TOLGA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Storstua, kommunehuset Møtedato: 09.06.2016 Tid: Kl. 1 8.30 lnnkalte: Funksjon Navn Forfall Leder Ragnhild Aashaug Nestleder Leif Vingelen Medlem Trond Peder Carlsen Medlem Kjell Dalløkken Medlem Morten Nyhus Rådmann Stein Halvorsen Merknad: Ved eventuelle merknader til protokollen, har den enkelte ansvar for å melde fra til rådmann eller ordfører snarest, og innen 1 uke etter at protokollen er mottatt. Jeg bekrefter med min underskrifl at møteprotokollen er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. Tolga, 10.06.2016 á1flå//ó//%o/1<2cf R i ildaashaug ordfører Tolga kommune Møteprotokoll: Formannskapet Side l av 9
BEHANDLEDE SAKER Saksnr. 38/16 Tittel GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE 39/16 REFERATSAKER 40/16 LEIEKJØRING MED SNØSCOOTER I TOLGA KOMMUNE FOR PERIODEN 2016-2020. 41/16 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS BESTEMMELSER OM BYGGING I LNF-OMRÅDE 42/16 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLANBESTEMMELSER OM BYGGESKIKK - ENEBOLIG I VINGELEN 43/16 TERTIALRAPPORT 2016-1. TERTIAL 44/16 REGULERINGSPLANFORSLAG "VOLA 1" I HODALEN - 1. GANGS BEHANDLING Tolga kommune Møteprotokoll: Formannskapet Side 2 av 8
Andre: Knut Sagbakken, utviklingssjef infonnasjonssaker Informasjonsaker: Redegjørelse/informasjon om planer for Kvennan camping - Status i forhold til arbeidct med Vingelen Nasjonalparklandsby - Status arbeidet med realisering av ny boliger etter Hamarøy-modellen - Status arbeid med sykkel- og gangveier - Status arbeid med bredbånd - Status arbeid med saksframlegg i kommunereformen Rede 'ørelse/inforrnason om laner for Kvennan cam in : - lnfonnasjon fra daglig leder om planer for utvikling av anlegget. - Har sendt søknad om støtte i forhold til oppgradering av avløpsanlegget. Den behandles høsten 2016. Status i forhold til arbeidet med Vin elen Nas`onal arklandsb : - Status som nasjonalparklandsby frem til 2018. - Det har vært møte i landsbyrådet - det er ønske om at man har et slikt råd - lokal forankring er en nøkkel til å lykkes med dette arbeidet. Organisering vurderes ikke nå. - Det er et nå en sammenslåing mellom nasjonalparklandsbyer (5. stk) og nasjonalparkkommuner (ca. 30. stk). Status arbeidet med realiserin av n boli er etter l-lamarø -modellen: - Det ventes på svar fra husbanken i forhold til de to prosjektene som er kommer opp i Tolga. Det tyder på at dette kan bli positivt. Status arbeid med s kkel- o an eier: - Det jobbes med reguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Brubakken-Erlia. - Det startes snart med arbeidet med sykkel- og gangsti i Vingelen ved Bunåva. - Det jobbes også med et par andre prosjekter i Vingelen. Status arbeid med bredbånd: - Det jobbes med prosjekt i forhold til utbygging av bredbånd i kommunene. - Det er dialog med ulike aktører i forhold til mulige prosjekter. Sarnarbeidsprosjekt mellom kommuner og ulike aktører. - Det prioriteres å finne løsninger østover i kommunen. Status arbeid med saksframleggi kommunereformen: - Kort diskusjon rundt prosessen med behandling av saken. Tolga kommune Møteprotokoll: Formannskapet Side 3 av 8
38/16 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE Innstilling: Innkalling og sakliste 9.juni 2016 godkjennes. Behandling: Enstemmig vedtatt. Vedtak: Innkalling og sakliste 9.juni 2016 godkjennes. 39/16 REFERATSAKER Behandling: Fylkesmannen i Hedmark har sendt ut et utfordringsbilde for Nord-Østerdalen slik de ser det. Vi er invitert til å komme med en tilbakemelding på det. I siste styringsgruppemøte for kommunereformen så informerte Alvdal om at de hadde utarbeidet et svar som var oversendt fra Formannskapet. Det ble enighet om at den enkelte kommune burde gå gjennom dette, og se hvorvidt de var enige i bildet som ble tegnet. Dette bildet vil være et av faktaopplysningene som Fylkesmannen bruker når de skal avgi sin vurdering av kommunestrukturen. Vedlagt ligger brevet fra Fylkesmannen i Hedmark som viser utfordringsbildet for Nord- Østerdalen sett fra FM sitt ståsted(dette er tidligere oversendt dere som info).vedlagt er også Alvdal kommune sitt svar på det brevet. Rådmann sender et svar til fylkesmannen i denne saken ut fra diskusjonen. 40/16 LEIEKJØRING MED SNØSCOOTER I TOLGA KOMMUNE FOR PERIODEN 2016-2020. Innstilling: I henhold til Nasjonal forskrifl for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av l5. mai 1988 5. første ledd, bokstav a) gir Tolga kommune tillatelse til følgende fastboende personer til i ervervsmessig øyemed å påta seg transport av personer og utstyr med snøscooter for perioden november 2016 til april 2020 for; - transport mellom bilveg og hytte, - tilsyn med privat hytte etter eierens oppdrag, - transport for massemedia på reportasjeoppdrag, - transport av funksjonshemmede, Tolga kommune Møteprotokoll: Formannskapet Side 4 av 8
transport av ved, - transport etter dispensasjon i medhold av denne forskrifls 6, Geo rafisk område: Navn: Øversjødalen/ Ole Johan N røen Langsjøen Ola Petter Søndmør Proffen Hytteservice DA v/ Gunn He e Jordmoen Jul Lan s`øvoll Kåsa /Holøyen Erik Smedås Magne Jordet Hodalen Arve Rye Morten Paulsen Guttom1 Hummelvoll Tolga Kåre Sæther Amstein Galaaen Tolga Bensin & Service v/ B`ørn Lunheim Eid Østfellet SL v/ Ola Jordet Vingelen Vin elen I.L v/ Odd Rune En et Jon Iver Jordet Harald Sørli Rauds`ødalen Ola Tan en Avtale i henhold til gjeldende regelverk med den enkelte leiekjører inngås administrativt. l hht Naturmangfoldloven 7 er prinsippene i 8 til 12 i loven lagt til grunn i dette vedtaket. Vedtaket begrunnes med at en velfungerende leiekjøringsordning vil bidra til å unngå og begrense skader på naturmarigfoldet ut fra følgende momenter: 0 Erfaringsbasert kunnskap tilsier at økosystemene i kommunen tåler motorferdsel i det omfang som leiekjøring med snøscooter i kommunen innebærer. 0 Leiekjøring foregår i meget liten grad iantatt sårbare områder. 0 Antall tildelte løyver vurderes å være godt tilpasset behovet i de ulike geografiske områdene av Tolga kommune. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: I henhold til Nasjonal forskrifl for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 5. første ledd, bokstav a) gir Tolga kommune tillatelse til følgende fastboende personer til i ervervsmessig øyemed å påta seg transport av personer og utstyr med snøscooter for perioden november 2016 til april 2020 for; Tolga kommune Møteprotokoll: Fonnarmskapet Side 5 av 8
- transport mellom bilveg og hytte, - tilsyn med privat hytte etter eierens oppdrag, - transport for massemedia på reportasjeoppdrag, - transport av funksjonshemmede, - transport av ved, - transport etter dispensasjon i medhold av denne forskriñs 6. Geo rafisk område: Øversjødalen/ Langsjøen Kåsa /Holøyen Hodalen Tolga Navn: Ole Johan N men Ola Petter Søndmør Proffen Hytteservice DA v/ Gunn He e Jordmoen Jul Lan s'øvoll Erik Smedås Magne Jordet Arve Rye Morten Paulsen Guttorm Hummelvoll Kåre Sæther Amstein Galaaen Eid Vingelen Raudsbdalen Tolga Bensin & Service v/ B'øm Lunheim Østf ellet SL v/ Ola Jordet Vin elen I.L v/ Odd Rune En et Jon Iver Jordet Harald Sørli Ola Tan en Avtale i henhold til gjeldende regelverk med den enkelte leiekjører inngås administrativt. l hht Naturmangfoldloven 7 er prinsippenei 8 til 12 i loven lagt til grunn i dette vedtaket. Vedtaket begrunnes med at en velfimgerende leiekjøringsordning vil bidra til å unngå og begrense skader på naturmangfoldet ut fra følgende momenter: 0 Erfaringsbasert kunnskap tilsier at økosystemene i kommunen tåler motorferdsel i det omfang som leiekjøring med snøscooter i kommunen innebærer. ø Leiekjøring foregår i meget liten grad i antatt sårbare områder. 0 Antall tildelte løyver vurderes å være godt tilpasset behovet i de ulike geografiske områdene av Tolga kommune. Tolga kommune Møteprotokoll: Fonnaxmskapet Side 6 av 8
41/16 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS OM BYGGING 1 LNF-OMRÅDE BESTEMMELSER Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 innvilges Ø & D Invest AS dispensasjon fra bestemmelsene i kommuneplanens arealdel om bygging i LNF-område slik at det kan tillates å erstatte eksisterende hytte på GID 84/ 15 med ny hytte. Ny hytte med evt. tilhørende andre bygninger skal planlegges og oppføres innenfor bestemmelsene for eksisterende fritidsbebyggelse i LNF -område som bestemt i den til enhver tid gjeldende arealdel av kommuneplanen. Dispensasjon gitt her gjelder for tiltak etter plan- og bygningsloven i 10 år fra vedtakets dato. Dispensasjon gitt her vil gjelde også for fremtidige eiere av den aktuelle eiendommen. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 innvilges Ø & D Invest AS dispensasjon fra bestemmelsene i kommuneplanens arealdel om bygging i LNF-område slik at det kan tillates å erstatte eksisterende hytte på GID 84/15 med ny hytte. Ny hytte med evt. tilhørende andre bygninger skal planlegges og oppføres innenfor bestemmelsene for eksisterende fritidsbebyggelse i LNF -område som bestemt i den til enhver tid gjeldende arealdel av kommuneplanen. Dispensasjon gitt her gjelder for tiltak etter plan- og bygningsloven i 10 år fra vedtakets dato. Dispensasjon gitt her vil gjelde også for fremtidige eiere av den aktuelle eiendommen. 42/16 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLANBESTEMMELSER OM BYGGESKIKK - ENEBOLIG I VINGELEN Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gis Are l-iaukø dispensasjon fra bestemmelsene i Kommunedelplan Vingelen 2008-2010, pkt. 5.4 slik at han kan gis tillatelse til oppføring av bolig som beskrevet i byggesøknad med vedlegg i kommunens sak 16/446. Med utgangspunkt i dispensasjon gitt her behandles byggesøknad administrativt på vanlig måte. Tolga kommune Møteprotokoll: Fonnannskapet Side 7 av 8
Behandling: Tíltakshavere og arkitekt redegjorde før saken ble behandlet. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gis Are Haukø dispensasjon fra bestemmelsene i Kommunedelplan Vingelen 2008 2010, pkt. 5.4 slik at han kan gis tillatelse til oppføring av bolig som beskreveti byggesøknad med vedleggi kommunens sak 16/446. Med utgangspunkt i dispensasjon gitt her behandles byggesøknad administrativt på vanlig måte. 43/ 1 6 TERTIALRAPPORT 2016-1. TERTIAL lnnstilling: 1. Tertialrapponen tas til orientering Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tertialrflpporten tas til orientering. 44/16 REGULERINGSPLANFORSLAG VOLA 1" 1 HODALEN - 1. GANGS BEHANDLING Innstilling: I samsvar med planlovs 12-10 legges forslag til reguleringsplan for «Vola l l-iytteområde» i Hodalen ut til offentlig ettersyn. Reguleringsplanen gis benevnelsen Vola 1 hytteområde. Behandling: Redaksjonell endring: I innstillingen står det Tolga bru, dette byttes ut med «Vola l Hytteområde». Vedtak: Enstemmig vedtatt, med de presiseringer som fremkommer over. Vedtak: I samsvar med planlovs 12-10 legges forslag til reguleringsplan for «Vola 1 Hytteområde» i Hodalen ut til offentlig ettersyn. Reguleringsplanen gis benevnelsen Vola 1 hytteområde. Tolga kommune Møteprotokoll: Formannskapet Side 8 av 8
FYLKESMANNEN I HEDMARK Kommunestyrene i Nord-Østerdal Var dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefan Marit Gilleberg, 62 55 10 44 02.05.2016 2014/4675 Arkivnr. Deres referanse 331.9 Framtidig utfordríngsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen Det vises til Fylkesmannens besøk i samtlige kommuner og gjennomgang av status og utfordringsbildet for hver kommune. Vi har nå besøkt alle kommuner og vi har derfor valgt â oppsummere fylkesmannens vurderinger av framtidige utfordringer og kommunenes evne til å møte disse. Vi har valgt å se utfordringene i forhold til de fire hovedmålene i kommunereformen. Disse utfordringsbildene vil sammen med utredninger, kommunestyrevedtak og annet faktakunnskap, bli lagt til grunn når fylkesmannen skal gi sin anbefaling om kommunereformen høsten 2016. Vi ber derfor regionen melde tilbake dersom det er vurderinger dere mener er feil eller trenger presisering. Bærekraftig og økonomisk robuste kommuner Befolkningsutviklingen Kommuner Folketall Folketall 31.12.2006 31.12.2015 Tolga 1707 1620 Tynset 5371 5580 Alvdal 2430 2426 Folldal 1695 1592 OS 2063 1956 Rendalen 2055 1881 1532 1 15055 56 endring Antall i folketall arbeidsføre -5,1 8,9 3,9 10,7-0,2 8,4-6,1 8,2 -S,7 8,9-8,5 6,4-1,7 pr 80 åring og eldre i 2016 Antall arbeidsføre pr 80 åring og eldre i 2040 5,4 6,1 6,4 3,9 5,5 2,9 Postadresse: Kontoradresse: Telefon Statens hus: Postboks 4034 Parkgt 36 2306 Hamar 2317 Hamar Sentralbord: 62 55 10 00 Telefaks.- ez ss 10 31 Orgnr.: 974 761 645 Banknr. 7694.05,01675 Epost: lmhepqslqlyikesmannen.no Internett: wwwfilkesmannen. no Side 1
Tynset har vekst i folketallet i perioden, mens det er nedgang i de andre kommuner. Det er grunn til å anta at denne trenden ikke vil snu, jamfør SSB's framskriving av befolkningsutviklingen i regionen. Antatt utvikling innebærer at befolkningsveksten i stor grad kommer i og rundt Tynset tettsted. Selv med økt innvandring vil nedgangen ikke bli kompensert. Samtlige kommuner ligger under landsgjennomsnittet og utviklingen vil skape store utfordringer både for inntekter og tjenester. Utviklingen i antall arbeidsføre pr 80 åring kan knyttes til 2 viktige forhold for kommunenes virksomhet. Det første er rekruttering av arbeidskraft til å utføre de kommunale arbeidsoppgavene. Det andre er kommunenes egen skatteevne. Økonomi Kommuner Brutto Rammetilskudd Skatteinntekt i Eiendomsskatt driftsinntekter i i % % 2014 Tolga 152 291 49,7 18,0 2,0 Tynset 540 786 37 19,9 3,8 Alvdal 216 135 43,4 22,4 5,0 Folldal 149 301 48,6 18,8 3,6 Os 198 268 43,8 18,1 2,3 Rendalen 188 854 45,1 19,7 7,9 Gjennomsnitt 39,3 25,5 3,7 Regionen ligger høyt på rammetilskuddet i forhold til gjennomsnittet av kommuner og lavt på skatteinntekter. Dette viser at regionen er sårbar for endringer i inntektssystemet og tilsvarende lavere grad av utjevning vil ramme skattesvake kommuner. Alle kommunene har i dag lave skatteinntekter sammenlignet med resten av landet. Selv små endringer i forholdet mellom skatt og overføringer i inntektssystemet kan gi betydelige negative utslag. Dette forsterkes av utviklingen i overnevnte forholdstall. Økonomien blir fortsatt krevende på grunn av befolkningsutviklingen og nye utfordringer i tjenesteproduksjon. Likeverdige tjenester Regionen har i dag gode resultater i skole og leverer jevnt over gode tjenester. Regionen har mange interkommunale ordninger, og behovet for slike samarbeid vil øke i framtiden. Med økende utfordringer på helseomrâdet og manglende kapasitet til overordna planlegging, koordinering, styring/ledelse og kompetanse, må også disse oppgavene løses iform av formelle og faste interkommunale løsninger. Dette betyr at interkommunale løsninger i framtida vil binde en enda større del av kommunens ressurser enn idag. Et alternativ til dette er endret kommunestruktur. Ulikheter i prioriteringene mellom kommunene vil kunne skape utfordringer i det interkommunale samarbeidet på sikt. Fylkesmannen er av den oppfatning av at det går en grense for hvor mange interkommunale samarbeid en kommune kan ha før det går utover styrings- og utviklingsmulighetene i den enkelte kommunene. Dette kan svekke Side 2 av 5
kommunestyrets reelle innflytelse over utviklingen í egen kommune. Prioriteringer og kontroll over den delen av tjenesteproduksjonen som har blitt interkommunalt kan svekke kommunestyrets reelle kontroll og engasjement. En løsrivelse av tjenesteproduksjon kan føre til manglende synkronisering mellom tjenesteproduksjon og politisk styring ved at daglig erfaring fra praksis ikke når opp til politisk ledelse. Dette kan også hindre nødvendig samarbeid på tvers av tjenesteområder. Samlet sett er det vanskelig å si hvor store kommuner bør være for å være rustet for de utfordringene som kommer i framtida. Den demografiske utviklingen kan i et lengre perspektiv gjøre at det vanskelig å videreføre omfanget av velferdstjenester i eldreomsorgen med den reduserte tilgangen på arbeidskraft og finansieringsmuligheter som ligger i befolkningsutviklingen. Tjenesteutvikling, innovasjon og stor vekt pâ teknologiske løsninger kommer derfor til á bli sentralt for kommunene framover. Og det trengs høy kompetanse for å møte de kommende omstillingene på en tilfredsstillende måte. Det er ikke kvaliteten på dagens tjenester som er den største utfordringen, men kravet til kompetanse, kapasitet og omstilling både på kort og ikke minst lang sikt. Samfunnsutviklingen Andel uyuulun I oflonulg og privat ulitov. Vulgl nglon. Prounl. 2000-2014 o offentlig 0 mim 7.; NJ å 55.5 ss: s5,a f ss.) s s so so.0 O 0% :u " zu no u 2001 2003 2005 2007 2009 znu 201! 2000 2002 200! 2006 2000 2010 1012 2014 Antall arbeidsplasser har i perioden 2000-2013 økt fra 7085 til 7260, hvor veksten har skjedd i offentlig sektor. Kommunene har gjennomgående lite Utviklingsressurser til overordnet strategisk planlegging. Kapasitet og kompetanse til â drive samfunns- og arealplanlegging og utviklingsarbeid er med unntak av Tynset /Alvdal relativt begrenset. Det er behov for á samle ressurser og skape større fagmiljøer for å møte behovet for planlegging og utvikling. Behovet vil også være knyttet til oppfølging av igangsatte initiativ. Styrket lokaldemokrati Kommunene i Nord-Østerdal har høy frammøteprosent ved valg. Oppmøte i 2015 varierte mellom 64,1 % i Tynset til 75,3 % i Folldal. Slde 3 av S
Det kan være mange definisjoner på hva som vil styrke lokaldemokratiet. l denne sammenheng har vi valgt å ha fokus på valgdeltagelse og det å ha kontroll over egen tjenesteproduksjon. Lokaldemokratiet hviler i stor grad pà den løpende dialogen med kommunenes innbyggere og muligheten for medbestemmelse utenom deltagelsen i valg. Pâ den andre siden kan for små forhold skape utfordringer i forhold til habilitet og legitimitet. Regionen har god valgoppslutning. Kommunestyrets myndighet er svekket på en del områder som følge av omfattende interkommunale ordninger. Et tredje forhold er rekrutteringen til politisk arbeid. Geografi. Det er geografisk utfordrende for Folldal og Rendalen à bli en del av en ny kommune, men disse kommunene må uansett søke sammen med nabokommuner på flere fagområder for å sikre god tjenesteyting. For de andre kommunene i regionen er befolkningen konsentrert langs Glomma fra Alvdal i sør til Os i nord. Det er også relativt korte avstander fra sidedaler ned til dagens kommunesenter. Et unntak er Kvikne. Framtidens utfordringer knyttet til klima og demografi vil forsterke dette bildet. Elektrifisering av jernbanen og hyppigere avganger på Rørosbanen mellom for eksempel Røros og Alvdal kan binde regionen enda tettere sammen som en bo- og arbeidsmarkedsregion. Oppsummert utfordringsbilde. I møtene med dere har vi presentert utfordringsbilde ved å si noe om sårbarheten på befolkningsutvikling, økonomi og tjenestetilbudet i dag. Oppsummert for regionen ser utfordríngsbildet slik ut: Kommimer Befolknings Økonomi Likeverdige Rendalen Tolga Tynset Alvdal Folldal Os -utviklin 'mester Rødt: Ikke tilfredsstillende i dag. Lysere farge betyr mindre sårbart. Grønt : Tilfredsstillende idag. Lysere farger betyr sårbart Gult : Tjenestene er sårbare og/eller av varierende kvalitet Hovedutfordringer: r Synkende folketall > Arbeidsplassutviklingen r Flere krevende oppgaver på helseområdet er lagt eller i ferd med å bli lagt til kommunen. Dette er kommunene i regionen for små til å klare alene 'P Økende antall interkommunale ordninger og samarbeidsordninger > Regionen må gjøre strukturgrep for å klare å opprettholde god kvalitet i tjenestetilbudet med befolkningsnedgang og derav dårligere kommuneøkonomi. Side 4 av 5
Med hilsen Sigbjørn Johnsen Marit Gilleberg seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur. Kopi til: Side 3 av 5
Live Mestvedtha en R en Fra: Erling Straalberg Sendt: 23. mai 2016 12:15 Til: Stein Halvorsen' Ragnhild Aashaug; Merete Myhre Moen; Arne Svendsen (Arne.Svendsen@os.kommune.no); Torill Tjeldnes; Hilde F. Tveråêrt; N0I'Vald Illevold Oppfølgingsflagg: Følg opp Status for flagg: Flagget Innspill/kommentarer: Til avsnittet om befolknin sutviklin en: Målet for kommunene i N.Ø. er å øke antall innbyggere. De av våre kommuner som har hatt nedgang i innbyggertallet planlegger og styrer etter egne prognoser som viser enten redusert nedgang, utflating eller svak økning i folketallet. De skattesvake kommunenes egen skatteevne har liten betydning i spørsmålet om kommunesammenslåing, jfr. neste avsnitt. Det er kun hvis kommunen er svært skattesterk at skatteevnen har vesentlig betydning. Dette gjelder blant annet kommuner som Forsand, Modalen, Eidfjord, Asker, Bærum, Stavanger osv. Til avsnittet om konomi: Ordningen med skatteutjevning, som et stort flertall på Stortinget vil beholde, fører til at skatteinntektene jevnes noe ut mellom kommunene. En kommune med lave skatteinntekter pr. innbygger, som for eksempel Alvdal, får kompensert gjennom skatteutjevningen slik at vi kommer på samme nivå som de fleste andre skattesvake kommunene i Iandet. Alvdal hadde ifjor skatt og skatteutjevning som til sammen utgjorde 94,1 % av landsgjennomsnittet. Alle kommunene i Hedmark er skattesvake. Gjennomsnittet for skatt og skatteutjevning i Hedmarkskommunene var i fjor 94,0 % av landsgjennomsnittet. Hvor stor andel skatteinntektene utgjør av brutto driftsinntektene er lite relevant i denne sammenheng. Det er en kjensgjerning at skatteinntektene i ca. tre fjerdedeler av landets kommuner, er lave sammenlignet med de skattesterke kommunene. Det er kun noen få kommuner som har svært høye skatteinntekter. Noen av disse har også høyt innbyggertall. De 6 N.Ø.-kommunene er blant de mange kommunene som har skatteinntekter under landsgjennomsnittet. For de 6 N.Ø.-kommunene utgjorde de rene skatteinntektene 73 % av landsgjennomsnittet i fjor. Gjennomsnittet i Hedmarkskommunene var 74,3 %. Når en holder Hamar utenfor (Hamar er høyest i Hedmark og lå i fjor på 91,7 %) var gjennomsnittet i Hedmarkskommunene 73,5 %, altså tilnærmet samme nivå som i N.Ø. Årsaken til at N.Ø.-kommunene ligger noe over gjennomsnittet i landet når det gjelder rammetilskuddets størrelse målt pr. innbygger, er at N.Ø.-kommunene ligger under landsgjennomsnittet når det gjelder antall innbyggere pr. kommune. Kommuner med få innbyggere har naturlig nok noe større rammetilskudd målt pr. innbygger enn store kommuner ettersom basistilskuddets størrelse er likt i alle kommunene. Også utgiftsutjevningen er medvirkende til at rammetilskuddet pr. innbygger er noe ulikt i kommunene. En kommune som for eksempel Bærum har mange innbyggere på et forholdsvis lite areal. Dermed har Bærum en del stordriftsfordeler som geografisk store kommuner med få innbyggere ikke har. Bærum trenger derfor ikke fullt så mye i utgiftsutjevning som for eksempel Alvdal for å kunne gi tilnærmet samme tjenester innen for eksempel hjemmehjelp og hjemmesykepleie- Rammetílskuddet består av en rekke elementer som slår ut i positiv retning for alle landets kommuner. Her kan nevnes at kommuneri Nord-Norge har eget Nord-Norge-tilskudd, kommuner med stor vekst i antall innbyggere mottar veksttilskudd, de 4 største byene mottar storbytilskudd, en del kommuner mottar regiontilskudd, kommuner med befolkning på under 3200 innbyggere mottar småkommunetilskudd osv. Det blir derfor feil å framstille det som at N.Ø.-kommunene (og andre små distriktskommuner) er i en særstilling i forhold til sårbarhet for endringer i inntektssystemet. En må vel kunne si at samtlige av landets kommuner er sårbare i så måte. Endringer i kommunenes inntektssystem skjer hvert år. Historien viser at endringer skjer både til favør og disfavør for små [Side #1
distriktskommuner. Det blir derfor feil à framstille det som at framtidige endringer utelukkende kommer til å gå i N.Ø.-kommunenes disfavør. Hva bygger fylkesmannen en slik antagelse på? Til avsnittet om likeverdi e tenester: Det er riktig at vår region leverer jevnt over gode tjenester. Dette skyldes blant annet gode interkommunale ordninger på en del områder. Levering av gode tjenester skjer med andre ord ikke på tross av, men på grunn av organiseringen interkommunalt. Hvorvidt vår region har spesielt mange interkommunale ordninger, er svært tvilsomt. Mange av de tjenester som utføres interkommunalt i vår region utføres interkommunalt også i og rundt flere av landets store byer/kommuner. Vi mener at vår region ikke er i en særstilling i så måte. Til avsnittet om st rket lokaldemokrati: Rekrutteringen til politisk arbeid oppleves ikke spesielt utfordrende ivàr region. For eksempel i Folldal ble det satt ny rekord i antall lister og antall listekandidater ved siste kommunevalg. 4 % av bygdas befolkning var listekandidater. Det er grunn til å anta at interessen for å delta i lokalpolitikken vil synke ved sammenslåtte kommuner i vår region. Med hilsen Erling Straalberg Rådmann Telefon: 62 48 90 00 Mobil: 40 03 53 83 Ivdal kommune 2560 Alvdal Telefon 62489000 ostmoltak alvdai.kommune.no Vennligst tenk på miljøet før du skriver ut denne e-posten [Side #]