Hordaland Fylkeskommune BIM og DAK Manual v0.2

Transkript

1 1 Hordaland Fylkeskommune BIM og DAK Manual v0.2 Innledning... 1 Grunnregler... 2 Kontroll av formater... 4 Kritiske elementer i prosessen... 5 Tegningsnummerering... 6 Arkformater, revisjoner, objekt ID... 7 Objekter (familier), som bygget, FDV...

2 2 Innledning HFK ønsker, med denne manualen, å sikre de deler av et BIM prosjekt der vesentlige feil kan oppstå og dermed medføre tap av d, kvalitet og videre bruk av modellen. De e gir en kon nuerlig utvikling av modellene som informasjonsbærere gjennom byggets leve d. Med informasjon menes både bygget og komponentenes form og tekst/tall-materiale. Modellene blir således en kri sk del av HFK sin forvaltnings prosess (FDV-U). Denne manualen vil definere hva HFK anser som norm for et BIM prosjekt. Hovedfokuset i en BIM-prosess er å, forløpende, ta vare på all nødvendig informasjon i BIM-modellen slik at neste ledd i prosessen kan ny egjøre seg av denne. Slik vil modellen bli stadig mer innholdsrik for alle innvolverte parter. Klarer man å være effek v i denne prosessen, åpner det seg nye muligheter for bedre samhandling. Det er spesielt to faktorer som er kri ske i denne prosessen. Den ene er hvordan informasjon bygges inn i BIM-modellen og den andre er kommunikasjonen mellom innvolverte parter. Ansvaret ligger hos både avsender og mo aker. Avsender må legge informasjonen i korrekt form og på avtalt sted. Det er like vik g at de som har få informasjon sørger for å bruke den og ikke finner opp alt på ny. HFK har valgt programmet Revit Architecture/Structure 2013 (pr ) som si BIM verktøy. Prosjekter som gjelder endring av eksisterende byggningsmasse vil derfor komme fra og senere bli matet inn i disse modellene. Dersom prosjekterende selv bruker samme pla orm blir det orginalfilen som bearbeides direkte. Dersom andre BIM verktøy beny es skal all utveksling skje via IFC 2x3. BIM Ansvarlig for Hordaland Fylkeskommune er det John Akse (john.akse@h.no)

3 3 Grunnregler HFK finner det nødvendig å se e opp en del grunnregler for å sikre en homogen modell base. Uten slike regler vil modellenes ny everdi variere uakseptabelt mye og hindre effek v bruk. For eksisterende bygg som skal videre bearbeides i Revit gjelder følgende krav: Model og/eller Survey Point/Project Base Point skal aldri endres Eksisterende views skal ikke endres foruten de bygningsmessige endringer som skal utføres Nye views ma holdes adskilt fra eksisterende. Project Browser er satt opp med en egen sortering kalt HFK. Denne bruker view parameterne: Tegningstype og Betegnelse. Alle eksisterende linker skal forbli urørt Før oppstart av prosjektering skal hvert deltagene firma utpeke en navngi person som sin BIM ansvarlige. De e skal være en person som deltar i det aktuelle prosjekt gjennom bruk av firmaets eget BIM program. Til de e oppstartsmøte skal hver deltager bringe egen PC. Formålet med de e møte er å sikre en felles forståelse av hvordan filer utveksles. Det skal også enes om hvilke programmer, formater, versjoner, dspunkt og sted for slik utveksling. Det skal ikke forekomme noen form for paralell distribusjon av modeller/ tegninger. Det er ikke lla å pakke andre formater inn i de avtalte formater. Dersom det brukes applikasjoner på toppen av avtalte programmer skal det sikres at utvekslede filer ikke inneholder rester/ funksjonalitet som hindrer videre bruk av filen. Når filer legges lgjengelig for andre deltagere i prosjektet skal det også foreligge tegningsliste fra respek ve firma. Listen skal beskrive alle filer som legges ut og kun de e. HFK ønsker at også planlagte tegninger inngår i denne listen med med angivelse av forventet dato for frem dige tegninger. Alle tegninger og modeller skal kun forekomme en gang! Modeller deles opp i flere filer når de overs ger 300MB. Fagmessige innholdsfordeling av elementer Hvert fag har hver sin modell. Dersom prosjektet er av en slik størrelse at videre oppdeling blir nødvendig, llates de e når denne grensen nåes. De innvolverte fag skal i størst mulig grad unngå modellering av andre disipliners elementer. De e er eksempelvis søyler. Disse hører naturlig hjemme hos RIB men vil i starten av en designfase tegnes inn av arkitekt. I det øyeblikk RIB-modellen inkluderer disse skal de ernes fra arkitekt modellen. For en detaljert oversikt se Statbygg sin BIM Manual 1.2 kapi el 5.5. Frem l det dspunkt der korrekt type element velges skal alt tegnes som snonyme elementer. Slik vil det bli enkelt og holde oversikt over hva som er avgjordt og ikke.

4 4 Kontroll av formater. Det vil bli ta s kkprøver av filer som legges ut for deling samt av overleverte filer ved prosjektets slu e er følgende kriterier. HFK forbeholder seg re en l å bruke x antall uker på kontroll av endelig leveranse før full betaling foretaes. Eventuelle mangler vil resultere i at x% av honorar holdes lbake. DWG: Versjon Ingen Proxygraphics Ingen ulogisk gruppering/blokking av objekter. Eksempelvis dør og vegg som ett. Lagbruk etter NS8351 Ma lsetting etter NS8306 Filnavn = tegningsnummer Andre deltageres tegninger skal alltid linkes inn i egen tegning. Ingen polylinjer med tykkelse >0 Geometri i 1:1 i Model Space. Ramme og tittelfelt i Paper Space/ Layout RVT: Filnavn = byggnummer + beskrivelse+fag Versjon Purget Minimal bruk av Inplace Families. Konsekvent og logisk navngiving av objekter Views som ikke brukes pa sheets skal ikke forekomme Rendreringer skal ikke lagres i modellen Underlag linket inn i form av DWG/DXF/DGN/SAT/SKP skal holdes til et minimum. Det skal ikke brukes for a representere geometri som ga r inn under kapittel 5.5 i BIM Manual fra Statbygg. Dette gjelder ogsa i Legend views IFC: Klassede inisjoner skal være i henhold til Statbygg sin BIM Manual. Ubrukte objekter skal renskes fra model FØR eksportering 2D underlag skal ikke innes i modellen ved eksport til IFC for a unnga at lag-betegnelser eksporteres

5 5 Kritiske elementer i prosessen Felles origo (0-punkt) Felles origo er avgjørende for rik g koordinering av modeller. Punktet bør legges l et fastmerke hentet fra et kart over området. De e bør ligge sørvest for byggene slike at man slipper nega ve koordinater. De e punktet skal legges i respek ve programmers naturlige 0-punkt (wcs, Project Base Point statup loca on). Slik kan man le veksle mellom et lokalt origo og EUREF 89 NTM koordinat. Ved eksport l IFC må man ikke bruke EUREF verdien da de e vil medfør problemer for de aller fleste programmer. Felles etasjehøyder Enighet om etasjehøyder er også vik g å få på plass så raskt som mulig. Både hva høyden er, hva etasjen kalles og om det er ok fg eller ok betong. Detaljeringsnivå Under prosjekteringsarbeide vil både modellen som en helhet og enkeltobjekter gjennomgå en gradvis økning av detaljering. Detaljeringsgraden skal behovs styres. De e er nødvendig både for å styre rik g mengde arbeid l rik g d og for å unngå feilkommunikasjon. I praksis vil de e eksempelvis komme l u rykk i navngivning og materialbruk. Klassi isering av objekter Under selve tegnearbeidet er det vik g at man hele den passer på å bruke rik g type objekter l alt som tegnes. D.v.s at man ikke bruker f.eks. verktøyet for dekker for å tegne terreng. Romnummer Nummerering av rum skal starte fra byggets hovedingang, fra venstre, med urskiven. Nummeret skal være tre-siffret hvor første bokstav er etasjebetegnelse. For bygg med korridor dar antallet rom på høyre og venstre side er likt gis rom på venstre side partall og høyre side gis oddetall. Etasjer under bakkenivå gis betegnelse som anvist i figur nr.1

6 6 Tegningsnummer Nummerering av tegninger skal u øres e er følgende mal: 1. Byggnummer (4+2 siffer) 2. Etasje (2 siffer) 3. Fag (se fig 2) 4. Type tegning (2 siffer) 5. Løpenummer (3 siffer) 6. Revisjon (dersom nødvendig) 02M Mazzanin over 2.etg. 02 Plan 2.etg. 01 Plan 1.etg. Normalt første etasje over kjeller/u.etg. 00U Plan 1. etasje under 1.etg. 001 Plan 2. etasje under 1.etg. Figur 1. Etasjebetegnalser A B D E F G H I K L M P S T U V W Arkitekt Byggteknikk Andre inst. Elektrotekn. Sterk/svakstrøm Branndok Geologi (hydologi) grunnforhold Medisinsk virksomhet (helse) Interiørarkitekt Kulisser, teater, etc. Landskap Medisinsk utstyr Prosess Automa sering og sentral dri skr. Tele pog automa sering (eks. Sentral dri skontroll) Utsmykking VVS Vei, trafikk Figur 2. Fag

7 7 Type Felles Arkitekt Bygg VVS EL 10 Utendørs Kart, situasjonsplan, Grunnplan, Grø er, Utv. anlegg, terreng, landskap, planer grave/spreng. grunnledning, bunnledning, teknisk plan profiler 20 Plantegning Etasjeplan, tekplan, Fundament, Etg.plan, Etg.plan, møbleringsplaner dekker teknisk plan teknisk plan 30 Komple ering Himling, gulvbelegg, Utsparringer, Belysning, fliser, materialer armering armatur 40 Sni, oppriss, fasader Hovedsni Sni Sni 50 Detaljer Detaljer Detaljer Detaljer Detaljer 60 Skjemaer Vindu, dør, rom Element Isometrisk Strømveis/ koblingsskjema 70 Prinsipp Systemskjema Systemskjema Systemskjema Systemskjema Utsmykning Figur 3. Type tegning Arkformater For 2D tegninger brukes standard A4,A3,A2 og A1. De er også lov l å bruke forlengede varianter av disse. Formatet A0 skal kun brukes i særskilte lfeller. Det skal innhentes skri lig llatelse før de e formatet brukes. Revisjoner Første utsendelse av en tegning skal ikke markeres med revisjon. Der revisjoner blir nødvendig så skal bokstavangivelser brukes. Tilhørighet Objekter skal ha lhørighet l den etasjen de forekommer i. Kollisjoner Objekter skal ikke kollidere. D.v.s. f.eks. at søyler, vegger, etc. ikke går igjennom dekker Objekt ID Når elementer er plassert inn i modellen og denne har bli sendt ut enten som orginalformat eller IFC skal man, ved eventuelle endringer, unngå å sle e det for så å se e inn ny dersom det er mulig. Grunnen l de e er for å beholde objektets unike ID. Denne informasjonen er o e kny et l kollisjonskontroll rapporter, beskrivelser, osv.

8 8 Objekter (familier) HFK har si eget se med objekter. Disse skal brukes så langt de dekker prosjektets behov. De e er et se objekter som blir fortløpende utvidet. Dersom andre objekter må brukes istedet skal det sikres at info fra disse kan overføres l HFK sine egne objekter. Enkleste måte å sikre de e på er ved å legge inn denne info via tabeller. Objekter skal være korrekt modellert men ikke for detaljert. Det vil si så kan f.eks. dører vise dørhåndtak, men ikke med avrundede kanter selv om det er virkligheten. Denne type detaljering øker modellens størrelse uten å lføre noe av verdi. 2D familier llates brukt i situasjoner avklart på forhånd. Ang. navngivning av objekter gjelder følgende retningslinjer: Stor bokstav i hver del Kortest mulig Ingen mellomrom, bruk : _ Der fem eller flere varianter finnes skal Type Catalog brukes Entreprenør og Som Bygget Under byggeperioden vil det oppstå situasjoner som govt se kan deles i to grupper; de endringer entreprenør gjør som ikke krever godkjenning/kontroll av arkitekt og/eller HFK og de som gjør det. I det første lfellet skal slike endringer angis i nyeste IFC-fil overlevert entreprenør. Slike endringer og deres respek ve filer skal være en del av FDV dokumentasjonen. I lfelle to skal BIM modellen oppdateres av respek vt fag og ny IFC modell oversendes entreprenør. Ved overlevering av Som Bygget modell Ved overlevering av som bygget modell skilles det mellom tre ulike utgangspunkt; Modell utlevert av HFK og bearbeidet i Revit Modell utlevert av HFK og bearbeidet i annet BIM program Nybygg Revit Annet BIM program For situasjon 1 skal Project Browser oppse kalt HFK ikke endres. Prosjekterende må gjerne lage egne i llegg l denne. De views som finnes skal fortsa finnes, uendret. Nye views skal da komme i egen gruppering. Samme gjelder for sheets. For situasjon 2 vil kun de views som trengs for hver etasje komme med og dermed må PB se es opp fra bunnen av. Hvem som u ører de e avtales for hvert prosjekt.