfjord, dvs. over nordre del av utredningsområdet (se figur 3). Ingen av de 9 meldte vindkraftprosjektene berører utredningsområdet for Varangerhalvøya nasjonalpark. Hydro Energi har i brev til Fylkesmannen uttalt at de arbeider med å plukke ut egnete lokaliteter for vindkraft i fylket, og at tre områder innenfor utredningsområdet er interessante. Ett av disse er senere blitt karakterisert som uaktuelt. Fylkesmannen har også forstått det slik at andre områder på halvøya er vel så interessante som de to gjenværende områdene innenfor utredningsområdet for Varangerhalvøya nasjonalpark. Dette skyldes også at andre områder kan være mindre konfliktfylte i forhold til reindrifta.
Figur 3 Områder under vurdering for vindkraftutbygging. 132 kv kraftlinje inntegnet. På det nåværende tidspunkt er det ikke mulig for Fylkesmannen å si noe nærmere om vindkraftplanene som berører utredningsområdet for nasjonalparken. Nullalternativet for kraftutbygging på østre Varangerhalvøya Utredningsprogrammet for Varangerhalvøya nasjonalpark fastslår at følgende alternativer skal utredes: 0...Sannsynlig utvikling i bruken av de aktuelle områdene fram til ca. 2006 dersom de ikke blir vernet. Man vil også vurdere hvilke konsekvenser det kan få for verneverdiene om områdene ikke vernes. 0A...Fylkestinget har bedt Statens vegvesen om å utrede vegutløsning mellom Vardø og Båtsfjord. Utredningen er gjennomført. En realisering av denne vegen er ikke prioritert i nasjonal transportplan, og en evt. bygging ligger trolig mange år fram i tid. Det er derfor formelt sett ikke nødvendig å kalkulere med denne vegen i 0-alternativet. Ettersom det er et politisk og lokalt ønske om en slik vegutløsning, vil Fylkesmannen likevel foreslå at man tar med et 0-alternativ som inkluderer vegutløsning Vardø- Båtsfjord. 1...Dette alternativet forutsetter i utgangspunktet at hele det aktuelle området legges ut til nasjonalpark. Der de lokale forholdene tilsier det, er det aktuelt å vurdere andre verneformer som landskapsvernområde og/eller naturreservat. Konsekvensene av at området legges ut til nasjonalpark med DNs mal til verneforskrift vil bli vurdert opp mot 0-alternativene, og aktuelle tilpasninger av avgrensning og bestemmelser for å redusere konfliktnivået vil bli diskutert.
Nullalternativ for vannkraft På bakgrunn av det lave potensiale og interesse for vannkraftutbygging som er dokumentert tidligere, vurderes sannsynlig utvikling fram til ca. 2006 å være at det ikke kommer opp noen planer om eller igangsettes vannkraftutbygging i utredningsområdet. En evt. vegutløsning mellom Vardø og Båtsfjord antas ikke å ha noen betydning i dette bildet. Nullalternativ for vindkraft På bakgrunn av det store potensialet for vindkraft på Varangerhalvøya, anses det som sannsynlig at planer om vindkraftutbygging innenfor utredningsområdet kunne blitt fremmet innen 2006 dersom vern ikke var aktuelt. Størrelsen på et slikt kraftverk begrenses i første rekke av mangel på kapasitet i sentralnettet og ikke av mangel på areal. Det er derfor vanskelig å si noe sikkert om hvor stort et slikt vindkraftverk kunne bli. De to områdene vist på figur 3 har et areal på ca. 15 og 62 km 2, som teoretisk kan gi en installert effekt på 150-225 og 620-930 MW. I kraftproduksjon tilsvarer det minste området Altakraftverket, og det største mer enn 4 Altakraftverk. En evt. vegutløsning mellom Vardø og Båtsfjord vurderes å ha betydning for planer om vindkraftverk. En ny veg/oppgradering av eksisterende veg vil kunne lette bygge- og driftsfasen av et slikt anlegg, i det som i dag er mer isolertliggende områder. Det gjelder særlig for det vestre av de to potensielle områdene i figur 3. Konsekvenser av et vern for vannkraftressursene I dette kapitlet skal nullalternativet for vannkraft sammenlignes med at utredningsområdet legges ut til nasjonalpark med DNs mal til verneforskrift. Siden nullalternativet for vannkraft er ingen utbygging, vil et vern med forbud mot utbygging av vannkraft i realiteten få null konsekvenser. Konsekvenser av et vern for vindkraftressursene I dette kapitlet skal nullalternativet for vindkraft sammenlignes med at utredningsområdet legges ut til nasjonalpark med DNs mal til verneforskrift. Nullalternativet for vindkraft innebærer et reelt potensiale for vindkraftutbygging i utredningsområdet. Malen for nasjonalparkforskrift sier bl.a. følgende: 1.1 Vern mot inngrep i landskapet Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av bygninger, andre varige eller midlertidige innretninger, gjerder og anlegg, vegbygging, Et vern vil dermed stenge for den bygging av veger, hus, vindmøller og kraftlinjer som en vindkraftutbygging forutsetter, og de to er ikke forenlige. Dersom området vernes, vil vindkraftressursene måtte forbli uutnyttete.
Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak i forhold til vannkraftutbygging Det er ikke aktuelt med avbøtende tiltak i forhold til vannkraftutbygging, siden dette vurderes som en ikke-reell problemstilling. Avbøtende tiltak i forhold til vindkraftutbygging Vern til nasjonalpark og vindkraftutbygging er i utgangspunktet ikke forenlige. I det følgende skal det vurderes hvilke grep som kan være mulige for å bringe de to interessene nærmere hverandre. Annen verneform Kan en annen verneform åpne for vindkraftutbygging? Alternativene til nasjonalpark er naturreservat og landskapsvernområde. Standard bestemmelser for naturreservat sier: Punkt IV nr. 3: Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som for eksempel oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger ( ) framføring av luftledninger, jordkabler ( ) bygging av veier Standard bestemmelser for landskapsvernområde sier: 1.1 Området skal vernes mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som vegbygging, oppføring og ombygging av bygninger og anlegg, ( ) graving og påfylling av masse, sprenging og boring, uttak og fjerning av stein, ( ) bakkeplanering, framføring av luft- og jordledninger [Punktene 1.2 og 1.3 inneholder ikke unntak som har noen betydning i denne sammenheng.] Andre verneformer kan altså ikke åpne opp for vindkraftutbygging. Justering av verneregler Under arbeidet med et verneforslag skal Fylkesmannen skreddersy vernereglene til det enkelte område. I den forbindelse er det ofte aktuelt å åpne opp for ulike aktiviteter som ellers ville vært forbudt og krevd dispensasjoner fra vernebestemmelsene dvs. normalt tiltak/aktiviteter av mindre betydning for verneformålet og som reduserer konflikten med lokale interesser. Fylkesmannen vurderer det ikke som mulig å åpne opp for et vindkraftverk som noe som er unntatt fra vernebestemmelsene eller som det kan gis dispensasjon til. Det skyldes at et vindkraftverk, i den skala vi her snakker om, er et stort industritiltak som vil være for mye til skade for verneverdiene. En åpning for vindkraftverk gjennom vernereglene er derfor ikke et mulig avbøtende tiltak. Det vil heller ikke føre fram å velge andre verneformer enn nasjonalpark. Justering av vernegrenser Dersom det skal gis åpning for vindkraftverk innenfor utredningsområdet, tilsier punktene over at det/de aktuelle områder ikke må fremmes for vern.
For de to områdene som er skissert gjennom Hydro Energis sonderinger, vil det helt klart være vanskeligere for verneinteressene å ta ut det store området i vest enn det mindre området nær Hamningberg i øst, jf. figur 3. Det store området griper mer direkte inn i det sentrale og urørte senteret av utredningsområdet, og vil også stenge vernet ute fra havet. Den steile klippekysten og kontakten med havet har vært ett poeng med Varangerhalvøya nasjonalpark. Referanser NVEs vindatlas, http://www.nve.no