Moderne ensileringsteknikk og svinn Åshild T. Randby 11. November 2016 Storfe 2016 Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1
Moderne ensileringsteknikk Rundballer Plansilo Tårnsilo Stakksilo (på platting eller på jordet)? Pølsepakking? Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2
Årsaker til svinn (tap av næring) Tap ved slått, fortørking og innkjøring (aerob fase) Tap ved lagring (i silo eller rundballe) (anaerob fase) Tap ved åpning og fôring (aerob fase) Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3
Tap ved slått, fortørking og innkjøring Slått: Sløve slagstål på slåmaskin: høg og ujamn stubb. Stubbehøgde ca 8 cm anbefales. Legde i enga kan gå tapt. Ikke slå regnvått eller kraftig doggvått gras, det tørker raskest opp når det står. Slå om formiddag eller kveld? Ulike oppfatninger om dette. Mitt råd: Slå på et tidspunkt som gir raskest tørking Vind, varme, og sol på høy himmel, øker tørkefarten Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4
Tap ved slått, fortørking og innkjøring Utvasking: Regn i slått gras kan gi utvasking. Verre i gras som har tørka noe opp, enn i nyslått gras. Verre i sterkt kondisjonert gras enn i langt gras. Verre i breispredt enn i strenglagt gras (?) Langvarig regn er verre enn samme mengde på kort tid. Max 2-3% tap pga utvasking. Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5
Tap ved slått, fortørking og innkjøring Respirasjon Plantecellenes respirasjon (ånding) under fortørking gir tap. Respirasjonen øker i fuktig vær og høg temperatur. Stengelbehandling øker opptørking i strenglagt gras, men har liten effekt på breispredt gras under 30-35% tørrstoff. Totalt tap: 1-5%. Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6
Tap ved slått, fortørking og innkjøring Breispredning, eller brei eller smal streng? Tørkefarten øker med arealet som graset fordeles på: breispredning gir raskest tørk (og derved minst respirasjon), og brei streng tørker raskere enn smal streng. Men. Ved breispredning og brei streng må en normalt kjøre i graset. Det har liten betydning under tørre og gode forhold, men øker ellers risikoen for å få jord og smørsyresporer inn i fôret. Foto: Olav Martin Synnes Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7
Brei eller smal streng, eller breispredning? Foto: Olav Martin Synnes Breispredning ved slått eller raking øker sjansen for vellykka fortørking, men også drysstapet og risikoen for forurensning med sporer Foto: Astrid Johansen Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8
Tap ved slått, fortørking og innkjøring Drysstap Bladrikt, fortørka materiale smuldrer av under spredning, strenglegging, raking og oppsamling. Noe drysstap også mellom rullene på rundballepresser. Mindre drysstap i bandpresser, og uten kniver i pressa. Det er de mest næringsrike plantedelene som drysser av. Drysstapet øker med økt tørrstoffinnhold. Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9
Direkte slått eller fortørk? Direkte slått gir svært små tap på jordet, men pressafttapet kan bli betydelig (opp til 10% av tørrstoff). Mekaniske tap Hvis gras-strålen fra slaghøster eller finsnitter bommer på vognkassa går avling tapt. Trening i kjøreteknikk, og nett på bortre langside er gode hjelpemidler. Grasstrå, spesielt i hjulspor, som rive eller pick-up ikke får tak i, gir tap. Strålen bommer! Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10
Totale tap på jordet I sterkt fortørka gras (>35% TS) kan respirasjon, dryss og mekaniske tap i sum utgjøre 15% av avlinga. Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11
Tap ved lagring (i silo eller rundballe) Respirasjon og varmgang i silo ved innlegging (aerobt) Gjæringstap under lagring (anaerobt) Kassert surfôr pga mugg og råte (utett silo: luftlekkasje) Silopressaft Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12
Respirasjon og varmgang ved innlegging Graset lever, og respirerer fortsatt, ved innlegging i silo. Varme produseres. Tørrstoff tapes i CO 2 -gass. Varmgangen øker med økende tørrstoffinnhold, økt grovhet i graset (dårlig komprimering) og økende lufttemperatur. Varmgangen reduseres når syre er tilsatt, med finkutting av graset og med god komprimering så graset pakker seg godt. Aerobe mikroorganismer, spesielt gjærsopp, oppformeres under varmgang. Tiden til luft er fraværende, og plantecellene dør, må minimeres. Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13
Varmgang ved innlegging I rundballer: Varme produseres i pressede baller som lagres før innpakking. Hard pressing og tilsatt syre reduserer problemet. Kombinerte presse- og pakkemaskiner eliminerer problemet. I tårnsiloer: Varmgang ved innlegging er et betydelig problem. Stor kapasitet, god fordeling av graset i siloen, finkutta gras og tilsatt syre reduserer problemet. I plansiloer: Varmgang ved innlegging er et alvorlig og stort problem pga den store overflaten. Kraftig og kontinuerlig komprimering av tynne sjikt med tung pakkemaskin er viktig. Tilsatt syre reduserer problemet. Konflikt mellom rask høsting og god komprimering! Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14
Stor overflate eksponeres for luft! Kontinuerlig komprimering av tynne sjikt med tung pakkemaskin trengs! Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15
Tap ved anaerob lagring Ulike gjæringsmønster gir ulike næringstap. Typen gjæringsmønster avhenger av mange faktorer: Kjemisk og mikrobiologisk sammensetning av graset Tørrstoffinnhold (fortørking) Tilsatte ensileringsmidler Temperatur Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16
Tap ved ulike gjæringsmønster Ren mjølkesyregjæring gir ikke tap av tørrstoff, og ubetydelig tap av energi Blanda syregjæring gir større tørrstofftap men moderat energitap Smørsyregjæring gir teoretisk store tørrstoff- og energitap, men i praksis blir det aldri så ille. (Hovedproblem med smørsyregjæring er dårlig fôropptak og sporer i mjølka). Ren etanolgjæring gir stort tørrstofftap men ubetydelig energitap. (Hovedproblem med etanolgjæring er risiko for smaksfeil i mjølk). Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17
Tap i sum for respirasjon og gjæring Tapene både fra respirasjon (varmgang ved innlegging) og anaerob gjæring er «usynlige» tap som forsvinner som CO 2. Vi kan ikke skille disse to tapspostene, men observerer summen av dem: Tap i respirasjon + gjæring = innhøsta gras (oppfôret surfôr + pressaft + kassert surfôr) Under ideelle forhold: 1-3% Vanlig: 7-10% Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18
Tap i pressaft Tørrstofftap ved direkte høsting i tårnsilo, ofte 5-10%. Vesentlig mindre i plansilo. Enda mindre i rundballer. Pressaftavrenning opphører ved ca 30, 28 og 25% tørrstoff i gras, hhv i tårnsilo, plansilo og rundballer. Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 19
Tap ved åpning (aerobt) Mikrobiell omsetning (varmgang) i surfôr ved uttak øker når: Det var varme også ved innlegging (gjærsopp er oppformert) Kort tid fra ensilering til åpning Varmt vær Lite daglig uttak Stort problem i plansiloer, også problem i tårnsilo, ikke et problem med rundballer Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 20
Tap ved fôring Tap ved lagring i fôrsentral, i fullfôr og på fôrbrett. Fullfôr har mye dårligere aerob stabilitet (dvs. det går fort varmt) enn surfôret som inngår i blandingen. Innblanding av mask (10%) ga spesielt raskt varmgang. Innblanding av forrige batch fullfôr (10%) økte varmgangen dramatisk. Tilsetting av syremidler, kjemiske midler og enkelte inokulanter (med Lactobacillus brevis eller Lactobacillus buchneri) kan bedre surfôret og fullfôrets aerobe stabilitet (og redusere tap). Blanda surfôr på fôrbrett har dårligere hygienisk kvalitet enn surfôr i fôrsentral. Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 21
Fullfôr god hygiene er avgjørende Seppala et al. (2010) produserte fullfôr med kontaminering (10%) fra 1-uke gammelt fullfôr: 22
Totale ensileringstap (ikke på jordet) Svenske undersøkelser utpeker varmgang ved langvarig uttak av surfôr fra store siloer til å være hovedårsaken til store tap, spesielt i plansilo. Spörndly (2014) sine middeltall for tørrstofftap: Plansilo 17% (13-25%) Tårnsilo 11% (8-15%) Rundballer 5% (2-8%) Men.. det er mulig å oppnå små tap også i plansiloer: ned til 5% tap fra innlegging til uttak er oppnådd! Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 23
Hvordan redusere tapene (Spörndly)? Pakke (komprimere) bedre Bruke mer tid på å pakke tynne sjikt godt Pakke et par timer ekstra før tildekking av siloen Tildekke bedre Tynn folie nærmest graset Dekke med sand System for å drenere ut regnvann. Tak over siloen. Tilsette effektivt ensileringsmiddel Høy hastighet på uttaket Silobredde tilpasset dyretallet Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 24
Det er bryet verdt å legge ned en stor innsats i tetting på toppen av tårn- og plansiloer Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 25
Er rundballer «vinneren»? Rundballemetoden unngår både varmgang ved innlegging og varmgang ved uttak. Tap i pressaft og kassert surfôr er lite. Tap under gjæring er omtrent som for andre metoder. Tap på jordet, og eventuelle tap i forbindelse med fullfôr og opphold på fôrbrett, er som for andre metoder. Rundballer er mer utsatt for skader på plasten av fugl og mus enn surfôr i silobygninger. Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 26
Totale tap (tap ved åpning og fôring er ikke med) Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 27
Totale tap Næringstapene ved ensilering er i hovedsak knyttet til perioder hvor luft er til stede. Mens surfôret er beskytta mot luft er tapene små. Mikroorganismer vokser fortere, og forbruker mer energi med lufttilgang. Periodene med luft bør være korte! Tapene er ofte større enn vi tror! Det er mye vi kan gjøre for å redusere næringstapene! Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 28
Mye og godt surfôr, til en moderat Totale tap kostnad er målet! Grassurfôr er hovedfôr til alle våre drøvtyggere, og har potensial til å utgjøre en større andel av rasjonen enn i dag! Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 29