Rapport Detaljplan for miljøtiltak i Skjoma. - Gjenåpning av sideløp langs lakseførende del av elva. Øyvind Kanstad-Hanssen

Like dokumenter
Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1).

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr.

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND

FLOMSONEKART FOR STORELVA VED ARNA STASJON

Impleo Web. Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein i Saltdalen i Nordland. Per Ludvig Bjerke 4 OPPDRAGSRAPPORT B

Tiltaksplan Masseuttak i Frya elv

Blåfall AS Søknad om planendring for bygging av småkraftverk i Bergselvi i Luster kommune, Sogn og Fjordane - NVEs vedtak

Statens Vegvesen Region Sør. Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå

Rådgivende Biologer AS

Hydraulisk analyse for Glomma og Verjåa i Os i Østerdalen

Kvinesdal kommune Rådmannen

Terskeloversikt Sundsbarm M= 1: (A3) Målestokkskala. Porsgrunn 12. april Tegnforklaring. Kilometer. Målepunkt_Minstevannsføring

Notat: vurdering av erosjonssikringstiltak i utvidet område ved Svemorka.

Tiltak i vassdrag. Miljøtiltak i Bognelva: deltiltak 3 og 5. Detaljplan. Plandato: Saksnr.: Revidert: Vassdragsnr.: 211.

Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Reisaelva ved Storslett. Per Ludvig Bjerke 16 OPPDRAGSRAPPORT B

GRUNNVANNSUTTAK VED STEINSHAUGEN OG FORHOLD TIL NASJONALT LAKSEVASSDRAG

Flomvurdering Sigstadplassen

Miljøtiltak i vassdrag, NVEs erfaringer. Tommy Johan Granheim Region Nord

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet

Hindrer tilgang til den øverste delen av vassdraget på Fræneidet (noen hundre meter)

Erfaringer fra restaureringstiltak i Nord Norge Knut Aune Hoseth

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord

Rapport Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Endringer i Hunnselva mellom bru Niels Ødegaards gate og bru Strandgata

SØKNAD OM PLANENDRING FOR OVERFØRING AV VESTRE MELRAKTJØDN TIL HEIMRE FLOGEVATN - SPERREDAM OG RØR I SKJÆRING

Hydraulisk vurdering i forbindelse med bygging av ny Nes bru ved Harran i Nord-Trøndelag. Utarbeidet av Per Ludvig Bjerke

Søknad om tillatelse til fysiske tiltak i vassdrag

VANNSTANDSBEREGNING SAGELVA INNHOLD. 1 Beskrivelse av oppgaven. 1 Beskrivelse av oppgaven 1. 2 Nøkkeltall 3. 3 Beregninger 6.

VEGETASJONSRYDDING I FLOMSONER KVINA - VASSDRAGET

Vurdering av flom og isforhold i Kaldvella i Ler i Sør-Trøndelag.

Tiltak i vassdrag. Miljøtiltak i Bognelva, tiltak 7. Detaljplan. Plandato: Saksnr.: Revidert: Vassdragsnr.: 211.

DBC Arkitektur AS. Flomvurdering Ål Folkepark

DAMBRUDDSBØLGE- BEREGNING DAM TROMSA

Begrenset høring av søknad om biotoptiltak i nedre del av Mår og Gjøyst i Tinn kommune

Biologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak.

Rapport Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

OPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad

NOTAT Tiltak for elvemusling Drakstelva

Vassdragsinngrep - kantvegetasjon

Myndigheter og lovverk hvordan bør kommunene forholde seg til de ulike myndighetene? Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør

Erfaringer fra restaureringstiltak i Nord. Knut Aune Hoseth Regionsjef NVE Region Nord

(Margaritifera margaritifera)

Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune september

Rådgivende Biologer AS

Høring av konsesjonssøknad for endring av reguleringsgrensene i Dalavatn i Jørpelandsvassdraget i Strand kommune, Rogaland fylke

Prinsipper for overvannsha ndtering langs gang- og sykkelveg mellom Klampenborg og Leikvoll

Overvåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Forundersøkelse

Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon

A. NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK

Restaurering av vassdrag. Tharan Fergus Skred- og vassdragsavdelingen

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr.

Erosjonssikring. NOTAT Oppdragsgiver: Skanska Oppdragsnr.: Dokumentnr.: NO-HYDRO-001 Versjon: -

Innspill fra UNIKRAFT AS på Regional plan for Vefsna.

NOTAT KU Åseralprosjektene

HØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE SØKNAD OM KONSESJON FOR LØDØLJA KRAFTVERK

Den nedre grensen er satt nedstrøms Dalevegen sin krysning av Otra. Her er grensebetingelsen også normalstrømning.

Nye innspill til søknad om kraftverk i Herefossen.

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT: KONSEKVENSER FROGNER KRYSSINGSSPOR FOR LEIRA

Konsesjonspliktvurdering - tilbakeføring av avløp fra Vestisen, Hemnes kommune i Nordland fylke

Dimensjonerende vannmengde i kanal fra Solheimsvannet

Driftsplan. Driftsplan for steinbrudd ved Pæskanasen i Alta kommune. Plandato: Saksnr.: Revidert: Kommune: Alta NVE Region Nord

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen

Kantsoner langs vassdrag. - hvilke problemstillinger møter kommunen? Ida Marie Frantzen Gjersem,

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak

Mosvollelva ved Ørnes sykehjem

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 27/

STOREKVINA TERSKEL REVITALISERING

EKSEMPLER PÅ KLIMATILPASNING I REGULERINGSPLANER VED ELV OG FJORD I TRONDHEIM.

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV

1 Innledning Eksisterende situasjon Vannmengder Spillvannsmengder Overvannsmengder... 4

1 Innledning Geologi og grunnvann Viktige forhold ved graving...5

Miljødesign ved utbygging av Miljøtiltak Kraftverkene i Meråker ved utbygging av Kraftverkene i Meråker. Fagansvarlig Bjørn Høgaas NTE Energi AS

Boniteringer i Vefsnavassdraget oppstrøms Laksforsen

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Klage på vedtak om avslag for konsesjon på Steinsvassåne kraftverk og regulering av Steinsvatn

Vurderinger av flom og vannstand

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune

a llorges Statkraft Energi AS Søknad om tillatelse til å etablere biotopforbedrende tiltak i Røssåga Hemnes kommune, Nordland

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

Dette notatet beskriver konsekvensene på overvann som følge av planlagt utbygging ved Skistua 7, Narvik.

NOTAT 22. november 2016

Innledning... 1 Forutsetninger... 2 Flomberegning... 2 Vannlinjeberegning Oppsett Resultat... 4 Referanser... 8

PROSJEKTLEDER. Anita Myrmæl OPPRETTET AV. Torbjørn Friborg KONTROLLERT AV. Kjell Olav Wittersø

Tiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr

Notat 1 MULTICONSULT. Oppdrag: E6 Ringebu - Frya Dato: 26. august Emne: Vannlinjeberegning Oppdr.nr.:

Kvinesdal kommune Rådmannen

Oppdragsgiver. Jernbaneverket. Rapporttype. Søknad JERNBANEVERKET SØKNAD OM MIDLERTIDIG UTSLIPPSTILLATELSE FRA ANLEGGSDRIFT

Av tiltak som er vurdert er det en bruløsning og økt mudring langs kanalen som ser ut til å ha best effekt.

Hva er en god fiskepassasje? Og hvordan bygges den? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Tore Wiers - Uni Miljø LFI, ulrich.pulg@uni.no

Hydraulisk analyse for Vennbekken i Skaun

VURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER

Vassdrag og landbruk et elsk-hat-forhold?

NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK

Kvinesdal kommune Rådmannen

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE

Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006

Kvinesdal kommune Rådmannen

Transkript:

. Rapport 2012-06 Detaljplan for miljøtiltak i Skjoma - Gjenåpning av sideløp langs lakseførende del av elva Øyvind Kanstad-Hanssen

Rapport nr. 2012-06 Antall sider - 8 Tittel - Detaljplan for miljøtiltak i Skjoma - Gjenåpning av sideløp langs lakseførende del av elva. ISBN- 978-82-8312-027-1 Forfatter(e) - Øyvind Kanstad-Hanssen Oppdragsgiver - Statkraft Energi AS. Referat: Gjennom pålegg fra NVE har det blitt utarbeida en helhetlig tiltaksplan for Skjomenvassdraget som ble godkjent av NVE i 2011. Godkjenninga forutsatte imidlertid at detaljplaner utarbeides og godkjennes før de ulike tiltakene kan gjennomføres. Gjenåpning av tørrlagte sideløp langs hovedelva inngikk som et av elementene i den helhetlige planen, og åpning av sideløp ved Stiberg, nedstrøms Berghøla og ved Sauhøla beskrives i denne detaljplanen. Beskrivelse av inngrep, enkel dimensjonering og plan for masse-håndtering og adkomst fremgår av denne detaljplanen. Lødingen, mai 2012 Postadresse : postboks 127 8411 Lødingen Telefon : 75 91 64 22 / 911 09459 E-post : ferskvannsbiologen@online.no

Forord Denne detaljplanen beskriver arbeider tilknytta gjenåpning av tørrlagte sideløp langs den lakseførende delen av Skjoma. Tiltakene er en del av en helhetlig tiltaksplan for vassdraget, som ble godkjent av NVE i 2011. Bjørn Grane og Alfred Larsen har vært kontaktpersoner hos oppdragsgiver, og vi takker Statkraft Energi AS for oppdraget. Innhold Forord 2 1.Bakgrunn og målsetting 3 2. Tiltaksbeskrivelse 3 2.1 Sideløp ved Stiberg 3 2.2 Sideløp nedstrøms Berghøla 4 2.3 Sideløp ved Sauhøla 6 3. Grunneierforhold 7 4. Prosjektperiode 8 Øyvind K. Hanssen Ferskvannsbiologen AS 5. Evaluering 8 side 2

1. Bakgrunn og målsetting I 2005 ba NVE Statkraft om å utarbeide en helhetlig plan for terskler og øvrige biotoptiltak i hele Skjomenvassdraget. Planen ble utarbeida i 2010 (Kanstad Hanssen 2010), og godkjenning og tillatelser til å gjennomføre beskrevne tiltak ble gitt av NVE i brev av 20.12.2010. Tillatelsene ble gitt under forutsetning av at detaljplaner ble utarbeida og fremlagt NVE for godkjenning. Tiltakene med høyest prioritet, og som skal gjennomføres i 2012, er gjenåpningene avtørrlagte sideløp i nedre del av elva. Formålet med tiltakene er å øke produksjonsarealer velegna for ungfisk av laks og ørret. Ett sideløp ved Stiberg, ett nedstrøms Berghøla og ett ved Sauhøla skal renskes og tilføres vann ved å åpne en kanal mot hovedløpet. 2. Tilaksbeskrivelse De tre tiltakene er beskrevet med hensyn til virkning og nytt tilført produksjonsareal i helhetlig titaksplan (Kanstad Hanssen 2010). Detaljplanlegginga av tiltakene omfatter teknisk beskrivelse av tiltaket, plan for adkomstveier og eventuelle overskuddsmasser fra arbeidene. Oppmålingene i elva ble utført 20. desember, og vannføringa i hovedelva må anses å representere en lavvannssituasjon. Ut fra ukorrigerte data fra målestasjonen på Gamnes i perioden 1977-2011 er absolutt minste vannføring 18 l/s, median lavvannføring 141 l/s og alminnelig lavvannføring 72 l/s. 2.1 Sideløp ved Stiberg Det gamle sideløpet er avsnørt i øvre del, og det er behov for å grave ut en tilførselskanal som er om lag 60 m lang. Kanalen trenger ikke være mer enn 1-2 m brei, og vil graves ut med en klart definert v- form. Bunnen av kanalen vill øverst bestemmes av vannstanden i hovedelva ved lav vannføring, mens full kapasitet i kanalen vil oppnås litt under normal flomvannstand i hovedelva. Det planlegges enn vannføring på ca 30 l/s i kanalen under normal (median) lavvannføring i hovedelva. Kanalen vil steinsettes helt øverst for å unngå erosjon når hovedelva har stor vannføring. Utgravinga av kanalen vil gi om lag 60-80 m 2 overskuddsmasser. Størstedelen av denne massen vil arronderes i terrenget langs kanalen, mens trevirke og større steinblokker (som ikke inngår naturlig i terrenget) vil håndteres i hht. punkt 3.5 i den helhetlige tiltaksplanen (benyttes til tildekningsmasse i steinbrudd/massetak ved Fjellbu). Adkomst til tiltaket vil gå langs eksisterende vei på forbygningen, og langs ytterkant av jordet (etter nærmere avtale med grunneier). Figur 1 Sideløpet ved Stiberg. Kanalen som skal opparbeides mellom hovedløpet og sideløpet er angitt med omtrentlige mål. Rød heltrukket linje viser eksisterende vei (på forbygging), Rød stiplet linje viser midlertidig adkomstvei. side 3

2.2 Sideløp nedstrøms Berghøla Sideløpet nedstrøms terskelen i Berghøla har i dag vannføring kun når hovedelva har stor vannføring. Oppmåling av høyder fra Berghøla-terskelen og ned gjennom sideløpet viser at elvebunnen stiger noe fra foten av terskelen (vannspeilet under terskelen) og inn mot starten på sideløpet (figur 3a). Ved å grave ut en kanal som jevner ut høydeforskjellene mellom målepunktene "sideelv001" og "sideelv003/4" sikres kontinuerlig vannføring gjennom sideløpet. En slik kanal vil bli 50-75 m lang. Høydeforskjellene er små (<30 cm), og kanalen vil utformes med v/u-form der dybden målt ut fra eksisterende elvebunn ikke overstiger 0,5-0,6 m. Kanalen dimensjoneres i øvre del for å gi en vannføring på om lag 30 l/s inn i sideløpet under normal (median) lavvannføring i hovedelva. Det vil også være behov for å justere overløpet på Berghølaterskelen noe for å sikre vannføring mot sideløpet ved lave vannføringer. Disse justeringene anses å kun omfatte mindre endringer på terskelkrona inn mot land mot nord-øst. Fra målepunktet "sideelv004" og ned til målepunkt "sideelv007" har sideløpet et fall på 92 cm. Herfra og nesten ned til samløpet med hovedelva er dagens elveleie (elvebunn og vannspeil) tilnærma uten fall. Mellom målepunt "sideelv007" og samløpet med hovedelva "sideelv014: 1,98" er fallet 75 cm. Mellom målepunktene "sideelv008" og "sideelv013" vil sideløpet renne langs "green-området" til hull 10 i golfparken. Høydeforskjellen mellom sideløpet og "green'en" er 40-50 cm. Det tåles med andre ord liten eller ingen vannstandsøkning i sideløpet langs "green'en" dersom opparbeida områder ikke skal settes under vann, spesielt når vannføringen i vassdraget er høy. Mellom punkt 007 og 014 har vi derfor planlagt å senke elvebunnen, samt etablere små terskler der nivået i nederste kulp ligger på kote 2,10. Ved å øke vannføringen inn i sideløpet, samt å senke elvebunnen ved "green'en" vil kjøreveien over sideløpet som golfparken benytter for maskinelt vedlikehold av "green'en" settes under vann, og ny adkomst vil måtte etableres. Utgraving av kanalen, senking av elvebunn i deler av sideløpet og opprensking/fjerning av toppdekke langs sideløpet vil gir anslagsvis 600-1000 m 3 overskuddsmasse. Massene fra utgraving av kanalen planlegges i stor grad arrondert i elveleiet. Det meste av massene fra opprenskinga langs sideløpet planlegges kjørt bort og benytta ihht. pkt. 3.5 i "Helhetlig tiltaksplan for Skjomenvassdraget". Masser fra senking av elvebunnen i sideløpet foreslås delvis benytta til å heve nivået på det laveste området på "green'en". Dette kan redusere problemer med inntrenging av vann når vannføringa er stor i vassdraget. Overskuddsmasse fra senking av elvebunnen kjøres bort og benytte som skissert ovenfor. Adkomst til tiltaket vil skje via eksisternde vei ned til Berghølaterskelen. Figur 3b Figur 3a Figur 2 Sideløpet nedstrøms Berghøla. Sideløpet er angitt med omtrentlige mål, og rød heltrukket linje viser eksisterende vei ned til Berghøla-terskelen. side 4

a b Figur 3 Kart som viser oppmålte høyder langs eksisterende bunn i sideløpet og langs "green"-området ved hull 10. Kart a viser øvre del av sideløpet, mens kart b viser nedre del (ved hull 10). side 5

2.3 Sideløp ved Sauhøla Sideløpet har i dag kun vannføring under større flommer. En relativt høy grusrygg følger hovedløpet med om lag 50-75 m bredde inn mot sideløpet. En kanal må graves ut gjennom grusryggen og steinsettes mot utrasinger. Kanalen må anlegges inn mot gammel elvebredd mot sør-vest for å unngå graving og utrasinger når hovedelva har store vannføringer. Kanalen etableres med v-form og høyden på inntaket dimensjoneres ut fra normal (median) lavvannføring i hovedelva slik at vannføringa inn i kanalen da blir ca 30 l/s. Fra enden av kanalen må det gamle elveleiet renskes for vegetasjon og toppdekke for å blottlegge den gamle elvebunnen. Utgraving av kanal anslås å gi om lag 120-150 m 3 overskuddsmasse, som arronderes på eksisterende grusrygg. Overskuddsmasser fra opprensking og fjerning av toppdekke i sideløpet skal arronderes i terrenget langs sideløpet. Oppgravde busker og kratt samles sammen og brennes på stedet. Eventuelle større trær vil bli vurdert lagt ut i sideløpet, samt benytta til stabilisering av massene inne i kanalen. Adkomst til tiltaksområdet vil skje gjennom ovenforliggende tiltaksområde (sideløpet nedstrøms Berghøla), samt langs elvebredden over en strekning på om lag 200 m mellom tiltaksområdene. Figur 4 Sideløpet ved Sauhøla. Sideløpet er angitt med omtrentlige mål. Stiplet rød linje viser midlertidig adkomstvei (som blir en forlengelse av adkomstveien og tiltaksområdet for sideløpet nedstrøms Berghøla).Rødt, skarvert området angir området for lagring av overskuddsmasser fra kanalen. side 6

3. Grunneierforhold Berørte eiendommer fremgår av figur 5, og hjemmelshavere fremgår av tabell 1. Det skal avholdes en befaring med berørte hjemmelshavere i første halvdel av juni som en del av detaljplanlegginga, og en befaring etter avslutta anleggsarbeid. Figur 5 Kart over eiendomsforhold i tilknytning til de planlagte tiltakene i sideløpene. Tabell 1 Oversikt over eiendommer og hjemmelshavere som berøres i forbindelse med anleggsarbeid ved gjenåpning av sideløpene. Tiltak Gårds-/bruksnr Hjemmelshaver (e) Sideløp ved Stiberg 67/1 Lillian P. Hansen 67/4 Torfinn og Else Elise Nergård Sideløp nedstrøms Berghøla 63/12/5 Birgitt Hågensen/ Narvik Golfpark 65/2 Svein Lindgren Sideløp ved Sauhøla 65/2 Svein Lindgren 65/3 Bjarne J. Lundemo 65/17 Svein Lindgren 65/1/2 -? - / Narvik Golfpark side 7

4. Prosjektperiode Detaljplanarbeid og anleggsarbeider utføres i 2. og 3. kvartal av 2012 (tabell 2). Anleggsarbeidene planlegges utført på lav vannføring i løpet av siste del av august og første halvdel av september. Evaluering av tiltakene vil skje i 2013 og 2015. Tabell 2 Planlagte tidsrom for ulike aktiviteter (i 2012) i tiknytning til gjenåpninga av sideløpene. Evaluering av tiltakene vil skje i 2013-2015. Aktivitet juni juli august september Behandling detaljplan Befaring med grunneiere Anleggsarbeid Samla tid for gjennomføring av tiltakene beregnes til 8 dager, fordelt på 2 dager for hhv. sideløpet i Sauhøla og ved Stiberg og 4 dager for sideløpet nedstrøms Berghøla. 5. Evaluering Alle sideløpene vil kontrolleres ett og tre år etter etablering. Evalueringa vil både ha fokus på tiltakes funksjon som et nytt fysisk elveelement og på den biologiske effekten. Sistnevnte vil evalueres gjennom elektrofiske i 2013 og 2015. side 8