1.0 Innledning Revisjon Forslag til endringer, rapportering av feil, mangler etc Saksgang ved endringsforslag 3

Transkript

1 Side 1 av 26 Dato..: Utarb.av: 1.0 Innledning Revisjon Forslag til endringer, rapportering av feil, mangler etc Saksgang ved endringsforslag Ansvar og myndighet Generelt Prosjektleder/saksbehandler DAK-ansvarlig Arkitekter, rådgivende ingeniører og øvrige eksterne aktører Systemkrav IBM Tips Andre systemkrav Kvalitetsplanlegging og kontrollplaner Planlegging Tegningsunderlag Stikkprøvekontroll Kvalitetssikring av elektronisk dokumentasjon Referanser Standarder Interne rutiner ved TA DAK oppsett Generelle krav Fil definisjoner Tegningsformat Tittelfelt og arkramme Målsetning, farger, teksttype m.m Lagdeling Tegningsnummer og filnavn DAK teknikk Krav til nøyaktighet ved tegning Tegningsdetaljer Polygonisering Attributter Opprydding i fil Symboler - symbolbibliotek Egne symboler Midlertidige symboler Referansefiler X-REF X-REF generelt X-REF variable Henvisninger Henvisning på tegning Brannklassifisering Revisjoner Plotting Arkformat 22

2 Side 2 av 26 Dato..: Utarb.av: 13.0 Overlevering og lagring av tegninger Elektronisk format Fysiske tegninger Bruk av mail Kontroll og godkjenning Eiendomsrett til tegninger Datasikkerhet Backup Virus 26

3 Side 3 av 26 Dato..: Utarb.av: 1.0 Innledning Teknisk avdeling (TA) ved har utarbeidet et sett med retningslinjer for tilvirkning, kontroll, overlevering, arkivering m.m. av DAK-tegninger. Disse retningslinjene er samlett i denne håndbok. Håndboken er primært utarbeidet til bruk ovenfor arkitekter, rådgiverende ingeniører med mer (heretter kalt leverandører) som utfører prosjekteringsoppdrag på vegne av sykehuset, men håndboken vil også kunne benyttes i oppdrag som utføres med interne ressurser. Håndboken er videre ment å sørge for at alle DAK-tegninger som omhandler prosjekter ved Helse Bergen HF blir utarbeidet på en korrekt og enhetlig måte. Dette for å garantere at dokumentasjonen er tilpasset eksisterende systemer og behov innen forvaltning, drift, vedlikehold og arkivhåndtering generelt. Alle avvik fra retningslinjene gitt i denne håndbok skal avklares skriftlig med respektive DAKansvarlig i forkant. 1.1 Revisjon "Håndbok for DAK-tegninger" vil være under kontinuerlig revisjon - revisjonsnummer og dato er oppgitt øverst på hvert dokument. For å forvisse seg om at man sitter med siste utgave kan DAKansvarlige ved TA kontaktes. 1.2 Forslag til endringer, rapportering av feil, mangler etc. Feil og mangler i denne håndbok, samt ønske om endringer, korreksjoner, forslag til innhold etc. - meldes internt til DAK-ansvarlig ved TA. Henvendelsen skal inneholde informasjon om: navn, stilling og tlf.nr./ adresse dato bakgrunn for henvendelse (dvs. feil, mangel, ønske om endring etc.) Eksterne leverandører kan ta kontakt med intern prosjektleder / saksbehandler ved behov. Intern prosjektleder / saksbehandler formidler informasjon videre til DAK-ansvarlige (ved Teknisk avdelings Dokumentasjonssenter) 1.3 Saksgang ved endringsforslag Innleverte endringsforslag vil bli behandlet ved Dokumentasjonssenteret - og, dersom endringsforslaget aksepteres, rettes håndboken opp og det utstedes en ny revisjon.

4 Side 4 av 26 Dato..: Utarb.av: 2.0 Ansvar og myndighet 2.1 Generelt Alle involverte parter er forpliktet til å forholde seg i henhold til innholdet i denne håndbok, samt være aktive og melde fra om feil, mangler, forbedringer etc. 2.2 Prosjektleder/saksbehandler I forbindelse med gjennomføring av prosjekter har prosjektleder / saksbehandler ansvar for: å melde fra til relevante DAK-ansvarlige ved TA om prosjekter som krever DAK-planlegging distribuere denne håndbok til relevante leverandører / aktører i prosjektsammenheng kontrollere leverandørens kvalitetsrutiner for utarbeidelse og distribusjon av tegninger m.m. ved behov, lage interne distribusjonslister for tegninger / DAK-dokumentasjon fremskaffe korrekt og avtalt tegningsunderlag / DAK-dokumentasjon ved prosjektslutt kontrollere utførelse opp mot overlevert dokumentasjon i forbindelse med ferdigbefaring (dvs. at overlevert dokumentasjon er "As built") påklage evt. feil ovenfor leverandør 2.3 DAK-ansvarlig De respektive DAK-ansvarlig(e) ved TA har innenfor sitt fagfelt ansvaret for følgende: kontroll av tegnetekniske elementer i tegning / DAK-dokumentasjon oppdatere eksisterende dokumentasjon basert på innkommet informasjon oppdatere og vedlikeholde eksisterende tegnearkiv informere IBM Tips ansvarlige om eventuelle endringer faglig tegneteknisk bistand ovenfor saksbehandler / prosjektleder og evt. eksterne leverandører revidering av denne håndbok Intern IBM Tips ansvarlig Den interne IBM Tips ansvarlige ved TA har ansvaret for: oppdatere DAK-tegninger knyttet til internleie kontroll av tegnetekniske elementer i DAK-tegning mht. konvertering til IBM Tips gjennomføre konvertering til IBM Tips kontroll av relevante elementer i IBM Tips etter konvertering informere arealkoordinator ved sykehuset om evt. endringer 2.4 Arkitekter, rådgivende ingeniører og øvrige eksterne aktører Plikter å gjøre seg kjent med, og følge innholdet i dette dokumentet, samt formidle innholdet i dette dokumentet videre til evt. kontraktører og underleverandører/konsulenter.

5 Side 5 av 26 Dato..: Utarb.av: 3.0 Systemkrav Alle DAK-tegninger som utarbeides/overleveres skal i utgangspunktet kunne benyttes i eksisterende systemer uten å måtte endres, tilpasses, konverteres og / eller på annen måte tegnes på nytt. Underlaget skal således ha en slik kvalitet - både når det gjelder krav til fag- / tegneteknisk oppbygging, så vel som den bakenforliggende elektroniske informasjon (intelligente tegninger) - at det enkelt kan implementeres inn i eksisterende tegnesystemer eller som underlag for andre systemer (eks. IBM Tips). Ved TA benyttes følgende systemer: Fag Basis DAK system Applikasjon Arkitekt / bygg ADT 2006* Kun etter nærmere avtale Brann dokumentasjon, rømningsplaner AutoCAD 2006* Kun etter nærmere avtale EL AutoCAD 2006* Kun etter nærmere avtale VVS AutoCAD 2006* Kun etter nærmere avtale Annet... Skal avklares i forkant Kun etter nærmere avtale * Andre alternativer kan vurderes men skal avklares med DAK ansvarlige i forkant. 3.1 IBM Tips FDV programmet IBM Tips stiller følgende systemkrav: DWG-grunnlag basert på AutoCAD Windows Andre systemkrav Foruten ovenfor nevnte systemer benyttes følgende datasystemer: MS Word 2002 MS Excel 2003 MS Outlook 2003 MS Power Point 2003 Adobe Acrobat/Reader 7.0 Det forventes at korrespondanse mm. leveres på disse formater eller formater som på en enkel måte kan konverteres til / fra dette.

6 Side 6 av 26 Dato..: Utarb.av: 4.0 Kvalitetsplanlegging og kontrollplaner 4.1 Planlegging Det er viktig å presisere at et prosjekt / aktivitet er å betrakte som "ikke ferdigstilt" før korrekt og relevant dokumentasjon er mottatt, kontrollert og akseptert ved TA, se pkt Det skal følgelig, så tidlig som mulig, kartlegges både hvilken dokumentasjon som er påkrevd utarbeidet og / eller hvilken eksisterende dokumentasjon som vil bli påvirket av evt. endringer. I større prosjekter skal det i tillegg etableres kontrollplaner for tegninger, både med henblikk på kvaliteten i selve tegningen og distribusjon av disse. 4.2 Tegningsunderlag Det forutsettes at den enkelte aktør / leverandør orienterer seg om det tegningsunderlag som finnes og eventuelt foretar befaringer i den grad dette ansees som nødvendig for å gi tilbud og / eller utføre arbeidet. 4.3 Stikkprøvekontroll TA legger vekt på oppfølgning og stikkprøvekontroll av de oppmålte / inntegnede arealer. Der det dokumenteres avvik eller feil, vil kostnader for videre stikkprøvekontroll måtte dekkes av leverandør - og - det vil deretter bli foretatt nye oppmålinger / inntegninger for leverandørens regning. 4.4 Kvalitetssikring av elektronisk dokumentasjon Det forutsettes at den enkelte leverandør stiller med egne kontrollplaner i prosjekter og at den elektroniske dokumentasjonen således kontrolleres av denne før overlevering til TA. Forhold som forventes gjennomgått ved egenkontroll er: fagteknisk innhold - eks. at tegning viser de faktiske forhold (dvs. "As built") tegneteknisk innhold - eks. korrekt bruk av lag, farger, symboler, tekst, dimensjonering, attributter etc. administrativt innhold - eks. korrekt utfylt tittelfelt, revisjonsnr, tegningsnr, filnavn etc. Se for øvrig pkt. 14.0

7 Side 7 av 26 Dato..: Utarb.av: 5.0 Referanser 5.1 Standarder NS 1000 Modulsamordning i bygningsindustrien - grunnleggende prinsipper NS 2401 Tekniske tegninger Målestokker NS 3451 Bygningsdelstabell NS 3940 Arealberegninger NS 4210 Varselfarger og varselskilt NS 8301 Byggetegninger Tekst NS 8302 Byggetegninger Linjer NS 8306 Byggetegninger - Målsetting. Generelle regler NS 8307 Byggetegninger - Målsetting. Referanselinjer NS 8310 Byggetegninger Revidering NS 8351 Byggetegninger - Data-assistert konstruksjon. Lagdeling NS 8352 Byggetegninger - Data-assistert konstruksjon. Fargebruk NS 8305 Byggetegninger - Markering av flater. Skravering NS-ISO 6309 NS-ISO 6790 Brannvern og varselskilt Utstyr for brannvern og brannbekjempelse - tegnesymboler for brannplaner 5.2 Interne rutiner ved TA Prosedyrehåndbok SYS Dokumentasjon - generelle krav Prosedyrehåndbok SYS Dokumentasjon - mottak og kontroll Merkehåndbok Anlegg, komponenter og utstyr Dokumentasjonshåndbok FDV-dokumentasjon generelt

8 Side 8 av 26 Dato..: Utarb.av: 6.0 DAK oppsett 6.1 Generelle krav Helse Bergen HF har basert sine elektroniske tegninger på AutoCAD systemet og tilhørende applikasjoner (jfr. pkt. 3.0). All DAK-dokumentasjon skal følgelig utarbeides for å kunne benyttes direkte inn i det eksisterende systemet, i tillegg må arkitektplaner ha en tegneteknisk kvalitet at de kan benyttes i eksisterende FDV-system (IBM Tips). Se for øvrig pkt Fil definisjoner Her følger en oversikt over noen fildefinisjoner som benyttes for DAK bruk: modell-fil presentasjons-fil tegning komprimert-fil Modell-fil Tegnemodus i MODELSPACE Alle tegninger tegnes i målestokk 1 : 1, dvs. bygningsdelene / objektene tegnes i sanne / riktige størrelser (målestokk 1 : 1), mens tekst, målsetting m.m. tilpasses den skala som tegningen skal plottes i. Informasjon som er essensiell for prosjektet skal legges i MODELSPACE - da X-REF kun tar hensyn til informasjon her. X-REF'er og blokker til sammenkobling av enheter etc. bør som hovedregel ha innsettingspunkt i origo - 0,0,0. Arkitekt planene skal automatisk danne grunnlaget for BRANN-, VVS- og ELEKTRO-tegninger m.fl. (X-REF) Presentasjons-fil Plottemodus er primært PAPERSPACE for presentasjon og tilrettelegging. Tittelfelt, format m.m. settes inn i PAPERSPACE i sann størrelse (målestokk 1 : 1) PAPERSPACE er der du "danderer" arket før plotting - dvs. slik tegningen skal se ut etter plotting Tegning Resultatet av plott fra eks. presentasjonstegning. Tegning er altså et fysisk ark, ferdig plottet.

9 Side 9 av 26 Dato..: Utarb.av: Komprimert fil Ved oversending mellom aktørene kan det - ved overføring av store filer - benyttes komprimerte filer. Til komprimering/de-komprimering benyttes primært programmet WinZIP. Alle filer som sendes som komprimerte skal ha "ZIP" eller "EXE" som filsuffiks, se også pkt Tegningsformat Det skal tegnes i målestokk 1 : Tittelfelt og arkramme Tittelfelt og arkramme skal utarbeides og tilrettelegges ut fra de systemer og behov TA har. Krav til tittelfelt og arkramme kan variere fra faggruppe til faggruppe ved TA. Kontakt derfor alltid respektive DAK-ansvarlige for informasjon og evt. tilsendelse av ferdige maler. Ønsker leverandør å benytte egne tittelfelt - skal disse først godkjennes av DAK-ansvarlige. Det påpekes imidlertid at tittelfelt og arkramme uansett skal legges i PAPERSPACE. 6.5 Målsetning, farger, teksttype m.m. Det henvises til standard NS 8306 og NS Dersom man får oversendt elektronisk underlagsmateriell fra TA forventes det at man benytter seg av det oppsett som allerede er tilgjengelig i tegningene. Teksttype skal primært være isocp.shx annet kun etter avtale 6.6 Lagdeling Det henvises til NS 8351 (farge skal ikke avvike fra original farge "by layer"). Bruk av lag 0 (null) skal unngås evt. kun etter avtale, se imidlertid pkt for unntak Lag for polygonisering Som følge av at TA benytter seg av FDV systemet - IBM Tips, skal det for arkitekt-/plantegninger i tillegg opprettes følgende lag: Lag Farge Kommentar NTA 30 lukkede polygon på rom nivå BTA 11 lukkede polygon på etasje nivå Lagene benyttes i forbindelse med konvertering av DAK tegning til IBM Tips, se pkt. 7.3 for mer informasjon knyttet til lag og pkt. 7.4 for informasjon om attributter.

10 Side 10 av 26 Dato..: Utarb.av: 6.7 Tegningsnummer og filnavn I alle prosjekter som utføres for Helse Bergen skal anvisningen under følges. Dette for å garantere at Helse Bergen får digitale tegninger med riktig tegningsnummerering som er tilpasset foretakets behov innen forvaltning, drift og arkivhåndtering. Ansvarlig for anvisning for tegningsnummerering i Helse Bergen sin organisasjon er Dokumentasjonssenteret Filnavn = filnavn skal være likt det unike Helse Bergen`s tegningsnummer (se under). Helse Bergen `s tegningsnummer = filnavn på modell og består av 6 ulike komponenter bygd på referanser knyttet til Helse Bergen s eiendomsregister: 1. Byggnummer Byggnummer etableres i Helse Bergen sitt Eiendomssystem, angitt med inntil 3 tall. 2. Etasjeangivelse Angivelse på etasjenivåer styrt av hierarkiet i eiendomssystemet (NB! Dette må ikke fravikes) 3. Aktør Fagaktør som har utarbeidet dokumentet, angitt med en bokstav for aktuell disiplin etter egen tabell. 4. Systemkode Bygger på bygningsdels tabellen med inntil 3 (7) siffer. 5. Tegningstype Type dokument angitt etter egen tabell. 6. Løpenummer Bestående av 2 siffer (eks. 01 osv. for hver plan). Man kan bruke løpenummeret på ulik måte avhengig av behov i de enkelte prosjekt. Alle disipliner skal gjøre seg kjent med gjeldende krav og rutiner i forbindelse med bruk av tegningsnummer. Tegningsnummerering er tverrfaglig og skal gjelde alle tegninger som utarbeides i et prosjekt. Kontraktører og underkonsulenter skal ikke utarbeide egne tegninger. Det er kun kontraktspartene som skal utgi offisielle tegninger i prosjektet. Dersom underkonsulenter/kontraktører utarbeider tegninger skal disse døpes i henhold til tegningsnummersystem innenfor den aktuelle kontraktspartners nummerserie. Denne anvisningen er utarbeidet som generelle krav og dersom denne avvikes skal dette skriftlig avklares med Helse Bergen på forhånd.

11 Side 11 av 26 Dato..: Utarb.av: Beskrivelse Forklaring til Helse Bergens tegningsnummer: E Løpenummer Type tegning Systemkode(løpenummer v/behov) Aktør/fagkode Etasje Byggnr. Alle tegninger skal primært nummereres i henhold til systembeskrivelsen som følger. Nummeret markert i rammen er det unike Helse Bergens tegningsnummer. Tegningsnummeret er delt opp i 6 deler. AAA-AAA-B-NNN.nnn-AA-nn Gr. 1 Byggnummer Gr. 2 Etasjeangivelse Gr. 3 Aktør/fagkode Gr. 4 Systemkode (NS 3451) Gr. 5 Type tegning Gr. 6 Løpenummer Gr. 1 BYGGNUMMER Byggnummer etableres/hentes fra Helse Bergen`s byggnummerering som består av inntil 3 siffer.

12 Side 12 av 26 Dato..: Utarb.av: Gr. 2 ETASJEANGIVELSE Etasjeangivelsen skal følge følgende merking: 001 PLAN 1.UETG 002 PLAN 2.UETG. 00U PLAN UETG 00K PLAN KJELLER 00S PLAN SOKKEL 01 PLAN 1. ETG. 05M PLAN MESANIN I 5 ETG. 06L PLAN LOFT 07T TAKPLAN Dvs at alle etasjer under bakkenivå (1.etasje) skal ha to nuller foran seg. Dette følger hierarkiet i Helse Bergen sitt eiendomssystem og MÅ IKKE ENDRES. Etasjeangivelse skal alltid godkjennes av Teknisk avdeling Dokumentasjonssenteret Gr. 3 AKTØR/FAGKODE Her angis hvilken aktør som har utført tegningen. A = Arkitekt B = Byggteknikk D = Andre inst. E = Elektrotekn. Sterk F = Branndok. G = Geologi (hydrologi) grunnforhold H = Medisinsk virksomhet. ( helse) I = Interiørarkitekt K = Kulisser, teater, etc. L = Landskap, terreng M = Medisinsk utstyr P = Prosess S = Automatisering og sentral driftsktr. T = Tele- og automatisering (eks sentral driftskontroll) U = Utsmykning V = VVS W= Vei, trafikk X = Utarbeidet av Statsbygg Y = Utarbeidet av entreprenør/leverandør Z = Utarbeidet av offentlig myndighet Listen suppleres etter behov og revideres i kommende versjoner. Listen er utarbeidet for å dekke ulike behov og benyttes for aktuell aktør dokumentet er utarbeidet av.

13 Side 13 av 26 Dato..: Utarb.av: Gr. 4 SYSTEMKODE I påventing av den reviderte NS 3451 Bygningsdeler og tekniske installasjoner, skal det brukes systemkode i flg. Helse Bergens identifikasjonssystem TFM (Statsbygg PA0802) som bygger på NS 3451 bygningsdelstabellen på tresifret nivå. På plantegninger er det i de fleste tilfellene nok med ensifret nivå. Systemskjema og andre detaljer kan det være nødvendig med tresifret nivå og løpenummer(4 siffer) Der hvor det er uoverensstemmelser skal Helse Bergen sin systemnummerering gjelde. Ved spørsmål henvises det til Helse Bergen ved Dokumentasjonssenteret. Gr.5 TEGNINGSTYPE Tegningstype skal være iht. følgende tabell; Tabell over tegningstyper Type Felles Arkitekt Bygg VVS Elektro 10 Utomhus Kart, situasjonskart, Grunnplan, Grøfter, grunnledning, Arrangement terreng, landskap, planer grave/sprenge bunnledning, profiler 20 Plantegninger Etasjeplan, takplan, Fundament, Etg. plan, teknisk plan Installasjon møbleringsplan dekker 30 Komplettering Himling, gulvbelegg, Utsparinger, Stigeskjema fliser, materialer armering 40 Snitt, oppriss, Hovedsnitt Snitt Snitt fasader 50 Detaljer Detaljer Detaljer Detaljer Detaljer 60 Skjemaer Vinduer, dører, rom Element Isometrisk Enlinjeskjema 70 Prinsipp, PID Systemskjema Systemskjema Systemskjema Strømkretsskjema 80 Nødlysanlegg 90 Utsmykning Elektrotegninger for VVS installasjon Innen hver type kan hvert enkelt fag eksempelvis skille ulike type skjemaer som for eks. 61 dørskjema, 62 vindusskjema, 63 romskjema. Gr. 6 TEGNINGENS LØPENUMMER Tegnings løpenummer er fortløpende nummer med 2 siffer og begynner med eks. 01 for hver ny type tegning og etasje. Man kan bruke løpenummeret på ulik måte avhenig av behov i de enkelte prosjekt. Tegningsnummerreringen skal utføres i h.h.t. følgende standarder: NS 1400 Alminnelige tegningsprinsipper NS-ISO 9660 Databehandling

14 Side 14 av 26 Dato..: Utarb.av: 7.0 DAK teknikk Tegningene skal i modellrommet plasseres på en strukturert måte og uvesentlig informasjon skal være fjernet. Hovedtegning skal fortrinnsvis plasseres nede til venstre i modellrommet, detaljer plasseres videre til høyre i et rektangulært mønster med rimelig avstand og underliggende forklarende tekst. 7.1 Krav til nøyaktighet ved tegning Det opptegnede underlaget skal kunne benyttes for automatisk generering av nye arbeidsmodeller, eller som underlag for andre systemer (eks. FDV systemet). Unøyaktig eller dårlig fagmessig utførte tegninger vil således kunne skape store vanskeligheter i det videre arbeidet med underlaget. Med unøyaktigheter menes for eksempel at man ved å zoome inn i tegning oppdager forhold som: a) at tilslutninger i hjørner ikke er korrekt gjennomført - dvs. at linjene enten er for korte eller for lange i selve krysningspunktet med tilstøtende linje (se fig. 7.1, 7.2 og 7.3). Fig 7.1 (ikke slik) Fig. 7.2 (ikke slik) b) Fig 7.3 (slik)

15 Side 15 av 26 Dato..: Utarb.av: b) at linjer går for langt eller for kort i forhold til sine tiltenkte tilslutningspunkter ovenfor andre, kryssende linjer (se fig. 7.4, 7.5 og 7.6) Fig. 7.4 (ikke slik) Fig. 7.5 (ikke slik) Fig. 7.6 (slik) c) at en rett (1) linje bestå av flere "delelinjer" - som enten ligger etter hverandre eller oppå hverandre (se Fig. 7.7 og 7.8) Fig. 7.7 (ikke slik - dvs. den totale linje består av flere del-linjer) Fig. 7.8 (slik - dvs. den totale linje består av 1 linje) VIKTIG!! Det forventes at leverandør utviser en fagmessig profesjonalitet ved utarbeidelse av tegningsunderlag - utstrakt bruk av funksjonen "OSNAP" (eller tilsvarende) forutsettes.

16 Side 16 av 26 Dato..: Utarb.av: Lag og applikasjoner Det er av vesentlig betydning at lagoppsett jfr. pkt. 6.6 følges. Det er videre viktig at applikasjoner benyttes riktig - da det fra grunnlagstegninger gjerne skal genereres tegninger av ulik art; eks. areal beregninger, underlag for branndokumentasjon, 3D modeller etc 7.2 Tegningsdetaljer For at en tegning skal ha en rimelig "nytteverdi" stilles det krav til at detaljerings-/informasjons innhold i den enkelte tegning samsvarer med det fagområde som ligger til grunn for tegning (se for øvrig pkt. 6.1, samt pkt. 7.5) 7.3 Polygonisering Etasjer polygoniseres ved hjelp av lukkede polygoner. Polygonet legges på et eget lag (BTA) jfr Polygonet skal følge etasjens utvendig yttervegger, se fig Rom polygoniseres ved hjelp av lukkede polygoner. Polygonet legges på et eget lag (NTA) jfr Polygonet skal følge innside yttervegg og innervegg, samt der hvor døråpningen mellom to rom er, se fig fig fig Attributter Alle attributter skal ha innsettingspunkt på innside av polygonet for det enkelte rom. En egen attributt er utarbeidet og kan fås oversendt fra TA. Denne inneholder informasjon omkring: T Benevnelse Kommentar T1 Byggnr *1) Alle bygg har eget nummer T2 Romnummer *1) Teknisk romnummer består av 4-siffer T3 Romnavn *1) TA har standardisert bruken av rom navn for å unngå at samme romtype får forskjellige betegnelser rundt om på de ulike bygg T4 Romareal *1) Kontakt respektive DAK-ansvarlige ved Dokumentasjonssenteret for informasjon om oppbyggingen av hhv. byggnummer, teknisk romnummer og romnavn.

17 Side 17 av 26 Dato..: Utarb.av: "Tomme" attributter Attributter uten informasjon (tomme attributter) skal IKKE forefinnes i tegning Fjerning av attributter Ved fjerning av attributt - skal HELE attributten fjernes (dvs. ikke bare tekst). 7.5 Opprydding i fil En tegningsfil skal være ryddig - og skal således ikke inneholde unødvendig informasjon eller detaljer. Det ansees følgelig som god tegneteknisk praksis at man rydder / renser opp i de enkelte filer før overlevering Det skal ikke blandes flere fag i samme fil. Dette betyr at man eks. må benytte flere filer for å presentere hhv. RIB, ARK, RIV, RIE, RIBR for en (1) etasje plan. Det skal heller ikke blandes flere skjema inn i samme fil. Dette betyr eks. at dersom man utarbeider flere en-linje skjema så skal disse lagres i hver sin fil.

18 Side 18 av 26 Dato..: Utarb.av: 8.0 Symboler - symbolbibliotek I utgangspunktet skal det brukes fag-relaterte symboler i samsvar med det som allerede er i bruk ved TA kontakt respektive DAK-ansvarlige for informasjon. Ved behov for utarbeidelse av nye symboler skal disse legges i dertil egnede strukturer og lag, jfr. pkt Egne symboler Lagbruk Egne symboler lages på lag 0 - sammen med de spesielle fargene symbolene bør/skal ha, i tillegg til de fargene som skal endres etter evt. "hvor" symbolet senere settes inn. Egne symboler skal imidlertid tegnes med "polyline" funksjonen Innsetting Det skal velges et innsettingspunkt som er fornuftig i henhold til symbolets bruk Dokumentasjon Alle nye/endrede symboler bør dokumenteres/beskrives på dertil egnet plass på tegningen. Dette for å ha oversikt over symboler som er generert i prosjektet, slik at man unngår dobbeltarbeid og for å ha oversikt over siste revisjoner av symbolene. 8.2 Midlertidige symboler Midlertidige symboler legges i samme prosjekt som tegningen ligger - og - det "ryddes" opp ved avsluttet oppdrag jfr. pkt. 7.5.

19 Side 19 av 26 Dato..: Utarb.av: 9.0 Referansefiler X-REF 9.1 X-REF generelt De ulike fagdisipliner skal ha nødvendig underlag kun som X-REF med innsettingspunkt 0,0,0 i World, skalering 1 og rotasjon 0. Ingen fagdisiplin skal inneholde underlag som "ueksplodert-" eller "eksplodert blokk" - da dette vanskeliggjør oppdatering av filene. I tillegg legges X-REF'en på lag "A-Xref" dersom ikke annet er avtalt i prosjektet. Pga. X-REF skal heller ikke lag 0 (null) brukes, unntak er forhold nevnt under pkt X-REF fra eksterne Ved overlevering av tegninger "låses" X-ref til "tegningen" ved kommandoen bind. Plassering gjøres i henhold til intern struktur DAK-ansvarlige påser at håndtering og plassering gjøres korrekt m.h.p.: - sted på disk - informasjon om ny revisjon 9.2 X-REF variable For å øke hastigheten og ønske om å benytte deler av underlaget i hovedtegningen finnes det flere muligheter som kan være av interesse ved bruk av X-REF filer.

20 Side 20 av 26 Dato..: Utarb.av: 10.0 Henvisninger 10.1 Henvisning på tegning På originaltegning påføres nødvendige referanser til alle tegninger som kan knyttes til denne. Spesielle henvisninger til snitt og detaljer inkluderes på det samme laget som detaljen tilhører Brannklassifisering Hvor det er aktuelt skal brann klassifisering gjengis på hhv. vegger/dekker/dører/glasspartier etc.

21 Side 21 av 26 Dato..: Utarb.av: 11.0 Revisjoner Endringer merkes i henhold til NS 8310 med "revisjonssky" og revisjonssymbol som angir revisjonsindeks. Endringen skal videre også beskrives og angis i revisjonsrubrikken. "Revisjonssky" og symbol fjernes normalt ved neste revisjon. "As built" tegninger skal ved overlevering normalt ikke inneholde revisjonsskyer etc.

22 Side 22 av 26 Dato..: Utarb.av: 12.0 Plotting 12.1 Arkformat Utplott av tegninger skal leveres på standard ark størrelse - eks.: A1, A1L, A2, A2L, A3, A3L, A3S, A3XL, A4, A4L

23 Side 23 av 26 Dato..: Utarb.av: 13.0 Overlevering og lagring av tegninger Utgifter til kopiering, plotting og media dekkes av den prosjekterende. TA forventer å få overlevert all sluttdokumentasjon i en (1) samlett overlevering. Tegninger/revisjoner oversendt underveis i prosjektet er således IKKE å anse som del av den endelige sluttdokumentasjonen, selv om det ikke er foretatt endringer i ettertid Elektronisk format Ferdige tegninger skal overleveres TA enten på disketter eller CD-rom, eventuelt annet media avtales med saksbehandler/prosjektleder ved TA i forkant. Disketter/CR-rom skal merkes tydelig og hensiktsmessig med - dato, navn på arkitekt/rådgivende ingeniør etc., samt bygg og/eller prosjektnavn og fagområde. Filer kan pakkes/komprimeres med WinZIP (eller tilsvarende) der dette er hensiktsmessig (jfr. pkt ) Før overlevering skal tegninger renses for unødvendig informasjon (jfr. pkt. 7.5) Fysiske tegninger Dersom ikke annet er avtalt skal det ved ferdigstillelse også generelt overleveres min. tre (3) sett utplott av tegninger Bruk av mail Mail for utveksling av tegninger kan benyttes underveis i prosjekt. For å unngå misforståelser og feil anbefales det imidlertid at man alltid avkrever en bekreftelse fra mottaker. Eks. gjennom følgende ordlyd Vennligst bekreft at denne mail, samt vedlegg <oppgi antall> er mottatt og lesbare. Mail skal imidlertid ikke benyttes ved oversendelse av endelig sluttdokumentasjon (dvs. "As built") - dette fordi TA skal motta all sluttdokumentasjon på et medium som lar seg arkivere (som en sikkerhets-/ reservedokumentasjon).

24 Side 24 av 26 Dato..: Utarb.av: 14.0 Kontroll og godkjenning TA påberoper seg retten til å benytte 3 uker på gjennomgang og kontroll av innkommet sluttdokumentasjon ("As built" dokumentasjon). Evt. feil og mangler i dokumentasjonen vil bli påpekt ovenfor leverandør, sammen med frist for oppretting (maks. 3 mnd). Selve oppretting kan utføres av leverandøren selv eller, dersom denne ikke har kapasitet, utføres for leverandørs regning på sted valgt av TA. Det presisere at et prosjekt / aktivitet er å betrakte som "ikke ferdigstilt" før korrekt og relevant dokumentasjon er mottatt, kontrollert og akseptert ved TA.

25 Side 25 av 26 Dato..: Utarb.av: 15.0 Eiendomsrett til tegninger Ved overlevering fra aktører har TA hele eiendomsretten til dokumentasjon og tegninger - både på elektronisk format, såvel som skriftlige plott. Tilbyderene/aktørene kan ikke uten skriftlig samtykke fra TA benytte dette underlaget i annen sammenheng.

26 Side 26 av 26 Dato..: Utarb.av: 16.0 Datasikkerhet 16.1 Backup Det er den enkelte aktørs ansvar å ta nødvendige sikkerhetskopier av tegningene m.m. under prosjektets gjennomføring. Backup rutinene skal være av et slikt omfang at fremdriften ikke forsinkes pga. EDB-havari, brann, innbrudd etc. På forespørsel fra TA skal aktøren kunne fremlegges en skriftlig dokumentasjon vedrørende sine backuprutiner Virus Aktørene skal forsikre seg mot at alt elektronisk materiale levert til TA er virusfritt. Aktøren kan gjøres ansvarlig for evt. konsekvenser som Helse Bergen HF påføres som følge av materiale som inneholder virus og / eller annen skadelig programvare - eks. programvare for hakking etc. På forespørsel fra TA skal aktøren kunne legge frem en skriftlig dokumentasjon vedrørende sine virus-kontroll rutiner. Internt skal alle filer (inkl. disketter, CD-rom plater etc.) skannes for virus før de tas i bruk. Likeså forventes det at eksterne aktører skanner alle elektroniske filer som oversendes fra TA før disse tas i bruk.