MILJØFAGLIG VURDERING AV MILJØKONSEKVENSER AV PLANLAGTE VINDKRAFTANLEGG I NORGE

MILJØFAGLIG VURDERING AV MILJØKONSEKVENSER AV PLANLAGTE VINDKRAFTANLEGG I NORGE Felles notat fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Riksantikvaren (RA) Mai 2001

2 Innhold: s 3 Oversiktskart over planlagte vindkraftanlegg. s 4 Innledning. s 4 Generelle kommentarer. s 5 Vurderingene. s 6 Kunnskapsgrunnlaget. s 7 Konklusjon. Oppsummering av vurderingene. Rangering av vindkraftanlegg som er til behandling i MD/OED. Tabell 1. Sammenstilling av DN og RA sine vurderinger Tabell II. Oversikt over DNs vurderinger ift naturverdier og friluftsliv. Tabell III. Bakgrunn Naturverdier. Tabell IV. Bakgrunn Friluftsliv. Tabell V. Oversikt over RAs vurderinger ift kulturminner/kulturmiljø og landskap/estetikk. Tabell VI. Bakgrunn Landskap/estetikk. Tabell VII. Bakgrunn Kulturminner/kulturmiljø.

Planlagte vindkraftanlegg pr. 31.05.2001. Illustrasjon hentet fra NVE sine internettsider 31 mai 2001. 3

4 Innledning. Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Riksantikvaren (RA) oversender herved en felles miljøfaglig vurdering av de 13 vindkraftanlegg som var meldte og/eller konsesjonsgitte ved utgangen av april. Anlegg som er meldt etter april er ikke tatt med. Anlegg under 20 MW (færre enn 10 vindmøller) er ikke tatt med i vurderingen. Arbeidet med å gjennomføre vurderingene basert på eksisterende kunnskap har samtidig tydeliggjort at man fortsatt mangler tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene av vindkraftanlegg i norsk natur og kulturmiljøer. Hensikten har også vært å se de planlagte utbyggingene i sammenheng, og samtidig tydeliggjøre behovet for en samlet og helhetlig vurdering av planene for vindkraftanlegg i Norge slik at unødvendige og ressurskrevende konflikter med miljøverdier kan unngås. Generelle kommentarer utbyggingsmønster og behov for oversiktsplanlegging DN og RA er i utgangspunktet positive til økt utnyttelse av vind som en fornybar og utslippsfri energikilde i Norge. Konfliktene rundt enkelte av de planlagte vindkraftanleggene har likevel vist at utslippsfrihet alene ikke er nok til å kunne klassifisere et vindkraftanlegg som miljøvennlig. Det må også tas andre miljøhensyn, f.eks. til naturverdier, friluftsliv, landskap/estetikk og kulturminner og kulturmiljø. DN og RA ønsker å bidra til at regjeringens målsetting om 3 TWh vindkraft skal oppnås på en mest mulig skånsom og miljøvennlig måte. Vindkraftanleggene vil ha noen av de samme miljøkonsekvenser som et vannkraftanlegg, med stort flateinngrep, samt tilhørende adkomstveier og kraftlinjer. I tillegg vil vindkraftanleggene være langt mer synlige i landskapet og dessuten medføre støy. De mange konfliktene Norge har opplevd omkring vannkraftutbygging, er et erfaringsgrunnlag som tilsier at grundig planlegging og vurdering må til for å sikre at det er de minst konfliktfylte anleggene som bygges ut. Utbygging av vindkraftanlegg er ikke alltid en reversibel prosess, særlig i våtmark/myr vil tilkjøring av løsmasser til veier/parkeringsplasser og støping av store betongfundament føre til varige endringer av vannbalanse og økologi. Direkte inngrep i kulturminner vil heller ikke kunne reverseres. Det er nå planlagt nærmere 20 store vindkraftanlegg i Norge. Ved så storstilte utbygginger har det vært norsk forvaltningspraksis å kreve en helhetlig nasjonal plan, enten utbyggingsobjektene dreier seg om vegutbygging, flyplassutbygging, mobilmaster eller andre inngrep. DN og RA ser det derfor som naturlig at det også utarbeides oversiktsplaner for vindkraftutbygging. På nasjonalt plan kan en konfliktoversikt basert på eksisterende kunnskap gi utbyggere bedre forutsigbarhet ift hvor man kan påregne konflikter med naturverdier, friluftsliv, kulturminner og landskap/estetikk. På regionalt plan kan fylkesdelplaner være et velegnet verktøy. Ved en omfattende utbygging vil vindkraftanlegg bli en typisk del av landskapsbildet i deler av Norge. Da er det viktig at man unngår å ødelegge særegne intrykks-sterke landskap, symbollandskap eller landskap med store kulturhistoriske verdier. Like viktig er det å sikre at anleggene ikke systematisk lokaliseres i leveområder for viktige arter eller systematisk nedbygger særlig verdifulle og/eller urørte naturtyper. DN og RA anser at de politiske signalene om viktigheten av å ivareta urørt natur må ha like stor relevans ved vurderinger knyttet til vindkraft som for vannkraft.

5 Vurderingene DN har særlig vurdert konsekvensene av utbygging på naturverdier og friluftsliv. Man har her basert seg på informasjon innhentet fra Fylkesmennenes miljøvernavdelinger. Den regionale informasjonen om naturverdier er så kalibrert og supplert av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Friluftslivsseksjonen på DN har bistått i å kalibrere den regionale vurderingen av konsekvensene for friluftslivet. RA har særlig vurdert konsekvensene av utbygging på kulturminner og kulturmiljø og landskap/estetikk. Man har her basert seg på informasjon innhentet fra Fylkeskommunenes kulturminneetater og Sametinget, miljø- og kulturvernavdelingene. Den regionale informasjonen om landskap/estetikk er sammenhold med tilsvarende informasjon samlet inn av DN fra Fylkesmennenes miljøvernavdelinger. Verdiene er klassifisert: ++++ Meget høy verdi (kan også omfatte internasjonal verdi) +++ Høy verdi ++ Middels verdi + Lav verdi Konsekvensene er klassifisert: -4 Meget store negative konsekvenser Store negative konsekvenser -2 Middels negative konsekvenser -1 Små negative konsekvenser 0 Ingen positive/negative konsekvenser Kunnskapsgrunnlaget er klassifisert: A Godt Meget godt B Middels - Godt C Svakt - Middels D Dårlig (Mindre tilfredsstillende) Mange av anleggene er planlagt i områder der vi i dag besitter liten kunnskap om miljøverdiene. For en del av anleggene har vi angitt sannsynlige konsekvenser basert på god fagkunnskap, mens det for andre anlegg kun er gjengitt antatte konsekvenser basert på usikkert kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsgrunnlaget for hvert anlegg er gjengitt i oversikten. Direktoratene vil understreke at ny kunnskap kan endre vurderingene for noen av anleggene der det ennå ikke er gjennomført konsekvensutredninger, både i retning av mer negativ konsekvens og i retning mindre negativ konsekvens. DN og RA har kommet fram til en felles vurdering av nivået på konsekvenser for de enkelte anleggene. Men direktoratene har ikke sett det som noe mål å komme fram til en enhetlig tilråding når det gjelder rangeringen av alle anleggene som har de største negative konsekvenser, kun de som nå er til behandling i MD/OED. Direktoratene har vurdert de primære konsekvensene av utbygging av vindkraftanlegg, og i noen grad de tilhørende adkomstveier og kraftlinjer der det har vært relevant. Vi har imidlertid ikke hatt mulighet til å vurdere alle de sekundære effekter, særlig tenker vi da på at veisystemet i anleggene vil gi lettere adgang til å ferdes i, dyrke opp og til å få gjennomgangstrafikk i tidligere urørte naturområder.

6 De negative miljøkonsekvensene som nevnes kan i en del tilfeller reduseres ved justeringer i utbyggingen, så som flytting/uttak av noen vindmøller, valg av en annen kraftlinjetrase eller kabelføring etc. Her viser direktoratene til sine respektive høringsuttalelser. Kunnskapsgrunnlaget behov for undersøkelser og en trinnvis utbygging Vi har i dag svært begrensede kunnskaper om virkningene av vindkraftanlegg i norsk natur og kulturmiljøer. Overføringsverdien av utenlandske undersøkelser i helt andre natur- og landskapstyper er begrenset. DN og RA mener derfor det er svært viktig at man raskt får på plass kunnskap, og enhver konsesjon må derfor inneholde tydelige konsesjonskrav til relevante for- og etterundersøkelser. Videre må det forutsettes at de første vindkraftanleggene utpekes til nasjonale referanseområder, og underkastes grundigere forskning enn det konsesjonskravene normalt kan omfatte. Ut ifra "før var prinsippet" vil det også være naturlig at man foretar en stegvis utbygging, der man for hvert utbyggingstrinn vurderer om det er tilrådelig med en videre utvidelse. Konklusjon DN og RA vil tilrå at man legger en grundigere og helhetlig planprosess til grunn for arbeidet med å bygge ut 3 TWh vindkraft i Norge, slik at uakseptable og unødige konflikter og ødeleggelser på miljø kan unngås. Direktoratene anbefaler at man tar i bruk: Oversiktsplanlegging: nasjonal konfliktkartlegging og fylkesdelplaner. Standard konsesjonskrav: krav til miljøfaglige for- og etterundersøkelser som kan styrke kunnskapen om de reelle konsekvenser av slike anlegg i norsk natur. Styrket beslutningsgrunnlag: de første anleggene må defineres som nasjonale referanseområder, der miljøfaglig forskning settes inn for å gi fremtidige beslutningstakere et bedre faglig kunnskapsgrunnlag. En trinn for trinn utbygging: dette gir muligheten til å lære og justere underveis, og er i tråd med "føre var" prinsippet. Miljødirektoratene må trekkes aktivt inn i utformingen av det videre arbeide med vindkraft. Herunder må de formelle rollene avklares bedre enn tilfellet har vært til nå. DN og RA vil på bakgrunn av faglige vurderinger videre tilrå at man holder områdene Stadlandet, Smøla II, Kvitfjell, Fræna og Ytre Vikna utenfor utbyggingsplanene, av hensyn til de svært store natur- og kulturverdiene som finnes på disse lokalitetene. Direktoratene mener det store antall utbyggingssøknader som nå er fremmet viser at det vil være mulig å oppfylle målsetningen om 3 TWh vindkraft uten inngrep i slike områdene av stor nasjonal og internasjonal verdi. Dette forutsetter en mer helhetlig planprosess enn det man har sett til nå.

7 Oppsummering av vurderingene Gruppering av vindkraftanleggene i 3 kategorier (uten rangering i hver gruppe): Kategori III Stadlandet Svært store Smøla II Disse lokalitetene ansees på negative konsekvenser Kvitfjell miljøfaglig grunnlag som Fræna uakseptable på grunn av Ytre vikna miljøkonsekvensene. Kategori II Straumøya * *Disse lokalitetene frarådes Betydelige negative Domen * grunnet antatt stort konsekvenser Bremanger* konfliktpotensiale og Smøla I mangelfullt kunnskapsgrunnlag. Kategori I Skjøtningeberg Små negative Hundhammarfjellet Utbygging her forventes konsekvenser Hammerfest på grunnlag av eksisterende Hitra kunnskap å gi mindre Havøygavlen konflikt med miljøverdier Rangering av vindkraftanlegg som er til behandling i MD/OED. Direktoratenes rangering av vindkraftanleggene som er til behandling i MD/OED: RA sin vurdering DN sin vurdering Felles vurdering (kulturmiljø og (naturverdier og landskap) friluftsliv) Mest konflikt Stadlandet Smøla II Stadtlandet Kvitfjell Stadtlandet Smøla II Smøla II Kvitfjell Kvitfjell Hitra Smøla I Smøla I Minst konflikt Smøla I Hitra Hitra

8 Tabell I MILJØFAGLIG VURDERING AV KONSEKVENSER AV PLANLAGTE VINDKRAFTANLEGG Sammenstilling av DN og RA sine vurderinger. Prosjekt Sted Tiltakshaver 1. Kvitfjell Troms (Tromsø) 2a Smøla II 2b Smøla I 3. Stadlandet Sogn & Fjord. (Selje) 4. Hitra S-Trøndelag (Hitra) 5. Havøygavlen Finnmark (Måsøy) 6. Hundhammerfjell N-Trøndelag (Nærøy) 7. Bremanger Sogn & F. (Bremang.) Bremanger kraft 8. Ytre Vikna N-Trøndelag (Vikna) 9. Fræna Møre & Rom. (Fræna) 10. Hammerfest Finnmark (Hammerf.) 11. Straumøya Nordland (Bodø) 12. Skjøtningeberg Finnmark (Lebesby) 13. Domen Finnmark (Vardø) Møller Energi (GWh) Effekt (MW) 80 Møller 660 GWh 200 MW 72 Møller 430 GWh 144 MW 20 Møller 60 GWh 40 MW 35 Møller 210 GWh 70 MW 28 Møller 148 GWh 56 MW 26 Møller 150 GWh 39 MW 10-15 Møller 60-90 GWh 30 MW 30-50 Møller 200 GWh 50 MW 54 75 Møller 450-570GWh 150 MW? Møller 390 GWh 130 MW 30 Møller 90 GWh 30 90 MW? Møller 60-75 GWh 20-25 MW 15 Møller 115 GWh 40 MW 40 Møller 300 GWh 100 MW Konsekvens: Naturverdier Konsekvens: Friluftsliv Konsekvens: Kulturminne Konsekvens: Landskap og estetikk Sum konsekvenser -4-4 -4-4 -4-2 -4-2 -1-1 -4-4 -4-4 -1-2 -2-2 -1-1 -2-2 -1-1 -1-2 -2-4 -4-2 -2-4 -4-4 * -2-2 -2-2 -2-1 -2-2 -2-1 *Her mangler vi helt kunnskap om naturverdier.

9 Tabell II MILJØFAGLIG VURDERING AV KONSEKVENSER AV PLANLAGTE VINDKRAFTANLEGG Oversikt: DNs vurdering ift naturverdier og friluftsliv. Prosjekt Sted Tiltakshaver 1. Kvitfjell Troms (Tromsø) 2a. Smøla II 2.b Smøla I 3. Stadlandet Sogn & Fjord. (Selje) 4. Hitra S-Trøndelag (Hitra) 5. Havøygavlen Finnmark (Måsøy) 6. Hundhammerfjell N-Trøndelag (Nærøy) 7. Bremanger Sogn & F. (Bremang.) Bremanger kraft 8. Ytre Vikna N-Trøndelag (Vikna) 9. Fræna Møre & Rom. (Fræna) 10. Hammerfest Finnmark (Hammerf.) 11. Straumøya Nordland (Bodø) 12. Skjøtningeberg Finnmark (Lebesby) 13. Domen Finnmark (Vardø) Møller Energi (GWh) Effekt (MW) 80 Møller 660 GWh 200 MW 72 Møller 430 GWh 144 MW 20 Møller 120 GWh 40 MW 35 Møller 210 GWh 70 MW 28 Møller 148 GWh 56 MW 26 Møller 150 GWh 39 MW 10-15 Møller 60-90 GWh 30 MW 30-50 Møller 200 GWh 50 MW 54 75 Møller 450-570GWh 150 MW? Møller 390 GWh 130 MW 30 Møller 90 GWh 30 90 MW? Møller 60-75 GWh 20-25 MW 15 Møller 115 GWh 40 MW 40 Møller 300 GWh 100 MW NATUR K: kraftledning Verdi/ Konsekvens - 2 K: +- 3 ++- 4 K: +- 3 + K: +- 3 +- 3 K: +- 3 +- 2 K: +- 3 Friluftsliv K: kraftledning Verdi/ Konsekvens +/-1 K: +-4 +/ +/-2 +-4-1 ++ +/- 2 +/-1 ++ +/- 1 ++ / -1 +- 3-2 +- 3 K: + ++++ / -4-2 +/-2?/? ++ / -2 +-2 + + +/-1 + + / -1 Kunnskapsgrunnlag natur B A A B B D C D B D D D D C

10 Tabell III NATURVERDIER Bakgrunn: DNs vurdering ift naturverdier, basert på informasjon og vurdering fra Fylkesmennenes miljøvernavdelinger og NINA. Prosjekt Sted Tiltakshaver 1. Kvitfjell Troms (Tromsø) 2a. Smøla II 2b Smøla I 3. Stadlandet Sogn & Fjord. (Selje) 4. Hitra S-Trøndelag (Hitra) 5. Havøygavlen Finnmark (Måsøy) 6. Hundhammerfjell N-Trøndelag (Nærøy) 7. Bremanger Sogn & F. (Bremang.) Bremanger kraft 8. Ytre Vikna N-Trøndelag (Vikna) 9. Fræna Møre & Rom. (Fræna) 10. Hammerfest Finnmark (Hammerf.) 11. Straumøya Nordland (Bodø) 12. Skjøtningeberg Finnmark (Lebesby) 13. Domen Finnmark (Vardø) NATURVERDIER (For klassifisering av verdi, konsekvens og kunnskapsgrunnlag, se forord) Planter: Verdi: ++ - +++? Konsekvens: -2 - Fugler: Verdi: +++ Konsekvens: -2 - Pattedyr: Verdi: +++ Konsekvens: 0 - -1 Planter: Verdi: ++ - +++? Konsekvens: -2? Fugler: Verdi: ++++ Konsekvens: -4 Pattedyr: Verdi: +++ Konsekvens: - -2 Planter: Verdi: ++ - +++? Konsekvens: -2? Fugler: Verdi: +++ Konsekvens: Pattedyr: Verdi: +++? Konsekvens: - -2 Planter: Verdi: +++ Konsekvens:? Fugler: Verdi: +++ Konsekvens: ( -2?) Pattedyr: Verdi: + - +++ Konsekvens: - -1 Planter: Verdi: + Konsekvens: -1 Fugler: Verdi: +++ - ++++ Konsekvens: - -2 Pattedyr: Verdi: +++ Konsekvens: - -2 Planter: Verdi: ++ Konsekvens: -2 Fugler: Verdi: +++ Konsekvens: -2 Pattedyr: Verdi:? Konsekvens:? Planter: Verdi:? Konsekvens:? Fugler: Verdi: +++ Konsekvens: -1 - Pattedyr: Verdi: +++ Konsekvens: -1 - Planter: Verdi: ++ - +++ Konsekvens: -2 Fugler: Verdi: +++ Konsekvens: -2 - Pattedyr: Verdi:? Konsekvens:? Planter: Verdi: +++ Konsekvens: Fugler: Verdi: +++ Konsekvens: Pattedyr: Verdi: +++ Konsekvens: -1 - Planter: Verdi:? Konsekvens:? Fugler: Verdi:? Konsekvens:? Pattedyr: Verdi:? Konsekvens:? Planter: Verdi: +? Konsekvens: -2? Fugler: Verdi:? Konsekvens:? Pattedyr: Verdi:? Konsekvens:? Planter: Verdi: +++ - ++++ Konsekvens: -2? Fugler: Verdi: +++ Konsekvens: -2? Pattedyr: Verdi:? Konsekvens:? Planter: Verdi: ++? Konsekvens:? Fugler: Verdi: +++? Konsekvens: (-4?) Pattedyr: Verdi:? Konsekvens:? Planter: Verdi: ++ - +++ Konsekvens: - -2 Fugler: Verdi: +++(+) Konsekvens: (-4?) Pattedyr: Verdi: ++++?? Konsekvens:? Verdiklasse *) ++ K: +++ ++++ K: +++ +++ K: +++ +++ K: +++ +++ K: +++ Konsekvensklasse *) - 2 K: - 3-4 K: - 3-3 K: - 3-3 K: - 3-2 K: - 3 Kunnskapsgrunnlag B A A B B +++ - 2 D +++ - 1 C +++ - 3 D +++ - 3 B K: +++ K:? ++ - 2 D?? D +++ - 2 D +++ - 3 D +++ - 3 C *) K: kraftledning. TABELLEN ER BASERT PÅ FAGNOTATET FRA NINA*NIKU Merknad fra DN: For Kvitfjell og Stadlandet er en stor del av konflikten ift naturverdier knyttet til kraftlinjen Merknad fra DN: DN registrerer at energimyndighetene har valgt å satse på store vindkraftanlegg i urørte naturområder. Dagens utbyggingsmønster tyder allerede på at dette vil medføre en systematisk nedbygging av viktige natur- og landskapstyper langs kysten, så som flate kystlandksap og urørte (inngrepsfrie) naturområder.

11 FRILUFTSLIV Tabell IV Bakgrunn: DNs vurdering ift friluftsliv, basert på informasjon og vurderinger fra Fylkesmennenes miljøvernavdelinger. Prosjekt Sted Tiltakshaver 1. Kvitfjell Troms (Tromsø) FRILUFTSLIV Vindmølleparken: Parken er jaktomr Synlig fra store jaktområder.. Verdikl ++. Annen friluftsliv verdikl +. 30 km internveier er ikke stengt for alle. Ikke tilrettelegging for fril.l. ved utbygging. Kraftlijna: Jaktområde. Verdikl ++ Lett tilgjengelig friluftsområde, tilrettelagt, Straumsbukta- Håkøybotn er mye brukt frifutsområde. Vil redusere verdien i omr som er brukt av mange, Verdikl +++. Sportsfiske, verdikl +. Verdiklasse FRILUFTSLIV + kraftlinje: +++ Konsekvensklasse FRILUFTSLIV -1 kraftlinje: -4 2a. Smøla II 2b. Smøla I 3. Stadlandet Sogn & Fjord. (Selje) 4. Hitra S-Trøndelag (Hitra) 5. Havøygavlen Finnmark (Måsøy) 6. Hundhammerfjell N-Trøndelag (Nærøy) 7. Bremanger Sogn & F. (Bremang.) Bremanger kraft 8. Ytre Vikna N-Trøndelag (Vikna) Jakt og fiske + Jakt og fiske + -2 Opplevingsverdi: ++-4 Reiseliv: ++ Friluftsliv: ++(+)/ Viktig heilårsområde, men mest lokalt Jakt: -1 (hjort, rype) Merknader: Fjellet Kjerringa på Stadtlandet ( Vestkapp ) tilrettelagt og mykje brukt turmål og utsiktspunkt for turistar frå inn- og utland. På klare dagar storlått utsikt frå Sunnmørsalpane i nord til Jotunheimen i aust. Hoddevikfjellet (der vindmøllene er planlagde) er eit mykje brukt heilårs turområde, men mest lokalt. Opplevelsesverdi +++ / -2 Tilgjengelighet ++ / +2 Tilrettelegging +/+1 Bruk +1 Turgåing, årlige turmarsjer, mange utsiktspunkter utover havet/kysten. Litt bær, i hovedsak utenfor parkområdet. Litt rypejakt. Opplevelseverdi (++) / (- 3) Tilgjengelighet (+) / (+2) Tilrettelegging (0) / (+2) Lite tilgjengeleg og lite brukt, mest lokal bruk. Mens stort og urørt, mektig landskap, betydeleg potensiale for meir bruk Opplevingsverdi: + Reiseliv: +/-2 Friluftsliv: -2 Jakt: +(+)/-1 Oppleveseverdi (++++) / (-4) Internasjonal fisketurisme i området (++) / () Fritidsbåtturisme (++) / () +++ -4 ++ -1 + -1 ++ -1 ++ -2 ++++ -4

9. Fræna Møre & Rom. (Fræna) 10. Hammerfest Finnmark (Hammerf.) 11. Straumøya Nordland (Bodø) 12. Skjøtningeberg Finnmark (Lebesby) 13. Domen Finnmark (Vardø) 12 FMVA: søknaden trukket pga for lite vind Orienteringsområde, bærplukking, jakt og fiske + -2 Brukes av befolkningen i Hammerfest til turer og jakt ++ -2 Viktig friluftsområde. Nærområde for befolkninga på Straumøya. Nær Saltstraumen m/opplevelsessenter. Brukes noe til turer, bær, jakt og fiske, men trolig mer i andre deler av halvøya. +++ + -1 Brukes en del til turer, bærplukking, jakt + -1

13 Tabell V MILJØFAGLIG VURDERING AV KONSEKVENSER AV PLANLAGTE VINDKRAFTANLEGG Oversikt: RAs vurdering ift kulturminner/kulturmiljø og Prosjekt Sted Tiltakshaver 1. Kvitfjell Troms (Tromsø) 2a. Smøla II 2b. Smøla I Møller Energi (GWh) Effekt (MW) 80 Møller 660 GWh 200 MW 72 Møller 430 GWh 144 MW landskap/estetikk. Kulturminner Verdi/ konsekvens Landskap og Sum Sum Kunnskapsgrunnlag estetikk verdi konsekvenser Verdi/ Konsekvens ++ -4 + -4 ++++ -4 A + -4 (Kraftedn.) + -2-1 + +++ -4 B -1 ++ A ++ -1 A 3. Stadlandet Sogn & Fjord. (Selje) 4. Hitra S-Trøndelag (Hitra) 5. Havøygavlen Finnmark (Måsøy) 6. Hundhammerfjell N-Trøndelag (Nærøy) 7. Bremanger Sogn & F. (Bremang.) Bremanger kraft 8. Ytre Vikna N-Trøndelag (Vikna) 9. Fræna Møre & Rom. (Fræna) 10. Hammerfest Finnmark (Hammerf.) 11. Straumøya Nordland (Bodø) 12. Skjøtningeberg Finnmark (Lebesby) 13. Domen Finnmark (Vardø) 35 Møller 210 GWh 70 MW 28 Møller 148 GWh 56 MW 26 Møller 150 GWh 39 MW 10-15 Møller 60-90 GWh 30 MW 30-50 Møller 200 GWh 50 MW 54 75 Møller 450-570GWh 150 MW? Møller 390 GWh 130 MW 30 Møller 90 GWh 30 90 MW? Møller 60-75 GWh 20-25 MW 15 Møller 115 GWh 40 MW 40 Møller 300 GWh 100 MW ++ -4-2 +/ -1 +/ -1 + + ++ -4-2 + -2 + ++ -4-2 ++ -4-2 + +/ -2 ++++ -4 B ++ -2 B + -2 A ++ -2 C 1 ++ D +++ C 2 ++++ -4 C 3 + -2 D +++ C ++ -2 D +++ D 1 Fagrapport for kulturminner under utarbeidelse. RA ikke kjent med innhold. 2 Fagrapport om kulturminner utarbeidet for KU, ligger hos tiltakshaver som forbereder søknad. RA ikke kjent med innhold. 3 Melding om KU, registrering av nasjonale kulturlandskap.

14 Tabell VI LANDSKAP/ESTETIKK Bakgrunn: RAs vurdering ift landskap og estetikk, basert på informasjon og vurderinger fra Fylkeskommunens kulturminneetater og Sametingets miljøog kuturvernavdelinger, og fra Fylkesmennenes miljøvernavdelinger. Prosjekt Sted Tiltakshaver 1. Kvitfjell Troms (Tromsø) 2. Smøla Møre & Rom. (Smøla) 3. Stadlandet Sogn & Fjord. (Selje) 4. Hitra S-Trøndelag (Hitra) 5. Havøygavlen Finnmark (Måsøy) 6. Hundhammerfjell N-Trøndelag (Nærøy) 7. Bremanger Sogn & F. (Bremang.) Bremanger kraft 8. Ytre Vikna N-Trøndelag (Vikna) 9. Fræna Møre & Rom. (Fræna) LANDSKAP OG ESTETIKK For vindkraftverket vil det være store visuelle konsekvenser, synlig fra land (tettsted og friluftsområde) og fra sjø (skipsleia.) Parken ligger åpent og høyt, meget synlig. Del av kulturhistorisk viktig landskap. Virkningen av kraftledning på l. og e. er betydelig Området er relativt flatt og åpent lett eksponert. Sørlige deler av Smøla er et viktig kulturlandskapsområde. Lav grad av tekniske inngrep. Graden av utbygging vil avgjøre i hvilken grad dette blir påvirket. For det minste alternativet er konsekvensene -2 Særegent miljø ved Stadt. Einestånde i Nord-europeisk samanheng. Åpne platå som er sårbare for monumentale byggverk. Vindmøller synes på veldig lang avstand Visualitet i omgivelsene, uberørt smålandskapsområde med mange og vekselnde landskapsrom. Betydelig siluettendring fra store avstander. Flatt platå med markant stup. Typisk for landsdelen. Parken blir synlig fra Havøysund og fra sjøen (hurtigruteleia rett utenfor). Fjellformasjon med kulturlandskap på begge sider Lokalisering av vindmølle vil bli dominerende i landskapet. Allerede etablerte vindmølle er sterkt synlig over store avstander. Åpent landskap der vindmøllene kommer til å være ruvende element. Vindmøllene kommer til å synes på veldig lang avstand Landskap av internasjonal verdi. Kystpreget område med noe kulturlandskap på østsiden av vindmølleområdet og på Mellom og Indre Vikna. Den visuelle innvirkningen av vindturbinene vil sette sitt preg på landskapet. Lokalisering av vindmøller vil bli dominerende i landskapet. Allerede etablerte vindmølle er sterkt synlig over store avstander. Utbygging vil også medføre behov for betydelige overføringslinjer i åpent, skogløst landskap. Åpent og flatt, lett eksponert område ved Hustadvika som er et svært viktig kulturlandskapsområde. Er prioritert i Registrering av nasjonale kulturlandskap. Verdiklasse LANDSK./EST. +++ ++ Konsekvens Klasse LANDSK./EST -4 Kunnskapsgrunnlag A B +++ (-2) (minste alt) A ++++ -4 B +++ B ++ -2 A +++ D +++ C ++++ -4 D ++++ -4 C

10. Hammerfest Finnmark (Hammerf.) 11. Straumøya Nordland (Bodø) 15 Gjenreisningsbebyggelse endring av visuelt inntrykk. Vil bli synlig fra byen og store omliggende områder. Visuelle virkninger for automatisk fredede samiske kulturminner og kulturmiljø i nærheten og i influensområder Planområdet består av et vegetasjonsfattig høydedrag (inntil 54 m.o.h.) parallelt med Saltfjorden, med et våtmarksområde på sørsiden. Møllene vil trolig bli plassert langs høydedraget., og vil da bli godt synlige fra store deler av Straumøya og fra Bodø/Innstranda. Den visuelle støyen møllene vil kunne representere, kommer i tillegg til forsvarets antennepark på Seines, på nordvestenden av Straumøya. Basis for ny 132 kvledning med høyde 15-25 m er antydet lagt 20 m lavere enn et område på Evjen med mange boplasser og andre lokaliteter fra preboreal tid. Kraftledningen vil få stor negativ konsekvens for dette områdets opplevelsesverdi. I kommuneplanen for Bodø er den østligste delen av planområdet på Straumøya samt området på begge sider av Sundan (som krysses av 132 kv-ledning) definert som særlig viktige naturområder/friluftsområder (LNF1) ++ -2 C +++ D 12. Skjøtningeberg Finnmark (Lebesby) 13. Domen Finnmark (Vardø) Deler av vindkraftverket vil trolig kunne sees fra bebyggelsen i Skjøtningberg, Oksevåg og fra Rv 894 og veien over til Skjøtningberg. På grunn av høydedraget mellom bebyggelsen og vindkraftverket, vil anlegget trolig ikke kunne sees fra Kjøllefjord og Oksevågdalen. Aanlegget vil bli svært dominerende i landskapet, også langt utover selve Domenplatået. fastlandsnorges østligste punkt. Historie knyttet til heksebrenning. ++ D ++ C

16 Tabell VII KULTURMINNER/KULTURMILJØ Bakgrunn: RAs vurdering ift kulturminner og kulturmiljø, basert på informasjon og vurderinger fra Fylkeskommunens kulturminneetater og Sametingets miljø- og kuturvernavdelinger. Prosjekt Sted Tiltakshaver 1. Kvitfjell Troms (Tromsø) 2. Smøla 3. Stadlandet Sogn & Fjord. (Selje) 4. Hitra S-Trøndelag (Hitra) 5. Havøygavlen Finnmark (Måsøy) 6. Hundhammerfjell N-Trøndelag (Nærøy) 7. Bremanger Sogn & F. (Bremang.) Bremanger kraft KULTURMINNEVERDIER For vindkraftverket på Kvitfjell vil det være store visuelle konsekvenser for kulturmiljø + noen akf ved trafost. For kraftlinja Håkøybotn Kvitfjell er det direkte konflikt med samiske kulturminner flere steder, alvorligst i Håkøybotn. Kan justeres Automatisk fredete kulturminner Steinalderboplasser. Kulturminner fra nyere tid bl.a. deler av gruveanlegg Selje kloster(auto fred), Lyngheivegitasjon, Steinruiner av ukjent dato på Kjerringa, Kongevegen over Mannseidet, Dragseidet (automatisk freda), Kulturmiljø Ervik Automatisk fredete kulturminner Kulturmiljøer Ingen kjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Gjenreisningsbebyggelsen i Havøy innenfor influensområdet. Potensiale for funn av automatisk fredete kulturminner Ikke kjent eller påvist samiske kulturminner som vil bli berørt av ttiltaket. *) Lokaliter frå steinalder til jernalder (automatisk freda) Gardsanlegg jernalder/ mellomalder? Mellomalder kyrkjegard Verdiklasse KULTURMINNE- VERDIER ++++ +++ +++ ++ Konsekvensklasse KULTURMINNE VERDIER -4-4 -2-1 Kunnskapsgrunnlag A B A ++++ -4 B ++ -2 B + -1 A + -1 C +++ D

8. Ytre Vikna N-Trøndelag (Vikna) 17 2 stk steinsirkler med en diameter på opptil ca. 40 m med ytterligere steinsirkler/konstruksjoner i sentrum. Den ene av disse ligger utenfor planområdet, men helt inntil plangrensen. Det har vært ulike forslag med tanke på tolkning av de aktuelle steinkonstruksjonene. I størrelse kan det assosieres med labyrintene på Mortensnes utenfor Nesseby i ØstFinnmark. Videre er det kilder som antyder at det mellom den ytterste steinringen og sentrum er flere små steinrøyser som ligger i enten et strålemønster ut fra sentrum, eller danner flere sirkler av røyser fra ytterst og inn til sentrum. Uavhengig av tolkning dreier det seg om en type kulturminne som det ikke er kjent mange av, og som ikke har vært gjenstand for lite undersøkelser. 1 stk. steinrøys beliggende mellom de 2 ovennevnte steinsirklene. +++ C 9. Fræna Møre & Rom. (Fræna) 1 stk. steinblokk (ca. 1 x 1 m) med 5 mindre steiner (ca. 0,5 m) rundt selve blokken. Uklart om denne formasjonen er naturlig eller om den er laget av mennesker. Den planlagte vindmølleparken er planlagt innen et sentralt område med vinterbeite for rein. Trolig automatisk frede kulturminner et helt spesielt veianlegg i myr/på berg i flere km. Området har også et visst potensial for funn av jernvinne/steinalderboplasser. ++++ -4 C/D 10. Hammerfest Finnmark (Hammerf.) -Potensiale for funn av automatisk freda kulturminner, fangstanlegg o. L. foreløpig ikke registrert automatisk freda kulturminner innafor planområdet. Automatisk fredede samiske kulturminner og kulturmiljø på stedet og i influensområder ++ -2 D 11. Straumøya Nordland (Bodø) 12. Skjøtningeberg Finnmark (Lebesby) Det er registrert tre gravrøyser samt en boplass fra tidlig metalltid (1800-500 f.kr) innenfor planområdet. Det er opplysninger om at her skal finnes ytterligere gravminner fra jernalder og stort potensiale for boplasser fra steinalder. Like øst for planområdet er det registrert flere gravrøyser og gravhauger. Det er ikke SEFRAK-registrerte bygninger innenfor selve planområdet, men verneverdige bygninggsmiljø både på Seines og Seivåg, bl.a. Skagen gård. Vi kjenner ikke til automatisk freda kulturminner innenfor planområdet på Skjøtningberghalvøya. Fylkeskulturetaten har tidligere ikke foretatt systematiske registreringer i området.. Imidlertid er det i slike områder vanlig å finne fangstinnretninger etter villreinfangst som ledegjerder og skyteskul. Det finnes dessuten informantopplysninger om skytestillinger for villrein på skjøtningberghalvøya som ikke er nøyaktig lokalisert. I Skjøtningberg,NNV for planområdet, er det registrert hustufter fra yngre steinalder (4500 1800 f. kr.), samt bosetting fra middelalder og nyere tid. I skriftlige kilder omtales en kirke og prest i Skjøtningberg i 1589. Skjøtningberg hadde rundt århundreskiftet en fast bosetting på 200 mennesker, og rundt 600 tilreisende fiskere i sessongen. Potensiale for automatisk freda samiske kulturminner i området. +++ C ++ -2 D

13. Domen Finnmark (Vardø) 18 Vi kjenner ikke til automatisk freda kulturminner innenfor planområdet på Domen fjellet. I Nærområdet rundt selve Domen er det imidlertid registrert flere kulturminner. Steinsetting fra middelalderen. Eldre steinalderlokalitet. Like sør for planområdet. Fangstgroper og skytestillinger for villrein. Gammetufter. Hvalfangststasjon. Gammel post vei går igjennom planområdet. Domenplatået er ellers kjent som stedet hvor heksesabbatene, i følge rettsbeskrivelsene, skal ha funnet sted. Det knytter seg også muntlige tradisjoner til Domenplatået, jf.kml. 3 og 4.f. Det finnes ellers mange krigsminner fra 2 verdenskrig i nærområdet. Eks. Kibergneset fort. Det er tidligere ikke foretatt systematiske registreringer i området. Imidlertid er det i slike områder vanlig å finne fangstinnretninger etter villreinfangst som for eksempel ledegjerder og skyteskjul. Det finnes dessuten strandterrasser like nord for planområdet, hvor det i likhet med området sør for planområdet, med stor sannsynlighet, kan finnes uregistrerte boplasser fra eldre steinalder. Automatisk freda samiske kulturminner i influensområder, samiske kulturminner i området, samt potensiale for automatisk freda kulturminner +++ C