THE POWER TO MOVE YOU

PÅ BLÅ RESEPT FRA 15. SEPTEMBER 2012* * Refusjonsberettiget bruk og vilkår side 3 i brosjyren a. Se studiedesign A

Til pasienter med smerte og inflammasjon ARCOXIA (etoricoxib) er godkjent til følgende indikasjoner: 1 Refusjon Refusjonsberettiget bruk: Alvorlig og symptomgivende hofte- eller kneleddartrose. Revmatoid artritt, ankyloserende spondylitt. Kroniske smerter med betydelig redusert livskvalitet og funksjonsevne. Palliativ behandling i livets sluttfase. Kun til pasienter med risiko for å utvikle gastriske sår og/eller duodenalsår assosiert med bruk av ikke steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID), og der behandling med andre NSAID ikke antas å være tilstrekkelig. Artrose a 30-60 mg én gang daglig Revmatoid artritt b Bekhterevs sykdom b Smerter etter operativt inngrep i forbindelse med tannekstraksjon c 90 mg én gang daglig Refusjonskoder: ICPC ICD Kode Tekst Vilkår Kode Tekst Vilkår 71 Kroniske sterke smerter 111 71 Kroniske sterke smerter 111 90 Palliativ behandling i livets sluttfase 136 90 Palliativ behandling i livets sluttfase 136 L88 Reumatoid artritt/reumatisk sykdom M05 Seropositiv reumatoid artritt L89 Hofteleddartrose M06 Annen reumatoid artritt L90 Kneleddartrose M16 Hofteleddartrose L91 Polyartrose INA M17 Kneleddartrose M45 Ankyloserende spondylitt Vilkår: 111 Smerteanalyse skal være utført, og dokumenteres i journal. Det skal brukes et validert verktøy for diagnostikk, vurdering av smertegrad og evaluering av effekt av legemiddeltiltak. 136 Refusjon ytes selv om legemidlet skal brukes i mindre enn tre måneder Akutt urinsyregikt d 120 mg én gang daglig a. Dosen ved artrose skal ikke overskride 60 mg daglig. b. Dosen ved revmatoid artritt og Bekhterevs sykdom skal ikke overskride 90 mg daglig. c. Dosen ved akutte smerter etter operativt inngrep i forbindelse med tannekstraksjon skal ikke overskride 90 mg daglig, begrenset til maksimum 3 dagers behandling. d. Dosen ved akutt urinsyregikt skal ikke overskride 120 mg daglig, begrenset til maksimum 8 dagers behandling. Før forskrivning, vennligst se fullstendig preparatomtale for godkjente indikasjoner, dosering og forsiktighetsregler Før forskrivning, vennligst se fullstendig preparatomtale for godkjente indikasjoner, dosering og forsiktighetsregler

Effektiv ved artrose 3 I en 6-ukers klinisk studie med artrosepasienter: ARCOXIA 60 mg a én gang daglig var like effektiv som høydose diklofenak (50 mg tre ganger daglig) 3,b Smertelindring vurdert ved WOMAC smerteskala 3 Forbedring av verdiene på WOMAC delskala for stivhet og fysisk funksjon 3 Kombinerte primære endepukter (WOMAC delskala for smerte og fysisk funksjon og PGADS)* I en 12-ukers klinisk studie med artrosepasienter a ARCOXIA 30 mg b én gang daglig var like effektiv som høydose ibuprofen (800 mg tre ganger daglig) 4 Smertereduksjon (WOMAC delskala for smerte) c Bedring over 12 uker 4 Gjennomsnittlig endring fra baseline i smertenivå (mm) 0 10 20 30 40 R 2 ARCOXIA 60 mg en gang daglig (n=253) Diklofenak 50 mg tre ganger daglig (n=258) 4 p=ikke signifikant 6 MER SMERTE MINDRE SMERTE Minste kvadraters gjennomsnittlig endring 0 5 10 15 20 25 Placebo (n = 104) -16,53 til -13,55 c Ibuprofen 800 mg 3 ganger daglig (n = 210) -26,53 til -22,97 c ARCOXIA 30 mg b én gang daglig (n = 214) -27,89 til -23,68 c MER SMERTE MINDRE SMERTE Uker etter randomisering 30 P = Ikke signifikant Adaptert fra Zacher J et al. 3 Adaptert fra Wiesenhutter et al. 4 Pasientene beskrev bedring i effektendepunkter: WOMAC smerteskala WOMAC fysisk funksjon PGADS a. Dosen ved artrose skal ikke overskride 60 mg daglig 1 b. Se studiedesign B c. 0-100 mm VAS (0=ingen smerte til 100=ekstrem smerte) VAS = Visuell analog skala; WOMAC = Western Ontario and McMaster University index (pasientvurdering) a. Se studiedesign C b. Dosen ved artrose skal ikke overskride 60 mg daglig 1 c. Bredde i minste kvadraters gjennomsnittlig endring i primære endepunkter *PGADS = Patient Global Assessment of Disease Status; WOMAC = Western Ontario and McMaster University index (pasientvurdering)

Medal-programmet MEDAL Et langtidsprogram med 34 701 pasienter med artrose og revmatoid artritt a : Den første studieprogrammet med trombotiske kardiovaskulære hendelser som primært endepunkt 5 Kaplan-Meier estimater Kumulativ insidens av trombotiske kardiovaskulære hendelser (sammenslått MEDAL-program) 5,c ARCOXIA 60 mg og 90 mg hadde sammenlignbar forekomst av trombotiske kardiovaskulære hendelser vs diklofenak 150 mg 5,b 7 Antall individuelle trombotiske kardiovaskulære hendelser var den samme for Arcoxia og diklofenak 1 Definert som første kardiovaskulære hendelse, inkludert myokardinfarkt og slag 5 Gjennomsnittlig behandlingsvarighet var 18 måneder med en maksimal varighet opp til 3,5 år 5 Kumulativ insidens, % (95% KI) 6 5 4 3 2 1 ARCOXIA 60 mg eller 90 mg én gang daglig (320 hendelser) Diklofenak 75 mg to ganger daglig eller 50 mg tre ganger daglig (323 hendelser) Våre resultater viser at pasienter med revmatoid artritt eller artrose og som ble behandlet med etoricoxib, et COX-2 selektivt NSAID, hadde omtrent like mange trombotiske kardiovaskulære hendelser som diklofenakc, et tradisjonelt NSAID. Cannon et al. 5 0 0 6 12 18 24 30 36 42 Måneders oppfølgning Antall pasienter utsatt for risiko ARCOXIA 16 819 13 359 10 733 8 277 6 427 4 204 805 Diklofenak 16 483 12 800 10 142 7 901 6 213 3 832 815 Adaptert fra Cannon et al. 5 Medal-programmet ( N = 34 701) 5,6 MEDAL EDGE I EDGE II Studiestørrelse 23 504 7 111 4 086 Pasientpopulasjon artrose (~76%) / revmatoid artritt (~24%) artrose revmatoid artritt Primærhensikt kardiovaskulær sikkerhet gastrointestinal tolerabilitet gastrointestinal tolerabilitet Etoricoxib dose 60 mg eller 90 mg (artrose) / 90 mg (revmatoid artritt) 90 mg en gang daglig 90 mg en gang daglig Diklofenak dose 75 mg to ganger daglig 50 mg tre ganger daglig 75 mg to ganger daglig a. Se studiedesign D b. 75 mg to ganger daglig og 50 mg tre ganger daglig COX = cyclooxygenase; MEDAL = Multinational Etoricoxib vs Diclofenac Arthritis Long-term; NSAID = nonsteroidal anti-inflammatory drug Gjennomsnittlig varighet 20 måneder 9 måneder 19 måneder Maksimum varighet 40 måneder 16 måneder 34 måneder c. Per protokoll analyse

Medal-programmet: 34 701 pasienter 5 MEDAL undersøkte trombotisk kardiovaskulær sikkerhet hos et bredt spekter av pasienter med forskjellig medisinsk bakgrunn Det største og lengste kliniske studieprogram som sammenligner ARCOXIA med diklofenak 5,a 34 701 pasienter fikk ARCOXIA eller diklofenak 5,a MEDAL MEDAL-programmet omfattet en pasientpopulasjon med flere kardiovaskulære risikofaktorer 5 ARCOXIA (n = 17,412) Diklofenak (n = 17,289) 65 år 41,6% 41,4% Diabetes 10,4% 10,7% Vi forsøkte å studere et bredt spekter av pasienter for å simulere den generelle befolkningen med revmatoid artritt og artrose, og inkluderte derfor pasienter med en rekke kardio vaskulære risikofaktorer (inkludert pre-eksisterende kardiovaskulær sykdom) og gastrointestinale risikofaktorer. Cannon et al. 5 Hypertensjon 46,6% 47,6% Dyslipedemi 29,3% 29,1% Etablert aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom 11,6% 11,6% Røykere 11,7% 11,8% 2 kardiovaskulære risikofaktorer eller etablert aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom 37,8% 38,4% Brukte lavdose acetylsalisylsyre 34,6% 34,6% Adaptert fra Cannon et al. 5 Medal-programmet ( N = 34 701) 5,6 a. Se studiedesign D MEDAL EDGE I EDGE II Studiestørrelse 23 504 7 111 4 086 Pasientpopulasjon artrose (~76%) / revmatoid artritt (~24%) artrose revmatoid artritt Primærhensikt kardiovaskulær sikkerhet gastrointestinal tolerabilitet gastrointestinal tolerabilitet Etoricoxib dose 60 mg eller 90 mg (artrose) / 90 mg (revmatoid artritt) 90 mg en gang daglig 90 mg en gang daglig Diklofenak dose 75 mg to ganger daglig 50 mg tre ganger daglig 75 mg to ganger daglig Gjennomsnittlig varighet 20 måneder 9 måneder 19 måneder Maksimum varighet 40 måneder 16 måneder 34 måneder MEDAL = Multinational Etoricoxib vs Diclofenac Arthritis Long-term

MEDAL-PROGRAMmet Renovaskulære resultater 5 MEDAL MEDAL-studien (n=23 504) undersøkte renovaskulære hendelser hos pasienter med artrose og revmatiod artritt, og som fikk ARCOXIA eller diklofenak 5,a Ca 50% av pasientene hadde hypertensjon ved baseline 5,b Seponering pga hypertensjonsrelaterte bivirkninger var signifikant høyere for ARCOXIA 60 mg og 90 mg enn for diklofenak 150 mg 5,b,c Insidensen av seponering pga hypertensjonsrelaterte bivirkninger var mindre enn 3% i hver behandlingsgruppe Seponering pga ødemrelaterte bivirkninger var sammenlignbar for ARCOXIA 60 mg og diklofenak 150 mg, imidlertid var disse hendelsene signifikant høyere med ARCOXIA 90 mg vs diklofenak 5,c Insidens av hjertesvikt- bivirkninger var sammenlignbar mellom ARCOXIA 60 mg og diklofenak 150 mg, allikevel var det flere hendelser for ARCOXIA 90 mg vs diklofenak 5,c Insidens av hjertesvikt og seponering pga ødemer og hypertensjon i MEDAL-programmet (n=34 701) 5 Hjertesvikt MEDAL Artrose 60 mg MEDAL Artrose 90 mg MEDAL Revmatoid artritt 90 mg EDGE I Artrose 90 mg EDGE II Revmatoid artritt 90 mg Seponering pga ødemer MEDAL Artrose 60 mg MEDAL Artrose 90 mg MEDAL Revmatoid artritt 90 mg EDGE I Artrose 90 mg EDGE II Revmatoid artritt 90 mg Seponering pga hypertensjon MEDAL Artrose 60 mg MEDAL Artrose 90 mg MEDAL Revmatoid artritt 90 mg EDGE I Artrose 90 mg EDGE II Revmatoid artritt 90 mg Etoricoxib lavere Diklofenak lavere Insidens (%) av pasienter Etoricoxib Diklofenak b 0,3 0,2 0,7 0,3 0,6 0,3 0,1 0,1 0,3 0,2 0,8 0,7 1,9 0,8 1,0 0,6 0,9 0,7 1,1 0,4 2,2 1,6 2,5 1,1 2,4 1,6 2,3 0,7 2,5 1,5 6 4 2 0 2 4 6 Absolutt forskjell i insidens (% [95%KI]) Adaptert fra Cannon et al. 5 Medal-programmet ( N = 34 701) 5,6 a. Se studiedesign D b. I ARCOXIA-gruppen hadde 46,6% av pasientene hypertensjon ved baseline, i diklofenak gruppen, hadde 47,6% hypertensjon ved baseline c. 75 mg to ganger daglig eller 50 mg tre ganger daglig MEDAL = Multinational Etoricoxib vs Diclofenac Arthritis Long-term MEDAL EDGE I EDGE II Studiestørrelse 23 504 7 111 4 086 Pasientpopulasjon artrose (~76%) / revmatoid artritt (~24%) artrose revmatoid artritt Primærhensikt kardiovaskulær sikkerhet gastrointestinal tolerabilitet gastrointestinal tolerabilitet Etoricoxib dose 60 mg eller 90 mg (artrose) / 90 mg (revmatoid artritt) 90 mg en gang daglig 90 mg en gang daglig Diklofenak dose 75 mg to ganger daglig 50 mg tre ganger daglig 75 mg to ganger daglig Gjennomsnittlig varighet 20 måneder 9 måneder 19 måneder Maksimum varighet 40 måneder 16 måneder 34 måneder KI = konfidensintervall

MEDAL-PROGRAMmet Leverbivirkninger i MEDAL-programmet 5 ARCOXIA hadde signifikant færre seponeringer pga leverbivirkninger vs diklofenak 150 mg 5,a,b MEDAL Seponering pga leverbivirkninger 5,c-e I alle tre studienene var forekomsten av leverbivirkninger som resulterte i seponering signifikant lavere for ARCOXIA 60 mg og 90 mg sammenlignet med diklofenak 150 mg, både for artrosepasienter og pasienter med revmatoid artritt 5 Etoricoxib Lavere Diklofenak Lavere Insidens (%) av pasienter Etoricoxib Diklofenak b MEDAL Artrose 60 mg 0.3 1.8 MEDAL Artrose 90 mg 0.4 4.1 Medal-programmet ( N = 34 701) 5,6 MEDAL EDGE I EDGE II Studiestørrelse 23 504 7 111 4 086 Pasientpopulasjon artrose (~76%) / revmatoid artritt (~24%) artrose revmatoid artritt Primærhensikt kardiovaskulær sikkerhet gastrointestinal tolerabilitet gastrointestinal tolerabilitet Etoricoxib dose 60 mg eller 90 mg (artrose) / 90 mg (revmatoid artritt) 90 mg en gang daglig 90 mg en gang daglig Diklofenak dose 75 mg to ganger daglig 50 mg tre ganger daglig 75 mg to ganger daglig Gjennomsnittlig varighet 20 måneder 9 måneder 19 måneder Maksimum varighet 40 måneder 16 måneder 34 måneder MEDAL Revmatoid artritt 90 mg 0.4 1.7 EDGE I Artrose 90 mg 0.3 5.0 EDGE II Revmatoid artritt 90 mg 0.3 1.5 6 4 2 0 2 4 6 Absolutt forskjell i insidens (% [95%KI]) Adaptert fra Cannon et al. 5 a. Se studiedesign D b. 75 mg to ganger daglig eller 50 mg tre ganger daglig MEDAL = Multinational Etoricoxib vs Diclofenac Arthritis Long-term c. Basert på modifisert intention-to-treat (mitt) analyse d. Inkluderer noen kliniske bivirkninger e. Flere pasienter som brukte diklofenak 150 mg seponerte pga signifikante unormale leververdier (ASAT, ALAT) enn pasienter som fikk Arcoxia 60 mg og 90 mg KI = konfidensintervall

MEDAL-PROGRAMmet gastrointestinale tolerabilitetsresultater 5 ARCOXIA 60 mg og 90 mg viste bedre MEDAL gastrointestinal tolerabilitet og bedre sikkerhet med hensyn til perforasjoner, ulcerasjoner og blødninger (PUBs) vs diklofenak 150 mg 5,a-c Seponeringer var signifikant lavere med ARCOXIA 60 mg og 90 mg sammenlignet med diklofenak 150 mg hos både artrose og revmatoid artritt pasienter i EDGE, EDGE II og MEDAL-studien (p<0,001) 5,d Forekomst av bekreftede øvre, kliniske gastrointestinale hendelser (PUBs) var signifikant lavere med ARCOXIA vs diklofenak med henholdsvis 0,67 (95% KI 0,57-0,77) vs 0,97 (0,85-1,10), HR 0,69 (0,57-0,83) 5,e Forekomst av kompliserte, øvre, kliniske gastrointestinale hendelser (PUBs) mellom ARCOXIA og diklofenak var sammenlignbar (henholdsvis 0,30 vs. 0,32) 5 Forekomst av bekreftede kompliserte, nedre, kliniske gastrointestinale hendelser (POBs) mellom ARCOXIA og diklofenak var sammenlignbar (henholdsvis 0,32 vs 0,38) 5 Gastrointestinal tolerabilitet hos pasienter med artrose og revmatoid artritt (n=34 701) 5,7,8,9,f Seponering pga gastrointestinale bivirkninger (hendelser/100 pasientår) f 25 20 15 10 5 0 3,8 ARCOXIA 60 mg eller 90 mg Diklofenak 150 mg c 6,8 60 mg Artrose 8,2 12,6 90 mg Artrose 4,2 7,4 90 mg Revmatoid artritt 90 mg Revmatoid artritt 90 mg Artrose MEDAL-Studien EDGE II EDGE I 3,9 5,6 9,41 19,23 Figuren er utarbeidet av MSD basert på data fra Bernard Combe et al. 7 Kruger et al. 8 Baraf et al. 9 Medal-programmet ( N = 34 701) 5,6 a. Se studiedesign D b. Basert på mitt analyse. mitt= modifisert intention-to-treat c. 75 mg to ganger daglig eller 50 mg tre ganger daglig d. Diskontinuering pga av kliniske eller labrelaterte GI bivirkninger, inkludert leverbivirkninger e. Antall hendelser per 100 pasientår EDGE = Etorixcoxib vs Diclofenac Sodium Gastrointestinal Tolerability and Effectiveness; MEDAL = Multinational Etoricoxib vs Diclofenac Arthritis Long-term; POBs = perforasjoner, obstruksjoner og blødninger; PUBs = perforasjoner, magesår og blødninger MEDAL EDGE I EDGE II Studiestørrelse 23 504 7 111 4 086 Pasientpopulasjon artrose (~76%) / revmatoid artritt (~24%) artrose revmatoid artritt Primærhensikt kardiovaskulær sikkerhet gastrointestinal tolerabilitet gastrointestinal tolerabilitet Etoricoxib dose 60 mg eller 90 mg (artrose) / 90 mg (revmatoid artritt) 90 mg en gang daglig 90 mg en gang daglig Diklofenak dose 75 mg to ganger daglig 50 mg tre ganger daglig 75 mg to ganger daglig Gjennomsnittlig varighet 20 måneder 9 måneder 19 måneder Maksimum varighet 40 måneder 16 måneder 34 måneder f. Laboratorierelatert og kliniske GI-bivirkninger kombinert fra EDGE I og II, kun kliniske GI-bivirkninger fra MEDAL-studien (etter 12 måneder)

Tolerabilitet 1 Bivirkninger infeksiøse og parasitære sykdommer sykdommer i blod og lymfatiske organer forstyrrelser i immunsystemet stoffskifte og ernæringsbetingede sykdommer psykiatriske lidelser Vanlige ( 1/100, <1/10) alveolar osteitt ødem/væskeretensjon Mindre vanlige ( 1/1000, <1/100) gastroenteritt, infeksjon i de øvre luftveier, urinveisinfeksjon anemi (primært assosiert med gastrointestinal blødning), leukopeni, trombocytopeni. nedsatt eller økt appetitt, vektøkning angst, depresjon, nedsatt mental klarhet/årvåkenhet nevrologiske sykdommer svimmelhet, hodepine smaksforandring, insomnia, parestesi/hypestesi, søvnighet øyesykdommer tåkesyn, konjunktivitt sykdommer i øre og tinnitus, vertigo labyrint hjertesykdommer palpitasjoner atrieflimmer, kongestiv hjertesvikt, uspesifikke EKG-forandringer, angina pectoris, hjerteinfarkt* karsykdommer hypertensjon rødming, cerebrovaskulær hendelse*, transitorisk iskemisk attakk (TIA) sykdommer i respirasjons hoste, dyspné, neseblødning organer, thorax og mediastinum gastrointestinale sykdommer sykdommer i lever og galleveier hud og underhudssykdommer sykdommer i muskler, bindevev og skjelett sykdommer i nyre og urinveier generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet undersøkelser gastrointestinale lidelser (f.eks.abdominalsmerte, flatulens og halsbrann), diaré, dyspepsi, epigastrisk ubehag, kvalme oppblåst mage, syrerefluks, endret tarmbevegelsesmønster, obsti-pasjon, tørr munn, gastroduodenalt ulcus, irritabel tarmsyndrom, øsofagitt, munnsår, oppkast, gastritt Sjeldne ( 1/10 000, < 1/1000) Svært sjeldne (<1/10 000) overfølsomhetsreaksjoner, inkludert angioødem, anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner inkludert sjokk forvirring, hallusinasjoner hypertensiv krise bronkospasme peptisk sår inkludert gastrointestinal perforasjon og blødning (hovedsakelig hos eldre) Ikke kjent: rastløshet takykardi, arytmi vaskulitt pankreatitt økninger i ALAT og ASAT hepatitt gulsot, leversvikt ekkymose ansiktsødem, kløe, utslett erytem urtikaria, Steven-Johnson syndrom, toksisk epidermal nekrolyse muskelkramper/spasmer, smerter/stivhet i muskel/skjelett proteinuri, økt serumkreatinin nedsatt nyrefunksjon, inkludert nyresvikt, vanligvis reversibel når behand lingen stoppes asteni/fatigue, influensalignende brystsmerter sykdom forhøyede nivåer av BUN (blod-ureanitrogen), økning av kreatininfosfokinase, hyperkalemi, økning av urinsyre reduksjon av natrium i blodet fast lokalisert hudlesjon (fixed drug eruption) Kardiovaskulær sikkerhetsoppsummering Beslutningen om å forskrive en selektiv COX-2-hemmer skal bygge på en vurdering av den enkelte pasients samlede risiko Fordi kardiovaskulær risiko ved bruk av etorikoksib kan øke med dose og behandlingsvarighet, skal kortest mulig behandlingsvarighet og laveste effektive døgndose benyttes. Kontraindikasjoner (kardiovaskulære): Hjertesvikt (NYHA II-IV) Pasienter med hypertensjon hvor blodtrykket ikke er tilfredsstillende kontrollert Etablert iskemisk hjertesykdom og/eller cerebrovaskulær sykdom Perifer arteriesykdom Advarsler og forsiktighetsregler (kardiovaskulære): Kliniske studier antyder at legemiddelgruppen selektive COX-2 hemmere kan være assosiert med en risiko for trombotiske hendelser (spesielt hjerteinfarkt og slag) i forhold til placebo og noen NSAIDs Pasienter med vesentlige risikofaktorer for kardiovaskulære hendelser (som hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking) skal bare behandles med etorikoksib etter grundig overveielse Selektive COX-2 hemmere kan ikke erstatte acetylsalisylsyre til profylakse mot kardiovaskulære tromboemboliske sykdommer, på grunn av deres manglende platehemmende effekt. Derfor skal ikke platehemmende behandling avbrytes Som for andre legemidler som hemmer prostaglandinsyntesen, har væskeretensjon, ødem og hypertensjon blitt observert hos pasienter som bruker etorikoksib. Det bør utvises forsiktighet hos pasienter med tidligere hjerte svikt, venstre ventrikkeldysfunksjon eller hypertensjon, og hos pasienter som har hatt ødem av annen årsak. Dersom det foreligger kliniske bevis på forverret tilstand hos disse pasientene, bør det settes i gang hensiktsmessige tiltak, inkludert seponering av etorikoksibbehandling Etorikoksib kan være assosiert med hyppigere og mer alvorlig hypertensjon enn andre NSAIDs og selektive COX-2 hemmere, spesielt ved høye doser. Derfor må spesiell oppmerksomhet rettes mot monitorering av blodtrykket i løpet av behandlingen med etorikoksib. Hvis blodtrykket øker vesentlig, skal alternativ behandling vurderes Følgende alvorlige bivirkninger er rapportert i forbindelse med bruk av NSAIDs og kan ikke utelukkes for etorikoksib: nefrotoksisitet inkludert interstitiell nefritt og nefrotisk syndrom; levertoksisitet * Basert på analyser av placebo og aktivt kontrollerte langtidsstudier har selektive COX-2 hemmere blitt assosiert med en økende risiko for trombotiske arterielle hendelser inkludert hjerteinfarkt og slag. Det er usannsynlig at den absolutte økningen i risiko for slike hendelser vil overstige 1% per år basert på eksisterende data (mindre vanlige) inkludert leversvikt. ALAT = alaninaminotransferase; ASAT = aspartataminotransferase; EKG = elektrokardiogram; GI = gastroinstestinal

Viktig sikkerhetsinformasjon ARCOXIA Indikasjoner og dosering: Symptomatisk behandling av artrose - 30 mg én gang daglig. Ved utilstrekkelig symptomlindring, kan en økning av dosen til maksimalt 60 mg én gang daglig øke effekten. Ved fravær av økt terapeutisk effekt, bør andre behandlingsalternativer vurderes. Symptomatisk behandling av revmatoid artritt og Bekhterevs sykdom - Maksimalt 90 mg én gang daglig Smerte og tegn på inflammasjon assosiert med akutt urinsyregikt. - Maksimalt 120 mg én gang daglig, i inntil 8 dager. Korttidsbehandling av moderat smerte etter operativt inngrep i forbindelse med tannekstraksjon - Maksimalt 90 mg én gang daglig, i inntil 3 dager. Enkelte pasienter kan trenge tilleggsbehandling med postoperativ smertelindring. Fordi kardiovaskulær risiko ved bruk av Arcoxia kan øke med dose og behandlingsvarighet, skal kortest mulig behandlingsvarighet og laveste effektive døgndose benyttes. Pasientens behov for symptomlindring og effekten av behandlingen skal revurderes jevnlig, spesielt hos pasienter med artrose. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene Aktivt magesår eller gastrointestinal (GI) blødning Tidligere bronkospasme, akutt rhinitt, nasale polypper, angionevrotisk ødem, urtikaria eller allergilignende reaksjoner ved bruk av acetylsalisylsyre eller andre NSAIDs, inkl. COX-2-hemmere Graviditet og amming Alvorlig leverdysfunksjon (serum-albumin <25 g/liter eller «Child-Pugh score» 10) Kreatininclearance <30 ml/minutt Barn og ungdom <16 år Inflammatorisk tarmsykdom Hjertesvikt (NYHA II-IV) Ukontrollert hypertensjon med vedvarende forhøyet blodtrykk > 140/90 mmhg Etablert iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom og/eller cerebrovaskulær sykdom Forsiktighet ved behandling av pasienter med: økt risiko for å utvikle GI-komplikasjoner med NSAIDs; eldre, pasienter som samtidig bruker et annet NSAID/acetylsalisylsyre, eller pasienter med tidligere GI-sykdom (som sår eller blødning) trombotiske hendelser (spesielt hjerteinfarkt og slag) eller som bruker warfarin eller andre orale antikoagulantia vesentlige risikofaktorer for kardiovaskulære hendelser (som hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes, røyking) tidligere hjertesvikt, venstre ventrikkeldysfunksjon eller hypertensjon, eller ødem av annen årsak. Ved forverret tilstand hos disse pasientene, bør det settes i gang hensiktsmessige tiltak, inkl. seponering av Arcoxia. dehydrering; rehydrering anbefales før behandlingsstart Arcoxia kan maskere feber og andre tegn på inflammasjon eller infeksjon. Alvorlige hudreaksjoner, noen av dem fatale, inkludert eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse i sammenheng med bruk av NSAIDs og noen selektive COX-2 hemmere har svært sjelden blitt rapportert etter markedsføring. Pasientene synes å ha høyest risiko for å oppleve disse reaksjonene tidlig i behandlingsperioden; de fleste tilfellene oppstår i løpet av den første behandlingsmåneden. Alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner (som anafylakse og angioødem) har blitt rapportert hos pasienter som har fått Arcoxia. Noen selektive COX-2 hemmere har blitt forbundet med økt risiko for hudreaksjoner hos pasienter med tidligere lege middelallergi. Arcoxia skal seponeres ved første tegn til utslett, mukosale lesjoner eller andre tegn på overfølsomhet. Oppfølging: Oppfølging er viktig ved bruk hos eldre og pasienter med nedsatt nyre-, lever- eller hjertefunksjon. Protrombintiden (INR) bør følges nøye hos pasienter som bruker orale antikoagulasjonsmidler, spesielt de første dagene etter oppstart med Arcoxia, eller dersom dosen endres. Arcoxia kan være assosiert med hyppigere og mer alvorlig hypertensjon enn andre NSAIDs og selektive COX-2-hemmere, spesielt ved høye doser. Blodtrykket bør kontrolleres innen 2 uker fra oppstart og deretter regelmissig under behandling. Hvis blodtrykket øker vesentlig, skal alternativ behandling vurderes. Pasienter som tidligere har hatt signifikant nedsatt nyrefunksjon, ukompensert hjertesvikt eller cirrhose, er spesielt utsatt. Hos disse pasientene bør oppfølging av nyrefunksjonen også vurderes. Pasienter med symptomer og/eller tegn på leverdysfunksjon, eller som har avgitt unormal leverfunksjonsprøve, bør overvåkes. Ved vedvarende tegn på leverinsuffisiens eller unormale leverfunksjonsverdier (3 øvre normalgrense) bør Arcoxia seponeres. Bruk i spesielle populasjoner: Nedsatt leverfunksjon: Uavhengig av indikasjon bør følgende maksimaldoser ikke overskrides: Ved mild nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh score 5-6) 60 mg én gang, og ved moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh score 7-9) 30 mg én gang daglig. Klinisk erfaring er begrenset, spesielt hos pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon, og forsiktighet bør utvises. Arcoxia er kontraindisert ved sterkt nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh score 10) pga. manglende klinisk erfaring. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering er nødvendig ved kreatininclearance 30 ml/min. Bruk av Arcoxia hos pasienter med kreatininclearance < 30 ml/min er kontraindisert. Barn: Arcoxia er kontraindisert hos barn og ungdom under 16 år Graviditet og amming: Arcoxia er kontraindisert Interaksjoner: Orale antikoagulantia: Samtidig bruk av warfarin kan øke INR. Diuretika, ACE-hemmere og angiotensin II antagonister: NSAIDs kan redusere effekten av diuretika og andre antihypertensive legemidler. Ved nedsatt nyrefunksjon (f.eks. dehydrerte pasienter eller eldre pasienter med nedsatt nyrefunksjon) kan samtidig administrasjon av en ACE-hemmer eller angiotensin II antagonist og legemidler som hemmer cyklooksygenase medføre ytterligere forverring av nyrefunksjonen, inkludert mulig akutt nyresvikt, som vanligvis er reversibel. Kombinasjon brukes med forsiktighet. Acetylsalisylsyre (ASA): Arcoxia kan brukes samtidig med lavdose ASA, kombinasjon kan imidlertid medføre økt hyppighet av GI-sårdannelse eller andre komplikasjoner sammenlignet med bruk av Arcoxia alene. Kombinasjon med høydose ASA eller andre NDAIDs anbefales ikke. Arcoxia kan ikke erstatte ASA til profylakse mot kardiovaskulære tromboemboliske sykdommer på grunn av manglende platehemmende effekt. Bivirkninger: De vanligste rapporterte er: Magesmerter, halsbrann, flatulens, diaré, dyspepsi, epigastrisk ubehag og kvalme, palpitasjoner, hypertensjon, ekkymose, alveolar osteitt, økninger i ALAT og ASAT, svimmelhet, hodepine, ødem/væskeretensjon, asteni/fatigue og influensalignende sykdom. I en stor kardiovaskulær endepunktsdrevet studie (MEDAL) med 23 504 OA- og RA-pasienter ble kun alvorlige bivirkninger og seponering pga. bivirkninger registrert. Det var ingen signifikant forskjell i hyppigheten av kardiovaskulære trombotiske hendelser mellom Arcoxia 60-90 mg og diklofenak 150 mg. Hyppighet av seponering pga. hypertensjonrelaterte bivirkninger (alle < 3%) var statistisk signifikant høyere for Arcoxia enn for diklofenak. Hyppigheten av hjertesvikt (seponering og alvorlige hendelser) og seponering pga ødem var sammenlignbar mellom Arcoxia 60 mg og diklofenac, mens man så høyere hyppighet for Arcoxia 90 mg sammenlignet med diklofenak. I kliniske studier utenom studiene i MEDAL-programmet som omfattet Arcoxia 60 mg daglig i 12 uker, var det ingen merkbar forskjell i hyppigheten av bekreftede alvorlige trombotiske kardiovaskulære hendelser mellom pasienter som fikk Arcoxia, placebo eller NSAIDs bortsett fra naproksen. Hyppigheten av disse hendelsene var likevel høyere hos pasienter som fikk Arcoxia sammenliknet med pasienter som fikk naproksen 500 mg to ganger daglig. Detaljert informasjon om bl.a. effekt og sikkerhet kan finnes i gjeldende preparatomtale og www.felleskatalogen.no

STUDIEDESIGN Studiedesign A: (Malmstrom K. et al.) En randomisert,dobbelt-blind og aktiv-komparator-kontrollert, parallell-gruppe, dose-respons studie med 398 menn og kvinner 16 år eller eldre, med moderat til sterk smerte etter tannekstraksjon av 2 eller flere jeksler hvor minst en var i kjevebein. Behandlingen bestod av ARCOXIA 60 (n=75), 120 (n=76), 180 (n=74), og 240 (n=76) mg en gang daglig, ibuprofen 400 mg daglig (n=48), eller placebo (n=49). Pasientene rapporterte smerteintensitet og smertelindring i en dagbok i 24 timer etter dosering. Smertelindrende effekt ble fastsatt med to pasientkontrollerte stoppeklokker; den første stoppeklokken ble stoppet når pasientene oppnådde følbar smertelindring, og den andre ble stoppet når de oppnådde meningsfull smertelindring. Primærendepunktet var total smertelindring ved 8 timer (TOPAR8). Studiedesign B: (Zacher J. et al.) I denne dobbelt-blinde, parallel gruppe, aktiv komparator kontrollerte studien, ble 516 pasienter med artrose i kne eller hofte med smerte som blusset opp etter en ukes NSAID washout, randomisert til ARCOXIA 60 mg en gang daglig eller diklofenak 150 mg (50 mg tre ganger daglig) i seks uker. Primært endepunkt var Western Ontario and McMaster Universities (WOMAC) artrose Index smerte subskala; andre endepunkter var WOMAC stivhet og fysisk funksjon subskalaer og Patient Global Assessment of Response to Therapy (PGART). Effekten ble vurdert ved baseline og randomisering og ved to ukers intervaller med aktiv behandling; PGART og WOMAC smerte gående på flatt underlag ble evaluert fire timer etter morgendoseringen på dagene 1 og 2. PGART målte effekten på studiemedisinen fra pasientenes perspektiv. Pasientene ble spurt om å vurdere responsen på artrosen av studiemedisinen: 0=ingen (ikke bra i det hele tatt ineffektiv); 1=dårlig (noe effekt, men ikke tilfredsstillende); 2=grei (grei effekt, men kan bli bedre); 3=god (tilfredsstillende effekt med noen episoder med smerte og/eller stivhet); 4=utmerket (ideell respons, smertefri). Studiedesign C: (Wiesenhutter et al.): I denne placebo-kontrollerte, dobbelt-blinde, og aktiv komparator-kontrollerte studien ble 528 (61-senter) pasienter med artrose i kne eller hofte som opplevde at artrose smerter blusset opp etter en ikke-steroid anti-inflammatorisk behandling utvaskingsperiode randomisert til ARCOXIA 30 mg én gang daglig,ibuprofen 2400 mg / dag (800 mg 3 ganger daglig) eller placebo i 12 uker. De primære effektendepunkter inkluderte WOMAC smerte, og fysisk funksjon subskala,og PGADS (0 - til 100-mm visuell analog skala). Sekundære endepunkter inkluderte Pasient Global Assessment of Response to Therapy, Investigator Global Assessment of Disease Status, Investigator Global Assessment of Response to Therapy, WOMAC stivhet subskalaen, WOMAC totale poengskala og subskala gjennomsnitt, WOMAC spørsmål om smerte mens man går på et flatt underlag, ømme ledd, og andel av pasientene som gikk ut av studien på grunn av manglende effekt, og rescue paracetamol bruk. Effekten ble evaluert ved 2, 4, 8 og 12 uker etter behandlingsstart, og bivirkningene ble dokumentert gjennom hele studieperiode Studiedesign D: (Cannon CP. et al.) MEDAL-programmet sammenslåtte data fra 3 randomiserte, dobbelt-blinde, aktiv-komparator-kontrollerte kliniske studier: MEDAL-programmet, Etoricoxib vs. Diclofenac Sodium Gastrointestinal Tolerability and Effectiveness (EDGE) studien og EDGE II studien. Studiene inkluderte 34 701 pasienter med artrose eller revmatoid artritt som trengte en kronisk behandling med et NSAID. Behandlingsgruppene var randomisert til enten ARCOXIA 60 mg eller 90 mg eller diklofenak 150 mg (75 mg to ganger daglig eller 50 mg tre ganger daglig). Gjennomsnittelig varighet av eksponering av studiemedikamentene var 18,2 måneder for ARCOXIA og 17,7 måneder for diklofenak. Primærmålet for MEDAL-programmet var å sammenligne trombotiske kardiovaskulære hendelser med ARCOXIA og diklofenak ved langtids-behandling. Primærhypotesen var at ARCOXIA ikke vil være dårligere enn diklofenak, definert som en øvre grense på <1,3 for 95 % konfidensintervall for hasard ratio for trombotiske kardiovaskulære hendelser i en per-protokoll populasjon. Trombotisk kardiovaskulær hendelse ble definert som den første hendelse av følgende fatale og ikke-fatale hendelser: myokardinfarkt, ustabil angina pectoris, intrakardial blodpropp, resuscitert hjertestans, trombotisk slag, cerebrovaskulær trombose, TIA. perifer venetrombose, lungeemboli, perifer arterietrombose, eller brå og/eller uforklarelig død. Andre sikkerhetsendepunkter inkluderte diskontinueringer pga hypertensjon, ødem, nyredysfunksjon, gastrointestinale bivirkninger, unormale leverfunksjonsprøver eller andre leverhendelser. Per protokoll analysen ble brukt for primæranalysen. REFERANSER 1. Arcoxia preparatomtale 2. Malmstrom K, Sapre A, Coughlin H et al. Etoricoxib in acute pain associated with dental surgery: A randomized, double-blind, placebo- and active comparator-controlled dose-ranging study. Clin Ther 2004;26:667-679. 3. Zacher J, Feldman D, Gerli R et al. For the Etoricoxib OA Study Group. A comparison of the therapeutic efficacy and tolerability of etoricoxib and diclofenac in patients with osteoarthritis. Curr Med Res Opin 2003;19(8):725-736. 4. Wiesenhutter CW, Boice JA, Ko A, et al. Evaluation of the comparative efficacy of etoricoxib and ibuprofen for treatment of patients with osteoarthritis: a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Mayo Clin Proc. 2005;80(4):470-479. 5. Cannon CP, Curtis SP, FitzGerald GA et al. Cardiovascular outcomes with etoricoxib and diclofenac in patients withosteoarthritis and rheumatoid arthritis: Results from the Multinational Etoricoxib and Diclofenac Arthritis Long-term (MEDAL) Program. Lancet 2006;368:1771-1781. 6. Cannon CP, Curtis SP, Bolognese JA, et al. For the MEDAL Steering Committee. Clinical trial design and patient demographics of the Multinational Etoricoxib and Diclofenac Arthritis Long-term (MEDAL) Study Program: cardiovascular outcomes with etoricoxib versus diclofenac in patients with osteoarthritis and rheumatoid arthritis. Am Heart J. 2006;152(2):237-245. 7. Bernard Combe et al. Cardiovascular safety and gastrointestinal tolerability of etoricoxib vsdiclofenac in a randomized controlled clinical trial (The MEDAL study); Rheumatology 2009;48:425 432 8. Kruger et al. Gastrointestinal tolerability of etoricoxib in rheumatoid arthritis patients: results of the etoricoxib vs diclofenac sodium gastrointestinal tolerability and effectiveness trial (EDGE-II) Ann Rheum Dis 2008;67:315 322 9. Baraf et al. Gastrointestinal Side Effects of Etoricoxib in Patients with Osteoarthritis: Results of the Etoricoxib versus Diclofenac Sodium Gastrointestinal Tolerability and Effectiveness (EDGE) Trial: J Rheumatol 2007;34;408-420

Arcoxia MSD Antiflogistikum. ATC-nr.: M01A H05 TABLETTER 30 mg, 60 mg, 90 mg og 120 mg: Hver tablett inneh.: Etorikoksib 30 mg, resp. 60 mg, 90 mg og 120 mg, laktosemonohydrat 1 mg, resp. 3 mg, 4 mg og 5 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigotin (E 132), jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Indikasjoner: Symptomatisk behandling av artrose (OA), revmatoid artritt (RA), Bekhterevs sykdom samt ved smerte og tegn på inflammasjon assosiert med akutt urinsyregikt. Korttidsbehandling av moderat smerte etter operativt inngrep i forbindelse med tannekstraksjon. Beslutningen om å forskrive en selektiv COX-2-hemmer skal bygge på en vurdering av den enkelte pasients samlede risiko. Dosering: Artrose: Anbefalt dose er 30 mg 1 gang daglig. Hos pasienter hvor dette ikke gir tilstrekkelig symptomlindring, kan økning av dosen til 60 mg daglig øke effekten. Ved fravær av økt terapeutisk effekt, bør andre behandlingsalternativer vurderes. Dosen skal ikke overskride 60 mg daglig. Revmatoid artritt: Anbefalt dose er 90 mg 1 gang daglig. Dosen skal ikke overskride 90 mg daglig. Bekhterevs sykdom: Anbefalt dose er 90 mg 1 gang daglig. Dosen skal ikke overskride 90 mg daglig. Akutt urinsyregikt: Anbefalt dose er 120 mg 1 gang daglig. Dosen skal ikke overskride 120 mg daglig, begrenset til maks. 8 dagers behandling, og bør kun tas i perioder med akutte symptomer. Smerter etter operativt inngrep i forbindelse med tannekstraksjon: Anbefalt dose er 90 mg 1 gang daglig. Dosen skal ikke overskride 90 mg daglig, begrenset til maks. 3 dagers behandling, og bør kun tas i perioder med akutte symptomer. Enkelte pasienter kan trenge tilleggsbehandling med postoperativ smertelindring. Fordi kardiovaskulær risiko ved bruk av etorikoksib kan øke med dose og behandlingsvarig het, skal kortest mulig behandlingsvarighet og laveste effektive døgndose benyttes. Behov for symptomlindring og effekt av behandlingen skal revurderes jevnlig, spesielt hos pasienter med artrose. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering er nødvendig ved kreatininclearance 30 ml/minutt. Kontraindisert ved kreatininclearance <30 ml/minutt. Nedsatt leverfunksjon: Ved mild nedsatt leverfunksjon («Child-Pugh score» 5-6) bør ikke dosen på 60 mg daglig overstiges, uavhengig av indikasjon. Ved moderat nedsatt leverfunksjon («Child-Pugh score» 7-9) bør ikke dosen på 30 mg daglig overstiges, uavhengig av indikasjon. Klinisk erfaring er begrenset, spesielt hos pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon, og forsiktighet bør utvises. Ingen erfaring ved sterkt nedsatt leverfunksjon (kontraindisert). Administrering: Kan tas med eller uten mat. Effekten kan inntre raskere hvis preparatet tas uten mat. Når rask symptomlindring er nødvendig, bør dette tas hensyn til. Tablettene bør ikke deles eller knuses. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Aktivt magesår eller aktiv gastrointestinal (GI) blødning. Tidligere bronkospasme, akutt rhinitt, nasale polypper, angio nevrotisk ødem, urticaria eller allergilignende reaksjoner ved bruk av acetylsalisylsyre eller andre ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs), inkl. COX-2-hemmere. Graviditet og amming. Alvorlig leverdysfunksjon (serum-albumin <25 g/liter eller «Child- Pugh score» 10). Kreatininclearance <30 ml/minutt. Barn og ungdom <16 år. Inflammatorisk tarmsykdom. Kongestiv hjertesvikt (NYHA II-IV). Ukontrollert hypertensjon med vedvarende forhøyet blodtrykk over 140/90 mm Hg. Etablert iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom og/eller cerebrovaskulær sykdom. Forsiktighetsregler: Komplikasjoner i øvre gastrointestinaltraktus er sett ved bruk av etorikoksib, noen med fatalt resultat. Forsiktighet ved behandling av pasienter med økt risiko for å utvikle gastrointestinale komplikasjoner ved bruk av NSAIDs; eldre, pasienter som samtidig bruker et annet NSAID eller acetylsalisylsyre, eller pasienter med tidligere gastrointestinal sykdom, som sårdannelse eller GI-blødning. Samtidig bruk av etorikoksib og acetylsalisylsyre (selv ved lave doser) gir en ytterligere økt risiko for gastrointestinale bivirkninger (gastrointestinal sårdannelse eller andre gastrointestinale kompli kasjoner). Oppfølging er viktig ved bruk hos eldre og pasienter med nedsatt nyre-, lever- eller hjertefunksjon. Selektive COX-2-hemmere kan være assosiert med en risiko for trombotiske hendelser (spesielt hjerteinfarkt og slag). Kortest mulig behandlingsvarighet og laveste effektive døgndose benyttes, og effekten revurderes jevnlig (spesielt ved artrose). Pasienter med vesentlige risikofaktorer for kardiovaskulære hendelser (som hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking) skal bare behandles med etorikoksib etter grundig overveielse. Selektive COX-2-hemmere har ikke platehemmende effekt, og kan ikke erstatte acetylsalisylsyre til profylakse mot kardiovaskulære tromboemboliske sykdommer. Platehemmende behandling skal derfor ikke avbrytes. Forsiktighet utvises når etorikoksib gis sammen med warfarin eller andre orale anti koagulantia. Væskeretensjon, ødem og hypertensjon er observert. NSAIDs kan forbindes med nyutviklet eller tilbakefall av kongestiv hjertesvikt. Forsiktighet hos pasienter med tidligere hjertesvikt, venstre ventrikkeldysfunksjon eller hypertensjon, eller ødem av annen årsak. Ved forverret tilstand hos disse pasientene, bør det settes i gang hensikts messige tiltak, inkl. seponering av preparatet. Etorikoksib kan være assosiert med hyppigere og mer alvorlig hypertensjon enn andre NSAIDs og selektive COX-2-hemmere, spesielt ved høye doser. Derfor må spesiell oppmerksomhet rettes mot monitorering av blodtrykket i løpet av behandlingen. Blodtrykket kontrolleres innen 2 uker etter behandlingsstart og følges opp regelmessig. Hvis blodtrykket øker vesentlig, skal alternativ behandling vurderes. Ved nedsatt renal blodgjennomstrømming kan etorikoksib redusere prostaglandindannelsen med ytterligere forverrelse av renal blodgjennomstrømming, og dermed nedsatt nyrefunksjon. Pasienter som tidligere har hatt signifikant nedsatt nyrefunksjon, ukompensert hjertesvikt eller cirrhose, er spesielt utsatt. Hos disse pasientene bør oppfølging av nyrefunksjonen vurderes. Pasienter med symptomer og/eller tegn på nedsatt leverfunksjon, eller som har avgitt unormal leverfunksjonsprøve, bør overvåkes. Ved vedvarende tegn på nedsatt leverfunksjon eller unormale leverfunksjonsverdier (3 øvre normalgrense) bør preparatet seponeres. Dersom pasienten blir verre under behandlingen, med tanke på noen av hendelsene beskrevet ovenfor, må nødvendige tiltak iverksettes og seponering av behandlingen skal vurderes. Forsiktighet utvises hos dehydrerte pasienter. Rehydrering anbefales før behandlingsstart. Alvorlige hudreaksjoner er rapportert svært sjeldent, noen av dem fatale, inkl. eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse i sammenheng med bruk av NSAIDs og noen selektive COX-2-hemmere. De fleste tilfellene oppstår i løpet av den første behandlingsmåneden. Alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner (som anafylakse og angioødem) er rapportert. Økende risiko for hudreaksjoner hos pasienter med tidligere legemiddel allergi. Preparatet skal seponeres ved første tegn på utslett, mukosale lesjoner eller andre tegn på overfølsomhet. Etorikoksib kan maskere feber og andre tegn på inflammasjon eller infeksjon. Pasienter med sjeldne, arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel, eller glukose-galaktosemalabsorpsjon, bør ikke bruke preparatet. Anbefales ikke til kvinner som prøver å bli gravide. Pasienter som opplever svimmelhet eller somnolens, bør ikke kjøre bil eller bruke maskiner. Interaksjoner: Forsiktighet ved samtidig bruk av warfarin eller andre orale antikoagulantia. Protrombintiden (INR) bør følges nøye hos pasienter som bruker orale antikoagulasjonsmidler, spesielt de første dagene etter oppstart med etorikoksib, eller dersom dosen end res. Etorikoksib kan brukes samtidig med acetylsalisylsyre, gitt i doser som brukes ved kardiovaskulær profylakse (lavdose ASA). Kombinasjonen kan imidlertid medføre økt hyppighet av GI-sårdannelse eller andre komplikasjoner sammenlignet med bruk av etorikoksib alene. Samtidig administrering av ASA-doser som er høyere enn de som gis ved kardiovaskulær profylakse eller med andre NSAIDs, anbefales ikke. NSAIDs kan redusere effekten av diuretika eller andre antihypertensive legemidler. Hos enkelte pasienter med nedsatt nyrefunksjon (f.eks. dehydrerte pasienter eller eldre pasienter med nedsatt nyrefunksjon) kan samtidig administrering med en ACE-hemmer eller angiotensin II-antagonist og legemidler som hemmer cyklooksygenase, medføre ytterligere forverring av nyrefunksjonen, inkl. mulig akutt nyre svikt, som vanligvis er reversibel. Dette bør tas i betraktning ved samtidig behandling med ACE-hemmere eller angiotensin II-antagonist, og kombinasjonen bør brukes med forsiktighet, spe sielt hos eldre. Pasientene bør være adekvat hydrert og monitorering av nyrefunksjonen bør vurderes ved start av samtidig behand ling og deretter periodisk. Nyrefunk sjonen bør overvåkes når etorikoksib brukes samtidig med ciklosporin og tacrolimus. NSAIDs reduserer utskillelsen av litium fra nyrene, og plasmanivået av litium økes. Hvis nødvendig overvåkes konsentrasjonen av litium i blodet nøye, og litiumdosen justeres når kombinasjonen tas og når NSAID avsluttes. Adekvat monitorering med hensyn på metotreksatrelatert toksisitet anbefales når etorikoksib gis samtidig med metotreksat. Ved samtidig bruk av et oralt antikonsepsjons middel som inneholder etinyløstradiol, øker etinyløstradiolkonsentrasjonen, og forekomsten av bivirkninger forbundet med oralt antikonsepsjonsmiddel kan øke (f.eks. tilfeller av venetrombose hos kvinner i risikogruppen). Dette bør tas hensyn til i valg av oralt antikonsepsjonsmiddel. Ved samtidig bruk av et hormonpreparat som inneholder konjugert østrogen og etorikoksib øker østrogenkonsentrasjonen. Dette bør det tas hensyn til ved valg av hormonbehandling i menopausen, da økning i eksponering av østrogen kan øke risikoen for bivirkninger. Pasienter med høy risiko for digoksintoksisitet bør overvåkes ved samtidig bruk av digoksin. Forsiktighet ved samtidig bruk av andre legemidler som primært metaboli seres av humane sulfotransferaser (f.eks. oral salbutamol og min-oksidil). Rifampicin, en potent induser av CYP-enzymer, reduserer plasmakonsentrasjonen av etorikoksib med 65%. Pga. manglende erfaring anbefales ikke bruk av høyere etorikoksibdoser. Graviditet/Amming: Se Kontraindikasjoner. Etorikoksib anbefales ikke til kvinner som planlegger å bli gravide. Behandling må avsluttes ved graviditet. Overgang i placenta: Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Mulig risiko under svangerskapet er ukjent. Etorikoksib kan føre til nedsatt rieaktivitet og prematur lukking av ductus arteriosus i løpet av siste trimester. Overgang i morsmelk: Ukjent. Kvinner som bruker etorikoksib, skal ikke amme. Bivirkninger: Vanlige ( 1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, hals brann, flatulens, diaré, dyspepsi, epigastrisk ubehag, kvalme. Hjerte/ kar: Palpitasjoner, hypertensjon. Hud: Ekkymose. Infeksiøse: Alveolar oste itt. Lever/galle: Økninger i ALAT og ASAT. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine. Stoffskifte/ernæring: Ødem/væskeretensjon. Øvrige: Asteni/fatigue, influensalignende sykdom. Mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100): Blod/ lymfe: Anemi (primært assosiert med gastrointestinal blødning), leukopeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Oppblåst mage, syrerefluks, end ret tarmbevegelsesmønster, obstipasjon, tørr munn, gastroduodenalt ulcus, irri tabel tarmsyndrom, øsofagitt, munnsår, oppkast, gastritt. Hjerte/ kar: Atrie flimmer, kongestiv hjertesvikt, uspesifikke EKG-forandringer, angina pectoris, hjerteinfarkt, rødming, cerebrovaskulær hendelse, transitorisk iskemisk attakk (TIA). Hud: Ansiktsødem, kløe, utslett. Infeksiøse: Gastroenteritt, infeksjon i de øvre luftveier, urinveisinfeksjon. Luftveier: Hoste, dyspné, neseblødning. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper/-spasmer, smerter/ stivhet i muskel/skjelett. Nevrologiske: Smaksforandringer, insomnia, parestesi/hypestesi, søvnighet. Nyre/urinveier: Proteinuri, økt serumkreatinin. Psykiske: Angst, depresjon, nedsatt mental klarhet/årvåkenhet. Stoffskifte/ ernæring: Nedsatt eller økt appetitt, vektøkning. Undersøkelser: Forhøyede nivåer av BUN (blod-urea-nitrogen), økning av kreatininfosfokinase, hyperkalemi, økning av urinsyre. Øre: Tinnitus, vertigo. Øye: Tåkesyn, konjunktivitt. Øvrige: Smerter i brystet. Sjeldne ( 1/10 000 til <1/1000): Hud: Erytem. Undersøkelser: Reduksjon av natrium i blodet. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Peptisk sår, inkl. gastrointestinal perforasjon og blødning (hovedsakelig hos eldre), pankreatitt. Hjerte/kar: Hypertensiv krise, vaskulitt, takykardi, arytmi. Hud: Urticaria, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, fast lokalisert hudlesjon («fixed drug eruption»). Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner, inkl. angioødem, anafylaktiske/ anafylaktoide reaksjoner, inkl. sjokk. Lever/galle: Hepatitt, gulsott, leversvikt. Luftveier: Bronkospasmer. Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon, inkl. nyresvikt. Psykiske: Forvirring, hallusinasjoner, rastløshet. Følgende alvorlige bivirkninger er rapportert i forbindelse med bruk av NSAIDs og kan ikke utelukkes for etorikoksib: Nefrotoksisitet, inkl. interstitiell nefritt, nefrotisk syndrom, levertoksisitet, inkl. leversvikt. Overdosering/Forgiftning: Enkeltdoser på opptil 500 mg og flerdoser på opptil 150 mg/dag i 21 dager er gitt uten signifikante symptomer på toksisitet. Det er rapportert om akutte overdoser av etorikoksib. De vanligste bivirkningene samsvarer med sikkerhetsprofilen for preparatet. Behandling: Symptomatisk. Kan ikke dialyseres ved hemodialyse. Se Giftinformasjonens anbefalinger M01A H05. Egenskaper: Klassifisering: Ikke-steroid antiinflammatorisk middel. Selektiv hemmer av cyklooksygenase-2 (COX-2). Virkningsmekanisme: Hemmer dannelsen av prostaglandiner ved å hemme COX-2. COX-2 antas primært å være ansvarlig for syntesen av prostanoide mediatorer for smerte, inflammasjon og feber. COX-2 er også involvert i eggløsning, implanta sjon og lukning av ductus arteriosus, regulering av nyrefunksjonen, sentralnervøse funksjoner (feberinduksjon, smerteoppfattelse og kognitiv funksjon). Blodplatefunksjonen er upåvirket. Hemmer ikke prostaglandinsyntesen i magesekken. Absorpsjon: Biotilgjengelighet ca. 100%. Ved steady state (120 mg dose) er C max 3,6 μg/ml, T max ca. 1 time, og AUC 24 timer 37,8 μg/ml/time. Proteinbinding: Ca. 92%. Fordeling: Distribusjonsvolum: Ca. 120 liter. Halveringstid: Ca. 22 timer. Metabolisme: I stor grad, hovedsakelig av CYPenzymer. Utskillelse: Ca. 70% i urin, <1% som uforandret substans og 20% i feces. Sist endret: 18.05.2012 Basert på SPC godkjent av SLV: 07.05.2012 Arcoxia, TABLETTER (Fra 15 september 2012): Styrke Pakning Varenr Pris Refusjon 30 mg 28 stk. (blister) 114440 kr 210,00 60 mg 28 stk. (blister) 011207 kr 256,10 98 stk. (blister) 011216 kr 812,80 90 mg 28 stk. (blister) 011271 kr 287,80 98 stk. (blister) 011282 kr 915,80 120 mg 7 stk. (blister) 011326 kr 101,60-14 stk. (blister) 011348 kr 175,70 Refusjonsberettiget bruk: Alvorlig og symptomgivende hofte- eller kneleddartrose. Revmatoid artritt, ankyloserende spondylitt. Kroniske smerter med betydelig redusert livskvalitet og funksjonsevne. Palliativ behandling i livets sluttfase. Kun til pasienter med risiko for å utvikle gastriske sår og/eller duodenalsår assosiert med bruk av ikke steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID), og der behandling med andre NSAID ikke antas å være tilstrekkelig. Refusjonskode: ICPC: -71 Kroniske sterke smerter (111), -90 Palliativ behandling i livets slutt fase (136), L88 Reumatoid artritt/reumatisk sykdom, L89 Hofteleddartrose, L90 Kneledd artrose, L91 Polyartrose INA. ICD: -71 Kroniske sterke smerter (111), -90 Palliativ behandling i livets sluttfase (136), M05 Seropositiv reumatoid artritt, M06 Annen reumatoid artritt, M15 Polyartrose, M16 Hofteleddartrose, M17 Kneleddartrose, M45 Ankyloserende spondylitt, M46.1 Sakroilitt, ikke klassifisert annet sted, M46.8 Andre spesifiserte inflammatoriske lidelser i ryggsøylen. Vilkår: 111 Smerteanalyse skal være utført, og dokumenteres i journal. Det skal brukes et validert verktøy for diagnostikk, vurdering av smertegrad og evaluering av effekt av legemiddeltiltak. 136 Refusjon ytes selv om legemiddelet skal brukes i mindre enn tre måneder

Rask og langvarig effekt 1,2,a Før forskrivning, vennligst se fullstendig preparatomtale for godkjente indikasjoner, dosering og forsiktighetsregler THE POWER TO MOVE YOU a. Se studiedesign A MSD (Norge) AS, Pb. 458 Brakerøya, N-3002 Drammen, Telefon 32 20 73 00, Faks 32 20 73 10, www.msd.no Copyright 2012 Merck Sharp & Dohme Corp., et datterselskap av Merck & Co., Inc. All rights reserved. MUSC-1053017-0003 (sept-2012)