Oversendelse av tillatelse til boring og produksjon på Veslefrikk og Huldra - Petroleum Statoil AS

Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 28.5.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1209 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Oversendelse av tillatelse til boring og produksjon på Veslefrikk og Huldra - Petroleum Statoil AS Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Statoil Petroleum AS om oppdatering av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Veslefrikk og Huldra og fattet vedtak om tillatelse. Vedtaket omfatter bl.a. følgende endringer av tillatelsen: - Rammen for bruk og utslipp av stoff i svart kategori utvides med 33 kg for 2014 - Rammene for bruk og utslipp av stoff i rød og gul kategori reduseres - Vilkår om injeksjon tas ut av tillatelsen - Utslippsgrensen for NOx innskjerpes fra 2 300 tonn/år til 1 500 tonn/år Tillatelse for boring og produksjon med tilhørende vilkår følger vedlagt. Vi viser til søknad fra Statoil Petroleum AS datert 8. januar 2014 om oppdatering av gjeldende tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Veslefrikk og Huldra, samt tilleggsinformasjon til søknaden gitt i e-poster av 6. februar, 25. mars og 7. mai 2014. Når en tillatelse er mer enn 10 år gammel har Miljødirektoratet adgang til å foreta en full revisjon av tillatelsen i henhold til forurensningsloven 18, tredje ledd. Utgangspunktet for beregning av tillatelsens alder er datoen som fremkommer i feltet "Tillatelse gitt/totalrevidert" på side 1 i tillatelsen. Tillatelsen for Veslefrikk og Huldra som har vært gjeldende fram til nå var datert 27. januar 2003, og ble sist endret 27. september 2013. Miljødirektoratet har foretatt en full revisjon av tillatelsen til Veslefrikk og Huldra i forbindelse med behandlingen av søknaden av 8. januar 2014 og gir med dette oppdatert tillatelse til produksjon og drift. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Endringer er foretatt med hjemmel i forurensningsloven 18. Krav til beredskap er fastsatt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom vilkårene. Miljødirektoratet kan foreta endringer i denne tillatelsen på eget initiativ, i medhold av forurensningsloven 18. Operatøren har også et selvstendig ansvar for å påse at tillatelsen til enhver tid er dekkende for den aktiviteten som drives på feltet. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken, og en eventuell søknad om endring må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter som er fastsatt i medhold av disse lovene, herunder HMSforskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er også straffbart. 1. Bakgrunn Veslefrikk er et oljefelt i blokk 30/3 og 30/6 i den nordlige delen av Nordsjøen. Feltet er bygd ut med brønnhodeinnretningen Veslefrikk A og den halvt nedsenkbare innretningen Veslefrikk B med prosessanlegg og boligkvarter. Produksjonen ble startet i 1989. Olje transporteres til Stureterminalen via Oseberg Transport System. Gasseksport til Kårstø ble startet opp i 2011. Huldra er et gasskondensatfelt i blokk 30/2 og 30/3 nordvest for Veslefrikk som er bygd ut med en brønnhodeinnretning med et enkelt prosessanlegg. Produksjonen ble startet i 2001. Huldra fjernstyres fra Veslefrikk B. Våtgass fra Huldra går til Heimdal for prosessering, mens kondensat går til Veslefrikk. Veslefrikk og Huldra er regulert gjennom en felles tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet har i tilbakemeldinger på innsendte årsrapporter påpekt at tillatelsens rammer for bruk av kjemikalier har vært for romslige og bedt Statoil om å søke om oppdatering av tillatelsen. På bakgrunn av dette, oversendte Statoil søknad om oppdatering av tillatelsen 8. januar 2014. Statoils søknad gjelder følgende endringer av tillatelsens rammer for bruk og utslipp av kjemikalier: Statoil søker om tillatelse til bruk og utslipp av inntil 33 kg stoff i svart kategori pr. år i forbindelse med bruk av produktet Boiler WT-1-VF som oksygenfjerner i kjeler. Produktet vil i følge søknaden bli faset ut i løpet av 2014. Rammen for utslipp av stoff i rød kategori kan i følge søknaden reduseres fra 1 028 kg/år til 0,45 kg/år. 2

Rammen for anslått utslipp av stoff i gul kategori kan reduseres fra 950 tonn/år til 628 tonn/år. Statoil benytter også oljebasert borevæske med innhold av stoff i rød kategori, samt kjemikalier i lukkede systemer som inneholder stoffer i svart og rød kategori. Mengdene som er angitt i den gamle tillatelsen av disse stoffene søkes opprettholdt. Det framgår ellers av søknaden at utslippet av NOx forventes å bli maksimalt 1 500 tonn/år og at tillatelsens utslippsgrense på 2 300 tonn/år dermed kan innskjerpes. Statoil bekreftet for øvrig i e-post av 25. mars 2014 at vilkår som gjelder injeksjon av kaks og kjemikalier kan tas ut av tillatelsen, siden det ikke foreligger planer om å gjenoppta injeksjon. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad og tilleggsinformasjon gitt i e-poster av 6. februar og 25. mars 2014. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Søknaden om oppdatering av tillatelsen ble sendt på høring med høringsfrist 4. april 2014. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens svar på uttalelsene følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert høringsuttalelsene og operatørens svar i behandlingen av saken. 2.1. Høringsuttalelser Miljødirektotatet mottak uttalelser til søknaden fra: Petroleumstilsynet 5. mars 2014 Statens strålevern 3. april 2014 Norges fiskarlag 28. mars 2014 Fiskeridirektoratet 1. april 2014 Petroleumstilsynet, Statens strålevern og Norges fiskarlag opplyser av at de ikke har kommentarer til søknaden. Fiskeridirektoratet mener i utgangspunktet at utslipp til sjø ikke bør forekomme, og ser det som positivt at forbruk og utslipp av stoff i rød kategori blir redusert. Det bør sikres at utslipp av oljeholdig vann holdes under tillatt mengde. Fiskeridirektoratet opplyser ellers at det kan forventes varierende fiskeriaktivitet i det aktuelle området etter industrifisk og at det i perioden augustseptember kan forekomme fiske etter makrell. For øvrig kan det periodevis bli fisket etter sei med trål. 3

2.2. Operatørens kommentarer til høringsuttalelsene Statoil opplyser i e-post av 14. april 2014 at de ikke har kommentarer til de innkomne høringsuttalelsene. 3. Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11, omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at førevar-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1. Aktiviteter som omfattes av tillatelsen Statoils søknad gjelder tillatelse til videre ordinær drift på Veslefrikk og Huldra, samt boring av inntil tre sidesteg per år, jf. tilleggsopplysninger gitt i e-post av 25. mars 2014. Boring av flere selvstendige brønner vil ikke bli aktuelt, siden alle brønnslisser er benyttet. Miljødirektoratet inkluderer boring og komplettering av inntil tre sidesteg per år i pkt. 1 - Aktiviteter som omfattes av tillatelsen". Vi inkluderer også aktiviteten "midlertidig plugging/avslutning av brønner" i pkt. 1 i tråd med Statoils søknad. Vi presiserer at dette ikke omfatter permanent plugging og avslutning. Miljødirektoratet er ellers kjent med at det foreligger planer om varig nedstengning av produksjonen på Huldra i løpet av 2014. Vi forutsetter at Statoil holder oss orientert om planene for nedstengning og søker om endring av tillatelsen i god tid. 4

3.2. Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Operatøren har ikke identifisert miljøressurser som er vurdert som særlig verdifulle eller sårbare i influensområdet til Veslefrikk og Huldra. 3.2.1. Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren legger vekt på å redusere behovet for kjemikalier i størst mulig grad i planleggingen av aktivitetene, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer Miljødirektoratet kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Statoil søker om å benytte inntil 500 kg av produktet Boiler WT-1-VF per år som oksygenfjerner i kjeler. Produktet var tidligere klassifisert i gul kategori, men ny og utvidet testing høsten 2013 ga som resultatet at produktet inneholder 6,7 % stoff i svart kategori. Siden all brukt oksygenfjerner forventes å bli sluppet ut til sjø, søker Statoil om forbruk og utslipp av 33 kg stoff i svart kategori per år. Det framgår ellers av søknaden at Statoil arbeider for å finne et egnet produkt som kan 5

erstatte Boiler WT-1-VF, og at det forventes at dette vil lykkes i løpet av inneværende år. Statoil vurderer det ikke som tilrådelig å slutte med å bruke oksygenfjerner i kjelene på grunn av faren for korrosjon. Miljødirektoratet finner å kunne gi midlertidig tillatelse til bruk og utslipp av omsøkt mengde Boiler WT-1-VF på grunnlag av den informasjonen som er gitt i søknaden. Tillatelsen gjøres gjeldende fram til 31. desember 2014, siden et egnet erstatningsprodukt forventes å kunne bli tatt i bruk innen denne tid. Miljødirektoratet viderefører også øvrige rammer for bruk av stoff i svart kategori i den oppdaterte tillatelsen. Dette innebærer at Statoil fortsatt tillates å benytte marin diesel og gjengefettet JET- Lube API Modified ut fra den begrunnelsen som er gitt tidligere. Tillatelsen omfatter også bruk av stoff i svart kategori som inngår i lukkede systemer på Veslefrikk og Huldra. Dette er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. I følge søknaden har ikke lenger Statoil behov for å benytte så store mengder kjemikalier i rød kategori som den gamle tillatelsen av 27. januar 2003, med siste endring av 27. september 2013, ga rom for. For kategoriene bore- og brønnkjemikalier og produksjonskjemikalier kan rammen for bruk av stoff i rød kategori reduseres fra 9 620 kg/år til 2 500 kg/år, mens rammen for utslipp kan reduseres fra 1 028 kg/år til 0,45 kg/år. Miljødirektoratet tar opplysningene om redusert kjemikaliebehov til etterretning og fastsetter nye rammer for bruk og utslipp av kjemikalier i rød kategori i tråd med Statoils søknad. Statoil søker i tillegg om å kunne benytte inntil 150 kg vannsporstoff i rød kategori per år fra 2014 i forbindelse med reservoarundersøkelser. Basert på en forutsetning om at 80 % av vannsporstoffet vil gå til utslipp via produsert vann, vil dette tilsvare et utslipp av inntil 120 kg vannsporstoff per injeksjon. Statoil forventer at utslippet vil fordele seg over anslagsvis 10 år, men legger opp til å rapportere hele utslippsmengden samme år som sporstoffet brukes. Statoil opplyser for øvrig i søknaden at det vil være behov for å benytte nye typer vannsporstoff for hver injeksjon på grunn av den relativt lange tiden det tar å få vasket ut igjen sporstoffet fra reservoaret. Det forventes ingen miljøeffekter av betydning som følge av de omsøkte utslippene av tilbakeproduserte sporstoffer. I følge søknaden inneholder sporstoffblandingene hverken bioakkumulerende eller giftige komponenter, og konsentrasjonene i produsert vann vil bli svært lave. Klassifiseringen av sporstoffene i rød kategori skyldes utelukkende at disse er svært lite nedbrytbare. Miljødirektoratet finner på bakgrunn av dette å kunne gi tillatelse til bruk og utslipp av vannsporstoffer i rød kategori i det omfanget Statoil har søkt om, dvs. bruk av inntil 150 kg/år og utslipp av inntil 120 kg/år. Når det gjelder rapportering av utslipp av vannsporstoffer, ville det i utgangspunktet vært ønskelig å rapportere utslippene det året de faktisk finner sted. Som en praktisk tilnærming, finner vi likevel å kunne akseptere Statoils omsøkte tilnærming med å rapportere hele den forventede 6

utslippsmengden samme år som injeksjonen foretas. Dette er også i tråd med vanlig praksis på andre felt på norsk sokkel. Den oppdaterte tillatelsen for Veslefrikk og Huldra omfatter også bruk av stoff i rød kategori som inngår i oljebasert borevæske og i lukkede systemer. Dette er beskrevet i egne avsnitt nedenfor. Stoff i gul kategori Gul kategori omfatter stoff som har akseptable miljøegenskaper ved at de brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. I følge søknaden har ikke lenger Statoil behov for å benytte så store mengder kjemikalier i gul kategori som den gamle tillatelsen ga rom for. Utslippsmengden er anslått til 628 tonn/år, mens den gamle tillatelsen anga en anslått utslippsmengde på 950 tonn/år. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal likevel minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 1 669 tonn stoff i grønn kategori ut fra en ny gjennomgang av forventet framtidig behov. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Oljebaserte borevæsker Statoil benytter normalt vannbasert oljevæske til og med 17 ½" seksjonen og oljebasert borevæske i dypere seksjoner ved boring av brønner på Veslefrikk. I følge søknaden brukes oljebasert borevæske bl.a. pga. bedre stabilitet i brønnen, bedre smøring og bedre hemningseffekt. Miljødirektoratet opprettholder tillatelsen til nødvendig bruk av oljebaserte borevæsker på grunnlag av de opplysningene som er gitt i søknaden. Anslått årlig forbruk av kjemikalier for boring av to brønner (sidesteg) pr. år med oljebasert borevæske er oppgitt til 2 975 tonn, hvorav 37 tonn er stoff i rød kategori. Kjemikalier i lukkede systemer Miljødirektoratet ga tillatelse til bruk av kjemikalier i svart og rød kategori i lukkede system i vedtak av 10. september 2013. De fastsatte vilkårene videreføres i den oppdaterte tillatelsen. I tillegg har vi nå angitt det samlede systemvolumet ("first-fill-volumet") for de lukkede systemene på feltet. 3.2.2. Utslipp av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystemer har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av 7

bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering, vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften. 3.2.3. Utslipp av oljeholdig vann Hovedkildene til utslipp av oljeholdig vann på Veslefrikk er produsert vann fra Veslefrikk og Huldra, samt spillvann fra Veslefrikk. Produsert vann fra Veslefrikk og Huldra renses i separate vannbehandlingsanlegg på Veslefrikk B og slippes også ut til sjø som to separate strømmer. Under Miljødirektoratets revisjon av virksomheten i november 2013 ble det gitt avvik på grunn av at utslippene av produsert vann fra Veslefrikk og Huldra har blitt rapportert samlet. Som en oppfølging av dette, har Statoil i egenrapporten for Veslefrikk for 2013 splittet opp utslippet i to separate strømmer. Utslippstallene viser at oljekonsentrasjonen i produsert vann fra Veslefrikk er høy sammenlignet med de fleste andre felt på norsk sokkel. I henhold til aktivitetsforskriften 60, skal oljeinnholdet i vann som slippes ut til sjø være så lavt som mulig. Dette innebærer at operatøren skal tilstrebe å redusere oljeinnholdet ytterligere, selv om det ligger under 30 mg/l. Miljødirektoratet forventer at Statoil til en hver tid har dokumenterte målsetninger om å senke oljeinnholdet i vann, i tråd med styringsforskriften 7. Det er viktig at operatøren har et tilstrekkelig vedlikeholds- og kontrollprogram for å oppnå høy renseeffekt. 3.3. Injeksjon Injeksjon av produsert vann er i tråd med dagens nasjonale miljøvernpolitikk og internasjonale avtaler. Injeksjonen av kaks og kjemikalier på Veslefrikk ble avsluttet etter at det ble oppdaget lekkasjer til sjøbunnen i 2009. I følge Statoil foreligger det ikke konkrete planer om å starte opp igjen med injeksjon. Miljødirektoratet tar dette til etterretning og tar ut vilkårene som gjelder injeksjon fra den oppdaterte tillatelsen. 3.4. Utslipp til luft 3.4.1. Utslippskilder Hovedkildene til utslipp til luft fra Veslefrikk og Huldra er energianlegg (turbiner, kjeler og motorer) og fakkelgassystemer, samt kaldventilering og diffuse utslipp. De viktigste utslippskomponentene er CO 2, NOx, metan og flyktige organiske forbindelser utenom metan (nmvoc). Energianlegget på Veslefrikk omfatter en dual fuel turbin av typen LM 2500 med nominell innfyrt effekt 56 MW og en dual fuel turbin av typen Solar Mars 90/100 med nominell innfyrt effekt 24 MW. LM 2500-turbinen brukes til produksjon av elektrisk kraft, mens Solar Mars-turbinen brukes til vanninjeksjon. Det er dessuten installert åtte dieselmotorer for generering av reservekraft, hvorav 8

fire vurderes ombygd til gassdrift. I tillegg er det installert to kjeler for produksjon av damp og til sammen åtte dieseldrevne brannpumper, kranmotorer, sementenheter og nødgeneratorer. Energianlegget på Huldra omfatter en lav NOx gassturbin av typen LM 2500 DLE med nominell innfyrt effekt 56 MW som brukes til direkte drift av gasskompressor. Det er dessuten installert to dieselmotorer for generering av reservekraft. Fakkelsystemet omfatter en høytrykksfakkel og en lavtrykksfakkel på Veslefrikk, og en slukket fakkel på Huldra. Energianlegg offshore med samlet innfyrt effekt på 50 MW og større er omfattet av Industriutslippsdirektivet (EU-direktivet 2010/75/EU) som erstatter IPPC-direktivet som er implementert i norsk miljølovgivning gjennom forurensningsforskriften, kapittel 36. Et viktig prinsipp er at alle hensiktsmessige forebyggende tiltak mot forurensning skal treffes, særlig ved å ta i bruk de beste tilgjengelige teknikker. I vurderingen av hvilke utslippsvilkår som er nødvendige for å sikre at energianleggene opereres i samsvar med beste tilgjengelige teknikker (BAT) legger Miljødirektoratet til grunn EUs BAT-referansedokument for store energianlegg (LCP-BREF). 3.4.2. Utslipp av NOx NOx-utslippene fra Veslefrikk og Huldra stammer i all hovedsak fra driften av turbiner og dieselmotorer. Det samlede utslippet av NOx fra Veslefrikk og Huldra var på 1 228 tonn i 2013 og forventes ikke å overstige 1 500 tonn/år de kommende årene. Det framgår av søknaden at Statoil vurderer å gå over til gassdrift på fire av de åtte dieselmotorene som brukes som reservekraftgeneratorer. Dette vil eventuelt kunne redusere NOx-utslippet fra disse vesentlig i forhold til dagens nivå. Miljødirektoratet innskjerper utslippsgrensen for NOx fra 2 300 tonn/år til 1 500 tonn/år på grunnlag av de opplysningene Statoil har lagt fram om forventet framtidig utslipp. 3.4.3. Utslipp av CO2 Utslipp av CO 2 fra energianlegg (turbiner og motorer og kjeler) og fakkelsystem omfattes av kvoteplikten og reguleres gjennom en særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp. Disse utslippene omtales derfor ikke nærmere her. 3.4.4. Utslipp av metan og nmvoc fra prosess- og hjelpesystem Kilder til utslipp av metan og nmvoc er blant annet lekkasjer fra pumper, ventiler, flenser, kompressorpakninger og tetningsoljesystemer, kaldventilering fra prosessenheter, trykkavlastning, fakkelsystem og turbiner. Det samlede utslippet av metan og nmvoc er i årsrapporten for 2013 for Veslefrikk oppgitt til henholdsvis 155,6 tonn og 170,8 tonn. I tilsvarende årsrapport for Huldra er det samlede utslippet av metan og nmvoc i 2013 oppgitt til henholdsvis 1 316 tonn og 520 tonn. Det at de rapporterte utslippene av metan og nmvoc fra Huldra er så vidt høye, skyldes at Huldra har slukket fakkel og at det har vært kaldventilering av gass i forbindelse med oppstart av produksjon etter nedstengninger og ved trykkavlastninger i prosessanlegget. Det er økt internasjonal interesse og fokus på utslipp av metan og nmvoc fra petroleumsvirksomheten. Metan er i tillegg til å være en klimagass, i gruppen som kalles "kortlevde 9

klimadrivere (Short Lived Climate Forces (SLCF))", og nmvoc i kombinasjon med blant annet metan og NOx bidrar til bakkenært ozon med påfølgende klimaeffekt og virkninger på vegetasjon og helse. Miljødirektoratet fastsetter et generelt krav om å redusere diffuse utslipp og utslipp fra kaldventilering mest mulig uten urimelige kostnader eller ulemper. Miljødirektoratet vil understreke viktigheten av at Statoil har en faklingsstrategi som tar sikte på å minimere utslipp av fakling, og i særdeleshet kaldfakling. Vi understreker også viktigheten av gode rutiner for vedlikehold og utskifting av utstyr og lekkasjesøking. 3.5. Energiledelse For å sikre at energieffektivitet ivaretas og forbedres løpende, er det fastsatt vilkår om etablering av energiledelse og rapportering av energiforbruk. Et slikt system er en nødvendig forutsetning for å tilfredsstille krav om å drive i samsvar med BAT. 3.6. Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. I henhold til HMS-forskriftene skal operatøren også etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Kravene i tillatelsen er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisikoog beredskapsanalyser, operatørenes vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Miljødirektoratets krav til beredskap er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning. Statoils søknad av 8. januar 2014 omfattet ikke endring av beredskapskravene, og Miljødirektoratet viderefører derfor kravene fra den gamle tillatelsen med enkelte mindre endringer av vilkårstekst i tråd med det som er vanlig praksis for kravstilling i dag. Når det gjelder det generelle kravet om at akutt forurensning skal oppdages innen 3 timer, er dette noe som vil bli vurdert på nytt av Miljødirektoratet etter at pilotsøknaden for Trollfeltet er ferdig 10

behandlet. Dersom kravet vurderes å være umulig å overholde på Huldra og Veslefrikk, forutsetter vi at Statoil søker om endring av tillatelsen. 3.7. Utslippskontroll og rapportering Miljødirektoratet ser det som hensiktsmessig at alle felt på norsk sokkel har de samme generelle kravene til utslippskontroll og rapportering. Kravene i tillatelsen til Veslefrikk og Huldra er derfor likelydende med kravene til andre felt. Kravene innebærer blant annet at operatørene skal vurdere usikkerheten i de metodene som benyttes for å bestemme utslippsmengder. Vi forventer at selskapene vurderer usikkerheten i hvert trinn som inngår i bestemmelsen av utslippsmengder og ut fra dette gjør en samlet vurdering av om den totale usikkerheten for hver komponent eller komponentgruppe er på et akseptabelt nivå. Vi forventer at selskapene på forespørsel skal kunne dokumentere at det er gjort slike usikkerhetsvurderinger. I vurderingen av hva som er akseptabel usikkerhet for hver enkelt komponent, skal det legges vekt på størrelsen på utslippet og hvorvidt utslippet anses å ha miljømessig betydning. Selskapene skal vurdere mulighetene for å redusere usikkerheten. Dersom usikkerheten kan reduseres vesentlig ved hjelp av tiltak som ikke medfører urimelige kostnader eller ulemper, forventer vi at selskapene gjennomfører disse tiltakene. For komponenter som reguleres gjennom utslippsgrenser og analyseres av eksterne laboratorier, stiller vi krav om at laboratoriene skal være akkrediterte for de aktuelle metodene. For komponenter som reguleres gjennom utslippsgrenser og analyseres av operatøren selv, fastsetter vi krav om kvalitetssikring gjennom årlig tredjepartskontroll og deltakelse i ringtester. For utslipp av NOx fra konvensjonelle turbiner fastsettes det egne krav i tillatelsen til bestemmelse av utslippsmengder og usikkerhet. 4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5. Gebyr Miljødirektoratets arbeid med tillatelser etter forurensningsloven er omfattet av en gebyrordning, jf. forurensningsforskriftens kapittel 39. For endring av tillatelser skal det innkreves gebyrer i henhold til 39-5. Bedriften ilegges et gebyr etter sats 1, tilsvarende kr. 47 500,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Faktura ettersendes. 6. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til 11

vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Ann Mari Vik Green fungerende seksjonssjef Bjørn A. Christensen sjefingeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår Kopi til: Oljedirektoratet Postboks 600 4003 Stavanger Petroleumstilsynet Postboks 599 Sentrum 4003 Stavanger Statens strålevern Postboks 55 1332 ØSTERÅS Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Norges Fiskarlag Pirsenteret 7462 TRONDHEIM 12