Praksishefte for Sogn og Fjordane fylkessenter for musikkterapi

Praksishefte for Sogn og Fjordane fylkessenter for musikkterapi Høgskulen i Sogn og Fjordane sk 157 Helsefremjande og førebyggjande arbeid www.sfj.no

Innhald 1. Beskriving av praksisplassen... 3 2. Kva er musikkterapi?... 3 3. Mål for praksis... 4 4. Innhald i praksis... 4 4.1. Døme på arbeidsfelt ved fylkessenteret... 4 4.1.1. Kultur og eldre... 4 4.1.2. Musikkterapi for asylsøkjarar og flyktningar... 5 5. Teieplikt... 5 6. Rollefordeling og ansvar... 5 7. Organisering og rammer... 5 7.1. Organisering... 6 7.2. Rammer... 6 8. Arbeidskrav, læringsmål og vurdering... 6 8.1. Spesifisering av læringsmål... 6 8.2. Vurdering... 6 9. Litteratur... 7 9.1. Kultur og eldre... 7 9.1.1. Artiklar... 7 9.1.2. Bokkapittel... 7 9.1.3. Bøker... 8 9.1.4. Doktoravhandling... 8 9.1.5. Hovudoppgåver/masteroppgåver... 8 9.1.6. Rapportar... 9 9.2. MOSAIK/integrering... 9 9.2.1. Artiklar... 9 9.2.2. Bokkapittel... 9 9.2.3. Bøker... 9 9.2.4. Hovudoppgåver/masteroppgåver... 9 9.2.5. Rapportar... 9 9.2.6. Artiklar frå nettet... 10 9.3. Generell faglitteratur innan musikkterapi... 10 9.4. Songbøker... 11 1

10. Vedlegg... 12 10.1. Mal for logg... 12 10.2. Skjema for teieplikt... 14 2

1. Beskriving av praksisplassen Sogn og Fjordane fylkessenter for musikkterapi (FSMT) er ein del av ytre kultursektor i Sogn og Fjordane fylkeskommune. FSMT er eit utviklings, kompetanse og rettleiingsorgan innan kultur og helse. Det er tilsett to musikkterapeutar ved FSMT. FSMT arbeider med å vareta retten til kultur for alle vere ein fagleg utviklingsaktør i fylket gjennom å ta initiativ til forsking, setje i gang nye prosjekt og leggje til rette for nettverksbygging Det er viktig for FSMT å setje i gang tverrfaglege, kompetansehevande tiltak gjennom kurs, rettleiing og undervisning gje musikkterapeutane i fylket høve til fagleg utvikling gjennom forum og rettleiing FSMT tilbyr tenester innan kultur skule barnehage helse og sosialsektoren FSMT bidreg til å nå ut til grupper som til dagleg har liten tilgang på kulturtilbod. "Kultur og eldre" er eit forskings og utviklingssamarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane, Universitetet i Bergen og Førde kommune. Gjennom prosjektet "MOSAIK" blir det i samarbeid med kommunar og mottak gitt kulturtilbod til personar med flyktning og asylsøkjarstatus. 2. Kva er musikkterapi? Musikkterapi er i dag ei utdanning på masternivå. Utdanninga kan takast ved Norges musikkhøgskole i Oslo og ved Universitetet i Bergen, Griegakademiet. Musikkterapeutar jobbar på ulike felt. Desse er nærare beskrivne nedanfor. Felles for all musikkterapi er at han er meistrings og ressursorientert. Det vil seie at ein ser musikkterapi i samanheng med teoriar frå salutogenetisk tenking og enpowerment filosofi. Det blir viktig at musikkterapeutane kan sjå samanhengen mellom musikk og helse og setje menneska dei jobbar med, i sentrum. Musikkterapeutar jobbar som oftast tverrfagleg. Som musikkterapeut kan ein jobbe innan pedagogisk sektor, i skule eller barnehage, med grupper eller individuelt eldreomsorga, ved ulike typar institusjonar psykisk helsevern, i spesialisthelsetenesta eller kommunehelsetenesta, eller ved kulturinstitusjonar og omsorgssenter sjukehussektoren, med anten barn eller vaksne med alvorlege og/eller kroniske sjukdommar fengsel og ettervern, med tilpassa musikkopplæring individuelt eller i grupper kor ein legg vekt på sosial fungering og deltaking i fritidsaktivitetar 3

kulturskulen, med tilrettelagt musikkopplæring for elevar med spesielle behov anten aleine eller i grupper Even Ruud, musikkterapeut og professor ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, har ein definisjon på musikkterapi som er mykje brukt: "Musikkterapi er å gi mennesker nye handlingsmuligheter." (Even Ruud, Musikk som samhandling og kommunikasjon, Solum 1990, s. 24.) Ein meir utfyllande definisjon på musikkterapi er: "Musikkterapi er ein systematisk intervensjonsprosess der terapeuten hjelper klienten til å oppnå helse. Dei dynamiske kreftene i endringsprosessen er musikalske opplevingar og erfaringar og dei relasjonane som utviklar seg gjennom desse." (K. Bruscia: Defining Music Therapy. Spring House Books, Spring City, PA. 1989, s. 47. Sitert i B. Stige: Musiske born. Ein tekst om improvisatorisk musikkterapi. Høgskuleutdanninga på Sandane, 1991.) 3. Mål for praksis Studentane skal få teoretisk og praktisk innsyn i musikk og helse og i kva musikkterapi er. Studentane skal få innsyn i nyare forsking og litteratur som er relevant for praksis. Gjennom praksis skal studentane utvikle eit reflektert, kritisk og kreativt forhold til helsefremjande og førebyggjande arbeid. Studentane skal få erfaring i å planleggje, grunngi, gjennomføre og vurdere sitt eige arbeid som grunnlag for prosjektoppgåva. 4. Innhald i praksis Fylkessenteret for musikkterapi kan tilby praksis innan kultur og helse, til dømes innanfor desse områda: eldreomsorg integrering spesialpedagogikk psykiatri utviklingshemma Arbeidet vil variere frå semester til semester ut frå fylkessenteret sitt arbeids og satsingsområde. 4.1. Døme på arbeidsfelt ved fylkessenteret FSMT arbeider med ulike utviklingsprosjekt der ein har fokus på samanhengen mellom kultur og helse. Musikkterapi og anna miljøbehandling er eit supplement til ei ikkje medikamentell behandlingsform. Det er viktig å leggje til rette for ikkje medikamentell behandling i ein behandlingsprosess. 4.1.1. Kultur og eldre Arbeidet er knytt til Førde utviklingssenter for sjukeheimar og heimetenester gjennom observasjon av musikkterapitimar 4

planlegging, gjennomføring og evaluering av musikk, individuelt og i grupper musikk individuelt: planleggje og gjennomføre individuelle timar kor: planleggje og gjennomføre korøving grupper med eldre: planleggje og gjennomføre musikkstunder samarbeid med nærområdet: planleggje og gjennomføre aktivitetar i nærmiljøet til sjukeheimen (barnehage, skule og ungdomsskule) for så å la desse gruppene møtast til samspel og konsert i slutten av perioden 4.1.2. Musikkterapi for asylsøkjarar og flyktningar Arbeidet er lagt til mottak i Florø, Førde og Jølster. I tillegg omfattar det ei gruppe på norsksenter og tre grupper ved ein barneskule. Arbeidet handlar om å sjå på bruk av kultur som helsefremjande integreringsarbeid. Studentane deltek i planlegging, gjennomføring og evaluering av musikkterapi i grupper av ulik storleik og ulikt format. Graden av sjølvstendig arbeid kan variere med utgangspunkt i kva studenten sjølv er fortruleg med. Studentane får høve til å oppleve korleis musikken kan skape kommunikasjon, samhandling og forståing mellom menneske med svært ulik kulturbakgrunn. Det er ønskjeleg at studentane er opne og dynamiske, då det musikkterapeutiske arbeidet i stor grad handlar om å famne mange ulike behov i ei og same gruppe. Deltakarane kan ha ulik musikalsk referansebakgrunn. 5. Teieplikt Gjennom praksisundervisninga får studentane kunnskap og informasjon om klientar. Denne informasjonen er underlagt teieplikt, regulert gjennom dei lover og regelverk som gjeld for dei etatane og systema praksisplassen er knytt til. Studentane skal skrive under på teiepliktskjema første dag av praksis. Dessutan gjeld følgjande: I skriftlege oppgåver knytte til praksis skal all informasjon anonymiserast. Også når ein i undervisning eller rettleiing på studiet munnleg gir døme frå praksis, skal sensitiv informasjon anonymiserast. 6. Rollefordeling og ansvar Praksisplassen vil informere om kva for tilbod vi kan gi, så langt det er forsvarleg ut frå teieplikta. FSMT/lærar skal leggje fram opplegg i god tid før praksis tek til. FSMT har ansvar for å følgje opp studentane og gi fortløpande rettleiing i praksisperioden. Studentane har ansvar for eiga læring. Studentane skal ha utarbeidd ein prosjektplan i samråd med praksisplassen. 7. Organisering og rammer Praksisen vil kunne vere på både dagtid og kveldstid, men han vil vere innanfor rammene til emnet helsefremjande og førebyggjande arbeid. 5

7.1. Organisering Hos oss ynskjer vi at studentane skal ha to ulike typar praksis: Den første er observasjonspraksis, der studentane er med ein musikkterapeut i arbeid. Frå dette ønskjer vi at studentane skal skrive ein logg. Den andre typen praksis er eit miljøtiltak. Her får studentane i oppgåve å lage eit miljøtiltak på ein av stadene musikkterapeutane har tilbod. Studentane får sjølve velje kva dei vil gjere, men dei vil få rettleiing frå musikkterapeut. 7.2. Rammer Praksis i emnet helsefremjande og førebyggjande arbeid har eit omfang på to veker à fire dagar. FSMT ønskjer å møte studentane for å planleggje innhaldet i praksisperioden. FSMT legg til rette pensum for valt fagområde. FSMT skal i god tid leggje fram plan for praksisperioden. 8. Arbeidskrav, læringsmål og vurdering Arbeidskrava som blir stilte til studentane, er knytte til respekt for menneska dei jobbar med aktiv deltaking fagleg forståing for helsefremjande og førebyggjande arbeid planlegging og gjennomføring av prosjekt i helsefremjande og førebyggjande arbeid loggføring av observasjonar og praksisen (ønske frå FSMT) frammøte fagleg forståing for samanhengen mellom musikk og helse innsyn i fagfeltet musikkterapi FSMT vil at studentane skal sende oss kopi av godkjent prosjektoppgåve og poster utarbeidd i samband med gjennomføring av emnet. 8.1. Spesifisering av læringsmål I løpet av praksisperioden skal studentane få innsikt i omgrepet musikk og helse kva musikkterapi er kulturtiltak som er helsefremjande arbeid og ikkje medikamentell behandling samfunnsmusikkterapi Studentane skal få oppleve og erfare musikk og kultur i helsesektoren. Vi ønskjer òg at studentane skal få eiga erfaring i å bruke og oppleve musikk. 8.2. Vurdering Ut frå dei retningslinjene Høgskulen i Sogn og Fjordane har sett for praksis er oppmøte og deltaking i observasjonspraksis arbeidskrav i emnet helsefremjande og førebyggjande arbeid. FSMT ønskjer ei uformell tilbakemelding frå studentane i form av spørsmålsark som er utarbeidde til studentane. 6

9. Litteratur Her blir det presentert litteratur innan fagfeltet musikkterapi, musikk og helse. Lista er delt inn etter desse emna: kultur og eldre, MOSAIK/integrering og musikkterapi. 9.1. Kultur og eldre Her presenterer vi ulik litteratur om kultur og eldre. 9.1.1. Artiklar Kvamme, T.S. (2006): "Musikk for demensrammede personer en livsnødvendighet?". I: Demens, 10(3). Myskja, A. (2005): "Bruk av musikk som terapeutisk hjelpemiddel på sykehjem". I: Tidsskrift for Den norske lægeforening, 125(11), 1497 9. Myskja, A. (2008): "The Day the Music Died". I: Nordic Journal of Music Therapy, 17(1), s. 30 40. Myskja, A. (2008): "Musikk som terapi i demensomsorg og alderspsykiatri". I: Omsorg: Nordisk Tidsskrift for Palliativ Medisin, Issue 1, s. 35 43. Myskja, A. (2009): "Musikk som terapi i demensomsorg og psykisk helsearbeid med eldre". I: Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 2, s. 149 158. Myskja, A., & Håpnes, O. (2010): "Musikk og helse i et lokalsamfunn. Et samordnet opplæringsprosjekt ved fem sykehjem i Midt Norge". I: Norsk Tidsskrift for Sykepleieforskning, 1, s. 3 15. Ridder, H.M. (2002): "Singing in Individual Music Therapy with Elderly Persons suffering from Dementia". I: Music Therapy Today. Ridder, H.M. (2004): "Sang i demensplejen". I: Gerontologi og samfund, 20(2), s. 28 30. Ridder, H.M., Wigram, T. & Ottesen, A.M. (2009): "A Pilot Study on the Effects of Music Therapy on Frontotemporal Dementia Developing a Research Protocol". I: Nordic Journal of Music Therapy, 18(2), s. 103 132. Stige, B. (2010): "Levande lyd av levd liv. Nordisk forskingssamarbeid om musikk, musikkterapi og eldre". I: Aldring & Demens, 14(2), s. 22 23. Stige, B. (2010): "Musikkterapi og demens musikk som samhandling og ressursmobilisering". I: Utposten, 39(5), s. 12 15. 9.1.2. Bokkapittel Kvamme, T.S. (2006): "Musikk i arbeid med eldre: musikk med pasienter med aldersdemens". I: Aasgaard, T. (red.). Musikk og helse. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Myskja, A. (2006): "Individualisert musikk og Musikk i siste livsfase: to prosjekter i eldreomsorgen". I: Aasgaard, T. (red.). Musikk og helse. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Myskja, A. (2008a): "Kan musikk øke velvære? Erfaringer fra eldreomsorgen". I: Bjørgan, H. (red.). Kultur og helse. Oslo: Andrimne Forlag. 7

Myskja, A. (2008b): "Musikk: kosttilskudd for kropp og sinn?". I: Bjørgan, H. (red.). Kultur og helse. Oslo: Andrimne Forlag. Myskja, A. (2008c): "Musikk: et verktøy for helsearbeidere?". I: Bjørgan, H. (red.). Kultur og helse. Oslo: Andrimne Forlag. Myskja, A. (2008d): "Sang gjør godt men kan det bevises?". I: Bjørgan, H. (red.). Kultur og helse. Oslo: Andrimne Forlag. Stige, B. (2010): "Practicing Music as Mutual Care". I: Stige, B., Ansdell, G., Elefant, C. & Pavlicevic, M. Where Music Helps. Community Music Therapy in Action. Farnham, UK: Ashgate. 9.1.3. Bøker Aldridge, D. (2000): Music Therapy in Dementia Care. London: Jessica Kingsley Publishers. Myskja, A. (2006): Den siste song sang og musikk som støtte i rehabilitering og lindrende behandling. Bergen: Fagbokforlaget. Ridder, H.M. (2005): Musik & demens: Musikaktiviteter og musikterapi med demensramte. Århus: Klim. Rio, R. (2009): Connecting through Music with People with Dementia: A Guide for Caregivers. London: Jessica Kingsley Publishers. 9.1.4. Doktoravhandling Ridder, H. M. (2003): Singing dialogue. Music Therapy with Persons in Advanced Stages of Dementia. A Case Study Research Design. Doktoravhandling, Institut for Musik og Musikterapi, Aalborg Universitet, Danmark. 9.1.5. Hovudoppgåver/masteroppgåver Bøysen, B. (2007): Spillerom for samspill. Etablering og integrering av musikkterapi i eldreinstitusjoner. Masteroppgåve i musikkterapi, Oslo: Norges musikkhøgskole. Einbu, T. (2006): Syng ordene der talen ikke strekker til. Masteroppgåve i musikkterapi/logopedi, Universitetet i Bergen. Knardal, S.E. (2007): I songen vi møtest... : ein tekst om pensjonistar som syng i kor, basert på medlemmene sine eigne forteljingar. Hovudoppgåve i musikkterapi, Sandane: Høgskolen i Sogn og Fjordane. Kvamme, T.S. (2004). Gjenklang: om aldersdemens, musikkterapi og forskning. Hovudoppgåve i musikkterapi, Oslo: Norges musikkhøgskole. Lagesen, S.K. (2009):... Eg e bare ein mann, som gjør så godt han kan: en studie om musikkterapi for pasienter med Parkinsons sykdom. Masteroppgåve i musikkterapi, Universitetet i Bergen. Stedje, K.J. (2009): Lydmiljø i sykehjem. Masteroppgåve i musikkterapi, Oslo: Norges musikkhøgskole. 8

Torbergsen, T. (1997): Musikkterapi og Parkinsons sykdom. Hvordan kan man bruke musikkterapi i bevegelses og språktreningssammenheng med parkinsonpasienter? Hovudoppgåve i musikkterapi, Universitetet i Oslo. 9.1.6. Rapportar Lyngroth, S.R., Kvamme, T.S. & Skogen, B. (2006): Når musikk skaper kontakt om utviklingen av metoden individualisert musikk. Rapport 1/2006. Myskja, A. & Lyngroth, S.R. (2002): Individualisert musikk i eldreomsorgen et prosjekt ved tre sykehjem i Oslo. Rapport 1/2002. 9.2. MOSAIK/integrering Her presenterer vi ulik litteratur om emnet flyktningar, asylsøkjarar og integrering. 9.2.1. Artiklar Baker, F. & Jones, C. (2006): "The Effect of Music Therapy Services on Classroom Behaviors of Newly Arrived Refugee Students in Australia a Pilot Study." I: Emotional and Behavioural Difficulties, 11:4, s. 249 260. Choi, C.M.H. (2010): "A Pilot Analysis of the Psychological Themes Found During the CARING at Colombia Music Therapy Program with Refugee Adolescents from North Korea". I: Journal of Music Therapy, XLVII (4). Jones, C., Baker, F. & Day, T. (2004): "From Healing Rituals to Music Therapy: Bridging the Cultural Divide between Therapist and Young Sudanese Refugees". Milpera State High School, Brisbane, Australia. School of Music, The University of Queensland, Brisbane, Australia. Knaevelsrud, C., Wagner, B., Karl, A. & Mueller, J. (2007): "New Treatment Approaches: Integrating New Media in the Treatment of War and Torture Victims" I: Torture, Volume 17, Number 2. 9.2.2. Bokkapittel Lorentzen, G. (2005): "Musikk snarvei til sjelen". I: Raundalen, M., Lorentzen, G. & Dyregrov, A. Gruppearbeid i flyktningefamilier barnegrupper og foreldreveiledning. Oslo: Pedagogisk forum. 9.2.3. Bøker Brunvatne, R. (2006): Flykninger og asylsøkere i helsetjenesten. Oslo: Gyldendal Akademisk. 9.2.4. Hovudoppgåver/masteroppgåver Førde, S. (2007): Refugee Children and Resilience: Empowerment, Participation and Subjective Wellbeing. Master of Philosophy in Health Promotion, Universitetet i Bergen. 9.2.5. Rapportar Berg, B., Lauritsen, K., Meyer, M.A., Neumayer, S.M., Tingvold, L., Sveaass, N. (2005): Det hainnel om å leve Tiltak for å bedre psykisk helse for beboere i asylmottak. Forskningsrapport, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og SINTEF. Dragsland, K.A.K. (2010): "Asylmottak og lokalsamfunn". FoU rapport nr. 1/2010, Senter for byøkologi, Agderforskning. 9

Sogn og Fjordane fylkeskommune, fylkessenteret for musikkterapi (2010): Musikkterapi med asylsøkjarar og flyktningar eit helsefremjande kulturtilbod. Rapport frå forprosjektet 2009 2010, Førde. 9.2.6. Artiklar frå nettet Meyer, M.A. (2007): "Gruppetilnærming med traumatiserte flyktninger med fokus på kunst og uttrykksterapi". http://www.nkvts.no/tema/sider/gruppetiln%c3%a6rmimgermedtraumatiserteflyktningermedfokus pakunstoguttrykksterapi.aspx (27.2.2012). Selle, H.S. (2010): "Flytte til ny kultur trussel mot helsa, eller nye muligheter?". http://www.kianorge.no/2010/3/26/flytte (27.2.2012). UDI, Årsrapport 2010: http://www.udi.no/arsrapport2010 (27.2.2012). Vinsryg, G. (2008): "Psykiske lidelser hos flyktninger og asylsøkere". Intervju med overlege Sverre Varvin. http://www.sinnetshelse.no/artikler/psyk_flyktninger.htm (27.2.2012). 9.3. Generell faglitteratur innan musikkterapi Ansdell, G. (1995): Music for life. London: Jessica Kingsley Publishers. Bruscia, K. (1998): Defining music therapy. Second edition. Gilsum: Barcelona Publisher. Bunt, L. & Hoskyns, S. (2002): The Handbook of Music Therapy. New York: Brunner Routledge. Fugle, G.K. (2012): Rytmen mellom oss. Leikanger: Skald. Oldfield, A. & Flower, C. (2008): Music Therapy with Children and their Families. London: Jessica Kingsley Publishers. Ott, P. (2011): Music for Special Kids. London: Jessica Kingsley Publishers. Rolvsjord, R. (2010): Ressursorientert musikkterapi. Gilsum: Barcelona Publishers. Ruud, E. (2006): Musikk og verdi. Oslo: Universitetsforlaget. Ruud, E. (2010): Music Therapy. Gilsum: Barcelona Publishers. Stige, B. (1991/2009): Musiske born. Ein tekst om improvisatorisk musikkterapi. Sandane: Høgskuleutdanninga på Sandane. Stige, B. & Aarø, L.E. (2012): Invitation to Community Music Therapy. New York: Brunner Routledge. Tomlinson, J., Derrington, P. & Oldfield, A. (2011) (red.): Music Therapy in schools. London: Jessica Kingsley Publishers. Trondalen, G. & Ruud, E. (2008) (red.): Perspektiver på musikk og helse. Oslo: Norges musikkhøgskole. Aasgaard, T. (2006) (red.): Musikk og helse. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 10

9.4. Songbøker Diverse norske tradisjonssongbøker, til dømes Kom skal vi synge (Margrethe Munthe), Norsk salmebok, Populære sanger og viser (nr. 1 5), Sangboka (Lars Søraas), Skolens sangbok (Mads Berg). Sangbøker med stor skrift, til dømes Storskriftsangboka (1996). Toner deg i møte sanger i stor skrift (2009). 11

10. Vedlegg 10.1. Mal for logg Gruppe: Stad: Dato: Økt nr.: Tidspunkt: Målsetjing: Terapeutar / anna personell: Fornamn på deltakarar: Tal deltakarar Nasjonalitet Aldersgruppe Deltaking Kommunikasjon og språk. Beskriving av korleis deltakarar og terapeut kommuniserer, og korleis deltakarane kommuniserer seg imellom. Anna Skisse over innhald Innhald 12

Beskriving av dei ulike elementa i økta, til dømes: kva instrument deltakarane spelar på stemning reaksjonar (observerte/uttrykte) samtale fokus/konsentrasjon Enkeltdeltakarar, til dømes: utsegn, kommentarar nye handlemåtar rolle initiativ Gruppa, til dømes: atmosfære samspel kommunikasjon augekontakt Anna: 13

10.2. Skjema for teieplikt Sjå neste side. 14

FRÅSEGN OM TEIEPLIKT Forvaltningslova 13 har reglar om teieplikt i den offentlege forvaltninga, jf. neste side. Teieplikta gjeld m.a.: 1. Personlege forhold, m.a. opplysningar om helseforhold, sosiale forhold, familieforhold, økonomiske forhold og personalsaker. 2. Forretningsløyndomar, m.a. saker om lån og tilskot til næringsformål. Teieplikt er pålagt "enhver som utfører teneste eller arbeid for et forvaltningsorgan". Plikta kviler difor på både tilsette tenestemenn og ombod, tillitsvalde, sakkyndige, konsulentar og andre som måtte ha oppdrag for fylkeskommunen. Det er ikkje berre det den tilsette får vite i samband med handsaminga av konkrete saker som er undergitt teieplikta. Det gjeld det same for opplysningar som vedkomande måtte kome over ved undersøking i arkivet, overføring av opplysningar i arbeidet og i samband med oppfølging av saker som blir handsama i andre forvaltningsorgan. Teieplikta gjeld og etter at ein tilsett er slutta i arbeidet. Den som bryt teieplikta kan bli straffa med bot eller fengsel i inntil 3 år, jf. straffelova 121. 13 c pålegg fylkeskommunen å sørgje for at teieplikta blir kjend for dei det gjeld og kan krevje skriftleg fråsegn om at dei kjenner og vil respektere reglane. Eg stadfestar med dette at eg er kjend med forvaltningslova 13 og vil respektere reglane... tenestestad og dato.. namn med blokkbokstavar.. underskrift 15

Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 13. (taushetsplikt). Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1) noens personlige forhold, eller 2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Kongen kan ellers gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger som skal reknes som personlige, om hvilke organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i punktumet foran og opplysninger om den enkeltes personlige status for øvrig, samt om vilkårene for å gi slike opplysninger. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. 13a. (begrensninger i taushetsplikten når det ikke er behov for beskyttelse). Taushetsplikt etter 13 er ikke til hinder for: 1. at opplysninger gjøres kjent for dem som de direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker, 2. at opplysningene brukes når behovet for beskyttelse må anses varetatt ved at de gis i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte, og 3. at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, f.eks. når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder. 13c. (informasjon om taushetsplikt, oppbevaring av opplysninger undergitt taushetsplikt). Vedkommende forvaltningsorgan skal sørge for at taushetsplikten blir kjent for dem den gjelder, og kan kreve skriftlig erklæring om at de kjenner og vil respektere reglene. Dokumenter og annet materiale som inneholder opplysninger undergitt taushetsplikt, skal forvaltningsorganet oppbevare på betryggende måte. 13f. (bestemmelser om taushets- og opplysningsplikt m.m. i andre lover). Dersom noen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, er pålagt taushetsplikt ved bestemmelse i annen lov, forskrift eller instruks av hensyn til private interesser, gjelder 13 til 13 e som utfyllende regler når ikke annet er bestemt i lov eller i medhold av lov. Bestemmelse i annen lov om rett eller plikt til å gi opplysninger begrenser ikke lovbestemt taushetsplikt, med mindre vedkommende bestemmelse fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal gjelde. 16

Fylkesrådmannen Fylkeshuset Askedalen 3, 6863 Leikanger Telefon 57 65 61 01 Telefaks 57 65 30 20 E-post: postmottak.sentraladm@sfj.no www.sfj.no