1 Framtidsverkstedene Arbeiderpartiets programdebatt 2012 Vi tar Norge videre
forsideikon: Nicolas Hue, The Noun Project Framtidsverksted 2029 Et viktig råd når du har kjøreopplæring, er at du skal se langt fram, fordi du havner der du har festet blikket. Slik er det også i politikken. Vi må tenke langsiktig, vi må møte endringer og utfordringer. De store spørsmålene om framtiden har vært diskutert i hele organisasjonen gjennom Framtidsverkstedene - programdebatten 2029. Teksten baserer seg på mange av tilbakemeldingene fra Framtidsverkstedene 2029. Nå inviterer vi partiorganisasjonen til å komme med innspill til den. Vi vil ha et samfunn av frie mennesker med likeverdige muligheter, der fellesskapet står sterkt. Arbeidet med å løse dagens utfordringer må bygge opp under mulighetene til å løse morgendagens utfordringer. Samfunnet vi lever i er i stadig endring, og vi påvirkes av verden omkring oss. Befolkningssammensetningen og klimaendringene stiller oss over for nye oppgaver, og det gjør kjente oppgaver mer utfordrende. Der det var fire yrkesaktive bak hver pensjonist i 1967, vil det være to i 2029. Vi står overfor formidable utfordringer når det gjelder klima. Dette påvirker oss fordi det norske samfunn bygger på denne grunnleggende ideen: Det er den samme befolkningen som skaper verdiene som har behov for verdiskapingen. Vi bidrar til samfunnsøkonomien når vi er i arbeid og skaper produkter og tjenester i næringslivet og i offentlig sektor. Vi fordeler mellom generasjonene når de unge får utdanning og vi trygger velferden for seniorene. Dette er en solidarisk generasjonskontrakt. Her er også innebygd vesentlige ideologiske tanker. Ethvert menneske skal kunne få bidra etter evne, og få del i verdiskapingen etter behov. Og vi skal ønske at de som kommer etter oss, arver et samfunn og en klode i tilsvarende eller bedre tilstand en før. Utfordringene krever at vi viderefører og fornyer kontrakten. At vi ivrer etter ny kunnskap og strekker oss etter nye løsninger. I dette heftet tas temaene: klima, bolig, oppvekst og familie, arbeid, helse og seniorer opp Framtidsverkstedene var også ivrig opptatt av andre viktige tema, som kunnskap og næringsutvikling. Oppfølgingen av disse er ivaretatt i andre debatthefter. Vi tar Norge videre
Klima Klimaproblemet er blant de aller største utfordringene verden står overfor og kan bare løses gjennom bredt, forpliktende og langvarig internasjonalt samarbeid. Det overordnede målet er at Norge skal være en pådriver for en bred FN- forankret klimaavtale som sikrer en utvikling i tråd med togradersmålet. Dette vil kreve at verdens samlede utslipp av klimagasser reduseres med 50 85 prosent fram mot 2050. Innen 2029 må vi ta store steg i den retning. For å nå dette målet må utslippene reduseres både i industrilandene, framvoksende økonomier og i utviklingsland. Norges mangeårige prioritering av klimapolitikk og vår samlede innsats ute og hjemme, ikke minst gjennom vår satsning på å redusere klimagassutslipp fra avskogning i utviklingsland, gir oss troverdighet som pådriver og brobygger i det internasjonale klimaarbeidet. Skal verden lykkes med å redusere utslippene og nå dette målet, må det etableres internasjonal priser på utslipp av karbon. En størst mulig del av de globale utslippene av CO2 må underlegges en pris. Personlige klimakvoter kan løse både klimautfordringer og verdens omfordelingsproblemer. Derfor ønsker vi dette. Målet er en langsiktig omstilling av Norge til et lavutslippssamfunn innen midten av dette århundret. Den nasjonale klimapolitikken skal utformes slik at den også blir god næringspolitikk. Karbonlekkasje bør unngås. Vårt næringsliv er blant de mest energieffektive og teknologitunge i verden. Den nasjonale klimapolitikken bør derfor bidra til å videreutvikle og omstille vårt næringsliv og industri i klimavennlig retning, blant annet gjennom utvikling og bruk av ny teknologi. Det skal være et prinsipp at forurenser betaler. Arbeiderpartiet mener at arbeidet med å redusere utslippene fra transportsektoren bør fortsette. Dette bør skje både gjennom at avgiftspolitikken stimulerer til kjøp og bruk av mer klimavennlige kjøretøy, og gjennom utbygging av kollektivtransport. I framtida vil vi Etablere internasjonale priser på utslipp av karbon At klimakvotesystemet skal være innrettet slik at det både løser klimautfordringer og bidrar til omfordeling. At forurenser betaler-prinsippet skal gjelde Stimulere til bruk av klimavennlige kjøretøy gjennom avgiftspolitikken Fortsette å satse på kollektivtransport. I 2029 er Alba snart18 år. Hvordan vil hverdagen hennes være? Diskusjonen går blant Abeiderpartimedlemmer på Framtidsverksted. Foto: Siv Dolmen/Morgenbladet
Bolig De fleste bor godt i Norge. Boligstandarden er høy og de fleste eier sin egen bolig. De siste årene har imidlertid boligprisene steget kraftig, og det er blitt vanskeligere for mange - særlig for unge - å etablere seg i egen bolig. Prisveksten er blant annet et resultat av at etterspørselen over tid har vært større enn tilbudet. Det er en sentral politisk oppgave å bidra til at det bygges nok boliger, og at det tilrettelegges for skoler, transport, barnehager og fritidsanlegg. Det krever gode beregninger av framtidige byggebehov, boligplaner og strategiske tomtekjøp i kommunene. Det må utarbeides boligplaner i kommunene. Behandlingen av plan- og byggesaker må gjøres mer effektivt og elektronisk. Det må i langt større grad legges opp til en sammenhengende planlegging og utbygging av boliger og infrastruktur. Gjennom de siste årene er det boligsosiale arbeidet styrket vesentlig. Bostøtten er bedret, og mange mottar Startlån gjennom husbanken. Det er nå mer enn 100.000 kommunale utleieboliger i Norge. Kriteriene for tildeling av kommunale leilig- 4 heter må sikre mangfold. Husbanken er viktig for å få nok sosial boligbygging. Det handler om å gjøre det mulig for folk å etablere seg i egen bolig eid eller leid. Husbanken bør få en viktigere rolle i den alminnelige boligforsyningen. Husbankens låneramme må styrkes. Husbankens kvalitetsnormer for å sikre minstestandarder på bygg må gjeninnføres. Ikke alle har råd til å kjøpe bolig, men bruker mye penger på å leie. Det må bli lettere å gå fra leie til eie. Kommuner og beboere må gis mulighet til å innfase et avdragselement i husleie i kommunale boliger, og det må være muligheter for etablering av utleieboliger og ungdomsboliger i regi av boligbyggelag, stiftelser, ideelle organisasjoner og private. BSU må vurderes utvidet. Lov- og regelverk må gjennomgås med siktemål å etablere et større profesjonelt leiemarked med flere større ideelle og kommersielle aktører. Svært mange unge og studenter har problemer med å komme seg inn på markedet. Det er fortsatt behov for flere studentboliger. Bygging av disse må ikke gå på bekostning av annen boligbygging i pressområder. I framtida vil vi: Husbankens lånerammer må styrkes. Doble antall studentboliger hvert år. Sikre en raskere og mer effektiv behandling av plan og byggesaker At det utarbeides boligplaner i kommunene
5 Oppvekst og familie Alle, uansett familiebakgrunn, har rett til trygg og god oppvekst. Fellesskapet skal bidra til de gode rammene og legge til rette for at alle barn får muligheter til å ta i bruk sitt potensial. Barn er en berikelse for den enkelte familie som får oppleve det å få barn, og for samfunnet. Vi trenger et tilstrekkelig antall mennesker i arbeid til å sikre inntektene og bære utgiftene for gruppene under og over arbeidsfør alder. Det må tilrettelegges bedre for å kunne få barn under studietiden. Støttesystemet må gjennomgås. Staten må ta et større ansvar når det gjelder adopsjon. Det må være lov til å både stå i adopsjonskø og forsøke assistert befruktning samtidig. En må vurdere aldersgrenser og antall forsøk for assistert befruktning. De generelle velferdsordningene skal videreutvikles, og en skal ikke gå i retning av behovsprøving. De universelle ordningene har bidratt til at barn og familier med lav inntekt ikke kommer dårligere ut enn de faktisk gjør. Men forskjeller i utdanning, helse og arbeid i voksenlivet speiler fortsatt i for stor grad forskjeller i oppvekstvilkår. Nye grep må tas. SFO må bli en integrert del av skolehverdagen, og leksehjelp må inngå i dette. Med dette grepet må SFO også gjøres gratis. Det skal satses på gratis kjernetid i barnehage i områder hvor det bor mange med innvandrerbakgrunn. Barna og familiene som sliter må tidlig nok få den hjelpen de trenger fra barnevernet og andre som er i barnets oppvekstmiljø. Det må bli lettere for barnevernsbarn å bli adoptert. Det må finnes gode ordninger for barn fra utsatte hjem slik at de kan være med på organiserte aktiviteter. Samtidig må det rettes større oppmerksomhet mot strukturelle forhold som fører til at noen grupper er mer utsatt for lav inntekt enn andre. En må stille spørsmålet om det er ordninger som med fordel kan endres, for å bedre styrke arbeidsincentivene og integreringen. En slik debatt som bør tas, er spørsmålet om dagens skattelettelse til ektepar som har én inntekt. I framtida vil vi At SFO skal være en integrert del av skolehverdagen Utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehagen. At det skal tilrettelegges bedre for å få barn i studietiden Arbeid Dersom vi skal opprettholde dagens nivå på velferden i 2029, må vi ha enda flere i arbeid. Vi må styrke satsingen på de unge. Arbeid er nøkkelen til økonomisk trygghet og til å få del i velstandsutviklingen. Det er nøkkelen til inkludering og folkehelse. Arbeidsledighet er den viktigste årsaken til fattigdom. Arbeid til alle er jobb nummer én. Arbeidet med inkluderende arbeidsliv er nødvendig både av hensyn til rettferdig fordeling og bærekraften i velferdssystemet. Vi lever av hverandres arbeid. Men vi er sårbare for finansielle svingninger. Norge har en åpen økonomi. Hva som skjer i andre deler av verden, påvirker vår hverdag og landets konkurranseevne. Måten vi har lønnsoppgjør på, har vært bra, både for den enkelte og for å gjøre oss robuste i møte med økonomisk ustabilitet. Vi slår ring om trepartssamarbeidet. Det er viktig med en sterk fagbevegelse for utviklingen av arbeidstakeres rettigheter. Fast og full stilling skal være utgangspunktet i arbeidslivet. Midlertidige ansettelser og deltid skal være unntaket. Aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillingsloven må utvides til også å gjelde tiltak for å redusere andelen deltidsansatte. Foreldrepermisjonen må fordeles jevnt. Dette bidrar til at barn får omsorg fra begge foreldrene. Dette bidrar til å redusere at kvinner blir diskriminert i småbarnsfasen. Det er viktig at vi har et inkluderende arbeidsliv som anerkjenner mangfoldighet. God arbeidsavklaring er viktig, og at mennesker som søker arbeid blir godt ivaretatt av et kompetent og slagkraftig NAV er essensielt. Arbeidsmarkedspolitikken må målrettes bedre overfor utsatte grupper og ungdom. Det må bli flere lærlingeplasser. IA-avtalen er viktig.
6 Arbeidet må styrkes i forhold til arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne, har psykiske utfordringer og overfor de som ønsker å stå i arbeid lenger. Hver enkelt i dette landet er en ressurs. Tiltak for å få ned sykefraværet er viktig. Det må utarbeides forskrifter og veiledninger som kan hjelpe virksomheter i å forebygge og håndtere arbeidsrelatert stress, mobbing, vold og trakassering. Arbeidsinnvandring har ført til at Norge har fått tilgang på arbeidskraft og kompetanse. Tiltak mot sosial dumping og svart arbeid må fortsatt utformes i tett samarbeid med fagbevegelsen. Norskopplæringen for arbeidsinnvandrere må vektlegges. I framtida vil vi Fortsatt jobbe for at flere skal har faste heltidsstillinger. Fortsette kampen mot sosial dumping. Styrke IA-avtalen Helse Arbeiderpartiet mener at rett til helsehjelp ikke skal styres av privatøkonomi. Folk skal få den hjelpen de trenger når de trenger den, enten behovet er behandling av alvorlig sykdom eller omsorg når kroppen svikter. Helsetilstanden skal avgjøre om du får hjelp. Et solidarisk og felles tilbud må utvikles i offentlig regi. Grunn leggende velferdstjenester skal ikke kommersialiseres. Sykdomsbildet er endret fra infeksjoner til livsstil, med, kreft, hjerte- og karsykdommer, rus og psykiatri som store folkesykdommer. Større grad av livsstilssykdommer, som kols og fedme, forsterker de sosiale skillene i forhold til folkehelse. Vi ønsker et samfunn der fellesskapet bidrar med store ressurser til å forebygge helseproblemer, og styrke folkehelsen, framfor kun å reparere. Ny teknologi og ny kunnskap gir fantastiske muligheter for å være frisk lenger, og leve lenger. Ny teknologi kan gjøre at vi kan behandle stadig flere sykdommer annerledes enn i dag. Fordelen er at vanskelige operasjoner og mer krevende oppgaver kan utføres. Men det stiller også stadig større krav til utdanningssystemene for å sikre de kvalifikasjonene samfunnet har behov for, og til sterke kompetansemiljøer for å få best mulig hjelp. Det betyr at helsepersonell må ha mulighet til å utvikle seg. Utdanningsløpet må ivareta kvalitet og rekruttering til alle deler av landet. Vi skal ha helsetjenester som når ut til alle. Sykehusene eies av fellesskapet, og må sørge for høyest mulig kvalitet slik at alle får den hjelpen de trenger. Gjennom samarbeid og ansvarsdeling mellom sykehus skal akuttberedskapen bli bedre, fødetilbudet bli tryggere, ventetiden gå ned og overlevelsen for alvorlig sykdom være i toppsjiktet. Vi må fortsette både å bruke samhandlingsreformen til å gi tjenester nær der folk bor, og modernisere sykehusene slik at spesialisert behandling får bedre resultater og kortere ventetid. I framtida vil vi: Ta i bruk ny teknologi og ny kunnskap i helsearbeidet. Bekjempe livsstilssykdommer blant annet ved et sterkere fokus på forebygging, slik at vi i større grad kan forebygge enn å reparere. Sikre rekruttering til helsefagene.
Seniorer Flere seniorer må trekkes med i organisasjonslivet og det frivillige arbeidet, og beholdes i det ordinære arbeidsmarkedet. Deltakelse skaper mening og identitet for den enkelte og gir positive ringvirkninger for andre enkeltpersoner, lokalmiljøet og samfunnet som helhet. Eldre utgjør en økende andel og yrkesaktive en minkende andel av befolkningen. Konsekvensen er at balansen mellom de som bidrar på inntektssiden gjennom arbeid og skatt og de som er på mottakersiden, som brukere av barnehage, skole eller sykehjem, forskyves. Hvordan seniorene får bidra til samfunnet og til kommende generasjoners velferd og utdanning, vil være et viktig element i å få generasjonsregnskapet til å gå i hop. Det er et mål å ha et godt samspill mellom generasjonene. Norge trenger seniorenes arbeidskraft, erfaring og kunnskap. Eldre kan oppleve aldersdiskriminering, manglende tilbud om faglig oppdatering og utstøting. Mange eldre velger, eller får, deltidsarbeid, og overraskende mange blir tidlig pensjonister. 7 Aldersgrensene i arbeidslivet kan legge begrensninger på personer som ønsker og er i stand til å arbeide utover pensjonsalder. Aldersgrensene må gradvis tilpasses pensjonsreformen, arbeidslivets utvikling og den enkeltes helse og ønske om å være lengre i jobb. Bruk av særaldersgrenser bør begrenses. Det må legges til rette for at flere skal kunne bo lengre i ordinære boliger, enten nåværende, eller for de som ønsker det; en mer tilpasset bolig. Den enkelte skal ha trygghet og verdighet i den siste delen av alderdommen. Dette skal gjelde enten en bor hjemme, i omsorgsbolig eller på sykehjem. Alle skal få et tilbud tilpasset sitt behov. De som mottar tjenester i eget hjem skal ha faste hjemmehjelpere og medbestemmelse over hva som utføres. Særlig fra 2020 vil vi få vekst i den aldersgruppen hvor institusjonsbehovet melder seg. Derfor er det bra at planleggingen for å få flere omsorgsplasser har startet nå. Løftet som ble gitt for noen år siden om tilsagn om tilskudd til 12.000 sykehjemsplasser eller heldøgns omsorgsplasser innen 2015 skal innfris. I framtida vil vi: Begrense bruken av særaldersgrenser. Legge til rette for flere eldre kan stå lengre i jobb. Bidra til å trekke seniorer med i arbeids- og organisasjonsliv
8 Dette er et høringshefte, utarbeidet på bakgrunn av debattene som har vært i Framtidsverkstedene i partiorganisasjonen våren 2012. Dette heftet inneholder derfor forslag fra grasrota til hva som bør være vår politikk på ulike områder i partiprogrammet for perioden 2013-2017. Nå ønsker vi i programkomiteen at partiorganisasjonen diskuterer forslagene, før vi tar stilling til hva vi vil foreslå når programutkastet er ferdig i januar 2013. Forslag og synspunkter fra partiorganisasjonen og andre interesserte må sendes til program2013@arbeiderpartiet.no innen 1. november 2012 Helga Pedersen Leder av programkomiteen Vi tar Norge videre