Foto: Stangeavisa Foto: Jens Haugen Helseberedskapsplan Oppdatert 31. mai 2016 Foto: Egil M. Kristiansen
Innhold A. ADMINSTRATIV DEL... 3 1. Lovgrunnlag... 3 1.1. Lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven)... 3 1.2. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven)... 3 1.3. Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap... 3 1.4. Forskrift om kommunal beredskapsplikt... 3 1.5. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)... 3 2. Formål... 3 3. Begrepsbruk... 4 3.1. Kriser... 4 3.2. Ulykker... 4 3.3. Katastrofer... 4 3.4. Tiltakskort... 4 3.5. Prosedyrer... 4 4. Stange kommunes ansvar for helse- og omsorgstjenester... 4 5. Link til Hedmarkenkart, GIS, som viser hvor strategiske virksomheter ved en ekstraordinær situasjon er lokalisert:... 5 6. Organisering og ledelse... 5 6.1. Ansvar... 5 6.2. Nærhet... 5 6.3. Likhet... 5 6.4. Samvirke... 5 6.5. Kriseledelse... 5 7. Samordning av planer... 5 7.1. Internt... 5 7.2. Eksternt... 6 8. Utarbeidelse, godkjenning og revisjon... 6 9. Forsyningssikkerhet og infrastruktur... 6 9.1. Forsyningssikkerhet... 6 9.2. Infrastruktur... 7 10. Risiko- og sårbarhetsanalyse... 8 11. Økonomiske konsekvenser... 8 12. Kompetanse, opplæring og øvelser... 8 1
B. PRAKTISK DEL... 9 13. Varslingsliste se vedlegg... 9 14. Kommunikasjon... 10 14.1. Utfall av telefoni... 10 15. Dokumentasjon loggføring i CIM... 10 16. Oversikt over personell... 10 17. Ressursdisponering og omlegging av drift se tiltakskort... 11 18. Ressursoversikt materiell... 12 19. Informasjon... 12 20. Normalisering se tiltakskort... 12 C. OPERATIVT PLANVERK... 12 21. Tiltakskort og innsatsplaner... 12 D. AVTALER... 13 E. VEDLEGG... 14 2
Helseberedskapsplan Helseberedskapsplanen med vedlegg er integrert i EQS, kvalitetssystemet i Stange kommune. Planen er bygget opp etter gjeldende mal med tilhørende veileder fra Helsedirektoratets beredskapsavdeling: Rettleiar for helse- og sosial beredskap i kommunane. Stange kommune har gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) på helseberedskapsområdet og laget tiltakskort på grunnlag av disse. Tiltakskortene ligger under relatert til helseberedskapsplanen i EQS. ROS-analysene kommer i tillegg til kommunens helhetlige ROS-analyser. Ved noen hendelser vil analysene være tilgrensende og til dels overlappende med kommunens helhetlige analyser. Plan for psykososial oppfølging ved kriser og katastrofer er en delplan under helseberedskapsplanen. Den er plassert som en selvstendig plan under BEREDSKAP i EQS med tilhørende tiltakskort under relatert. I papirversjonen ligger den som et vedlegg. 3 A. ADMINSTRATIV DEL 1. Lovgrunnlag 1.1. Lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) 1.2. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) 1.3. Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap 1.4. Forskrift om kommunal beredskapsplikt 1.5. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helseog omsorgstjenesteloven) 2. Formål Verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen i Stange kommune under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, jf helseberedskapsloven 1-1.
3. Begrepsbruk 1 3.1. Kriser Kriser eller krisesituasjoner forstås som dramatiske og potensielt traumatiserende hendelser som kan true eller svekke viktige funksjoner og verdier hos enkeltpersoner, familier eller lokalsamfunn. 3.2. Ulykker Ulykker defineres som uventede og potensielt traumatiserende hendelser som kan ramme menneskers liv og helse. 3.3. Katastrofer Med en katastrofe menes en uventet og potensielt traumatiserende hendelse av større omfang der mange personer rammes samtidig, og der antall rammede personer med hjelpebehov i en periode overskrider de tilgjengelige ressursene som finnes i nærområdet av katastrofen. 3.4. Tiltakskort Et tiltakskort er laget for hendelser med høy hastegrad. Kortet oppbevares lett tilgjengelig på en kjent plass for alle ansatte. Formuleringene er korte og konsise og beskriver nødvendige tiltak når hendelsen oppstår. Til grunn for tiltakskortet ligger en risiko- og sårbarhetsanalyse og i noen tilfeller en prosedyre. 3.5. Prosedyrer Utgjør en del av kommunens kvalitetssystem og lagres i EQS. En prosedyre er bygget opp etter en vedtatt mal og inneholder en beskrivelse av hvordan en arbeidsoppgave skal utføres. Prosedyren er mer omfattende enn et tiltakskort. Til en prosedyre følger linker til andre relevante dokumenter, som f. eks. et tiltakskort. 4 4. Stange kommunes ansvar for helse- og omsorgstjenester 2 Helse- og omsorgstjenestene skal også i ekstraordinære situasjoner kunne: Fremme helse og forebygge sykdom, skade og lyte Forebygge og behandle sosiale problemer Diagnostisere og behandle sykdom og skade Gi pleie og omsorg i sykehjem eller bolig med heldøgns pleie og omsorg i eget hjem Gi hjelp ved ulykker og i andre akutte situasjoner Sørge for psykososial oppfølging etter ulykker, kriser og katastrofer (psykososialt kriseteam/interkommunalt kriseteam) Opprette etterlatte- og pårørendesenter (EPS), kommunalt og/eller interkommunalt 1 Helsedirektoratets veileder Mestring, samhørighet og håp, IS-2428 2 Helsedirektoratets rettleiar om helse- og sosialberedskap i kommunane IS-1700 pkt. 3.2
5. Link til Hedmarkenkart, GIS, som viser hvor strategiske virksomheter ved en ekstraordinær situasjon er lokalisert: http://webhotel3.gisline.no/webinnsyn_hedmarken/klient/vis/beredskap- Stange_Kommune Adressen er passordbeskyttet. Kontaktperson: Per Alhaug, ingeniør i Plan-, bygg-, og oppmålingsavdelingen, mobil: 480 48 927 6. Organisering og ledelse 3 6.1. Ansvar Den virksomheten som har ansvar for et fagområde eller tjenestetilbud i en normalsituasjon, har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og håndtering av ekstraordinære hendelser. Ansvaret gjelder også informasjon innenfor eget fagområde 6.2. Nærhet Kriser håndteres på lavest mulige nivå 6.3. Likhet Den organisasjonen man etablerer under kriser skal være mest mulig lik den man opererer med til daglig, jf ansvarsprinsippet. 6.4. Samvirke Alle virksomheter har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører i arbeid med forebygging, beredskap og krisehåndtering. 6.5. Kriseledelse Organisasjonskart med kommunens organisering ved kriser se kommunens overordnete beredskapsplan. 5 Rådmannen avgjør om kommunens kriseledelse skal etableres. 7. Samordning av planer 7.1. Internt Planer, prosedyrer og tiltakskort som angår helseberedskapen i kommunen må ses i sammenheng med øvrig beredskapsplanverk og gjøres kjent blant ansatte. De må ha kunnskap om plassering av ansvaret ved ordinær og ekstraordinær drift i egen og tilgrensende virksomhet. I kommunens planhierarki er helseberedskapsplanen, smittevernplanen og pandemiplanen delplaner under beredskapsplanen. Ansvaret for å gjøre planen kjent for de ansatte er lagt til virksomhetsleder. 3 Helse- og omsorgsdepartementet: Nasjonal helseberedskapsplan versjon 2.0 s. 9: Hovedprinsippene for helseberedskapen
7.2. Eksternt I henhold til Nasjonal helseberedskapsplan skal kommunen samordne helseberedskapsplanen med eksterne samarbeidspartnere som helseforetak, fylkeskommune, fylkesmann, Mattilsyn, forsvar, politi, Sivilforsvar, Lokal redningssentral, Hovedredningssentral, Redningstjeneste, tros- og livssynssamfunn (Den norske kirke sørger for kontakt med andre trossamfunn). I samarbeidsavtalen mellom Stange kommune og regionalt helseforetak, jf Nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS, er helseberedskap tema i tjenesteavtale nr. 9: Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjede, med tilhørende rutine (nr. 7). I rutinen er det beskrevet en mal for de årlige samordningsmøtene mellom Sykehuset Innlandet og de regionale kommunene på de to områdene: 1) omforente beredskapsplaner 2) den akuttmedisinske kjede Samordningsmøtene i den akuttmedisinske kjeden har mange års tradisjon i vår region. Samordningsmøter i forhold til omforente beredskapsplaner fant første gang sted 1. juli 2015. For de regionale kommunene møtte kommuneoverlegen i Samfunnsmedisinsk enhet med ansvar for overordnet regional helseberedskapsplan. Stange kommunes avtale med Sykehuset Innlandet: http://www.stange.kommune.no/category7502.html Helseberedskapsplanen er oversendt samarbeidspartnerne som er nevnt i innledningen til 7.2. Det er bedt om tilbakemelding dersom det finnes innhold i denne planen som ikke er omforent med partnernes beredskapsplanverk. 6 8. Utarbeidelse, godkjenning og revisjon Planene for helseberedskap i kommunene Hamar, Løten, Stange og Ringsaker er utarbeidet av Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar-regionen i samarbeid med den enkelte kommune. Av planen fremgår det under kapittel C, operativt planverk, en oversikt over tiltakskort som er laget på grunnlag av gjennomførte ROS-analyser. ROS-analyser omtales i pkt. 10. Det er virksomhetsleders ansvar å sikre at planen med prosedyrer og tiltakskort gjøres kjent for ansatte. Ressursgruppa for beredskap sørger for at planen gjøres kjent for eksterne samhandlere på helseberedskapsområdet, jf pkt. 7. Ansvar for revisjon er lagt til Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar-regionen og skal skje minst en gang i hver valgperiode. Varslingslista må oppdateres fortløpende. I Stange kommune er dette ansvaret lagt til kommuneoverlegen, noe som fremgår av varslingslista. Den ligger som vedlegg under kommunens beredskapsplan og er unntatt offentlighet. 9. Forsyningssikkerhet og infrastruktur 9.1. Forsyningssikkerhet Kommunen skal sørge for å ha tilfredsstillende sikkerhet for forsyning av viktig materiell, utstyr og legemidler. Samhandling med apotek, sykehus og forhandler av medisinsk forbruksvare for å sikre slik forsyning i en ekstra-
ordinær situasjon er nødvendig. Beredskapslager kan vurderes. En utfordring knyttet til beredskapslager er begrensningen i holdbarhet. Sykehjem er en viktig ressurs i forhold til medikamentlager. Ansatte har medisinkompetanse, og det er laget prosedyrer for oppbevaring og administrasjon. Medisinrommene har klimaanlegg, og det er tilgangsbegrensning. I tillegg har sykehjemmene et begrenset lager av medisinske forbruksvarer. I Helsedirektoratets hefte: Nasjonal legemiddelberedskap strategi og plan 05/2012 (IS-1993), står følgende om kommunens ansvar: Kommunen er ansvarlig for å sikre beredskap av legemidler brukt i kommunale institusjoner, men kommunen er ikke ansvarlig for å beredskapssikre legemidler som forskrives av fastlegen og distribueres fra apotek. Apotekene har ingen lovbestemt plikt til beredskapssikring av legemidler (endret, se neste avsnitt). Apotekene har derimot en leveringsplikt. Beredskapssikring av legemidler forskrevet av fastlege er derfor ivaretatt på nasjonalt nivå via Helsedirektoratets beredskapslager. 7 Forsyning og forsyningssikkerhet for legemidler, materiell og medisinsk utstyr er tema (pkt. 3) i malen for de årlige samordningsmøtene for beredskapsplanene mellom Sykehuset Innlandet og kommunene. Stange kommune har en rammeavtale sammen med kommunene Ringsaker, Hamar, Elverum, Løten, Jevnaker, Lunner, Gran, Nordre Land, Søndre Land, Østre Toten, Vestre Toten og Gjøvik med Apotek1 om leveranser av legemidler og multidose. Avtalen for inneværende periode gjelder for tidsrommet 18. mars 2016 17. mars 2018. Ved siste anbudskonkurranse med tilbudsfrist 1. februar 2016 var forsyningssikkerhet et tema i konkurransegrunnlagets pkt. 4.2.6. I henhold til forskrift om grossistvirksomhet med legemidler, sist endret 1. januar 2016, plikter legemiddelgrossister i 5 å beredskapssikre et ekstra lager av legemidler. Beredskapslageret skal omfatte minst 2 måneders ordinær omsetning av legemidlene som fremgår av et vedlegg til forskriften. Dette gjelder livsnødvendige legemidler i primærhelsetjenesten. Tilsvarende har kommunene Elverum, Hamar, Løten, Ringsaker og Stange en rammeavtale med Dahle Medical AS, Rosenlundveien 4, 2619 Lillehammer, om leveranse av medisinsk forbruksmateriell. Avtaleperioden er 15.1.2016 14.1.2018. I avtalens punkt 1.7.6, Beredskapslevering, beskrives leverandørens plikt til å levere i en unntakssituasjon som krever ekstraordinære leveranser. 9.2. Infrastruktur Bortfall av viktige samfunnsfunksjoner som strøm, telefoni, vann og avløp har konsekvenser for helse- og omsorgstjenestene. I tillegg til kommunens overordnete beredskapsplan med ROS-analyser, er det gjennomført ROSanalyser for bortfall av infrastruktur i helse- og omsorgstjenesten inkludert sykehjem, legekontor, apotek, NAV-kontor m. fl.. ROS-analysene er lagt til grunn for utarbeidelse av tiltakskort på virksomhetsnivå.
10. Risiko- og sårbarhetsanalyse Risiko- og sårbarhetsanalysen bidrar til en lokal forankring av helseberedskapen i kommunen og skal legges til grunn for denne. ROSanalysen skal være systematisk og kritisk og avdekke områder som er særlig utsatt for risiko. Forutsetningene ROS-analysen bygger på skal dokumenteres. Avdekket risiko og sårbarhet reduseres gjennom forebyggende og skadebegrensende tiltak. ROS analyser på helse- og omsorgsområdet må ses i sammenheng med kommunens overordnete beredskapsplan med helhetlige ROS-analyser. I tillegg foreligger Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap fra Fylkesmannen og Fylkeskommunen i Hedmark, vedtatt i Fylkestinget 24/9-2013. Det er beskrevet at denne planen skal følges opp av en handlingsplan. 8 ROS-analysene skal gjøres i henhold til veileder fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen 2014. Sannsynlighetsreduserende barrierer Konsekvensreduserende barrierer Årsak 1 Konsekvens 1 Årsak 2 Årsak 3 Uønsket hendelse Konsekvens 2 Konsekvens 3 Årsak 4 Sårbarhet Usikkerhet Sårbarhet Konsekvens 4 Usikkerhet Sløyfediagram som illustrerer innholdet i en risiko- og sårbarhetsanalyse. 11. Økonomiske konsekvenser Det er et politisk ansvar å ta stilling til hvilke tiltak som skal iverksettes for å redusere faren for at uønskete hendelser skjer og redusere konsekvensene når slike hendelser likevel har skjedd. 12. Kompetanse, opplæring og øvelser Kommunen skal sørge for at personell som er tiltenkt oppgaver i helseberedskapsplanen er øvet og har nødvendig beskyttelsesutstyr og kompetanse.
I henhold til forskrift om kommunal beredskapsplikt, skal kommunens beredskapsplan øves hvert annet år. Fylkesmannen øver kommunen hvert 4. år. Det kan være alt fra en ren varslingsøvelse til full-skala-øvelse. Mellom 2 fylkesmannsøvelser skal kommunen øve sammen med andre kommuner og relevante aktører der valgt scenario og øvingsform gjør dette hensiktsmessig. Scenario for øvelsen bør hentes fra kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser. Nesten et hvert scenario vil berøre helse- og omsorgsområdet slik at også helseberedskapsplanen blir øvd. Planlegging og samarbeid om øvelser er tema i malen for de årlige samordningsmøtene mellom Sykehuset Innlandet og kommunene jf pkt. 7.2. Stange kommune har besluttet å opprette en ressursgruppe for beredskap. Med i gruppa er beredskapsleder, kommuneoverlege og to kommunikasjonsrådgivere. Gruppa møtes fast 4 ganger i året og kan i tillegg møte på kort varsel når det er behov. Beredskapsleder har ansvar for å legge fram relevant informasjon/planer fra ressursgruppa på det årlige møtet i beredskapsforum og på den virksomhetsledersamlingen i året der beredskap er tema (jf beredskapsplanens pkt. 5.2, beredskapsforum, 3. avsnitt). 9 Oppgaver for ressursgruppa for beredskap: Definere hvilket personell som er tiltenkt oppgaver i beredskaps- og helseberedskapsplanen Kompetanseplan: hva slags beredskapskompetanse har vi, hva trenger vi, hvem trenger, når trenger vi det Lage 4-års-plan for øvelser, definere scenario, type øvelse (fra tabletop til full-skala), vurderer hvem som skal øves og hvem vi skal øve sammen med (annen kommune, sivilforsvaret, frivillige organisasjoner, beredskapsråd, Sykehuset Innlandet (jf. tjenesteavtale 9), politi, brann/redning). Være kontaktinstans for fylkesmannen ved øvelser som er initiert fra fylkesmannens beredskapsavdeling sikre opplæring og trening i CIM: loggførere, kriseledelse, ressursgruppe og annet relevant personell. ta stilling til når beredskapsrådet skal involveres (i samråd med beredskapsrådet) Delta i det årlige møtet i beredskapsrådet B. PRAKTISK DEL 13. Varslingsliste se vedlegg I tillegg til varslingsliste knyttet til beredskaps- og helseberedskapsplan, har hver virksomhet egen varslingsliste som oppdateres fortløpende av virksomhetsleder. Lista omfatter også personer oppover i linje. Dette er relevant i situasjoner der varsling ut av virksomheten er påkrevet. Nummer til nødetater er oppført.
14. Kommunikasjon Ved ulykker kommuniserer nødetatene (politi, brann/redning, ambulanse (bil, båt, fly)), legevakt, lege og sykehus på opprettet kanal i NØDNETT (BAPSkanal: Brann-Akuttmedisin-Politi i Samhandling). Meldingene fra og til fagsentralene er strukturerte etter prinsippet HENSPE: H = HENDELSE E = EKSAKT POSISON N = NIVÅ S = SIKKERHET P = PASIENT(ER) E = EVAKUERING Nødnett er avhengig av strøm på batteriet i håndholdt terminal. Ved langvarig strømbrudd vil basestasjonen falle ut av drift. Operativt tidsrom etter strømbrudd varierer fra basestasjon til basestasjon. I Stange faller stasjonen ut etter 8 timer. DNK (Direktoratet for nødkommunikasjon) arbeider med løsninger for å sikre strøm til basestasjonen ved hjelp av aggregat. Per januar 2016 opplyser DNK at situasjonen i Stange kommune er uendret. På skadesteder med et lite avgrenset område kan håndholdt terminal brukes i modus som er uavhengig av basestasjon (Direk temodus). 10 14.1. Utfall av telefoni Kommunen har 2 satellitt-telefoner og kan kommunisere med andre kommuner, fylkesmann, nødetater m.fl.. Nummer til satellitt-telefoner fremgår av varslingsliste. 15. Dokumentasjon loggføring i CIM CIM er et styringssystem for sikkerhet og beredskap som er tatt i bruk i Stange kommune. Gjennom CIM kan kommunen kommunisere både internt og eksternt. CIM finnes også for mobile enheter slik at nøkkelpersoner som er fraværende raskt kan orientere seg om situasjonen. Alle kommuner er anbefalt fra DSB (direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) og fylkesmennene å bruke dette kriseverktøyet. CIM er ikke gradert. Det betyr at sensitiv informasjon ikke skal loggføres i CIM. 16. Oversikt over personell Hver virksomhet bruker eksisterende oversikter over ansatte. Det fremgår av oversikten hvilke personer som kan beordres. Oversikten omfatter personell som er mobiliseringsdisponert i Forsvaret og i Sivilforsvaret. Dersom kommunen mener det er behov for å beordre mobiliseringsdisponert personell i en beredskapssituasjon, skal forespørsel rettes til Helsedirektoratet via Fylkesmannen. Det bør fremgå av arbeidsavtalene at en person kan beordres i en situasjon med krise, katastrofe og krig. Kommunen skal sørge for å ha nødvendig personell til disposisjon i tilfelle krise, katastrofe og krig, jf forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap, 9. Ansvar: virksomhetsleder
17. Ressursdisponering og omlegging av drift se tiltakskort Kommunen har prosedyrer for ressursdisponering og omlegging av drift som sikrer nødvendig tjenesteytelse ved: a) Interne hendelser som vesentlig reduserer virksomhetens evne til å yte varer og tjenester, eksempelvis høyt sykefravær som følge av pandemisk influensa, norovirus (magesjau) og liknende. b) Eksterne hendelser som vil innebære en ekstraordinær belastning på virksomheten og som kan kreve en generell omstilling av den ordinære driften for å kunne øke kapasiteten, eksempelvis store ulykker i egen kommune eller region. 11 Det kan oppstå situasjoner som krever at kommunen i en periode må legge ned, legge om eller utvide ulike aktiviteter, alt etter hva som til en hver tid er mest nødvendig. Slike situasjoner kan være: Evakuering av personer som bor i institusjon eller har heldøgns helse- og omsorgstilbud. Evakueringsplan for brann iverksettes. Stange kommune sikrer at personene mottar lovpålagte tjenester fram til ordinær drift ved samarbeid mellom egne institusjoner, pårørende, og nabokommuner. Evakuering av legekontor, legevaktlokale, NAV-kontor Evakueringsplan for brann iverksettes. Ved langvarig opphør av driften i gjeldende lokaler sørges det for forsvarlige tjenester fram til ordinær drift gjennom samarbeid med fastleger, legevakt og NAV-kontorer i regionen. Langvarig svikt i kommunikasjon, strøm, vann, avløp og IKT til institusjoner, legekontor, legevakt, NAV-kontor, heldøgns helse- og omsorgstilbud, hjemmeboende som mottar helse- og omsorgstjenester. Tjenestetilbudet opprettholdes i henhold til prosedyrer og tiltakskort. Langvarig strømutfall i en ekstrem kuldeperiode Dett er et tema som fylkesmennene har brukt for å øve kommunene. Øvelser avdekker alltid sårbare områder. Etter øvelsen i Stange i november 2014 ble det vedtatt å sikre Stange legesenter med aggregat slik at kommunen alltid har et operativt legekontor ved strømutfall. Tiltaket skal utføres i løpet av 2016. Hedmarken legevakt har aggregat og kan drifte normalt i en situasjon med strømutfall. Ved store ulykker med behov for å omstille driften for å håndtere et større antall pasienter ut over vanlig akuttmedisinsk beredskap: Samarbeid med og mellom fastlegekontorene for å øke kapasiteten, for eksempel ved å avlyse planlagte konsultasjoner som kan vente, forlenge åpningstida, innhente ekstra ressurser. Interkommunal legevakt: Sette inn ekstra ressurser, fokus på prioritering (triagering), hvem kan vente Andre: frivillige organisasjoner En situasjon i nabokommune eller helseforetak som tilsier at Stange kommune må yte hjelp, for eksempel ved mottak av pasienter eller ved å hjelpe til med personell og utstyr.
Hamarregionen har interkommunale avtaler om legevakt, interkommunalt kriseteam, brann/redning. 18. Ressursoversikt materiell Oversikten inkluderer ressurser fra Sivilforsvar og samarbeidende frivillige organisasjoner, jf overordnet beredskapsplan 19. Informasjon Se kommunens plan for informasjonsberedskap, EQS ID: 100169 12 20. Normalisering se tiltakskort Tiltakskortet beskriver rutiner for hvordan en krise avsluttes formelt. Det skal også inneholde: a) Gjennomføring av evaluering b) Oppfølging av egne ansatte c) Oppfølgingsbehov overfor innbyggere, herunder psykososialt kriseteam C. OPERATIVT PLANVERK 21. Tiltakskort og innsatsplaner Tiltakskortene er basert på ROS-analyser. Mange tiltakskort er laget i forbindelse med kommunens overordnete beredskapsplan. De fleste beredskapssituasjoner har helsemessige og sosiale konsekvenser. Tiltakskort på helseberedskapsområdet er laget på virksomhetsnivå i samarbeid med Samfunnsmedisinsk enhet for Hamarregionen. Oversikt over hendelser der tiltakskort er utarbeidet i virksomhetene: Tiltakskortene ligger i EQS under relatert til helseberedskapsplanen. Hendelse Årsak Ansvar for utarbeidelse og vedlikehold Evakuering av institusjon eller hjem, bruk evakueringsplan ved brann Uvanlig høyt fravær * Brann/terror/annen ulykke Epidemi, for eksempel influensaeller norovirus Streik, annet Ansvarshavende (AH) Uvanlig stor pågang av pasienter Epidemi, ulykker Legevakt Akutt sykdom/skade uansett AH virksomhet Langvarig strømutfall AH Aggressive og utagerende personer Psykiatri/rus/annet AH VL Dato utført eller revidert
Varsling av psykososialt kriseteam: interkommunalt /kommunalt Varslingsliste intern og ekstern (dvs. i linje og ut til samhandlere) Oversikt over personell Normalisering a) Evaluering b) Oppfølging av egne ansatte c) Oppfølging av innbyggere, for eksempel kommunalt eller interkommunalt kriseteam Psyko-sosial krise Kan lages som et tiltakskort Kan lages som et tiltakskort Kommuneoverlegen VL VL VL sammen med annen kompetent person (intern eller ekstern) April-2016 April-2016 13 * Tiltak ved smittsomme sykdommer inkludert pandemi er beskrevet i kommunens smittevernog pandemiplan. D. AVTALER Nabokommuner i Hamarregionen omforente planer Samfunnsmedisinsk enhet for Hamarregionen har i samarbeid med kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange utarbeidet denne helseberedskapsplanen. Det er gjort tilpasninger i planen for hver kommune, ellers er den identisk for alle 4 kommunene. I noen situasjoner kan det være hensiktsmessig å ha avtale med kommuner utenfor vår region. Interkommunal legevakt. Hedmarken legevakt dekker Hamar, Løten, Stange og søndre del av Ringsaker (regulert via postnummer). Styringsgruppa for legevakta møtes 2 ganger i året. I helseberedskapssammenheng er legevakta å oppfattes som en virksomhet med plikt til å lage beredskapsplan og tiltakskort basert på ROS-analyser. Revisjonshyppighet skal være identisk med regional helseberedskapsplan, det vil si hvert 4. år. På bestilling fra rådmennene er det laget en legevaktutredning for Hedmarken legevakt. Utredningen var ferdigstilt 1. mai 2015. Kravene i den nye akuttmedisinforskriften er tatt inn i utredningen. Rådmennene har besluttet å etablere en felles daglegevakt. I tillegg er det startet en prosess for å endre organiseringen av Hedmarken legevakt. Interkommunalt kriseteam for Hamarregionen i helger og høytider. Plan for psykososial oppfølging ved kriser og katastrofer i Hamarregionen med tiltakskort ferdigstilles i mai 2016. Sykehuset Innlandet HF jf pkt. 7.2 Stange energi om prioritering ved knapphet og levering av aggregater, jf beredskapsplan. Lading av kommunens satellitt- og mobiltelefoner ved langvarig strømutfall: lokalene til Stange energi ved langvarig strømutfall bruk vakttelefonen til Stange energi (står på varslingslista). Leverandør av fjernvarme, jf beredskapsplan
Eidsiva opplyser at drift av fjernvarme går som normalt ved strømutfall, men at det må gjøres tilpasninger hos mottaker slik at vannet blir sirkulert i bygget. Det kan legges til rette for aggregat på sirkulasjonspumpe i bygget. Kommunen kan bestemme om dette bør være et krav ved nybygg med fjernvarme. Fastlegekontorene og tilbydere av private helse- og omsorgstjenester Fylkeskommunen disponering av egnete lokaler NAV sosial er i helseberedskapssammenheng å oppfatte som en virksomhet i kommunen. De har gjort selvstendige ROS-analyser med tilhørende tiltakskort. Frivillige organisasjoner Stange kommune har avtale med Stange Røde Kors og Romedal og Vallset Røde Kors. Navn på kontaktperson med mobilnummer og stedfortreder fremgår av beredskapsplanens varslingsliste. Av avtalen fremgår det hvilke ressurser (menneskelige og materielle) foreningen innehar, og hva som kan forventes av innsats. Apotek jf pkt. 9.1 Tilbydere av kost og losji Lokaler for EPS, kommunalt og/eller interkommunalt. Ved mindre hendelser brukes Stange helse- og omsorgssenter. Ved større hendelser: Stangehallen. Beredskapslederne i Hamar, Løten, Ringsaker og Stange møtes fast 2 ganger i året. Kommuneoverlegen i Samfunnsmedisinsk enhet med ansvar for helseberedskapsplaner deltar på møtene. I møtet 1. mars 2016 var samarbeid om EPS et av temaene. Det er enighet om å stille EPS-lokaler til rådighet for de andre kommunene ved hendelser der eget lokale ikke er tilstrekkelig eller tilgjengelig. 14 E. VEDLEGG 1. Varslingsliste (u. off.) 2. Tiltakskort (ligger under relatert i EQS) Oversikt over tiltakskortene fremgår av punkt 21 3. Plan for psykososial oppfølging ved kriser og katastrofer med tiltakskort I papirversjonen ligger planen som vedlegg til helseberedskapsplanen. I EQS ligger den som selvstendig plan under BEREDSKAP med alle tiltakskortene under relatert.
www.stange.no Tlf: 62 56 20 00 E-post: post@stange.kommune.no Adr: postboks 214, 2336 Stange