Planbeskrivelse Djupedalen høydebasseng Vedtatt av kommunestyret 19.05.2016 h Fagernes Nord-Aurdal kommune Leira
I Innhold Djupedalen høydebasseng
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag... 1 2 Bakgrunn og formål... 2 2.1 Bakgrunn... 2 2.2 Hensikten med planen... 2 2.3 Forslagsstiller, plankonsulent, eierforhold... 3 2.4 Konsekvensutredning.... 3 2.5 Tidligere vedtak i saken... 3 3 Planstatus og rammebetingelser... 4 3.1 Overordnede planer... 4 3.2 Gjeldende reguleringsplaner og tilgrensende planer... 5 3.3 Tilgrensende planer... 5 4 Beskrivelse av planområdet og planforslagets påvirkning... 6 4.1 Beliggenhet, størrelse og arealbruk... 6 4.2 Landskap og naturverdier... 7 4.3 Kulturminner og kulturmiljø... 7 4.4 Bebyggelse og næring... 8 4.5 Rekreasjonsverdi/uteoppholdsareal... 9 4.6 Grunnforhold/ras... 10 4.7 Trafikk og støy... 11 4.8 Forurensning... 11 4.9 Naturmangfoldloven... 11 5 Planprosess... 13 5.1 Stadier i reguleringsprosessen... 13 5.2 Medvirkningsprosess... 13 5.3 Fremdriftsplan... 13 5.4 Innspill til plan... 14 5.5 Merknader til plan... 17 6 Beskrivelse av planforslaget... 19 6.1 Planlagt arealbruk... 19 7 Risiko- og sårbarhetsanalyse... 21 8 vedlegg... 25 Djupedalen høydebasseng Innhold II
1 SAMMENDRAG Nord-Aurdal kommune ønsker regulering av tomt for nytt høydebasseng i Djupedalen. Bakgrunnen for saken er kapasitet og sikkerhet i vannforsyningen til Fagernes og Leira som i dag ikke er tilfredsstillende. Dette dokumentet utgjør planbeskrivelsen for detaljreguleringen for høydebassenget i Djupedalen, med adkomstvei, ledningsanlegg, område for basseng, parkeringsplass for kjøretøy og bevaring av Kongevegen. Høydebassenget ønskes plassert Djupedalen. Bakgrunnen for dette er at bassenget må etableres på omtrent kote 430 for å gi gode trykkforhold. Det er i tillegg ønske om en lokalisering nær forbrukerne for å gi økt forsyningssikkerhet og nært eksisterende ledningsanlegg for å gi lavest mulig kostnader og best mulig utnyttelse av eksisterende ledningsanlegg. I den forbindelse ble det i 2015 utarbeidet en rammeplan for Fagernes Leira vannverk, for å vurdere ulike alternative løsninger innenfor de gitte rammene. Rammeplan (2015) for vannforsyning Fagernes Leira har konkludert med endelig plassering og kapasitet. Viktige momenter i valg av løsning har vært knyttet til å få en best mulig landskapsmessig tilpasning for både høydebassenget, adkomstvegen og ledningsanlegget. I reguleringsplanen er ikke kommunalt ledningsanlegg tatt med. Tiltaket vurderes å påvirke bruken av området som friluftsområde, og det er dermed viktig å opprettholde stiene på en best mulig måte ved å legge anlegget og veien på en så skånsom måte som mulig. Høydebassenget vil ligge lavt i terrenget, men veien vil føre til skjæringer i terrenget. I samspill med denne planen vil Kongeveien som går gjennom området (og hele strekket Fagernes Leira) bevares. Bilde 1: Utsiktspunkt fra Djupedalen 1 Sammendrag Djupedalen høydebasseng
2 BAKGRUNN OG FORMÅL 2.1 Bakgrunn Eksisterende høydebasseng i vannforsyningssystemet for Fagernes Leira er gammelt og har en for liten kapasitet i forhold til utviklingen som har vært på Fagernes og Leira de siste ti-årene. I tillegg er det behov for å øke kapasiteten på slokkevannforsyningen til Leira. Rammeplan (2015) for vannforsyning Fagernes Leira har konkludert med endelig plassering og kapasitet. Simuleringer ved hjelp av hydrauliske modeller av vannforsyningssystemet viser en stor forbedring i forsyningssikkerheten, samtidig som det åpnes for bedre muligheter for lekkasjesøking på eksisterende ledningsnett. Kommunen legger til rette for bygging av et høydebasseng med effektivt vannvolum 3000 m 3 fordelt på to kamre og er i henhold til kommunens planverk et riktig grep for å sikre innbyggerne godt og nok vann, samt sikre tilstrekkelig brannvannskapasitet på det kommunale vannforsyningssystemet. Det planlagte høydebassenget legges på samme kotehøyde som eksisterende høydebasseng (430). Så lenge dette bassenget er i drift vil den totale kapasiteten ligge på omkring 3600 m 3. Anlegget klargjøres for etablering av et krisevannsinntak med vannbehandling som kan settes i drift ved langvarig driftsstans på vannverket. I rammeplanen er det beskrevet 3 tiltak som skal gjennomføres: Felles høydebasseng for Fagernes og Leira bygges i Djupedalen. Basseng utføres med volum 3000 m 3 fordelt på to kamre. I forbindelse med høydebassenget bygges ledningsanlegg fra eksisterende vannledning mellom Fagernes og Leira ved Skipet opp til det nye høydebassenget. Det skal også legges avløpsledninger for å legge til rette for eventuell framtidig utbygging av boliger i Djupedalen. Anleggene omfatter en større fordelingskum for vannledninger og pumpestasjon spillvann ved Skipet. Ny vannledning som sjøledning i Strandefjorden fra vannbehandlingsanlegget ved Tyinvegen til Skipet. Forsyningen til Fagernes sentrum vil dermed skje via et ringledningssystem slik at hele Fagernes-området får 2-sidig forsyning med stor kapasitet fra det nye høydebassenget. Det forutsettes også at eksisterende vannledning fra Tingnes til Leirasanden fra 1979 oppgraderes og tilpasses nytt forsyningssystem. I denne planen er det reguleringsplan for høydebassenget i Djupedalen som utarbeides, men det er viktig å se disse 3 tiltakene i sammenheng. 2.2 Hensikten med planen Hensikten med planleggingen er å legge til rette for etablering av nytt høydebasseng som skal forsyne Fagernes og Leira med vann. En skal oppgradere ledningsnettet til normal standard, for derved å redusere risiko for forurensning, og avbrudd eller lekkasjer i vannforsyningen. Det skal også anlegges en vei inn til anlegget, med inn-/utkjørsel på fylkesvei 264 (Garlivegen). Årsdøgntrafikk (ÅDT) på denne veien er totalt 673 (2014, nasjonal vegdatabank). I planarbeidet vil en legge vekt på å få til gode og sikre trafikkløsninger. Bakgrunnen for saken er kapasitet og sikkerhet i eksisterende vannforsyningssystem som ikke er tilfredsstillende. Djupedalen høydebasseng Bakgrunn og formål 2
2.3 Forslagsstiller, plankonsulent, eierforhold Hovedeiendommen Kommunenummer: 0542 Gnr/bnr: 24/1 Navn: Garli Søndre Gjeldende planstatus LNFR for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag i kommuneplanens arealdel 2014. Forslagstiller Grunneiere (navn og gnr/bnr på alle grunneiere innenfor planområdet) Plankonsulent Nord-Aurdal kommune, Teknisk og næring Othilde Elise Hovelsrud Nord-Aurdal kommune Hovedformål Vannforsyningsanlegg, friluftsformål Planområdets areal i daa 14.05 Konsekvensutredningsplikt Nei Kunngjøring oppstart, dato 14.11.2015 2.4 Konsekvensutredning. Planen skal behandles i henhold til Forskrift om konsekvensutredning, jf. forskriftens 3. Nord- Aurdal kommune har vurdert at tiltaket ikke faller inn under forskrift om konsekvensutredning, jf. oppstart av planarbeid, hvor en går gjennom ulike vurderingspunkter. I planarbeidet vil likevel ulike temaer bli belyst. 2.5 Tidligere vedtak i saken Deler av Kongeveien går mellom Fagernes og Leira. 07.11.2014 ble det utført en befaring angående opparbeiding og rydding av den verneverdige veien. Kommunen konkluderte 18.11.2014 med at videre behandling av Kongeveien burde samordnes med ny reguleringsplan for høydebasseng for Leira og Fagernes, da dette er i samme område. Dermed trekkes det historiske veianlegget inn i reguleringsplanen, og det sikres at den planlagte veien inn til høydebassenget ikke kommer i konflikt med Kongeveien. 3 Bakgrunn og formål Djupedalen høydebasseng
3 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 3.1 Overordnede planer Området er i kommuneplanens arealdel 2014-2023 regulert til landbruk- natur og friluftsområde, samt reindrift (grønt område). Hvite områder med skravur er områder for reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde. Kartet under viser et utsnitt av planområdet fra kommuneplanens arealdel. Kart 1: Kommuneplanens arealdel hentet fra Nord-Aurdal kommunes kartløsning på internett. Djupedalen høydebasseng Planstatus og rammebetingelser 4
3.2 Gjeldende reguleringsplaner og tilgrensende planer For deler av området er det en gjeldende reguleringsplan; reguleringsplan for Leira nord Krokabakkatn, vedtatt 18.12.1975. Kart 2: Utsnitt av planområdet, og det overlappende området med gjeldende reguleringsplan. 3.3 Tilgrensende planer Andre planer i nærheten av planområdet (grenser ikke til) er reguleringsplan for Garlikrysset og reguleringsplan for E68 Leira nord Fagernes. Disse finne man ved å gå inn på kommunens kartløsning; http://valdreskart.no/ 5 Planstatus og rammebetingelser Djupedalen høydebasseng
4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET OG PLANFORSLAGETS PÅVIRKNING 4.1 Beliggenhet, størrelse og arealbruk Planområdet er plassert i Djupedalen ovenfor Skipet, mellom Tingnesodden og Leira (se kart nedenfor). Høydebassenget er plassert på ca. kote 430 for å gi gode trykkforhold. Området fremstår i dag som lite berørt av større, tekniske inngrep, men med relativt kort avstand til nærmeste, konsentrerte bebyggelse. Planområdet er på totalt 14,3 daa. Selve området ligger i et friluftsområde som blir brukt av lokalbefolkningen. Det er flere stier i området. Ellers består tilstøtende områder av E16 i vest, skogarealer i øst og tett boligbebyggelse i nord og sør. Tingnesodden Djupedalen Skipet Leira Kart 3: Oversiktskart over planområdet Djupedalen høydebasseng Beskrivelse av planområdet og planforslagets påvirkning 6
4.2 Landskap og naturverdier Området er i dag registrert som et større skogsområde. Alderen på skogen er registrert som gammel skog ved innkjøringen til planområdet og frem til høydebassenget, og yngre skog lenger inn i planområdet. Området er preget av tett barskog, og ligger i et relativt bratt område, der det skråner kraftig i vest (mot E16). Skogen har middels og høy bonitet. Det er ingen fulldyrka jord i området, og dermed ingen omdisponering av jordbruksarealer. Bilde 2: Arealressurskart av Djupedalen 4.3 Kulturminner og kulturmiljø I følge SEFRAK er det registrert en bygning fra før 1900, men den er registrert som ruin eller fjernet bygning. Etter befaring av området kan kommunen bekrefte at det i dag ikke står noe igjen av bygget, og at grunnmuren også stort sett er borte. Verken høydebassenget eller veien kommer i konflikt med hustuften som er registrert i SEFRAK. Bildene på neste side viser området med det som er igjen av bygget. I tillegg har Oppland fylkeskommune i sin uttalelse vist til at det er registrert et automatisk fredet kulturminne, som på kartet vises som kullgrop/fangstgrop. Denne er utenfor planområdet. Likevel er det viktig å ta hensyn til denne når vannledningen skal kobles til høydebassenget. I tillegg nevnes Kongeveien som er et nyere tids kulturminne og ikke fredet, men har regional til nasjonal verneverdi. Kongeveien skal bevares i størst mulig grad, og det må ikke gjennomføres tiltak som medfører endringer i veien linjeføring, kurvatur, bredde og kantvegetasjon. 7 Beskrivelse av planområdet og planforslagets påvirkning Djupedalen høydebasseng
Bilde 3: Området på Djupedalen hvor ruinene av SEFRAK-bygget ligger 4.4 Bebyggelse og næring Det er ingen bebyggelse i planområdet, men både sør og nord for planområdet er det tett boligbebyggelse. Planområdet ligger i overkant av 1 kilometer fra tettstedet Leira. Det utøves ingen næringsvirksomhet innenfor området. Det går strømmaster over deler av planområdet. Planforslaget muliggjør fremtidig boligbebyggelse i Djupedal-området, ved at det legges avløpsledninger til høydebassenget. Djupedalen høydebasseng Beskrivelse av planområdet og planforslagets påvirkning 8
4.5 Rekreasjonsverdi/uteoppholdsareal Planområdet er særlig benyttet som nærfriluftsområde, og det er flere turstier som krysser planområdet. Stiene på Djupedalen er mye brukt, og det er derfor viktig å sikre disse på en best mulig måte. Adkomstvegen vil midlertidig bryte opp noen av stiene i Djupedalen, det er dermed viktig å anlegge bassenget og veien på en så skånsom måte at dette området fortsatt kan utøve sitt formål som friluftsområde. Kongeveien skal opprustes, og gjøres mer tilgjengelig for allmenheten som en sammenhengende tursti. Verken høydebassenget eller adkomstveien kommer i konflikt med Kongeveien. Bilde 4 og 5: Turstier i Djupedalen 9 Beskrivelse av planområdet og planforslagets påvirkning Djupedalen høydebasseng
4.6 Grunnforhold/ras En skrevurdering utført av Norges Geotekniske Institutt (NGI) i 14.01.2015 viser at området ligger i et teoretisk aktsomhetsområde med tanke på skredfare. Konklusjonene i denne rapporten friskmeldte området til venstre for den blå streken i kartet under. Høydebassenget er plassert i sikker sone. Tiltaket som planlegges vurderes ikke å øke risikoen for alvorlige ulykker, ras eller skred. Som grunnlag for vurderingen har Nord-Aurdal kommune og fylkesmannen blitt enige om at sikkerhetsklasse S3 mot naturskade var riktig for et høydebasseng av stor samfunnsmessig betydning for Fagernes og Leira. Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der et skred vil føre til store konsekvenser. Her nevnes konklusjonen i skredrapporten: Ei av tre potensielt skredfarlige steinblokker i skråningen nedafor Garlivegen vil kanskje kunne nå det nordligste hjørnet av angitt planområde. Små løsmasseskred med høgt vanninnhold (teleløsningsskred) fra samme skråning vil kunne krysse dalbunnen og nå den østligste delen av planområdet. Menneskelige inngrep ovafor og nedafor Garlivegen kan gjøre hele planområdet trygt, men også øke faren for flomvann og løsmasseskred mot planområdet. Høgdebassenget bør lokaliseres min. 10-20 m vest for angitt plangrense. Dimensjonerende frostdybde for ledningsnettet vil blant annet være avhengig av materialet som benyttes ved igjenfylling av grøfta. Beregning av frostdybde og eventuelt behov for ekstra frostsikring bør skje når materialet som vil bli benyttet er nærmere dokumentert. Det anses ikke som sannsynlig at hastighet og erosjon ved flomvann/flomskred vil fjerne dekkmasser til så stort djup at det blir skader på ledningsnettet. I NGIs studie, som blant annet har bestått av befaring og etterarbeid på kontor, har de kommet frem til at den planlagte plasseringen av høydebassenget tilfredsstiller kravet om skredsikkerhet for sikkerhetsklasse S3. Kart 4: Skrevurdering, NGI. Høydebassenget er plassert på vestre side av den blå streken. Djupedalen høydebasseng Beskrivelse av planområdet og planforslagets påvirkning 10
4.7 Trafikk og støy Fv. 264 (Garlivegen) går forbi området og har en ÅDT på 673 (2014, nasjonal vegdatabank) og en fartsgrense på 60 km/t. Det vil anlegges en vei inn til høydebassenget og videre inn i skogen ca. 200 meter. Bakgrunnen for dette er en ledning som skal trekkes opp fra Strandefjorden og kobles til høydebassenget. Veien reguleres med en bredde på 4,5 meter (pluss skrånings- og fyllingsutslag). På tomten til høydebassenget er det avsatt plass til manøvrerings- og parkeringsareal for servicekjøretøy. Det vil si oppstillingsplass for to servicekjøretøy. Det skal også utarbeides et kryss fra Garlivegen inn til planområdet, som skal følge Statens vegvesens krav til avkjørsler. Området anses i dag ikke som spesielt støyutsatt, og vil heller ikke generere mye støy. Kart 5: Høydebassenget er plassert til venstre for blå linje, i sikker sone. 4.8 Forurensning Områdene utgjør for det meste skog- og naturområder. Det er ikke kjent at det har vært lokalisert virksomheter/aktiviteter i området som kunne ha tilført området forurensning. 4.9 Naturmangfoldloven Loven skal ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn for offentlig saksbehandling. Vurderingene nedenfor er basert på tilgjengelige databaser og kunnskaper om området. Naturmangfoldloven 8 (Kunnskapsgrunnlaget) Vurdering av konsekvenser for naturmangfoldet innenfor og i umiddelbar nærhet av planområdet er basert på foreliggende grunnlagsdokumentasjon fra ulike relevante databaser. Det er ikke gjennomført nye feltregistreringer som ledd i planarbeidet. Vi vurderer kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig. 11 Beskrivelse av planområdet og planforslagets påvirkning Djupedalen høydebasseng
Naturmangfoldloven 9 («Føre-var-prinsippet») I første ledd omhandler at tilstrekkelig kunnskap skal ligge til grunn for beslutninger om inngrep i naturmiljøet. Kommunen viser her til punkt foran. I andre ledd slås det fast at forvaltningen har en handlingsplikt i forhold til å reagere på tiltak der det er risiko for alvorlig og/eller irreversibel skade på naturmangfoldet. Kommunen har ikke kunnet påvise at det i oppdragsområdet foreligger risiko for alvorlig og /eller irreversibel skade på naturmangfoldet. Naturmangfoldloven 10 (Økosystemer og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er, eller vil bli utsatt for. Dette tiltaket innebærer oppføring av nytt anlegg, med adkomst og parkering. Det eksisterer ikke informasjon som tilsier at gjennomføring av planforslaget vil medføre vesentlige biologiske, fysiologiske eller kjemiske konsekvenser for økosystemet. Gjennomføringen av planforslaget vil kunne medføre mindre konsekvenser for økosystemet ved påvirkning i anleggsfasen, og ved etablering av konstruksjoner som tidligere ikke var en del av miljøet. Dette vil kunne påvirke økosystemet i noen grad. Naturmangfoldloven 11 (Tiltakshavers plikt til å dekke skader ved miljøforringelse) Tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom det ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Naturmangfoldloven 12 (Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Tiltakshaveren er forpliktet til å benytte teknikker og driftsmetoder som er mest mulig optimale i forhold til naturmiljø, økonomiske forhold og samfunnsmessige forhold. Det eksisterer ikke informasjon som tilsier at det innenfor eller i umiddelbar nærhet av planområdet eksisterer spesielle naturverdier som medfører et behov for å sette krav til spesielle teknikker eller driftsmetoder. Anlegget vil ikke genere støy eller andre utslipp. Djupedalen høydebasseng Beskrivelse av planområdet og planforslagets påvirkning 12
5 PLANPROSESS 5.1 Stadier i reguleringsprosessen Planprosessen vil følge ordinær prosedyre for planforslag med konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Først varsles oppstart av planarbeid, med vurdering om planprogram og konsekvensutredning, med 6 ukers frist for uttalelser (frist: 15.01.2016). Innkomne merknader skal gjennomgås og det skal redegjøres for hvordan de er hensyntatt og vurdert. Videre utarbeides forslag til reguleringsplan og oversendes planutvalget i Nord-Aurdal kommune. Planutvalget avgjør deretter om saken skal legges ut til offentlig ettersyn. Publikum og berørte parter kan da innen en frist på 6 uker komme med synspunkter på planen før den legges frem for planutvalget til ny behandling. Det er kommunestyret som til slutt skal godkjenne planen. 5.2 Medvirkningsprosess Oppstart av planarbeid ble annonsert i avisa Valdres og lagt ut på kommunens hjemmeside 17.11.2015, og varsel om oppstart ble sendt ut samtidig. Det har vært avholdt et informasjonsmøte med grunneierne den 22.12.2015 på rådhuset i Nord- Aurdal. Her var det fire representanter fra kommunen og to grunneiere til stede. På dette møtet ble grunneierne informert om kommunens planer, samtidig som de kunne stille eventuelle spørsmål til planen som skulle utarbeides. 5.3 Fremdriftsplan Arbeidsoppgave Ansvarlig Tidsfrist Kommentarer Forhåndskontakt, dialog med grunneier. Vurdering av KU og medvirkningsprosess. Varsel om oppstart av reguleringsarbeid Administrativt Uke 47, 17.11 Frist: 15.01 Administrativt Uke 46 Angående planområdet/ planavgrensningen. Varsle offentlige myndigheter og andre interesser, samt legge til rette for varsling av allmennheten (6 uker). Utarbeiding av planbeskrivelse, arealformål og bestemmelser. Administrativt Uke 47 Formålet, hovedinnhold, virkninger, forhold til rammer og retningslinjer, ROS-analyse og KU. Bearbeidelse av høringsuttalelser. Administrativt Uke 3 Planutvalget vedtar og sender plan på høring og offentlig ettersyn Politisk Uke 10, 25.02 Legges ut i 6 uker. Utsendelse av reguleringsplan på høring. Administrativt Uke 10, 26.02 Uke 12; Påskeferie Høringsfrist Administrativt Uke 15, 17.04 Bearbeidelse av høringsuttalelser. Administrativt Uke 16 Behandling i planutvalget. Politisk Uke 17, 28.04 Vedtak i kommunestyret. Politisk Uke 20, 19.05 Kunngjøring av vedtak. Administrativt Uke 20, 21.05 Juridisk bindende. 13 Planprosess Djupedalen høydebasseng
5.4 Innspill til plan I tabellen nedenfor oppsummeres mottatte innspill ved varsel om oppstart. Ved endt høringsfrist som var satt til 15.01.2016 ble det mottatt 7 innspill. Person/etat Innspill Kommentar Grunneier: Othilde Elise Håvelsrud/Olav Engelsåstrø Dato: 14.01.2016 Norges vassdrags- og energidirektorat Dato: 21.12.2015 Statens vegvesen (plan og trafikk Oppland) Dato: 08.12.2015 -Grunneierne ønsker at området på oversiden av høydebassenget, samt rundt, skal trekkes inn i reguleringsplanen og omreguleres til boligbygging. -Grunneierne vil gjøre gjeldende at kommunen allerede da man ba om denne skredutredningen skulle bedt om en videre skredutredning, og ikke kun for det aktuelle området hvor anlegget skal ligge. En vil derfor på ny anmode om at det innhentes en videre skreutredning som både omfatter området hvor Djupedalen høydebasseng er tenkt lagt, samt omkringliggende områder for å se hva omkringliggende områder kan utnyttes til, herunder boligbygging. Dette bør gjøres for å se om anleggelsen av Djupedalen høydebasseng vil få konsekvenser for hvorledes omkringliggende områder kan benyttes, noe som igjen vil ha betydning for hvilke økonomisk kompensasjon som skal gis for båndleggelse knyttet til Djupedalen høydebasseng. I utgangspunktet mener grunneierne at en omregulering av omkringliggende områder til boligformål ikke vil forsinke prosessen i vesentlig grad. En anmoder derfor om at dette vurderes på nytt. -Djupedalen høydebasseng med rørlegging bør anlegges slik at den blir lagt på en mest mulig hensiktsmessig måte i forhold til utnyttelsen av området rundt, og da som nevnt til boligbygging. Dette vil, på samme måte som nevnt ovenfor, også ha betydning i forhold til det økonomiske oppgjøret. Grunneierne har utarbeidet en skisse hvor de aktuelle boligfeltene er anmerket, og man bør i den videre dialog ta hensyn til dette i forhold til hvor rørledningen og adkomstvegen skal anlegges. - Tilstrekkelig sikkerhet jf. sikkerhetskrav gitt i Tek10 7-3 må være ivaretatt før bygging kan starte (etterspør en rapport). Må gis bestemmelser om tømming, vedlikehold og ettersyn. - Fareområder skal avmerkes som hensynssoner og gis gode nok bestemmelser som ivaretar det hensynet sona er ment å vise. -Byggegrensen fra fylkesvegen er 30 meter og i avkjørselen må det reguleres en frisiktsone på 4*60 meter. -Dette var tema på tidligere møte, og kommunen står fast ved at de ikke vil trekke inn boligbebyggelse i denne reguleringsplanen. -Kommunen vil ikke gjennomføre en ny skredutredning. -Kommunen mener høydebassenget, med rørlegging, er planlagt anlagt på en hensiktsmessig måte. Kommunen har ikke mottatt skissen det vises til. -Det ble 14.01.2015 utført en skredrapport som friskmeldte planområdet. Denne legges ved som vedlegg til planbeskrivelsen. -Dette ivaretas i reguleringsplanen med bestemmelser. -Reguleringsplanen opprettholder dette. Djupedalen høydebasseng Planprosess 14
Oppland fylkeskommune Dato: 15.01.2016 Fylkesmannen i Oppland Dato: 21.12.2015 Oddvar Stensrud Dato: 15.01.2016 Kulturarvenheten: - Kongeveien er et nyere tids kulturminne og er ikke fredet, men har regional til nasjonal verneverdi. Vi ber om at vegen reguleres til bevaring i planen. - I tillegg til selve vegen ber vi om at hensynssonen utvides ca. 15 meter vestover fra Kongeveiens ytterkant, slik at man kan ha vegetasjon som en buffer mellom kongeveien og høydebassenget/den nye veien. Vi ber om at følgende tekst innarbeides i bestemmelsene: Kongevegen skal bevares i størst mulig grad. Det må ikke gjennomføres tiltak som medfører endring i vegens linjeføring, kurvatur, bredde og kantvegetasjon. Det skal være forsiktig bruk av Kongevegen. Anleggstrafikk eller annen tung trafikk er ikke tillatt. Mellom Kongeveien og høydebassenget er det avsatt en vegetasjonssone. Ved tiltak som kommer i berøring med Kongeveien skal plan for tiltak oversendes kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune for vurdering. - Den blå sirkelen på kartet viser en mulig kullgrop/fangstgrop som er automatisk fredet etter kml 3, 4 og 6. Denne er utenfor planområdet. Dersom tiltak kommer i berøring med høyden den ligger på må det tas kontakt med Kulturarvenheten. SEFRAK-bygningen i området er markert som grå på kartet, noe som betyr at den er borte eller det bare er ruiner igjen. Regionalenheten: - Planavgrensningen viser at atkomstvegen fortsetter forbi høydebassenget i ca. 250 m, uten at dette er forklart. Vi forutsetter at dette blir beskrevet i planforslaget. Området kunne i teorien vært et mulig boligområde, men avstanden til Leira sentrum er over 1 km, og tilfredsstiller ikke kriteriene i samordnet areal- og transportplanlegging. Den viste atkomstvegen ødelegger kanskje ikke mulighetene for annen utbygging, men slik vi ser det, er ikke dette særlig ønskelig nå, også pga. Kongevegen og verneverdiene knyttet til den. -Forventer at nasjonale og regionale interesser omtalt i Planskjemaet og presisert i Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging i Oppland kap. 2 og 3, blir ivaretatt i det videre planarbeidet. Vi forventer ellers at kap. 1 om prosess og planforberedelse blir fulgt opp. - Jeg har ikke sett at dette er annonsert i avisa Valdres, er det aventert? - Jeg bor i Krakkeplassen 1 og har som pensjonist -Dette ivaretas i reguleringsplanen. -Dette ivaretas i reguleringsplanen. -Kullgropen/fangstgropen vil ikke bli berørt av noen tiltak. SEFRAK-bygningen vil også bli liggende slik den er. -Tiltaket vil ikke komme i konflikt med denne. -Viser til kapittel 4.7. - Dette følges opp i planbeskrivelsen. -Oppstart av planarbeid ble annonsert i Valdres avis og på kommunens hjemmeside 15 Planprosess Djupedalen høydebasseng
Jostein Masdal Dato: 14.01.2016 gått ca 2 turer daglig med hunden min i snart 10 år i Djupedalen. Så det er i alle fall 3 stialternativer i Djupedalen som flere enn jeg bruker. Hovedstien er gamle Kongevegen ned til "vedplassen". Derfra 2 alternativer ned til gamle husmannsplassen og opp igjen mot tomtefeltet på nordsiden av det oppsatte gjerdet som kommunen satte opp i forbindelse med tomtefeltet, forbi "Utsiktpunktet" (Kvileplassen). Gjerdet ble vel satt opp for å hindre at unger skulle falle utfor den bratte skråningen, men gjerdet har blitt ødelagt av vindfall flere steder, og burde vel blitt reparert eller fjernet? Der det er brattest ved "Kvileplassen", er det nå ikke noe gjerde. Dessuten er det en kortere runde som går ned før "Steinrøysa" i gamle Kongevegen som nok ikke blir brukt av mange. - Jeg har ingen merknader til selve planen som kanskje vil gjøre området mer tilgjengelig, men planen vil nok ikke være positivt for oss som er vant til å ha det slik det er. Det planlagte høgdebassenget blir liggende lavere enn tomtefeltet jeg har bolig i, og mye lågere enn tomtefeltet ovenfor oss. Jeg vil derfor bemerke at jeg synes et høgdebasseng burde ligge mye høgere i terrenget, slik at alle tomtefelt ville få naturlig trykk opp til boligene når strømmen er borte. -Det går flere tydelige sammenhengende stier i Djupedalen. Flere av disse går gjennom planområdet. Området er uten tvil særlig viktig for utøvelse av friluftsliv. Hvordan Nord-Aurdal kommune kan hevde at «området blir ikke mye brukt i dag», er for oss helt uforståelig. -At det videre hevdes at «denne planen vil gjøre området mer attraktivt» må bero på en misforståelse av hvordan bruken av Djupedalen er i dag. -Tilgjengelighet for kulturminnet «Flagget» er bare via sti. For beboere i Fejordet, Moaskogen og Moavegen er den naturlige atkomsten via stiene i Djupedalen. Djupedalen og Flagget må sees i sammenheng pga sammenhengende stier, bare avbrutt av kryssing av Garlivegen. -Om det etter nye vurderinger likevel skulle vise seg umulig å finne andre lokaliseringsalternativer for et høydebasseng for Fagernes/Leira, mener vi det må kunne være mulig å gjøre utbyggingen av Djupedalen mer skånsom. For eksempel reagerer vi veldig på at vegen mot høydebassenget er lagt direkte i stitraseen på et av de fineste utsiktspunktene. 17.11.2015. -Kommunen tar dette til etteretning. -Høydebassenget er plassert på kote 430 for å ha en naturlig kobling mot det gamle høydebassenget. Det er viktig at de ligger på samme kotehøyde. -Dette har kommunen tatt hensyn til i planbeskrivelsen. -Kommunen mener at å legge til rette for en oppgradering av kongeveien vil være positivt, og vil bedre tilgjengeligheten mellom Fagernes og Leira. Dette vil kunne føre til at flere benytter seg av de eksisterende stiene i Djupedalen. -Dette tar kommunen til etterretning. -Ifølge rammeplan for Fagernes Leira vannverk er Djupedalen den mest hensiktsmessige plasseringen av nytt høydebasseng. Djupedalen høydebasseng Planprosess 16
5.5 Merknader til plan I tabellen nedenfor oppsummeres mottatte merknader ved høring og offentlig ettersyn. Ved endt høringsfrist som var satt til 17.04.2016 ble det mottatt 8 innspill. Person/etat Innspill Kommentar Mattilsynet Dato: 14.04.2016 Norges vassdragsog energidirektorat Dato: 14.04.2016 Statens vegvesen (plan og trafikk Oppland) Dato: 04.03.2016 Oppland fylkeskommune Dato: 11.04.2016 Fylkesmannen i Oppland Dato: 21.12.2015 Mattilsynet mener det er styrking av vannverkets forsyningsevne og beredskap, å anlegge nytt høydebasseng i Djupedalen. De vil samtidig presisere og forutsette følgende: De materialer og overflater som kommer i kontakt med drikkevannet må være bestandige og ikke avgi stoffer som kan påvirke vannkvaliteten på en negativ måte. Det må være praktisk mulig å kunne rengjøre innvendige flater herunder bunnen i bassengene. Opplegg for fylling og tapping må være slik at alt vannet i bassenget til stadighet skiftes ut. Høydebassengene må sikres mot uvedkommende personer og mot skadedyr (fugler, smågnagere mv) kan komme inn. NVE fremmer innsigelse mot planen på grunn av manglende dokumentasjon av tilstrekkelig sikkerhet for bygg i sikkerhetsklasse S3, jf TEK10 7-3. Det er bra at frisiktsonen er innarbeidet i plankartet. Minner om at Statens vegvesen skal godkjenne tekniske tegninger for avkjørselen mot fylkesvegen før avkjørselen kan bygges. Fylkeskommunen mener der ikke er nødvendig med et vegformål gjennom LNF-område for å sikre at ledning fra trekkes opp fra Strandefjorden og kolbes til høydebassenget. På bakgrunn av dette anmoder de kommunen å ta ut denne delen av vegstrekningen i reguleringsplankartet og erstatte med trasé for teknisk infrastruktur. Formålet bør ha bestemmelser for etablering av traseen og istandsetting av området i etterkant. Fylkesmannen har ingen vesentlige merknader til planen, men har enkelte plantekniske kommentarer. Fylkesmannen mener arealbruksformål for veitrasé forbi høydebassenget er uheldig. Mener denne delen burde avsettes som trase for tilrettelegging for vannog avløp/vannforsyning, med egne bestemmelser om nødvendig tilrettelegging for transport og adkomst for dette og eventuell oppryddingstiltak i etterkant av anleggsarbeidet. Dette tar kommunen til orientering, og vil hensynstas i senere prosesser. Dette er avklart med NVE, og høydebassenget er plassert utenfor fareområdet. Dette er innarbeidet i reguleringsbestemmelse 2.1. Dette er ivaretatt i reguleringsplanen. Dette er hensyntatt i reguleringsplanen. 17 Planprosess Djupedalen høydebasseng
Oddvar Stensrud Dato: 04.03.2016 Jostein Masdal Dato: 17.04.2016 Ingrid og Ivar Aars Dato: 14.04.2016 Forutsetter at kommunen i planbeskrivelsen lager et arealregnskap som viser omdisponering av fulldyrka areal, dyrkbart areal og skogsareal fordelt på ulike arealformål. Det er mye finmasket hønsenetting som ligger flatt, og har vokst inn I gras og vegetasjon slik at den ikke er så lett å fjerne uten maskiner. Foreslåt at denne fjernes når dere skal ha maskiner I området. Vil takke for at NAK har anerkjent at Djupedalen har et stort og velbrukt stinett. Mener kommunen har sendt ut et noe spinkelt kartgrunnlag. Skuffende at kommunen avviste en befaring sammen med oss. Paragraf 1 Fellesbestemmelser: 1.1 Terrengbehandling: Viktig at bestemmelsen følges der stier krysser vegene i anlegget og spesielt viktig i området vest for «vedaplassen»( fra metermerke 45 til metermerke 85). Her må det i samarbeid med grunneier søkes å legge vegen så langt mot NØ som mulig for å skåne det flotte partiet av stien med utsiktspunktet. Ved å legge vegen så langt som mulig mot NØ vil en også få en bedre kryssing av kløft rundt metermerke ca 50. I det flate feltet m 45 til m 85 bør en kunne skåne naturen betydelig mer enn planen tilsier. En må i alle fall rette en forespørsel til grunneier om det er mulig å ta litt av aller ytterste del av «vedaplassen». Dette følger også bestemmelsen i «Fellesbestemmelser. 1.1». Vi vil få takke for at NAK tok arbeidet med grovstikking av vegtrase i dette området slik at det ble lettere å orientere seg. Mener det er noen feil og mangler i utgreiingen som burde rettes før en helhetlig vurdering. Mener bassenget burde ligge utenfor vanlig nytta friluftsområde. Vil også ha bassenget en god del høyere enn kote 430. Kongeveien er et viktig kulturminne og turvei. Det er viktig at det som er igjen av kongeveien, inkludert veimøtet mellom to kongeveier nedenfor Garlikrysset blir ivaretatt. Veien burde bli liggende mest mulig i urørt natur der det er tilfelle i dag, med de flere hundreår gamle murene og veibreddene. Kommunestyret bør avgjøre om de ønsker å beholde Djupedalen som friluftsområde også etter nåværende reguleringsperiode (2014-2023). Dette vil kommunen vurdere nærmere. Kommunen har sendt ut mange ulike kartgrunnlag, som blant annet kan ses i planbeskrivelsen. Veien frem mot høydebassenget er plassert 4,5 meter lenger inn mot vedaplassen, noe grunneierne er kjent med. Dette så kommunen som en bedre teknisk løsning, samtidig som stisystemet i området vil ivaretas bedre. Kommunen ønsker å legge til rette for et sammenhengende stisystem i området. Dette er hensyntatt. I forhold til vanntrykk er det en forutsetning at anlegget plasseres på kote 430, likt det eksisterende bassenget. Blir den løftet høyere eller lavere vil ikke trykket fungere optimalt. Kongeveien ivaretas etter innspill fra fylkeskommunen ved varsel om oppstart. Kommunen har vurdert samfunnsnytten til å være større enn ulempene. Djupedalen høydebasseng Planprosess 18
6 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 6.1 Planlagt arealbruk I rammeplanen for Fagernes Leira vannverk vises løsningen som har best innvirkning på vannforsyningssystemet Fagernes-Leira hva angår forsyningssikkerhet, også ved lengre driftsstans i vannverket. Her kommer det frem at høydebassenget skal bygges med effektivt vannvolum 3000 m 3 fordelt på 2 kamre. Dette vil være en kvalitetsmessig god løsning, og det vil også legge til rette for å legge bassenget forholdsvis tungt i terrenget som er sidebratt. Dette vil begrense «eksponeringen» av bassenget. Figur 1: Aktuell utførelse av høydebasseng I forbindelse med høydebassenget bygges ledningsanlegg fra eksisterende vannledning mellom Fagernes og Leira ved Skipet opp til det nye høydebassenget. Anleggene omfatter en større fordelingskum for vannledninger og pumpestasjon for spillvann ved Skipet. Dette er bakgrunnen for etablering av den 445 meter lange veien som vil gå over planområdet. Den anlegges for å kunne legge vannledningen fra Skipet opp til Djupedalen. Det må være kjøreadkomst frem til bassenget og plass til oppstilling av bil i forbindelse med driften av anlegget. Vi kan anta det blir ukentlig kontroll/ettersyn med bassenget, men dette vil avhenge av hvilken rutine som finnes. Adkomstveien vil bli vinterbrøytet. I forhold til vanntrykk er det en forutsetning at anlegget plasseres på kote 430. 19 Beskrivelse av planforslaget Djupedalen høydebasseng
Kart 6: Illustrasjon av veien, høydebassenget og vannledningen fra Skipet. Areal i planforslaget er fordelt mellom ulike formål: Område Fareområde Høyspentlinje Sikringssone Kongeveien Sikttrekant i avkjørsel Bebyggelse og anlegg Vannforsyningsanlegg Samferdsel og teknisk infrastruktur Kjøreveg Annen veggrunn teknisk anlegg Annen veggrunn - grøntareal Parkering Trasé for teknisk infrastruktur Landbruks- natur og friluftsområder samt reindrift Landbruks- natur og friluftsområder samt reindrift Totalt Arealregnskap 1,2 daa (regner ikke med) 2,0 daa (regner ikke med) 0,4 daa (regner ikke med) 1,1 daa 1,7 daa 0,4 daa 1,0 daa 0,03 daa 1,3 daa 8,8 daa 14,3 daa Området omdisponeres fra skogsareal, og det er ingen omdisponering av jordbruksareal. Djupedalen høydebasseng Beskrivelse av planforslaget 20
7 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Analysen er gjennomført i henhold til rundskriv Gs-1/01 fra DSB og med egen sjekkliste. Analysen er basert på foreliggende reguleringsplanforslag. Vurdering av sannsynlighet for uønskede hendelser er delt i: Svært sannsynlig (4) kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede Sannsynlig (3) kan skje av og til; periodisk hendelse Lite sannsynlig (2) kan skje (ikke usannsynlig) Usannsynlig (1) hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men det er en teoretisk sjanse Vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser er delt i: 1. Ubetydelig: Ingen person- eller miljøskader; systembrudd er uvesentlig 2. Mindre alvorlig: Få/små person- eller miljøskader; systembrudd kan føre til skade dersom reservesystemet ikke fins 3. Alvorlig: Alvorlig (behandlingskrevende) person- eller miljøskade; system settes ut av drift over lengre tid 4. Svært alvorlig: Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadde; langvarige miljøskader, system settes varig ut av drift Risikomatrise: Konsekvens 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Sannsynlighet 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig Høy risiko Middels risiko Lav risiko 21 Risiko- og sårbarhetsanalyse Djupedalen høydebasseng
Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak Sjekklisten er gjennomgått med tanke på bygging og drift av nytt høydebasseng i området. Hendelse/situasjon Aktuelt Sannsynlighet Konsekvens Risikovurdering Kommentar/tiltak Natur og miljøforhold Ras/skred/flom/grunn 1. Masse-/skredras; steinsprang 2. Snø-/isras 3. Elveflom, annen flomfare Nei 4. Radongass Nei Vær/vindeksponering 5. Vindutsatt Nei 6. Nedbørsutsatt Nei 7. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare Natur- og kulturområder 8. Dyre- og planteliv/ skogbruk Ja 1 3 Etter en skredvurdering utført av NGI er området der høydebassenget skal ligge blitt friskmeldt, men det er fortsatt en potensiell skredfare for adkomstveien. Ja 1 3 Det er et relativt bratt planområde, og i vest er det et bratt stup. Ja 2 2 Inngrep i naturen vil utgjøre en risiko. 9. Sårbar fauna/fisk Nei 10. Verneområder Nei 11. Vassdragsområder Nei 12. Fornminner Nei 13. Kulturminne/-miljø Ja 1 2 Kulturminner ligger utenfor planområdet, og beskyttes ved bestemmelser tilhørende plankartet. 14. Område for idrett/lek Nei 15. Park; Friluftsområder, rekreasjonsområder Ja 3 2 Veien som skal anlegges vil skjære gjennom viktig nærfriluftsområde. 16. Vannområde for friluftsliv Teknisk og sosial infrastruktur Strategiske områder 17. Vei, bru, knutepunkt Nei 18. Havn, kaianlegg Nei 19. Sykeshus/-hjem, kirke Nei 20. Brann/politi/SF Nei 21. Forsyning kraft, vann Ja 1 3 Høydebassenget kobles til kommunal vannforsyning. Djupedalen høydebasseng Risiko- og sårbarhetsanalyse 22
22. Forsvarsområde Nei 23. Tilfluktsrom Nei Virksomhetsrisiko 24. Kilder til akutt Nei forurensning i/ved planområdet 25. Tiltak i planområdet som Nei medfører fare for akutt forurensning 26. Kilder til permanent Nei forurensning i/ved planområdet 27. Tiltak i planområdet som Nei medfører fare for forurensning til grunn eller sjø/vassdrag 28. Forurenset grunn Nei 29. Kilder til og økt støybelastning i/ved planområdet Ja 1 1 Ny vei vil kunne generere noe støy, men den vil ikke være åpen for allmenn bruk. Andre farlige/spesielle områder/forhold 30. Skog-/lyngbrann Nei 31. Høyspentlinje (elektromagnetisk stråling) Ja 1 3 Luftspenn går over planområdet. 32. Dambrudd/høydebasseng Ja 1 3 Fare for skade på omkringliggende eiendommer ved feil på høydebassenget 33. Ulykke med farlig gods Nei til/fra/ved planområdet 34. Trafikkulykker Nei Opparbeider ny avkjørsel, som følger SVV krav. Kongeveien krysser veien i avkjørselen. Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i forhold til nytte Hendelser i grønne felt: «Billige» tiltak gjennomføres Hendelser i røde felt Ingen hendelser i røde felt. Hendelser i gule felt Hendelse 15 friluftsområde Området har i dag en verdi som nærfriluftsområde. Ved å legge et høydebasseng og adkomstvei inn i dette området, vil det kunne senke verdien som et attraktivt nærfriluftsområde. Ved dette vil kommunen anlegge veien og høydebassenget på en så skånsom måte som mulig, og tilpasset terrenget. 23 Risiko- og sårbarhetsanalyse Djupedalen høydebasseng
Hendelse 21 forsyning kraft, vann Det bygges nytt ledningsanlegg fra eksisterende vannledning mellom Fagernes og Leira ved Skipet og opp til høydebassenget. I tillegg anlegges det en ny vannledning som sjøledning i Strandefjorden fra vannbehandlingsanlegget ved Tyinvegen til Skipet. Forsyningen til Fagernes sentrum vil dermed skje via et ringledningssystem slik at hele Fagernes-området får 2-sidig forsyning med stor kapasitet fra det nye høydebassenget. Det forutsettes også at eksisterende vannledning fra Tingnes til Leirasanden fra 1979 oppgraderes og tilpasses nytt forsyningssystem. Hendelser i grønne felt Hendelse 1 og 2 ras og skred Høydebassenget legges i et område som er friskmeldt, men veien til og forbi høydebassenget ligger i område med fare for jord og flomskred og steinsprang. Viser til skreutredningen som er utført. Hendelse 7 - Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare Planområdet er meget bratt enkelte steder, og i vest er det et stup ned mot E16. På de bratteste områdene ved adkomstveien vil det oppføres gjerde. Hendelse 8 - dyre- og planteliv/ skogbruk Djupedalen er et sammenhengende skogområde. Det foregår regelmessig uthenting av tømmer. Skogen har ifølge «skog og landskap» - middels bonitet. Det er ikke kjennskap til dyre- og planteliv som vil berøres vesentlig, men inngrep i naturen vil utgjøre en risiko. Hendelse 13 - Kulturminne/-miljø Kulturminner ligger utenfor planområdet, og beskyttes ved bestemmelser tilhørende plankartet. Hendelse 29 - Kilder til og økt støybelastning i/ved planområdet Ny vei vil kunne generere noe støy, men den vil ikke være åpen for allmenn bruk. Veien vil være en privat vei, og kun brukes som adkomst til høydebassenget. Høydebassenget i seg selv generer lite støy. Hendelse 31 - Høyspentlinje (elektro-magnetisk stråling) Det går en høyspentlinje over deler av området, som kan utgjøre stråling. Det er ingen fastboende i området. Det legges et aktsomhetsområde (7,5 meter på hver side) rundt høyspentlinjen i plankartet. Hendelse 32 - Dambrudd/høydebasseng Fare for skade på omkringliggende eiendommer ved feil på høydebassenget vil utgjøre en risiko. Djupedalen høydebasseng Risiko- og sårbarhetsanalyse 24
8 VEDLEGG 1 PU-sak 2 Plankart 3 Bestemmelser 4 Skredrapport 5 Fagernes Leira vannverk, rammeplan 6 Skisse av anlegget 7 Innspill 25 vedlegg Djupedalen høydebasseng
Djupedalen høydebasseng vedlegg 26
Adresse: Nord-Aurdal kommune, Boks 143, 2901 Fagernes. Mail: nak@nord-aurdal.kommune.no Tlf: 61 35 90 00 27 vedlegg Djupedalen høydebasseng