Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 4/2011 Fredag 28. januar 1. Tilbyr hot line for offentlige anskaffelser 2. Til felts mot egenregi-praksis i vaskeri 3. Vil du bidra til e-handel på tvers av landegrensene? 4. Bergen satser på leverandørutvikling 5. Ble tatt for feil bruk av kriterium 6. Legg fram 21 strategiske innkjøpsinitiativ 7. Sosialt ansvar, lederkurs og innkjøpspolitikk 8. Ikkje valfridom ved avrop på parallelle rammeavtalar Tilbyr hot line for offentlige anskaffelser NHO skjerper ytterligere sin assistanse til sine medlemmer når det gjelder offentlige anskaffelser. I en nylig publisert serviceerklæring lanserer NHO-fellesskapet en hot line for de leverandørene/tilbyderne som er medlem av NHO. Via telefon eller e-post skal de få klare svar, så langt ekspertene makter, og det gis garanti for at kvaliteten på tjenestene er på norsk toppnivå. Tilbudet er et ledd i NHOs mål om å bidra til gode offentlige innkjøp. Seks advokater i NHO-systemet, med Arnhild D. Gjønnes i spissen, sitter klare til å besvare henvendelser på telefon eller e-post fra medlemsbedriftene, som utgjør en stor andel av leverandørmarkedet til den offentlige sektoren. NHOs mål, heter det i publikasjonen, er å bidra til gode offentlige innkjøp, i tillegg til å bidra til å sikre leverandørenes rettsstilling. Dermed kan leverandørene gripe fatt i uregelmessigheter og ulovligheter som foretas hos de offentlige kundene. Det heter bl.a. at det er et mål for NHOs anskaffelsesteam å tilfredsstille medlemmenes forventning til svar og oppfølging. NHO og landsforeningene garanterer at kvaliteten på tjenestene er på toppnivå i landet, og teamet skal bestrebe seg på å kunne gi klare svar. Serviceerklæringen lyder slik: Du får snakke med en ekspert på offentlige anskaffelser. Hva det veiledes i Veiledningen gjelder spørsmål knyttet til lov og forskrift om offentlige anskaffelser, spørsmål knyttet til konkrete anbudskonkurranser og spørsmål knyttet til håndhevelse av regelverket. Forutsetningen er at svar på spørsmål ikke gjør det nødvendig å oversende dokumentasjon, fremgår det av NHO-publikasjonen. NHO-teamet for offentlige anskaffelser har oppgaver ut over det å gi veiledning til organisasjonens medlemmer. Det skal bl.a.: 1
bidra til kompetanse hos NHOs regionforeninger om regelverket for offentlige anskaffelser tilby kurs for leverandører: «Vil du selge til det offentlige?» bidra til utarbeidelse av verktøy til bruk i anskaffelsesprosessen mal for utarbeidelse av tilbud bidra til oppfyllelse av NHOs handlingsplan for offentlige anskaffelser Handlingsplan I sin handlingsplan for offentlige anskaffelser har NHO nærmere 40 forslag til tiltak. Disse skal klargjøre utfordringer næringslivet og offentlige innkjøpere står overfor når offentlige kontrakter skal tildeles og hvilke tiltak NHO vil arbeide med på dette området. Blant tiltakene er obligatorisk forenklet kunngjøring under den nasjonale terskelverdien, veiledning i å utestenge fra konkurranser ved korrupsjon og endring av den nye forskriften mot sosial dumping. Konkurransetilsynet bør på banen, mener NHO, når det gjelder ulovlige direkteanskaffelser. I dag håndterer KOFA slike saker. Til felts mot egenregi-praksis i vaskeri Væpnet med assistanse fra NHO og Norsk Industri går vaskeribransjen i Norge til felts mot anbudspraksis hos Sykehuset Innlandet og et dusin kommuner. Disse oppdragsgiverne gir vaskeri- og renserioppdrag direkte til et aksjeselskap som de selv eier uten å avholde anbudskonkurranse først, ifølge vaskeribransjen. Men kriteriene for denne formen for egenregi er ikke oppfylte, heter det i klagen til KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser), og da er dette ulovlig. Norsk Industri har på vegne av sine medlemmer i vaskerinæringen sendt klage til KOFA mot eierne av Tekstilvask Innlandet AS. Spørsmålet dreier seg om eierne har lov å gi kontrakter til dette vaskeriet uten å gjennomføre en anbudskonkurranse først. I KOFA er denne saken registrert som 13 klager fra Norsk Industri på likelydende kontrakter med Tekstilvask Innlandet AS, og den er rubrisert som en mulig gebyrsak. Sykehuset Innlandet HF og 12 kommuner er i fellesskap eiere av selskapet Tekstilvask Innlandet AS. Sykehuset er den dominerende eieren med vel 84 prosent av aksjene, mens kommunenes eierandel varierer fra 0,82 prosent til 2,45. Tekstilvask Innlandet AS driver vaskeri- og renserivirksomhet. Så vidt vites, skriver Norsk Industri på sine hjemmesider, tildeles vaskeri- og renserioppdrag fra samtlige eiere til Tekstilvask Innlandet AS uten at det avholdes anbudskonkurranse. Også i det kommersielle markedet Tekstilvask Innlandet AS opererer også i det kommersielle markedet, og andelen oppdrag fra markedet har i perioden 2008-2010 vært størrelsesorden 15-22 prosent av den totale omsetningen. Norsk Industri har en rekke medlemmer i vaskerinæringen som er potensielle konkurrenter til Tekstilvask Innlandet AS. Norsk Industri har derfor rettslig klageinteresse. Norsk Industri er ikke kjent med når én eller flere kontrakter mellom eierne og Tekstilvask Innlandet AS ble inngått, og påpeker derfor at saken kan være en mulig gebyrsak. 2
Advokat Kurt Weltzien i Næringslivets Hovedorganisasjon har arbeidet med denne saken i samarbeid med Norsk Industri: Spørsmålstegn - Vi stiller spørsmålstegn ved om eierne kan gi kontrakter til Tekstilvask Innlandet uten at oppdraget har vært på anbud slik at flere aktører kunne gitt tilbud, sier Weltzien. - Tildeling av kontrakter uten anbud kalles "egenregi", som altså betyr å gjøre oppdraget selv. Norsk Industri mener nei: - Grunnen for det er todelt, sier Weltzien. - For det første har ikke eierne såkalt "anbudsrettslig kontroll" over Tekstilvask Innlandet AS, og for det andre er omsetningen til andre enn eierne for stor. Det er EU-domstolen som har oppstilt krav om kontroll og omsetning som vilkår for å tildele kontrakter i egenregi. Vil du bidra til e-handel på tvers av landegrensene? Det norskledede EU-prosjektet PEPPOL søker etter en ny privat partner. Formålet er å gjennomføre pilotprosjekter med sikte på å få på bena e-handel i det offentlige på tvers av landegrensene i Europa. Det er satt av et totalt budsjett på opptil to millioner euro for den nye partneren. EU bidrar med inntil 50 prosent eller én million euro, og partneren investerer det tilsvarende. Den fulle utlysningen finnes på PEPPOLs hjemmesider, og frist for innlevering av tilbud er 1. mars 2011. Forkortelsen PEPPOL står for Pan-European Public Procurement Online, og er et prosjekt i EU-regi under ledelse av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i Norge. Prosjektleder er fagdirektør André Hoddevik. PEPPOL-prosjektet skal bidra til at det blir enklere å utveksle ordre, fakturaer og kataloger på tvers av landegrensene. Det tar sitt utgangspunkt i at mange europeiske land allerede bruker av IKT for å gjøre det lettere å konkurrere om offentlige kontrakter. Men, heter det, disse nasjonale løsningene har begrenset kommunikasjon på tvers av landegrensene. Dette ønsker EU å rette på. Infrastrukturen som PEPPOL nå bygger, er forventet å spille en vesentlig rolle i den fremtidige utviklingen av elektroniske løsninger for offentlige innkjøp i Europa. Et økende antall offentlige virksomheter tester nå ut løsningene med virkelige innkjøp, og rekrutteringen av nye offentlige virksomheter og leverandører fortsetter. I løpet av 2012 regner man med at PEPPOL-løsningene å være klare til kommersiell bruk. Arbeidsoppgavene Partneren som innlemmes i prosjektet, skal jobbe i en 12 måneders periode fra mai 2011 til april 2012, inkludert en foreslått seksmåneders utvidelse av prosjektet (venter på godkjenning fra EU). De viktigste arbeidsoppgavene til den nye partneren blir: Koordinering og støtte til etablering, gjennomføring og oppfølging av pilotprosjekter Teknisk støtte til det eksisterende teamet for rekruttering av piloter i PEPPOL 3
Koordinering og støtte til utvikling og integrasjon av pilotprosjekter sammen med leverandører av e-handelsløsninger (eprocurement communities) og offentlige virksomheter og leverandører som er involvert i pilotering Fortsatt støtte til allerede rekrutterte leverandører av e-handelsløsninger (eprocurement communities) for å bidra til en vellykket PEPPOL-tilknytning. Selskap eller konsortium PEPPOL-prosjektet søker en partner fra privat sektor. Det kan være et selskap eller et konsortium (private og/eller private og offentlige), men med bare ett kontaktpunkt mot PEPPOL. Et nettmøte om denne utlysningen blir avholdt den 1. februar 2011. Du finner den fulle utlysningsteksten og alle tilhørende dokumenter for nedlasting på www.peppol.eu/peppolcall1 Bergen satser på leverandørutvikling Bergen kommune er gått i dialog med velferdsteknologimarkedet som ledd i et satsingsprosjekt i det landsdekkende leverandørutviklingsprogrammet i regi av NHO, KS og andre. En dialogkonferanse er gjennomført, og det er demensalarmer kommunen ønsker å satse på. Ambisjonen er å utforme krav til slike alarmer, og bidra til å påvirke rammevilkårene for bruk av slik teknologi, heter det. Kommunen håper å kunne starte utprøvingen av alarmene i løpet av inneværende år. Bergen kommune satser på velferdsteknologi og deltar blant annet i et prosjekt om utvikling av demensalarmer. Med det som utgangspunkt ble det nylig avholdt en dialogkonferanse for å informere potensielle leverandører om behovet for slike alarmer. Konferansen hadde rundt 50 deltakere fra ulike leverandører: HiB (Høgskolen i Bergen), Senter for telemedisin, Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) og NAV, andre kommuner og andre interesserte parter. Bergen kommune deltar i Nasjonalt program for leverandørutvikling, hvor et av pilotprosjektene omhandler alarmer til demente. - Formålet med konferansen var å etablere en tidlig dialog med potensielle leverandører av alarmene, formidle våre behov og få god oversikt over alternative løsninger, sier spesialrådgiver Per Waardal ved utviklingsenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland. Vi tar sikte på å utforme krav til slike alarmer, og være med å påvirke rammevilkår for bruk av slik teknologi. Forberedende stadium - Vi er på et forberedende stadium nå, og fremover det er en del praktiske, etiske og juridiske problemstillinger som må løses. Planen er imidlertid å starte utprøvingen av alarmer i løpet av 2011. Her kan både Bergen og andre kommuner kan være aktuelle. Parallelt jobber vi med å finansiere opp pilotprosjektet hvor teknologien kan tas i bruk, sier Waardal. Det er utviklingsenter for sykehjem og hjemmetjenester, som i samarbeid med innkjøpseksjonen, er ansvarlig instans for gjennomføring og fremdrift. Det arbeides også 4
tett og strukturert med brukerorganisasjoner og andre fagmiljø, og det vil bli etablert en faglig prosjektgruppe som støtte til de ulike aktivitetene som skal iverksettes. Stort potensial - Det er et stort potensial for å ta i bruk teknologi i omsorgsektoren. Vi blir stadig flere eldre, og flere får en demensdiagnose. Samtidig er antallet sykehjemsplasser begrenset. Det er derfor et mål at flere demente skal kunne bo trygt hjemme, slik at behovet for institusjonsplass kan utsettes. Dette er bakgrunnen for at Bergen kommune har engasjert seg i utvikling av demensalarmer, forteller Waardal. Alarmer til demente personer kan være ett av flere tiltak som er nødvendig for at demente skal kunne økt bevegelsesfrihet og oppleve en tryggere hverdag, både for hjemmeboende og for de som bor på institusjon. Bruk av alarmer skal kunne avverge uheldige og farlige situasjoner, og skape større sikkerhet for pårørende. Ble tatt for feil bruk av kriterium Feil bruk av kriterium for tildeling av kontrakt kunne kostet oppdragsgiveren godt over 850 000 kroner, men han slapp med noe i underkant av 50 000 kroner etter anke til lagmannsretten. Feilen var at enkelte av vurderingsmomentene ved ett av tildelingskriteriene egentlig hørte hjemme som kvalifikasjonskriterium, med andre ord hadde oppdragsgiveren ikke tydelig nok gjort det klart at det dreide seg om ulike vurderinger. Men Hålogaland lagmannsrett kom til at skaden ikke var større enn at saksøkeren måtte nøye seg med å få erstattet kostnader ved å ha vært med i konkurransen. Utgangspunktet for saken var en anbudskonkurranse i regi av Stiftelsen Kommunale boliger som gjaldt en totalentreprise for oppføring av eldreboliger på Kvaløya i Troms. Stiftelsen inviterte først fem firmaer til å komme med sine tilbud for oppføring av selve byggingen, men avlyste denne konkurransen da stiftelsen ble gjort oppmerksom på at den hadde plikt til å utlyse en åpen anbudskonkurranse. Saksøker leverte tilbud så vel i den avlyste, som den gjennomføre konkurransen, men fikk ikke kontrakt. Kompetanse som tildelingskriterium Av konkurransegrunnlaget fremgikk det at tildelingskriteriet var det økonomisk mest fordelaktive, og her hadde oppdragsgiveren oppgitt kompetanse som ett av underkriteriene. Da klagesaken var i KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser), konstaterte nemnda at flere av vurderingsmomentene under kompetanse ikke sier noe om tilbudets kvalitet ut over de krav som kontrakten allerede stiller. Momentene er utelukkende, heter det, knyttet til tilbydernes kvalifikasjoner, og dermed er kriteriet kompetanse slik det er vurdert i denne saken, ikke egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Sentralgodkjenninger og anbyders akademiske kompetanse er eksempler på momenter som ble tillagt vekt. Lagmannsretten konstaterte at det var gjort vesentlige feil, men ikke at saksøker, Boligprosjekt AS, ville ha fått kontrakten dersom disse feilene ikke var gjort. Dersom feilen tenkes bort, ville saksøker i beste fall ha fått samme poengsum som den som hadde fått kontrakten. Når det ikke i konkurransegrunnlaget er angitt hva som skjer ved poenglikhet, må det antas at oppdragsgiveren står nokså fritt, ifølge lagmannsretten. 5
Dermed forelå det ikke grunnlag for å tilkjenne positiv kontraktinteresse, det vil si erstatning for det tap tilbyderen har lidt som følge av at han ikke fikk kontrakten. Vesentlige saksbehandlingsfeil Subsidiært ønsket saksøkeren erstatning for den negative kontraktinteressen, det vil si de kostnadene han hadde hatt i forbindelse med å delta i de to konkurransene, den avlyste og den gjennomførte. Det fikk hand, dels fordi det var klart at det forelå vesentlige saksbehandlingsfeil, dels fordi det fremsto som sannsynlig for retten at Boligprosjekt AS ikke ville ha deltatt i konkurransen om de hadde visst at de ulovlige kriteriene ville blitt vektlagt. De aktuelle kriteriene talte klart i favør av den leverandøren som fikk kontrakten. Legg fram 21 strategiske innkjøpsinitiativ Den danske regjeringa har no lagt fram ein strategi med 21 initiativ for auka samarbeid mellom det offentlege og de private. Strategien gjeld ikkje berre OPS (offentleg-privat samarbeid), slik vi nyttar omgrepet, men heile området offentlege innkjøp. Føremålet er å gå saman for å lyse velferdsoppgåver. Nokre av initiativa vekkjer oppsikt: Plikt til å tevlingsutsetje ymse oppgåver, og meir felles innkjøp i det offentlege. Andre er meir etterlengta: Regelsett for god innkjøpsframferd og enklare innkjøpsreglar. Mykje av innhaldet i strategien har vore kjent ei tid, men det er først no at strategien er offisiell og er godkjend i regjeringa. Det vert streka under at foreiningane for regionane og kommunane skal trekkjast med i arbeidet med å gjere strategien konkret. Sjølv om strategien er døypt Strategi til fremme af offentlig-privat samarbejde, gjeld han ikkje OPS, slik vi nyttar omgrepet. Strategien gjeld heile samarbeidet mellom den offentlege sektoren og den private innanfor kommunale og regional oppgåveløysing. Dei 21 initiativa er delte inn i fire innsatsområde fleire offentlege oppgåver ut i tilbodstevling, enkle reglar og rammer, betre å samarbeide og nye løysingar og samarbeidsformer. Felles innkjøp Den danske regjeringa tek mellom anna til orde for meir felles innkjøp i det offentlege, og dei vil ha evaluering av dei såkalla kontrollboda. Sistnemnde er tilbod som den offentlege eigenregien lagar dersom dei skal vere med i tevlinga om eit offentleg oppdrag. Utmaninga er å lage kontrollboda slik at den offentlege og den private tevlar på like vilkår. Danskane kastar seg på oppgåva med å gjere innkjøpsdirektiva i EU enklare, og sjølv varslar regjeringa at dei skal lage ein ny lov om offentlege innkjøp der reglane skal verte smidigare. Ein sentral kunngjeringsplattform skal lagast, og småverksemdene skal få det lettare å vere med i offentlege tilbodstevlingar. OPS og avknopping Innsatsen for å etablere offentleg-private partnarskap skala styrkjast, heiter det. Desse partnarskapa er nær det vi her heime kallar OPS. Regjeringa tar og til orde for å utvikle 6
eit regelsett for god framferd i innkjøp. Verktøykassa for samarbeidet mellom private og offentlege skal betrast, og såkalla avknopping skal sjåast på. Det er ei ordning som svenskane har nytta. Det inneber at offentleg tilsette får hjelp til å etablere eige selskap som så kan vere med å tevle om å gjere dei oppgåvene den tilsette hadde før han vart næringsdrivande. Avknopping har til føremål å styrkje tevlinga i marknaden. Mest bråk i førehand har det vore om framlegget om kommunal og regional plikt til å gjennomføre tilbodstevlingar for ymse oppgåver. I første halvår av 2011 skal det gjerast ein analyse av kva slags oppgåver som kan eigne seg, mellom anna kva slags oppgåver som har størt potensial til å kunne auke den samla kommunale og regionale tevlingsutsetjinga. Til sommaren skal det så plukkast ut fem åtte oppgåver som skal underleggjast heil eller delvis plikt til tevlingsutsetjing. Dei utvalde oppgåvene skal leggjast ut i tilbodstevling får byrjinga av 2012, og årleg skal nye fem åtte oppgåver leggjast til lista med tilbodspliktige oppgåver. Denne plikta skal gjelde for oppgåver innanfor tekniske som tenesteområde, heiter det. Nyheter i kortform om offentlige innkjøp Sosialt ansvar, lederkurs og innkjøpspolitikk Nye verktøy for sosialt ansvar (etisk handel) foreligger fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT), Hedmark fylkeskommune har vedtatt innkjøpspolitikk, og Oslo kommune kurser ledere i offentlige anskaffelser. Adm.dir. Lars Vorland i Helse Nord reflekterer over bruk av anbud, og Fylkesmannen i Oslo og Akershus inviterer til seminar om sunn mat og miljøvennlige innkjøp. Dansk næringsliv vil ha lange kontrakter for veivedlikeholdet, og det 42. landet har tiltrådt avtalen om offentlige innkjøp i Verdenshandelsorganisasjonen. Nye verktøy for sosialt ansvar (etisk handel) Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) har lansert nye verktøy for sosialt ansvar (etisk handel); maler for forankringsprosessen og en veiledning til oppfølgingsarbeidet. "Fra teori til praksis" inneholder maler for beslutningsnotat, handlingsplan og implementeringsplan, med nyttige tips og lenker til verktøy underveis. "Kontraktsoppfølging av miljømessige og sosiale krav" har veiledning til tolkning av egenrapporteringsskjema, veiledning til prioritering av leverandører for nøyere oppfølging og tips og forslag til temaer som bør dekkes i en oppfølgingssamtale. Hvorfor gjennomføres anbud? Å kjøpe helsetjenester fra private gjennom anbud trekkes også fram som noe som svekker behandlingstilbudet, skriver adm.dir i Helse Nord, Lars Vorland i ett av sine fredagsbrev. Han refererer til en uttalelse avgitt av Nordland Senterparti, som flertallet i Nordland fylkesting senere sluttet seg til. Bl.a., fortsetter Vorland, har vi eksempler innen rehabilitering der institusjoner som tidligere har levert tjenester til det offentlige enten mister kontrakten eller ikke får like stor avtale som tidligere. Men igjen hvorfor gjennomføres anbud? Fordi Helse Nord, i likhet med stat og fylkeskommuner, er underlagt forskrift om offentlige anskaffelser. Kom gjerne med bedre metoder vi kan benytte, hvis de finnes og er lovlige, så er det ikke oss imot. 7
Hedmark fylkeskommune med innkjøpspolitikk Rett før jul vedtok fylkestinget i Hedmark en innkjøpspolitikk for fylkeskommunen, der målet bl.a. er å opptre som ansvarlig samfunnsaktør og bidra til leverandørutvikling. All opptreden skal skje på en slik måte at Hedmark fylkeskommunes integritet og troverdighet ikke kan trekkes i tvil, heter det. Fylkeskommunen skal anskaffe de varer, tjenester, bygg og anlegg det er behov for, på en måte som bidrar til effektiv drift og best mulig økonomisk resultat over tid. Man skal alltid vurdere alternative løsninger og unngå nyanskaffelser hvis dette er mulig, og leverandøren skal følges opp i avtaleperioden. Fylkestinget er dessuten opptatt av å få rapporter om etterlevelsen av innkjøpspolitikken. Kurs i offentlige anskaffelser for ledere Utviklings- og kompetanseetaten ved avdeling for konserninnkjøp i Oslo kommunen har kurs i anskaffelser for ledere. Kurset belyser hvorfor det er viktig med fokus på offentlige anskaffelser, hvilke strategier og styringsprinsipper som ligger til grunn for arbeidet, samt hvordan en kan organisere anskaffelsesaktiviteten. I kurset er det også en kort gjennomgang av de grunnleggende prinsipper i regelverket for offentlige anskaffelser, samt Oslo kommunes interne regelverk. Sunn mat og miljøvennlige innkjøp Fylkesmannen i Oslo og Akershus ønsker velkommen til åpent mat- og miljøseminar 16. februar kl. 10-13 i Oslo - en lærerik dag om sunn mat og miljøvennlige innkjøp. Ansatte i barnehager og SFO, innkjøpere og ledere med ansvar for offentlige anskaffelser, samt alle med interesse for sunn mat med en miljøvennlig historie og miljøarbeid ellers, vil ha stort utbytte av å delta på dette inspirerende og informerende seminar, heter det. 15 års kontrakter for veivedlikehold? I stedet for år etter år å lappe huller på veiene på ad hoc-basis, kan de danske kommunene med fordel velge å gjøre flerårige kontrakter med et entreprenørfirma om å stå for det løpende vedlikeholdet av et gitt veinett, mener Dansk Industri. En langsiktig kontrakt på for eksempel 15 år gir nemlig kontante besparelser for kommunene, fordi entreprenørene får bedre muligheter for å planlegge veivedlikeholdet. Erfaringene viser at besparelsene ligger på mellom 25 50 prosent sammenliknet med dersom vedlikeholdet av veiene gjennomføres på tradisjonelt vis. Nytt medlem av WTO-avtalen om offentlige innkjøp Like før jul ble Armenia det 42. landet som sluttet seg til Verdenshandelsorganisasjonens (WTO) avtale om offentlige anskaffelser. Forrige gang det kom til et nytt land, var i juli 2009, da Taiwan ble medlem. Medlemskapet i denne avtalen innebærer at landet får markedsadgang til offentlige anskaffelser i andre land som er med på avtalen (GPA; Government Procurement Agreement), samtidig som leverandører fra eksisterende GPAparter, deriblant norske, kan delta i offentlige anbudskonkurranser i medlemslandet. Ni andre land forhandler for tiden om medlemskap i denne avtalen, av hvilke Jordan og Kina er kommet lengst, ifølge svenske Kommerskollegium. 8
Ikkje valfridom ved avrop på parallelle rammeavtalar Ein offentleg oppdragsgjevar kan ikkje sjølv få velje om han vil nytte vanleg avrop eller minitevling når han skal kjøpe på rammeavtale med fleire leverandørar. Det er ikkje i samsvar med EU-direktiva, går det fram av ei fråsegn som dei danske tevlingsstyresmaktene nyleg er komne med. Det er mogeleg å ha med begge innkjøpsformene i den same avtalen, men bruken av dei må vere fastlagde på førehand. Sjølv om ein oppdragsgjevar kjøper på ein avtale som til dømes ein innkjøpssentral har gjort på vegne av fleire, har oppdragsgjevaren sjølv eit ansvar for at kjøpet går rett for seg. Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen har sett nærare på ein rammeavtale som SKI (Statens og Kommunernes IndkøbService) AS har gjort. Det er staten (Finansministeriet) og Kommunernes Landsforening (KL) som saman eig SKI. Resultatet av vurderinga som er gjord, er at ei rekkje rammeavtalar som SKI AS har gjennomført på vegner av statlege og kommunale oppdragsgjevarar, må ut på tilbodstevling på nytt. Rammeavtalen som har vore til vurdering, gjaldt kjøp av konsulenttenester. Det var 22 leverandørar på avtalen. Kjernen i saka var at dei som kjøpte på avtalen, kunne velje om dei ville kjøp etter direkte avrop eller etter minitevling. Det meiner styrelsen ikkje er i samsvar med EUreglane. I dei norske føresegnene heiter det at avrop skal gjerast etter dei vilkåra som er fastsette i rammeavtalen utan ny tevling når det er avtale med fleire leverandørar. Dersom ikkje alle vilkåra er fastsette i avtalen, skal det gjerast minitevling mellom partane på avtalen. EU-kommisjonen meiner Også EU-kommisjonen har vore spurd, og han slår fast at val av tildelingsprosedyre som skal nyttast, ikkje er ei sak for dei som kjøper på avtalen. Men, heiter det, det er fullt mogeleg å gjere ein rammeavtale som er oppdelt i delkontraktar, og fastsetje at kontraktar som gjeld ein bestemd delkontrakt, kan tildelast etter fastsette vilkår, medan ein annan vert tildelt etter minitevling. Vilkåret er at det skal vere objektive kriterium, og dei skal vere fastsette på førehand i rammeavtalen. EU-kommisjonen seier òg at det er mogeleg å la nokre tenester verte gjort til faste prisar, medan andre vert utførde til timeprisar ganga med det naudsynte timetalet fastsett etter minitevling. Dessutan kan ein tenkje seg, når det gjeld varekjøp, at små leveransar opp til eit bestemt volum, kan gjennomførast etter allereie fastsette risar, medan store leveransar må innom minitevling. Dei vilkåra som skal gjelde, må vere fastsette på førehand. Oppdragsgjevarane kan ikkje sjølv velje. Begge kjøpsformene kan vere med Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen strekar under at reglane ikkje er til hinder for at begge kjøpsformene kan vere med i den same rammeavtalen, men det føreset at vilkåra er gjort kjende og tydelege i sjølve rammeavtalen på førehand. Det er ikkje slik at styrelsen kan gjere vedtak om at SKI AS må endre praksisen sin. Styrelsen kan berre kome med rettleiande fråsegner, som i denne saka. Derfor skriv styrelsen òg i fråsegna at Klagenævnet for Udbud kan ha ei anna tolking av desse reglane. Dei kan avgjere, styrelsen kan berre rettleie. Det vert òg peika på at sjølv om ein oppdragsgjevar kjøper på ein avtale som ein innkjøpssentral, til dømes SKI AS, har 9
oppdragsgjevaren eit sjølvstendig ansvar for at når dei kjøper, så går det føre slik reglane krev. 10