Tiltak i vassdrag. Miljøtiltak i Bognelva, tiltak 7. Detaljplan. Plandato: Saksnr.: Revidert: Vassdragsnr.: 211.

Transkript

1 Tiltak i vassdrag Miljøtiltak i Bognelva, tiltak 7 Detaljplan Plandato: Saksnr.: Revidert: Vassdragsnr.: 211.8Z Kommune: Alta NVE Region Nord Fylke: Finnmark Postboks 394, 8505 NARVIK Inngrepsnr.: 10224C Tlf.: Faks:

2 Tiltaksnr: 10224C Vassdragsnr: 211.8Z Beskrivelse: Miljøtiltak i Bognelva, tiltak 7 Saksbehandler: Anders Bjordal Adm.enhet: RN Sign. Ansvarlig: Knut Aune Hoseth Adm.enhet: RN Sign. Saksnr: Arkiv: Kommune: Fylke: Alta Finnmark Sammendrag: Helhetlig plan for Bognelva beskrev i alt 8 mulige deltiltak med et samlet budsjett på kr ,- Detaljplan 10224A for tiltak nr 3 og 5 utgjorde første utbygningsfase, og disse tiltakene ble utført høsten Tiltak i detaljplan 10224A hadde et samlet budsjett på kr ,-. Detaljplan 10224B inkluderte tiltak 4 og 6 samt utlegging av steingrupper langs den kanaliserte strekningen nedenfor tiltak 6. Disse tiltakene som hadde et budsjett på kr ,- ble gjennomført i 2007 og Høsten 2008 ble det også gjennomført etterarbeider på foregående tiltak. I 2008 foretok NINA en kartlegging av naturfaglige vurderinger langs Bognelva med fokus på virkninger av miljøtiltakene i plan Høsten 2009 presenteres en hovedfagsoppgave ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap. Foreløpige resultat viser at utførte tiltak har hatt positiv effekt for fiskebiotopene i elva. Tiltaksplan 10224C gjelder tiltak 7 på strekningen mellom Øverplasselva og Korselva samt vedlikeholdstiltak på tidligere utførte tiltak. Vassdragets vernestatus: Bognelva er varig vernet mot kraftutbygging i verneplan 2 for vassdrag Tiltakets hensikt: Bedring av vassdragsmiljø og vedlikehold/oppgradering av sikringsanlegg Nøkkeldata Plandato: Revidert: Kostnadsoverslag: kr ,- Lengde totalt : 800 m Inngrepstype: Vedlikehold og miljøtilpasning Antall parseller: 1 Elveside: Begge Sikkerhetsklasse: M3

3 Stedfesting Punkt Sone UTM Ø UTM - N Kartblad Vassdragsnr. Kommunenr. N 50 Øvre 34W IV 211.8Z 2012 Midtre 34W IV 211.8Z 2012 Nedre 34W III 211.8Z 2012 Tegninger Tegningstype: Oversiktskart 1:5000 Oversiktskart 1:2000 Lengdeprofiler 1:200 Tverrprofiler 1:200 Tegningsnr : Registrering i databasen, Planer Utfylt dato: Kontrollert dato: Registrert dato: Sign. Sign. Sign.

4 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Beliggenhet Miljøplan for Bognelva Virkninger av utførte- og anbefalinger til avsluttende tiltak Beskrivelse av tiltak Deltiltak Etterarbeid tidligere utførte tiltak Adkomstveier Massetak Virkninger Hydrauliske forhold Flom og erosjonssikring Vassdragsmiljø, biologisk mangfold og fisk Kostnadsoverslag og finansiering Gjennomføring 13 Vedlegg 14 4

5 1. Innledning 1.1. Beliggenhet Bognelva har utløp innerst i Langfjorden i Alta kommune, og hovedløpet renner langs Bognelvdalen, se Figur 1. Vassdraget er kanalisert og flomsikret over en strekning på ca 4 km mot utløpet, og miljøtiltak i denne planen ligger i dette området. Figur 1 Planområdet langs Bognelva i Alta kommune 1.2. Miljøplan for Bognelva Kanaliseringen av elveløpet langs nedre del av Bognelva har tilrettelagt for jordbruksvirksomhet, men forringet vassdragsmiljøet, forholdene for laksefisk og biologisk mangfold langs denne del av vassdraget. Det er igangsatt et prosjekt som har til hensikt å bedre miljømessige forhold og ivareta flomsikring i de deler av vassdraget hvor dette er mulig utfra naturforhold og infrastruktur. NVE utarbeidet i 2005 helhetlig plan nr for miljøtiltak i Bognelva. Planen beskrev vassdraget, inngrep, virkninger av disse og mulige utbedringstiltak. Helhetlig plan for Bognelva beskrev i alt 8 mulige deltiltak med et samlet budsjett på kr ,- Detaljplan 10224A for tiltak nr 3 og 5 utgjorde første utbygningsfase, og disse tiltakene ble utført høsten Tiltak i detaljplan 10224A hadde et samlet budsjett på kr ,-. Detaljplan 10224B inkluderte tiltak 4 og 6 samt utlegging av steingrupper langs den kanaliserte strekningen nedenfor tiltak 6. Disse tiltakene som hadde et budsjett på kr ,- ble gjennomført i 2007 og Høsten 2008 ble det også gjennomført etterarbeider på foregående tiltak. Utførte tiltak i miljøplan for Bognelva er presentert i Figur 2. 5

6 Figur 2 Oversikt over utførte tiltak i Bognelva i Alta kommune Denne planen utgjør avsluttende tiltaksplan for Bognelva. 6

7 1.3. Virkninger av utførte- og anbefalinger til avsluttende tiltak NINA gjennomførte vurderinger av flommarksbiotoper langs Bognelva sommeren Resultatene er gjengitt i NINA Minirapport 254, Naturfaglige undersøkelser i utvalgte områder i Altaelva, Bognelva og Reisaelva (Karl Birger Strann og Vigdis Frivoll). Undersøkelsene var begrenset til flommarksbiotopene som var forventet bedret gjennom tiltak i plan 10224A og B (tiltaksområde 3 og 5). Det ble i tillegg foretatt en vurdering av tiltaksområde 2 som ligger langs motsatt bredd av hovedelva like nedenfor tiltaksområde 3. Det ble i 2006 åpnet for vanngjennomstrømning fra hovedelva i tidligere avstengte elveløp og dammer i flombiotopene i tiltaksområde 3. Det ble under NINAs befaring i 2008 vurdert å være for tidlig å registrere større effekter så kort tid etter tiltaket, men det ble allerede observert økt aktivitet av arter som fossekall og strandsnipe. Hele flommarksbiotopen vurderes å ha betydelige biologiske kvaliteter med et høyt artsmangfold for fugl. Det ble bl.a. påvist gamle reirhull etter den rødlistede arten dvergspett i dette området. Skogbildet domineres av gråor, vier og stedvis hegg, på tørrere partier overatar bjørka. Skogbunnen er frodig med vekslinger mellom bregner og høgstauder. Det ble etablert vanngjennomstrømning også i flommarksbiotopen i tiltaksområde 5 i Området er mindre enn tiltaksområde 3. Skogsbildet domineres av gråor, vier og stedvis hegg, på tørrere partier overtar bjørka. Skogbunnen er frodig med vekslinger mellom bregner og høgstauder. Vegetasjonen langs gamle og nye inngrepssoner er ikke tilbakeført etter de utførte tiltakene. NINA vurderer at utført tiltak bidrar positivt til Bognelvas samlede naturverdier ved at terrestre arter får velegnede lommer regelmessig langs vassdraget. I tiltaksområde 2 hvor det ikke er gjennomført tiltak, ut i fra manglende interesse fra grunneier, har flommarksbiotopen tilsvarende kvaliteter som i de to øvrige områdene. Det er i tillegg en del død ved i dette området, og kroksjøen som er avstengt fra hovedelva men som har tilsig fra en bekk og grunnvann har en viktig lokal funksjon som rasteplass for vannfugl. Det beskrives at økt vanngjennomstrømning i dette området ses i sammenheng med område 3, og at det totalt sett vil ha stor positiv virkning for elvemiljøet samlet med miljøforbedrende tiltak også i tiltaksområde 2 I hovedfagsoppgaven fra UMB vurderes virkninger av utførte tiltak både i hovedelva og i gjenåpnede sideløp. Vurderingene er ikke ferdigstilt men foreløpige resultat viser at utførte tiltak har gitt positive resultat for anadrom fisk i vassdraget. Sommeren 2009 ble det gjennomført en befaring med deltakelse fra Langfjordbotn JFF og NVE. På denne befaringen ble det foretatt en vurdering av aktuelle tiltak i den avsluttende tiltaksplanen inklusiv nødvendige etterarbeider på tidligere utførte tiltak. Grunneier i tiltaksområde 2 ønsker ikke at de planlagte tiltakene i dette området utføres og dette tiltaket blir derfor ikke prioritert. Avsluttende tiltak i plan 10224C konsentreres derfor til deltiltak 7. Dette deltiltaket forventes å gi positive virkninger og utstrekningen av planområdet er stort sammenlignet med de øvrige tiltaksområdene. 7

8 2. Beskrivelse av tiltak 2.1. Deltiltak 7 Figur 3 viser tiltaksområder og tiltak langs Bognelva. Figur 3 Oversiktskart som viser tiltaksområdet i forhold til allerede utførte tiltak 8

9 Tiltaksområdet for deltiltak 7 er illustrert i Figur 4. Figuren har annen målestokk i vedlegg. Figur 4 Kart som viser deltiltak 7 Deltiltak 7 består av seks tiltak. 1. Fjerning av oppgangshinder i Akaveita (Tverrelva). Det gamle sikringsanlegget hindrer oppgang av fisk i bekken. Gravemaskin belter seg ned langs med elva og tar vekk stein i utløpet. 2. Ny terskel for å fordele vannstrømmen på begge sider av holmen like nedstrøms. Stein hentes fra eksisterende erosjonssikring like oppstrøms. Steinmassene legges ut som en lav terskel slik at vannet presses over mot flomløpet langs høyre bredd. I Flomløpet skal det graves ut ca 20 meter slik at vannet fritt renner gjennom. De oppgravde massene brukes til å mette opp terskelen. 9

10 3. Åpne opp gjenstengt flomløp/elveløp langs høyre bredd. Det gamle sikringsanlegget fjernes i øvre del av flomløpet. I flomløpet graves det i bunnen over en strekning på ca 30 slik at vannet renner gjennom. I nedre deler er det svært lavt inn mot dyrka mark. Her legges en flomvoll langs med dyrka mark. Flomvollen bygges slik at det blir ca 1 meter fra elvebunn til topp flomvoll. Steinmasser tas fra venstre bredd. 4. Sikringsanlegget langs venstre bredd fjernes over en strekning på ca 380 meter. Steinmassene brukes i de forskjellige enkelttiltakene beskrevet i denne planen. De resterende steinmassene kjøres i egnet deponi i nærheten. 5. Tre nye terskler i elva. Den øverste terskelen bygges slik at vann presses inn i flomløpet beskrevet under punkt 3. De to andre legges like nedstrøms to eksisterende kulper i elva Steinmasser tas fra venstre bredd. Vedlikehold av den eksisterende terskelen. Terskelen ble noe skadet under flom for noen år siden og trenger noe mer stein. Stein tas fra sikringsanlegg langs venstre bredd. Siden sikringsanlegget skal fjernes på denne strekningen må venstre ende av terskelen forsterkes og legges inn i terrenget slik at framtidig erosjon langs venstre bredd ikke vil før til senkning og dermed nytt løp forbi terskelen. 6. Åpne opp gjenstengt elveløp langs høyre bredd. Det eksisterende flom- og erosjonssikringstiltaket langs høyre bredd fjernes over en strekning på ca 135 meter. Det er mye stein- og grusmasser i flomvollen. Grusmassene kjøres til egnet deponi/bruksområde i nærheten. Det bygges terskel i Ørplasselva slik at vann kommer inn i det gamle elveløpet. 7. Det legges steingrupper elva i hele planområdet. De Stein tas fra gammelt sikringsanlegg langs venstre bredd. Skal legges ut minimum tre steiner i hver steingruppe. Utførelsen av dette tiltaket planlegges på lav høstvannføring i Steintransport skjer i og langs elva og utlegging med gravemaskin foretas fra vannsiden Transport inn til elva skjer fra øvre del av planområdet. 10

11 2.2. Etterarbeid tidligere utførte tiltak Det er behov for ytterligere etterarbeid på deltiltak 6. Det er også behov for å få økt vannføring i alle gjenåpnede sideløp. Det har ikke oppstått skade som følge av høy vannføring i/ved sideløpene etter at de ble åpnet, og utførte tilpasninger som er gjennomført tidligere har hatt liten effekt. Det bygges derfor nå mindre terskler like nedstrøms innløpene for å øke vanngjennomstrømningen. Etterarbeidet er illustrert i Figur 5. Figuren har annen målestokk i vedlegg. Figur 5 Kart som viser etterarbeid. 11

12 Etterarbeidet består av to tiltak. 1. Bygging av terskler nedenfor innløp til de tre sideløpene i deltiltak 3 for å øke vanngjennomstrømningen i disse. Ved de to nederste innløpene heves vannstanden med ca 0,3m mens hevingen begrenses til ca 0,25m ved det øverste innløpet. Det vil medgå totalt ca 90 m³ stein til tersklene, og steinmaterialet hentes fra tiltaksområde Tilpasning av steinfyllingen i tiltaksområde 6 slik at denne får en bedret miljømessig tilpasning kombinert med at kulpen i elva utvides. Dagens situasjon er illustrert i Figur 6. Figur 6 Dagens situasjon ved deltiltak Adkomstveier Anleggstransport vil foregå langs anleggsveier anlagt i forbindelse med byggingen av sikringsanleggene, langs jordbruksveier og delvis langs dyrka mark. Grunneierne vil før anleggstart merke anleggsveiene. Der det er nødvendig vil de også gjennomføre skogrydding. Dette vil skje på en skånsom måte i forhold til flommarkskog Massetak Det er ikke behov for steinmasser fra massetaket fjerning av stein fra sikringsanlegg benyttes til nye sikringsanlegg, terskler og steingrupper i elva. 12

13 3. Virkninger 3.1. Hydrauliske forhold Gjennom tidligere utførte tiltak er det etablert et mer variert strømningsbilde samt kulper og strykstrekninger over en total strekning på ca 2 km (langs den kanaliserte delen av Bognelva). Tiltakene i denne planen vil gi en tilsvarende virkning over en strekning på ca 800m. Erosjonssikringsanlegg vil fjernes over lengre strekninger enn der det er foretatt fjerning av sikringsanlegg tidligere. Dette vil bidra til at naturlige erosjons- og sedimentasjonsprosesser blir mer aktive, noe som vil gi positiv effekt for vassdragsmiljøet Flom og erosjonssikring Tiltakene vil ikke redusere flomsikringen av bebygde arealer, veier eller oppdyrka arealer langs elva. Vannhastigheten reduseres ved de ulike tiltakene, og dette vil bidra til at fremtidige vedlikeholdskostnader på sikringsanleggene begrenses Vassdragsmiljø, biologisk mangfold og fisk Det blir en betydelig bedring av vassdragsmiljøet gjennom utførelsen av tiltakene i planen. Elvas naturlige dynamikk får utviklet seg og det blir bedret og mer stabil vanngjennomstrømning i tidligere åpnede sideløp. Kantsonen langs elva blir også mer naturlig og variert, og det etableres flere steder mer direkte kontakt mellom kantvegetasjon/flommarksbiotoper og elva. 4. Kostnadsoverslag og finansiering Kostnader som påregnes ved gjennomføring av tiltak beskrevet i planen. 1. Deltiltak 7 kr Etterarbeid, 3 terskler og deltiltak 6 RS kr ,- kr Skogrydding kr Beregnet kostnad inkl. mva. (avrundet) kr Plan A og B har blitt finansiert med 80 % delfinansiering fra NVE og 20 % delfinansiering fra Langfjordbotn JFF. Denne avsluttende tiltaksplanen fullfinansieres av NVE. 5. Gjennomføring Anleggsstart planlegges høsten NVE Anlegg Region Nord vil gjennomføre anleggsarbeidet. 13

14 Vedlegg 14

15 Deltiltak 7 i Bognelva Oppgangshinder i bekkeutløp fjernes LJFF fjerner vegetasjon 2. Forsterke foten av sikringsanlegget 2. Ny terskel for å fordele vannstrømmen på begge sider av holmen 5. Ny terskel 2. Åpne opp ca 20 meter 3. Ny erosjonssikring mot dyrka mark 5. Ny terskel 5. Ny terskel 3. Åpne opp ca 30 meter nede i elveløpet LJFF fjerner vegetasjon 3. Fjerne gammel erosjonssikring, åpne opp gammelt elveløp LJFF fjerner vegetasjon 4. Fjerne gammel erosjonssikring 5. Vedlikehold av eksiterende terskel 6. Fjerne gammel erosjonssikring LJFF fjerner vegetasjon 6. Terskel for å få vann inn i gammelt løp Terskel Fjerne sikringsanlegg Meter 1:4 000 Ny vannvei Gammelt sikringsanlegg Nytt sikringsanlegg

16 Bognelva Vedlikehold og oppgradering Deltiltak 3. Nedre inntak: Forsterke og forhøye terksel med ca 30 cm Steinbehov ca 30 m3 Deltiltak 3. Øvre inntak: Forsterke og forhøye terksel med ca 30 cm Steinbehov ca 40 m3 Deltiltak 3. Øvre inntak: Forsterke og forhøye terksel med ca 25 cm Steinbehov ca 20 m3 Deltiltak 6. Stramme opp steinfylling, fjerne stor stein ned mot elva. Flytte øvre del av sikringsanlegg inn mot skråningen, legge finmasser oppå anlegget Meter 1:8 000