NYTT Tidsskrift for legemiddelassistert rehabilitering FOTOPROSJEKTET LIVET MED LAR Fattigdomshøringen 2009 Hjertesyk LAR-pasient utskrevet fra livsviktig behandling 04 09 2. årg Bjarne H. Hanssen lover å styrke LAR-pasienters rettigheter
prolar takker Stiftelsen Scheibler for den uvurdelige støtten vår organisasjon har fått.
04 09 Innhold 6 16 12 LEDER 5 AKTUELT HJERTESYK LAR-PASIENT 6 VALG STYRKING AV RETTIGHETER 10 LOKALT FATTIGDOMSHØRINGEN 13 PORTRETTET MARGRETH OLIN 14 FOTOPROSJEKTET LIVET MED LAR 16 SPØRSMÅL OG SVAR 18 KONTAKT OSS 20
Tidsskrift for legemiddelassistert rehabilitering Tidsskrift for legemiddelassistert rehabilitering Utgiver Styreleder Lise Aasmundstad Besøksadresse Rådmann Halmrastvei 16, Sandvika Postadresse Pb. 128, 1300 Sandvika Tlf 67 80 42 00 e-post post@prolar.no www.prolar.no PORTRETTET: HUSKUNSTNER Pedalen Kristiansand NYTT prolar I HEROINDEBATTEN Oppfølgingssak: Innskjerpinger i Telemark VANT BÆRBAR PC: Bodil Wiedemann Sprøyterom, en del av tiltakslinjen for rusavhengige Veien Videre Tidligere magasiner kan fåes som PDF ved henvendelse eller på www.prolar.no 01 09 2. årg NYTT HUSDRØMMEN veien fra mindreverd til menneskeverd? 2. årg0309 REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør Lise Aasmundstad Redaktør Ronny Bjørnestad Redaksjonskontor Rådhusveien 30, 4640 Søgne e-post, redaksjonen ronny@prolar.no, redaksjonen@prolar.no prolar-nytt arbeider etter redaktørplakaten og vær-varsom-plakaten Annonseansvarlig Ronny Bjørnestad Kontakt redaksjonen for annonseavtale Abonnement tegn deg som medlem på prolar.no. Hovedmedlemsskap er gratis, støttemedlemsskap kr 300,- PRODUKSJON Grafisk formgivning Ane Tollerød Fosse, Osigraf/Egg&Co. Opplag 2000, 1. opplag Trykk Stav, Kristiansand prolar-nytt ISSN 1890-8071 Redaksjonen for 4-2009 ble avsluttet 14.09.09 Neste nummer Dobbeltnr kommer i desember Materiellfrist 05.11.09 Foto forside GettyImages Usignert stoff og bilder tilhører redaksjonen. Tidsskriftet forbeholder seg retten til å gjøre bladets innhold tilgjengelig også i elektronisk form dersom intet annet er avtalt på forhånd. Vi tar forbehold om trykkfeil. Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med kopinor. prolar 2009 TIDSSKRIFTETS MÅLSETTING Å VÆRE MEDLEMSMAGASIN FOR PROLAR Å VÆRE KOMMUNIKASJONSKANAL MELLOM PROLAR, MEDLEMMER OG FAGFELT Å VÆRE ET FAGBLAD SOM SETTER VIKTIGE SAKER SOM ANGÅR PROLAR PÅ DAGSORDEN Å INFORMERE, PROVOSERE, GLEDE OG ENGASJERE BRUKERE OG FAGFELT
Det skjer igjen og igjen... LAR-pasienter blir straffet med sanksjoner for sin sykdom. Hva er god rehabilitering? Og når kan en ruskonsulent si at man ikke har nytte av sin behandling? Forskjellene fra region til region er fortsatt så store at det kan stå om liv eller død. Et av de viktigste punktene i de nye retningslinjene er å få til lik praktisering i hele landet. En LAR- pasient skal behandles likt uavhengig om man bor i nord eller sør. I denne utgaven av prolarnytt kan man lese om hvordan en hjertesyk LAR-pasient ble ufrivillig utskrevet av sin behandling pga positive cannabisprøver, og dårlig nyttegjøring av LAR-behandlingen. En utrolig, men sann historie som ikke er enestående av sitt slag. Les mer om saken på side 6-9. Valget har også sin plass i denne utgaven. Den siste tiden har politikerne snakket om nye løft og nye løsninger, men lite om hva man konkret kan forvente seg innen rusomsorgen i Norge de neste fire år. Det som er sikkert, er at det blir en være eller ikke være, innen rusomsorg. Og tanken på å tenke nytt blir av stor betydning videre. Les om valget på side 10-12. Den 5. November arrangerer prolar konferansen METAFOR for landets LAR-brukere og medlemmer. Invitasjoner blir sendt våre medlemmer i god tid. Vårt største prosjekt, fotoprosjektet Livet med LAR skal vises på Rådhusplassen etter konferansen. Bilder fra en hverdag med LAR, har strømmet inn, og store bannere vil vise bildene. Hold av dagen! God lesning! Ronny Bjørnestad Redaktør, prolarnytt Foto: Fotoservice prolar 04 2009 5
Aktuelt Hjertesyk LARpasient utskrevet fra livsviktig behandling Tekst: Ketil Kristiansen Illustrasjon: Ane Tollerød Fosse LAR-senteret valgte å skrive ut en hjertesyk pasient mot fastlegen og pasientens vilje. Statens helsetilsyn tilstår brudd på reglene. Likevel valgte de å opprettholde et utskrivningsvedtak fra LAR- Midt og Sør-Trøndelag helsetilsyn som brøt med pasientens rettigheter. Det var i november 2008 at den mannlige pasienten (39) ble kastet ut fra behandling i LAR-Midt (Legemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge). Begrunnelsen LAR gir er at mannen har avgitt positive prøver på cannabis og følgelig ikke klarer å nyttiggjøre seg behandlingen. Advokat og spesialist på menneskerettigheter, Thom Arne Hellerslia, har bistått pasienten i å anke utskrivningsvedtaket fra LAR og Sør-Trøndelag helsetilsyn til Statens helsetilsyn der han fikk medhold. Rettslig uholdbart Det er et tankekors at pasienten ikke fikk medhold ved første klage til Sør-Trøndelag helsetilsyn som Menneskerettighetsadvokat Thom Arne Hellerslia kunne stoppet utskrivingen, men måtte gå til topps i helsevesenet før han fikk medhold, og da var det for sent fordi utskrivingen var gjennomført, forteller advokat Thom Arne Hellerslia. Advokaten mener at LARpasienter og rusmisbrukere har for dårlig rettsvern. Fram til det foreligger en LAR-forskrift eksisterer det en rettslig uholdbar situasjon, fordi de retningslinjer som praktiseres ikke har hjemmel i pasientrettighetsloven. Dette berører ikke denne pasientens sak direkte, fordi i hans sak var det slik at ikke engang de siste retningslinjene fra helsetilsynet ble fulgt. Hvilke konsekvenser har utskrivningen hatt for pasienten? Når det gjelder følgene for denne pasienten står pasienten selv, og hans lege, nærmere til å si noe om dette enn jeg. Men det er i hvert fall et faktum at risikoen ved en utskriving for denne pasienten var meget høy, i og med kunstig hjerteklaff. I den grad dette har gått bra, er det kanskje fordi man har vært heldig. Avmakt Fastlege for pasienten gjennom flere år, Harald Sundby, beskriver følgene av utskrivningen som svært alvorlig for pasienten som fikk operert inn kunstig hjerteklaff etter en betennelse. Legen mente utskrivningsvedtaket var urimelig og kjempet for å beholde pasienten i LAR. Som fastlege opplever jeg avmakt. Jeg føler at jeg prolar 04 2009 7
Aktuelt Fastlege Harald Sundby ikke har nådd frem, sier Harald Sundby. Fastlegen inviterte forut for utskrivningen til et møte med LAR og lokalt helsetilsyn for å vise at pasienten hadde god nytte av LAR. De avviste møteinvitasjonen med pasienten, hans familie og meg. Et møte ville vist at pasienten hadde god nytte av behandlingen. Harald Sundby presenterte Sør-Trøndelag helsetilsyn med bekymringer i etterkant av utskrivningsvedtaket der han sier: Slik den tverrfaglige samhandlingen har fungert har jeg opplevd det som svært vanskelig å få belyst og få forståelse for en del av de dilemmaene rehabiliteringen har Jeg har aldri sett en så brutal behandling av en pasient, forteller fastlege Harald Sundby oppgitt. bydd på sett fra et faglig ståsted. Et av dilemmaene har vært at sentrale kliniske behandlingsavgjørelser er tatt fra aktører som ikke har hatt noen klinisk kontakt med pasienten, og sikter her til ledelsen i LAR-Midt. Brutal behandling Harald Sundby følte seg sikker på at en klage til Sør- Trøndelag helsetilsyn ville få omgjort utskrivningsvedtaket til LAR. Jeg følte meg ganske sikker på at lokalt helsetilsyn ville si seg enige i min posisjon om at utkastelsen var urettmessig og at samhandlingen var dårlig. Der tok jeg feil, sier fastlegen. Tiden etter utskrivningen fra LAR beskriver fastlegen som håpløs både for pasienten og hans posisjon som lege. Jeg har aldri sett en så brutal behandling av en pasient, forteller fastlege Harald Sundby oppgitt. Legen refererer til en situasjon preget av frustrasjon, sinne og resignasjon i samarbeidet med LAR der han mener hensynet til pasienten og rehabiliteringen ble satt til side til fordel for regler og retningslinjer. Han har søkt Trondheim kommune om fritak mot å behandle opiatavhengige ruspasienter. Jeg orker ikke LAR-regimet lenger så jeg har søkt om fritak for opiatpasienter. Det har påvirket helsa mi i negativ retning, sier legen. Selv om jeg setter pris på slike rehabiliteringsoppgaver, så opplever jeg at mitt kliniske armslag er presset, og avmakten så stor, at jeg rett og slett ikke har helse til det, sier legen. Pasientens LAR-konsulent var permittert da han ble utskrevet. Legen ble ikke varslet om utskrivningen og pasienten ble ikke tilbudt alternativ behandling. Det er svært uverdig og farlig å etterlate en pasient i en slik situasjon, mener Harald Sundby. Tilsynssak mot fastlegen Svaret han fikk fra det lokale helsetilsynet forsterket legens ønske om fritak for denne pasientgruppa. Helsetilsynet opprettet tilsynssak mot legen fordi han skrev ut sterke abstinentdempende medisiner til pasienten da LAR stoppet nedtrappingsplanen med metadon. Legen forventet at det lokale helsetilsynet ville beklage feilene de hadde gjort etter vedtaket fra Statens helsetilsyn, og ble negativt overrasket da brevet fra Sør- Trøndelag helsetilsyn kom i posten der tilsynet skriver følgende:...vi har også tatt til etterretning at Statens helsetilsyn har konkludert med at vår avgjørelse om Legen ble ikke varslet om utskrivningen og pasienten ble ikke tilbudt alternativ behandling. utskrivning av pasienten bygger på feil rettsanvendelse. Statens helsetilsyn har i sin avgjørelse uttalt at det ikke finnes holdepunkter for å si at det var medisinsk uforsvarlig å fortsette substitusjonsbehandling... videre skriver helsetilsynet: I den situasjonen som oppstod, med uenighet innad i behandlingsapparatet og en utskrivningsbeslutning som senere er blitt overprøvd av Statens helsetilsyn, ser vi at dine handlingsalternativer som fastlege har vært begrensede. Vi finner det ikke hensiktsmessig å forfølge saken ytterligere... I samme brev anklages legen for uetisk og 8 prolar 04 2009
Aktuelt uprofesjonelt behandlingsforhold til pasienten der det lokale helsetilsynet mener at legen har involvert pasienten i egne konflikter i forhold til LAR og følgende klagesaker. Dette brevet bekrefter og forsterker mitt ønske om å søke fritak for denne pasientgruppa, sier Harald Sundby. Strengt regime Legen mener at forholdene for pasienten etter utskrivningen har vært uutholdelig. Samtidig ønsker han et bedre dialog- og samarbeidsklima med LAR. LAR- Midt har etter min mening kanskje landets strengeste og dårligste behandlingstilbud for rusmisbrukere og er det senteret i landet som følger det strengeste regimet med hensyn til regelverk og kontroll. De har dessuten et for ensidig fokus på ruskontrollen. Min erfaring er at reglene ofte forvaltes meningsløst strengt. Ett hovedønske er en bedret, mer dialogbasert samhandling med likeverdig respekt mellom partene, sier Harald Sundby. Som fastlege ser jeg ringvirkningene av dette og pasienten ble etter hvert ekstremt dårlig med abstinenser, oppkast og panikkangst. Jeg fryktet for hans liv og helse. Harald Sundby forsøkte å få pasienten innlagt på Lade Behandlingssenter, men der avviste de henvisningen etter at Lade kontaktet overlegen i LAR-Midt, som mente at innleggelse var unødvendig. Dette vurderer jeg som en klinisk hasardiøs beslutning, sier Harald Sundby. Dødsdom Pasienten er anonym og går under navnet Daniel (39). Han forteller at utskrivningen fra LAR var ydmykende og sjokkerende. Det hadde begynt å gå bra med meg så jeg reagerte med vantro og forsto ingen verdens ting. Jeg følte at LAR signerte dødsdommen min, forteller Daniel. Første gang Daniel søkte LAR fikk han avslag og anket avslaget til Sør-Trøndelag helsetilsyn som omgjorde vedtaket og ga han behandlingsplass. På grunn av dette føler han seg uønsket i LAR-Midt. Jeg føler at de har vært etter meg fordi jeg vant ankesaken til helsetilsynet første gang. Dette var ikke populært, sier Daniel. Han vegrer seg for å søke LAR på nytt. Han mener at både lokalt helsetilsyn og LAR må beklage uretten som ble gjort mot han før han kan søke på nytt. Jeg begynte å leve igjen og planlegge fremtiden min. Jeg skulle utdanne meg å gjøre noe positivt med min erfaring som rusmisbruker, sier Daniel. Som følge av utkastelsen har Daniel lagt planene på hold. Han ønsker fremdeles å bli rusfri. Absolutt og forsterket plan LAR-Midt benyttet forut for utskrivningen skriftlige kontrakter pasienten måtte innrette seg etter. Brudd på vilkårene i «absolutt plan» og «forsterket plan» ville medføre utkastelse fra LAR. Forsterket plan og absolutt plan er en metodikk som vi har sett at LAR har benyttet. Helsetilsynet i Sør-Trøndelag har ikke vurdert denne metodikken som brudd på pasientrettighetene, men tar Statens helsetilsyn sin vurdering Jeg skulle utdanne meg å gjøre noe positivt med min erfaring som rusmisbruker, sier Daniel. Som følge av utkastelsen har Daniel lagt planene på hold. av disse virkemidlene, til etterretning. Vi vil i fremtidige saker korrigere vår praksis i samsvar med signalene fra Statens helsetilsyn, sier jurist i Sør-Trøndelag helsetilsyn, June Iversen. Statens helsetilsyn mener det er uheldig å inngå denne type avtaler og planer med pasienter som står i en avhengighetssituasjon til helsetjenesten. En «absolutt plan» vil være ugyldig dersom planen har innslag av tvang. Vi henstiller derfor til at det utarbeides individuelle planer i samsvar med pasientrettighetsloven, skriver tilsynet i vedtaket. LAR-Midt har forståelse for at det kan oppleves som vanskelig når behandling ikke fører fram, og at det ikke alltid er enighet om de vurderinger LAR gjør. LAR tilstreber alltid en tett dialog, også i vanskelige saker, noe vi mener var tilfelle i denne saken, sier daglig leder Unni Korshavn. prolar 04 2009 9
Bjarne H. LAR
Valg Hanssen lover å styrke -pasienters rettigheter Valget er over oss igjen og det mangler ikke på løfter og atter løfter fra våre folkevalgte om bedringer i rusomsorgen. Det er heller ikke mangel på rusmisbrukere i kø for behandlingsplass. Blir heroinassistert behandling en del av LAR? Tekst: Ketil Kristiansen Illustrasjon: Ane Tollerød Fosse Helseminister Bjarne Håkon Hanssen vil gi rusmisbrukere heroinassistert behandling. Slike forslag får fagfolkene og behandlingsinstitusjonene til å våkne. Hva kan rusmisbrukere og LAR-pasienter vente seg de neste fire årene i behandlingsapparatet? Jeg er den første til å innrømme at mye må bli bedre innen rusomsorgen i Norge. Derfor har denne regjeringen store ambisjoner om å fortsette å løfte rusfeltet i neste stortingsperiode, forteller helseminister Bjarne Håkon Hanssen til prolarnytt via e-post. Krenkende behandling Media forteller stadig om LAR-pasienter og rusmisbrukere som blir utsatt for krenkende behandling som bryter med deres rettigheter. (m.h.t reportasje i Dagbladet 17.8.2009). Hva vil regjeringa og helseministeren gjøre for å sikre denne pasientgruppas rettigheter? Dette er ikke akseptabelt, men det er ikke vårt inntrykk at dette gjelder mange LAR-pasienter. Alle som mener at deres pasientrettigheter ikke er ivaretatt kan klage dette inn til fylkeslegen. Utkast til ny forskrift og nye nasjonale retningslinjer for LAR er nå på høring med høringsfrist 1. september i år. Når høringsuttalelsene er gjennomgått vil helsedepartementet ta sikte på at den nye forskriften blir gjeldende i løpet av første halvår i 2010, skriver Bjarne Håkon Hanssen via e-post. Videre forteller helseministeren at alle rusmisbrukere som har behov for akutt medisinsk hjelp skal få dette. Alle som vurderes å ha behov for akutt medisinsk behandling skal få dette uten unødig opphold. Dette gjelder uansett om man er somatisk eller psykisk syk eller er i en akutt situasjon som følge av rusmiddelavhengighet. Dette ansvaret er tydeliggjort overfor de regionale helseforetakene i 2008 etter endring i pasientrettighetsloven i 2007. I tillegg er det viktig å nevne at Rusakutten i Oslo vil åpne i løpet av høsten. Dessuten vil Kirkens Bymisjon sitt prosjekt 24/7 starte i september. Dette vil være et tilbud for de aller mest hjelpetrengende av de rusmiddelavhengige som oppholder seg i Oslo-området. Heroinassistert behandling Kan narkomane og LAR-pasienter forvente at heroin blir innført i den medisinske behandlingen, i så fall når og hvordan vil det bli gjennomført? Som kjent er det nedsatt et utvalg, Stoltenbergutvalget, som har fått et mandat blant annet til å vurdere nærmere grunnlaget forå dele ut heroin til en begrenset gruppe opiatavhengige. Dette utvalget skal komme med sin innstilling ved utgangen av februar 2010, skriver helseministeren i e-post. Hva er de viktigste betenkelighetene mot heroinassistert behandling? Og hva er fordelene? Fordelene er at heroin kan være et alternativ for dem som har opplevd at Subutex ikke fungerer for dem. Erfaringer fra Sveits viser også at det kan være lettere å komme i kontakt med brukere ved utdeling av heroin, og dermed gi dem et helhetlig helsetilbud. På den andre siden er det en del fagfolk som har betenkeligheter, og det er politisk motstand mot dette i mange partier, også mitt eget. Jeg har derfor valgt å sette ned et utvalg som er bredt politisk sammensatt for å vurdere dette. Stoltenbergutvalget består av Thorvald Stoltenberg (leder), forskningssjef Inger Lise Skog Hansen, biskop emeritus Sigurd Osberg, leder for Gatehospitalet Marit Myklebust, stortingsrepresentant Carl I. Hagen, stortingsrepresentant Åslaug Haga, byrådsleder Erling Lae, statsadvokat Ellen Katrine Hætta og visepolitimester Roger Andresen. Ingen pasienter i LAR eller personer prolar 04 2009 11
Valg fra rusrelaterte foreninger er med i utvalget som skal vurdere hvordan de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige kan få bedre hjelp. Utvalget skal vurdere om heroinassistert behandling kan bli en del av tilbudet. Nei til heroin I motsetning til Bjarne Håkon Hanssen er Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Harald Nesvik mot heroinassistert behandling. FrP har ikke åpnet for heroinassistert behandling. Vi har registrert at det er nedsatt et utvalg som ser på dette. FrP har fremmet 55 konkrete tiltak for å bedre norsk rusomsorg, og er derfor av den oppfatning at disse punktene må gjennomføres raskt. Mitt personlige standpunkt er enkelt og greit, nei til heroinassistert behandling. Harald Nesvik er enig med helseministeren i at brudd på rusmisbrukeres og LAR-pasienters rettigheter er uakseptabelt. Dette er totalt uakseptabelt, og derfor har FrP fremmet forslag på dette feltet i vår omfattende rusplan. Pasienter i LAR skal ha like sterke og gode rettigheter som andre pasientgrupper i Norge, mener Harald Nesvik. LAR-pasienter er underlagt strenge kontroller i form av jevnlige urinprøvetakinger og tilsyn ved medisininntak. Kan LAR-pasienter vente at det blir endringer i dette de neste fire årene? FrP mener det brukes alt for store ressurser på denne typen tester av LAR-pasienter. Dersom man har fått en tung heroinist til å slutte å sette sprøyter, at vedkommende har fått livet sitt tilbake, fungerer sosialt, ja da er det meningsløst å kaste ut vedkommende på grunn av sidemisbruk av lettere stoffer, forteller Harald Nesvik i en e-post. Klokt vedtak SV hadde på sitt landmøte i Bergen i mars 2009 en omfattende debatt om heroinassistert behandling der partiet vedtok at de vil vurdere spørsmålet om et begrenset forsøk med utdeling av heroin, etter at det regjeringsoppnevnte «Stoltenbergutvalget» har kommet med sin anbefaling. Jeg synes dette er et klokt vedtak, sier Inga Marte Thorkildsen i en e-post til prolar. Videre forteller hun at: Det er viktig å sikre et godt rettshjelpstilbud for rusavhengige, for eksempel gjennom lavterskeltilbud som Gatejuristen. I rettshjelpsmeldinga som kom i vår har vi foreslått en førstelinjetjeneste som innebærer at alle skal ha krav på en time gratis rettshjelp uavhengig av hva slags problemstillinger man trenger hjelp til. Dette tilbudet må også være reelt for rusavhengige, noe som innebærer at det må arbeides oppsøkende. Hva kan SV gjøre for å sikre at pasientrettigheter og menneskerettigheter blir respektert i forhold til denne pasientgruppa? Fagutdanningene må vektlegge både etikk og menneskerettigheter, særlig med blikk på grupper som ofte utsettes for fordommer og som i mindre grad blir hørt og sett. Vi tror det har betydning at organisasjoner som prolar arrangerer konferanser og markerer seg i debatter. Videre forteller Inga Marte Thorkildsen at individuell plan må brukes mer, og pasienten må ha mulighet til å klage på ansvarsgruppa. Økende ventelister Per i dag er det omtrent 5000 pasienter i LAR-behandling på landsbasis, og nærmere 400 personer står på venteliste. Siden LAR ble startet for snart elleve år siden har ventelistene gradvis blitt redusert med unntak av året 2007 til 2008 da viser statistikken en økning. Figur A viser hvor mange pasienter som er tatt inn i behand-ling i LAR over en tiårsperiode, mens figur B viser antall pasienter som venter på å få startet behandling i LAR, samt de som venter på å få søknaden sin vurdert. Denne figuren viser også en tiårsperiode. Begge statistikkene er hentet fra SERAFs (Senter for rus- og avhengighetsforskning) siste statusrapport for 2008. Figur A. Antall i behandling i LAR i Norge pr 31.12.08 Figur B. Antall som venter på behandling i LAR 12 prolar 04 2009
Region Sør Torsdag 20. august ble det arrangert fattigdomshøring i Kristiansand sentrum. FO, Velferdsalliansen, Samarbeidsforum mot fattigdom og Kirkens bymisjon hadde sammen arrangert dagen. I forbindelse med høringen ble Batteriet sør offisielt åpnet av HKH Mette Marit. Fattigdomshøringen Tekst/ foto: Ronny Bjørnestad 2009 HKH Mette Marit gjør en strålende jobb med å sette fattig-dom på agendaen, og hun virker oppriktig opptatt av å bidra med det hun kan, - sier Ida Kristine Olsen fra prolar. Batteriet sør, som er et servicekontor for selvhjelp er det tredje kontoret som nå er oppe og går. Fra før finnes Batteriet i Oslo og Trondheim. Målet Målet med Batteriet er å gjøre organisasjoner synlige og slagkraftige i kampen mot fattigdom og sosial ekskludering. Batteriet skal være et ressurssenter for selvhjelp. Personer som er tilknyttet organisasjonsarbeid skal få tilbud om gratis bruk av pc, internett, telefon og kopimaskin. Batteriet skal være en møteplass der mennesker skal treffes til diskusjon, gjensidig læring og inspirasjon. prolar hadde stand på torvet denne dagen, og var en del av panelet som leverte sine egne spørsmål til lokalpolitikerne i Kristiansand. Regions leder Ida Kristine Olsen fikk sammen med andre brukerorganisasjoner mulighet til å hilse på HKH Mette Marit, og sette LAR pasienters rettigheter i fokus. De viktigste grepene for å bekjempe fattigdommen i Norge er: En innføring av nasjonal minstenorm for sosialhjelp på minimum SIFOs satser Sikre bolig til alle innføre en helhetlig sosial boligpolitikk Sikre et menneskelig arbeidsliv Innføre en offentlig finansiering av tannhelse Flere sosialfaglige ansatte i velferdstjenestene prolar 04 2009 13
Jeg treffer Margreth Olin i Speranza Film sine lokaler i Oslo, for å snakke om lanseringen av engelen og ikke minst om Olin selv. Angrer du, eller har du gått på bekostning av egne grenser når du var så nær, og venn, med et menneske i aktiv rus? Aldri, kommer spontant og overbevissende. Men det er mine grenser jeg ikke har overskrevet, ikke andres sine, smiler hun lurt. De erfaringer jeg har gjort meg sammen med Pia og hvordan hennes møte med helseapparatet, sosialtjenesten, kriminalomsorgen og samfunn var, er blitt en viktig drivkraft og motivasjon i mitt arbeid og engasjement. For meg er Pia en nær venn, et menneske jeg delte alt med og som gav alt av seg selv. Tekst: Per Erik Hagen Foto: Sandrew/ Metronome Margreth Olin er opprinnelig fra en liten bygd på Sunnmøre; Stranda, hvor hennes urokkelige vilje og hennes blikk for detaljer, har fått utvikle seg. Der jeg kommer fra, finnes ingen flatmark, kun bratte motbakker, smiler hun lurt. Så vi fra Sunnmøre kan mye om det å gå i motbakke og hva som fås igjen for innsatsen. Engelen er et resultat av dette, gjennom ti år med utfordringer, motgang, vennskap og endelig en film. Hvorfor kommer Engelen som spillefilm? Ja, det er en lang historie, sier Olin. For snart ti år siden begynte jeg arbeidet med en dokumentar om rusavhengige Pia. Tanken var å dokumentere Hvorfor navnet Engelen på filmen og hvem er engelen? Mens Pia var i aktiv rus samlet hun på alle slags engler i form av klær med engler, nips, figurer og bilder. Når det var klart at det ikke ble noen dokumentar, intervjuet jeg andre i lignende situasjoner. En av disse kvinnene sa noe som sitter fast, liksom: Første gang jeg prøvde heroin, var det som å få vinger. Selv om jeg vet at heroinet har en sort bakside, så reddet det livet mitt. Nå skinner øynene til Olin av engasjement. Vi må ikke se oss blinde på rusmiddelavhengighet som et justispolitisk anliggende, men legge det tilbake der det hører hjemme; som et helsepolitisk anliggende. Jeg tror ikke på straff som metode, sier hun ettertenksomt. Hvilken effekt håper du engelen vil skape for de som ser filmen? Først og fremst at de som ser den skal reflektere hennes kamp i systemet og forholdet til sin mor. Med kamera kom jeg nært innpå Pia og hennes liv. over hvordan de møter rusmiddelavhengige og barn Jeg opplevde at denne prosessen forandret min i sårbare situasjoner. Engelen er jo på mange måter rolle gradvis i takt med at min relasjon til Pia en film om mor og datter, der den av de som er omsorgsmottakeren endrer seg på en uheldig og bakvendt utviklet seg i retning av et vennskap. Man kan si at jeg gikk fra å være bak kamerat til å bli en del måte. Mens Lea er barn, tar hun voksenrollen for av egen film, om du forstår. Jeg så henne bli avvist en mor som ikke makter å sette grenser. Hun burde i møte med helseapparatet og isolert fra den valgt barnet sitt foran mannen som slår henne, verden hvor alle trenger innpass og blir sett for men det klarte hun ikke. Når Lea derimot blir voksen den man er. Etter to år med filming, ble Pia har moren fått mer kontroll over eget liv, og blir tvangsinnlagt på en avrusningsinstitusjon i da en mor for et barn i voksen kropp. Vi kan ikke Vestfold, med påfølgende behandlingsplass på et la barn bli overlatt til seg selv i situasjoner som ruskollektiv. Her ble hennes liv gradvis bedre og forringer resten av deres liv. De trenger å bli sett avstanden til rus økte. Da Pia etter hvert gav uttrykk og trodd på, slik at de kan vokse opp med en god for usikkerhet ifm profileringen som filmen ville selvfølelse. I hovedrollen av filmen møter vi en medføre, var ensete alternativ å legge dette på is, strålende Maria Bonnevie, som allerede har fått selv om jeg hadde et eksplosivt materiale av dimensjoner. For tre år siden, satt jeg meg ned for å jobbe gode tilbakemeldinger, som Outstanding, for M hennes tolkning og prestasjoner som opiatavhengig. ut et manus til en spillefilm. Jeg har aldri tidligere Filmen har verdenspremiere 15. september i gjort noe slikt, med unntak av noen kortfilmer. Toronto (filmfestivalen). Men manuset skrev omtrent seg selv. Jeg løftet prolar ønsker denne filmen velkommen og gratulerer historien vekk fra Pia, men den er basert på det Olin og produsent, Thomas Robsahm, med en jeg har sett og hørt de siste årene, og nå er filmen fantastisk viktig og bra film. Norgespremieren ferdig, ti år etter at alt startet, smiler hun bredt. er 2. oktober 2009. 14 prolar 04 2009
Portrettet Der jeg kommer fra, finnes ingen argreth flatmark, kun bratte motbakker... Olin prolar 04 2009 15
Det har vært stor interesse og engasjement rundt fotoprosjektet Livet med LAR. Bilder strømmer inn fra LAR pasienter over hele landet til utstillingen som avdukes på Rådhusplassen i Oslo 5. november 2009. - Livet med LAR har skapt stort engasjement blant LAR pasienter, og jeg føler virkelig at jeg har vært med på noe viktig og betydningsfullt. Nå gleder vi oss alle til utstillingen i november, sier Carina fra Larvik som sammen med to venninner tok initiativ, og brukte lokalavisa for å skape oppmerksomhet og engasjement rundt prosjektet. Metafor 2009 Livet med LAR! Den årlige nasjonale fagkonferansen for folk i LAR arrangeres i Oslo den samme dagen og vi lover et storslagent arrangement. LAR i Norge teller snart 5500 pasienter. Disse menneskenes liv og historier er svært ulike, likeså deres behov og ønsker for fremtiden. Disse forskjellene vil komme tydelig frem, og dokumenteres gjennom fotoprosjektet. Utstillingen har offisiell åpning i Oslo 5. november og vil deretter vandre og vises i flere byer i løpet av 2010. Økonomisk støtte fra Stiftelsen Scheibler og Gjensidigestiftelsen har gjort det mulig å realisere prosjektet og det rettes en stor takk! Livet med LAR har til hensikt å skape en positiv oppmerksomhet og en større forståelse for livet og hverdagen til pasienter i LAR, som i dag representerer Norges yngste pasientgruppe. Det nærmer seg høst og tiden frem til åpningen går fort! Det er med stor entusiasme vi nå sender avgårde 200 engangskameraer til fremkalling, stappfulle av bilder, tatt av pasienter i LAR over det ganske land. Det er et poeng for prolar at utstillingen er lett tilgjengelig og at den vises i det offentlige rom. Dette for at flest mulig skal få glede av fotomontasjen Livet med LAR, som legger ut på en visningsturne etter utstillingen i Oslo. Livet med LAR - en dag som omhandler deg! Først av stabelen er fagkonferansen Metafor, som i år arrangeres for 6. gang, og deretter utstilling av fotoprosjektet Livet med LAR. prolar takker for deltakelsen så langt og gleder oss til å se dere alle den 5. november. Hjertelig velkommen! Invitasjon vil sendes alle våre hovedmedlemmer, i god tid før arrangementet. Arrangementet er gratis. prolar takker sine støttespillere prolar 04 2009 17
Ekspertpanelet Spørsmålene er besvart av Øyvind Nørre Mange LAR-pasienter (og andre) ønsker å komme i ordinært arbeid, men klarer det ikke på grunn av bakgrunnen sin. Lønnstilskudd er mye brukt for å hjelpe arbeidsledige og personer i attføring ut i jobb. Hva er lønnstilskudd? Lønnstilskudd gis til arbeidsgivere som ansetter personer som har problemer med å komme inn på det ordinære arbeidsmarkedet på ordinære lønns- og arbeidsvilkår med sikte på et varig arbeidsforhold. Lønnstilskudd finnes i to varianter. Tidsbegrenset lønnstilskudd som har en varighet på inntil 1 år, men som kan gis i inntil 3 år på visse vilkår. Den andre varianten er tidsubegrenset lønnstilskudd som er innrettet på de som har behov for tiltak svært lenge og derfor kan gå over lengre tid enn 3 år. Tilskuddets varighet og størrelse skal vurderes regelmessig hver 6. måned i samarbeid med arbeidsgiver. Tilskuddet gis i form av en prosentvis lønnsrefusjon. I refusjonsgrunnlaget inngår lønn, feriepenger og arbeidsgiveravgift. Foto: Tord Morsund/M-Ark Andreas Meeg - Bentzen Advokat og frivillig ved Gatejuristen Dagfinn Haarr Spesialist i allmennmedisin,fastlege og kommunelege Øyvind Nørve Senior rådgiver ved ARK - Arbeidsrådgivningskontoret i Oslo Gabrielle Welle-Strand Seniorrådgiver i Sosialog helsedirektoratet, avd. Rusmidler Har du spørsmål angående forhold knyttet til LAR? Velkommen! Da er dette stedet for deg. Vårt kunnskapsrike ekspertpanel besvarer utvalgte leserspørsmål i hver utgave. Send ditt spørsmål til redaksjonen på e-post:ronny@prolar.no, redaksjonen@prolar.no, eller vanlig post: prolar, Rådhusveien 30, 4640 Søgne
Ekspertpanelet Hvordan går man frem hvis man ønsker å benytte seg av lønnstilskudd for å komme seg i arbeid? Først og fremst må den som ønsker å komme seg i arbeid eller tiltak gjennom NAV's tilbud registrere seg som arbeidssøker i NAV (de som er på attføring er også inkludert i dette begrepet). Det gjøres ved å møte frem på sitt lokale NAV-kontor og bli registrert, eller gå inn på: www.nav.no og registrere seg som arbeidssøker elektronisk. Den samme nettsiden gir oversikt over tilbud og muligheter NAV har for den enkelte og for arbeidsgivere. Mange i LAR-behandling vil være tjent med, og trenger ofte, mer bistand enn ordinære arbeidssøkere. Derfor er det viktig at den enkelte er helt klar på sitt bistandsbehov i kontakten med NAV, og sørger for å bli koblet til en saksbehandler som har et spesielt ansvar for attføring og oppfølging. I en samtale med saksbehandler er det åpent for å komme med ønskemål og planer. Hva du som søker og din saksbehandler etter hvert kommer frem til blir avhengig av dialog og en grundig og positiv vurdering av de mulighetene som finnes. Arbeid med lønnstilskudd er bare en av flere muligheter. For svært mange starter et arbeidsforhold med lønnstilskudd etter periode som hospitant (du fortsetter å få den ytelsen du har og mottar ikke lønn) hos en arbeidsgiver, selv om noen går direkte ut i lønnstilskudd. Ved en positiv utvikling kan så en ansettelse på lønnstilskudd bli aktuelt. Enten hos den aktuelle arbeidsgiver eller hos en annen arbeidsgiver. Det er den enkelte, saksbehandler og arbeidsgiver som blir enige om dette. Hvor lenge kan man ha lønnstilskudd, og hva slags oppfølgning skal man ha fra sitt lokale Nav kontor? Går NAV og arbeidsgiver inn på en avtale om tidsubegrenset lønnstilskudd kan ordningen vare i mange år, med en vurdering hver 6. måned. NAV har et krav om at alle skal ha oppfølging minimum hver 3. måned. Hva kreves for å kunne motta et tilbud som dette, og hvem kan få det? Det er et krav at den som skal få et slikt tiltak er registrert som arbeidssøker i NAV. NAV må ha penger på budsjettet til å dekke sin del av utgiftene med tiltaket og det må selvfølgelig finnes en arbeidsgiver som ønsker å gå inn på ordningen. NAV vil også sammen med den det eventuelt gjelder vurdere om dette er et godt tiltak slik vedkommendes situasjon er, eller om det er andre tiltak som vil være bedre egnet for at den enkelte skal nå sitt mål. Personer som har særlige problemer med å komme inn på det ordinære arbeidsmarkedet kan få tiltaket, men det er viktig å være klar over at det ikke er en rettighet å få dette tiltaket. Det vil alltid være nødvendig med en vurdering av den enkeltes behov, muligheter og begrensninger opp mot ulike aktuelle tiltak, som f. eks. lønnstilskudd. I praksis er det ingen problemer for personer i LAR-behandling å få benytte tiltaket dersom arbeidsgiver er innstilt på en slik løsning. Hvor mange er pr. i dag på lønnstilskudd? Og hvor godt fungerer dette som type arbeidstreningstiltak? Pr. utgangen av august var det på landsbasis 2015 ordinære deltakere på lønnstilskudd og 3499 deltakere med nedsatt arbeidsevne som var på lønnstilskudd. Totalt for tiltaket 5514 personer. Lønnstilskudd er en fin ordning som fungerer godt både for den enkelte og for arbeidsgiverne, og er et viktig tiltak som hjelper mange til å komme i ordinært arbeid. Ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor dersom du ønsker mer informasjon! GATEJURISTEN OSLO Rådhusgata 9 Tlf: 23 10 38 90 Vi tar imot nye saker hver torsdag mellom kl. 17.00 19.00 GATEJURISTEN TROMSØ Tlf: 92 07 04 44 Vi tar imot saker hver tirsdag på kafeen i Grønnegata 103 fra kl. 11.00 til 13.00 og på Bymisjonen hver torsdag kl. 17.00 til 19.00 prolar 04 2009 19
Kontakt oss Per Erik Ida Jeanette Lise Ronny Kristin Per Erik Hagen REGIONSLEDER OSLO/AKERSHUS Fengsel/Kriminalomsorg mob 41 30 70 42 pererik@prolar.no Ida Kristine Olsen REGIONSLEDER AGDER/TELEMARK LAR og graviditet mob 41 30 70 35 ida@prolar.no Jeanette Rundgren REGIONSLEDER HEDMARK/OPPLAND mob 47 26 38 39 jeanette@prolar.no Lise Aasmundstad STYRELEDER Internasjonal profil mob 95 23 91 96 lise@rehabpiloten.no Ronny Bjørnestad REDAKTØR PROLAR-NYTT Medlemsrekrutering mob 41 30 70 39 ronny@prolar.no Kristin Halvorsen WEB/PROSJEKTER mob 41 30 70 44 Tlf 67 80 42 00 kristin@prolar.no TA KONTAKT MED OSS VI RINGER DEG GJERNE OPP IGJEN! Styret prolar 2009 Leder: Lise Aasmundstad, prolar Nestleder: Finn Borgersen, Kirkens Bymisjon, LEVE Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Varamedlemmer: Per Erik Hagen, prolar Lene Midtsundstad, prolar Evy Frantzen, UiO Ole Loe Andersen, WayBack Jeanette Rundgren (prolar) Ronny Bjørnestad (prolar) ADRESSER Avdeling Søgne Rådhusveien 30, 4640 Søgne Avdeling Sandvika Rådmann Halmrastvei 16, Sandvika Postadresse Pb.128, 1300 Sandvika Avdeling Hamar Grønnergata 51, 2317 Hamar Postadresse Pb. 81, 2301 Hamar E-post post@prolar.no REDAKSJONEN Redaksjonskontor Rådhusveien 30, 4640 Søgne e-post redaksjonen@prolar.no/ ronny@prolar.no 20 prolar 04 2009
Bli medlem! prolar er en medlemsbasert brukerorganisasjon for folk i LAR. Dette betyr at jo flere som tegner seg som medlemmer, jo større gjennomslagskraft vil vi ha i våre krav om bedre forutsetninger for LAR- pasienter. Hovedmedlemmer må være pasienter i LAR, men fagfelt, organisasjoner, institusjoner, pårørende eller andre brukervenner inviteres til å tegne et støttemedlemskap. Støttemedlemskap koster 300,- pr år, mens det for hovedmedlemmer er gratis. Medlemskap medfører ingen forpliktelser. Alle medlemmer vil motta vårt medlemsblad prolar-nytt 6 ganger i året, som blir diskret tilsendt per post. Det finnes elektronisk innmelding på vår hjemmeside www.prolar.no. Der vil du også finne informasjon om oss, og hvilke saker vi jobber med. Har du lyst til å bli medlem? Eller kjenner du noen som kanskje kunne tenkt seg et medlemskap? Ved et medlemsskap i prolar er du med på å styrke vår brukerorganisasjon og du vil være med på å sette LAR-pasienters rettigheter i fokus. Vi har stor tro på at vi i fellesskap kan gjøre en forskjell. Derfor trenger vi nettopp deg som medlem! Ta kontakt da vel! prolar medlem trenger deg som SVARKORT Husk porto som brev Ja, jeg tegner meg som medlem i prolar sett kryss HOVEDMEDLEM bruk blokkbokstaver navn adresse postnr poststed telefon e-post signatur STØTTEMEDLEM prolar Rådhusveien 30 4640 Søgne prolar 03 2008 21 Medlemskap er gratis for hovedmedlemmene og medfører ingen forpliktelser. For støttemedlemmer koster det kr 300,- pr år. prolarnytt blir tilsendt per post i en diskret konvolutt. Tegn deg som medlem ved å sende inn svarkortet eller meld deg inn på vår webside. For mer informasjon, se www.prolar.no prolar 04 2009 21
Vi takker rusmiddeletaten og MAR-Oslo for støtten av vår organisasjon. 22 prolar 04 2009
prolar 04 2009 23
Osigraf 12509 TORSDAG 5. NOVEMBER ARRANGERES METAFOR 2009 I OSLO FOR 6. GANG STED: OSLO KONGRESSENTER, FOLKETS HUS INVITASJONER VIL BLI SENDT ALLE VÅRE MEDLEMMER I GOD TID FØR ARRANGEMENTET SETT AV DAGEN ALLEREDE NÅ! FOTOPROSJEKTET "LIVET MED LAR" VISES PÅ RÅDHUSPLASSEN ETTER KONFERANSEN VELKOMMEN! prolar-nytt utgis av prolar - Nasjonalt forbund for folk i LAR Returadresse: prolar Rådhusveien 30 4640 Søgne post@prolar.no www.prolar.no