MASTERGRADEN I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN



Like dokumenter
MASTERGRAD I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN

STUDIEPLAN SKAPENDE KURATORPRAKSIS

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

MASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

BACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

STUDIEPLAN MASTERGRADEN I KUNST Fastsatt av styret ved KHiB med hjemmel i Uhl. 3.3(3), og i samsvar med Gradsforskrift ved KHiB jfr. Uhl. 3-3 (2).

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

MASTERGRADEN I DESIGN - STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

3. STUDIETS STRUKTUR Masterstudier ved Kunsthøgskolen i Bergen bygger på en gjensidig forpliktende studiekontrakt mellom studenten og institusjonen.

GRADSFORSKRIFT Fastsatt av styret ved KHiB den med hjemmel i Uhl

STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. KUNSTAKADEMIET

BACHELOR I BEVEGELIGE BILDER Bachelor i bevegelige bilder Bachelor in moving images

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

S T Y R E S A K # 14/14 STYREMØTET DEN VIDEREUTVIKLING AV STUDIET I SKAPENDE KURATORPRAKSIS OPPRETTELSE AV MASTERSTUDIUM

Studieplan 2017/2018

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom

Studieplan for ph.d.-programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Norges musikkhøgskole

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

S T Y R E S A K # 54/14 STYREMØTET DEN NOKUT-EVALUERING AV KHIBS KVALITETSUTVIKLINGSPROGRAM

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Studieplan 2018/2019

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Studieplan 2019/2020

STUDIEORIENTERING

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

Studieplan for fellesfaglig opplæringsdel i Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid

S T Y R E S A K # 17/15 STYREMØTET DEN HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2019/2020

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

Studieplan - Master of Public Administration

S T Y R E S A K # 16/15 STYREMØTET DEN HØGSKOLELEKTOR KUNST MED HOVEDVEKT PÅ MALERI

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår

Studieplan 2017/2018

Studieplan for Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Utdanning i skrivekunst og litteraturformidling

S T Y R E S A K # 10/16 STYREMØTET DEN PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ NYE MEDIER

Studieplan 2016/2017

STUDIEPLAN. Master i Samfunnssikkerhet. 120 studiepoeng. Tromsø

Studieplan 2017/2018

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG

Studieplan 2017/2018

Retningslinjer for vurdering og eksamen. Kunst- og designhøgskolen i Bergen

STUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø

Studieplan for masterstudium i Kunst og offentlige rom (Master of Art and Public Space) 120 Studiepoeng

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan 2018/2019

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, studiepoeng

Studieplan 2016/2017

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning Godkjent av Styret ved DMMH

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

Samfunnsfag og psykologi. Utdanningsområde Masterprogram i voksnes læring xx-20xx

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Studieplan 2017/2018

Mastergradsprogram i sosiologi

Veiledning for utforming av søknaden Til stipendiatopptaket 2012

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den med heimel i Uhl

Studieplan 2017/2018

Master i idrettsvitenskap

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert

Organisasjonsutvikling og endringsarbeid

STUDIEPLAN. Master i pedagogikk. 120 studiepoeng. Studiested: Tromsø. Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15.desember 2018.

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2016/2017

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen

Studieplan. Universitets- og høgskolepedagogikk. 15 studiepoeng - Deltid. Videreutdanning på bachelornivå. Studieåret dmmh.

Transkript:

MASTERGRADEN I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 25.11.2014. Revidert 07.08.2015 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Masterprogrammet i kuratorpraksis er en tverrfaglig utdanning som forbereder studentene for å arbeide som selvstendige kuratorer i et sammensatt kunst- og kulturfelt. Studiet retter seg mot kunstnere og personer med bakgrunn fra tilstøtende fag som kunsthistorie, medievitenskap og teatervitenskap. Mastergraden er erfaringsbasert, med et omfang på 90 studiepoeng. Det er en forutsetning at studentene har minst to års relevant arbeidserfaring. Studiet er en toårig deltidsutdanning med opptak hvert annet år. Utdanningen er satt sammen av obligatoriske samlinger der den fellesfaglige samtalen, muntlige presentasjoner og kritisk refleksjon står sentralt. Kjernen i studiet er utviklingen av egen kuratorisk praksis i form av et masterprosjekt. Egen praksis og individuelt prosjektarbeid støttes gjennom individuell veiledning, gruppeveiledning og et gjennomgående kontekstuelt program. Masterprosjektene utgjør samlet en del av det faglige grunnlaget for programmet og vil være vesentlige for felles refleksjon. En sentral målsetting i utdanningen er å fremme og etablere faglig diskurs og gjennom dialog som metode stimulere til kontinuerlig evaluering av egen og andres praksis. Kandidater fra masterprogrammet arbeider som frilans- og institusjonsansatte kuratorer, institusjonsledere, skribenter, redaktører, kritikere, produsenter, formidlere og kunstnere. KHiB tilbyr et stimulerende og utfordrende læringsmiljø for motiverte studenter. Masterstudentene blir inkludert i KHiBs miljø for kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, som omfatter faglig ansatte og stipendiater. 1.1. Læringsmål Etter fullført masterutdanning skal kandidaten kunne: Demonstrere kunnskaper, ferdigheter og kompetanser som kreves i kuratorisk praksis Utvikle og gjennomføre et større, selvstendig kuratorisk prosjekt og presentere det i offentligheten Identifisere og vurdere konseptuelle, estetiske og etiske utfordringer Kommunisere relevante faglige problemstillinger skriftlig og muntlig, til publikum med og uten kunstkompetanse Etablere, opprettholde, administrere og presentere en kuratorisk praksis Vurdere eget kuratorisk arbeid, og ta ansvar for egen faglig og profesjonell utvikling Forhandle og samhandle effektivt med andre for å initiere kuratoriske prosjekter Analysere og ivareta kuratorens ulike roller i ulike faglige sammenhenger. Kunsthøgskolen i Bergen, Bergen National Academy of the Arts A: Strømgaten 1, 5015 Bergen, Norway T: +47 55 58 73 00 F: +47 55 58 73 10 E: khib@khib.no W: www.khib.no

2. OPPTAKSKRAV Masterstudiet bygger på bachelorgrad i kunst, eller annen relevant utdanning tilsvarende 180 studiepoeng. I tillegg kreves minst 2 års relevant yrkespraksis. Søkerne vurderes ut fra innsendt søknad med prosjektbeskrivelse, dokumentasjon av vitnemål, relevant praksis, arbeider (portfolio, publikasjoner) og intervju. 2.1 Krav til søknads- og prosjektbeskrivelsen Den skal kortfattet beskrive: - Hvorfor søkeren ønsker å bli tatt opp til Master i kuratorpraksis, og hvilke forventinger han eller hun har til masterstudier ved KHiB - Hva slags kuratorisk prosjekt søkeren ønsker å realisere i studietiden Hvilke tema eller problemstillinger innebærer det en utforsking av, og hvordan er prosjektet tenkt utført 2.2 Krav til portfolio Portfolio bør inneholde dokumentasjon av relevant virksomhet som viser søkerens faglige forutsetninger for å gjennomføre et selvstendig masterprosjekt. 2.3 Språkkrav For å kunne delta i programmet, må søkeren beherske norsk eller et skandinavisk språk ved studiestart. Arbeidsspråk er norsk, deler av pensum er på engelsk. 3. INNHOLD OG STRUKTUR Masterstudiet omfatter fire semester. Normert arbeidsmengde for ett semester er 22,5 studiepoeng. Fullført og bestått studium gir graden Master i kurator-praksis. Mastergraden gir grunnlag for å søke opptak til Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. 3.1 Studiets hovedelementer 3.1.1 Et masterprosjekt skal utvikles og realiseres av studenten i løpet av utdanningen. Dette er et selvstendig gjennomført kuratorisk prosjekt som skal demonstrere gjennomføringsevne og reflektere forståelse for fagfeltet. I tillegg vektlegges evnen til å reflektere over eget og andres arbeid. Studenten vil ha ansvaret for alle ledd i prosjektet, inkludert finansiering. Tidsramme for prosjektet er studieperioden. Det er et krav at prosjektet er offentlig tilgjengelig. I perioden fram mot realiseringen av masterprosjektet vil individuell veiledning bli gitt av hovedveileder og av eksterne veiledere. Hovedveileder vil være oppnevnt av KHiB. Den eksterne veilederen skal ha relevant kompetanse for den enkeltes faglige utvikling og bidra til etableringen av faglige relasjoner og nettverk. Denne veilederen foreslås av studenten og godkjennes av dekan. Prosjektet omfatter tre deler: et forprosjekt som godkjennes i det andre semesteret, det realiserte prosjektet og en dokumentasjon som legges fram til sluttvurdering i siste semester. Følgende fire punkter skal utdypes i forprosjektet: Studieplan - Master i Kuratorpraksis Side 2

Intensjonsgrunnlag: En beskrivelse av prosjektets sentrale problemstilling(er) og intensjon, med en redegjørelse for hvilke kontekster prosjektet forholder seg til. Framdriftsplan: En plan for utvikling og prosjektfremdrift. Budsjett: En oversikt over antatt ressursbruk og finansieringskilder, slik at det kan gjøres en realistisk vurdering av hvordan prosjektet kan gjennomføres. Presentasjonsform: En indikasjon på hvordan, hvor og i hvilken form prosjektet skal realiseres 3.1.2 Samlingene er en viktig felles faglig plattform for studentene der et gjennomgående tema er utviklingen av den enkeltes masterprosjekt. Samlingene vil veksle mellom forelesninger og workshop, deriblant om utstillingshistorie, tekstforståelse og skriving, kuratorrollen, ulike juridiske spørsmål samt problemstillinger knyttet til prosjektstyring og produksjon. Forskjellige typer iscenesettelser av utstillinger og kunstrom diskuteres også i fellesskap. Det vil som hovedregel være fire samlinger pr semester. Minimum tre av samlingene vil være studiereiser. Hensikten er å se ulike typer utstillinger, visningssteder og institusjoner, samt møte kuratorer og kunstnere og bygge nettverk. Studentene må påregne å dekke reiseutgifter og andre omkostninger til samlingene selv. 3.1.3 Teoretisk fordypning: Faglitteratur settes sammen av obligatoriske tekster, anbefalte tekster og fordypningslitteratur som er relevant for den enkeltes prosjekt. Til den teoretiske fordypningen hører arbeid med ulike typer tekster og innfallsvinkler til det å skrive kritisk, reflektert og analytisk om kunst og kuratorpraksis. I tillegg skal studentene holde to teoribaserte seminarinnlegg i løpet av studiet. Seminarinnleggene skal knyttes til tema fra felles teoriprogram, og kan ha form av en drøfting av en utstilling, kunstinstitusjon, katalogtekst eller tilsvarende. Seminarinnleggene innleveres skriftlig før eksamen. Det skal holdes jevnlig egenpresentasjon av masterprosjektets ulike utviklingstrinn, og som del av den teoretiske fordypningen regnes også aktiv og kritisk engasjement i og diskusjon om hverandres prosjekt. 3.1.4 Dokumentasjon av masterprosjektet skal være i et relevant og reproduserbart format. Avhengig av det enkelte prosjekts karakter kan dokumentasjonen være i form av katalog, film, cd/nettbasert gjengivelse, foto, lydopptak etc. Dokumentasjonen skal også inneholde en skriftlig del. Den skal inneholde en utdyping av intensjonsgrunnlaget i forprosjektet med redegjørelse for prosessen og valgte løsninger. I tillegg skal prosjektet kontekstualiseres og dets teoretiske grunnlag gjennomgås. Den skriftlige delen skal kunne framføres verbalt, støttet av annet materiale. Presentasjonen og dokumentasjonsmaterialet danner hovedgrunnlag for den avsluttende eksamensvurderingen med eksterne sensorer. 3.1.5 Obligatoriske deler av studiet Tilstedeværelse og deltagelse på samlingene minimum 80 %. Godkjent forprosjekt Seminarinnlegg Studieplan - Master i Kuratorpraksis Side 3

Eksamen; en presentasjon av et gjennomført masterprosjekt med dokumentasjon. 3.2 Semesteroversikt og progresjon Masterprogrammet har en arbeids- og undervisningsform som fokuserer på kuratorpraksisen: Hvordan få prosjekter i gang og gjennomføre dem? Den enkelte student vil jevnlig presentere sitt eget prosjekt, samt i fellesskap gjennomgå hverandres. Det vil også bli gitt konkrete oppgaver som løses mellom samlingene i form av hjemmeoppgaver. Aktuelle tema er: Prosjektledelse med styringsredskap; organisering og framdrift, finansiering og økonomi, juridiske spørsmål med eksempel på kontrakter. Formidling med skriveøvelser, markedsføring, synlighet, begrep som målgrupper og publikum. Iscenesettelser og materialisering av ulike kuratorkonsepter, herunder dramaturgi, løsninger innenfor og utenfor den hvite kuben, interaktiv kunst, nettkunst, ulike fysiske materialiseringer med lys, lyd og romlige løsninger. Masterstudenter kan også delta på kurs, prosjektperioder og annen undervisning som tilbys i kunsthøgskolens kurskatalog, men dette er ikke obligatorisk. Slike valgfrie kurs etc. skal være i samsvar med den enkelte students faglige behov, og avtales nærmere med de ansvarlige for kuratorprogrammet. Studentutveksling eller prosjektperioder i utlandet må være gjennomført innen fjerde semester. Utvekslingsopphold skal forhåndsgodkjennes av studentens hovedveileder. Læringsmål Etter første semester skal studenten kunne samarbeide med andre om å analysere og kritisk diskutere idéer og konsepter Mestre og kombinere metoder for å utforske og utvikle et eget kuratorprosjekt Anvende relevante tilnærminger og metoder i eget kuratorisk arbeid Etter andre semester skal studenten kunne Utvikle et forprosjekt med intensjonsgrunnlag, fremdriftsplan, budsjett og presentasjonsform Kritisk vurdere egen og andres kuratoriske virksomhet Presentere ulike innfallsvinkler til det å skrive reflektert og analytisk om kunst og kuratorpraksis Etter tredje semester skal studenten kunne Ta initiativ og personlig ansvar for å arbeide selvstendig, ta avgjørelser og styre egen tid effektivt Vurdere og presentere egen praksis i lys av en bredere kontekst av samtidige og/eller historiske kuratorpraksiser Utforske og analysere et kuratorisk tema og presentere resultatet, muntlig og skriftlig Studieplan - Master i Kuratorpraksis Side 4

4. VURDERING OG EKSAMEN Studentene blir mot slutten av semester 1 3 vurdert på grunnlag av læringsmålene som er satt for det enkelte semester og tilhørende vurderingskriterier. Hovedveileder og en annen faglig tilsatt utpekt av dekan foretar vurderingen, som skjer i form av en muntlig samtale basert på innlevert dokumentasjon og muntlige redegjørelse for egen læring og arbeidsinnsats. Semestervurderingen avsluttes med at studenten får strukturert tilbakemelding om eget arbeid og progresjon. Ved semestervurdering benyttes karakterene bestått og ikke bestått. En student som oppnår karakteren bestått har oppnådd læringsmålene for det aktuelle semesteret, og har følgelig også realisert læringsmålene som sitt faktiske læringsutbytte. Bestått semestervurdering er en forutsetning for videre studier i masterprogrammet, og utløser 22,5 studiepoeng. Vurderingskriterier og spesifikk informasjon om vurderingsgrunnlag finnes i dokumentet Vurdering og eksamen i KHiBs masterprogram i kuratorpraksis, som er tilgjengelig på Kunst- og designhøgskolens hjemmeside. 4.1. Eksamen Masterprogrammet avsluttes med eksamen i fjerde semester. Ved eksamensvurderingen blir studentene vurdert på grunnlag av læringsmålene som er fastsatt for masterprogrammet og tilhørende vurderingskriterier for eksamen. Eksamensvurderingen blir foretatt av en kommisjon bestående av to eksterne sensorer og studentens hovedveileder. Eksamen skjer i form av en muntlig samtale som inkluderer presentasjon og kritisk vurdering av masterprosjekt og dokumentasjon av prosjektet. Ved eksamen benyttes karakterene bestått og ikke bestått. En student som oppnår karakteren bestått har oppnådd læringsmålene for programmet, og har følgelig også realisert læringsmålene som sitt faktiske læringsutbytte. Vurderingskriterier og spesifikk informasjon om vurderingsgrunnlag finnes i dokumentet Vurdering og eksamen i KHiBs masterprogram i kuratorpraksis, som er tilgjengelig på Kunst- og designhøgskolens hjemmeside. 5.0 EVALUERING AV STUDIEPROGRAMMET I kunsthøgskolens kvalitetsutviklingsprogram inngår helhetlig evaluering av studieprogrammene i en femårig syklus. I tillegg deltar studenter og ansatte jevnlig evalueringer av undervisningstilbud og undervisningsopplegg. Slike regelmessige og systematiske tilbakemeldinger er avgjørende for KHiBs løpende arbeid med å utvikle utdanningskvalitet og læringsmiljø. Studieplan - Master i Kuratorpraksis Side 5