RAPPORT. Fra SFFs NOK-utvalg Oppnevnt av SFFs medlemsøte 29. august 2011

RAPPORT Fra SFFs NOK-utvalg Oppnevnt av SFFs medlemsøte 29. august 2011 Medlemmer: Rolf Thorsen (leder) Per Rune Eknes Sverre Seeberg Cecilia Rockwell Sekretær: Terje Jørgensen 1. Sammendrag Etter sammenslåing av Norges Olympiske Komite (NOK) og Norges Idrettsforbund (NIF) i 1996, har den overordnede strategiske styringen og de organisasjonsmessige og økonomiske rammer for toppidretten ikke blitt ivaretatt like godt som tilfelle var i NOK frem til 1996. Idrettstyret har ikke tilstrekkelig fokus på strategiske forhold knyttet til toppidrett, og økonomiske og organisasjonsmessige rammer virker etter særforbundenes syn som en begrensning for utviklingen av norsk toppidrett både innenfor og utenfor Olympiatoppen (OLT). Konsekvensen av dette er at målsettinger reduseres, og OLT har ikke mulighet til å engasjere seg i nye idretter som vurderes som interessante. Særforbundene har et ansvar for eierskap og forvaltning av sine idretter nasjonalt. Når særforbundene er i mindretall på Idrettstinget, kan dette ansvaret imidlertid ikke ivaretas fullt ut. Det vil være nødvendig å ta organisatoriske grep for å legge til rette for reell styring og et helt nødvendig løft for arbeidet med toppidrett i Norge. Nasjonale særforbund med medlemskap i internasjonale særforbund som administrerer idretter som står på det olympiske program, har etter IOCs charter rett til å etablere en nasjonal olympisk komité. Et klart flertall av de olympiske særforbund bør eventuelt stå bak en slik søknad. Dersom Nye NOK skal etableres, bør etter utvalgets mening alle særforbundene inviteres til å delta med like rettigheter. Utvalget har ikke gått inn på praktiske forhold knyttet til en eventuell etablering av Nye NOK, men har identifisert revisjon av NIFs lover og omlegging av tilskuddsforvaltning som to områder som må avklares med Kulturdepartementet (KUD) og NIF dersom Nye NOK skal etableres. I tillegg til avklaringer knyttet til overføring av funksjoner som i dag tilligger OLT og markedsavdelingen i NIF. Utvalget anbefaler at arbeid med å forberede etablering av Nye NOK gjennomføres som beskrevet i denne rapporten med en videre fremdrift som vist i punkt 10. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Side 2 2. Konstituering SFFs medlemsmøte nedsatte 29. august 2011 et utvalg for å utrede forutsetninger for og konsekvenser av etablering av en ny nasjonal olympisk komite og berede grunnen for en slik etablering dersom det i fremtiden skulle bli aktuelt. Utvalget ble sammensatt slik: Rolf Thorsen, SFF Sverre Seeberg, SFF/skiforbundet Cecilia Rockwell, dykkeforbundet Per Rune Eknes, svømmeforbundet Utvalget valgte Rolf Thorsen til leder, og særforbundskoordinator Terje Jørgensen som sekretær. 3. Avgrensing av mandat Utvalget har vurdert mandatet, og oppfatter oppdraget slik: Utvalget vil beskrive forutsetninger som bør være til stede dersom det er ønskelig å etablere en ny norsk olympisk komité. Utvalget vil gi anbefalinger knyttet til oppbyggingen, og gi råd knyttet til fremdrift i en eventuell etablering av en ny olympisk komite. Tidsrammen for arbeidet i utvalget er begrenset; det skal avlegges rapport for årsmøtet i SFF 29. november. Dette gjør det nødvendig å fokusere på formelle forhold knyttet til en eventuell etablering av en ny norsk olympisk komite. Det vil ikke være mulig også å vurdere praktiske utfordringer; dette vurderes å være et naturlig neste steg dersom prosessen skal føres videre. 4. Bakgrunn Etter sammenslåing av NOK og NIF i 1996, har den overordnede strategiske styringen og de organisasjonsmessige og økonomiske rammer for toppidretten ikke blitt ivaretatt like godt som tilfelle var i NOK frem til 1996. Det er også all grunn til å stille spørsmål ved rammer og forutsetninger for paralympisk toppidrett etter at Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund ble nedlagt. En gjennomgang av protokoller fra møter i idrettstyret fra mai 2004 til november 2011 avdekker at styret (som også er styre i NOK) i svært liten grad engasjerer seg i strategiske forhold og de spesielle rammevilkårene for norsk toppidrett. I denne perioden har det vært 842 ordinære saker til behandling, og kun mellom 10 og 15 av disse er direkte relatert til strategiske spørsmål knyttet til norsk toppidrett, når man ser bort fra arbeid med norske søknader om arrangementer. Når saker relatert til toppidrett og OLT står på dagsorden, så er disse i tillegg normalt orienteringssaker og ikke saker til behandling. Det må antas at denne perioden er representativ også for perioden fra 1996 og frem til 2004. Toppidrettsarbeidet gjøres i hovedsak i særforbundene. De økonomiske rammene for dette arbeidet er trangere enn tidligere, og resultatet er først og fremst en smalere toppidrett. Det gamle NOK etablerte Prosjekt 88 (P88) på midten av 80-tallet. Bakgrunnen var dårligere resultater enn tidligere, spesielt i norske paradegrener. P88 ble senere til OLT. Resultatutviklingen på tidlig nittitall var formidabel. Dette skyldes dels en kraftig bedring i rammevilkårene i forkant av OL på Lillehammer i 1994, men også et banebrytende systematisk arbeid i regi av OLT. Effektene av dette var merkbare gjennom hele nittitallet og også inn i det siste tiåret.

Side 3 OLT har vært i en helt nødvendig og konstant utvikling helt siden starten. Men de økonomiske rammene for denne virksomheten har i økende grad blitt en begrensning. Kombinert med en langsom og gradvis byråkratisering av OLT som en del av NIF-systemet, og bruk av markedsmidler til andre formål enn toppidrett, har OLTs mulighet til å legge til rette for særforbundenes internasjonale resultater blitt dårligere. Målsettinger reduseres gradvis, og OLT har ikke mulighet selv med begrenset bruk av ressurser å engasjere seg i nye idretter som vurderes som interessante. Det norske toppidrettsarbeidet må være i stadig utvikling. Skal resultater kunne videreføres og Norge beholde sin ledende posisjon, mener særforbundene at det vil være nødvendig med et nytt sentralt løft for det norske toppidrettsarbeidet. Erfaringer siden 1996 tilsier at det vil være nødvendig å ta organisatoriske grep som setter særforbundene i stand til å styre sitt eget toppidrettsarbeid for å få dette til. De internasjonale særforbundene har gitt nasjonale særforbund i Norge et ansvar for eierskap og forvaltning av idretter i Norge som de i dag ikke er i posisjon til å ivareta fullt ut. Frem til 1996 hadde NOK solid kontinuitet i ledelsen, slik tilfelle er i de fleste nasjonale olympiske komiteer (hvor valgte ledere normalt sitter i minimum 10-15 år). Kontinuitet er særdeles viktig i arbeidet med å sikre norske interesser internasjonalt. IOC er ingen demokratisk organisasjon, og de fleste avgjørelser fattes gjennom bruk av personlige relasjoner og nettverksarbeid. Erfaring etter 1996 er at hyppige skifter i ledelsen i NIF har forhindret etablering av nødvendige relasjoner og nettverk. Også i et slikt perspektiv er Norges innflytelse svakere enn ønskelig. 5. Arbeidsplan Følgende områder har vært utredet: Forhold til IOC Forhold til NIF Forhold til eventuell Nye NOK Konsekvenser av en eventuell etablering Områder hvor det vil være praktiske utforminger som må løses (utvalget berører i sin rapport ikke disse områdene videre): Forhold til KUD, herunder problemstillinger knyttet til tilskudd Forhold til organisasjonsledd i NIF Eiendeler 6. Forhold til IOC Relevante bestemmelser i IOCs charter er samlet i vedlegg 1. Vurderinger Enkeltpersoner er de eneste juridiske personer med medlemskap i IOC (16.1.1). Nasjonale særforbund tilknyttet internasjonale særforbund (IFs) som administrerer idretter som står på det olympiske program skal gis rett til medlemskap i en nasjonal olympisk komité (NOC)(IOCs charter 28.1.2). Nasjonale særforbund tilknyttet internasjonale særforbund som administrerer idretter som ikke står på det olympiske program, men som er anerkjent av IOC (recognised IFs),

Side 4 kan gis tilbud om medlemskap i en nasjonal olympisk komité (28.2.1). Dette gjelder også andre særforbund (28.2.2). Nasjonale særforbund med medlemskap i IFs som administrerer idretter som står på det olympiske program har etter IOCs charter rett til å etablere en nasjonal olympisk komité (28.1.2). IOC godkjenner i hvert tilfelle en nasjonal olympisk komité. Etablering av Nye NOK fordrer en søknad til IOC. Et klart flertall av de olympiske særforbundene bør stå bak søknaden. Det vil være de olympiske særforbundene som søker, men de ikke-olympiske kan inviteres med ved etableringen av komiteen. Samarbeidet mellom særforbundene om en eventuell etablering av Nye NOK bør være så solid som mulig. Dette vil styrke mulighetene til å lykkes. Et klart flertall må i denne sammenheng forstås som aller helst samtlige 34 olympiske særforbund (35 til Rio de Janeiro i 2016), eller et antall opp mot eller over 30. De største og mest toneangivende særforbundene bør uansett stå bak søknaden. Etter 1996 har funksjonen som nasjonal olympisk komité ligget i NIF. Sammensetningen av Idrettstinget (som også er øverste organ i NOK), og idrettstyret (ikke minst det nåværende) ligger svært langt unna å tilfredsstille relevante bestemmelser i IOCs Charter. Nye NOK vil tilfredsstille disse bestemmelsene til fulle, også om samtlige 54 særforbund er medlemmer i NOK. 7. Forhold til NIF En eventuell etablering av Nye NOK vil i det store og hele kun være en reversering av sammenslåingen av NIF og NOK i 1996. Alle særforbund vil fortsatt ha medlemskap i NIF, som vil ivareta alle nåværende oppgaver bortsett fra de som er knyttet til toppidrett, forberedelser til og deltakelse i OL/PL, samt representasjon internasjonalt i IOC og andre organer knyttet til den olympiske virksomheten. NIFs lov vil måtte revideres for å tilpasse seg dette. Olympiatoppen vil i tilfelle bli lagt under Nye NOK, og Nye NOK vil overta rettigheter til de olympiske ringer i Norge. Praktiske forhold knyttet til en slik overgang, slik som forhold til ansatte i OLT og i markedsavdelingen i NIF, eierskap til bygninger og inventar på OLT mv, berøres ikke i denne rapporten. Det forutsettes at slike praktiske utfordringer vil la seg løse dersom det skulle bli aktuelt å etablere Nye NOK. NOK vil sammen med en arrangør (by) stå som søker dersom det skal søkes OL til Norge. Dersom det skulle bli aktuelt å etablere Nye NOK, vil et eventuelt arbeid med en norsk OL søknad i NIF måtte videreføres av Nye NOK. St.meld.nr. 14 (1999-200) Idrettslivet i endring (Idrettsmeldingen) og Lov om pengespill m.v. (pengespilloven)(1992-08-28) ligger i hovedsak til grunn for departementets forvaltning av tilskudd til idrettsorganisasjonen. I meldingen sies om tilskuddet på post 4 at Staten vil støtte norsk toppidrett økonomisk slik at grunnlaget for et etisk og faglig kvalifisert toppidrettsmiljø sikres, og at toppidretten fortsatt kan fremstå som en kulturell identitetsskaper i det norske samfunnet. I meldingen sies det videre at rammen forutsettes anvendt til oppgaver av overordnet karakter og som kommer toppidrett generelt til gode, og; ordningen med en basisfinansiering [av toppidretten] skal skape grunnlag for en elitesatsing innenfor et visst mangfold av idretter. Det sies også at deltakelse i olympiske og paralympiske sommer- og vinterleker skal finansieres av de midler som overføres fra Kulturdepartementet til NIF som rammetilskudd til toppidrett.

Side 5 Av dette følger at tilskudd vil følge formålet. Med alle særforbund som medlemmer i Nye NOK, vil i praksis ingenting endres i forhold til tilskudd enn at særforbundene vil forvalte interesser og ressurser til toppidrett gjennom et annet styre ( Nye NOK ) enn Idrettstyret, mens øvrige tilskudd forvaltes som før. I idrettsmeldingen er det tilsvarende føringer for forvaltning av tilskuddene under de øvrige poster, så det kan ikke legges opp til noen endringer på dette området. Tilskuddsforvaltning etter en eventuell etablering av Nye NOK vil måtte avklares gjennom dialog med KUD og NIF. 8. Eventuell etablering av Nye NOK Det vil være de olympiske særforbund som eventuelt formelt stifter Nye NOK. Men det bør være et mål at alle særforbund inviteres til å tegne medlemskap i organisasjonen med like rettigheter. De olympiske særforbundene skal etter IOCs charter samlet utgjøre det stemmeberettigede flertall i NOK og NOKs styrende organer. Dette blir oppfylt selv om ikkeolympiske særforbund har like rettigheter som de olympiske. Like rettigheter i denne sammenheng vil innebære at ikke-olympiske særforbund er fullstendig likestilt de olympiske, unntatt i behandling av spørsmål som spesifikt gjelder OL/PL. Det vil i tilfelle kanskje være naturlig å legge opp til at særforbundenes representasjon i Nye NOK skal skje på grunnlag av de til en hver tid gjeldende regler om særforbundsrepresentasjon på Idrettstinget slik det er nedfelt i 2.c i NOKs lov fra 1990 (vedlegg 3). En eventuell etablering av Nye NOK bør forberedes godt. En fornuftig og logisk fremdrift vil være at de enkelte olympiske særforbundene starter en prosess med internasjonal forankring etter at det eventuelt er besluttet å gå videre med prosessen. Kontakter i de internasjonale særforbundene som er IOC-medlemmer og andre IOC-medlemmer bør være målgruppen. Hensikten med denne forankringen vil være å spre forståelse for og støtte til en påfølgende søknad til IOC. Deretter bør IOC kontaktes for selve søknadsprosessen. Arbeidet med søknaden vil ventelig ta noe tid, så denne fasen bør starte så snart prosessen med internasjonal forankring er gjennomført. Det vil i tillegg være nødvendig med avklaringer av formelle, praktiske og økonomiske forhold nasjonalt, først og fremst med NIF og KUD. Dette bør gjennomføres før faktisk etablering og oppstart. Det er naturlig at dette gjennomføres parallelt eller overlappende med den internasjonale forankringsprosessen. Utvalget har gjennomgått lover for NOK fra 1984 (vedlegg 2) og fra 1990 (vedlegg 3), og ser ingen grunn til å foreslå lover for Nye NOK som avviker særlig fra disse. Det vurderes imidlertid å være mer relevant å basere lovverket for Nye NOK etter modell av loven fra 1984, siden loven fra 1990 inneholdt bestemmelser som i realiteten var starten på fusjonen mellom NOK og NIF som ble gjennomført i 1996. Lovverket må imidlertid oppdateres slik at det blir tidsmessig ( formann ), og det må avklares hvordan samarbeidet mellom Nye NOK og NIF eller tilknytningen til NIF skal legges opp (jfr. 2.b, 2.c, 5.3.a, 6, 10, 11 og 12 i vedlegg 2) Dersom Nye NOK skal etableres, så vil det være naturlig å legge opp til at det tas beslutning om dette så raskt som mulig.

Side 6 9. Konsekvenser Juridiske, organisasjonsmessige og økonomiske konsekvenser av en eventuell etablering av Nye NOK vil måtte utredes i detalj i en senere fase. Enkelte organisasjonsmessige og økonomiske konsekvenser er imidlertid beskrevet i det ovenstående. Det vil være å forvente at det innenfor postene 1-4 i tilskuddet fra KUD ikke blir noen praktisk endring; postene 1-3 vil bli fordelt gjennom NIF som tidligere, og post 4 gjennom Nye NOK. Med en etablering av Nye NOK, vil NIF ikke lengre ha status som nasjonal olympisk komité, og NIFs lover vil måtte revideres for å reflektere dette. Nye NOK vil også overta markedsrettighetene til de olympiske ringer i Norge. 10. Konklusjon og anbefaling Det norske toppidrettsarbeidet er ved et veiskille. OLT har vært en formidabel suksess og sentrale elementer i organet og dets faglige grunnlag og funksjon har vært kopiert av andre land. En av de viktigste forutsetningene for OLTs arbeid, som også for resten av toppidrettsarbeidet, er rammer som tillater og legger til rette for dynamikk og kontinuerlig utvikling. De senere år har utvikling i økonomiske og organisatoriske rammer for norsk toppidrett virket begrensende og til hinder for en slik utvikling. Det er behov for en nyorientering og revitalisering av det norske toppidrettsarbeidet. Norsk innflytelse i internasjonal idrett spesielt innenfor den olympiske virksomheten er betydelig svekket etter sammenslåingen av NIF og NOK i 1996. Uavhengig av en eventuell fremtidig søknad om vinter-ol til Norge, vil det være viktig å treffe tiltak for å gjenopprette denne innflytelsen. Med en felles organisasjon i Norge som omfatter all organisert idrettslig virksomhet, kan særforbundene selv ikke ivareta sine behov knyttet til arbeidet med toppidrett. Det anbefales derfor at arbeid med å forberede etablering av Nye NOK fortsetter. En naturlig videre fremdrift vil i tilfelle være (i denne rekkefølgen): 1) Samle alle olympiske særforbund og avklare interesse for videre arbeid i retning av eventuell etablering av Nye NOK 2) Samle samtlige særforbund og avklare interesse for videre arbeid i retning av eventuell etablering av Nye NOK 3) Eventuelt gjennomføre internasjonal forankring (se punkt 8) 4) Eventuelt gjennomføre avklaringer nasjonalt (se punkt 8) 5) Fatte vedtak 6) Eventuelt sende søknad til IOC

Side 7 Relevante bestemmelser i IOCs charter Vedlegg 1 3.1 The IOC may grant formal recognition to the constituents of the Olympic Movement. 3.2 The IOC may recognise as NOCs national sports organisations, the activities of which are linked to its mission and role. The IOC may also recognise associations of NOCs formed at continental or world level. All NOCs and associations of NOCs shall have, where possible, the status of legal persons. They must comply with the Olympic Charter. Their statutes are subject to the approval of the IOC. 16.1.1 IOC members are natural persons. The total number of IOC members may not exceed 115, subject to BLR 16. The IOC is composed of: 25 Recognition of IFs (International Federations) In order to develop and promote the Olympic Movement, the IOC may recognise as IFs international non-governmental organisations administering one or several sports at world level and encompassing organisations administering such sports at national level. The statuses, practice and activities of the IFs within the Olympic Movement must be in conformity with the Olympic Charter, including the adoption and implementation of the World Anti-Doping Code. Subject to the foregoing, each IF maintains its independence and autonomy in the administration of its sport. 27.3 The NOCs have the exclusive authority for the representation of their respective countries at the Olympic Games and at the regional, continental or world multi-sports competitions patronised by the IOC. In addition, each NOC is obliged to participate in the Games of the Olympiad by sending athletes. 27.4 The NOCs have the exclusive authority to select and designate the city which may apply to organise Olympic Games in their respective countries. 27.6 The NOCs must preserve their autonomy and resist all pressures of any kind, including but not limited to political, legal, religious or economic pressures which may prevent them from complying with the Olympic Charter. 27.9 Apart from the measurers and sanctions provided in the case of infringement of the Olympic Charter, the IOC Executive Board may take any appropriate decisions for the protection of the Olympic Movement in the country of an NOC, including suspension of or withdrawal of recognition from such NOC if the constitution, law or other regulations in force in the country concerned, or any act by any governmental or other body causes the activity of the NOC or the making or expression of its will to be hampered. The IOC Executive Board shall offer such NOC an opportunity to be heard before any such decision is taken. 28.1 Whatever their composition, NOCs must include: 1.1 all IOC members in their country, if any. Such members have the right to vote in the general assemblies of the NOC. In addition, the IOC members in the country referred to in

Side 8 Rule 16.1.1.1 and Rule 16.1.1.2 are ex officio members of the NOC executive body, within which they have the right to vote; 1.2 all national federations affiliated to the IFs governing sports included in the programme of the Olympic Games or their representatives; 1.3 elected representatives of athletes. Those representatives must have taken part in the Olympic Games. They must retire from their posts at the latest by the end of the third Olympiad after the last Olympic Games in which they took part. 28. 2 The NOCs may include as members: 2.1 national federations affiliated to IFs recognised by the IOC, the sports of which are not included in the programme of the Olympic Games; 2.2 multi-sports groups and other sports-oriented organisations or their represen-tatives, as well as nationals of the country liable to reinforce the effectiveness of the NOC or who have rendered distinguished services to the cause of sport and Olympism. 28. 3 The voting majority of an NOC and of its executive body shall consist of the votes cast by the national federations referred to in paragraph 1.2 above or their representatives. When dealing with questions relating to the Olympic Games, only the votes cast by such federations and by the members of the executive body of the NOC are taken into consideration. Subject to the approval of the IOC Executive Board, an NOC may also include in its voting majority as well as in the votes taken into consideration on questions relating to the Olympic Games, the votes cast by the IOC members referred to in paragraph 1.1 above and by the elected representatives of athletes referred to in paragraph 1.3 above.

Side 9 Vedlegg 2 NOKs lov fra lovheftet for 1984

Side 10

Side 11

Side 12

Side 13 Vedlegg 3 NOKs lov fra lovheftet for 1990

Side 14

Side 15

Side 16

Side 17

Side 18