DAK-MANUAL FOR BYGGTEGNINGER FREDRIKSTAD KOMMUNE

DAK-MANUAL FOR BYGGTEGNINGER FREDRIKSTAD KOMMUNE Sist revidert 27.01.2005

Innhold 1 Formål med DAK-manual...5 1.1 Eiendomsrett... 5 1.2 Feil og mangler... 5 1.3 Revisjoner... 5 2 Overordnede krav...6 2.1 Krav til leveransen... 6 2.2 Produsentens ansvar... 6 2.3 Utveksling / overlevering av digitale tegninger til FK... 6 2.4 Organisering av tegninger... 6 2.5 Symbolbibliotek... 7 2.5.1 ID-angivelse... 7 3 Spesifikke krav til tegningsnummer, filnavn og lagstruktur...8 3.1 Tegningsnummer - byggetegninger... 8 3.2 Tegningsnummer - FDVtegninger... 8 3.3 Filnavn... 9 3.4 Lagstruktur... 9 3.4.1 Prefiks... 9 3.4.2 Lagnummer og lagnavn... 9 3.4.3 Suffiks... 9 4 Spesifikke krav til programvare...10 4.1 Bruk av DAK-verktøy... 10 4.2 Bruk av fagapplikasjoner... 10 5 Spesifikke krav til tegningsproduksjon...11 5.1 Generelle tegneregler... 11 5.2 Templates (predefinerte)... 11 5.3 Modell... 11 5.4 Tegningsformater - Målestokker... 11 5.5 Farge og linjetykkelse... 11 5.6 Layout... 12 5.7 Tittelfelt... 12 5.7.1 Henvisninger... 12 5.8 Referansefiler (Xref) i AutoCAD... 12 5.9 Objektbasert tegning... 12 5.10 Tekstfont... 13 5.11 Teksthøyder... 13 5.12 Målsetting... 13 5.13 Symboler... 13 5.13.1 Tekniske symboler... 13 5.13.2 Administrative symboler... 13 5.13.3 Pictogrammer... 14 6 Spesielle krav til FDV- og Branntegninger...14 6.1 Krav til FDV-tegninger... 14 6.1.1 Lag A860-NTA... 14 6.1.2 Lag A861-BTA... 14 6.1.3 Lag A860-BTA... 14 6.1.4 Lag A830-ROMNR... 14 6.1.5 Lag A830-ROMBESK... 14 6.1.6 Bruk av rominfo-symbol... 15 6.2 Krav til Branntegninger... 16 6.2.1 Struktur... 16 6.2.2 Symbol- og pictogrambiblioteker... 16 6.2.3 Lagdeling branntegninger... 16 6.2.4 Laginndeling tittelfelt... 17 6.2.5 Symboler for bygningsdelers brannmotstand... 18 7 Vedlegg 1 Revisjoner...19

8 Vedlegg 2 Lagoversikt...20 9 Vedlegg 3 Tegneregler for polygoner...27 10 Vedlegg 4 Henvisninger til standarder...28 11 Vedlegg 5 Definisjoner...29 12 Vedlegg 6 Tabeller for tegningsnummer og filnavn...31 12.1 Etasjenummer... 31 12.2 Fag... 31 12.3 Type... 31 12.4 FDV-formål... 31 12.5 Farge- og pennoppsett (CTB-fil)... 32 13 Vedlegg 7 Kravspesifikasjon branndokumentasjon...33 14 Vedlegg 8 Merking av bygningsdeler. Spesielle regler for FK....35

Denne DAK-manualen er utarbeidet av OptioFM AS på oppdrag av Fredrikstad kommune. Den har tatt utgangspunkt Norske Standarder, erfaringer og best-practises fra bransjen. I tillegg er det tatt hensyn til andre DAK-manualer, eksempelvis Statsbyggs Prosjekteringsanvisning for DAK-tegninger PA603 ver 6, m.fl. Januar 2005

1 Formål med DAK-manual OptioFM AS har på oppdrag fra Fredrikstad kommune (heretter kalt FK) utarbeidet denne prosjekteringsanvisningen for DAK-tegninger (DAK-manual). Formålet er å regulere de krav alle aktører som utarbeider DAK-tegninger skal oppfylle i prosjekter for FK. Dette sikrer FK et enhetlig preg på alle DAK-tegningene uavhengig av hvem (arkitekt, konsulent) som har produsert tegningene, samt at de kan brukes av Forvaltningsavdelingen og andre avdelinger i FK uten videre bearbeiding. IT-verktøyet som benyttes til forvaltning drift og vedlikehold av eiendomsmassen inneholder en stor mengde data. Denne databasen er dynamisk koblet opp mot den digitale byggetegningen på romnivå. Det er derfor viktig for FK at aktuell informasjon kan høstes direkte fra den digitale byggetegningen ved nye byggeprosjekter, større ombygginger og rehabiliteringsprosjekter. 1.1 Eiendomsrett Denne DAK-manualen med tilhørende digitale maler, etc er FK sin eiendom og kan kun benyttes til oppdrag for FK. Spørsmål om tillatelse til å bruke hele eller deler av manualen i andre sammenhenger må rettes til FK. 1.2 Feil og mangler Det tas forbehold om at DAK-manualen kan inneholde feil og mangler. Eventuelle feil meldes inn til FK. Feil kan eksempelvis ha årsak i løpende endringer i NS/ISO standarder. Oppdragstaker plikter å holde seg oppdatert i forhold til dette. 1.3 Revisjoner Det vil være behov for løpende revidering av denne DAK-manualen, for eksempel en gang pr. år. Hvilke punkter som er revidert og punktets tidligere innhold/ordlyd føres opp i eget vedlegg (Vedlegg 1 Revisjoner )

2 Overordnede krav 2.1 Krav til leveransen Ved overlevering skal det elektroniske underlaget som sendes FK alltid inneholde originaler med den siste revisjon. Ved overlevering skal tegninger overleveres i 2D og som *.DWG på CD. Alle tegningsfiler skal komprimeres (*.ZIP) før de lagres på CDen. CDen skal merkes tydelig med dato og byggets navn og nummer(forvaltningshetsnummer). Tegninger kan i tillegg også leveres i komprimert form (*.ZIP) som vedlegg til e-post til prosjektleder /kontaktperson hos FK. Flere modeller: Dersom det under prosjekteringen har vært hensiktsmessig å dele opp byggtegningen for en etasje i 2 eller flere Modeller, skal disse settes sammen til en modell for hver etasje før endelig lagring og overlevering til FK. Bruk av referansefiler (Xref); Dersom det under prosjekteringen er benyttet referansefiler (Xref) i modelleringen bør Xref-er ikke lagres med absolutt sti-/bane-angivelse da dette kan skape problemer for FK ved bruk på egen server. Det anbefales derfor bruk av relativ sti-/bane-angivelse. Før endelig lagring og overlevering til FK skal imidlertid alle Xref-er bindes (bind), dette for å sikre at alle benyttede Xref-er blir med i leveransen. For å fjerne alle ubruke lag skal det kjøres en purge all -kommando etter at tegningene er bindet og før de oversendes FK. I tillegg skal alle tegninger renskes for alle linjer som ligger flere ganger. Som bygget dokumentasjon: Ved overlevering av som bygget ( as built ) dokumentasjon skal tegningene merkes Som bygget i tittelfeltet under felt for tegningstatus. 2.2 Produsentens ansvar Produsent skal ivareta egenkontroll av det faglige innholdet i tegningen, DAK-resultatet samt administrative opplysninger i tittelfeltet. 2.3 Utveksling / overlevering av digitale tegninger til FK Ved tegningsproduksjon skal tegningene gjøres fortløpende tilgjengelig for FK s saksbehandler/prosjektleder. Tegningsfilen skal være tilgjengelig i DWG-format ved følgende faser i et prosjekt: - ved overlevering av skisseprosjekt - ved overlevering av forprosjekt - ved behov i detaljprosjekteringsfasen - ved utsendelse anbudstegninger - ved 50% i byggeperioden eller ved behov fra FK - ved ferdigstillelse (versjon 1 Som bygget ) - ved overtakelse (etter prøveperiode) - ved oppdatert som bygget. Maks 3 mnd. etter overtakelse Dersom prosjektet benytter webhotel, kan det avtales andre tegningsleveranser enn ovenfor og andre tegningsformater etter FKs behov. Tegningsleveranser til webhotel vil (i tillegg til standard leveranser på DWG) typisk være HPGL-fil og DWF-fil, eller PDF-fil. Prosjektet og tegningenes format og innhold er bestemmende for det mest hensiktsmessige utvekslingsformat i produksjonsfasen. 2.4 Organisering av tegninger FK stiller krav til organisering av tegninger under produksjonsfasen og i forbindelse med overlevering. Nedenforstående eksempel viser struktur for utveksling av tegninger mellom konsulenter og mellom konsulenter og FK i prosjekteringsfasen, byggefasen og overleveringen. I utgangspunktet skal organiseringen for alle FK sine prosjekter følge nedenforstående

katalogstruktur, men det kan foreligge et annet forslag fra de prosjekterende som i så fall skal godkjennes av FK før prosjektet igangsettes. All utveksling skal skje via Post_ut -katalogen. I prosjekter hvor også ArchiCAD, diverse moduler i Point, eller andre DAK-verktøy benyttes, opprettes kataloger for disse etter behov. Figuren viser den overordnede strukturen for lagring av tegningsfiler. I tillegg kan disse suppleres med kataloger/underkataloger etter behov. 2.5 Symbolbibliotek FK skiller på fag-tekniske 1 og administrative symboler 2 og pictogrammer 3. Symboler skal følge Norsk Standard for aktuell disiplin. Komponentene skal tegnes inn der hvor den fagmessig hører hjemme. Symboler settes inn på riktig lag i h.h.t. gjeldende lagmal for den enkelte disiplin. Bruk av egne symboler som ikke følger Norsk Standard skal kun brukes dersom Norsk Standard ikke dekker behovet. Slike symboler bygges opp av entiteter 4 på lag null, med linjefarge satt til BYBLOCK. Innsatt på riktig lag vil symbolet beholde de farger og strektyper de er konstruert med. Egne symboler skal etableres i biblioteket og overføres til byggherren sammen med byggtegningene som de er benyttet i. Dette gjelder også symboler som benyttes for tegningsadministrasjon (piler, snittpiler etc). Jfr NS 8401 om byggherres eiendomsrett til symbolbibliotekene. 2.5.1 ID-angivelse. All ID-angivelse av systemer og produkter/komponenter som det respektive symbol representerer, skal angis som attributter i symbolet og skal følge FK sitt eget oppsette for merking som er beskrevet i detalj i Vedlegg 8. For øvrig henvises til generelle retningslinjer for bruk av TverrFaglig Merkesystem (TFM) (http://www.statsbygg.no/dokumenter/prosjekteringsanvisninger/0generellepa/pa0802_tfm/tfm _Start.pdf 1 Fagteknisk symbol er et grafisk symbol hvis hensikt er å gi informasjon om fagspesifikke installasjoner i bygget (f.eks. Røykdetektor ) 2 Administrativt symbol er et grafisk symbol hvis hensikt er å gi informasjon av rent opplysende art. Alle administrative symbol legges i Layout (f.eks. Nordpil ) 3 Pictogram er sterkt forenklede, detaljfattige grafisk symboler, hvis hensikt er å gi tydelig informasjon som skal kunne oppfattes raskt og helst over språkgrensene. 4 Entitet. En betegnelse på de byggeklossene som brukes i et DAK-program (f.eks linjer og sirkler)

3 Spesifikke krav til tegningsnummer, filnavn og lagstruktur Dette kapittel omhandler detaljer om hvordan tegninger og datafiler skal struktureres og navnsettes for de enkelte prosjekter og fagområder. Det skilles på angivelse av tegningsnummer/filnavn under produksjon (i prosjektfasen) og endelig overlevering ( som bygget ) 3.1 Tegningsnummer - byggetegninger Strukturen i oppbyggingen av tegningsnummeret( navn ) skiller mellom Byggetegninger og FDVtegninger. Alle posisjoner i tegningsnummeret skal fylles ut. Sifferet 0 brukes for ledige posisjoner. Viktig: Tegningsnummeret( navnet ) skal alltid gjenspeile innholdet i tegningen. Prosjektnr. Byggnr. Etasje/plan Fag Type Tegningsdel Løpenr. Revisjon BYXXXX XX XXX X X XXX XX X Prosjektnr.: Tildeles av FK ved prosjektstart (BY+4 siffer) (Forvaltningsenhetsnr:) Tildeles av FK ved prosjektstart (utgjør de 4 sifferene i prosjektnr) Byggnr.: Tildeles av FK ved prosjektstart Etasje/Plan: Angis med 01, 02, U1, K1 osv Se tabell: 12.1Etasjenummer Fag: Angis med bokstavindeks i hht NS8351. Se tabell: 12.2Fag Type: Angis med bokstavindeks i hht NS8351. Se tabell: 12.3Type Tegningsdel: Innenfor hvert av fagene kan tegningsdel beskrive forskjellige varianter iht NS3451. Alternativt kan avtalte prefiks/suffiks iht. NS8351 for spesialkonsulenter eller tverrfaglige tegninger erstatte tegningsdel. Løpenummer: Angis som løpende tegningsnummer går fra 01 til 99 5. Revisjon: Angis med fortløpende bokstavindeks fra A til X. Revisjonsindeksen håndteres både som en attributt i tittelfeltet og som en del av tegningsnummeret. 6 Eksempel ( byggetegning): BY3644-02-03-V-P-332-01-A Prosjektnr. Byggnr. Etasje/plan Fag (VVS) Type (Plan) Tegningsdel (Sprinkleranl. Løpenr. (Tegn.nr 1 Revisjon (1.revisjon) BY3644 02 03 V P 332 01 A 3.2 Tegningsnummer - FDVtegninger Strukturen i oppbyggingen av tegningsnummeret skiller mellom FDV-tegninger og andre (bygge) tegninger. Alle posisjoner i tegningsnummeret skal fylles ut. Sifferet 0 brukes for ledige posisjoner. Viktig: Tegningsnummeret( navnet ) skal alltid gjenspeile innholdet i tegningen. Prosjektnr.: Tildeles av FK ved prosjektstart (BY+4 siffer) (Forvaltningsenhetnr:) Tildeles av FK ved prosjektstart (utgjør de 4 sifferene i prosjektnr) Byggnr.: Tildeles av FK ved prosjektstart Etasje/Plan: Angis med H01, H02, U01 osv Se tabell: 12.1Etasjenummer Fag: Angis med bokstavindeks i hht NS8351. Se tabell: 12.2Fag Type: Angis med bokstavindeks i hht NS8351. Se tabell: 12.3Type Tegningsdel: Angis med FDV Løpenummer: Angis med løpenummer avhengig av FDV-formål. Se tabell: 12.4FDVformål Revisjon: Angis med fortløpende bokstavindeks fra A til X. Revisjonsindeksen håndteres både som en attributt i tittelfeltet og som en del av tegningsnummeret. 7 Eksempel ( FDV-tegning): BY3644-02-03-K-P-FDV-11-A 5 Dersom tegningen strekker seg over flere løpenr, skal Modell -tegningen alltid ha 00 eller laveste nummer. 6 Ved endelig overlevering skal ikke revisjonsindeks eller revisjonsskyer være med 7 Ved endelig overlevering skal ikke revisjonsindeks eller revisjonsskyer være med

Prosjektnr. Byggnr. Etasje/plan Fag Type Tegningsdel Løpenr. Revisjon (Konsulent (Plan (FDVl. (Branntekn.) (1.revisjon) BY3644 02 H03 K P FDV 11 A 3.3 Filnavn Som tegningsnummer fram til de 3 siste posisjonene, og med bindestrek mellom prosjekt, bygg, etasje og fag. Filnummer er alltid lik laveste tegningsnummer i filen. Versjonsnummer øker med 1 for hver endring inntil tegningen er oppdatert 8. Viktig: Filnavnet skal alltid beskrive innholdet, dvs. i utgangspunktet en layout pr. tegning Prosjektnr. Byggnr. Etasje/plan Fag Type Tegningsdel Tegn.nr. Versjon BYXXXX XX XXX X X XXX XX X Eksempel 1 (byggetegning): BY3644-02-03-VP332013.dwg Prosjektnr. Byggnr. Etasje/plan Fag Type Tegningsdel Tegn.nr. Versjon (VVS) (Plan) (Sprinkl.anl.) BY3644 02 H03 V P 332 01 3 Eksempel 2 (FDV-tegning): BY3644-02-03-KPFDV1113.dwg Prosjektnr. Byggnr. Etasje/plan Fag Type Tegningsdel Tegn.nr. Versjon (Brann) (FDV) (Branntekn.) BY3644 02 H03 K FDV 11 1 3 3.4 Lagstruktur Etterfølgende lagstruktur er basert på NS 8351 og det enkelte lagets navn bygges opp med et prefiks (=fagkode), tall (=lagnummer) og et suffiks m/skilletegn foran (lagnavn). 3.4.1 Prefiks Angis med bokstavindeks i hht NS8351. Se tabell: 12.2Fag 3.4.2 Lagnummer og lagnavn Lagnummer som ender på 0 (f.eks A260-Yttertak ) er samlelag/koblingslag for alle underliggende lag i samme gruppe (i vårt eksempel er A260 samlelag for A261-A269) Sifferet 9 er for hjelpelag og benyttes internt innenfor den enkelte faggruppe. Tekst, skravur o.l. kan legges på samme lagnummer som den aktuelle bygningsdelen, eller på lagnummer som begynner på 8 eller 9. Se forøvrig eget vedlegg (Vedlegg 2 Lagoversikt) 3.4.3 Suffiks Bruk av suffiks er valgfritt. Suffikset er ment å gi supplerende og forklarende opplysninger. Den følger etter skilletegnet. Suffikset kan bestå av bokstaver og/eller tall. De utarbeidede AutoCAD Templates (se 5.2) som medfølger denne DAK-manualen inneholder suffiks. 8 Ved endelig overlevering skal alltid siste versjon oversendes.

4 Spesifikke krav til programvare Alle digitale tegninger som overleveres FK skal være i DWG format (AutoCAD R2000i/R2002 eller nyere), og skal kunne leses uten spesialapplikasjoner. Det stilles imidlertid ingen krav til spesifikk programvare eller versjoner av programvare i produksjonen av DAK-tegningene under forutsetning av at leveransen av tegninger er i henhold til de krav som er spesifisert i denne DAK-manualen. 4.1 Bruk av DAK-verktøy Arkitekter og konsulenter står i utgangspunktet fritt i valg av DAK-verktøy. Men dersom annet DAK-verktøy enn AutoCAD benyttes, så stiller FK krav om at arkitekten/konsulenten garanterer at konverteringen utføres slik at DAK-tegningens intelligens ivaretas. Dette innebærer at blant annet følgende informasjon skal være korrekt og fungere tilfredsstillende etter konvertering: lagdeling skal følge definert oppsett målestokk skal ikke endres målsetting må fortsatt være assosiativ 9 symboler skal ikke være eksplodert, og ha beholdt tilhørende attributter etc. tekster skal beholdes som tekst, dvs være redigerbar og ha samme font skravur skal være assosiativ etter konvertering Det tilligger hver enkelt fagkonsulent/disiplin å ha KS rutiner som ivaretar at informasjon ikke går tapt under en konvertering. FK ser det dessuten som en stor fordel dersom DAK-verktøyet som benyttes støtter ISOstandarden ISO/PAS 16793 (IFC-versj. 2.x) eller senere versjoner av IFC-standarden. 4.2 Bruk av fagapplikasjoner Dersom det benyttes fagapplikasjoner under produksjonen av DAK-tegningene gjelder de samme krav og forutsetninger som under pkt. 4.1 ovenfor. 9 Assosiativ målsetting, som medfører at mål kobles til objekter. Om objektene endres - endres målene automatisk.

5 Spesifikke krav til tegningsproduksjon 5.1 Generelle tegneregler Alle tegninger skal konstrueres som geometritegninger i 1:1 med startpunkt origo 0,0,0 (samme origo gjennom hele prosjektet). AutoCAD og andre DAK-verktøy som brukes i prosjektet skal konfigureres slik at det automatisk benyttes FK s standard pennoppsett og FK s standard rammer og tittelfelt. Det er utarbeidet 2 ulike AutoCAD Templates som skal brukes ved ulike faser i prosjektet. For en eventuell oppstarts-mal skal lagstrukturen NS8351 følges (sevedlegg 2 Lagoversikt og så må hver disiplin etter behov selv etablere nødvendige templates hvor nødvendige systemvariabler og andre innstillinger er korrekt satt og tilpasset det enkelte prosjekt. Det er utarbeidet egne CTB-filer som vedlegg til templatene. De predefinerte Templates inneholder rammer og 2 typer tittelfelt som skal benyttes. Alle tegningselementer som tilhører tegningsadministrasjon skal ligge på layout-sider Teksting skal plasseres på egne lag som er tilpasset hver enkelt disiplin og framgår av lagtabeller for den enkelte disiplin. Tekstlag skal koordineres i størst mulig grad slik at senere anvendelser av tegningene ikke blir forringet. Det enkelte prosjekt bestemmer selv en struktur for bruk av Xref. Hver disiplin etablerer selv nødvendig(e) Xref. Det skal ikke endres på Xref fra andre disipliner. Alle disipliner kan benytte fagapplikasjoner der hvor det er hensiktsmessig. Men dersom det benyttes objektbasert fagapplikasjon ved generering av ROM (arealer/volumer) er det viktig å ta hensyn til dette for den senere oppfølging hos FK, blant annet i forbindelse med automatisk arealberegningene. 5.2 Templates (predefinerte) FK_FDV.DWT FDV-tegning FK_BRANN.DWT Brann-tegning 5.3 Modell Målestokk 1:1 Startpunkt/innsettingspunkt (origo0,0,0) Målestokkenhet Millimeter (2 desimaler) Det skal ikke være rammer, tittelfelt eller andre objekter som tilhører tegningsadministrasjon i modellen. For 2D tegninger skal alle tegningselementer ligge i samme plan (z=0). 5.4 Tegningsformater - Målestokker Alle tegninger skal fortrinnsvis ha standard format, A4, A3, A1 og A0 ved overlevering av sluttdokumentasjon som bygget. I produksjonsfasen kan andre formater benyttes. Målestokkene 1:50, 1:100, 1:200, 1:500 og 1:1000 skal benyttes så langt det er mulig. For detaljer henvises til NS 2401. 5.5 Farge og linjetykkelse Tegningselementer angis med BYLAYER. Symboler angis med BYBLOCK De predefinerte Templates inneholder ulike linjeskaleringer. AutoCAD kommandoen LWT (lineweight) må stå i on -modus for at dette skal vises på skjerm. For riktig skalering av strektykkelse ved utplott i ulike målestokker, kan AutoCAD kommandoen scale lineweight benyttes.

Riktig strektykkelse og farge er lagt inn med standard plottoppsett og ligger som en del av layout for de ulike predefinerte templates. (CTB-fil) Se 12.5 Farge- og pennoppsett (CTB-fil) 5.6 Layout En eller flere utsnitt av modellrommet plasseres i layout i riktig målestokk. FK s rammer og tittelfelt skal ikke endres eller bytes opp. Plassen ovenfor tittelfeltet skal benyttes til merknader, forklarende tekster, revisjonsanmerkninger, etc. Alle tegninger skal inneholde en lokaliseringsfigur for bygget 10. Prosjektdeltagernes respektive logo og fagindeks skal plassere på ledig plass ovenfor tittelfeltet. 5.7 Tittelfelt FK s tittelfelt skal brukes på alle tegninger i prosjektet. Tittelfeltet skal ikke splittes opp i ulike enheter og endre innhold og farge. FK har 2 typer standard Tittelfelt, en felles for A4 og A3-tegninger, og en for A1 og A0. All informasjon i tittelfeltet er bygd opp av attributter og redigeres derfor med AutoCAD kommandoen attedit. For utfylling av tittelfelt, (jfr. pkt 3.2 Tegningsnummer - FDVtegninger) 5.7.1 Henvisninger Henvisninger angis i eget felt i Tittelfeltet. Her påføres nødvendige henvisninger til alle tegninger som kreves for å utføre arbeidet. Henvisningstekst legges på eget lag. Henvisninger til snitt og detaljer legges på eget lag. 5.8 Referansefiler (Xref) i AutoCAD Ved bruk av Xref gjelder følgende regler: Det skal etableres en fil for modullinjer som Xreffes inn. Dette for å sikre felles innsetningspunkt (origo 0,0,0) for alle disipliner/fag gjennom hele prosjektet. Alle Xref-er skal ha samme enhet (millimeter) Alle Xref-er skal være referert fra riktig sted (riktig sti-angivelse) Alle Xref-er skal lagres med relativ sti-angivelse ved overlevering Det skal fortrinnsvis benyttes referansetype overlay og ikke attachment 11. Det skal fortrinnsvis benyttes 1 og ikke 0 (null) som status ved bruk av AutoCADkommandoen Visretain 12 5.9 Objektbasert tegning Ved bruk av objektbasert fagapplikasjon for rom-generering skal følgende regler følges: Arealene i som bygget tegninger oppgis som netto areal for hvert rom. Vegger i et rom må støte helt inntil hverandre, dvs. at hvert rom må være et helt lukket polygon som legges på et eget lag med betegnelsen A860-NTA. I tillegg skal alle etasjeplaner som omslutter yttervegger tegnes som et lukket polygon og legges på lag A860-BTA. 10 Lokaliseringsfiguren skal plasseres nede ved tittelfeltet i angitt felt slik at den er synlig når tegningen brettes sammen. Figuren skal inneholde omrisset av bygget, akseinndeling og skal retningsorienteres med en nordpil. Figuren skal skraveres for den del av bygget som tegningen omfatter. 11 Attachment kan føre til uheldige sirkelreferanser 12 AutoCAD vil da huske hvilke lag i Xref(ene) som er låst/frosset eller ikke

5.10 Tekstfont Det skal brukes en tekstfont til all teksting og koding. Dette for at all tekst skal fremstå likt hos alle aktører ved utveksling av filer og ved overlevering av sluttdokumentasjon/fdv. Tekstfont ISOCP 5.11 Teksthøyder Teksthøyde skal være 2.5 mm, ferdig plottet. 5.12 Målsetting All målsetting skal være assosiativ 13 Målsetting skal plasseres på egne lag definert for målsetting, og framgå av lagtabeller for den enkelte disiplin. Målsetting skal være i henhold til NS8306, NS8307, NS8308 og hver enkelt fagansvarlig plikter å gjøre seg kjent med disse standardene. For målsettingstekster gjelder de samme regler som for tekster for øvrig. 5.13 Symboler Alle symboler skal etableres som blocks i AutoCAD og med farge/pennvalg = BYBLOCK Alle symbolnavn skal ha prefiks for identifisering av fag/disiplin og navngis med siffer som i Norsk standard 14.. Alle symboler skal lagres på riktig lag for angitte fag 15. Alle symboler har attributter for merking for å beskrive alle tekniske og viktige bygningsmessige komponenter 16.. Komplekse symboler som bygges opp av flere deler, lagres på det laget som det er mest naturlig. Alle symboler skal ha logiske innsettingspunkter, eksempelvis nedre venstre hjørne 5.13.1 Tekniske symboler Konstruksjon. På lag 0, farge BYBLOCK Målestokk.. 1:1 Plassering. MODELSPACE, på respektive fag-lag Prefiks i navn Som for fag/disiplin Attributter.. Skal følge TFM 5.13.2 Administrative symboler Konstruksjon. På lag 0, farge BYBLOCK Målestokk.. 1:1 Plassering. LAYOUT, på respektive fag-lag Prefiks i navn Som for fag/disiplin Attributter.. Skal følge TFM (hvis mulig!) 13 Assosiativ målsetting, som medfører at mål kobles til objekter. Om objektene endres - endres målene automatisk. ( Ordinate dimension er ikke assosiativ.) 14 Det skal brukes prefiks for å unngå identiske navn på blokker laget av forskjellige disipliner 15 Symbolet vil beholde den fargen og strek det er konstruert med 16 Denne merkingen er med på å standardisere tegningsproduksjonen. Det skal benyttes TverrFaglig Merkesystem ved merkingen

5.13.3 Pictogrammer Konstruksjon. På lag 0, farge BYBLOCK 17 Målestokk.. 1:1 Plassering. LAYOUT, på respektive fag-lag Prefiks i navn Som for fag/disiplin Attributter.. Skal følge TFM 6 Spesielle krav til FDV- og Branntegninger 6.1 Krav til FDV-tegninger Det er utarbeidet en egen template (FK_FVD.dwt) som skal benyttes. Dette er en mal som inneholder de lag, layouter og tittelfelt som skal brukes til forvaltningstegninger. Tankegangen bak laginndelingen er basert på at alle lag finnes i en tegning og hvor en rensket master (plan/arkitekt)-tegning benyttes som Xref. Denne master tegningen skal være en Som bygget tegning. For å kunne benytte informasjon om de enkelte rom (areal, romnr., romnavn) til direkte import i FDV-systemet, stilles det følgende spesifikke krav til konstruksjon: 6.1.1 Lag A860-NTA Hvert rom skal inneholde et polygon (lukket polyline ) 18. Polygonet skal følge innerkant av veggene. Dette utgjør nettoarealet for rommet (jfr. NS3940). Dersom tegningen inneholder et rom i rommet gjelder helt spesielle regler for konstruksjon av de respektive polygonene. (se eget vedlegg: Vedlegg 3 Tegneregler for polygoner) 6.1.2 Lag A861-BTA Dersom FK har stilt særskilt krav om det så kan hvert rom i tillegg inneholde et polygon (lukket polyline ) 19 som angir rommets bruttoareal. Polygonet følger senter innervegg og ytterkant yttervegg (jfr NS3940). 6.1.3 Lag A860-BTA Hver tegning skal inneholde et polygon (lukket polyline ) 20 som representerer bruttoareal for hele etasjen (jfr NS3940).. 6.1.4 Lag A830-ROMNR Det skal finnes ett unikt romnummer i hvert rom (AutoCad Singlelinetext og ikke Multilinetext). Referansepunktet (innsettingspunktet) for teksten evt. symbol-referansen, (romnummer og tilhørende rominformasjon) skal ligge innenfor rommets avgrensning, ikke utenfor, eller i veggen. Hvis rommene er små vil det være enklere å benytte symbol ( block ). Se nedenfor hvordan et rominfo-symbol skal navngis og bygges opp. 6.1.5 Lag A830-ROMBESK Informasjon om rommet må være representert som ren tekst (AutoCad Singlelinetext ikke Multilinetext). Referansepunktet (innsettingspunktet) for teksten (rominformasjon) skal ligge innenfor rommets avgrensning, ikke utenfor eller i veggen. Inneholder tegningen mer enn 1-en rominformasjon (utenom Romnummer) så må hver tekst legges på eget lag. Det opprettes lag 17 Elementene i pictogrammer konstrueres med spesifikke farger som angitt i Norsk Standard 18 Det må ikke anvendes bue ( arch ) eller sirkel ( circle ) som element i polygonet 19 Det må ikke anvendes bue ( arch ) eller sirkel ( circle ) som element i polygonet 20 Det må ikke anvendes bue ( arch ) eller sirkel ( circle ) som element i polygonet

etter behov (f.eks. A830-Gulvbelegg, A830-Areal, osv) Se for øvrig nedenfor hvordan et rominfosymbol skal navngis og bygges opp. 6.1.6 Bruk av rominfo-symbol 21 Som referanse til et ROM kan det av og til være en fordel å benytte symbol( block ) da denne kun krever ett referansepunkt. Velger man å benytte symbol for rominformasjon gjelder følgende regler: Symbolet skal navngis Rominfo Symbolet skal legges på lag A830-Rombesk Innholdet i symbolet, selve rominformasjonen, skal bygges opp slik: Key1=romnummer Key2=romnavn Key3=funksjon Key4=gulvbelegg Key5=areal (NTA) Key5=annen informasjon Koder for ROMnummerering 22 ROMNUMMER Hvert enkelt rom må ha en unik ID. Etasjeangivelsen skal inngå i selve rom-nummeret etter følgende prinsipp: 0101, 0102, 0103. i 1.etg 0201, 0202, 0203. i 2.etg osv U101, U102. i 1. underetasje U201, U202.. i 2. underetasje K101, K102... i kjelleretasje ROMFUNKSJONER: For å beskrive det enkelte rommets funksjon / navn skal følgende koder benyttes: Apparatrom Arbeidsrom Arkiv Bad Badstu Bibliotek Bod Datarom Fyr-/berederrom Ekspedisjon El-tavle Gang Garasjeanlegg Grupperom Gymsal Hall Heis Idrettshall Kantine Kjeller Kjøkken Kjølerom Klasserom Kontor Kopirom Korridor Lager Loft Mek. ventilasjonskanal Møterom Oppholdsrom Renholdssentral Sjakt Skolekjøkken Sluse Sløyd Spiserom Te-kjøkken Tilfluktsrom Traforom Trapp UTGÅR Ventilasjonsrom Verksted Vindfang WC WC-HC Åpent ned 21 Det skal avtales ved prosjektstart om tekst eller rominfo-symbol skal benyttes 22 NB.! For prosjekter som omfatter eksisterende bygg skal eksisterende romnummerering som finnes i FK s FDV-system (TiPS FM) benyttes.

6.2 Krav til Branntegninger FK har utarbeidet eget dokument for Kravspesifikasjon branndokumentasjon (se Vedlegg 7 Kravspesifikasjon branndokumentasjon ) hvor denne manual inngår som en del av. Det er dessuten utarbeidet en egen template (FK_BRANN.dwt) som skal benyttes, dvs. at branntegningen ikke skal brukes som egen tegning, men ses via FDV-tegningen (jfr pkt 6.1) Tegningene leveres som ekstern referanse tilknyttet en forvaltningstegning, med innsettingspunkt i origo 0,0 (kommando overlay, ikke bind ). Tilhørende skrift skal være lett lesbar under vanskelige forhold. 6.2.1 Struktur Det skal være en tegning for hvert etasjeplan. Denne tegningen skal inneholde: Branntegning plan og snitt Rømningsplan ( her står du ) I tillegg skal det leveres: Områdetegning og situasjonsplan med adkomst og brannkummer Liste over tegninger Oppsett Branntegning plan opprettes i modelspace Rømningsplan ( her står du ) opprettes i paperspace Plan/arkitekt-/FDV-tegning benyttes som x-ref (jfr. pkt 6.1) Tittelfelt/forklaringer for både branntegning plan og rømningsplan legges i paperspace. 6.2.2 Symbol- og pictogrambiblioteker I utgangspunktet baseres dette på Norsk Standard. Symboler finnes i første rekke i NS-ISO 6790 og pictogrammer i NS-ISO 6309 og NS 3925, men også andre fagstandarder kan være aktuelle. Tags/attributter som er knyttet til symboler og pictogrammer må tilsvare NS. For tags/attributter som brukes der det ikke finnes tilsvarende i NS må samme inndeling/nr/beskrivelsessystem følges som i NS. Symbolbruk og fargevalg skal forklares på tegningen NS-ISO 6309 og NS-ISO 6790/NS 3925 dekker ikke alle behov, så det vil være nødvendig å gjøre rede for alle symboler og pictogrammer som brukes i tillegg til NS. Uansett er det et krav at det produseres en symbolliste for alle tegneprosjekter, og at biblioteker blir gjort tilgjengelige for FK. 6.2.3 Lagdeling branntegninger Lagoppbyggingen er basert på samme logikk som NS 8351 med en prefiks for fag for å gjøre det lettere leselig, og en avtalt suffiks for konsulent og evt. tverrfaglige tegninger. Tankegangen bak laginndelingen er basert på at alle lag finnes i en tegning og hvor en FDV-tegning (som igjen er basert på rensket plan/arkitekttegning) brukes som Xref. Og som nevnt i pkt 6.1 skal FDVtegningen være basert på en plan/arkitekttegning som er en Som bygget tegning ( As built ) Lag K86133-BRANNTEKNISK tilsvarer da: konsulent-tegningsdeler annet enn bygningsdeler-funksjonell informasjon-eksisterende situasjonbrannslokking. I den branntekniske tegningen skal rømningsutganger markeres og rømningstraceen skraveres. Rømningsplaner skal være ikke orienterte, og de skal omfatte et helt plan, unntatt der planet er så stort at planene må deles opp mht. skala/leselighet. I forhold til at orienterte rømningsplaner kan være aktuelle må det tas spesielle hensyn til hvordan/hvilke lag symboler/pictogrammer legges i tegningen mht. orientering av tegningselementer når tegningen vris i layout.

Lag K851-BRANNTEKNISK K851-BRANNTEKNISK K851-BRANNTEKNISK K851-BRANNTEKNISK K851-BRANNTEKNISK K851-BRANNTEKNISK K8618-BRANNTEKNISK K86133-BRANNTEKNISK K86136-BRANNTEKNISK K86128-BRANNTEKNISK K810-BRANNTEKNISK K8618-RØMNINGSPLAN K8618-RØMNINGSPLAN K851-RØMNINGSPLAN K851-RØMNINGSPLAN K851-RØMNINGSPLAN K851-RØMNINGSPLAN K851-RØMNINGSPLAN K810-RØMNINGSPLAN Inneholder Brannteknisk lag (symboler/ns6790+) Plassering av manuelle og automatiske utløsere for alarmanlegg, slokkesystem, røykluker/røykventilasjon Plassering av nødlys (markeringslys og ledelys). Plassering av brannalarmsentral/brannmannstablå, nødlyssentral og røyklukesentral. Plassering av nøkkelsafe og hovedstrømbryter. Plassering av automatisk og manuelt slokkeutstyr. + generelt Spesielt brann- eller eksplosjonsfarlige områder / opplag. Rømningstrace med dører, trapper og andre forbindelser mellom etasjene. Områder dekket av slokkeanlegg. Områder dekket av røykluker/røykvent. Brannseksjoner og brannceller med klassifisering på skillekonstruksjoner og dører. I tegningsforklaringer/notater på tegningen angis: Brannsymboler med forklaringer. I tittelfelt angis: Særskilt brannobjekt, type, og brannklasse, risikoklasse. Gnr./bnr. og bygningsnr. (GAB), samt anleggsnr. (kommunalt). Bruttoareal på etasjen. I lokaliseringsfigur angis: Skjematisk situasjonsplan evt. snitt med markering av område, bygning, del av bygning, nordpil, osv. Rømningsplan (pictogrammer/ns6309/ns3925+) Rømningsveger med piler exit Rømningsdører og rømningsvinduer. Eventuelle utvendige branngater og frammøteplass. Spesielt brann- eller eksplosjonsfarlige områder / opplag. Plassering av brannslanger og brannslokningsapparater. Plassering av manuelle utløsere for alarmanlegg, slokkesystem, røykluker/røykventilasjon. Plassering av brannalarmsentral / kontrollpanel. Tittelfelt, ramme, forklaringer 6.2.4 Laginndeling tittelfelt Tittelfelt legges i layout/paperspace, på de respektive fag-lag. Lag Inneholder 810 Tittelfelt 851 Lokaliseringsfigur er skjematisk situasjonsplan evt. snitt med markering av område, bygning,

del av bygning, nordpil, osv. 810 Revisjonstabell Henvisninger til tilleggstegninger, dokumenter og adresselister i prosjektet, mv. fag A-Z810 Anvisninger for å kunne utføre det som vises på tegningen fag A-Z810 Forklaringer for å kunne lese tegningen 6.2.5 Symboler for bygningsdelers brannmotstand Symboler på lag som definert over, og med klassebetegnelser og attributter som nedenfor. Symboldefinisjonene skal følge Plan- og bygningsloven, med forskrifter og veiledninger. Det vil si at de nye klassebetegnelsene skal brukes på alle områder hvor de europeiske standardene foreligger ( EN 13501-2, mv.). De parallelle klassebetegnelsene i henhold til NS3919 skal angis i parentes der begrepene ellers er felles, som f.eks. R 30 (B 30). Det må altså etableres symboler med parallelle klassebetegnelser De nye forskriftene til brannvernloven viser følgende sammenhengen mellom gammel og ny betegnelse for klassifisering: Bygningsdelers brannmotstand 23 Ny klasse Gml. Klasse Bærende bygningsdeler R 30 B 30 Bærende ubrennbare bygningsdeler R 60 A 60 Skillende bygningsdeler- integritet E 15 F 15 Skillende bygningsdeler El 30 B 30 Skillende ubrennbare bygningsdeler El 60 A 60 Skillende bygningsdeler brannvegg REI 120-M A 120 Selvlukkende dører El 60-C B 60 S Røyktetthet av dører, luker o.l El 60-S B 60 m/terskel Strålingsmotstand for glasskonstruksjoner EW 30 23 Jfr. 7-21 i de nye forskriftene om brannforebyggende tiltak.

7 Vedlegg 1 Revisjoner Revisjoner av DAK-manualen gjøres direkte i det/de enkelte avsnitt i manualen etter at man i dette vedlegget har sikret en kopi (historisk dokumentasjon) av ordlyden i det/de reviderte avsnitt. Rev.nr Dato Ansvarlig Kontroll Endringer (hvilke punkt/underpunkt) (her angis punktnummer/underpunktnummer) Pkt X.Y.Z (Her limes inn en kopi av ordlyden i reviderte avsnitt/underpunkt før det blir endret).

8 Vedlegg 2 Lagoversikt LAGOVERSIKT OG TEGNINGSTYPE NAVN (layer) FORKLARENDE TEKST 0 Midlertidig konstruksjonslag 11 Eksist.situasjon - Reg.planer 12 Eksist.situasjon - Bygning 13 Eksist.situasjon - VVS 14 Eksist.situasjon - El 15 Eksist.situasjon - Tele 16 Eksist.situasjon - Andre install. 17 Eksist.situasjon - Utendørs 18 Eksist.situasjon - Annet 19 Eksist.situasjon - Hjelpelag 200 Bygning 201 Detaljer 202 (disponibelt) 203 (disponibelt) 204 (disponibelt) 205 (disponibelt) 206 (disponibelt) 207 Skravur 208 Tekst 209 Mållinje 210 Grunn og fundamenter 211 Klargjøring av tomt 212 Byggegrop 213 Forsterkning av grunn 214 Fundamenter 215 Bærelag med mer 216 Drenering 217 Skravur 218 Tekst 219 Mållinje 220 Bæresystemer 221 Rammer 222 Søyler 223 Bjelker-Dragere 224 (disponibelt) 225 (disponibelt) 226 (disponibelt) 227 Skravur 228 Tekst 229 Mållinje 230 Yttervegger 231 Primærkonstruksjoner 231-suffiks (Delspesifisering etter behov: veggtype)

LAGOVERSIKT OG TEGNINGSTYPE NAVN (layer) FORKLARENDE TEKST 232 (disponibelt) 233 Vindu og dører m.m i yttervegg 234 Utvendig kledning og overflater 235 Innvendig kledning og overflater 236 Takrenner (nedløp) 237 Utstyr 238 (disponibelt) 239 Solavskjerming 240 Innervegger 241 Primærkonstruksjoner 241-suffiks (Delspesifisering etter behov: veggtype) 242 (disponibelt) 243 Vindu og dører i innervegg 244 (disponibelt) 245 Kledning og overflater 246 (disponibelt) 247 Utstyr 248 (disponibelt) 249 (disponibelt) 250 Dekker 251 Primærkonstruksjoner 252 Gulv på grunn 253 Luker med mer 254 Gulv og overflater 254-suffiks (Delspesifisering etter behov: gulvtype) 255 Himling og overflater 255-suffiks (Delspesifisering etter behov: himlingstype / skjørt) 256 (disponibelt) 257 Utstyr 258 (disponibelt) 259 (disponibelt) 260 Yttertak 261 Primærkonstruksjoner 262 (disponibelt) 263 Overlys, takluker mm. 264 Takoppbygg 265 Taktekking 266 Takrenner 267 Utstyr 268 (disponibelt) 269 (disponibelt) 270 Inventar 271 Fast innventar (kjøkken/bad/toalett) 271-suffiks (Delspesifisering etter behov: inventartype) 272 Løst innventar (møbler/garderobe) 272-suffiks (Delspesifisering etter behov: inventartype) 273 (disponibelt)

LAGOVERSIKT OG TEGNINGSTYPE NAVN (layer) FORKLARENDE TEKST 274 (disponibelt) 275 (disponibelt) 276 (disponibelt) 277 Skravur 278 Tekst 279 Mållinje 280 Trapper, balkonger mm. 281 Trapp 282 Ramper 283 Baldakiner 284 Balkonger 285 Rekkverk 286 (disponibelt) 287 Utstyr 288 (disponibelt) 289 (disponibelt) 310 Sanitær 311 Bunnledninger 312 Ledningsnett 313 (disponibelt) 314 Armatur 315 Utstyr 316 Isolasjon 320 Varme 321 Ledningsnett 322 (disponibelt) 323 (disponibelt) 324 Armatur 325 Utstyr 326 Isolasjon 330 Brannslokking 331 (disponibelt) 332 Sprinkleranlegg 333 Halonanlegg 334 Pulveranlegg 335 (disponibelt) 336 (disponibelt) 340 Gass og trykkluft 341 Ledningsnett 342 (disponibelt) 343 (disponibelt) 344 Armatur 345 Utstyr 346 Isolasjon 350 Kulde og kjølesystem

LAGOVERSIKT OG TEGNINGSTYPE NAVN (layer) FORKLARENDE TEKST 351 Ledningsnett 352 (disponibelt) 353 (disponibelt) 354 Armatur 355 Utstyr 356 Isolasjon 360 Luftbehandling 361 Kanalnett 362 (disponibelt) 363 Tilfluktsromutstyr 364 Luftfordelingsutstyr 365 Luftbehandlingsutstyr 366 Isolasjon 367 (disponibelt) 368 (disponibelt) 370 Luftkjøling 371 Ledningsnett 372 (disponibelt) 373 (disponibelt) 374 Armatur 375 Utstyr 376 Isolasjon 377 (disponibelt) 410 Generelle anlegg (elkraft) 411 Bæresystemer 412 Jording 413 Lynavleder 414 (disponibelt) 415 (disponibelt) 420 Høyspenning 421 Fordelingskabler 422 Nettstasjoner 423 (disponibelt) 424 (disponibelt) 430 Fordelinger 431 Inntak og stigeledninger 432 Hovedfordelinger 433 Underfordelinger 434 Fordelinger for bygningsdrift 435 Fordelinger for virksomhet 436 (disponibelt) 437 (disponibelt) 440 Lys 441 Kursopplegg 442 Belysningsutstyr

LAGOVERSIKT OG TEGNINGSTYPE NAVN (layer) FORKLARENDE TEKST 443 Utstyr for nødlys 444 (disponibelt) 445 (disponibelt) 450 Elvarme 451 Kursopplegg 452 Varmovner 453 Flatevarmeelementer 454 Varmekabler 455 Vannvarmere og elektrokjeler 456 (disponibelt) 457 (disponibelt) 460 Driftsteknisk 461 Kursopplegg 462 Utstyr for bygningsdrift 463 Utstyr for virksomhet 464 (disponibelt) 465 (disponibelt) 466 (disponibelt) 510 Generelle anlegg (tele og automatisering) 511 Bæresystemer 512 (disponibelt) 513 (disponibelt) 514 Telefordelinger 520 Datakommunikasjon 521 Kursopplegg 522 Nettutstyr 523 Sentralutstyr 524 Maskinvare 525 Programvare 526 (disponibelt) 527 (disponibelt) 530 Telefon 531 Kursopplegg 532 Sentralutstyr for telefon 533 Terminalutstyr for telefon 534 Utstyr for porttelefon 535 Utstyr for høyttalende telefon 536 Utstyr for personsøking 538 (disponibelt) 539 (disponibelt) 540 Alarm og signal 541 Kursopplegg 542 Utstyr for alarmanlegg 543 Utstyr for innbruddsalarm 544 Utstyr for sykesignal

LAGOVERSIKT OG TEGNINGSTYPE NAVN (layer) FORKLARENDE TEKST 545 Utstyr for tidsregistrering 546 Utstyr for adgangskontroll og dørsignal 550 Lyd og bilde 551 Kursopplegg 552 Utstyr til fellesantenne 553 Utstyr til internfjernsyn 554 Utstyr til sentralradio 555 Utstyr til lydforsterkning 556 Utstyr til bilde og AV-utstyr 557 (disponibelt) 560 Automatisering (SD-anlegg) 561 Kursopplegg 562 Utstyr 563 (disponibelt) 564 (disponibelt) 565 (disponibelt) 610 Reservekraft 620 Heiser 621 Personheis 622 Vareheis 623 Trappeheiser 624 (disponibelt) 630 Rulletrapper, rørpost m.m. 640 Sammensatte enheter (Andre installasjoner) 650 Avfall og støvsuging 660 Piper og skorsteiner 710 Terrengbehandling 711 Terrengendringer 712 Forsterkning i grunn 720 Konstruksjoner (Utendørs) 730 Utendørs VVS 740 Utendørs elkraft 750 Utendørs tele- og automatisering 760 Veier og plasser 770 Park og hage A830-ROMBESK Tegningselementer(her benyttes tekster fra egen tabell *) A830-ROMNR Tegningselementer (unikt romnr. på det enkelte rom) A860-BTA Bruttoareal (på hele etasjen) A860-NTA Nettoareal (på hvert enkelt rom) A861-BTA Bruttoareal (på hvert enkelt rom)

LAGOVERSIKT OG TEGNINGSTYPE NAVN (layer) FORKLARENDE TEKST 820 Modullinjer 822 Modullinjer bygning (Aksenett) 823 Modullinjer VVS-teknikk 824 Modullinjer elektroteknikk 825 Modullinjer tele og automatisering 826 Modullinjer andre installasjoner 827 Modullinjer utendørs 828 Andre modullinjer 830 Tekst 832 Tekst Bygning 833 Tekst VVS-teknikk 834 Tekst elektroteknikk 835 Tekst tele og automatsering 836 Tekst andre installasjoner 837 Tekst utendørs 838 Annen tekst 840 Målsetting 842 Målsetting bygning 843 Målsetting VVS-teknikk 844 Målsetting elektroteknikk 845 Målsetting tele og automatisering 846 Målsetting andre installasjoner 847 Målsetting utendørs 848 Annen målsetting 850 Tekn.info 860 Funksjonell info 870 Overflateinfo 880 Revideringsringer 890 Hjelpelag

9 Vedlegg 3 Tegneregler for polygoner For at netto- og bruttoarealene skal bli korrekte ved tegning av polygoner for tegninger som har et rom i rommet, gjelder følgende regel: NTA for det indre rommet : Lukket polyline følger rommets innervegger på vanlig måte. NTA for det ytre rommet : Lukket polyline følger rommets innervegg til et fritt valgt punkt A, derfra til et fritt valgt punkt B på det indre rommet sin yttervegg, følger så det indre rommet sin yttervegg rundt i motsols retning tilbake til punkt B, derfra tilbake til punkt A i det ytre rommet sin innervegg og derfra videre rundt resten av det ytre rommet til man har et lukket polygon. A B NTA Rom 103 NTA Rom 101

10 Vedlegg 4 Henvisninger til standarder NS 1400 NS 2401 NS 3451 NS 3457 NS 3940 NS 4210 NS 8351 NS 8352 NS 1402 NS 4210 NS-ISO 6309 NS-ISO 6790 NS 8301 NS 8302 NS 8303 NS 8304 NS 8340 NS 8342 NS 8343 NS 8401 Teknisk tegning Alminnelige tegningsprinsipper Byggtegninger Målestokker Bygningsdelstabellen Bygningstypetabellen Areal- og volumberegninger av bygninger Varselfarger og varselskilt Byggetegninger Data-assistert konstruksjon (DAK). Lagdeling Byggetegninger - Datamaskinassistert konstruksjon (DAK) - Fargebruk Tekniske tegninger - Tittelfelt og stykkliste Varselfarger og varselskilt Brannvern Varselskilt Utstyr for brannvern og brannbekjempelse - Tegningssymboler -Utforming Byggetegninger - Tekst Byggetegninger - Linjer Byggetegninger Projeksjonsmetoder rettvinklet parallellprojeksjon Byggetegninger Riss og snitt Byggetegninger. Installasjoner. Tegnesymboler for VVS-anlegg Byggetegninger. Installasjoner. Tegnesymboler for automatisk styring Byggetegninger. Installasjoner. Tegnesymboler for kuldeanlegg Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag NS-EN ISO 4157-2 Byggetegninger. Betegnelsessystemer Del 2. Romnavn og nummer NS-EN ISO 94310 Byggetegninger. Figurfelt, tekstfelt og tittelfelt på tegneark NS-ISO 9660 Databehandling Det tas forbehold om at referanselisten ikke er fullstendig, at enkelte standarder kan være utgått eller at noen nye mangler. Produsent må holde seg oppdatert om de til enhver tid gjeldende standarder. Eventuelle feil i denne oversikt meldes til oppdragsgiver fortløpende.

11 Vedlegg 5 Definisjoner Kapittelet inneholder en oversikt over noen definisjoner som brukes i forbindelse med DAKprosjekter. Administrativt Et grafisk symbol hvis hensikt er å gi informasjon av rent symbol opplysende art. Alle administrative symbol legges i Layout (f.eks. Nordpil ) Attributt Datateknisk benevnelse på egenskap knyttet til et objekt(symbol) (objektet vegg har f.eks en attributt tykkelse med verdi=200) Branntegning En tegning som dokumenterer byggets brannforebyggende funksjon, seksjoneringer og branntekniske installasjoner (slukkeutstyr, varslere, m.m.), samt viser rømningsveier. Byggnummer ID-nummer for en bygning. Skal være to siffer (01-99) DAK-verktøy Brukes som samlebegrep på verktøy fra ulike leverandører som benyttes til digital konstruksjon og tegningsfremstilling (Data Assistert Konstruksjon). I denne manualen refererer uttrykket til verktøyet AutoCAD da dette er DAK-verktøyet som benyttes i FK. Digital tegning Tegning i elektronisk (EDB-lesbar) form. Brukes både om raster- og vektortegninger Digitalisert tegning En digital vektortegning som er produsert ved hjelp av et DAK verktøy, også kalt en DAK-tegning. Entitet De byggeklossene m/egenskaper (form,farge) som brukes i et DAK-program (f.eks linjer og sirkler) Etasjenummer Fagteknisk symbol FDV-verktøy ID-nummer for de ulike etasjene i en bygning. Et grafisk symbol ( block i AutoCad) hvis hensikt er å gi informasjon om fagspesifikke installasjoner i bygget (f.eks. Røykdetektor ) Brukes som samlebegrep på verktøy fra ulike leverandører som benyttes i Forvaltning Drift- og Vedlikehold. I denne manualen refererer uttrykket til verktøyet TiPS FM da dette er FDVverktøyet som benyttes av FK Filnavn Alfanummerisk navn på en.dwg fil Forvaltningstegning Tegning som brukes i forvaltningen og driften og vedlikeholdet av bygget Konvertering Overføring av datafiler mellom ulike datasystemer, eksempelvis DAK-systemer. På grunn av ulikheter i systemenes måte å beskrive informasjon på kan informasjon går tapt ved konvertering. Layout Manuell tegning Modellfil Modelspace Objekt I paperspace kan det åpnes vinduer (viewports) inn mot modellen som bestemmer hvilke utsnitt som skal vises, målestokker og perspektiv, etc. Dette sammen med tegningsrammer og tittelfelt og annen grafikk opprettet i paperspace kalles en layout. Håndtegnet tegning, dvs. ikke elektronisk form Fil som inneholder beskrivelsen av konstruksjonens geometri, dvs selve tegningsmodellen. I AutoCAD er modelspace arbeidsområdet hvor tegningsmodellen utformes. Det er i dette rommet selve konstruksjons- og tegningsarbeidene utføres. Se også paperspace. Objekt er entitet(er) (se ovenfor) som det i tillegg til egenskap også er knyttet en funksjon til (f.eks. en sirkel som det automatisk blir beregnet og lagret et areal av) Objekter har, i motsetning til symbol (se nedenfor) ikke noe logisk

Paperspace Pictogram Plottefil Prosjektnummer Raster Romnummer Skannet tegning Som bygget Symbol Template TFM Undermodell Vektor Xref 2D-tegning 3D-tegning innsetningspunkt. Et arbeidsområde i AutoCAD som kan betraktes som et virtuelt papirark. Her arrangerer tegningen for utskrift/plotting. Pictogram er sterkt forenklede, detaljfattige grafisk symboler, hvis hensikt er å gi tydelig informasjon som skal kunne oppfattes raskt og helst over språkgrensene. En fil generert fra tegningsfilen som inneholder styringsinformasjon for en plotter/skriver, (*.plt i AutoCAD ). ID-nummer for en eiendom. Skal være fire siffer med prefix=by Digital tegning hvor all grafikk er representert som punkter uten logisk sammenheng ID-nummer for de enkelte rom i en bygning. Digital tegning i rasterformat. Digital byggetegning som viser bygget/installasjoner slik bygget er ved overlevering. Kalles også as-built. I denne manual er dette å forstå som en fellesbetegnelse på grafiske symboler, enten konstruert eller hentet fra et predefinert symbolbibliotek i AutoCAD. Alle symboler skal ha et logisk innsetningspunkt. I AutoCAD er det mulig å lage forhåndsdefinisjoner av faste tegneregler i form av en mal som benyttes som ved oppstart av nye tegninger. Disse malene har forhåndsdefinerte variabler tilpasset tegningene i prosjekt. Kalles også oppstartfil eller protypefil. Tverrfaglig Merkesystem. System for identifikasjon og merking av bygningsdeler, systemer og komponenter som er en del av selve bygget eller er installert i eller i forbindelse med bygget. I prosjekteringsfasen vil det ofte være hensiktsmessig/ønskelig å dele opp en stor modell i flere undermodeller. Dette vil redusere filstørrelsen og tillater at flere personer arbeider med samme modell samtidig. Det kan f.eks. skilles på bygningsdel eller geografisk del av modellen avhengig av ønsket arbeidsmetode. En mastermodell benytter felles referansenoder til å sammenstille undermodellene. En vektor i et DAK-system er en geometrisk representasjon som beskriver lengde, størrelse og retning på et tegningselement ved hjelp av koordinater og verdier. I tillegg har elementene (eksempelvis et linjestykke) tilknyttede egenskaper som tykkelse, farger, etc. En DAK-tegning er bygd opp av et sett med vektorbeskrivelser, og blir derfor ofte kalt en vektortegning. Referansefiler i AutoCAD. Ved hjelp av Xref lages dynamiske linker til andre modellfiler (eksemplevis fra andre disipliner) Digital tegning med data i x- og y-planet. Digital tegning med data i x-, y- og z-planet.

12 Vedlegg 6 Tabeller for tegningsnummer og filnavn 12.1 Etasjenummer Forkortet etasje-betegnelse Fullstendig etasje-betegnelse 24 L1 Loft 02 2. Etasje 01 1. Etasje U1 U2 K1 K2 M1 T1 1. Underetasje 2. Underetasje 1.Kjelleretasje 2.Kjelleretasje Mesanin Takplan Tegninger som omhandler alle etasjer, eller ikke er etasjespesifikk, angis med tallet 00 (f.eks. Situasjonsplan, Bunnledninger o.l) 12.2 Fag A Arkitekt B Rådgivende ingeniør byggeteknikk E Rådgivende ingeniør elektroteknikk I Interiørarkitekt K Konsulent (spesial) 25 L Landskapsarkitekt R Reguleringsarkitekt T Tele og automatiserningskonsulent V Rådgivende ingeniør varme, ventilasjon og sanitær 12.3 Type B D F O P S T U Bygningsmessige tegninger tekniske fag/ utsparingstegninger Detalj(er) Fasade Oppriss Plan Snitt Skjema Utendørs/terrengarbeider 12.4 FDV-formål Løpenr. serie FDV-formål Kommentar 01-09 Arkitekttegning ( strippet ) 11-19 Branntegninger Løpenr. 1-9 (21-29) Ledig (Løpenr. 1-9) 31-39 Miljø (Asbest, PCB, osv) Løpenr. 1-9 (41-49) Ledig (Løpenr. 1-9) 51-59 EL. Sikkerhet Løpenr. 1-9 61-69 Arealdisponering Løpenr. 1-9 24 Tegning som omhandler alle etasjer, eller ikke er etasjespesifikk, angis med tallet 000. 25 K brukes alltid som prefiks for spesialkonsulent (f.eks Brannteknisk)