Sak 8 Vedlegg: Speiderlovskomiteens forklaringer til lovforslagene 1 En speider søker sin tro og respekterer andres Ein speidar søkjer si tru og respekterer andre si I speiderløftet lover jeg: å tjene Gud/ etter beste evne å være åpen for Gud. Det betyr at troen er viktig for oss speidere. For å respektere andres tro, er det viktig å være trygg i min egen tro. Respekt betyr: å se to ganger, det vil si at jeg skal se to ganger på en annens tro. Når jeg er trygg på min, har jeg rom for å se at andres tro er like viktig for dem, som min er for meg. Bakgrunn: Trosparagrafen i speiderloven er den enkeltparagrafen som har blitt debattert mest under vårt arbeid. Vi har fått mange tilbakemeldinger om denne paragrafen. En del ønsker en paragraf helt uten krav om egen tro, mens andre ønsker en paragraf med tydelige føringer mot kristendomen. Til høringsrunden utformet komiteen tre alternativer. Det førte til en god debatt i speiderforbundene, noe som også var ønsket. Denne debatten fikk også god oppmerksomhet utenfor speiderorganisasjonene. Et tydelig svar fra høringsrunden er at det å respektere andres tro er noe som bør være med i speiderloven. Denne ordlyden var med i to av tre alternativer i høringen, og det var flere som også foreslo å kombinere respekt for andres tro sammen med varianten åpen for Gud. Erfaringer fra høringsrunden viser at det er et ønske om å ha med noe om egen tro i en ny speiderlov. Det er også en tydelig trend at voksne ledere og kretsting i større grad ikke ønsker noen forandring fra paragrafen slik den er i dag, mens grupper, rovere og speidere i større grad ønsker en speiderlov som er religionsnøytral. Argumentene for å beholde åpen for Gud i speiderloven er mange, men i hovedsak er de grunnet i ett av to: Enten at man selv har en personlig kristen tro, og ønsker at speiderarbeidet skal bygges opp rundt den kristne religionen, og da ofte knyttet til menighetens trosopplæring. Eller det argumenteres for at vi har et kristent speiderløfte, og da vil det være naturlig å videreføre denne religionen inn i speiderloven. Vi har stor respekt for den sterke personlige tro som finnes blant speiderledere, og når forslaget til ny speiderlov nå er det religionsnøytrale søker sin tro, så betyr ikke det at din speidergruppe må gjøre speiderarbeidet mindre religiøst, ei heller mindre kristent.
Spesielt korps og KM speidere har en tydelig kristen profil på sitt speiderarbeide, og det vil de fortsatt ha. Her kan nevnes både formålsparagrafer, KM speidernes ledererklæring og speiderløftet, som alle er relaterte til kristendommen. Når det gjelder speiderloven, så er det noe som alle speidere skal kunne love å følge. Speiderloven er lik for alle speidere i Norge, i alle grupper uansett forbund, og for alle religioner. Sett i det perspektivet, vil en speiderlov med bindinger mot kun én religion være uheldig. Vi må kunne respektere at det finnes speidergrupper med andre religioner enn vår egen, og også de medlemmene ønsker vi at skal kunne følge speiderloven. Det var også en del høringsuttalelser som argumenterte for å ikke ha med en paragraf om personlig tro: Hovedargumentet da var i hovedsak at det er stadig færre i Norge som har et aktivt forhold til en trosretning, og at vi også må kunne inkludere ateister som speidere. Vi har her valgt å se tilbake til Baden Powell og hans ambisjoner for speiderbevegelsen. Da ser vi tydelig at han helt fra starten ønsket at speidere skal tro på noe større enn seg selv. Selv om dette ikke var med i den aller første utgaven av BP sin speiderlov, kom dette med som en ekstra paragraf bare tre år senere. Samtidig vet vi at det norske samfunnet er under utvikling. Vi får innbyggere med andre religioner enn den kristne som ønsker å drive speiding. Ser man ut over Norges grenser, er alle verdensreligionene representert på topp ti listen over land med flest medlemmer. Ut fra det som er nevnt over, har vi derfor kommet fram til at den nye speiderloven bør inneholde en paragraf som sier noe om en speiders personlige tro, samtidig som den er religions nøytral. De viktigste argumentene for at den personlige delen av paragrafen gis ordlyden søker sin tro, har vært følgende: Det er en aktiv ordlyd. Den krever at speiderne skal være seg selv aktivt bevisst, samt utforske sin egen tro. Denne paragrafen er en mer aktiv trosparagraf enn dagens paragraf 1 ( En speider er åpen for Gud og hans ord ). Speiderne i Sverige har en tilsvarende paragraf i den felles svenske speiderloven: En scout söker sin tro och respekterar andras. En lignende paragraf finnes også i speiderloven til det danske forbundet DDS: Den, der er med i spejdernes fællesskab, gør sit bedste for at finde sin egen tro og have respekt for andres. Nynorsk: I nynorsk versjonen har vi vurdert variantene Ein speidar søkjer ei tru og respekterer andre si, Ein speidar søkjer si tru og respekterer andre si og Ein speidar søkjer trua si og respekterer andre si :
Når det gjelder førstnevnte ( ei tru ) så har vi forkastet den da den ikke har samme betydning som ønsket. Det vil da bli forskjellig mening på bokmål og nynorsk, og det er ikke ønskelig. Vi har vært i kontakt med Noregs mållag for uttalelse om det er fornuftig å benytte si tru eller trua si. De svarte at i dagligtale ville de fleste ha sagt trua si, men i mer høytidelige tekster er det naturlig å velge si tru. Mållaget mener også at den fulle paragrafen har en bedre rytme ved å velge si tru. Noregs mållag landet derfor på at varianten Ein speider søkjer si tru og respekterer andre si er den de ville ha valgt. Det har også vært diskutert om slutten skal lyde...og respektere andres eller...og respektere andre si. Selv om genitiv s alltid har vært lov å bruke på nynorsk, er det mye mindre brukt enn på bokmål. Vi har blitt anbefalt å velge varianten med andre si, og Noregs mållag mener den varianten er flott.
2 En speider er en god venn Ein speidar er ein god ven Som en god venn viser jeg omsorg ovenfor mine medmennesker. Ikke bare dem som står meg nær i patruljen eller familien, men også andre rundt meg. Jeg vil å stå opp for dem som blir utsatt for urett, mobbing eller fare. Bakgrunn Ut ifra undersøkelser om hvilke verdier i speidingen som speidere av i dag setter høyest, har vennskap vært klart på topp. Denne paragrafen tilfredsstiller også alle komiteens ønsker om den nye revisjonen av speiderloven: Paragrafen er kort og konsis. Paragrafen har ord som unge forstår. Paragrafen er positivt ladet. (Sier hva du skal gjøre, ikke hva du ikke skal gjøre.) Paragrafen er en handling eller egenskap man kan strekke seg etter.
3 En speider tar vare på naturen Ein speidar tar vare på naturen Naturen er en gave som jeg må forvalte på en god måte, og gi videre til mine etterkommere. Jeg ser at å ta vare på naturen er omfattende. Ved å lære dyr og planteliv å kjenne, vet jeg bedre hva som kreves. I tillegg kan jeg ta vare på naturen ved å rydde i naturen, beplante naturen og bruke naturen på en forsvarlig måte. Bakgrunn Vern om naturen er en av kjerneverdiene som speiderne i dag trekker frem. Speidere lever i naturen, i pakt med naturen. Paragrafen er en videreføring av dagens paragraf seks En speider kjenner naturen og verner om den. Vi foreslår en nedkorting av denne paragrafen til å fokusere på verner om naturen. Det å verne om naturen er den verdien vi ønsker å formidle. Samtidig viser høringen at man ikke ønsker alt for sterke assosiasjoner til rene miljøvern organisasjoner. Valget falt da på tar vare på naturen og ikke verner om naturen. Det de fleste speidere gjør, er å lære om naturen. Det skal vi selvsagt fortsette med. Flere har lurt på om det ikke er bedre om loven lyder En speider kjenner naturen. Vi har valgt å benytte verdien å ta vare på, da vi mener det både er noe aktivt og fanger bredere. Det å lære om naturen er en viktig metode vi som speidere benytter, og ved å kjenne naturen så vil speidere få et større ønske om å ta vare på den. Altså er opplæring om naturen et godt virkemiddel, en god metode. Men, det å ta vare på naturen spenner bredere enn bare å lære om den. Det kan være å bruke naturen på en bærekraftig måte. Det kan være å plante skog. Det kan være å plukke søppel. Det kan være å merke stier slik at andre også får tilgang til naturen og blir kjent med naturen. Derfor står det i speiderloven at En speider tar vare på naturen, ikke bare En speider kjenner naturen.
4 En speider er til å stole på Ein speidar er til å stole på Jeg er ærlig mot meg selv og andre. Det betyr at andre kan ha tillit til at det jeg sier er sant. Alle kan stole på at det jeg lover, det holder jeg. Bakgrunn En speider skal være til å stole på. Dette har mange kommentert som en viktig kjerneverdi i speidingen, både undersøkelsene vi har hatt før forslaget kom, og i høringsrunden. Paragrafen har også røtter tilbake til Baden Powells første speiderlov fra 1908. 1 lød der: A scout's honour is to be trusted. I dagens samfunn med mer springende kontakt mellom mennesker, er verdien enda mer sentral. Man skal kunne stole på speidere. Enten det er innad i patruljen, troppen eller gruppen, eller det er utad mot omverdenen. Det har vært kommentert at verdien kan favnes inn under en god venn. Det er mange av paragrafene i speiderloven som kan favne inn under det å være en god venn. Vi ser at dette er en så viktig verdi, at den er en egen paragraf. Denne paragrafen handler også om hvordan man skal møte alle andre mennesker i den store verden, ikke bare dine venner. Paragrafen er en videreføring av dagens En speider er ærlig og pålitelig. Vi velger en moderne ordlyd som også tydeligere viser verdien. I en undersøkelse blant speidere fra sommeren 2013, så vi også tydelig at frasen stole på var veldig godt likt.
5 En speider er nøysom Ein speidar er nøysam Forklaring Nøysom betyr å klare seg med lite. Det betyr at jeg forsøker å spare, reparere og bruke om igjen, istedenfor å kaste og kjøpe nytt. Å være nøysom er gleden over å klare meg med få ting. Jeg er opptatt av miljøvern og at mitt eget forbruk virker inn på andre. Jeg sløser ikke med verdier, men passer på dem og bruker dem riktig. Bakgrunn En speider er nøysom slik det står i dagens speiderlov. Dette trekker mange frem som en god ting ved speidere. Komiteen har også vært i kontakt med Språkrådet for å høre om de har noen gode alternativer til ordet nøysom. De så gjerne at vi beholdt nøysom, da de ser det som et tap for det norske språk om det ordet forsvinner. De skriver: Nøysom og nøysomhet er sentrale og nesten uunnværlige ord i norsk. [...] Dette er et uttrykk som barn uansett bør lære før eller siden. Hvis ikke skolen eller foreldrene lærer barn forskjellen [...], bør noen andre gjøre det.. Språkrådet kunne ikke finne noen ord som er direkte synonymt med ordet nøysom, men mente ordene beskjeden, måteholden og økonomisk er nærmeste synonymer. Ordet nøysom kom inn i speiderloven for første gang i 1947. Tidligere speiderlover har formulert dette på andre måter: A scout is thrifty (Baden Powells første speiderlov fra 1908. På norsk: En speider er sparsommelig ); Han er sparsommelig, sparer hvert øre han kan og sætter dem i banken, saa at han altid har noget at falde tilbake paa, om han blir daarlig eller rammes av uheld. (1910);...hun er sparsommelig, men ikke smålig og En speider er ikke snobbet (KFUK, ca 1920). Undersøkelser viser at ordet nøysom ikke er mye brukt blant dagens unge, og en god del kjenner heller ikke ordets betydning. Likefullt mener vi denne verdien en viktig verdi å formidle og videreføre. Men å finne moderne formuleringer viste seg å være vanskelig. For å undersøke om ordet nøysom faktisk burde byttes ut med andre formuleringer, brukte vi i høringen paragrafen En speider klarer seg med lite. Dette ble svært dårlig mottatt. Et stort flertall var enig i at denne verdien skal være med i speiderloven, og et omtrent like stort flertall ønsker at speiderlovens paragraf skal lyde: En speider er nøysom.
6 En speider arbeider for fred Ein speidar arbeider for fred Det er speidere i hele verden, og alle mennesker ønsker seg fred og trygghet. Som speider er jeg en fredsarbeider, både der jeg bor og sammen med speidere i hele verden. Hvis vi er sammen, kan vi skape fred, gi hverandre hjelp og oppmuntring. Slik er jeg med på å skape håp og fremtid for barn og ungdom i hele verden. Bakgrunn: Ordlyden er omtrent som dagens paragraf, men kortere og mer konsis. Fred og dialog mellom mennesker har alltid ligget som en viktig del av speiderideologien. Speiding er en verdensomspennende bevegelse, og en ikke voldelig bevegelse. Som Baden Powell skrev i Jamboree et internasjonalt speiderblad i 1932: Our aim is to bring up the next generation as useful citizens with a wider outlook than before and thereby to develop goodwill and peace in the world through comradeship and co operation, [...] (Fra Wosms publikasjon Scouting and Peace http://www3.unesco.org/iycp/report/omms2.pdf) Denne paragrafen kan med fordel benyttes dersom det er ønskelig å knytte internasjonalt arbeid opp mot en paragraf i Speiderloven. NB: I høringsutkastet hadde vi med paragrafen En speider behandler alle som likeverdige. Vi har erstattet den paragrafen med denne i den endelige loven. Det var i høringsrunden mange tolkninger av likeverdig og hvordan paragrafen var å forså. Vi mener derfor at intensjonen fanges vel så godt opp av En speider arbeider for fred, særlig sett sammen med En speider er en god venn.
7 En speider tar ansvar og viser vei Ein speidar tar ansvar og viser veg Som speider er jeg klar til å ta i et ekstra tak når det trengs. Jeg står for det jeg sier og gjør, og er oppmerksom på de rundt meg. Det er når det kreves noe ekstra og jeg anstrenger meg at jeg utvikles og blir mer sikker på meg selv. Jeg er beredt til å ta føringen og lede an, enten det er i patruljen, troppen eller samfunnet rundt meg. Bakgrunn: Speidere skal ta ansvar i samfunnet det slår begge forbund fast i sine formålsparagrafer, og det er klart slått fast i speiding internasjonalt. Dagens speiderlov trekker frem denne verdien i flere paragrafer. Nå blir dette samlet i en paragraf, og vi trekker frem verdien ansvar. Dette kunne vært en paragraf som bare sier en speider tar ansvar. Ved å ha med tillegget og viser vei, blir dette en aktiv paragraf som også sier noe om hvordan speidere bør tar ansvar. Det å vise vei kan bety både at vi tar ansvar ved å direkte hjelpe andre personer, og at vi tar ansvar ved å veilede andre til å selv finne et svar. Dette konkretiser den lederrollen vi ønsker at speidere utøver fra de blir patruljeførere, og som ligger til grunn for patruljesystemet og mye av speiderarbeidet. Som Baden Powell sa: An individual step in character training is to put responsibility on the individual. Dette er en paragraf som oppsummerer mye av kjernen i speiderarbeidet, og som derfor fungerer som en naturlig avslutning av speiderloven.
Noe som mangler? Vår nåværende speiderlov er på ti paragrafer og litt under 100 ord, mens forslaget til den nye er på syv paragrafer og i overkant av 40 ord. Det vil nødvendigvis være noe som ikke finnes ordrett i dette nye forslaget. Vi fikk en del kommentarer om dette etter vår første avsjekk høsten 2013 og i høringsuttalelsene våren 2014. Det var særlig noen paragrafer man savnet. Her vil vi forsøke å formidle noen av de tankene vi har gjort oss omkring dette: Vår nåværende speiderlov har en paragraf En speider gjør sitt beste i motgang og vansker. Dette er en god egenskap å ha for en speider, men samtidig har den den ulempen at den kun gjelder i motgang og vansker. Vi ønsker å ha paragrafer som man kan orientere etter hele tiden. Dermed sitter vi igjen med En speider gjør sitt beste. Hva er da sitt beste? Det antyder to ting: 1: Så lenge du gjør ditt beste så er det godt nok, du behøver ikke å være den beste. Det er et godt prinsipp å lære bort, men ikke nødvendig vis noe som må stå i en speiderlov. Vil du som speiderleder likevel benytte den nye speiderloven som innledning til et slikt tema, kan du starte med En speider behandler alle likeverdig og så komme inn på hvilke konsekvenser det har i en situasjon der noen ikke er like gode som alle andre. 2: For å kunne gjøre sitt beste, må man vite hva som er best. Man må vite hva som er riktig. Det å vite hva som er riktig håper vi er noe man lærer gjennom å være speider. Vi mener alle paragrafene i speiderloven som helhet også vil gi speidere en riktig retning å strekke seg etter. En annen paragraf i den nåværende speiderloven er En speider er hjelpsom og hensynsfull. Dette mener vi er godt ivaretatt, spesielt med paragrafen En speider er en god venn, og delvis og En speider tar ansvar og viser vei. Sistnevnte paragraf dekker kanskje mest for hjelpsom, mens den to første dekker det meste av hensynsfull. Til slutt En speider tenker og handler selvstendig og prøver å forstå andre.. Dette er jo omtrent som to paragrafer. Det første leddet tenker og handler selvstendig, mener vi er godt dekket av den nye paragrafen En speider tar ansvar og viser vei. Det andre leddet prøver å forstå andre er ikke like lett å plassere et sted. Litt avhengig av konteksten man tenker på, kan man legge dette under En speider arbeider for fred og/eller En speider er en god venn. NB: På jakt etter historiske speiderlover? Sjekk Speiderhistorisk leksikon: http://leksikon.speidermuseet.no/wiki/speiderloven