Referat fra studienemndsmøte 16. desember 2016 Tilstede: Jens Uwe Korten (Leder), Anne Marie Røisehagen (APS), Emil Henningsmoen (Student), Iben Kardel (Studiedirektør), Ricardo Lugo (ASV), Sveinung Berild (ØKORG), Stephan Riis (Student), Arve Thorsberg (sekretær) Forfall: Fredrik Graver og vara Jan Rudi Johansen kunne ikke møte. Sigbjørn Hernes og vara Line Kristiansen kunne ikke møte. Møteleder: Jens Uwe Korten Referent: Arve Thorsberg Til referatet fra forrige møte: Ingen kommentarer ssaker SN-sak 57-16 Ny studieplan Bachelor i pedagogikk, deltid (Pedflex), 180 sp, APS Godkjent et innebærer et innebærer opprettelse av ny deltidsbachelor i pedagogikk fra høst 2017. Studiet går med «halv fart» dvs. over 12 semestere som hovedregel. Årsstudium i pedagogikk deltid har ikke opptak høsten 2017. SN-sak 58-16 Ny fordypning i Postproduksjon på Bachelor i TV-teknikk, 180 sp TVF Konstituert undervisningsleder ved TVF Ola Dahl var tilstede under saken Godkjennes med kommentarer et innebærer Det opprettes fra høsten 2017 fordypning i postproduksjon innen bachelor i TV-teknikk. Studentene søker seg til fordypningen i forbindelse med opptaket høsten 2017. Selve fordypningen starter i hovedsak i år 2 av bachelorløpet og består av 4 emner a 30 sp. Kommentarer fra møtet Referat fra studienemndsmøte 16. desember 2016 side 1
- Det er til dels mange fordypninger på TVFs bachelorstudier. Viktig at det tas en gjennomgang av hva som skal stå på vitnemålet til de tre ulike bachelorutdanningene, som gir en god beskrivelse på fordypningen(e). - Studienemnda har tidligere etterlyst en lese-/kildeliste for TVF-studiene for å kunne endelig godkjenne emnene. Den bør inkludere fordypningen i Postproduksjon også. - Emnenes læringsutbyttebeskrivelser må skrives litt om slik at de mer direkte beskriver hvilken kompetanse studentene har etter å ha fullført emnene. Administrasjonen legger inn et forslag i emnebeskrivelsene på nett og så kan fagmiljøet på TVF komme med ev. behov for korreksjoner. SN-sak 59-16 Revisjon av studieplaner innen Ledelse av organisasjonsprosesser/veksthus for ledere i kommunal sektor. : Studienemnda mener emnebeskrivelsene ikke kan godkjennes før kommentarer fra møtet er innarbeidet. Kommentarer fra møtet - Emnebeskrivelsene for de to tilbudene oppfattes av studienemnda å være for like når det kommer til læringsutbyttebeskrivelsene. Progresjonen det legges opp til på emnene ved at det ene bygger på det andre må også synliggjøres i læringsutbyttebeskrivelsene. Det er læringsutbyttebeskrivelsene og pensum, som i stor grad blir brukt i vurderingen av om emner kan passes inn i studier ved andre institusjoner. - Det står i studieplanene at tilbudet er på masternivå. Dette er beskrivelser som en må bruke med forsiktighet og det er ønskelig at en da kan vise til eksempler (helst fra studier ved HInnlandet), som studiet kan inngå helt eller delvis inn i. På den måten får studenter trygghet for at studiene faktisk har ønsket nivå, samt at tilbudet kan brukes inn i aktuelle masterstudier. - Pensum tenderer kanskje i for stor grad til å være på bachelornivå? Det er heller ingen engelsk litteratur på pensum. Emner på masternivå bør ha engelsk litteratur på pensum og det er viktig å være bevisst nivået på pensum. Igjen sees dette opp mot mulighet for å få innpasset emner inn i masterstudier. Det er viktig at det stilles krav til nivå ikke minst når begge emnene legger opp til karakterregelen bestått/ikke bestått. Det kom under møtet tips om at en kombinasjon av HiLs masteremner innen psykologi og ledelse trolig ikke mangler mye for å få på plass en master i organisasjonspsykologi. Kommentaren spilles over til aktuelle fagmiljøer (ØKORG og ASV). SN-sak 60-16 Nytt engelskspråklig emne Practical Art- and Culture-Production (7,5 sp innen kulturprosjektledelse, ASV) Godkjennes med kommentar Referat fra studienemndsmøte 16. desember 2016 side 2
Kommentarer: - Emnet starter høsten 2017 og er i hovedsak tiltenkt innreisende studenter. Det er viktig at innreisende studenter også møter norske studenter som del av internasjonaliseringen. Studienemnda forutsetter derfor at det også åpnes opp for at norske studenter kan ta emnet som valgemne. - Pensumvalget: «for dummies» er nok kanskje ikke den riktige. Det finnes nok bedre og mer avansert pensum som bør velges for dette emnet. - Emnets vurderingsformer er ganske omfangsrike for et emne på 7,5 sp. HiLs retningslinjer tilsier også at emner av denne størrelsen kun har en eksamensdel. Trolig bør muntlig eksamen tas ut? SN-sak 61-16 Orienteringssaker a) Mindre studieplanenderinger: a. Endring i navn på emne fra Flernivåstyring, EU/EØS-forvaltning til Europeisk integrasjon og EØS-forvaltning (15 sp, MPA b. Justering av opptakskravet på Master i karriereveiledning. På breddemasteren så åpnes utdanningen for alle med bachelorgrad. På dybdemasteren tas kravet om 2 års relevant yrkespraksis ut. b) Utkast til interne retningslinjer for godkjenning av PhD.kurs, utarbeidet av PHD-utvalget. Studieadm har gitt tilbakemelding på retningslinjene i forhold til at en ikke kan skrive at «bestått»-kravet ved dokumentasjon svarer til B på masternivå. c) Kort orientering om Sikker drift prosjektet ved Jens Uwe Korten. d) HiLs høringssvar på Studietilsynsforskriften (Legges ved referatet vedlegg 1) Innspill til saker i studienemnda etter nyttår. - Det er ønskelig at studienemnda diskuterer om det er mulig å lage retningslinjer eller minstekrav for timebruken (kontakttimer, veiledningstimer, undervisningstimer mm) på emner. - Studienemnda ønsker å bli orientert om ny studieforskrift i neste møte Neste møte: 12. januar kl 12.00-14.30. Det legges opp til et møte i måneden ellers. Nettsiden http://www.hil.no/studiekvalitet/roller_og_ansvar/studienemnda oppdateres med riktige tidspunkter og det sendes kalenderinnkallinger. Referat fra studienemndsmøte 16. desember 2016 side 3
Vedlegg 1: HiLs høringssvar på Studietilsynsforskriften Høringssvar fra Høgskolen i Lillehammer til forslag for ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) Vi viser til brev av 9. september 2016 fra NOKUT om forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften), hvor det inviteres til kommentarer med frist 9. desember. HiL støtter i all hovedsak forslagene til endringer. Innledningsvis ønsker vi imidlertid å gjøre oppmerksom på at en rekke av de foreslåtte forandringer vil bli krevende å gjennomføre innenfor høgskolens totale økonomiske rammer. Forslagene innebærer et krav om ytterlig profesjonalisering av studieprogramledelse, med styrking av både faglig lederkompetanse og administrativ støtte. Det økte fokus på studieledelse vil også utfordre dagens organisering. En slik styrking vil være avhengig av en mer solid finansiering av utdanningsvirksomheten ved en institusjon som Høgskolen i Lillehammer, som allerede i dag er både den mest effektive UH-institusjon i Norge og en som har lavest grunnfinansiering. I det følgende vil vi gi våre øvrige merknader til utvalgte kapitler og paragrafer. Til kapittel 2. Akkreditering av studier Merknader til 2-2 Krav til studiet HiL støtter de nye punktene 4 og 7 som omhandler forholdet til samfunns- og arbeidsliv. For enkelte fagmiljøer vil det riktignok være krevende å realisere disse på en god måte i løpet av den nærmeste framtid. HiL støtter justeringene i forhold til punkt 8 og 9 som omhandler internasjonalisering. Samtidig er det viktig å understreke at enkelte studier, som følge av sin faglige egenart, vil ha vansker for å imøtekomme kravet til studentutveksling i form av langvarige opphold. For disse studiene bør det være helheten i studiets internasjonaliseringsordninger som må ligge til grunn for å vurdere om kravene er tilstrekkelig hensyntatt. HiL støtter nytt punkt 11 og kravet til at studiet skal ha en ledelse som har et definert ansvar for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studiet. Dette er en tydelig skjerping i forventningene til studie og utdanningsledelse på institusjonene. Uten ytterligere føringer vil nok dette oppfattes ulikt fra studium til studium og institusjon til institusjon. HiL mener likevel at det representerer et strengere krav til studiene noe som samtidig vil påvirke både organiseringen og ressurssituasjonen til enkelte studier. Merknader til 2-3: Undervisning og læring HiL støtter nytt punkt 1. Det er viktig at studentene stimuleres til å innta en aktiv rolle i sin læringsprosess. Et eget punkt i forskriften vil bidra til at dette blir ytterligere fulgt opp av institusjonene, ikke minst i forhold til krav om pedagogisk kompetanse blant de ansatte, men også i forhold til å være tydelige på hvilke forventninger som stilles til studentene. HiL støtter nytt punkt 5. Det er viktig at studiets arbeidsmåter og vurderingsformer skal forberede for et arbeidsliv og samfunn i utvikling. Punktet vil utfordre enkelte studiemiljøer til tenke både nytt og annerledes rundt eksisterende arbeids- og vurderingsformer. Innføring av digital eksamen vil også bidra til en mer helhetlige perspektiver i studiemiljøene. Til nytt punkt 8 om kandidatproduksjon har vi noen kommentarer til. Høgskolen støtter at kvalitet i studiet kjennetegnes av høyt faglig nivå og relevans. En indikasjon på kvalitet ser en også ved at studenter gjennomfører på normert tid. Det er samtidig en dobbelthet i dette. Institusjonene skal legge til rette for god læring og derigjennom få god gjennomstrømming. Samtidig skal institusjonene fastholde kravene til faglig kvalitet og passe på at personer, som ikke er egnet eller har de nødvendige kvalifikasjonene, ikke får ta eller bestå eksamen. Det er viktig at det ikke lages systemer som gjør det fordelaktig for institusjonene å slippe på de faglige kravene. Referat fra studienemndsmøte 16. desember 2016 side 4
Merknader til 2-4 Fagmiljø HiL støtter innføring av skjerpede krav til fagmiljø ved mastergrad- og doktorgradsstudier og vil følge med på de evalueringer som NOKUT vil gjennomføre, for å kunne gi mer konkrete signaler for hva som regnes som tilstrekkelig solide og brede fagmiljøer. HiL støtter nytt punkt 2 om at fagmiljøet skal ha høy kompetanse innen utdanning og mener at dette er et viktig punkt for å heve både kvaliteten i og status for å utdanningsvirksomhet. Punktet vil kreve tydeligere satsning på UH-pedagogikk og didaktikk ved institusjonene, også utover basisnivå (utvikling av førstelektor- og dosentkompetanse). HiL støtter presiseringen i punkt 5 om at fagmiljøet må dokumentere at forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid er tilpasset studiets innhold. Det er viktig at FoU-aktiviteten er relevant for studiets utvikling. Dette punktet er viktig for å understøtte god og målrettet studie- og utdanningsledelse. HiL støtter presiseringen i punkt 6 om krav til at institusjonen må sikre en systematisk faglig dialog mellom institusjonens fagpersoner og praksisveiledere. Punktet må sees sammen med nytt kapittel 4 om institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid. For å få økt fokus på målbare resultater av kvalitetsarbeid knyttet til praksisstudiene i helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger, vil vi foreslå at det legges inn flere kriterier for kvalitetsutvikling i praksisstudiene i tilsynsforskriften. Praksisprosjektet har levert svært viktige og godt begrunnete bidrag til hvilke dette er, og hvordan et sett av kvalitetskriterier bør ses i sammenheng for å sikre de mest sentrale kvalitetsutviklingsområder relatert til praksisstudier (vi viser for øvrig til http://www.uhr.no/documents/versjon_oktober_2016_grete_samstad_praksisprosjektet_anbefalinger_ i _sluttrapport_til_kd.pdf). Vi vil også oppfordre NOKUT til å ta initiativ til et samarbeid om tilsyn med praksisstudiene mellom NOKUT og Helsetilsynet. Det vil kunne løse opp utfordringen UH-institusjonene har med å skulle kvalitetssikre rammebetingelser og arbeid utført av personer på arenaer utenfor deres styringslinje. Merknader til 2-6 Særskilte bestemmelser fra fagmiljø HiL støtter muligheten forskriften gir for å fravike kravene til institusjonens fagmiljø for mindre studier.dette vil kunne gjøre det enklere å knytte til seg viktig kompetanse med høyt faglig nivå for å gjennomføre attraktive og etterspurte utdanningstilbud spesielt i forhold til etter- og videreutdanning. Merknader til kapittel 3. Akkreditering av institusjoner Kravet om «holdbarhetstid» på fire år, som henvises i kommentarene om kvalitetssystemet ved akkreditering til ny institusjonskategori, bør vurderes kontekstuelt. Når to fusjonerte høgskoler søker om akkreditering av ny institusjonskategori, bør NOKUTs godkjenningshistorie av de respektive kvalitetssystemer være en viktig faktor i denne konteksten. Merknad til 3-4 Akkreditering som universitet Studiekvalitetsforskriften stiller krav om at alle bachelor- og masterutdanninger som inngår som fundament for et phd- program, skal ha høy internasjonal kvalitet. HiL støtter at NOKUT kun knytter kravet kun til de fagområdene som hører til doktorgradsprogrammenes fundament. Det kan være noe uklart, hvordan kravet om høy internasjonal kvalitet materialiseres og operasjonaliseres, noe som kan være utfordrende ved søknad om akkreditering som universitet. Vi støtter ellers tydeliggjøring av institusjonens ansvar for kvalitetsutvikling, også med krav om utvikling av en strategi for studiekvalitet. Det samme gjelder det økte fokus på kvalitet i studieprogrammene og at studentene mer eksplisitt skal sikres et godt læringsutbytte. Disse kravene er samsvar med høgskolens egne mål på dette området. Referat fra studienemndsmøte 16. desember 2016 side 5