Vurdering av risiko for snøskred Planforslaget innebærer 28 nye fritidsboliger, hvorav 4 er utleiehytter. I dag er det flere eksisterende hytter innenfor planområdet. Se utsnitt av reguleringsplan under. Levikåsen Fritidsboliger kommer innunder sikkerhetsklasse S2 i TEK 10. Dette innebærer at den maksimale tillatte skredsannsynlighet er 1/1000 per år; det vil si at summen av sannsynligheter for alle typer skred som kan treffe bygget ikke må overstige en hendelse per tusen år i gjennomsnitt over lange perioder. Tilhørende utearealer må oppfylle kravet for sikkerhetsklasse S1 hvor største tillatte skredsannsynlighet er 1/100 per år. Et skredområde deles vanligvis inn i tre hoveddeler; utløsningsområdet, skredløpet og utløpsområdet. Utløsningsområdet er området hvor skredet løsner. Utløsningsområdet begrenses øverst av skredets startpunkt, bruddkanten, og den nedre begrensningen av flaket som glir ut. Sideveis avgrenses skredet mot den snøen som blir liggende igjen i skråningen. Alle områder i en fjellside eller i en skråning som er brattere enn 30 og som ikke er dekket av tett skog er mulige utløsningsområder for snøskred. Skredløpet er den midtre delen av skredområdet hvor skredet passerer uten å legge igjen vesentlige skredmasser. Utløpsområdet er den nederste delen av skredområdet der skredet bremses opp og stopper, og hvor det vesentligste av skredmassene blir avleiret. Som regel er terrenget her slakere enn ca. 20.
Ut i fra illustrasjonen nedenfor kan en se at deler av planområdet ligger innenfor utløpsområdet for snøskred, markert med lysest rødfarge. Utløsningsområdet, markert med mørk rød, er den sørøstlige og nordvestlige skråningen til Levikåsen. I forhold til planområdet er det den sørøstlige skråningen til Levikåsen som er aktuell med tanke på skred. Illustrasjonen er utsnitt av aktsomhetskart som er modellbaserte og utarbeidet av NGU. Kartene viser potensielle utløsnings- og utløpsområder for skred, men sier ikke noe om sannsynligheten for skred. Det er ikke gjort feltarbeid ved utarbeidelse av kartene, og effekten av lokale faktorer som f.eks. snømengde, skog, eksisterende bebyggelse, utførte sikringstiltak o.l. er ikke vurdert. Levikåsen Planområdet En viktig faktor i forhold til snøskred er terrengforholdene i området. Snøskred kan i utgangspunktet utløses i skråninger med helninger på mellom 30 og 60 der skogen ikke står for tett. Bratthetskartet, hentet fra skrednett, viser grønne områder hvor helning i terrenget ligger i intervallet 27-30 og gule områder hvor helningen på terrenget ligger i intervallet 30-35. Når helningsvinkelen er relativt liten skal det mye snø og intense snøfall til før det det blir utløst skred. De fleste flakskred forekommer ved helningsvinkler mellom 35 og 45. Som en kan se er ikke helningene i området så mye over 30 og området befinner seg i et mildt klima, dette reduserer risikoen for snøskred. Terrengformasjoner er en annen viktig faktor med tanke på skredsannsynlighet. Det går ofte skred i skar, bekkedaler og andre forsenkninger fordi det samles opp mest snø på slike steder. Med tanke på utløsningsområdet som er aktuelt i forhold til planområdet er ikke terrenget formet slik at det vil være områder hvor det er utpreget risiko for oppsamling av store snømengder.
Som en kan se ut fra ortofotoet og foto fra og rundt planområdet under er det tett skog i utløsningsområdet. Den tette skogen i utløsningsområdet minsker potensialet for skred, samtidig som skogen vil minimere omfanget av et eventuelt skred. Levikåsen Planområdet 1 2 3 4
5 6 Bildeposisjoner Som en kan se ut i fra bildene er det relativt tett skog i området, dersom det er større avstand enn 10 meter mellom trærne kan det allikevel utløses skred dersom snødekket er spesielt ustabilt. Som en kan se er det noen steder hvor det mer enn 10 meter mellom trærne. På bildene kan en også se at det er store furuer i området. På skog og landskap sin kartløsning blir skogen på og rundt Levikåsen beskrevet som en blanding av 6 % gran, 49 % furu og 43 % løvskog. Store furutrær er en indikator på at sannsynligheten for snøskred er liten, og i alle fall at det går mange år mellom hvert skred. Årsaken til dette er at furu knekker lettere ved snøskred, og har vanskeligere for å etablere seg igjen etter et skred. I og med skogen i utløsningsområdet er med på å minske sannsynligheten for snøskred, er det viktig å se på hvordan skogen skjøttes i fremtiden. Ved en eventuell flathogst av skogen vil skredsannsynligheten øke. I det aktuelle området er det bratt, samtidig som skogen ikke har noen særlig verdi som tømmer. Dette gjør at en ser på sannsynligheten for flathogst av skogen som svært usannsynlig. Skredområdets beliggenhet i forhold til høyden over havet er viktig for hvor ofte det forekommer snøskred. Generelt sett går det flere skred i høyfjellet enn i lavlandet. Årsaken er at vindstyrkene er større i høyfjellet enn i lavlandet, slik at større snømengder transporteres med vinden. Temperaturene er også lavere i høyfjellet, slik at vintersesongen blir lengre og det er følgelig mer snø. Nedbørsmengdene er som regel større i høyden, og alle disse forholdene øker sannsynligheten for skred. Planområdet befinner seg i lavlandet, og befinner seg i intervallet ca. 10-115 m.o.h. Levikåsens toppunkt ligger på 154 m.o.h. Normalmiddeltemperatur i området ligger i intervallet 6 8 C. Årsmaksimum av snømengde i mm vannekvivalent ligger under 50 mm, og normal årsmaksimum av snødybde er under 25 cm. Årsnormal for antall dager med snødekke er i intervallet 20-50 dager. Som en kan se ut fra disse klimadataene er det mildt klima i området, med lite snø og relativt få snødager i året. Slik at sannsynligheten for skred er redusert.
I hvilken grad skråningen er utsatt for vind, og dermed snødrift, er det også viktig å ta hensyn til når terrenget vurderes med tanke på snøskredfare. Skråninger og fjellsider som ligger i le for de vanligste nedbørførende vindretninger, det vil si vind som fører til oppsamling av fokksnø i fjellsiden, er mest utsatt for snøskred. På Vestlandet, hvor det meste av nedbøren kommer fra sørlig eller sørvestlig kant, ligger det normalt mer snø i skråningene som vender mot nord og nordøst enn i sørvendte skråninger. Aktuell skråning i forhold til planområdet er vendt mot sørøst, og er dermed ikke den mest utsatte skråningen i forhold til oppsamling av snø. Det er etablert en værstasjon ved Liarvatnet, i Strand kommune, som blant annet måler vind. Stasjonen befinner seg ca. 15 km fra Levik hvor planområdet befinner seg. Stasjonen befinner seg 300 m.o.h., og ligger dermed en del høyere enn planområdet. Det er gjort målinger for vind i perioden mai 2012 april 2013. Tallene viser at det var sterkest vind i desember 2012. Da var det sterk kuling, og i januar 2013 var det stiv kuling. Tre av de andre månedene var den sterkeste vinden liten kuling, det var fem måneder hvor sterkeste vind var frisk bris og to måneder hvor sterkeste vind var laber bris. Ved vindhastigheter mellom 8-15 m/s vil det være moderat fare for snøskred ved nysnømengder over 15 cm, markert fare for skred ved snømengder over 20 cm, stor fare for skred ved snømengder over 30 cm og meget stor snøskredfare ved nysnømengde over 50 cm. Tilsvarende for vindhastigheter for vindhastigheter i intervallet 15-20 m/s er moderat fare for skred ved nysnømengde over 5 cm, markert fare for skred ved snømengder over 15 cm, stor fare for skred ved snømengder over 20 cm og meget stor fare for snøskred ved nysnømengder over 30 cm. Som tidligere nevnt er det er normal årsmaksimum av snødybde under 25 cm. Slik at en ikke kan se at det er noen utpreget fare for snøskred som følge av vind på grunn av de beskjedne snømengdene i området. Sørpeskred er en variant av snøskred der innholdet av vann i snøen er så stort at snøen nærmest blir flytende. Den viktigste årsaken til at sørpeskred blir utløst er sterk tilførsel av vann til snødekket, enten som følge av intenst regn eller snøsmelting, eller en kombinasjon av begge. Fjellsider som vender mot vinden er mest utsatt fordi varmetilførselen fra luften her er størst slik at smeltingen blir mer intens. I fjellsider som vender mot vinden regner det også mest, og dette øker også sannsynligheten for sørpeskred. Langs kyst- og fjordstrøkene fra Sørvestlandet til Nordland går skredene som regel i perioden oktober til desember, mens det i høyfjellet og i andre områder med sen vår helst går skred om våren. Utløsningsområder finnes ofte langs bekke- eller elveløp, eller i forsenkninger i terrenget hvor det samles opp vann. I myrområder som drenerer ut gjennom en bekk der utløpet har et bratt fall er også et typisk utløsningsområde. Terrenghelningen i utløsningsområdene er ofte lavere enn for snøskred, vanligvis mindre enn 30 og helt ned mot tilnærmet horisontalt terreng. Svaberg og bare fjelloverflater, is og frosset grunn er mest utsatt for sørpeskred. Aktuelt område har ikke en veldig stor helningsvinkel, dette medfører at det er høyere risiko for sørpeskred. Grunnforholdene i området ved Levikåsen består ev en blanding av randmorene, som kan inneholde alt fra leir til blokk, og bart fjell. Bare fjelloverflater er utsatte for sørpeskred. Det er allikevel store areal i området som er dekket av mindre steinblokker, og det er mye skog i området. En har ikke registrert noen bekke-/elveløp eller forsenkninger hvor det vil samles opp vann. Samtidig er det ikke noe nedbørsfelt hvor det samles opp vann siden utløsningsområdet er toppen av åsen. Det er også relativt sett lite snø i området, og en høy gjennomsnittstemperatur. Ut i fra vurderte faktorer vil en si at det ikke er sannsynlig at det utløses sørpeskred i området. En har ikke funnet registeringer av tidligere snøskred i området. På grunn av de vurderte faktorer anser man at snøskred mot tomtene på planområdet vil være en ekstremt sjelden hendelse. I forhold til kravene i TEK 10 med skredsannsynlighet på 1/1000 år for bebyggelsen og skredsannsynlighet på 1/100 år for utearealene vil en si at kravene er oppfylt. Det er
stor usikkerhet knyttet til denne vurderingen på grunn av det vide tidsperspektivet. Over en slik tidsperiode er det mange forhold både med tanke på bebyggelse, topografi og klimaforhold som kan og høyst sannsynligvis vil endres. 21.06.13 CB